NO20093514A1 - Brannslukningsenhet for omdanning av en vaeske til en vaesketake - Google Patents

Abstract

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører en brannslukningsenhet for omdanning av en væske til en væsketåke. Enheten omfatteren adapterdel (3a, 14a) med minst ett væskeinnløp (3b, 14b) og en nippeldel (6a, 9a) i forbindelse med adapterdelen. Nippeldelen omfatter et flertall boringer (6c, 9c) forløpende mellom en innvendig kanal (12g) tilknyttet væskeinnløpet (3b, 14b), og utløp på en utside av nippeldelen (6a, 9a). Boringene (6c, 9c) er plassert rundt nippeldelen (6a, 9a). En avbøyningsflate (3d, 12d) forføring av væsken er plassert i rundt boringenes (6c, 9c) utløp. Avbøyningsflaten (3d, 12d) omfatter fordypninger forløpende hovedsakelig i en retning fra nippeldelen (6a, 9a) til en omkrets av avbøyningsflaten (3d, 12d). Boringene (6c, 9c) og avbøyningsflaten (3d, 12d) inneharen innbyrdes plassering slik at rette væskestråler som strømmer gjennom boringene (6c, 9c) vil treffe avbøyningsflaten (3d, 12d) med minst en skrå vinkel α.

Description

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører en brannslukningsenhet for brannslukningsformål i installasjoner og for omdanning av en væske til en væsketåke.

På installasjoner er det vanlig med mer eller mindre faste røropplegg med dyser som sprøyter ut vann eller vanntåke. Eksempler på slike installasjoner omfatter både bygninger, skip, offshoreinstallasjoner, tuneller, gruver eller generelt alle områder der en ønsker å kunne slukke eller forebygge brann. Sprinkleranlegg har vært benyttet i slike installasjoner i lang tid.

I mange sammenhenger er en vanntåke å foretrekke i forhold til sprinkleranlegg der vann sprøytes ut i større dråper, fordi vanntåke ofte gir en mer effektiv slukning, er mindre vannkrevende, gir mindre vannskader, kan benyttes i forbindelse med brann i væsker og gass, og har mindre negativ innvirkning på elektriske anlegg. Vanntåke kan benyttes alle steder som erstatning for sprinkleranlegg. I forbindelse med fast installerte anlegg for brannslukning er det vanlig at sluknings-enhetene står under et visst vanntrykk. Disse trekkene er felles med sprinkler-systemer og brannslukningsenheter i kjent teknikk. Varmefølende glassikringer er vanlig benyttet i fast montere anlegg for brannslukning.

Imidlertid er vannbaserte brannslukningsenheter forbundet med enkelte ulemper. Slike enheter er ofte produsert med små dyseåpninger som lett tilstoppes av vannforurensninger, og det kreves derfor normalt anlegg for siling eller vann-filtrering. Videre har slike enheter typisk hatt en forholdsvis høy vekt, hvilket er uønsket spesielt på fartøy og flytende konstruksjoner, ettersom det kreves et høyt antall enheter som sammenlagt kan gi en betydelig vektøkning. Mange av disse enhetene krever også et høyt innløpstrykk for å fungere, og dette øker kompleksi-tet, nødvendig dimensjonering av rørnett, kostnader og reduserer pålitelighet spesielt i en brannsituasjon. Videre er det et problem knyttet til tetninger for kjente enheter, og dårlige tetninger kan føre til lekkasjer som ødelegger tåkebildet. Mange enheter gir også forholdsvis begrenset spredning av tåken, og en enkelt generator kan derfor kun benyttes i rom med forholdsvis begrensede dimensjoner.

Fra NO 314835 fremgår det en anordning for frembringelse av små vann-dråper, særlig til bruk ved vannslukking. Anordningen er tilpasset for å dreie om sin egen akse, og utgjøres av en hul aksling. Minst to sirkulære vannfordelingsskiver er festet til akslingens ene ende ved hjelp av bolter. Vannfordelingsskivene er anordnet i en avstand fra hverandre ved hjelp av avstandsskiver på boltene. Vannfordelingsskivene har et åpent senterparti, en indre horisontal ringformet flate, et sterkt nedoverragende parti, et mindre nedoverragende parti samt en smal ytre horisontal flate. Et rør for tilførsel av vann er anordnet i den hule akslingen. Røret er tilknyttet en vannkilde i en ende og er lukket og rager ned til den nederste av vannfordelingsskivene i den andre enden. Røret har minst en utløpsåpning for vann i nivåene mellom to og to vannfordelingsskiver.

Fra WO 2009/132867 fremgår det et dyselegeme for slukningsformål med minst to spraydyser plassert langs omkretsen av et dyselegeme. En deflektor er plassert i et område der strålen går ut fra dysen. Imidlertid er det en utfordring å få en tilstreklig forstøvning av væsken som benyttes, slik at denne brytes opp og finfordeles og danner væsketåke.

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører en løsning som gir forbedret oppbrytning av væsken slik at denne finfordeles og danner væsketåke. Videre vedrører oppfinnelsen en brannslukningsenhet med forholdsvis store gjennomstrømningsåpeninger og som derfor er mindre ømfintlig for vannforurensninger. Videre vedrører oppfinnelsen en enhet som kan operere innenfor et stort trykkintervall, og de store gjennomstrømningsåpeningene gjør at enheten kan operere selv ved forholdsvis lave trykk. Hele trykkfallet i enheten gjøres over helt faste hull, og det kreves følgelig ingen dynamiske tetninger som kan gi lekkasjer. Enheten kan også gjøres svært liten og lett, og kan tilpasses tåkesprøyting i forskjellige vinkler. Videre, har forsøk vist at en enhet i følge oppfinnelsen vil kunne beskytte et større volum enn de enhetene som er vanlige å benytte i dag.

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører således en brannslukningsenhet for brannslukningsformål i installasjoner og for omdanning av en væske til en væsketåke. Væske i denne sammenheng vil i de fleste tilfeller være vann, med eller uten tilsetningsstoffer.

Enheten omfatter en adapterdel med et hovedsakelig sirkulært tverrsnitt og minst ett væskeinnløp i forbindelse med en innvendig kanal. Adapterdelen er typisk utformet med vanlige gjenger for tilkobling til et rørsystem for tilførsel av slukkevæske som vanligvis er vann, og vil typisk være laget av materialer vanlig brukt for fittings, for eksempel messing eller rustfritt stål. Adapterdelen har en innvendig kanal eller boring som går inn i en kanal eller boring i en nippeldel. Nippeldelen omfatter et flertall åpninger eller boringer som forløper gjennom nippeldelen fra denne kanalen og som har utløp plassert hovedsakelig langs en ring i ett eller to plan rundt nippeldelen. Boringene/åpningene er typisk sirkulære, men kan selvsagt utføres med en annen fasong. Disse boringene danner dyser for utløp av væsken. Antallet boringer og størrelsen på boringene må tilpasses ønsket gjen-nomstrømningshastighet, trykkintervall enheten skal operere i etc. En enhet av denne typen vil typisk operere med 25 l/min og vil for eksempel dekke et rom i størrelsesorden 25m<2>eller mer.

En første, sirkulært avbøyningsflate med en utvendig omkrets for føring av væsken er plassert i en posisjon rundt boringenes utløp.

Boringene forløper mellom den innvendige kanalen tilknyttet væskeinnløpet og utløp på en utside av nippeldelen. Boringene er plassert rundt nippeldelen. Av-bøyningsflaten for føring av væsken er plassert i rundt boringenes utløp.

Avbøyningsflaten omfatter fordypninger forløpende hovedsakelig i en retning fra nippeldelen til en omkrets av avbøyningsflaten. Boringene og avbøynings-flaten innehar en innbyrdes plassering slik at rette væskestråler som strømmer gjennom boringene vil treffe avbøyningsflaten med minst en skrå vinkel. Boringene kan ha ulike vinkler slik at det kan dannes forskjellige skrå vinkler mellom strålen og avbøyningsflaten på en og samme enhet.

Avbøyningsflaten kan være ringformet og utgjøres av en del av adapterdelen. Nippeldelen kan i en utførelse, skrus inn i adapterdelen i en åpning midt i avbøyningsflaten. I en utførelse der avbøyningsflaten er en løs ring, kan denne festes i adapterdelen med nippeldelen. Avbøyningsflaten vil typisk ha en fasong som en innvendig avskåret kjegle som åpner seg mot området som skal utsettes for væsketåke, i en retning vekk fra adapterdelen og nippeldelen.

Avstanden mellom utløpet av boringene og avbøyningsflaten er typisk mellom 3-15mm.

Fordypningene i avbøyningsflaten kan være utformet for å tilveiebringe en bevegelseskomponent i tangentiell retning. Fordypningene vil da typisk inneha en tangentiell komponent slik at disse ikke strekker seg i et plan i ren radiell retning i forhold til en nippel med sirkulært tverrsnitt. Fordypningene kan også være av-bøyd.

Nippeldelen kan ha et sirkulært tverrsnitt, og væskestråler som strømmer gjennom boringene kan forløpe i et plan i radiell retning ut av boringene i forhold til nippeldelens sirkulære tverrsnitt.

Nippeldelen kan inneha en lengdeakse, og boringene kan inneha en skrå vinkel i forhold til nippeldelens lengdeakse.

Nippeldelen kan omfatte et innvendig føringslegeme for å øke væskens hastighet inn mot boringene.

Enheten kan omfatte en ventil med et ventillegeme. Ventillegemet kan omfatte en ventilspindel i kontakt med et varmefølsomt aktuatorelement, og ventillegemet kan innta en første posisjon der innløpet er tettet, og en andre posisjon der innløpet er i fluidkommunikasjon med boringene. Det varmefølsomme aktuatorelementet kan være et vanlig brytbart element ofte benyttet i forbindelse med sprinkleranlegg, eller kan være basert på elektronisk avføling, elektriske aktuatorer, fjernstyring etc. Dette er vanlig teknologi innenfor dette området.

Boringene kan være plassert i minst én ring rundt nippeldelen og utløpene på utsiden av nippeldelen kan være justert slik at annen hver væskestråle gis et treffpunkt i en første avstand fra avbøyningsflaten og de gjenværende væskestrålene gis et treffpunkt i en andre avstand fra avbøyningsflaten og hvor den første avstanden er ulik den andre avstanden.

Den første og andre avstanden kan reguleres ved at en utløpsvinkel varierer.

Den første og andre avstanden kan reguleres ved at annethvert utløp er plassert langs en første ring rundt nippelen og de resterende utløpene er plassert langs en andre ring rundt nippelen og i det den første og andre ringen er plassert i en avstand fra hverandre.

Avbøyningsflaten kan være utformet for med to forskjellige vinkler slik at annenhver væskestråle treffer flaten ved den første vinkelen og de resterende væskestrålene treffer flaten ved den andre vinkelen for å tilveiebringe en væsketåkeskjerm med større volum.

Kort beskrivelse av de vedlagte figurer:

Fra fig 1 fremgår det et sideriss av en sammenmontert brannslukningsenhet med termisk utløsning i henhold til oppfinnelsen; Fra fig. 2-7 fremgår de enkelte komponentene en brannslukningsenheten vist på figur 1 er satt sammen av; Fra figur 2 fremgår det er sil; Fra figur 3 fremgår det et adapter; Fra figur 4 fremgår det et ventillegeme; Fra figur 5 fremgår det en glassikring; Fra figur 6 fremgår det en nippel med festebøyle for glassikring; Fra figur 7 fremgår det et plastdeksel; Fra figur 8 fremgår det et sideriss av en sammenmontert brannslukningsenhet uten termisk utløsning i henhold til oppfinnelsen; Fra figur 9 fremgår det en nippel uten festebøyle for glassikring; Fra figur 10 fremgår det et gjennomskåret sideriss av en sammenmontert brannslukningsenhet med termisk utløsning i henhold til oppfinnelsen som vist på fig 1, der enhetens komponenter fremgår; Figur 10(i) tilsvarer fig 10, men tydeliggjør en vinkel mellom en dyse og et avbøyningslegeme; Figur 10(ii) har likhetstrekk med fig. 10, men viser en alternativ utførelses-form uten termisk utløsning; Figur 10(iii) har likhetstrekk med fig. 10, men viser en alternativ utførelses-form med vinklet avbøyningsflate;

Fra figur 11 fremgår det en nippel som vist på figur 9 i større detalj;

Fra figur 12 fremgår det en sammenmontert brannslukningsenhet uten termisk utløsning i henhold til oppfinnelsen, sett forfra;

Fra figur 12(i) fremgår det en detalj av figur 12 som viser av serrateringer eller rifler;

Fra figur 13 fremgår det en sil tilsvarende den vist på figur 2;

Fra figur 14 fremgår det et adapter tilsvarende det vist på figur 3;

Fra figur 15 fremgår det et plastdeksel tilsvarende den vist på figur 7.

Den foreliggende oppfinnelsen vil nå bli beskrevet i større detalj med hen-visning til de vedlagte figurer.

Fra fig 1 fremgår det en brannslukningsenhet i form av en sammenmontert brannslukningsenhet med termisk utløsning i henhold til oppfinnelsen. Brannslukningsenheten er satt sammen av komponentene vist på figurene 2-7 i den rekke- følgen som er vist på figurene. Brannslukningsenheten er således satt sammen av en sil 2a plassert ned i et adapter 3a i et innløp 3b på adapteret 3a. Enheten er videre vist med en festebøyle 6d for en glassikring 5a. Glassikringen er i kontakt med et parti 4c som utgjør en del av et ventillegeme. Et plastdeksel 7a er plassert rundt adapteret 3a.

En stammeskrue (ikke vist) strammer et ventilelement mot et ventilsete via sikringen. Når den varmefølende sikringen 5a brytes, tillates ventilelementet inne i brannslukningsenheten å bevege seg mellom en lukket og en åpen stilling. Dekselet 7a presses bort og faller av enheten når slukkevæsken kommer på etter at sikringen er brutt og vann strømmer gjennom enheten.

Fra figur 2 fremgår silen 2a i detalj. Silen 2a omfatter en nedre fals 2b som gjør at silen holder seg i adapteret etter montering. Silen 2a hindrer at urenheter tilstopper dyseåpninger i enheten.

Fra figur 3 fremgår adapteret 3a. Adapteret 3a omfatter et innløp 3b som typisk omfatter innvendige gjenger for tilkobling av enheten til et rørsystem.

Fra figur 4 fremgår det et bevegelig ventillegeme 4a med tetteflater for tetting mot ventilseter i enheten 3a. En første tetteflate 4e sørger for tetting mot et ventilsete i adapteret 3a slik at det ikke strømmer vann ut av enheten når denne ikke er i drift. En andre tetteflate 4b tetter mot ventilsete i adapteret 6a, sørger for at det ikke lekker slukkevæske ut av enheten, og slik at all væsken strømmer ut av dyser, boringer eller åpninger 6c i nipplen 6a. Den første tetteflaten 4e er konisk og tjener også til å føre væsken mot dysene når ventilen er i en åpen stilling. Den første tetteflaten 4e har således to funksjoner. Ventillegemet 4a omfatter videre en ventilstamme eller ventilspindel 4d med et inngrepsparti 4c for inngrep med glassikringen (5a på figur 1).

Et plastdekselet 7a er plassert over enheten og gjør enheten mer estetisk, samt bidrar til at enheten ikke påvirkes av eventuell skitt eller annen uønsket materie som vil kunne påvirke enhetens funksjon.

Figur 5 viser en vanlig varmefølsom glassikring 5a benyttet innenfor sprinkleranlegg og andre anlegg som skal utløses ved en gitt temperatur. Glassikringen 5a er plassert mellom partiet 4c for inngrep med en glassikringen på ventilspindel 4d og festebøylen 6d på nipplen 6a.

Fra figur 6 fremgår nippel 6a med festebøyle 6d for glassikringen. Nipplen 6a omfatter et gjenget parti 6b som kan skrus inn i gjenger i adapteret 3a. Dyseåpningene eller hull 6c er plassert i en ring rundt nipplen 6a. Under drift, strømmer slukkevæske inn gjennom nippelinnløp 6e og ut gjennom dyseåpningene 6c. Bøy-len 6d holder glassikringen 5a på plass mellom denne og ventilen 4a med inngrepsparti 4c (figur 1).

Et plastdeksel 7a er plassert over enheten av estetiske hensyn. Dekselet kan også hindre tilsmussing av enheten og av en avbøyningsflate. Et hull (ikke vist) for bøylen 6d for den varmefølende sikringen kan være utformet i dekselet 7a. Dekselet er typisk laget av plast.

En utførelse av en brannslukningsenhet i form av en sammenmontert enhet uten termisk utløsning i henhold til oppfinnelsen fremgår fra figur 8.1 denne utfør-elsen benyttes det en nippel 9a (vist på fig 9) uten bøyle for glassikring. I denne ut-førelsen er det heller ikke nødvendig med et ventillegeme inne i enheten. Således er nipplen 9a noe enklere enn nipplen i løsningen med termisk utløsning, ettersom ventil, glassikring og bøyle er unødvendig. En sil 13a (figur 13) er vist også i denne utførelsen. I denne utførelsen kan for eksempel vanntilførselen styres sentralt og utløses på ellers kjent måte. Om en er sikker på at det er tilstrekklig renhet i vannet, kan også silen 13a omgås. Det kan alternativt benyttes større sentrale sil-ingsenheter. Også denne løsningen omfatter et beskyttelsesdeksel 15a (figur 15) som trykkes av ved påføring av trykk på enheten.

Fra figur 13 fremgår silen 13ba i detalj. Silen 13a omfatter en nedre

fals 13b. Silen kan ha samme utforming og funksjon som silen vist på figur 2.

Fra figur 14 fremgår adapteret 14a. Adapteret 14a omfatter et innløp 14b. Adapteret kan ha samme utforming og funksjon som adapteret vist på figur 3.

Fra figur 9 fremgår det en nippel 9a uten festebøyle for glassikring. Nipplen 9a omfatter et gjenget parti 9b som kan skrus inn i gjenger i adapteret 9a. Dyseåpninger eller hull 9c er plassert i en ring rundt nipplen 9a. Under drift, strømmer slukkevæske inn gjennom en åpning 9e og ut gjennom dyseåpningene 9c. I denne utførelsen bygger enheten mindre utover, det er lettere å tilvirke en enhet med et plastdeksel som dekker enheten, og det er lettere å skjule enheten.

Plastdeksel 15a er plassert over enheten av estetiske hensyn. Dekselet kan også hindre tilsmussing av enheten og av en avbøyningsflate.

Fra figurene 10 og 10i fremgår enheten vist på figur 1 i et gjennomskåret sideriss slik at enhetens innvendige utformig og de forskjellige elementene fremgår.

Fra figur 10 fremgår således adapteret 3a med innløpet 3b for slukkevæske. Nipplen 6a er skrudd inn i adapteret 3a. Den innvendige ventilen er vist i lukket stilling. Adapteret 3a er videre vist med et ventilsete 3c, og ventillegemet 4a presses mot dette av glassikringen 5a. Glassikringen holdes på plass av feste-bøylen 6d. Fra figur 10 er enheten vist med ventilen i lukket stilling og med glassikringen 5a på plass slik at denne holder ventillegemet 4a i inngrep med ventilsetet 3c. Hvis glassikringen 5a varmes opp og sprenges, presses ventillegemet 4a ned-over og vil støte mot et ventilsete 6f i nipplen, slik at ventilsetets tetter mot ventil-legemets andre tetteflate 4b og hindrer lekkasje slik at all slukkevæsken presses ut gjennom dyseåpningene 6c. Ventilsetets nedre posisjon er antydet med stiplet linje ned i festebøylen 6d. Under drift vil væsken sprute ut av dyseåpningene 6c og vil avbøyes av avbøyningsflaten 3d på adapteret 3a. Ventilstammen står ned mot bøylen for den varmefølende sikringen når ventilen er i den åpne stillingen 14.

Figur 10(i) tilsvarer figur 10, men viser tydeligere en vinkel a mellom en væskestråle som strømmer ut av dysen 6c. En stiplet linje 6g forløper gjennom dysen 6c for å indikere en retning væskestrålen vil sprute. En andre stiplet linje 10e er vist langs avbøyningsflaten 3d (i radiell retning). Vinkelen a mellom disse linjene tilsvarer således vinkelen mellom væskestrålen ut av dysene og avbøy-ningsflaten, og således også vinkelen strålen treffer avbøyningsflaten 3d med. Vinkelen a er mellom 10° og 45°.

Vinkelen kan være mellom 20° og 35°.

Vinkelen a kan varieres for å variere spredningen og fordelingen av væsken. Vinkelen påvirker også forstøvningen av væsken.

Figur 10(ii) har likhetstrekk med fig. 10, men viser en alternativ utførelses-form uten termisk utløsning. Figur 10(ii) er vedlagt for å vise et innvendig førings-legeme 9d for å øke væskens hastighet inn mot dysene 6c. I løsningen med ventil som for eksempel vist på figur 10 vil ventillegemet fungere som et innvendig før-ingslegeme. I løsningene uten ventil og som vist på figur 10(ii) kan dette legemet integreres i nipplen 9a. Føringslegemet 9d kan også utgjøres av en løs del som innføres i enheten. I den viste utførelsen er legemet utformet som en kjegle eller kon. Imidlertid kan føringslegemet 9d innta andre fasonger, ved at kjeglen for eksempel innehar en avrundet topp. Legemet 9d kan også inneha en trompet-fasong eller trakt fasong med åpningen ned. Andre fasonger som bidrar til å lede vannet fra innløpet og ut av dysene kan også benyttes.

Fra figur 10(iii) fremgår en alternativ utførelsesform med vinklet avbøy-ningsflate 3d der en væskestråle fra utløp 6c langs en første ring rundt nippelen treffer et første parti av avbøyningsflaten med en vinkel a1 og en væskestråle fra utløp 6c2 langs en andre ring rundt nippelen treffer et andre parti av avbøynings-flaten med en vinkel a2.1 den viste utførelsen er den første vinkelen a1 større enn den andre vinkelen a2. Av hensyn til illustrasjonen er utløpene 6c og 6c2 vist plassert rett over hverandre. Imidlertid vil normalt disse være radielt forskjøvet i forhold til hverandre med og vil ligge langs hver sin ring rundt adapteret, annenhver langs henholdsvis en øvre og en nedre ring i et sikksakk mønster.

Fra figur 11 fremgår det en nippel med en utvendig gjenge 11c og et innløp 11d. Figur 11 viser videre at hullene 11A og 11B i nippelen er forskjøvet i forhold til hverandre. Fordelen med forskjøvete hull er at væskestrålenes treffpunkter på av-bøyningsflaten da kan varieres slik at arealet på avbøyningsflaten benyttes bedre. Bakgrunnen er at forsøk ar vist at hver væskestråle trenger et visst areal på av-bøyningsflaten for å omdannes til tåke uten at det dannes væskedråper som er for store. Store væskedråper dannes typisk når væske fra to stråler / væskeskjermer treffer hverandre, og dette er uheldig nå en ønsker å lage en tåke. Med økende dysevinkel økes hastighet av vannet i aksial retning. Dyser uten vinkling maksi-merer hastighet av vannet i radiell retning.

Denne variasjonen i treffpunkt mellom strålene og avbøyningsflaten kan også oppnås vel å lage dyser med ulik vinkel.

Figur 12 viser en enhet i henhold til oppfinnelsen, sett forfra, der nipplen er delvis gjennomskåret for å vise en dyseåpning 12c. En kanal 12g forløper i senter av enheten. Væske som strømmer fra kanalen 12g og ut av dysen 12c danner en væskestråle 12e. Væskestrålen treffer fordypninger i en avbøyningsflate 12d for å bli avbøyd og forstøvet slik at det fortrinnsvis dannes en væsketåke. Fordypningene kan for eksempel være utformet som riller, rifler eller serrateringer. Fordypningene kan være avbøyde riller 12A eller rette riller 12B. Fordypningene vil typisk være lett avbøyd eller vinklet for å bidra til å føre, spre og forstøve væsken. For- målet med fordypningene er å bryte opp væsken slik at denne finfordeles og danner væsketåke. Enheten kan være utformet med en utvendig kant 12f for inngrep med et verktøy, typisk en 6-kant.

Figur 12(i) viser en detalj av fordypningene. Disse er foreksempel utformet som tenner i et tannhjul, er sagtannformet eller serraterte.

I de viste utførelsene er adapteret vist sammenskrudd med nippelen. Alternativt kan disse to elementene være produsert i ett enkelt stykke. Avbøynings-flaten kan også utgjøres av en separat del som kan byttes ut, og hver enhet kan for eksempel tilpasses med avbøyningsflater med ulike vinker eller overflatebe-skaffenhet. Avbøyningsflaten kan typisk fremstilles som en separat serratert ring. De viste utførelsene er funnet produksjonsvennlige og kostnadseffektive, samtidig som de er fleksible og kan leveres med eller uten termisk utløsning.

Avbøyningsflaten er normalt hovedsakelig sirkulær. Hovedsakelig sirkulær i denne sammenheng omfatter også for eksempel avlang eller oval, og slike fasonger kan for eksempel være aktuelle å benytte i avlange rom, fordi kastelengden kan varieres i forskjellige retninger. Avbøyningsflaten forløper normalt rundt nipplen.

Under vanlig drift av anordningen strømmer slukkevæske gjennom adapter-delens væskeinnløp, gjennom den innvendige kanalen tilknyttet væskeinnløpet, og ut gjennom åpninger plassert rundt nippeldelen. Slukkevæsken går derfra i en stråle fritt frem til avbøyningsflaten, der den treffer denne med vinkelen a og brytes opp til tåke i form av små dråper. Vinkelen dikteres av vinkelen på åpningene som gir strålevinkelen, i forhold til vinkelen på avbøyningsflaten som forklart over. Serrateringene eller riflene kan ha dype til grunne spor med varierende retnings-vinkling av rillene som vist på figur 12(i).

I beskrivelsen over er brannslukningsenheten beskrevet i forbindelse med fast installasjon. Imidlertid kan en enhet i henhold til oppfinnen selvsagt benyttes for portabelt utstyr, og er meget godt tilpasset for dette ettersom oppfinnelsen er lett og kompakt. For eksempel kan brannslukningsenheten benyttes på små kjøre-tøy eller lanser som føres inn i en brannsone eller på spyd som føres gjennom vegger/tak/gulv i et rom med brann.

Den foreliggende brannslukningsenhet er beskrevet i forbindelse med slukning av brann. Imidlertid vil selvsagt enheten også kunne benyttes der er har be- hov for en vanntåke eller vannspredning, for eksempel i forbindelse med fukting av luft, for forskjellige formål for eksempel i drivhus, oppbevaring av trevirke som skal holdes fuktig etc.

Claims (12)

1. Brannslukningsenhet for omdanning av en væske til en væsketåke, idet enheten omfatter en adapterdel (3a, 14a) med minst ett væskeinnløp (3b, 14b) og en nippeldel (6a, 9a) i forbindelse med adapterdelen, idet nippeldelen omfatter et flertall boringer (6c, 9c) forløpende mellom en innvendig kanal (12g) tilknyttet væskeinnløpet (3b, 14b), og utløp på en utside av nippeldelen (6a, 9a), idet boringene (6c, 9c) er plassert rundt nippeldelen (6a, 9a), og en avbøyningsflate (3d, 12d) forføring av væsken er plassert rundt boringenes (6c, 9c) utløp slik at boringene (6c, 9c) og avbøyningsflaten (3d, 12d) innehar en innbyrdes plassering slik at rette væskestråler som strømmer gjennom boringene (6c, 9c) vil treffe avbøyningsflaten (3d, 12d) i et treffpunkt med minst en skrå vinkel a,karakterisert vedat: avbøyningsflaten (3d, 12d) omfatter fordypninger forløpende hovedsakelig i en retning fra nippeldelen (6a, 9a) til en omkrets av avbøyningsflaten (3d, 12d).

2. Brannslukningsenhet i henhold til krav 1, hvori fordypningene i avbøynings-flaten er utformet for å tilveiebringe en bevegelseskomponent i tangentiell retning.

3. Brannslukningsenhet i henhold til krav 2, hvori nippeldelen har et sirkulært tverrsnitt, og væskestråler som strømmer gjennom boringene (6c, 9c) forløper i et plan som forløper i radiell retning ut av boringene (6c, 9c) i forhold til nippeldelens sirkulære tverrsnitt.

4. Brannslukningsenhet i henhold til krav 3, hvori fordypningene forløper med en tangentiell komponent i forhold til nipplens omkrets.

5. Brannslukningsenhet i henhold til krav 3, hvori nippeldelen innehar en lengdeakse, og boringene (6c, 9c) innehar en skrå vinkel i forhold til nippeldelens lengdeakse.

6. Brannslukningsenhet i henhold til krav 1, hvori nippeldelen omfatter et innvendig føringslegeme (9d) for å øke væskens hastighet inn mot boringene (6c, 9c).

7. Brannslukningsenhet i henhold til krav 1, videre omfattende ventil med et ventillegeme (4a), idet ventillegemet (4a) omfatter en ventilspindel (4d) i kontakt med et varmefølsomt element (5a), og ventillegemet (4a) kan innta en første posisjon der innløpet (3b) er tettet, og en andre posisjon der innløpet (3b) er i fluidkommunikasjon med boringene (6c).

8. Brannslukningsenhet i henhold til krav 1, hvori vinkelen a er fra 10° til 45°.

9. Brannslukningsenhet i henhold til krav 1, idet boringene (6c, 9c) er plassert i minst én ring rundt nippeldelen (6a, 9a) og hvor utløpene på utsiden av nippeldelen (6a, 9a) er justert slik at annen hver væskestråle gis et treffpunkt i en første avstand fra avbøyningsflaten (3d, 12d) og de gjenværende væskestrålene gis et treffpunkt i en andre avstand fra avbøyningsflaten (3d, 12d) og hvor den første avstanden er ulik den andre avstanden.

10. Brannslukningsenhet i henhold til krav 9, idet den første og andre avstanden reguleres ved at en utløpsvinkel varierer.

11. Brannslukningsenhet i henhold til krav 9, idet den første og andre avstanden reguleres ved at annethvert utløp er plassert langs en første ring rundt nippelen og de resterende utløpene er plassert langs en andre ring rundt nippelen og i det den første og andre ringen er plassert i en avstand fra hverandre.

12. Brannslukningsenhet i henhold til krav 9, hvori avbøyningsflaten er utformet for med to forskjellige vinkler (a1, a2) slik at annenhver væskestråle treffer flaten ved den første vinkelen (a 1) og de resterende væskestrålene treffer flaten ved den andre vinkelen (a 2) for å tilveiebringe en væsketåkeskjerm med større volum.