NO20110754A1 - Oljespill og forurenset isinnhold, separasjons- og fjerningssystem - Google Patents

Abstract

En fremgangsmåte for oppsamling og rengjøring av olje og andre forurensninger fra et område av vann som inneholder blanding av is og vann er omtalt. Et nett med i det minste en foldet forlengelse er utplassert i et område av vann og is for å omgi i det minste ett parti av forurensnings-utslippet. Endene til nettet er festet til hverandre på en forurensnings-hindrende måte for å holde forurensningen i nettet. Den foldede forlengelse er utplassert til en ikke-foldet utforming. Nettet er så snurpet opp ved å benytte forlengelsen for å kontrollere forurensning i nettet. Forurensningen er pumpet ut av nettet etter behov for å tillate å fortsatt kunne snurpes opp til et mindre og mindre område.

Description

BAKGRUNN

Miljøskaden fra olje- og gassutslipp (spill) i navigerbare vann er velkjent. Ettersom prøveboringer har ekspandert inn i polområder, skjer det flere og flere olje- og gassutslipp i vann med store mengder av flytende is. Denne flytende is gjør nåværende oljespill-oppsamlingsmetoder meget vanskelige. Selv om olje på vannoverflaten er tilbakeholdt, er det ingen enkel måte å ta hånd om alle de oljeforurensede isdeler. Mangel på en måte å ta hånd om forurenset is, har hindret olje- og gassproduksjon i mange polområder, ettersom borestedene er nær mange kritiske habitater.

Det foregående eksempel på relatert teknikk og begrensninger relatert til denne er ment å være illustrativ og ikke eksklusiv. Andre begrensninger av relatert teknikk vil fremkomme for de som er faglært på området ved å lese beskrivelsen og en studie av tegningene.

SAMMENFATNING

Det er et aspekt med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte for å rengjøre olje- og gass-spill i vann med en blanding av vann og is.

De følgende utførelser og aspekter derav er beskrevet og illustrert i forbindelse med systemer, verktøy og fremgangsmåter som er bestemt å være eksemplifiserende og illustrativ, men ikke begrensende i beskyttelsesområdet. I forskjellige utførelser, har én eller flere av de ovenfor beskrevne problemer blitt redusert eller eliminert, idet andre utførelser er rettet mot andre forbedringer.

En fremgangsmåte for å oppdemme oljespill i blandet is og vannmiljø er omtalt. Blandingen er holdt i et nett (garn), væskene separert, oljen pumpet ut og så er isoljeblandingen trukket om bord på en lekter for rengjøring.

I tillegg til de eksemplifiserende aspekter og utførelser beskrevet ovenfor, vil videre aspekter og utførelser fremkomme ved referanse til de vedføyde tegninger som danner en del av denne beskrivelse hvor like referansenumre angir tilsvarende deler i de mange riss.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Fig. 1A og 1B er planriss av nettet for å inneholde oljespillet.

Fig. 2 er et topp-planriss av posisjonen til nettet.

Fig. 3 er et skjematisk riss av sammenstillingen til nettet.

Fig. 4 er et planriss av endene til nettet.

Fig. 5 er et sideplanriss av endene til nettet som er lukket sammen.

Fig. 6 er et splittriss av tetningsskivene.

Figurene 7a-7d er skjematiske riss av sammenstillingen av enden til nettet. Fig. 8 er et perspektivriss av nettet etter at det er blitt satt, med dreneringene utplassert og is som flyter i nettet. Fig. 9 er et perspektivriss av nettet med korkline senket med stort isberg som taues bort fra nettområdet. Fig. 10 er et toppriss av området etter at nettet er satt og snurping er startet. Figurer 11A og 11B er sideriss av systemet benyttet for å trekke ledeline-snurpelinen horisontalt. Fig. 12 er et perspektivriss av båten og nettet med snurpelinene som trekkes inn. Fig. 13 er et skjematisk riss av ringline-systemet med ringstroppene ganske lange. Fig. 14 er et skjematisk riss av ringline-systemet med ringlinene som trekkes opp. Fig. 15 er et nærriss av enden av ringlinen festet til korkline-forlengelsen. Fig. 16 er et perspektivriss av nettet med ledelinen og korklinen som er hektet på hårnåler for å holde nettet på plass idet olje og olje-slush er pumpet ut av nettet. Fig. 17 er et sideperspektivriss av oppsamlingsposen idet denne er flyttet til posisjon for oppsamlingen (avfallet) i nettet for å dumpes i oppsamlingsposen.

Fig. 18 er et sideplanriss av oppsamlingsposen.

Fig. 19 er et sideriss av det oljeholdige avfall etter at det er overført til oppsamlingsposen med den oljeholdige is som håves inn om bord i lekteren.

Fig. 20 er et topp-planriss av lekteren i fig. 19.

Fig. 21 er et topp-planriss av dekket til oppfange rf artøyet.

Fig. 22 er et side-oppriss av det aktre sett fremover på oppfangerfartøyet. Fig. 23 er et topp-planriss av en alternativ utførelse av oppfanger (mottaker)

-fartøyet.

Fig. 24 er et sideperspektivriss av en utførelse av et dekke for arbeidsområdet til mottakerfartøyet.

Før den omtalte utførelse av den foreliggende oppfinnelse forklares i detalj, skal det forstås at oppfinnelsen ikke er begrenset i dens anvendelse til detaljene i det spesielle viste arrangement, siden oppfinnelsen er kapabel for andre utførelser. Eksemplifiserende utførelser er illustrert i refererte figurer i tegningene. Intensjonen er at utførelsene av figurene omtalt heri skal anses som illustrative istedenfor begrensende. Terminologien benyttet heri er også for beskrivelses-formål og ikke for begrensning.

DETALJERT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Beskrivelsen av fremgangsmåten og utstyret for å beskrive fremgangsmåten er omtalt med hensyn til oppdemming av et oljespill. Det skal forstås at fremgangsmåten ikke er begrenset til opprensing av oljespill. Enhver flytende forurensning som har noe separasjon fra vann og flyter på vann kan oppsamles og rengjøres ved å benytte den omtalte metode. Ingen begrensning til bruken av metoden for olje skal sluttes. Først med referanse til fig. 1 A, er nettet 102 vist fra innsiden, flytende horisontalt i vannet i en utplasserings-utforming. Nettet har tre hovedseksjoner, legemet 501, korkline-forlengelsen 502 og ledelline-forlengelsen 503.1 fig. 1A er korkline-forlengelsen 502 og ledeline-forlengelsen 503 hver foldet og bundet til legemet 501 med brytbare knuter. I noen utplasseringsutforminger kan korkline-forlengelsen 502 måtte foldes i utplasseringsnettet 102 og kun ledeline-forlengelsen 503 vil måtte foldes og knyttes. Dette vil avhenge av for-holdene som nettet 102 utplasseres i. Dybden av nettet 102 i utplasserings-formingen er den utplasserte dybde. På grunt vann, kan folding av ledeline-forlengelsene 503 hjelpe til med å redusere mulighetene for å fange nettet 102 på bunnen. Nettet 102 vil være lagt i vannet i én av utplasserings-utformingene som omtalt ovenfor. Legemet 501 har en første korkline 504 med korker (flottører) 506 og en første ledeline 505. Ledelinene kan være standard fiskeledeliner. Ledeliner kan være bestilt fra produsenter i et stort spekter av vekt pr. enhetslengde. Utvelgelsen av den passende vektledeline er velkjent innen fagområdet og vil ikke omtales ytterligere. Korklineforlengelsen 502 har en andre korkline 507 med korker 506. En korkline-snurpeline 508 løper gjennom ringer 509. Som vist i fig.

1B, strekker ringliner 510 (hvor det er nødvendig) seg avstanden som snurpelinen 508 kan være fra den andre korkline 507. Ved forskjellige steder på nettet 102 har nettet taue kryss 532 festet til den første korkline 504 og første ledeline 505 som mates gjennom ring 533 i nett 102.

Ytterligere flotasjon kan fremskaffes ved hjelp av bøyer 106. Når nødvendig, kan bøyene ha spesial-designede utrustninger med ringer og øyer laget for det spesifikke bruk. Bøyene 106 kan være laget av radar-reflekterende materiale og/eller ha et radar-reflekterende parti slik at formen nettet 102 i vannet kan overvåkes, selv i forhold med lav eller ikke synbarhet. Bøyene 106 kan også ha lys og/eller reflekterende bånd for forbedret synbarhet av nettet 102 under dårlige synsforhold. Hvis lys er benyttet, kan en farge av lys som ikke er benyttet for navigasjonslys være ønskelig, slik at lysene på nettet 102 er mindre sannsynlig og forårsake forvirring for andre fartøy i området. I en annen utførelse, kan lys og/eller reflektorer med annen farge være benyttet på de forskjellige seksjoner av riggingen og/eller nettet for å sørge for at mannskapet vet hvor de forskjellige elementer (omtalt nedenfor), på det nåværende tidspunkt er i vannet.

I fig. 1B er nettet 102 sett fra utsiden, flytende horisontalt i vannet i den fullstendige utstrukne utforming. Ledeline-forlengelsen 503 har andre ledeline 511 med ringliner 510 og ring 509 for ledeline-forlengelsessnurpelinen 512. Én ende av nettet 102 er ringen 513 og den andre er buken 514 som i standard fiskegarn. Hver ende har en brystline 515 som løper gjennom ringer 509. Legemeliner 516 løper fra bøyer 106 og forbinder til de første og andre korkliner 504, 507, de første og andre ledeliner 505, 511 og snurperingene 509 for å tilføre form og styrke til nettet 102 når det er i bruk.

I den viste utførelse er nettet 102 laget fra Spectra® veving med Kevlar belegg. Tyveck®, eller annen ikke-vevet polyolefinduk-dekke kan benyttes for ekstra vannbeskyttelse. Hvis nødvendig, kan flere lag av enten Kevlar eller Tyveck i en mengde av lagmuligheter benyttes etter behov. Alle liner er laget av Spectra® og all sying er gjort med Spectra® tråd eller annen gel-spunnet polyetylen-syntetisk fiber i den viste utførelse. Andre materialer kan benyttes så lenge som de møter kravene til styrke, olje- og vannpenetrasjonsmotstand og relativt vekt. I den viste utførelse har nettet 102 en total lengde på 1000 favner. Korkline-forlengelsen 502 har en dybde på 4 favner, legemet 501 er 7 favner og ledeline-forlengelsen 503 er 16 favner.

En fremgangsmåte for montering av den andre korkline 507 og den andre ledeline 511 på nettet 102 er vist i fig. 2, som er vist for illustrasjon og ikke begrensning. Klaffer 518 og 517 er skåret inn i legemet og så foldet og sydd for å feste linene 507 og 511 til korkline-forlengelsen 502. Andre fremgangsmåten for å feste linene vil også fungere og omtalen er ikke begrenset til en enkel fremgangsmåte for å feste de forskjellige liner til nettet. Legemet 503 kan ha klaffer 517 for å feste ringene 509 på plass for å sørge for at snurpelinene 508 og 512 trekker i nettet 102 på en kjent måte. Snurpelinene må være i stand til å trekke opp, snurpe nettet, men så lenge som at den funksjon er opprettholdt er fremgangsmåten for montering av ringen 509 ikke kritisk for operasjonen av nettet 102. Et lignende arrangement er vist for første korkline 504 med korker (flottører) 506 og en første ledeline 505 i fig. 3.

Når nettet er utsatt som omtalt nedenfor, er vingenden 513 og bukenden 514 til nettet brakt sammen for å lukke nettet 102 i en lukket sirkel. Hver ende av nettet kan ha lukningsklaffer 519, som vist i fig. 4. Lukningsklaffen 519 har hull 520 og øyeskjøter 521, 522 og 523. Når endene 513, 514 er brakt sammen og hengt på daviter 525 på skipet 101, kan mannskapet overlappe lukningsklaffene som vist i fig. 5. Øyeskjøtene 523 kan henges på daviter 525 sveiset til dekket av båten for å ta noe av eller hele vekten av nettet 102, som i et standard fiskegarn. Øye-skjøtene 521 og 522 er festet til en hengerstang 524 via enhver valgt innretning. Enhver passende opphengs- eller festeinnretning, slik som, f.eks., sjakler, sneppe-kroker, åpne kroker, bukløkker eller manuelt knyttede linedeler, kan benyttes.

Hengestangen 524 er så festet til en bom og vinsj (ikke vist) på mottaker-fartøyet som så trekker endene opp slik at mannskapet kan benytte bolter 526 og pakninger 527 vist i fig. 6, for å feste de to lukningsklaffer 519 sammen. Idet nettet 101 er trukket opp av hengerstangen 524, er øyeskjøtene 523 trukket opp og bort fra davitene 525. Andre midler for å feste de to lukningsklaffer 519 sammen og/eller festing av de to ender av nettet for å danne en lukket sirkel, kan også benyttes. Lukningsklaffene 519 strekker seg kun delvis med legemet av nettet 102 i den viste utførelse. I den viste utførelse er klaffene 30 fot lange. Lengden av lukningsklaffene vil avhenge av de antatte vannforhold, mengde av olje spilt og/eller forholdet av is til vann i området som skal rengjøres. Lukningsklaffene 519 forhindrer olje fra å lekke ut av nettet 102 når nettet 102 er satt, men før nettet 102 kan snurpes opp som omtalt nedenfor. Andre midler for tetting av nettet 102 for å begrense at olje slipper ut av nettet 102 under snurping kan også benyttes. Det omtalte system er ikke begrenset til en spesiell fremgangsmåte for lukking av nettet 102. Når lukningsklaffene 519 er lukket, vil nettet 101 henge tilbake på davitene 525 slik at snurping kan starte som med et standard fiskegarn.

Sammenstillingen av endene og lukningsklaffene er vist i figurer 7a-7b. Øyeskjøtene 522 og 523 er festet som ved et standard fiskenett. Alternativt kan øyene også være laget av line. Øyeskjøtene 523, 522 er festet til enden av nettet 102 ved å sys inn i enden av nettet. Brystlinen 515 er tvunnet gjennom ring 509 som også er festet til nettet 102. Lukningsklaffene 519 kan så sys på enden av nettet 102 med en øyeskjøt 52,1 festet. Andre fremgangsmåter for sammenstilling av nettet og lukningsklaffene kan også benyttes. Omtalen er ikke begrenset til en enkel sammenstillingsmetode for nettet.

Kun i meget små spill vil hele oljespillet være i stand til å omgis av et enkelt sett av nettet 102. Hvis spillet er meget stort, kan det være ønskelig å ha bøyer med GPS-monitorer og radiosendere utplassert rundt spillet for å sørge for at størrelse, hastighet, retning for strømnings, etc, etc. overvåkes. Bøyene kan være konstruert slik at noen av dem vil følge med isflak (dvs. drevet av vindretning og hastighet) og andre kan være konstruert for å føres med strømmen. I tillegg kan GPS-spor settes direkte på store isberg for å spore hver av disse individuelt. Utformingen av flytende objekter for å beveges seg enten med vindretning eller strømretning er velkjent på fagområdet og vil ikke forklares ytterligere. Den nøyaktige konstruksjon og utforming av disse bøyer vil avhenge av den nøyaktige type av spill, sjøforhold og værforhold. Ved store utslipp (spill) kan hundrevis av GPS-bøyer benyttes for å hjelpe til med å spore utslippet, isstrømninger og vannstrøm og sørge for at rengjøringsmannskap, lokalbefolkning og statlige myndigheter følgelig kan planlegge. Hvis ønskelig, kan bøyene ha detektorer for å føle om bøyen flyter i olje, slik at rengjøringsmannskap vil vite om en bøye har flytt ut av spillområdet. Disse overvåkningsbøyer kan tillate at rengjøringsmannskapet bestemmer hvor de skal sette nettet 102 neste gang, ved å ta i betraktning kritisk habitat, strømhastighet og retning, vær og faktorer som kan påvirke valget av hvilke deler av spillet som må rengjøres deretter.

Hvis ønsket, kan alle fartøyene som er involvert, kritiske deler av nettet og rigging og enhver annen ønsket del ha GPS-monitorer festet for å sørge for at fremdrift spores, for å hjelpe til ved operasjoner under dårlig sikt og å hjelpe fartøyene i å posisjonere disse ved siden av et ønsket parti av nettet 102. GPS-overvåkningsdata kan overføres til flere steder, for å tillate overvåkning av operasjoner fra mer enn ett sted.

Med neste referanse til fig. 8, omgir et mottake rf artøy 101 et parti av oljespillet med nettet 102 innbefattende iskaker I. Det skal forstås at mer enn ett mottake rf artøy kan være i bruk samtidig. Hver ende 513, 514 til nettet 102 er festet til mottakerfartøyet 101 ved omringing. Vekten av ledeliner 505 og 511 trekker nettet 102 vertikalt under setteprosessen. Omringingen er utført ved hjelp av en liten taubåt på "buk"-enden av nettet 102. Nettet 102 er høyrehånds, hvilket betyr at nettet er konstruert for alltid å settes i en høyrehånds eller styrbord sirkel, og er således trukket. Et venstrehåndsnett kan også benyttes med et passende rigget fartøy, avhengig av den ønskede utforming. I noen tilfeller kan det være ønskelig å ha én av hver fartøytype for hånd ved et gitt spill for å ta hensyn til forskjellige utforminger av nettet. Et antall av hjelpefartøy utfører forskjellige funksjoner under prosedyren. Hjelpefartøyene er sannsynlig mellom 45 fot til 58 fot i lengde og vil utføre mange oppgaver. Den nøyaktige størrelse og type av hjelpefartøyene 104 vil avhenge av de spesielle forhold for enhver gitt bruk. Et antall av forskjellige typer av fartøy kan benyttes samtidig for de forskjellige funksjoner beskrevet heri, avhengig av de nødvendige oppgaver, værforhold, vanndybde og andre forhold. Ingen begrensning fra noen beskrivelse av størrelse, utforming eller type av fartøy skal antydes.

Når sirkelen er ferdig og lukningsklaffene er forseglet hvis ønsket, kan noen av hjelpefartøyene 104 arbeide med innsiden av det omkransede område ved å feste til isbergene små garn eller andre fremgangsmåter og taue disse bort fra arbeidsområdet som vist i fig. 9. For å taue isbergene på utsiden av det omringede område, er senkeliner 108 med vekter 109 festet til nettet 102 ved den første korkline 504 og første ledeline 505 for å senke toppen av nettet under overflaten til å tillate is å taues ved hjelpefartøyet 104 på utsiden av nettet 102.

Stedet hvor nettet 102 bør senkes bør være nær mottakerfartøyet 101 av to grunner. For det første, med en massiv støtte (fartøyet) nær inklinasjonen hjelper til med å holde nettet 102, hjelper til med å holde det nedsenkede område lite, og for det andre propellstrømmen fra hjelpefartøyene 104 som tauer isberge I ut av nettet 102 skyver mindre oljeforurenset is og frigjort olje på overflaten tilbake inn i bukenden av nettet. Bruken av et variabelt antall av vekter, potensielt med forskjellig masse, tillater nettet 102 å synke til forskjellige dybder og for forskjellige lengder på overflaten etter behov. Dybden som nettet 102 vil måtte synke, vil avhenge av størrelsen på isbergene som må taues ut av nettet og størrelsen på fartøyene som utfører tauingen. Hvis nødvendig, kan sonarteknologi benyttes for å bestemme lokaliseringen av bunnen til isberget. Det er ofte viktig å holde det sunkne partiet av nettet 102 til et minimum, for å redusere mengden av olje som unnslipper. Generelt bør kun ett isberg om gangen taues ut av nettet 102, for å holde det sunkne areal lite.

Taubåten kan holde mottakerfartøyet 101 i optimal posisjon forvind, sjø, strøm, isstrøm eller snurperetning og/eller stilling av nettet som vist i fig. 10 hvis forhold forsikrer. Ved dette punkt, er drenering 105, som har blitt foldet mot legemet 501 til nettet 102 utplassert, som vist i fig. 8. Dreneringen 105 har line 106 med bøyer 107 festet til den åpne ende av dreningen 105. Dreneringen 105 kan være lokalisert ved eller nær ledelinen 505 til legemet 501. Dreneringen 105 tillater at vannet fanget i nettet 102 under oljen unnslipper nettet 102 ettersom nettet 102 er snurpet opp. Siden oljen flyter på toppen av vannet, betyr dette at vannet vil sakte tvinges ut av dreneringene 105. Linen 106 og bøyen 107 kan benyttes for å justere høyden av utgangen til dreningen 105 i vannet. Ettersom nettet 102 er snurpet sammen som omtalt nedenfor, er det ønskelig å ha hjelpefartøyene 104 til å trekke utgangen av dreneringene opp til nær overflaten av vannet, slik at dreneringen 105 kan overvåkes for olje som unnslipper. Dette vil indikere at oljen er ved dybden av dreneringen på nettet 102, som i den viste utførelse er ledelinen 505 til legemet 501. Ved dette punkt, vil oljen i nettet 102 måtte pumpes ut av nettet 102 inn i ventende fartøy, som omtalt nedenfor.

Når is har blitt frigjort av hjelpefartøyene 104, er nettet 102 igjen gjort flytende ved å fjerne blysenkevekter 109.1 starten av en spillgjenvinnig med en stor mengde av olje i vannet, kan hastighet for setting av nettet 102 være viktigere enn å minimalisere oljeutslippet fra et enkelt sett. I disse tilfeller, kan flere fartøyer benyttes med å taue isen I ut av området. Alternativt, kan hjelpefartøy arbeide for å rengjøre et gitt område av vann med is idet det første sett er trukket opp som beskrevet under for å tillate at en setting av nettet 102 skjer i et område som allerede har blitt frigjort for store isberg. Hvis det ikke er noen isberg som er for store til å trekkes opp i nettet 102 i området til ethvert gitt sett av nettet 102, som beskrevet nedenfor, så bør ikke dette trinnet å utføres.

Store isberg i spillområdet vil sannsynligvis ha oljeforurensede sider; derfor bør isbergene på en eller annen måte holdes på utsiden av nettet 102. De forurensede isberg kan tjores sammen ved å etterlate mindre garn festet, og "klemt", med koplingsliner. Hvis det er mange nok av disse, kan et annet mottakerfartøy 101 anbringe et nett 102 rundt disse for oppsamling og kontroll. Disse isberg må tas hånd om på en eller annen måte i rengjøringsprosessen. Avhengig av værforhold, kan det være at isbergene er holdt i nettet 102 som ellers er fri for olje, og oljen på siden av isberg vil vaskes av ved bølgepåvirkning og smelting, som tillater oljen å fjernes fra vannet.

For å forberede for snurping av nettet 102, er hjelpefartøyene 104 anordnet

i henhold til vær- og vannforhold for snurping og er festet til nettet 102 med taue-kryss (ledeliner) 532, vist i fig. 1B. De stasjonerte hjelpefartøy 104 hjelper til med å danne formen av nettet 102 og tilveiebringe motstand nødvendig for å briste linene med liten diameter som holder korkline-forlengelsen 502 og ledeline-forlengelsen 505 til legemet 501, når én eller begge av forlengelse må utplasseres.

Så snart én eller begge forlengelser er utplassert hvis ønsket, starter snurpingen av nettet 102. Mottakerfartøyet 101 har et nett 102 rundt et innsirklet område som er fri for store-til-medium dimensjonerte isberg med forlengelsene utplassert og klar til å starte snurpedelen av prosedyren, som vist i fig. 10. Snurpingen starter fra høyt i "stående gir" eller "rigging" av mottakerfartøyet 101 og henger opp korkline-snurpelinen 508 over havet/oljen og gjenværende isbiter. Ringlinene 510 (vist i fig. 10) tillater at korksnurpelinen 508 er høye over vannet uten å måtte forlenge høyden (og følgelig vekt) av nettet 102. Ettersom nettet beveger seg nærmere fartøyet 101, vil strupelinen 508 følgelig senkes og ringlinen' følgelig forkortet. Det er sannsynlig at kun en godt tilvendt snurpegarn-kaptein vil vite nøyaktig hvorledes nettet nøyaktig skal "snurpes" i henhold til vind, strøm, oljestrøm, etc.

Fig. 11A er et avskåret riss av nettet 102 etter at forlengelsene har blitt frigjort fra utplasseringsdybden til en utvidet dybde og snurpelinene er trukket inn. Hvis man benytter standard garnnett-rigging, vil ledeline-snurpelinen 512 trekkes oppå på båt 101 ved en vinkel, som vist ved stiplet linje 11-11. Dette vil bevirke at vannet og isen i nettet 102 skyves oppover. For å forhindre dette, er "tom tom"-vekter 530 senket på liner 531 med blyline-snurpelinen 512 matet gjennom ring 532. Det er to "tom tom"-vekter 530, én for bukende 514, en vekt for vingende 513 i den viste utførelse. Ved standarddybden vist i fig. 11a, er "tom tom"-vektene 530 senket inntil de er ved dybden til den første ledeline 505 slik at ledeline-forlengelsen 503 er hovedsakelig horisontal idet den trekkes gjennom vannet. Korkline-snurpelinen 508 er trukket fra rigging oppe i masten til mottakerfartøyet 101 som er standard snurpegarnfisking. Dette skaper et "deksel" rundt nettet 102 for å hjelpe til med å forhindre olje fra å vaskes over nettet 102 av bølger. Denne tegning viser ikke nøyaktig at snurpelinene trekkes, idet snurpelinene vil trekkes fra endene av linen 508-nettet nærmest båten 101. Tegningen viser imidlertid strekket på snurpelinene 508 skapt ved å benytte "tom tom"-vektene 530.1 den viste utførelse er "tom tom"-vektene 530 fem-tonns vekter som er opphengt fra dekselmonterte vinsjer med ledeline-snurpeblokker påfestet. Som det vil være

klart for en som er faglært på området, vil linen 503 ikke forbli vertikal som vist ved ethvert tidspunkt. Vekten av nettet 102, strømmer og andre faktorer vil trekke linen 531 fra vertikalen. Forsiktighet må utvises for å forhindre groing av riggingen under snurping.

"Tom tom"-vektene 530 tillater at ledeline-snurpelinen 502 snurpes ved variable dybder. For eksempel, hvis det er lite is i vannsøylen, vil hver vekt 530 senkes for å ta en tynn bit ut av vannet, å redusere driftspausetid for et annet sett av nettet. Hvis et oljespill er blandet med blandet "småis" og vanskelig håndterbare isklumper som trekker en mengde vann beveger seg mot kritiske habitat, kan oppdemmingsnettet 102 settes utfra land og mottakerfartøyet 101 kan snurpe fra land (som vanligvis er dypere) ved å senke "tom tom-er" 530. Dette gir ledeline-forlengelsen 503 en bedre sjanse for å snurpe under de dype isberg. Når "snurpet" opp og kondensert, kan mottakerfartøyet 501 med nettet 102 langs

sin side taues klar av det kritiske område og fortsette standard-prosedyren. "Tom tom"-vektene 530 kan også benyttes i områder med ujevne bunner. For eksempel, hvis bukende 514 er i dypt klart vann uten tagger, etc. men vingenden 513 går over rev, etc, kan bukenden 514 snurpes dypere enn ringenden 513 ved å benytte "tom tom"-vekter 520 anbrakt på forskjellige dybder.

I fig. 11B har "tom tom-ene" blitt senket for å tillate at ledeline-forlengelse 503 kommer under et stort isberg. Hvis ønskelig, kan mottakerfartøyet 101 sette nettet 102 rundt store isfjell i et kroket nettmønster. Hjelpefartøyene 104 kan korrigere enhver sikk-sakk som har blitt satt etter behov. Et annet eksempel vil være en kritisk habitat-lagune som har en bred dyp inngang på en flo eller innkommende tidevann, som vil bringe spilt olje og is av enhver størrelse og beskrivelse inn i lagunen. Nettet 102 (over 1 mil langt) kan fullstendig blokkere inngangen til lagunen. Mottakerfartøyet 101 vil holde nettet 102 så lenge som mulig (inntil det ble for mye is) så "lukke seg" og snurpe store isberg og alt. Hjelpefartøyene overvåker utgangsrørene 105 og gjenfester utgangsrør 105 til korkline 504 etter at utgangsrørene 105 har blitt stengt av (ingen olje- eller vannlekkasje). Ved dette punkt har mottakerfartøyet 101 snurpet opp nettet 102. Korkline og ledeline snurpeline-lederinger er oppe og låst med nett-hårnålene festet til båten for å forhindre disse fra å svinge bort fra sidene av mottakerfartøyet 102 idet nettet er tauet bort fra land.

Mottakerfartøyet 101 er i full snurpetilstand i fig. 12. Korkline-forlengelse 502 er ute og er snurpet til mottakerfartøyet 101. Ledeline-forlengelsen 506 er ute (under vann) og kommer til mottakerfartøyet 101. Justerbar ringline 510 sørger for snurping fra høy vinkel uten å forlenge nett 102, som vist i figurene 13,14 og 15. De justerbare ringliner 510 er trukket inn inntil selv med andre ringliner etter snurping.

Som vist i fig. 13, løper ringlinen 510 gjennom ringer 509 på nettet 102 og dobler ringer 509a. Idet ringlinen 510 er trukket kortere, er snurpelinen 508 trukket nærmere nettet 102 og ringene 509 er snurpet opp, som vist i fig. 14. Ringlinen 510 behøver ikke å strekke seg hele veien rundt nettet 102; den kan være på hver ende for en valgt lengde. Denne lengde vil avhenge av hvor høyt i riggingen korkline-snurpelinen 508 er rigget og sjøforholdene som nettet 102 er konstruert for. I fig. 15 er ringlinen 510 festet til den andre korkline 507 ved punkt X. Snurpeline 508 vil så trekkes gjennom den neste ring 509 på andre korkline 507 (ikke vist). For å få ringline 510 kortere og til og med med resten av oppdrifts-ringliner (som er det meste av nettet), kan lange ringliner 510 forkortes ved å trekke i ringline 510, som er festet til andre korkline 501 ved et punkt X. Det vil være to punkt X-er, én for hver side av nettet.

Idet topp- og bunnsnurpelinene 508 og 512 er snurpet, er snurperingene 509 tredd på hårnåler 535, 536, som hovedsakelig er de samme som benyttes i snurpenotfisking, som vist i fig. 16. Ringene 509 for korkline-forlengelsen 502 er tredd på høye hårnåler 535 idet nettet 102 er snurpet opp som ved standard fiskegarn. Ringene 509 for ledeline-forlengelsen 503 er tredd på lave hårpinner 536. Vertikale liner som kommer fra hver hårpinne 537, 538 går til uavhengige vinsjer montert på bommer i riggingen av mottakerfartøyet 101. Korkline-hårpinne-vinsjene (ikke vist) kan være festet ytterligere ut på bommene for å holde korkline-forlengelsen 502 bort fra siden av mottakerfartøyet 101, som danner en holde-pose. Ringlinen 510 er forkortet på den andre korkline 507 og gjort fast i fig. 16.

Deretter, er brystlinen 515 vinsjet opp og ringene 509 til buk- og brystlinen 514 er tredd på en annen hårpinne (ikke vist). Når avsluttet, vil de fleste eller alle ringene 509 være tredd på deres respektive hårpinner og opphengt fra hver bomvinsj. En tunfiskstørrelse strupeblokk starter å ta inn nettet 102, som er en stor vann/olje-innholdende bolle som blir mindre ettersom nettet 102 er tatt om bord i mottakerfartøyet 101. Ettersom bollen blir mindre forblir oljen på toppen og blir et tykkere lag ettersom utgangsrørene 105 tillater vannet å unnslippe ved bunnen av nettet 102. Når nettet 102 er krympet ned til punktet hvor olje starter å vise seg i utgangsrørene 105 (se fig. 8 og 10), er utgangsrørene 105 lukket og snurpingen er temporært stoppet. Oljen er så pumpet ut av nettet 102 ved sugepumperør 539 som er senket inn i oljen i nettet 102. Pumperør 539 kan være anordnet med stenger over bunnen for å forhindre store isklumper fra å tette pumperør. Hvis nødvendig, kan rørene tilbakeskylles for å rengjøre åpningen for isklumper og annet avfall.

Olje og oljet vann sammen med olje-slush pumpes inn i tanker i mottaker-fartøyet 101, tanker på et annet fartøy, eller begge deler. Mottakerfartøyet 101 kan også krysspumpe olje inn i et annet fartøy, enten direkte ut av nettet 102 eller ut av mottakerfartøyers 101 tanker når de er fulle. Dette tillater at mottakerfartøyet inneholder og pumper mer olje enn dets holdekapasitet og for flere enn ett sett av pumper kan være i gang samtidig, som øker hastigheten for oljegjenvinning. Det er sannsynlig at tankene som oljen er pumpet inn i vil måtte ha olje/vannseparasjonssystemer, siden det er sannsynlig at noe vann vil pumpes opp med oljen. Mange slike systemer er kjent på fagområdet, og ethvert passende kan benyttes i ethvert gitt tanksystem. Hvis nødvendig, ved spesielt stygge utslipp, kan hjelpefartøyene 104 ha pumper med lange rør for å pumpe ut et meget stort sett av nettet som allerede er fullt av olje. Ettersom oljen pumpes fra nettet 102, bringer tunfisk-snurpeblokken inn slakken i nettet 102 og holder oljen "kondensert" i bukenden av nettet inntil så mye olje og slush som mulig kan pumpes ut. Forsiktighet må vises ved å ikke trekke opp nettet 102 for hurtig, og søle olje ut av nettet, eller for sakte, som tillater oljen og dispersere tilbake over vannet, og redusere pumpe-effektiviteten.

Når all væsken som kan nåes er pumpet ut, er alt som er etterlatt i nettet 102 oljeisklumper og annet avfall som er for stort for å pumpes ut av nettet 102 og noe mindre mengder av væske. Dette må transporteres ut av nettet 102. Ved små spill og/eller hvis fartøyet 101 er et stort fartøy, kan nettet 102 enkelt trekkes ombord med avfall fremdeles i nettet 102. Nettet 102 kan tømmes inn i et opp-demmingsområde i lasterommet for å behandles, i likhet med fisken i et standard fiskegarn. Hvis ønskelig, kan avfallet tas hånd om av et annet fartøy som etterlater mottakerfartøyet 101 i stand til å utføre en andre setting av nettet 102. Dette øker hastigheten som oljen kan gjenvinnes fra sjøen.

Et fraktskip 110 med en bom 111 kan benyttes for å behandle den oljeholdige is og avfall. Fraktskipet 110 har en avfallspose 112, som vist i figurene 17 og 18.

Formen på avfallsposen i den viste utførelse kan innbefatte en plattform 1801, som vist i fig. 18. Denne plattform 1801 vil være festet til fraktskipet 110 for å hjelpe til å forhindre ethvert avfall eller olje fra å søles ut av posen 112 under overføringen av avfallet til fraktskipet 112.

Den viste utførelse er en lekter. Det er imidlertid sannsynlig at et stort fartøy (6001 eller mer i lengde) med flere holdeområder for avfall, olje og slikt vil benyttes. For å overføre den oljeholdige is og avfall inn i avfallsposen 112, er den opphengt mellom mottakerfartøyet 101 og fraktskipet 110, som vist i fig. 17. Fraktskipets mannskap kaster først stroppeliner og vinsj-liner 113 festet til pose 112 til mottakerfartøyets 101 mannskap. Mottakerfartøyet 101 snepper stroppelinene inn i opp-plukkingspunkter festet til mottakerfartøyets skrog. Posen 112 er senket under nettet 102 og trukket opp under dette ved vinsjer på begge skip. Hvis nødvendig, kan "tom tom"-vekter 109 være festet til bunnen av posen 112 for å senke posen hurtigere. Mottakerfartøyet 101 vil så vinsje posen opp til relingene. Posen 112 er så pumpet og/eller drenert for vann.

Posen 112 er under nettet 102 og tømt ved dette punkt. Mottakerfartøyets 101 mannskap vil så frigjøre bukende-brystlinen 515 som åpner nettet 102 og tillater at det oljeholdige avfall faller inn i avfallsposen 112. Snurpeblokken vil så trekke det siste nettet 102 tilbake om bord på mottakerfartøyet 101 og tvinge ut det siste av enhver oljeholdig isklump fanget i nettet 102. Dette etterlater mottaker-fartøyet 101 med nettet 102 ombord, men fremdeles festet til avfallsposen 112.

Mottakerfartøyets 101 mannskap vil så lokalisere utenbords-bomliner 1802 fra fraktskipet 110. Det er seks bomliner 1802 i den viste utførelse. Mottaker-fartøyets 101 mannskap fester alle bomliner 1802 inn i ringer 114 til avfallsposen 112. Fraktskipets 110 mannskap vil så ta opp slakken i bomliner 1802 inntil all vekten av avfallsposene 112 og innhold er opplagret av linen og bommene til fraktskipet 110. Mottakerfartøyets 101 mannskap frigjør så seg selv fra avfallsposene 112 og kan så enten trekkes bort ved hjelpefartøy 104 eller flytte seg bort med egen kraft. Fraktskipet 110 kan også trekkes bort ved hjelpefartøy 104 som holder fraktskipet i den beste posisjon i henhold til sjøforhold, vindstrøm, etc.

Et kjedenett 115 er benyttet for å hove det oljeholdige avfall ut av avfallsposen inn i lasterommet til fraktskipet 110, i utførelsen vist i fig. 20. Idet den viste utførelse viser kun et enkelt hovesystem, hvis ønskelig, kan flere enn ett hovesystem benyttes samtidig for å øke transporten av det oljeholdige avfall. Andre midler for overføring av avfallet fra avfallsposen inn i lasterommet til fartøyet 110 kan også benyttes. Omtalen er ikke begrenset til en enkel innretning for overføring av avfallet inn i lasterommet til fartøyet 110. Hvis vekten av den fulle avfallspose er lav nok, kan avfallsposen være i stand til enkelt å trekkes om bord i fartøyet 110. Avfallsposen kan så enkelt tømmes i en holdetank.

Når det er om bord i fartøyet 110, vil det oljeholdige avfall måtte behandles for å fjerne oljen og separere vannet fra oljen. Isen kan smeltes med varmere, og ethvert antall av olje- og vannseparasjonssystemer kan benyttes for å separere vannet fra oljen. Vannet kan pumpes tilbake i sjøen når det er rent, idet oljen er holdt i holdetanker. Ethvert fast avfall som er trukket om bord kan behandles etter behov, avhengig av opprinnelsen på materialet.

Det er antatt at riggingen og tilhørende blokker vil kreve bølge-gir (surge gir) hvor mast møter bom og bommer møter blokk. Disse behøver alle å gi noe for å absorbere støtet fra et stort fartøy som ruller i sjøen, påvirket av mange tonn av vann, olje og is. I noen værforhold, kan det være nødvendig å sprøyte nettet og linene med en avisings-oppløsning for å forhindre disse fra å ise for mye. Avisingsoppløsningen vil måtte velges for dens lave miljøpåvirkning.

Det er ønskelig at alle fartøyene involvert i håndteringen av nettet og avfallet har kontrollert drenering på deres dekk og arbeidsområder, for å forhindre olje fra å strømme av nettet 102 og annen rigging og tilbake til havet.

Korkline-forlengelsen 502 og ledelineforlengelsen 503 på legemet til nettet 102 gjør høyden av nettet mye større enn et standard nett, hvilket vil bety at nettet 102 må håndteres annerledes på dekket til mottakerfartøyet 101 ettersom det hales inn. Nettet 102 vil ha betydelig mer masse enn et standard fiskegarn, og vil være en betydelig fare hvis det begynner å gli rundt på dekket. Forsiktighet må vises for å sikre at nettet 102 ikke tilgros i noe av riggingen på fartøyet 101 og/eller blir en skade for mannskapet. Fig. 21 er et topp-planriss av en utførelse av et dekk til mottakerfartøyet 101 med riggingen ikke vist. Den bakre seksjon er et flatt lekterdekk som starter ved skott 1. Nettet 102 faller fra tunfiskgarn-blokken på dekket. Legemet 501 er plassert i midtseksjonen 6 mellom to dekkplater (deck checkers) 3. Idet nettet 102 kommer inn, stabler mannskapet legemet (hoved-delen) 501 til nettet 102 inn i senterdekk-seksjonen 6 med korkline 504 og ledeline 505 strukket over toppen av dekkplatene 3 med legemet 501 som opptar hele senterseksjonen 6.1 de fleste utplasseringer av nettet 102, har krokline-forlengelsen 502 og ledeline-forlengelsen 503 blitt utplassert. Forlengelsene vil være plassert i sideområder 7 og 8. Ledelinen er på styrbord side og korklinen er på babord side i den viste utførelse. Utgangsrørene 105 løper fra den første ledeline 505 til en første korkline 504, hvor den er bundet opp. Linen og bøyene hviler på legemet 501.

I sluttstadiumet av rengjøringen av et gitt spill, kan det være ønskelig å rengjøre olje fra nettet 102 før det utplasseres igjen. Mange kjente løsninger kan benyttes for dette formål. Det kan også være ønskelig å ha en avisings-oppløsning sprøytet på nettet 102 ettersom det hales om bord for å forhindre nettet og dets rigging fra å fryse fast. Hvis ønskelig, kan håndteringen av nettet 102 gjøres på et nedre dekk og/eller dekket område for å tillate at området oppvarmes. En utførelse av et belagt dekk er vist i fig. 24. Dette kan øke hastigheten for behandlingen

i og/eller komforten og sikkerheten for mannskapet. Det kan også være ønskelig at fartøyet 102 har flere enn ett nett 102 om bord, slik at et nett 102 kan utplasseres i vannet idet det andre nett 102 er rengjort og preparert for å gjenutplasseres.

For at nettet 102 skal operere riktig igjen, må forlengelsene 502, 503 gjenforbindes i utplasseringsutformingen. I den viste utførelse er det fire vinsjer sveiset til plate 3 for å hjelpe til med gjenfoldingen av forlengelsene. Før tilbake-haling av nettet 102 er vinsjliner 5 lagt over dekket. Etter at forlengelsene har blitt stablet over toppen av vinsjline 5, trekker vinsjene 4 forlengelsene stramt til den første korkline 504 og ledeline 505. Etter at mannskapet strammer opp forlengelsene, er vinsjene koplet fri fra vinsjline 5. Vinsjer vil mest sannsynlig være fordypet (nedsenket) under virkelig bruk for å redusere huking, men er ikke vist nedsenket for bedre visning. Fig. 22 er et bakre planriss fra akter som vender forover og som viser alle tre seksjoner med korklinen trukket opp og foldet. Ledeline-forlengelsen 504 er i prosessen av å trekkes opp til legeme-ledelinen, så strammes opp. Fig. 23 er et topp-planriss av en alternativ utførelse av akterenden til mottake rf artøy 101 som setter nettet 102. Dette akterspeil er konstruert på en måte som tillater at nettet 102 kan legges ut uten at is vikler seg rundt akterspeilet og gror på nettlegemet og ledelinene. Med trålere og hvalskip er akterspeilrampen benyttet for å trekke tunge laster opp til fartøyets dekk. Normale akterspeilramper er jevne og i plan med formen av fartøyets akterspeil. Ved isgjenvinning kan mottake rf artøy 101 måtte ha sin akterspeilrampe nedsenket for å tillate at nettet 102 synker inn i vannet uten at isen kommer i veien.

Idet et antall av eksemplifiserende aspekter og utførelser har blitt omtalt ovenfor, vil de som er faglært på området oppdage visse modifikasjoner, ombyttinger, tillegg og underkombinasjoner derav. Det er derfor intensjonen at de følgende vedføyde krav heretter innført tolkes til å innbefatte alle slike modifikasjoner, ombyttinger, tillegg og underkombinasjoner innen deres beskyttelses-område. Hver apparatutførelse beskrevet heri har mange ekvivalenter.

Betegnelsene og uttrykkene som er blitt anvendt er benyttet for beskrivelse og ikke for begrensning, og det er ingen intensjon i bruken av slike betegnelser og uttrykk å ekskludere noen ekvivalenter av trekkene som vist og beskrevet eller partier derav, men det erkjennes at forskjellige modifikasjoner er mulig innen området av den krevde oppfinnelse. Det skal således forstås at selv om den foreliggende oppfinnelse har blitt spesielt omtalt ved foretrukne utførelser og valgfrie trekk, kan modifikasjon og variasjon av konseptet heri benyttes av de som er faglært på området, og at slike modifikasjoner og variasjoner anses å være innen området av oppfinnelsen som definert ved de vedføyde krav. Hver gang et område er gitt i beskrivelsen, er alle mellomliggende områder og subområder, så vel som alle individuelle verdier innbefattet i områdene som gitt, ment å være individuelt innbefattet i denne beskrivelse.

Generelt har betegnelsene og frasene benyttet heri deres fagerkjente mening, som kan finnes med referanse til standard-tekster, journal-referanser og sammenhenger kjent for de som er faglært på området. Definisjonene ovenfor er fremskaffet for å avklare deres spesifikke bruk i sammenhengen ved denne oppfinnelse.

Claims (17)

1. Fremangsmåte for oppdemming og fjerning av et forurensningsspill under forhold med blandet is og vann, karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter: a. setting av et forurensnings- vannmotstandsdyktig nett ved å benytte en hovedbåt, nevnte nett har en lengde, en utplassert dybde og en innretning for å overvåke oljedybde rundt et parti av oljespillet; b. lukking av nettet for å innelukke et første innelukket område av olje og vann i nettet; c. å anvende rigging på hovedbåten for å snurpe nettet for å redusere størrelsen av det innlukkede område; d. snurping av nettet inntil forurensningen har nådd en valgt dybde som detektert ved innretningen for overvåkning av oljedybde i det innelukkede område; e. pumping av forurensning ut av området inn i en beholder; f. å repterere trinn c, d og e hvis nødvendig inntil for det meste forurensning og is er i nettet; g. trekking av nettet ombord på hovedfartøyet så mye som mulig idet størrelsen av det innelukkede område reduseres; h. pumping av forurensning ut av nettet idet nettet trekkes ombord.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat det videre omfatter trinnet med å taue enhver isdel ut av det første innelukkede område.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat det videre omfatter trinnet med å fjerne all is fra nettet som vil forhindre nettet fra å trekkes ombord.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert vedat isen i nettet fjernes ved å dumpes inn i en forurensningspose.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert vedat den videre omfatter haling av isen fra forurensningsposen over på en andre båt.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat den videre omfatter trinnet med å frigjøre et foldet parti av nettet for å øke dybden fra den utplasserte dybde til en første ekspandert dybde.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert vedat den videre omfatter trinnet med å frigjøre et andre foldet parti av nettet for å øke dybden fra den første ekspanderte dybde til den andre ekspanderte dybde.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert vedat den videre omfatter trinnene av: senking av en vekt på en line til en valgt dybde, nevnte line festet til en snurpeline på en bunnkant av nettet; å benytte vekten på linen for å styre måten som snurpes til båten.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat innretningen for overvåkning av en oljedybde er et dreneringsrør på nettet.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat den omfatter overvåkning av element-utstyr som benyttes ved å benytte en overvåkningsinnretning.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert vedat den videre omfatter overvåkning av lokaliseringen av elementer av utstyr som benyttes ved å benytte en overvåkningsinnretning.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert vedat overvåkningsinnretningen velges fra gruppen bestående av GPS-monitorer, lys, radarreflektorer, lysreflektorer eller sonar.

13. Nett til bruk ved oppdemming av forurensningsspill i vann,karakterisert vedat nettet omfatter: et legeme med en toppkant, en bunnkant, to ender, lengde og en dybde; en første korkline som strekker seg langs toppkanten av legemet og en første ledeline som strekker seg langs bunnkanten av legemet; en korklineforlengelse festet langs legemet over den første korkline; en ledeline-forlengelse festet langs legemet under den første ledeline; legemet, korkline-forlengelen og ledeline-forlengelsen er formet av et olje-og vannmotstandsdyktig materiale med tilstrekkelig styrke for å holde en mengde av olje og is i nettet; en første snurpeline festet til korkline-forlengelsen; en andre snurpeline festet til ledeline-forlengelsen; og et dreneringsrør festet langs bunnkanten av legemet som fungerer for å la fluid gå ut av et område innelukket av nettet.

14. Apparat ifølge krav 13, karakterisert vedat det videre omfatter: en ringline festet til korkline-forlengelsen med valgt sted; ringlinen er tredd gjennom en første ring med en dobbel ring; og den første snurpeline er tredd gjennom en andre ring med den doble ring; og nevnte ringline fungerer for å gjøre avstanden som den første snurpeline er fra korkline-forlengelsen justerbar.

15. Apparat ifølge krav 13, karakterisert vedat det videre omfatter: en overvåkningsinnretning festet til i det minste ett sted på nettet.

16. Apparat ifølge krav 13, karakterisert vedat det videre omfatter: en lukningsklaff formet på i det minste én av de to ender som fungerer for å tillate at enden til nettet lukkes sammen.

17. Apparat ifølge krav 16, karakterisert vedat lukkingen av endene er vanntett.