NO20093587A1 - Fremgangsmate og system for inngjerding av dyr uten bruk av et fysisk gjerde - Google Patents

Abstract

Et system for usynlig gjerding av dyr. Dette består av en enhet som monteres på dyr. Denne enheten kontrollerer GPS posisjonsmålinger opp mot et område som er definert i enheten. Området kan defineres som en kombinasjon av flere områder med ulike egenskaper. Et område kan også defineres som dynamisk. Systemet beregner korteste avstand til dette området ut ifra faktisk GPS posisjon. Hvis posisjonsmåling viser at dyret har en posisjon som er utenfor område, vil korrigering foregå som en kombinasjon av lydsignal og strømstøt. Denne korrigeringen gjøres ved økning av lydsignalets frekvens, proporsjonalt med kalkulert avstand til område. Når lydsignalets frekvens har nådd en øvre grense, vil ett enkelt strømstøt gis, og evt. videre korrigering gjenopptas fra posisjonen strømstøt ble gitt. Det er lagt inn løsing i systemet som tilbyr en konfigurerbar grad av frihet i gitte tilfeller. Slike tilfeller kan være hvis dyret som bærer systemet uforskyldt er utenfor lovlig område.

Description

Fremgangsmåte og system for inngjerding av dyr uten bruk av et fysisk gjerde

Den foreliggende oppfinnelsen gjelder en fremgangsmåte for inngjerding av dyr uten bruk av et fysisk gjerde, i samsvar med innledningen til patentkrav 1.

Videre gjelder den foreliggende oppfinnelsen et system for inngjerding av dyr uten bruk av et fysisk gjerde, i samsvar med innledningen til patentkrav 17.

Bakgrunn

Alle som har hatt og som har husdyr eller kjæledyr vet at det å hindre dyrene i å gå i områder de ikke skal være kan være krevende. Dette krever vanligvis inngjerding, hvilket er mer eller mindre omfattende. Det erønskelig for alle dyreeiere at dyrene skal trives. Den viktigste årsaken til sterk misstrivsel blant dyr er redusert frihet. Nettopp fordi det ofte er krevende å lage inngjerdinger som er gode nok og som gir tilstrekkelig areal.

Utmarka gror igjen og kulturlandskapet er de fleste steder i ferd med å forsvinne. Dette er en utvikling som forverres år for år. Årsaken til dette er ikke ensidig. Både det at vekstsesongen blir lengre for hvert år, samtidig med at antallet beitedyr reduseres bidrar til at vi ikke har mulighet til å opprettholde åpne landskap. Den største årsaken til at antallet beitedyr i utmark reduseres er fordi gjerdehold er kostnads- og tidkrevende. Mange ser derfor at lønnsomheten i å drive med beitedyr ikke er stor nok i forhold til arbeidsmengde. Dette resulterer i at igjengroing er og blir etøkende problem. Det er nødvendig å tenke nytt. I tillegg til dette er utmarka en ressurs som i alt for liten grad utnyttes. Beitedyr kan utnytte denne ressursen på beste måte.

For noen beitedyr, som for eksempel storfe, er det vanlig gradvis å utvide beitearealet. Dette for å øke utnyttelsesgraden av beitet. Dagens systemer gir ikke god nok mulighet for å gjennomføre dette fordi det er en tidkrevende og omfattende operasjon. I de fleste tilfeller gjøres ikke dette i tilstrekkelig omfang. Det eksisterer derfor et behov for en oppfinnelse som kan realisere automatisk stripebeiting. Gjennom dette vil beitemark kunne utnytes på best mulig måte.

Melkedyr lever i dag vanligvis hele livet innendørs. Årsaken til dette er arbeidsmengden det krever å slippe melkedyr på beite. Arbeidsmengden er stor fordi det i dag er nødvendig med manuell sanking av dyr før melking gjennomføres. Både hvis manuell melking gjøres, men også hvis melkerobot benyttes. Det er derfor et behov for en oppfinnelse som åpner for automatisk sanking av dyr. Dette vil kunne øke mulighetene for å slippe melkedyr på beite uten ekstra arbeidsinnsats.

Usynlig inngjerding ("Virtual fencing") av dyr er beskrevet blant annet i publikasjonene US2008272920A, US6581546B, US2002196151A, WO0057692A, US2002017995A og US5868100A

Ingen av disse beskriver i detalj hvordan stimuli eller korrigering skal gjennomføres, annet enn at lyd og/eller strømstøt skal brukes. Dette med unntak av WO0057692A. I WO0057692A brukes derimot triangulering av RF signalstyrke i definering av et område. Det defineres at varsling gis i form av at lydnivåetøker i fire trinn. Det gis da støtvise lydsignaler. Når avstanden til gjerde er over en viss avstand, gis strømstøt i gitt intervall. Ulempen er at disse fire trinn av varsling må ligge innefor en begrenset utstrekning for å unngå at hvert av disse trinnene i varslingen ikke skal pågå hvis dyret snur og går tilbake i riktig retning. Det tas heller ikke hensyn til evt. panikk. Men den aller største mangelen er håndtering av dyr som ikke reagerer etter intensjonene. Hvis dyret ikke forstår at det må gå tilbake ved korrigering, kan det skje at dyret får kontinuerlige strømstøt. Noe som igjen vil kunne resultere i lidelse for dyret.

En publikasjon, US6581546B, beskriver dynamisk endring av område, men det brukes ikke i forbindelse med ønsket endring av beiteland. Det brukes som metode for å hindre at dyret beveger seg forbi område for korrigering.

Ulemper ved kjent teknikk er følgelig at de ikke virker på en så god måte at det ikke resulterer i forvirrede dyr, samt at de ikke er tilpasset for både automatisk innsamling av dyr til et definert område og forflyttning av dyr til nye områder.

Formål

Hovedformålet med den foreliggende oppfinnelsen er å tilveiebringe et system og en fremgangsmåte som utbedrer de ovenfor nevnte ulempene ved kjent teknikk.

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe et system og en fremgangsmåte som korrigerer dyr på en bedre måte gjennom å gi intuitiv forsåtelig korrigering.

Det er videre et formål med den foreliggende oppfinnelsen at den skal medføre redusert behov for opplæring av dyr ved at det intuitivt forstår hvordan ubehag kan unngås.

Det er videre et formål med oppfinnelsen at oppfinnelsen skal medføre redusert stress hos dyr.

Det er også et formål med den foreliggende oppfinnelsen å muliggjøre økt fleksibilitet i dyrehold og å gi nye muligheter i bruk av beitedyr ved å introdusere dynamisk endring av område.

Det er til slutt et formål med den foreliggende oppfinnelsen at den skal gi muligheter for automatisk sanking av dyr.

Oppfinnelsen

En fremgangsmåte i samsvar med oppfinnelsen er angitt i patentkrav 1. Fordelaktige trekk ved fremgangsmåten er angitt i patentkrav 2-16.

Et system i samsvar med oppfinnelsen er angitt i patentkrav 17. Fordelaktige trekk ved systemet er angitt i patentkravene 18-25.

Et system i samsvar med oppfinnelsen omfatter en bærbar enhet for montering på et dyr. Den bærbare enheten kan omfatte en eller flere av følgende enheter:

festemidler for festing til et dyr, eksempelvis en klave eller et halsbånd,

en eller flere energikilder (eks: Batteri(er), solcelle(r)),

mikrokontroller forsynt med midler og/eller programvare for realisering av usynlig

gjerding, samt forsynt med eksterne eller interne lagringsmidler,

global posisjon system (GPS) mottaker,

lydsignalgiver,

system for generering av strømstøt,

statusindikasjon i form av en flerfarget LED (Light Emitting Diode),

akselerasjonsbryter som brukes i forbindelse med oppvåkning fra et strømsparemodus, en eller flere enheter som muliggjør trådløs datakommunikasjon,

manuell betjening i form av en eller flere taster,

Mikrokontrolleren er forsynt med programvare for styring av systemet. I mikrokontrolleren lagres et eller flere områder som dyret kan bevege seg fritt innenfor/utenfor i form av GPS koordinater. Disse koordinatene representerer hjørner i et polygon. Målt posisjon brukes for å kalkulere avstand til nærmeste gjerdelinje. Deretter kontrolleres det om posisjonen er innenfor lovlig areal eller om den er utenfor. Avstanden benyttes når korrigering gis i form av lydsignal med påfølgende strømstøt.

Systemet omfatter videre en styringsenhet for kommunikasjon og oppdatering av den bærbare enheten. Styringsenheten er eksempelvis en mobiltelefon, datamaskin, GPS med trådløse kommunikasjonsmidler, hvilken er forsynt med programvare eller midler for kommunikasjon og oppdatering av den bærbare enheten. Styringsenheten kan også brukes for å hente lagret data ut fra den bærbare enheten. Enheten kan også konfigureres til å gi meldinger til styringsenhet(er) ved gitte tilfeller.

Det som skiller den foreliggende oppfinnelsen fra kjent teknikk er blant annet:

trinnløsøkning av lydfrekvens, proporsjonalt med avstand til definert område, før straff gis, strømstøt gis som ett enkelt støt ved en gitt øvre lydfrekvens,

når et strømstøt er gitt, starter varsling på nytt med utgangspunkt i korteste registrerte

avstand til gjerde, hvilken avstand registreres kontinuerlig etter første strømstøt,

det gis kun ett strømstøt for hver gang lydfrekvensen oppnår et gitt øvre frekvensnivå,

hvis avstanden reduseres, avsluttes korrigering umiddelbart,

• for å sikre rettferdig varsling før strømstøt, er det lagt inn en begrensning i hvor raskt enøkning i avstand (og lydfrekvens) skal kunne gjøres for å sikre at dyret ikke skal kunne straffes pga. unøyaktig posisjonsmåling, • hvis dyrets hastighet overstiger et gitt nivå, avsluttes korrigering, da denne hastigheten betyr at dyret er utsatt for panikk, og trolig er jaget. Når hastigheten kommer ned til normalt nivå, gjenopptas korrigering.

Formålet med dette er at korrigering skal kunne oppfattes av dyret som forståelig, og kan ut ifra dette handle intuitivt for å unngå strømstøt. Det er derfor ikke nødvendig med opplæring av dyret.

I tillegg til dette, tar oppfinnelsen fleksibiliteten i usynlig inngjerding vha. GPS posisjonsmåling videre ved å definere dynamisk inngjerding. Dette går ut på at usynlig gjerde kan endres dynamisk fra et definert begynnelsesområde, og over i et avslutningsområde. Dette realiserer løsning på praktiske utfordringer som for eksempel stripebeiting.

Oppfinnelsen medfører også redusert behov for opplæring av dyr ved at det intuitivt forstår hvordan ubehag kan unngås. Redusert behov for opplæring av dyr vil ha stor betydning i form av langt mindre tidsbruk i opplæring samt at tidsbruk ved sanking av rømte dyr vil bli sterkt redusert. Dette vil også kunne sees på som et fordelaktig trekk opp imot konvensjonelle elektriske gjerder.

Oppfinnelsen muliggjør videre økt fleksibilitet i dyrehold og gir nye muligheter i bruk av beitedyr ved å introdusere dynamisk endring av område. Dette vil gi nye muligheter for økt utnyttelsesgraden av beitland, spesielt ved bruk på storfe. Dette er kjent som stripebeiting og er en kjent måte å drive beiting på, men utføres i dag i for liten grad. Oppfinnelsen vil øke bruken av slike måter å drive beiting på.

Ytterligere fordelaktige trekk og detaljer ved den foreliggende vil fremgå av den etterfølgende eksempelbeskrivelsen.

Eksempel

Oppfinnelsen vil nedenfor bli detaljert beskrevet med henvisning til de vedlagte figurene, hvor: Figur la viser en skjematisk oversikt over en bærbar enhet for system i samsvar med oppfinnelsen,

Fig. lb viser en prinsippskisse av en den bærbare enheten i Fig. la,

Figur 2 viser en prinsippskisse som illustrerer hvordan korrigering gjøres når et dyr går ut av lovlig område Fig. 3 viser en prinsippskisse som illustrerer hvordan korrigering gjøres når dyr uforskyldt havner utenfor område, Figur 4 viser en prinsippskisse som illustrerer sammenhengen mellom avstand til område og avstand til korrigering, Figur 5 viser et eksempel på flere samtidige områder og et eksempel på et dynamisk område, og

Figur 6 viser et flytdiagram av en fremgangsmåte i samsvar med oppfinnelsen.

Henviser først til Fig. la som viser en skjematisk oversikt over en bærbar enhet 10 for systemet i samsvar med oppfinnelsen. Den bærbare enheten 10 i samsvar med oppfinnelsen omfatter festemidler 25 (se Fig. lb), eksempelvis som et halsbånd eller en klave, for festing av den bærbare enheten 10 til et dyr 11. Den bærbare enheten 10 omfatter videre et eller flere midler for strøm-forsyning, fortrinnsvis oppladbare batterier 12, hvilke kan lades opp ved bruk av en eller flere solceller 13 eller ladning fra strømnettet 14 eller lignende. Den bærbare enheten 10 omfatter videre et Power management system 15 for styring av strømforsyning/ladning av batteriene 12. Den bærbare enheten 10 omfatter videre en GPS-mottaker 16 ("Global Positioning System (GPS)") for å motta posisjonssignaler.

Den bærbare enheten 10 omfatter videre en mikrokontroller 17, hvilken er forsynt med interne eller eksterne lagringsmidler 18.

Den bærbare enheten 10 omfatter også en elektrisk krets 19 for generering av høyspent strøm-støt 22. Dette er en krets der en transformator inngår for generering av et høyspent elektrisk potensial. Dette potensialet legges til to fleksible elektroder 26a-b (se Fig. lb) som berører dyrets hud på hver sin side av dyrets hals. Ved generering, vil dyret da oppleve dette potensialet som et ubehagelig, men ufarlig elektrisk støt.

Videre omfatter den bærbare enheten 10 trådløse kommunikasjonsmidler 20a-b, fortrinnsvis både for kortdistanse kommunikasjon 20a og for langdistanse kommunikasjon 20b for kommunikasjon med en styringsenhet (ikke vist) for systemet. Styringsenheten kan eksempelvis være en mobiltelefon, datamaskin eller lignende hvilken er forsynt med programvare og/eller midler for kommunikasjon og oppdatering av den bærbare enheten, samt for å hente ut lagret data og å motta meldinger ved gitte tilfeller.

Den bærbare enheten 10 er videre forsynt med midler 21 for akselerasjonsdeteksjon, hvilket benyttes for å finne ut om den bærbare enheten 10 er i bevegelse. Dette i sin tur benyttes til oppvåkning fra strømsparingsmodus, samt for å trigge meldinger om evt. død. Systemet definerer ut fra kalkulert avstand til grenselinje, hvor lang tid strømsparemodus skal vedvare før bevegelse sjekkes gjennom bruk av akselrasjonsbryter 21. Hvis det etter denne tiden ikke oppdages bevegelse, behøver heller ikke systemet å gå ut av strømsparemodus.

Videre er den bærbare enheten forsynt med en statusindikator 23, hvilken angir status i form av farger, eksempelvis rød, grønn og blå farge, hvilket kan indikere henholdsvis feil i enheten, status i forbindelse med registrering av område og status i forbindelse med trådløs tilkobling.

Den bærbare enheten 10 er også forsynt med lydmidler 24, eksempelvis i form av en piezo elektrisk summer for generering av varsellyd i korrigering. Summeren kan eksempelvis drives direkte fra mikrokontrolleren 17 vha. puls breddemodulering.

Henviser nå til Fig. lb som viser en prinsippskisse av et eksempel på den bærbare enheten i Fig. la. Den bærbare enheten 10 omfatter i tillegg til den ovenfor beskrevne elektronikken en klave 25, halsbånd eller lignende for festing av den bærbare enheten 10 til dyret 11, hvilken klaves 25 størrelse fordelaktig er justerbar slik at den kan tilpasses det enkelte dyr 11. Den bærbare enheten 10 omfatter fordelaktig en innkapsling 28 for, hvori den ovenfor beskrevne elektronikken er innkapslet, hvilken innkapsling fortrinnsvis skaper et vanntett miljø for elektronikken og samtidig beskytter den mot støt og slag. De ovenfor nevnte solcellene 13 kan eksempelvis anordnes slik at de strekker seg langs klaven 25 på hver sin side av innkapslingen 27 og er festet til klaven 25 henholdsvis innkapslingen 27 ved hjelp av egnete midler. De fleksible elektrodene 26a-b for strømstøt strekker seg fortrinnsvis inn i klaven 25 fra innkapslingen 27. Den bærbare enheten 10 kan videre være forsynt med et brukerpanel med en eller flere taster 28a-b for manuell betjening av den bærbare enheten 10. Videre kan den bærbare enheten 10 omfatte et alfanummerisk display (ikke vist), hvilket display og brukerpanel eksempelvis kan være en integrert enhet i form av en trykksensitiv skjerm.

Innkapslingen 27 kan også være innrettet med festemidler 29 for anordning av en bjelle (ikke vist).

Henviser nå til Fig. 2 som viser en prinsippskisse av hvordan korrigering av et dyr 11 utføres i samsvar med oppfinnelsen når et dyr 11 er forsynt med en bærbar enhet 10 som beskrevet ovenfor. Et område 30 dyret 11 skal bevege seg innenfor er definert som GPS koordinater 31a-i. Disse punktene 31a-i representerer hjørner i et polygon som igjen representerer området 30.

Når dyret 11 forsynt med den bærbare enheten beveger seg ut av området 30, vil systemet i samsvar med oppfinnelsen starte å korrigere. Dette gir seg utslag som en hørbar pipelyd 32. Pipelydens 32 frekvens kan konfigureres ut fra startfrekvens 33 og smertefrekvens 34. Frekvensen ved smerte må alltid være høyere enn ved start. Avstanden A fra området 30 til lydsignalet starter 33, er konfigurerbar. Denne avstanden A kan konfigureres som negativ eller positiv.

Når dyret 11 går ut av området 30, vil den bli oppmerksom på pipelyden 32. Hvis dyret 11 går tilbake slik at avstanden A reduseres, vil pipelyd umiddelbart opphøre. Men hvis dyret 11 beveger seg slik at avstanden Aøker, vil pipelydens 32 frekvens proporsjonalt øke med avstanden A til området 30. Når dyret 11 har beveget seg ut til definert smertefrekvens 34, vil ett kort elektrisk støt gis dyret 11. Når dette støtet er gitt, vil ytterligere korrigering opphøre, og hele det konfigurerte området, vil få ett nytt utgangspunkt som tilsvarer at avstanden A fra området 30 til korrigeringens start 33.

Henviser nå til Fig. 3. Den forrige korrigering 35 er nå forskjøvet til dyrets posisjon ved strømstøt 34. Videre korrigering vil nå skje på akkurat samme måte som tidligere. Hvis dyret 11 beveger seg nærmere området 30, vil avstanden A til korrigeringens start 33 kontinuerlig oppdateres til å være lik dyrets avstand A til området 30. Hvis dyret 11 snur slik at avstanden Aøker, vil korrigering på nytt oppleves. Når dyret 11 igjen er kommet innenfor, nullstilles systemet og er klart til ny korrigering.

Dyret 11 kan ende opp utenfor definert område 30 uforskyldt, enten fordi området 30 er endret, ved for eksempel sanking av dyr, eller at systemet har vært deaktivert en periode. Årsaken til slik deaktivering kan for eksempel skyldes deteksjon av panikk. Slike situasjoner skal ikke resultere i ubehag for dyret.

Det henvises nå til Fig. 4 som viser en prinsippskisse som illustrerer hvordan korrigering gjøres når dyr 11 uforskyldt havner utenfor det aktive området 30 og som illustrerer sammenhengen mellom avstand til område A og avstand KA til korrigering. Dyret 11 får da en begrenset frihet til å bevege seg bort fra området 30 uten å oppleve korrigering. Denne friheten er definert som en konfigurerbar avstand KA til korrigeringens begynnelse 33. Avstanden KA vil være konstant så lenge dyret 11 beveger seg på en måte som reduserer avstanden A til området 30. Hvis dyret 11 beveger seg på en måte som resulterer i at avstanden Aøkes, vil dyret 11 nærme seg korrigerings-området og vil kunne oppdage dette i form av tidligere kjente pipelyd 32. Når dyret 11 er kommet innefor området 30, tilbakestilles systemet og er klart til neste gang dyret 11 beveger seg ut av området 30.

Henviser nå til Fig. 5 som viser en prinsippskisse som viser en fremgangsmåte for realisering av dynamisk inngjerding. I dette eksempelet representerer området 30, et område dyret 11 ikke skal bevege seg ut av. Det er i tillegg definert to andre områder 36 og 37. Disse to områdene 36 og 37 representerer start og avslutting av dynamisk inngjerding. Det minste området 36 representerer området dyrene 11 skal holde seg innenfor ved start av dynamisk inngjerding.

Når flere områder er definert som inngjerding samtidig, er lovlig område begrenset til der disse områdene overlapper, vist som skravert felt 38 i Fig. 5.

Områdene 36, 37 som realiserer dynamisk inngjerding, er fortrinnsvis definert med et likt antall punkter. Disse områdene 36, 37 er også definert som polygoner, selv om de i eksempelet kan kalles rektangler. Området for start 36 er definert av punktene 39a-d. Området for avslutting er definert av punktene 39a, 39e, 39f og 39d. Alle punktene i startområdet 36 skal bevege seg med angitt hastighet H mot et definert punkt i avslutningsområdet 37. Resultatet av dette, i dette eksempelet, er at det er kun to områder som definerer lovlig område 38. Der det ene området er merket 30, og det andre området er en kombinasjon av område 36 og 37.

En fremgangsmåte i samsvar med oppfinnelsen kan oppsummeres i følgende trinn:

a) oppstart av systemet eller oppvåkning av systemet fra strømsparemodus,

b) innhenting av gjeldende posisjon, hastighet og målingens gyldighet for et dyr,

c) kontrollere gjeldende posisjon for dyret i forhold til konfigurerte område(r),

d) kalkulere avstand til nærmeste grenselinje i konfigurerte område(r),

e) kontrollere om gjeldene posisjon fra trinn c) for dyret er innenfor konfigurert(e) område(r), hvor dersom den kontrollerte posisjonen i trinn c) er innenfor konfigurert(e) område(r)

stilles systemet i strømsparemodus og dersom posisjonen i trinn c) er utenfor konfigurert(e) område(r) fortsetter fremgangsmåten til trinn f),

f) kontrollere om kalkulert avstand i trinn d) er slik at korrigering skal gjennomføres,

g) starte korrigering i form av påvirkning av dyret i form av lyd, hvor lydens frekvensøker eller minker i samsvar med kalkulert avstand til konfigurert(e) område(r), h) undersøke om avstanden til konfigurert(e) område(r)øker og dersom denøker kontrollere om lydens frekvens har nådd et forhåndsdefinert frekvensnivå for strømstøt og hvis det

forhåndsdefinerte frekvensnivå er nådd, påføre dyret et strømstøt, ellers returner til trinn g)

i) Beregne faktisk posisjon og registrere faktisk posisjon som nytt utgangspunkt for videre

korrigering,

j) Avslutte korrigering og returner til trinn b),

Trinn a) kan også omfatte kommunikasjon med styringsenheten for å innhente oppdatering av definerte områder og andre parametere eller egenskaper. Oppvåkning fra strømsparemodus gjøres etter en forhåndsdefinert tidsperiode som defineres i forhold til kalkulert avstand til nærmeste grenselinje i trinn d) ved at midler for akselerasjonsdeteksjon kontrolleres. Hvis akselerasjon detekteres, utføres den definerte fremgangsmåten. I motsatt fall, vil systemet vente i tilsvarende tidsperiode før ny kontroll av akselerasjon gjøres. Hvis det ikke er oppdaget bevegelse vha. midlene for akselerasjonsdeteksjon i løpet av en konfigurerbar tidsperiode, kan dette indikere død. Dette logges i enhetens lagringsmedium. Det kan også konfigureres at dette skal trigge en meling til en ekstern enhet.

Trinn b) omfatter videre feilkontroll. Det innebærer kontroll av batterispenning og evt. feil i de ulike enheter i systemet. Alle slike feil logges i enhetens lagringsmedium, og det kan konfigureres at dette skal trigge melding(er) til en ekstern enhet. Det omfatter også at dersom dyrets posisjon er innenfor konfigurert(e) område(r) settes systemet i strømsparemodus.

Trinn c) omfatter at posisjonsmåling kontrolleres opp mot de foregående posisjonsmålinger, og gir en indikasjon på hvor stort område dyret har beveget seg innenfor. Hvis dette området er sterkt begrenset innenfor en konfigurerbar tidsperiode, kan det bety at dyret sitter fast. Dette logges i enhetens lagringsmedium. Det kan også konfigureres at dette skal trigge en meling til en ekstern enhet.

Trinn e) omfatter at hvis hastighet fra trinn b) overstiger en definert grenseverdi i et gitt antall etterfulgte målinger, vil systemet sette systemets status til "Panikk". Denne statusen registreres i enhetens lagringsmedium, og evt. korrigering vil da ikke gjennomføres og systemet settes til strømsparemodus. Hvis ikke, fortsetter fremgangsmåten til trinn f). Det kan også konfigureres at dette skal trigge en melding til en ekstern enhet. Denne statusen tilbakestilles når hastigheten går lavere enn definert grenseverdi i samme antall etterfulgte målinger. Det omfattes også at målingens gyldighet fra GPS registreres. Hvis denne gyldigheten ikke oppnår konfigurerbar grenseverdi, vil evt. korrigering ikke gjennomføres og systemets status settes til "Ugyldig" før systemet går inn i strømsparemodus. Det vil i disse to tilfeller benyttes en definert grad av frihet ved evt. oppvåkning utenfor definert område.

Trinn f) omfatter å sjekke om den kalkulerte avstanden i trinn d) er innenfor eller utenfor en konfigurerbar avstand fra konfigurert(e) område(r) for å bestemme om korrigering skal utføres eller ikke. Den konfigurerte avstanden blir brukt videre for å bestemme hvor lenge systemet skal ligge i strømsparemodus.

Trinn g) omfatter å øke lydens frekvens gradvis medøkende avstand fra forhåndsdefinert område, hvor fortrinnsvis lydens frekvensøkes proporsjonalt medøkende avstand.

Trinn h) omfatter oppdatering av en teller for antall støt. Hver gang dyret gis et strømstøt, registreres det i en logg internt i den bærbare enhetens lagringsmedium. Denne tellerens verdi inngår i loggen. Dette skal senere kunne gi en indikasjon på opplæringsbehovet. Telleren brukes også i til å evt. trigge en melding til en ekstern enhet.

Fremgangsmåten omfatter videre å gi dyret økt frihet før korrigering når dyret har havnet utenfor definert område som følge av en eller flere av følgende tilfeller:

a. omstart av systemet,

b. omdefinering av område(r),

c. deteksjon av panikk,

d. ugyldig posisjonsmåling,

e. Forbigående feil i systemet.

Deteksjon av panikk detekteres i form av at dyrets bevegelseshastighet overstiger en gitt konfigurerbar grense.

Henviser nå til Fig. 6 som viser et flytdiagram som viser hvordan systemet oppfører seg i samsvar med fremgangsmåten. Etter start eller oppvåkning fra strømsparemodus av systemet 40, gjøres flere funksjoner 41:

a) Se I vt est for å sikre at alt i enheten fungerer som det skal.

b) Registrering av hastighet. Hvis hastighetsverdi ligger høyere enn definert grense, økes en teller. Hvis denne telleren overstiger en konfigurerbar grense, vil dette bety at systemets status oppdateres til "Panikk". Systemet oppdateres da med en definert grad av frihet KA. c) Registrering av posisjonsmålingens gyldighet. Hvis denne gyldighet ikke oppfyller de konfigurerte krav, oppdateres systemet med en definert grad av frihet KA. d) Registrering av posisjon og videre kontroll av målingen opp mot gjeldende område-definisjon(er) Dette resulterer i en kalkulert avstand til nærmeste grenselinje for gjeldende

område.

e) Kontroll av posisjon opp mot de foregående posisjonsmålinger for å avdekke evt. fasthekting.

Deretter kontrolleres det om posisjon er innenfor lovlig område 42. Hvis posisjon viser deg å være innenfor, tilbakestilles systemet 51 hvilket innebærer blant annet at teller for antall strøm-støt nullstilles og at grad av frihet nullstilles. Deretter settes systemet til strømsparemodus 53. Avstanden som er registrert vil bli brukt videre for å bestemme hvor lenge systemet skal ligge i strømsparemodus før kontroll av midler for akselerasjonsdeteksjon gjøres.

Hvis posisjon derimot viser seg å være utenfor, kontrolleres det om avstand er slik at korrigering skal gjennomføres 43. Hvis ikke, avsluttes evt. påbegynt korrigering 47 og prosedyre gjentas 52. Hvis avstand er slik at korrigering skal gjennomføres 43 og avstanden til grenselinje er økende 44, kontrolleres det om lydfrekvensen er kommet opp i definert frekvensnivå for strømstøt 45. Hvis dette nivået ikke er oppnådd, vil lydsignalet oppdateres 50 med en frekvens som er definert ut fra kalkulert avstand 41. Hvis strømstøt skal gis, gjøres det samtidig med at teller for antall støt økes 46 og faktisk avstand registreres som nytt utgangspunkt for videre korrigering 49. Deretter avsluttes videre korrigering 47 og prosedyren gjentas 52.

Hvis avstand til grenselinje er minkende 44, og strømstøt har vært gitt 48, lagres oppdatert avstand som nytt utgangspunkt for videre korrigering 49. Evt. påbegynt varsling avsluttes 47 og prosedyren gjentas 52.

Modifikasjoner

I beskrivelsen ovenfor er det beskrevet at to polygoner med likt antall punkter må defineres for bruk av dynamiske områder som resulterer i et dynamisk polygon. En innlysende alternativ løsning av dette vil være at likt antall punkter i disse polygoner ikke er en begrensning. En løsning kan være at dynamiske områder defineres som et enkelt polygon med dynamikk tilknyttet ett og ett av denne polygonens punkter. På denne måten vil det ikke være polygonen i seg selv som er dynamisk, men punktene i polygonen.

Systemet kan oppdateres til å inkludere ID merking realisert ved for eksempel RFID. RFID leser kan også inngå som automatisk kan definere klavens adresse i det lokale trådløse nettverket lik dyrets ID.

Fysisk utforming kan endres fra å være utformet som en klave til for eksempel etøremerke eller et implantat under dyrets hud.

Ladning av batterier kan løses på nye måter ved for eksempel bruk av løsning for oppsamling av kinetisk energi.

Den bærbare enheten kan videre innrettes for å omfatte midler for deteksjon av dyrets puls/hjerterytme, hvilken informasjon kan benyttes for styring av den bærbare enheten, samt deteksjon av panikk.

Claims (25)

1. Fremgangsmåte for inngjerning av dyr uten bruk av et fysisk gjerde ved hjelp av et system som omfatter en bærbar enhet (10) for montering på et dyr (11) ved hjelp avfestemidler, hvilken bærbare enhet (10) er forsynt med strømforsyningsmidler (12), en GPS-enhet (16), mikrokontroller (17) forsynt med eksterne eller interne lagringsmidler (18), midler for generering av strømstøt (19), samt kommunikasjonsmidler (20a-b),karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter følgende trinn: a) oppstart av systemet eller oppvåkning av systemet fra strømsparemodus, b) innhenting av gjeldende posisjon, hastighet og posisjonsmålingens gyldighet for et dyr, c) kontrollere gjeldende posisjon for dyret i forhold til konfigurert(e) område(r), d) kalkulere avstand til nærmeste grenselinje i konfigurert(e) område(r), e) kontrollere om gjeldene posisjon fra trinn c) for dyret er innenfor konfigurert(e) område(r), hvor dersom den kontrollerte posisjonen i trinn c) er innenfor konfigurert(e) område(r) stilles systemet i strømsparemodus og dersom posisjonen i trinn c) er utenfor konfigurert(e) område(r) fortsetter fremgangsmåten til trinn f), f) kontrollere om kalkulert avstand i trinn d) er slik at korrigering skal gjennomføres, g) starte korrigering i form av påvirkning av dyret i form av lyd, hvor lydens frekvensøker eller minker gradvis i samsvar med kalkulert avstand til konfigurert(e) område(r), h) undersøke om avstanden til konfigurert(e) område(r)øker og dersom denøker kontrollere om lydens frekvens har nådd et forhåndsdefinert frekvensnivå for strømstøt og hvis det forhåndsdefinerte frekvensnivå er nådd, påføre dyret et strømstøt, ellers returner til trinn g) i) Beregne faktisk posisjon og registrere faktisk posisjon som nytt utgangspunkt for videre korrigering, j) Avslutte korrigering og returner til trinn b).

2. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat trinn a) omfatter kommunikasjon med en ekstern styringsenhet for systemet for å innhente oppdatering av konfigurert(e) område(r) og andre parametere eller egenskaper.

3. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat trinn b) omfatter at dersom dyrets hastighet ligger over en konfigurert grenseverdi, skal evt. videre korrigering ikke gjennomføres, og hvor grad av frihet (KA) oppdateres og tilbakestilles etter at en gyldig posisjonsmåling er gjort, og målinger viser at dyret befinner seg innenfor definert område.

4. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat trinn b) omfatter at dersom posisjonsmålingen ikke møter konfigurerte kriterier, vil målingen defineres som ugyldig og evt. videre korrigering ikke gjennomføres, og hvor grad av frihet (KA) oppdateres og tilbakestilles etter at en gyldig posisjonsmåling er gjort, og målinger viser at dyret befinner seg innenfor definert område.

5. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat trinn e) omfatter at den kalkulerte avstanden blir brukt videre for å bestemme hvor lenge systemet skal ligge i strømsparemodus.

6. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat trinn f) omfatter å sjekke om den kalkulerte avstanden i trinn d) erøkende eller minkende, hvilket benyttes for å bestemme om korrigering skal utføres eller ikke.

7. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat trinn g) omfatter at lydens frekvensøkes proporsjonalt medøkende avstand.

8. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat trinn h) omfatter oppdatering av en teller for antall støt, hvilket antall logges og benyttes for å kunne avdekke manglende forståelse/forvirring hos dyret, samt benyttes for å trigge en melding til ekstern enhet.

9. Fremgangsmåten i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat den videre omfatter å gi dyret økt frihet før korrigering når dyret har havnet utenfor definert område som følge en eller flere av følgende tilfeller: a. omstart av systemet, b. omdefinering av område(r), c. deteksjon av panikk d. ugyldig posisjonsmåling e. forbigående feil i systemet hvor graden av økt frihet tilbakestilles etter at en gyldig posisjonsmåling er gjort, og denne målingen viser at dyret befinner seg innenfor definert område.

10. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 9,karakterisert vedat avstand (KA) fra dyret til korrigering utføres defineres som konstant når et eller flere av tilfellene a-e inntreffer.

11. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 9,karakterisert vedat panikk detekteres ved hjelp av at dyrets bevegelseshastighet overstiger en gitt konfigurerbar grense.

12. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 9,karakterisert vedat i forbindelse med panikk deaktiveres korrigering, dvs. trinnene f)-h), og korrigering, trinn g) gjenopptas med oppdatert grad av frihet (KA) når panikk ikke lenger detekteres ved at dyrets bevegelseshastighet er under en gitt konfigurerbar grense.

13. Fremgangsmåte i samsvar med et av patentkravene 1-12,karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter oppvåkning fra strømsparemodus når syklisk kontroll av midler for akselerasjonsdeteksjon viser at dyret er i bevegelse, hvor tiden mellom hver sykliske kontroll er gitt av den kalkulerte avstanden.

14. Fremgangsmåte i samsvar med et av patentkravene 1-13,karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter lagring av data, så som posisjonsdata, informasjon om antall strømstøt, panikk og lignede data av interesse for evaluering i ettertid.

15. Fremgangsmåte i samsvar med et av patentkravene 1-14,karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter å varsle en eier når dyret om unormale omstendigheter, så som: a) deteksjon av panikk ut ifra hastighetsmåling, b) død ut ifra akselrasjonsdeteksjon, c) fasthekting ut ifra liten endring i posisjon over gitt tid d) lavt batterinivå e) unormalt høyt antall strømstøt f) hardware- eller programvarefeil i enheten

16. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 1-15,karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter at en eier når som helst kan spørre etter den bærbare enhetens status eller innhente logget data fra den bærbare enheten vha. kommunikasjonsmidler.

17. System for inngjerding av dyr uten bruk av et fysisk gjerde, hvilket system omfatter en bærbar enhet (10) innrettet for festing til et dyr (11) ved hjelp av egnete festemidler, hvilken bærbare enhet (10) omfatter midler for strømforsyning (12), en GPS-enhet (16), mikrokontroller (17) forsynt med eksterne eller interne lagringsmidler (18), midler for generering av strømstøt (19), samt kommunikasjonsmidler (20a-b) og lydmidler (24),karakterisert vedat systemet er innrettet for kontinuerlig overvåking av en avstand (A) dyret (11) har i forhold til et eller flere konfigurerbare områders (30, 36, 37) grenselinje, hvilke(t) område(r) (30, 36, 37) er definert av ett eller flere polygoner med ulike egenskaper i form av GPS-punkter (31a-i, 39a-f).

18. System i samsvar med patentkrav 17,karakterisert vedat den bærbare enheten (10) omfatter solceller (13) for ladning av strømforsyningen (12).

19. System i samsvar med patentkrav 17,karakterisert vedat den bærbare enheten (10) er forsynt med midler (21) for akselerasjonsdeteksjon,

20. System i samsvar med patentkrav 17,karakterisert vedat systemet er innrettet for beregning av dyrets bevegelseshastighet.

21. System i samsvar med patentkrav 17,karakterisert vedat systemet er innrettet for korrigering av dyret (11) ved hjelp av et lydsignal fra lydmidler (24) med gradvisøkende lydfrekvens som endres i samsvar med avstanden (A) dyret har fra et konfigurert område (30, 36, 37).

22. System i samsvar med patentkrav 21,karakterisert vedat systemet er innrettet for å påføre dyret (11) et strømstøt (22) ved hjelp av midler for generering av strømstøt (19) når lydfrekvensen når en forhåndsdefinert frekvens.

23. System i samsvar med patentkrav 17,karakterisert vedat polygonet/-ene er forsynt med en eller flere av følgende egenskaper: - er definert som et område (30, 36, 37) som dyret skal holde seg innenfor eller utenfor, - er forsynt med et tidsrom hvor polygonet/-ene skal være aktivt innenfor, - er definert som et startpolygon eller stoppolygon i et dynamisk område, - er definert som et eller flere dynamiske polygon.

24. System i samsvar med patentkrav 23,karakterisert vedat det dynamiske polygonet/ene: - er definert som to polygoner med likt antall punkter og danner et startpolygon og et stoppolygon, eller - er definert som en funksjon som gir hastighet i et punkt i startpolygonet og gradvis beveger seg nærmere samsvarende punkt i stoppolygonet.

25. System i samsvar med patentkrav 24,karakterisert vedat hastigheten er definert som en funksjon av startidspunkt og stopptidspunkt, hvilken funksjon gir en avstand punktene skal endres for angitt tidsperiode, eller at hastigheten er angitt som en avstand punktene i startpolygonet skal endres med, hvilken endring skjer gradvis for hvert tidsintervall som angis.