NO20110794A1 - Framgangsmate for mikrobiell kontroll av injeksjonsvaeskeflomming i et hydrokarbonreservoar - Google Patents

Abstract

Det beskrives en framgangsmåte for kontrollert å forandre posisjon og/eller utbredelse av en etablert mikrobiell plugg (4) i en hydrokarbonholdig geologisk formasjon (1) som er gjennomstrømbar for en injeksjonsvæske fra en eller flere injeksjonsbrønner (30) og til en eller flere produksjonsbrønner (32), hvor framgangsmåten omfatter å velge et mikrobielt inokulum, en injeksjonsvæske og en vekstpromoterende væske fortildanning aven mikrobiell plugg (4), og hvor framgangsmåten ytterligere omfatter å anvende minst en styringshandling valgt fra en gruppe som utgjøres av pH-regulering, temperaturregulering, væskemengderegulering, gassmengderegulering, inhibitorregulering, næringsmengderegulering, salinitetsregulering, viskositetsregulering, trykkregulering, strømningsrateregulering og tilsetting av ytterligere mikroorganismer (8) til injeksjonsvæsken. Det beskrives også en mikrobiell plugg som omfatter mikroorganismer (8) av arten Clostridium thermocellum og en injeksjonsvæske som inneholder en polymer valgt fra en gruppe som omfatter cellulose, hemicellulose, derivater av cellulose og derivater av hemicellulose. Det beskrives også anvendelse av mikroorganismer (8) av arten Clostridium thermocellum for tildanning aven mikrobiell plugg (4) i en petroleumsholdig geologisk formasjon (1).

Description

FRAMGANGSMÅTE FOR MIKROBIELL KONTROLL AV INJEKSJONSVÆSKEFLØMMING I ET HYDROKARBON RESERVOAR

Oppfinnelsen vedrører en framgangsmåte for å tildanne en plugg som reduserer eller hindrer gjennomstrømming av væske i en hydrokarbonholdig geologisk formasjon. Nærmere bestemt angår oppfinnelsen en framgangsmåte for å kontrollere posisjonen til og utbredelsen til en plugg tildannet ved biologisk aktivitet i formasjonen.

Det er kjent innen faget at det kan injiseres væske ned i et hydrokarbonreservoar for å øke utvinningsgraden av spesielt olje fra et slikt reservoar. Injeksjonsvæske pumpes ned i reservoaret fra én eller flere injeksjonsbrønner. Injeksjonsvæsken tenkes å strømme gjennom reservoaret og fram til én eller flere produksjonsbrønner. Injeksjonsvæsken tenkes å danne en hydrofil front som skyver hydrofobt hydrokarbon, spesielt olje, foran seg mot produksjonsbrønnen. Injeksjonsvæsken vil også bidra til å opprettholde trykket i formasjonen. Injeksjonsvæsken vil følge en bane hvor strøm-ningsmotstanden er minst, i det følgende betegnet som en strømningskanal. Innen faget er dette kjent som "channeling" eller "fingering". Det har vist seg at anvendelse av injeksjonsvæske øker utvinningsgraden, men også at det fortsatt er mye olje igjen i reservoaret når væskefronten når fram til produksjonsbrønnen. Brønnen vil da produsere med for mye vann i blanding med olje, til at videre produksjon er lønnsom.

Det er mulig til en viss grad å beregne eller modellere hvordan injeksjonsvæsken strømmer i reservoaret. For eksempel er det kjent å tilsette lavaktive radioisotoper med relativt korte halveringstider som sporstoffer til injeksjonsvannet. Stråling fra isotopene vil kunne identifiseres i produksjonsbrønnen. Dermed kan tiden som injeksjonsvæsken bruker i strømningskanalen fra injeksjonsbrønnen og til produksjons-brønnen, bestemmes. Alternativt kan spesifikke kjemikalier, som for eksempel nitrat, anvendes som sporstoff.

Injeksjonsvæskens evne til å presse olje foran seg omtales som injeksjonsvæskens feieevne, innen faget betegnet som "sweep efficiency". Injeksjonsvæsken vil ha feieevne i strømningskanalen, men ikke i områder som omgir strømningskanalen. Det er kjent at injeksjonsvæskens feieevne kan bedres hvis det tildannes en plugg i strøm- ningskanalen. Pluggen kan være delvis gjennomstrømbar, men strømningsmotstanden øker slik at injeksjonsvæsken tvinges til å strømme rundt pluggen og dermed inn i de deler av reservoaret som nå framviser minst strømningsmotstand. Dermed økes injeksjonsvæskens feieevne. Slike plugger kan tildannes ved å blande geldannende, vann-løselige polymerer i injeksjonsvannet. Polymerene kan være syntetiske som for eksempel polyakrylamid, eller biologiske. Xanthan er ett eksempel på en brukt biopolymer og omtales blant annet i patentskriftene US 4,716,966; US 4,485,020; US 4,947,932; GB 2,246,586. Patentskrift US 5,028,344 omtaler bruk av cellulose og modifisert cellulose mens patentskrift US 5,010,954 omtaler bruk av guar gum og karboksylmetylcellulose.

Det er innen faget også kjent å tilføre eksogene mikroorganismer til reservoaret. Dette utgjør en del av det som omtales som tredje generasjons teknikk for økt oljeutvinning, innen faget kjent som "enhanced oil recovery", og spesielt som "microbial enhanced oil recovery". Dette gjøres ved å blande mikroorganismer og næringsstoffer for mikroorganismene i injeksjonsvæsken. De tilførte mikroorganismer kan danne en biofilm in situ. Mikroorganismene kan også danne biopolymerer, som for eksempel xanthan in situ. Hver for seg, eller sammen, kan celler, biofilm og polymer tildanne en plugg. Patentskrift US 4,799,545 lærer å anvende en sporedannende, halotolerant, termotole-rant og fakultativt anaerob bakterie. Bakterien tilsettes til injeksjonsvæsken i spore-form og føres ned i reservoaret. Stammer av Bacillus licheniformis nevnes spesielt som velegnet til formålet. Deretter tilsettes sukrose og polyfosfat som næring til injeksjonsvæsken og det tenkes da at B. licheniformis på grunn av cellevekst og dannete eksopolymerer vil tildanne en plugg i strømningskanalen. Patentskrift US 5,174,378 lærer å isolere bakterier som naturlig befinner seg i reservoaret. Disse isoleres videre ut i fra deres evne til å bryte ned valgte surfaktanter. Bakteriene kan danne svært små celler ved sulting, såkalte ultramikrobakterier. Det tenkes at slike små celler lettere vil penetrere formasjonens porerom. Sammen med bakteriene injiseres et surfak-tantholdig skum. Bakteriene vender tilbake til sitt aktive stadium, bryter ned surfak-tanten og produserer eksopolymerer slik at strømningskanalen plugges. Patentskrift US 4,460,043 lærer å først tilføre en egnet bakterie, slik som Leuconostoc sp. til et reservoar. Fortrinnsvis tilføres bakterien mens den er i god vekst, eksponentiell vekst, sammen med egnet næring som opprettholder veksten, men som ikke stimulerer bakterien til å produsere eksopolymerer. Når bakterien er etablert på ønsket sted i strøm-ningskanalen, tilføres det sukrose i injeksjonsvæsken. Sukrose vil for enkelte bakteriearter virke som en stimulant som utløser produksjon av eksopolymerer. Det foreslås også å injisere bakteriene fra injeksjonsbrønnen og sukroseløsning fra produksjons-brønnen. Pluggen vil da tildannes der hvor de to strømmer møtes i reservoaret. Dette vil øke kontrollen over hvor i strømningskanalen pluggen dannes. Patentskrift US 4,558,739 lærer å injisere en næringsløsning som omfatter melasse, vørter og malt for å stimulere endogene bakterier i strømningskanalen til å vokse og formere seg, noe som i seg selv skulle øke strømningsmotstanden. I tillegg vil de endogene bakterier kunne danne eksopolymerer som vil hjelpe til i pluggdannelsen. Det foreslås å stoppe injeksjonen i fra 1 og til 10 dager for å øke effekten næringstilførselen. Patentskriftet lærer ytterligere å bruke stammer av Bacillus og Pseudomonas til å plugge en strømningskanal. Patentskrift US 4,475,590 lærer å stimulere endogene bakterier i et oljeholdig reservoar ved å tilføre nitrogen og fosfor i injeksjonsvannet. Bakteriene utnytter oljen som karbonkilde, og bakteriene produserer fettsyrer og fettalkoholer som reduserer overflatespenningen mellom injeksjonsvannet og oljen. Bakteriene kan også produsere eksopolymerer. Som eksempel på aktuelle bakterierarter nevnes bakterier innen slektene Pseudomonas, Achromobacter, Arthrobacter, Flavobacterium, Vibrio, Acinetobacter, Bacillus, Micrococcus og Clostridium. Patentskrift US 4,905,761 viser til at det også er kjent at injeksjon av bakterier inn i et reservoar fra en injeksjonsbrønn kan føre til uønsket plugging av reservoaret. Patentskriftet lærer at en mikrobiell for-mulering som omfatter arter av Bacillus og Clostridium, vil produsere en blanding av surfaktanter, slik som glycolipider, lipoproteiner, komplekser av polysakkarid-fettsyre, mono- og diglycerider og nøytrale lipider, og løsemiddel, slike som kortkjedede alkoholer, ketoner og syrer. En slik blanding er fordelaktig for å frigjøre olje fra reservoaret og for transport av olje gjennom reservoaret. Patentskriftet lærer ytterligere at bakteriearter innen slektene Acinetobacter, Arthrobacter, Candida, Corynebacterium, Nocardia, Pseudomonas, Rhodococcus og Toruloosis vil kunne være surfaktantprodu-serende, mens bakteriearter innen slektene Acetobacter, Arthrobacter, Bifidobacte-rium, Corynebacterium, Gluconobacter, Lactobacillus, Leuconostoc, Pediococus, Pseudomonas, Ruminobacter, Rumonococcus, Sporolactobacillus, Streptococcus og Zymomonas vil kunne være løsemiddelproduserende.

Det er således kjent innen faget å øke oljeutvinningen fra et reservoar ved å tilsette

næring til injeksjonsvæsken for å stimulere endogene mikroorganismer til å produsere biosurfaktanter og løsemidler in situ, og til å produsere biopolymerer for å tildanne en plugg. En plugg kan også tildannes ved at mikroorganismer in situ øker sitt cellevolum når de blir tilført næring og dermed blokkerer reservoarets porer. De samme effekter kan også oppnås ved å tilsette eksogene mikroorganismer til injeksjonsvæsken, enten i form av sporer eller som aktive celler.

Etter at en mikrobiell plugg er etablert, kan det være ønskelig å endre pluggens posisjon i reservoaret og å endre pluggens utbredelse i en retning mellom én eller flere injeksjonsbrønner og én eller flere produksjonsbrønner. Det kan også være ønskelig å endre pluggens utbredelse til å omfatte mer enn den opprinnelige strømningskanal.

Det er også ønskelig å finne fram til rimelige alternativer til melasse og sukrose som næring for mikroorganismer i et reservoar. Det er også ønskelig å finne fram til en viskøs næringsløsning som også kan øke injeksjonsvannets feieevne.

Oppfinnelsen har til formål å avhjelpe eller å redusere i det minste én av ulempene ved kjent teknikk, eller i det minste å skaffe til veie et nyttig alternativ til kjent teknikk.

Formålet oppnås ved trekk som er angitt i nedenstående beskrivelse og i etterfølgende patentkrav.

Oppfinnelsen utnytter at mikrobiell vekst kan styres ved å øke eller minke næringstilgangen, og at mikroorganismer kan inaktiviseres eller drepes med hjelp av et egnet biocid. Oppfinnelsen utnytter videre at gjennomstrømningsraten til injeksjonsvæske med næring og uten næring kan økes, minkes eller stenges helt av. Oppfinnelsen utnytter ytterligere at en etablert plugg vil lede injeksjonsvæsken inn i geologiske formasjoner som omgir strømningskanalen hvor en plugg er etablert.

Oppfinnelsen utnytter videre at injeksjonsvæsken er kaldere enn den petroleumshol-dige geologiske formasjonen. Dette medfører at injeksjonsvæsken over tid vil kjøle i det minste partier av den geologiske formasjonen fra en temperatur som forhindrer mikrobiell vekst og til en temperatur hvor mikrobiell vekst er mulig. Dette gjelder spesielt hvis både mengde injeksjonsvæske og strømningsvolum er stort nok. Oppfinnelsen utnytter videre at en pH-regulator kan tilsettes injeksjonsvæsken. Regulatoren kan være sur eller basisk, og pH-regulatoren kan ha bufferkapasitet. Det utnyttes videre at en pH-regulator i injeksjonsvæsken kan brukes opp ved at den reagerer kje-misk med komponenter i reservoaret slik at pH-verdien i injeksjonsvæsken vil nærme seg reservoarets pH-verdi. Spesielt hvis strømmen av injeksjonsvæske stanses, så vil pH-regulatoren diffundere ut av injeksjonsvæsken og inn i reservoarets porevann, noe som medfører at pH-regulatoren fortynnes og injeksjonsvæskens pH-verdi over tid nærmer seg reservoarets pH-verdi. Det utnyttes også at injeksjonsvæsken har, eller kan ha, en lavere saltholdighet enn porevannet i reservoaret. Dette medfører at salt-holdigheten i reservoaret, i det minste i partier av reservoaret, kan reduseres fra en konsentrasjon som forhindrer mikrobiell vekst til en saltholdighet hvor mikrobiell vekst er mulig.

Oppfinnelsen utnytter videre at mikroorganismer kan produsere metabolitter som, når konsentrasjonen blir stor nok, virker hemmende på organismens egen vekst. Slike metabolitter kan være eksterne og/eller sekundære metabolitter. Etanol er et eksempel på en slik metabolitt. Det utnyttes videre at gasser, som for eksempel C02, ved visse konsentrasjoner, kan virke stimulerende på mikrobiell vekst. Det utnyttes også at mange mikroorganismer ikke kan vokse i nærvær av høye konsentrasjoner av hydrokarboner, spesielt olje, eller på substrat dekket av hydrokarboner, men at de kan vokse der når konsentrasjonen av hydrokarboner avtar.

Oppfinnelsen utnytter videre at den termofile bakterien Clostridium thermocellum kan utnytte cellulose som karbonkilde under anaerobe forhold. C. thermocellum har cellu-losomer og kan bryte ned cellulose til cellobiose og cellodextrin, og kan bryte ned hemicellulose til xylose, xylobiose og andre pentosesukker (Barnard, D. et al., 2010, Extremophiles in biofuel synthesis, Environ. Tech. 31, 871-888 (doi: 10.1080/- 09593331003710236)). Som andre clostridier er C. thermocellum en sporedannende bakterie.

I det etterfølgende brukes styringshandling om enhver handling hvor formålet med handlingen er å påvirke den mikrobielle aktivitet i en petroleumsholdig geologisk formasjon. Uten å være uttømmende eller begrensende omfatter en styringshandling å: injisere injeksjonsvæske; regulere mengde og strømningshastighet til injeksjonsvæsken; tilsette salt, næring, pH-regulator eller biocid til injeksjonsvæsken til beregnede nivå; temperaturregulere den geologiske formasjon ved hjelp av injeksjonsvæsken; indusere mikrobiell kolonisering av overflater; indusere økt mikrobiell aktivitet eller vekst; indusere sporulering hos sporedannende mikroorganismer; indusere inaktive-ring eller celledød; og indusere produksjon av eksogene metabolitter, inkludert biofilm, eller eksogene mikrobielle inhibitorer, hos mikroorganismer.

I det etterfølgende brukes mikrobiell aktivitet, uten å være begrensende, om minst én av aktivitetene: aerob respirasjon, anaerob respirasjon, kolonisering av overflater, vekst, celledeling, sporulering, metabolisme, produksjon av endogene og eksogene primære metabolitter, produksjon av endogene og sekundære metabolitter, inakti-vering og celledød. Det vil ut av sammenhengen forstås hvilken aktivitet som omtales.

I det etterfølgende brukes mikroorganismer om eukaryote bakterier, archaebakterier og sopp. Det vil ut av sammenhengen forstås hvilken type organisme som omtales.

I det etterfølgende brukes injeksjonsvæske om injisert ferskvann eller injisert saltvann som tilføres en geologisk formasjon gjennom en injeksjonsbrønn. Saltvann kan omfatte ferskvann tilsatt salter, en blanding av sjøvann og ferskvann, naturlig brakkvann og utynnet sjøvann. Injeksjonsvæsken kan være avgasset, tilsatt biocider eller eksponert for bestråling for å redusere antall mikroorganismer i injeksjonsvæsken.

I det etterfølgende brukes næringsløsning om en injeksjonsvæske som er tilsatt næring for mikroorganismer. Næringen kan for eksempel som karbonkilde og energi-kilde, inneholde cellulose, hemicellulose, derivater av cellulose og hemicellulose, sti-velse, andre polysakkarider, oligosakkarider, disakkarider og monosakkarider, en blanding av slike sakkarider og næring som inneholder slike sakkarider. Næringsløs-ningen kan også inneholde én eller flere egnede nitrogenkilder, fosforkilder, kaliumkil-der og sporstoffkilder, slik det er kjent innen faget. Næringsløsningen er en vekstpromoterende løsning for mikroorganismer.

I et første aspekt vedrører oppfinnelsen en framgangsmåte for å kontrollert forandre posisjon og/eller utbredelse av en etablert mikrobiell plugg i en hydrokarbonholdig geologisk formasjon som er gjennomstrømbar for en injeksjonsvæske fra én eller flere injeksjonsbrønner og til én eller flere produksjonsbrønner, hvor framgangsmåten omfatter å velge et mikrobielt inokulum, en injeksjonsvæske og en vekstpromoterende væske for tildanning av en mikrobiell plugg, og hvor framgangsmåten ytterligere omfatter å anvende minst én styringshandling valgt fra en gruppe som utgjøres av pH-regulering, temperaturregulering, væskemengderegulering, gassmengderegulering, inhibitorregulering, næringsmengderegulering, salinitetsregulering, viskositetsregulering, trykkregulering, strømningsrateregulering og tilsetting av ytterligere mikroorganismer til injeksjonsvæsken.

Framgangsmåten nevnt ovenfor kan anvendes for kontrollert å forflytte den etablerte pluggen i en retning mot i det minste én produksjonsbrønn og hvor pluggen kan være tildannet av minst én art sporedannende mikroorganisme, og hvor framgangsmåten kan omfatte å: - med en styringshandling stimulere mikroorganismen til å danne sporer; - med en styringshandling forflytte de mikrobielle sporene i den geologiske formasjon; og - med en styringshandling aktivere mikroorganismen til å bryte ut av sporene og bli aktiv. Styringshandlingen for å stimulere mikroorganismen til å danne sporer kan omfatte å redusere næringstilgangen. Styringshandlingen for å stimulere mikroorganismen til å danne sporer kan i en alternativ utførelsesform omfatte å pH-regulere injeksjonsvæsken.

Framgangsmåten nevnt ovenfor kan anvendes for kontrollert å forlenge den etablerte pluggen i en retning mot i det minste én injeksjonsbrønn hvor framgangsmåten kan omfatte:

- styringshandlingen å tilføre fersk næring til en pluggfront; og

- styringshandlingen å redusere injeksjonsvæskens strømningsrate eller stenge denne helt av slik at mikroorganismen kan vokse inn i en sone inneholdende næring mellom pluggfronten og injeksjonsbrønnen.

Framgangsmåten kan ytterligere omfatte styringshandlingen å tilføre en gass til injeksjonsvæsken for å stimulere den mikrobielle aktivitet i pluggfronten. Gassen kan være C02.

Framgangsmåten nevnt ovenfor kan anvendes for kontrollert å utvide den etablerte pluggens utbredelse i pluggens flanker og hvor framgangsmåten kan omfatte: - styringshandlingen å tilsette fersk næring til injeksjonsvannet som flømmer langs den etablerte pluggens flanker; og - styringshandlingen å redusere injeksjonsvæskens strømningsrate eller stenge denne helt av slik at mikroorganismen kan vokse inn i en sone inneholdende næring ved pluggens flanker.

Framgangsmåten nevnt ovenfor kan anvendes for kontrollert å forflytte den etablerte pluggfronten i en retning mot i det minste én av produksjonsbrønnene, og hvor framgangsmåten kan omfatte: - med en styringshandling å tilføre biocider til injeksjonsvannet til et veksthemmende eller letalt nivå.

I en alternativ utførelsesform kan framgangsmåten for kontrollert å forflytte den etablerte pluggfronten i en retning mot i det minste én av produksjonsbrønnene, omfatte: - med en styringshandling å pH-regulere injeksjonsvannet til et veksthemmende eller letalt pH-nivå slik at mikrobiell aktivitet opphører i pluggfronten som vender mot in-jeksjonsbrønnen.

Framgangsmåtene som nevnt ovenfor i de forskjellige utførelsesformer i henhold til hvilket som helst av de foregående krav hvor framgangsmåtene ytterligere kan omfat-. o

te a

- lokalisere et isolert hydrokarbonholdig parti i den geologiske formasjonen hvor permeabiliteten er mindre enn pluggens permeabilitet og større enn permeabiliteten i en etablert strømningskanal; og - posisjonere pluggen til å omslutte det isolerte hydrokarbonholdige parti slik at injeksjonsvæsken flømmer gjennom det isolerte hydrokarbonholdige parti.

Framgangsmåten kan i en ytterligere utførelsesform omfatte å tilsette til ønsket konsentrasjon biopolymerer valgt fra en gruppe som omfatter cellulose, hemicellulose, derivater av cellulose og derivater av hemicellulose, til injeksjonsvæsken.

Viskositetsregulering som nevnt ovenfor kan omfatte å tilsette til ønsket konsentrasjon i injeksjonsvæsken, biopolymerer valgt fra en gruppe som omfatter cellulose, hemicellulose, derivater av cellulose og derivater av hemicellulose.

Framgangsmåten som beskrevet ovenfor kan ytterligere omfatte styringshandlingen å tilsette en kultur av en stamme av Clostridium thermocellum til den ferske injeksjonsvæsken.

Framgangsmåten som beskrevet ovenfor kan ytterligere omfatte å forbehandle partiet ved pluggfronten eller pluggens flanke ved hjelp av i det minste én av styringshandlingene: - flømme pluggfronten eller pluggens flanke med injeksjonsvæske inneholdende biocid for å redusere mengden av aktive endogene mikroorganismer; - flømme pluggfronten eller pluggens flanke med injeksjonsvæske inneholdende en pH-regulator for å forbedre vekstbetingelsene for ønskede mikroorganismer; - flømme pluggfronten eller pluggens flanke med injeksjonsvæske med lavt saltinnhold for å redusere saliniteten i porevannet i de geologiske formasjoner som omgir pluggfronten og pluggens flanke for å forbedre vekstbetingelsene for ønskede mikroorganismer; og - flømme pluggfronten eller pluggens flanke med injeksjonsvæske for å kjøle ned de geologiske formasjoner som omgir pluggfronten og pluggens flanke for å forbedre vekstbetingelsene for ønskede mikroorganismer.

Framgangsmåten som beskrevet ovenfor kan ytterligere omfatte å opprettholde pluggfrontens form, flankens form og en plugghales form med å flømme pluggen med en næringsløsning, og slik at mikroorganismer i pluggen tildanner en mikrobiell inhibitor. Den mikrobielle inhibitor kan omfatte etanol.

I et andre aspekt vedrører oppfinnelsen en mikrobiell plugg tildannet i en petroleumsholdig geologisk formasjon der pluggen omfatter mikroorganismer av arten Clostridium thermocellum.

I et tredje aspekt vedrører oppfinnelsen en injeksjonsvæske for flømming av en petroleumsholdig geologisk formasjon der injeksjonsvæsken inneholder en polymer valgt fra en gruppe som omfatter cellulose, hemicellulose, derivater av cellulose og derivater av hemicellulose.

I et fjerde aspekt vedrører oppfinnelsen en anvendelse av mikroorganismer av arten Clostridium thermocellum for tildanning av en mikrobiell plugg i en petroleumsholdig geologisk formasjon.

I det etterfølgende beskrives et eksempel på foretrukne utførelsesformer som er an-skueliggjort på medfølgende tegninger, hvor:

Fig. 1 viser skjematisk og sett ovenfra hvordan en injeksjonsvæske strømmer mellom en injeksjonsbrønn og en produksjonsbrønn i en geologisk formasjon slik det er kjent innen faget; Fig. 2 viser skjematisk og sett fra siden en hydrokarbonholdig geologisk formasjon hvor det er dannet en strømningskanal mellom en injeksjonsbrønn og en produksjonsbrønn slik det er kjent innenfor faget; Fig. 3A-D viser skjematisk i mikroskopisk skala: A, hvordan hydrokarboner fyller porerommet i en geologisk formasjon; B, kolonisering av porerommet med mikroorganismer; C, plugging av formasjonen med mikroorganismer; og D, innskrumping av den mikrobielle biomasse på grunn av næringsmangel og åpning av porevolumet for gjennomflømming, slik dette er kjent innen faget; Fig. 4 viser i samme målestokk som figur 2 hvor det er tildannet en mikrobiell plugg i strømningskanalen slik det er kjent innen faget; Fig. 5 viser i samme målestokk som figur 2 hvor det er tildannet en annen type mikrobiell plugg i strømningskanalen enn vist i figur 4; Fig 6A-D viser skjematisk et "sideriss" og snitt av en plugg hvor pluggens produksjon av inhiberende metabolitter fører til avtagende aktivitet eller biomasse i pluggens ha lepa rt i mot en produksjonsbrønn; Fig. 7 viseren mikrobiell pluggs utbredelse moten produksjonsbrønn etter forflytning av pluggen; Fig. 8 viser en mikrobiell plugg med en større utbredelse mot pluggens flanke; Fig. 9A-D viser sterkt skjematisk fasene i en pluggs forflytning med en injeksjons-væskes strømningsretning mot en produksjonsbrønn; og Fig. 10A-D A-B viser skjematisk fasene i en pluggs forlenging mot injeksjonsvæskens strømningsretning mot en injeksjonsbrønn og C-D viser en forkorting av pluggens hale.

I figurene angir henvisningstallet 1 en geologisk formasjon som omfatter et hydrokarbonholdig reservoar. Reservoaret 1 er skjematisk delt opp i soner: en sone med lav permeabilitet 10, en sone med større permeabilitet 12 og en gjennomstrømningskanal 2. Strømningskanalen 2 er tildannet i en sone hvor reservoaret 1 framviser høy per meabilitet og en injeksjonsvæske har fløm met gjennom strømningskanalen 2. Strøm-ningskanalen 2 er delt inn i en sentral sone 20 og en perifer sone 22. Injeksjonsvæske ledes ned i reservoaret 1 på for så vidt kjent måte gjennom en injeksjonsbrønn 30. Hydrokarboner og eventuelt annen væske utvinnes fra reservoaret 1 fra en produk-sjonsbrønn 32. Figurene angir én injeksjonsbrønn 30 og én produksjonsbrønn 32. Dette er skjematisk og skal forstås som at det kan være én eller flere injeksjonsbrønner 30 og én eller flere produksjonsbrønner 32. En injeksjonsvæskestrøm 5 flømmer i strømningskanalen 2. Som vist i figur 1 kan injeksjonsvæsken følge flere kanaler og mengden injeksjonsvæske som flømmer gjennom strømningskanalen er blant annet avhengig av flømningsmotstanden. Dette er i figur 1 vist med ulik bredde på pilene som angir injeksjonsvæskestrømmen 5. Figur 4 viser en mikrobiell plugg 4 i reservoaret 1 hvor pluggen 4 er tildannet på for så vidt kjent måte.

Figur 3 viser skjematisk en antatt mekanisme eller forklaringsmodell for tømming av hydrokarboner 7 som befinner seg i et porevolum mellom faste mineraler 6, uten at oppfinner ønsker å binde seg til denne modellen. Figur 3A viser at hydrokarbon 7 fyller opp porevolumet mellom mineralene 6. Mange arter mikroorganismer 8 kan ikke vokse eller leve i slike hydrokarbonfylte porerom. Figur 3B viser at det er rester igjen av hydrokarbonet 7 mellom mineralene 6 etter at reservoaret 1 har produsert hydrokarbon 7, eventuelt etter at injeksjonsvæske har flømmet gjennom reservoaret 1 på kjent måte. Figur 3B viser også at det er tilført mikroorganismer 8 mellom mineralene 6. Mikroorganismene 8 kan danne kolonier 82 når de blir tilført næring i en nærings-væskestrøm 52. Mikroorganismene 8 vil vokse og koloniene 82 vil plugge porevolumet mellom mineralene 6 som vist i figur 3C. Dette vil tvinge injeksjonsvæskestrømmen 5 til å bevege seg rundt pluggflankene 48 som vist i figur 5-9. Den reduserte flømming-en gjennom den pluggede delen av reservoaret 1 minsker næringstilgangen for mikroorganismene 8. Etter den aktive vekstfasen vil mikroorganismene 8 komme i den ter-minale fase og dø eller sporulere hvis mikroorgansimen 8 er en sporulerende mikroorganisme 8. Volumet av det biologiske materialet avtar og dette partiet av reservoaret 1 blir mer gjennomstrømbart som vist i figur 3D og antydet i for eksempel figur 5. Rester av hydrokarbon 7 kan frigjøres fra mineralene 6 ved hjelp av løsemid-ler, surfaktanter og av blandinger av disse, og føres med injeksjonsvæsken til produk-sjonsbrønnen 32. Dette øker utvinningsgraden av hydrokarbon 7 fra reservoaret 1. Løsemidler og/eller surfaktanter kan tilføres i injeksjonsvæsken. Løsemidler og/eller surfaktanter kan produseres in situ av mikroorganismer 8 i reservoaret 1.

I figur 4 er det skjematisk vist en plugg 4 i strømningskanalen 2. Pluggen 4 er dannet ved mikrobiell aktivitet og utgjøres av mikroorganismer 8 og biopolymerer. Pluggen 4 kan være tildannet ved at næring i injeksjonsvæsken er tilført strømningskanalen 2. Det vil da befinne seg næring langs et parti av strømningskanalen 2. Deretter er eksogene mikroorganismer8 i injeksjonsvæsken tilført til strømningskanalen 2. Etter en tid stoppes tilførsel av injeksjonsvæske og mikroorganismene 8 koloniserer overflater i reservoarets 1 porer og hulrom. På grunn av at reservoarets 1 porer vil ha en viss filtereffekt, vil det være et større inokulum av celler i pluggens front 44 som er nærmere injeksjonsbrønnen 30 i forhold til produksjonsbrønnen 32, slik det er skissert i figur 4. Overtid vil mikroorganismene bre seg mot produksjonsbrønnen 32 siden det er næring i dette området. Produksjon fra produksjonsbrønnen 32 vil også bidra til strømninger i reservoaret 1 mot produksjonsbrønnen 32. Dette er i figur 4 skissert som en hale 46 i retning mot produksjonsbrønnen 32. Tettheten av mikroorganismer 8 vil være større i strømningskanalens 2 senter 20 enn i periferien 22. Pluggen 4 kan også etableres ved å injisere mikroorganismer 8 og næring samtidig. Pluggen 4 kan også etableres ved først å injisere mikroorganismer 8 og deretter næring. I dette til-felle vil mikroorganismene 8 nærmest injeksjonsbrønnen 30 forbruke næring slik at det er mindre næring tilgjengelig i strømningskanalen 2 mot produksjonsbrønnen 32. Pluggen 4 er delvis gjennomstrømbar, men deler av injeksjonsvæsken vil flømme mot produksjonsbrønnen 32 i den geologiske formasjon 1 langs pluggens 4 flanker 48. Injeksjonsvæskestrømmen 5 vil dermed feie med seg hydrokarboner langs pluggens 4 flanker 48 i strømningskanalens 2 perifere områder 22 og i den geologiske formasjon 12 med lavere permeabilitet. Figur 5 viser en mikrobielt tildannet plugg 4 i henhold til oppfinnelsen hvor pluggen 4 produserer en ekstracellulær inhibitor som tildanner en inhibitorvæskestrøm 54 i retning mot produksjonsbrønnen 33. Figur 6A viser skjematisk en slik pluggs 4 ytre form sett fra siden, figur 6D viser en slik plugg sett ovenfra , mens figurene 6B,C,E viser snitt som skjematisk viser effekten av inhibitorvæskestrømmen 54 på pluggens 4 ind-re form. Mikroorganismer 8 i pluggens 4 flanke 48 og hale 46 får næring til å opprettholde sin aktivitet fra næringsvæskestrømmen 52 som flømmer langs flanken 48 og halen 46. Figur 9A-D viser skjematisk mer forenklet og i mer detalj hvordan den mikrobielt ti I— dannete plugg 4 kan forflyttes mot produksjonsbrønnen 32 slik som vist i figur 7. Figur 9A viser den etablerte plugg 4 og injeksjonsvæskestrømmen 5 som feier langs pluggens 4 flanker 48. Figur 9B viser skjematisk at sporedannende mikroorganismer 8 som tildanner pluggen 4, sporulerer ved mangel på næring. Dette er vist som et stip-let omriss. Permeabiliteten i pluggen 4 øker og injeksjonsvæskestrømmen 5 flømmer i den opprinnelige strømningskanalen 2. Injeksjonsvæskestrømmen 5 vil forflytte de sporulerte mikroorganismer 8 mot produksjonsbrønnen 32 som vist i figur 9C. Næring tilsettes injeksjonsvæsken og en næringsvæskestrøm 52 flømmer gjennom strøm- ningskanalen 2 og stimulerer mikroorganismene til å bryte ut av sporestadiet og bli aktive slik at det tildannes en plugg 4 som vist i figur 9D.

Figur 8 viser at den mikrobielt tildannete pluggs 4 flanke 48 er utvidet mot de mer hydrokarbon rike soner 10, 12 i henhold til oppfinnelsens framgangsmåte. Figur 10 viser skjematisk hvordan den mikrobielt tildannete pluggs 4 front 44 i henhold til oppfinnelsens framgangsmåte kan forflyttes mot injeksjonsbrønnen 30. Som vist i figur 10A vil en næringsstrøm 52 flømme fra injeksjonsbrønnen 30 mot en etablert plugg 4 i henhold til oppfinnelsen. Deler av næringsvæskestrømmen 52 vil flømme langs pluggens 4 front 44, mens deler av næringsstrømmen 52 vil flømme gjennom den delvis permeable pluggen 4. Næringstilgangen opprettholder pluggens 4 mikrobielle aktivitet. Næringsvæskestrømmen 52 stoppes slik at det befinner seg næring i kontakt med pluggens front 44 og næringen strekker seg fra pluggens 4 front 44 og i retning mot injeksjonsbrønnen 30. Pluggen 4 vil tildanne en front 44' som brer seg mot injek-sjonsbrønnen 30, slik som vist i figur 10B. Figur 10C viser at mikroorganismer 8 i pluggens 4 parti som vender mot produksjonsbrønnen 32 vil minske sin aktivitet, sporulere eller dø over tid på grunn av manglende næring. Figur 10D viser form og posisjon for pluggens 4 aktive del etter en tid. Pluggen 4 er dermed flyttet til en posisjon nærmere injeksjonsbrønnen 4.

Eksempel 1

En mikrobiell plugg 4 i en permeabel geologisk formasjon 1 med en strømningskanal 2 tildannes på for så vidt kjent måte ved å injisere en næringsløsning og en bakteriekultur inn i formasjonen 1 fra en injeksjonsbrønn 30. Næringsløsningen og bakteriekulturen kan injiseres som én blanding i én puls og pulsen etterfølges av injeksjonsvæske uten næring og bakteriekultur. Bakteriekulturen utgjøres av én eller flere stammer av en sporedannende bakterieart eller flere arter sporedannende bakteriearter. Bakteriekulturen kan utgjøres av en stamme av Clostridium thermocellum.

Ut i fra den geologiske formasjons 1 kjente porøsitet og strømningskarakteristikk i strømningskanalen 2, beregnes når blandingen av næringsløsning og bakterier 8 når fram til det parti av strømningskanalen 2 hvor det er ønskelig å etablere en plugg 4. Injisering av injeksjonsvæske stanses slik at bakteriene 8 kan etablere seg. Bakteriene 8 vil bruke næringen til celledeling og til generell metabolisme som også inkluderer dannelse av eksogene produkter som for eksempel biofilm, og til dannelse av sekundære metabolitter som kan omfatte alkoholer, aldehyder, ketoner og gasser. Bakteriene 8 vil vokse i den delen av strømningskanalen 2 hvor det er tilgjengelig næring. Fakultativt anaerobe bakterier 8 vil danne et anaerobt miljø og er ikke avhengig av tilstedeværelse av oksygen.

Det økte antall bakterier 8, eventuelt sammen med biofilmproduksjon, vil redusere strømningskanalens 2 permeabilitet slik det er kjent innen faget og vist i figur 3. Når pluggen 4 anses for å være etablert, startes det opp igjen med å injisere injeksjonsvæske. Injeksjonsvæsken vil ved pluggens 4 front 44, det vil si det partiet av pluggen 4 som vender mot injeksjonsbrønnen 30, i det vesentlige strømme rundt pluggens 4 front 44 og langs med pluggens 4 flanker 48 hvor permeabiliteten er større enn inne i pluggen 4. Dermed oppnås at injeksjonsvæsken sveiper med seg hydrokarboner 7 i partier av formasjonen 1 som ligger utenfor den opprinnelige strømningskanal 2, slik som vist i figurene 5-9.

Uten tilførsel av ny næring, vil bakteriene 8 slutte å vokse og vil etter hvert sporulere som vist i figur 3D, 9B og 10C. Sporene er vesentlig mindre enn de aktive cellene og plugger ikke porene i den geologiske formasjon 1 på samme måte. Trykket fra injeksjonsvæsken mot pluggens 4 front 44 vil presse eller vaske sporene langs strømnings-kanalen 2 slik at de penetrerer innover i formasjonen 1, noe som medfører at pluggens 4 front 44 flyttes mot produksjonsbrønnen 32 som vist i figur 9C. En plugg 4 som er etablert ved injeksjon av en blanding av næring og mikroorganismer, vil framvise omtrent samme næringsstatus over hele pluggens 4 utbredelse. Ved stopp i nærings-tilførsel, vil sporulering inntre omtrent samtidig over hele pluggen 4. Pluggens 4 front 44 og hale 46 er i væskekommunikasjon, slik at sporene i pluggens 4 hale 46 også vil penetrere innover i formasjonen 1 når sporene i pluggens 4 front 44 begynner å penetrere innover. Injeksjonsvæsken som nå i det vesentlige igjen flømmer gjennom strømningskanalen 2, tilsettes næring, og næringen vil få mikroorganismene 8 til å bryte ut av sporene og danne aktive celler. Dermed oppnås at hele pluggen 4 er forflyttet mot produksjonsbrønnen 32.

Som et alternativ til, eller supplement til, sulting for å indusere sporulering, kan injeksjonsvæsken i en annen utførelsesform tilsettes syrer eller baser som henholdsvis surgjør eller hever pH i injeksjonsvæsken til et nivå som induserer sporulering. Sporulering vil da starte i pluggens 4 front 44, og etter hvert som sporuleringen starter, vil injeksjonsvæsken trenge lengre inn i den opprinnelige pluggen 4 og føre til ytterligere sporulering. Samtidig vil den delen av pluggen 4 som inneholder aktive mikroorganismer 8, motvirke injeksjonsvæskens strømning i strømningskanalen 2. Injeksjonsvæsken tvinges dermed ut på flankene 48 til den gjenværende del av pluggen 4 og bringer også med seg sporer fra pluggens front 44 ut på flankene 48. Konsentrasjonen av injeksjonsvæskens pH-regulator vil avta på grunn av fortynning og kjemiske reaksjoner til et nivå som ikke forandrer cellenes aktivitet. Dermed vil ikke cellene i pluggens 4 hale 46 sporulere. Ved å tilsette næring i injeksjonsvæsken vil sporene i pluggens 4 front 44 og flanke 48 bryte ut av sporene og danne aktive celler. Dermed er det opp nådd at pluggens 4 front 44, men ikke hale 46, er forflyttet nærmere produksjons-brønnen 32 og at pluggens 4 front 44 er utvidet i perifer retning.

En alternativ framgangsmåte for å forflytte en plugg 4 i retning fra injeksjonsbrønnen 30 og mot produksjonsbrønnen 32, er at næringsløsningen injiseres først og at mikroorganismene 8 injiseres umiddelbart etterpå og slik at det er kontakt mellom injeksjonsvæsken med næring og injeksjonsvæsken med mikroorganismer. Når injeksjonen stoppes, vil mikroorganismene spre seg innover i strømningskanalen 2 der det er næring. Mikroorganismene 8 vil sulte og sporulere i de partier av strømningskanalen 2 der næringen er oppbrukt. Dermed oppnås at hele pluggen 4 over tid forflytter seg mot produksjonsbrønnen 32.

I en ytterligere alternativ framgangsmåte tilsettes injeksjonsvæsken et egnet biocid, som for eksempel ammoniakk, i en egnet mengde. Dette vil først inaktivere eller dre-pe mikroorganismene 8 i pluggens 4 front 44. Ammoniakkens virkning vil avta over tid etter som den reagerer med mineralene 6 i reservoaret 1 og tynnes ut. Effekten blir at fronten 44 beveges i retning mot produksjonsbrønnen 32. Mikroorganismene 8 i pluggens hale 46 vil fortsette sin vekst og bre seg utover i strømningskanalen 2 mot pro-duksjonsbrønnen 32.

Eksempel 2

En mikrobiell plugg 4 etableres som beskrevet i eksempel 1. Etter at pluggen 4 er etablert injiseres en fersk næringsløsning fram til pluggfronten 44. Etter beregning stanses innpumping av injeksjonsvæsken når næringsløsningen er i kontakt med pluggfronten 44. Bakteriene 8 i pluggen 4 vil vokse inn i sonen med fersk næringsløs-ning og forflytte pluggfronten 44 mot injeksjonsbrønnen 32 som vist i figur 10B slik at det tildannes en ny pluggfront 44'. Den opprinnelige pluggen 4 er delvis gjennom-strømbar slik at en andel av den ferske næringsvæskestrømmen 52 vil trenge inn i den opprinnelige pluggfronten 44 og videre mot pluggens hale 46. Næringen vil imid-lertid forbrukes i pluggen 4 slik at pluggens 4 opprinnelige front 44 opprettholdes, mens lite eller ingen fersk næring vil nå fram til pluggens hale 46 og mikroorganismer 8 i halen 46 vil bli inaktive, sporulere eller dø som vist i figur 10C,D. Alternativt kan en blanding av mikroorganismer 8 og fersk næring injiseres til den er i kontakt med pluggfronten 44. Dermed vil det etableres en ny pluggfront 44' nærmere injeksjons-brønnen 30. Når den nye pluggfronten 44' er etablert, injiseres injeksjonsvæske som vil feie med seg hydrokarboner 7 rundt pluggen 4. Mikroorganismer 8 i pluggens 4 hale 46 som vender mot produksjonsbrønnen 32 vil etter som næringen brukes opp, bli inaktive, sporulere eller dø og redusere pluggens 4 omfang i denne retning. Dermed er det oppnådd at pluggen 4 overtid forflyttes mot injeksjonsbrønnen 30.

I en alternativ utførelsesform kan C02tilsettes til injeksjonsvæsken som pulses fram til pluggen 4. C02vil stimulere vekst av enkelte bakteriearter som for eksempel C. thermocellum.

I en alternativ utførelsesform snus strømningsretningen for injeksjonsvæsken ved at injeksjonsvæske injiseres fra produksjonsbrønnen 32 og mot injeksjonsbrønnen 30. Framgangsmåten blir da den samme som beskrevet i eksempel 1.

Eksempel 3

En mikrobiell plugg 4 etableres som beskrevet i eksempel 1. Injeksjonsvæsken vil feie hydrokarboner 7 fra de geologiske formasjonene 1 langs pluggens 4 flanker 48. Når disse formasjonene 1, som omgir pluggens 4 flanker 48, tømmes for hydrokarboner 7 og blir mer permeable og lettere koloniserbare for mikroorganismer 8, tilsettes næring til injeksjonsvæsken. Når injeksjonsvæsken med næring etter beregning omgir i det minste deler av pluggens 4 flanker 48, se for eksempel figur 10A, stanses injeksjonen. Mikroorganismer 8 fra pluggen 4 vil vokse inn i sonene med fersk næringsløsning og utvide pluggens 4 omfang langs pluggens 4 flanker 48. Deretter starter injeksjonen opp igjen og injeksjonsvæsken vil tvinges inn i soner som omgir den utvidede plugg og som inneholder hydrokarboner og slik at disse feies ut som vist i figur 8.

I en alternativ utførelsesform tilsettes mikroorganismer 8 og næring til injeksjonsvæsken som flømmer forbi pluggens 4 flanker 48. Når injeksjonsvæsken med næring etter beregning omgir i det minste deler av pluggens 4 flanker 48, stanses injeksjonen. Dette har den fordel at utvidelsen av pluggens 4 flanker 48 forløper raskere.

Den ferske næringen i injeksjonsvæsken som omgir pluggen 4 langs flanken 48 og halen 46 vil delvis diffundere inn i den etablerte pluggen 4 og bidra til at denne opprettholdes i disse partiene.

Når pluggen 4 er godt etablert vil injeksjonsvæskestrømmen 5 flømme forbi pluggen 4 langs pluggflanken 48 og feie hydrokarboner 7 mot produksjonsbrønnen 32 slik det er vist i figur 8. Dette medfører at strømningskanalen 2 utvides. Ved å tilsette næring til injeksjonsvæsken og etter en passende periode stanse tilførselen av injeksjonsvæske, vil mikroorganismer 8 i pluggen 4 vokse inn i sonene 10, 12 som flankerer den opprinnelige strømningskanalen 2.

Eksempel 4

En mikrobiell plugg 4 etableres som beskrevet i eksempel 1. Injeksjonsvæske flømmes langs pluggflanken 48 og halen 46 og vil over tid feie ut hydrokarboner 7 i de geologiske formasjonene som omgir pluggen 4. Injeksjonsvæsken vil også kjøle ned disse omliggende geologiske formasjonene i reservoaret 1. Tømming av porene for hydro karbon 7 i kombinasjon med nedkjøling gjør det mulig for mikroorganismene 8 å kolo-nisere områder rundt halen 46 og å forlenge halen 46 mot produksjonsbrønnen 32 når det tilføres næring i injeksjonsvæsken og denne næringen flømmer forbi halen 46 mot produksjonsbrønnen 32. Pluggen 4 opprettholdes ved at mikroorganismene 8 gjen-nomgår en vekslende vekstfase og sammentrekningsfase som beskrevet ovenfor i samband med figur 3. I sammentrekningsfasen, se figur 3D, kan næring tilføres pluggen 4 og mikroorganismene 8 stimuleres til ny vekst som vist i figur 3C. Derved oppnås at pluggfronten 44 holdes stasjonær mens pluggens 4 utstrekning mot produk-sjonsbrønnen 32 forlenges.

Eksempel 5

En mikrobiell plugg etableres som beskrevet i eksempel 1 og pluggens front flyttes mot injeksjonsbrønnen som beskrevet i eksempel 3. I tillegg opprettholdes pluggens utstrekning mot produksjonsbrønnen ved å pulse næring inn i pluggen 4 som beskrevet ovenfor for å opprettholde den mikrobielle aktivitet i pluggens 4 parti som vender mot produksjonsbrønnen 32. Dermed opprettholdes pluggens 4 form slik den skjematisk er vist i figur 10B.

I figurene 5-10 er pluggen 4 skjematisk vist med et hult parti som skyldes in situ produksjon av inhibitorer. C. thermocellum er et eksempel på en mikroorganisme 8 som produserer etanol. Etanolkonsentrasjonen vil øke gjennom pluggen og vil over et gitt nivå være inhiberende for mikroorganismer 8 nedstrøms. Disse vil inaktiviseres, sporulere eller dø. Dette har den fordel at pluggens 4 ytre: front 44, flanke 48 og hale 46, beholder sin posisjon samtidig som pluggens 4 aktive volum er redusert i forhold til en "kompakt" plugg 4. Pluggens 4 næringsbehov er derfor redusert. Etanol vil også, som løsemiddel, bidra til å vaske ut hydrokarboner 7 i strømningskanalen 2 nedstrøms for pluggen 4. Andre metabolske produkter som acetat og laktat vil også bidra til økt ut-vasking av hydrokarboner 7 og øke reservoarets 1 produksjonsgrad.

Claims (19)

1. Framgangsmåte for å kontrollert forandre posisjon og/eller utbredelse av en etablert mikrobiell plugg (4) i en hydrokarbonholdig geologisk formasjon (1) som er gjennomstrømbar for en injeksjonsvæske fra én eller flere injeksjons-brønner (30) og til én eller flere produksjonsbrønner (32), hvor framgangsmåten omfatter å velge et mikrobielt inokulum, en injeksjonsvæske og en vekstpromoterende væske for tildanning av en mikrobiell plugg (4), og hvor framgangsmåten ytterligere omfatter å anvende minst én styringshandling valgt fra en gruppe som utgjøres av pH-regulering, temperaturregulering, væskemengderegulering, gassmengderegulering, inhibitorregulering, næringsmengderegulering, salinitetsregulering, viskositetsregulering, trykkregulering, strømningsrateregulering og tilsetting av ytterligere mikroorganismer (8) til injeksjonsvæsken.

2. Framgangsmåte i henhold til krav 1 for kontrollert å forflytte den etablerte pluggen (4) i en retning mot i det minste én produksjonsbrønn (32) og hvor pluggen (4) er tildannet av minst én art sporedannende mikroorganisme (8), og hvor framgangsmåten omfatter å: - med en styringshandling stimulere mikroorganismen (8) til å danne sporer; - med en styringshandling forflytte sporene i den geologiske formasjon (1); og - med en styringshandling aktivere mikroorganismen (8) til å bryte ut av sporene og bli aktiv.

3. Framgangsmåte i henhold til krav 2 hvor styringshandlingen for å stimulere mikroorganismen (8) til å danne sporer omfatter å redusere næringstilgangen.

4. Framgangsmåte i henhold til krav 2 hvor styringshandlingen for å stimulere mikroorganismen (8) til å danne sporer omfatter å pH-regulere injeksjonsvæsken.

5. Framgangsmåte i henhold til krav 1 for kontrollert å forlenge den etablerte pluggen (4) i en retning mot i det minste én injeksjonsbrønn (30) hvor framgangsmåten omfatter: - styringshandlingen å tilføre fersk næring til en pluggfront (44); og - styringshandlingen å redusere injeksjonsvæskens strømningsrate eller stenge denne helt av slik at mikroorganismen (8) kan vokse inn i en sone inneholdende næring mellom pluggfronten (44) og injeksjonsbrønnen (30).

6. Framgangsmåte i henhold til krav 5 hvor framgangsmåten ytterligere omfatter styringshandlingen å tilføre en gass til injeksjonsvæsken for å stimulere den mikrobielle aktivitet i pluggfronten (44).

7. Framgangsmåte i henhold til krav 1 for kontrollert å utvide den etablerte pluggens (4) utbredelse i pluggens (4) flanker (48) og hvor framgangsmåten omfatter: - styringshandlingen å tilsette fersk næring til injeksjonsvannet som flømmer langs den etablerte pluggens (4) flanker (48); og - styringshandlingen å redusere injeksjonsvæskens strømningsrate eller stenge denne helt av slik at mikroorganismen (8) kan vokse inn i en sone inneholdende næring ved pluggens (4) flanker (48).

8. Framgangsmåte i henhold til krav 1 for kontrollert å forflytte den etablerte pluggfronten (44) i en retning mot i det minste én av produksjonsbrønnene (32), og hvor framgangsmåten omfatter: - med en styringshandling å tilføre biocider til injeksjonsvannet til et veksthemmende eller letalt nivå.

9. Framgangsmåte i henhold til krav 1 for kontrollert å forflytte den etablerte pluggfronten (44) i en retning mot i det minste én av produksjonsbrønnene (32), og hvor framgangsmåten omfatter: - med en styringshandling å pH-regulere injeksjonsvannet til et veksthemmende eller letalt pH-nivå slik at mikrobiell aktivitet opphører i pluggfronten (44) som vender mot injeksjonsbrønnen (30).

10. Framgangsmåte i henhold til hvilket som helst av de foregående krav hvor framgangsmåten ytterligere omfatter å - lokalisere et isolert hydrokarbonholdig parti i den geologiske formasjonen (1) hvor permeabiliteten er mindre enn pluggens (4) permeabilitet og større enn permeabiliteten i en etablert strømningskanal (2); og - posisjonere pluggen (4) til å omslutte det isolerte hydrokarbonholdige parti slik at injeksjonsvæsken flømmer gjennom det isolerte hydrokarbonholdige parti.

11. Framgangsmåte i henhold til krav 1 hvor næringsmengderegulering omfatter å tilsette til ønsket konsentrasjon biopolymerer valgt fra en gruppe som om fatter cellulose, hemicellulose, derivater av cellulose og derivater av hemicellulose, til injeksjonsvæsken.

12. Framgangsmåte i henhold til krav 1 hvor viskositetsregulering omfatter å tilsette til ønsket konsentrasjon i injeksjonsvæsken, biopolymerer valgt fra en gruppe som omfatter cellulose, hemicellulose, derivater av cellulose og derivater av hemicellulose.

13. Framgangsmåte i henhold til krav 5 eller 7, hvor framgangsmåten ytterligere omfatter styringshandlingen å tilsette en kultur av en stamme av Clostridium thermocellum til den ferske injeksjonsvæsken.

14. Framgangsmåte i henhold til krav 5 eller 7, hvor framgangsmåten ytterligere omfatter å forbehandle partiet ved pluggfronten (44) eller pluggens (4) flanke (48) med i det minste én av styringshandlingene: - flømme pluggfronten (44) eller pluggens (4) flanke (48) med injeksjonsvæske inneholdende biocid for å redusere mengden av aktive endogene mikroorganismer (8); - flømme pluggfronten (44) eller pluggens (4) flanke (48) med injeksjonsvæske inneholdende en pH-regulator for å forbedre vekstbetingelsene for ønskede mikroorganismer (8); - flømme pluggfronten (44) eller pluggens (4) flanke (48) med injeksjonsvæske med lavt saltinnhold for å redusere saliniteten i porevannet i de geologiske formasjoner (1) som omgir pluggfronten (44) og pluggens (4) flanke (48) for å forbedre vekstbetingelsene for ønskede mikroorganismer (8); og - flømme pluggfronten (44) eller pluggens (4) flanke (48) med injeksjonsvæske for å kjøle ned de geologiske formasjoner (1) som omgir pluggfronten (44) og pluggens (4) flanke (48) for å forbedre vekstbetingelsene for ønskede mikroorganismer (8).

15. Framgangsmåte i henhold til krav 1 hvor framgangsmåten omfatter å opprettholde pluggfrontens (44) form, flankens (48) form og en plugghales (46) form med å flømme pluggen (4) med en næringsløsning, og slik at mikroorganismer (8) i pluggen (4) tildanner en mikrobiell inhibitor.

16. Framgangsmåte i henhold til krav 15 hvor den mikrobielle inhibitor omfatter etanol.

17. En mikrobiell plugg (4) tildannet i en petroleumsholdig geologisk formasjon (1),karakterisert vedat pluggen (4) omfatter mikroorganismer (8) av arten Clostridium thermocellum.

18. En injeksjonsvæske for flømming av en petroleumsholdig geologisk formasjon (1),karakterisert vedat injeksjonsvæsken inneholder en polymer valgt fra en gruppe som omfatter cellulose, hemicellulose, derivater av cellulose og derivater av hemicellulose.

19. Anvendelse av mikroorganismer (8) av arten Clostridium thermocellum for ti I— danning av en mikrobiell plugg (4) i en petroleumsholdig geologisk formasjon (1).