NO20023124L - Kontaktlinse omfattende et orange fargemiddel - Google Patents

Description

Beslektede ansøkninger ved denne ansøkning bygger på innleveringsdatoen for US-patentansøkning med serienummer 60/174288 innlevert 3. januar 2000 og det vises her til denne som referanse.

I årenes løp er det gjort mange forsøk på å modifisere eller forandre utseende av fargen på en brukers øyne ved bruk av fargede kontaktlinser og med varierende grad av hell. Forsøk på å frembringe en opak linse med et naturlig utseende er beskrevet i US-patent nr. 3536386 (Spivak); 3679504 (Wichterle); 3712718 (LeGrand) 4460523 (Neefe), 4719657 (Bawa), 4744647 (Meshel et al.), 4634449 (Jenkins); europeisk patentpublikasjon nr. 0309154 (Allergan) og U.K patentansøkning nr. 2202540 A

(IGEL).

Kommersiell suksess ble oppnådd med den fargede kontaktlinse som er beskrevet hos Knapp (i US-patent nr. 4582402) som omhandler en kontaktlinse som i den foretrukne utførelsen har fargede opake punkter. Knapplinsen gir et naturlig utseende med en linse som er enkel og billig å produsere, ved bruk av et enkelt ensfarget påtrykt punktmønster. Selv om det usammenhengende mønster av punkter ikke helt dekker regnbuehinnen gir oppfinnelsen en tilstrekkelig høy tetthet av punkter til at en maskeringsvirkning gir utseende av en sammenhengende farge når det hele betraktes av en vanlig person. Knapp viser også at trykketrinnet kan gjentas en eller flere ganger ved bruk av forskjellige mønstere med forskjellige farger siden regnbuehinnene hos mange personer, ved undersøkelser, har vist seg å inneholde mer enn en farge.

Det påtrykte mønster behøver ikke være absolutt ensartet, men muliggjøre endring eller modifikasjon av utseende av den fine struktur i regnbuehinnen. De ensfargede Knapp-linser som for tiden har kommersiell suksess har sine punkter avbragt i et uregelmessig mønster for å forbedre regnbuehinnens struktur. Imidlertid verken beskriver eller antyder Knapps kommersielle linse eller Knapp-patentet en kontaktlinse der fargen og mønsteret sammen forandrer en persons øyne til en fremtredende honningfarge.

Andre forsøk på å skape en mer naturlig utseende linse innbefatter US-patent nr. 55120121 tilhørende Rawlings som omhandler en klase av linjer som er forbundet med hverandre og stråler fra omkretsen av pupilledelen til omkretsen av delen med regnbuehinnen. Videre viser europeisk patent nr. 0472496 A2 en kontaktlinse med et mønster av linjer som forsøker å gjengi de linjer som finnes i regnbuehinnen.

Selv om mange forsøk er blitt gjort på å skape fargede kontaktlinser som endrer eller modifiserer utseende av farger i regnbuehinnen, har ingen av de fargede kontaktlinser gått ut på å forandre eller modifisere utseende av øynene til den som bærer kontaktlinser slik at de fremtrer med naturlig klar honningfarge.

Ved ett trekk av oppfinnelsen er det frembragt en farget kontaktlinse. Kontaktlinsen omfatter en pupilleseksjon og en seksjon med regnbuehinne som omgir pupilleseksjonen der regnbuehinnens seksjon i det minste delvis er dekket med et orange fargemiddel som har en rød komponent.

Ifølge et annet trekk ved oppfinnelsen er det frembragt en kntaktlinse som skal bæres av en person for å endre utseende av menneskets regnbuehinne til en honningfarge. Kontaktlinsen omfatter en ikke-opak pupilleseksjon, en regnbuehinneseksjon som omgir pupilleseksjonen og et farget opak oppdelt mønster over regnbuehinneseksjonen slik at det blir tilbake en vesentlig del av mønsteret som ikke er opak, hvilket mønster dekker minst omtrent 25% av arealet av regnbuehinneseksjonen der elementene av mønsteret ikke blir oppfattet av en ordinær person som betrakter øynene, hvilket mønster er bygget opp av et orange fargemiddel, et nøttebrunt fargemiddel og et mørkt fargemiddel.

I ennå et annet trekk ved oppfinnelsen omfatter en kontaktlinse en ikke-opak pupilleseksjon, en regnbuehinneseksjon som omgir pupilleseksjonen og minst to fargede opake avbrutte mønstere over regnbuehinneseksjonen slik at det blir tilbake en betydelig del av mønsteret som ikke er opak, hvilke mønstere dekker minst 25% av arealet av regnbuehinneseksjonen der elementene i et første mønster omfatter orange fargemiddel og elementene i et annet mønster omfatter nøttebrunt fargemiddel.

Uttrykket "ikke-opak" slik det her er benyttet, skal beskrive en del av linsen som er ufarget eller farget med et gjennomsiktig fargemiddel.

Uttrykket "ordinær person" skal vise til en person som har normalt 20-20 synsevne og står omtrent 1,5 meter fra en person som bærer linsene i denne oppfinnelsen.

Fig. 1 viser en kontaktlinse som har en pupilleseksjon og en regnbuehinneseksjon,

Fig. 2 viser et ytre mønster av radielle stråler til bruk på en kontaktlinse,

Fig. 3 viser et ytre radielt strålemønster til bruk på en kontaktlinse,

Fig. 4 viser et indre radielt strålemønster til bruk på en kontaktlinse,

Fig. 5 viser en graf for reflektans i forhold til bølgelengde for et orange fargemiddel på en kontaktlinse, Fig. 6 viser en graf for reflektans i forhold til bølgelengde for et nøttebrunt fargemiddel på en kontaktlinse, Fig. 7 viser en graf for reflektans i forhold til bølgelengde for et sort fargemiddel på en kontaktlinse. Fig. 1 viser en kontaktlinse 10. Den har en ikke-opak pupilleseksjon 20 i sentrum av linsen og en ringformet regnbuehinneseksjon 22 som omgir pupilleseksjonen. For hydrofile linser er regnbuehinneseksjonen 22 omgitt av en periferiseksjon. Et farget, opak, oppbrutt mønster ligger over irisseksjonen 22 som vist på fig. 1. Mønsteret

etterlater en vesentlig del av regnbuehinneseksjonen i mellomrommene i mønsteret uten å være opak. De ikke-opake områder av regnbuehinneseksjonen 22 er gjengitt som hvite på fig. 1. Elementene i mønsteret er fortrinnsvis punkter og særlig foretrukne er punkter der noen av disse løper sammen som vist på fig. 1. Noen deler av

regnbuehinneseksjonen 22 er mindre tett dekket med punkter enn andre områder.

Det eller de opake mønstere kan være dannet av punkter som har regelmessig eller uregelmessig, ensartet eller uensartet form, for eksempel runde, kvadratiske, sekskantet, langstrakt eller andre former for punkter. Videre kan elementene i mønsteret ha en annen form enn punkter så lenge elementene ikke blir oppfattet av den ordinære personen som ser den annen i øynene og dekke mellom 10 og 30% fortrinnsvis omtrent 20 til 25% av regnbuehinnen og etterlate en vesentlig del av regnbuehinneseksjonen i mellomrommene i mønsteret der denne del ikke er opak. Mønstrene som danner delene av regnbuehinnen kan være små fargeområder eller slynger, krøller, radielle stråler, eiker, spisser, riper, radielle striper, siksak striper og streker. I noen tilfeller blir en enkel farget bakgrunn benyttet for å fullføre utførelsen med flere mønstere. Disse mønstere går sammen med hverandre for å danne en farget kontaktlinse som fremhever strukturen av regnbuehinnen hos en person som bærer linsene.

En utførelse av oppfinnelsen omfatter et flerdelt fargemønster som i høy grad forbedrer det naturlige utseende av bærerens regnbuehinne selv i forhold til linser med en og to farger. For å frembringe denne utførelse blir tre (eller flere) fargemønstere påtrykt som tre eller flere deler. En første del av elementene er en første nyanse og har en største konsentrasjon av punkter eller andre elementer som er plassert hovedsakelig på den ytre del men innen regnbuehinneseksjonen, dvs. ved eller i nærheten av omkretsen av den ringformede regnbuehinneseksjonen. Denne seksjonen kan være formet som de ytterste radielle stråler. Et foretrukket første mønster i den ytre del eller de ytre radielle stråler er vist på fig. 2. Sorte eller en eller annen mørk farge som for eksempel grått, mørk brunt eller mørk blått blir ofte benyttet som fargen på de ytre radielle stråler.

En andre del (de ytre radielle stråler) av elementene har en annen nyanse som er forskjellig fra den første nyanse og har elementer med en største konsentrasjon plassert hovedsakelig innenfor de ytterste radielle stråler og som regel, men ikke alltid, omgitt av den ytterste del radielle stråler. En foretrukket andre del eller ytre radielle stråler er vist på fig. 3. De ytre radielle stråler kan ha mange farger, for eksempel blå, grå, brun, lyseblå, turkis, fiolett, blåfiolett, aquamarin, gul, nøttebrun eller grønn. Særlig fordelaktig er nøttebrunt for de ytre radielle stråler.

En tredje del (de indre radielle stråler) av elementene har en tredje nyanse som er forskjellig fra den andre nyansen og enten samme nyanse eller også forskjellig fra den første nyanse. Denne tredje del har en største konsentrasjon av elementer plassert hovedsakelig, men ikke alltid, på innsiden av de andre to områder. I allminnelighet er den størtste konsentrasjonen av elementer i denne tredje del omgitt av konsentrasjonen av elementer i de to andre deler. Et fordelaktig mønster for den tredje indre del, fortrinnsvis indre radielle stråler, er vist på fig. 4. Den foretrukne farge for de indre radielle stråler er orange, men andre farger som kan benyttes innbefatter gul, gulgrønn, brun, gulbrun, nøttebrun og gull. Fig. 1 som er den foretrukne utførelse av oppfinnelsen viser en kombinasjon av fig. 2,3 og 4.

I den foretrukne utførelse skiller en første ujevn grense mellom de ytterste deler med radielle stråler og de ytre deler med radielle stråler av mønsterelementene, men elementene i de ytterste og de ytre radielle stråler overlapper og blandes sammen enten i virkeligheten eller slik at de oppfattes på denne måten for å skape den ønskede virkning. En andre ujevn grense skiller mellom de ytre radielle stråledeler og de indre radielle stråledeler av mønstere, men også her overlapper elementene i de ytre og indre radielle strålemønstere å blande sammen enten i virkeligheten eller slik at de blir oppfattet på denne måte. Hvis mønstrene på fig. 2,3 og 4 blir ført sammen for å danne en trefarget linse vil den ujevne kant av mønstere som er vist på fig. 2 blandes og overlappe mønstere som er vist på fig. 3 for å danne en første ujevn grense mellom de ytterste og de ytre radielle stråler. Videre vil den ujevne kan av mønstere som er vist på fig. 4 gå sammen med og overlappe mønstere som er vist på fig. 3 for å danne den andre ujevne grense mellom de ytre og indre radielle stråler.

I noen mønstere kan de ytre radielle stråler ha et mønster som strekker seg lenger mot omkretsen av linsen enn mønstere for de ytterste radielle stråler. I andre mønstere kan de ytre radielle stråler ha et mønster som strekker seg lenger mot pupilleseksjonen av linsen enn mønstere for de indre radielle stråler.

Alternative utførelser av foreliggende oppfinnelse omfatter minimum og maksimum avstander for de ujevne grenser fra den ytre omkrets av regnbuehinneseksjonen. I en alternativ utførelse er for eksempel minimumavstanden for den første ujevne grensen fra den ytre omkrets av regnbuehinneseksjonen fra omtrent 5% til 60% av regnbuehinneseksjonens radiale bredde og maksimumavstanden fra den ujevne grense fra den ytre omkrets av regnbuehinneseksjonen er fra omtrent 25% til omtrent 95% av regnbuehinneseksjonens radiale bredde og minimumavstanden for den andre ujevne grense fra den ytre omkrets av regnbuehinneseksjonen er fra 15% til omtrent 75% av regnbuehinneseksjonens radiale bredde og maksimumavstanden for den ujevne grense fra den ytre omkrets av regnbuehinneseksjonen er fra omtrent 50% til omtrent 95% av regnbuehinneseksjonens radiale bredde.

I en annen utførelse er minimumavstanden for den første ujevne grense fra den ytre omkrets av regnbuehinneseksjonen fra omtrent 15% til omtrent 50% av regnbuehinneseksjonens radiale bredde og maksimumavstanden for den ujevne grense fra den ytre omkrets av regnbuehinneseksjonen er fra omtrent 45% til omtrent 95% av den radiale bredde av regnbuehinneseksjonen og minimumavstanden for den andre ujevne grense fra den ytre omkrets av regnbuehinneseksjonen er fra omtrent 15% til omtrent 65% av regnbuehinneseksjonens radiale bredde og maksimumavstanden for den ujevne grense fra den ytre omkrets av regnbuehinneseksjonen er fra omtrent 60% til omtrent 95% av den radiale bredde av regnbuehinneseksjonen.

I en annen utførelse er minimumavstanden for den første ujevne grense fra den ytre omkrets av regnbuehinneseksjonen fra omtrent 15% til omtrent 50% av regnbuehinneseksjonens radiale bredde og maksimumavstanden for den ujevne grense fra den ytre omkrets av regnbuehinneseksjonen er fra omtrent 45% til omtrent 95%» av regnbuehinneseksjonens radiale bredde og minimumavstanden for den andre ujevne grense fra den ytre omkrets av regnbuehinneseksjonen er fra omtrent 15% til omtrent 65% av den radiale bredde av regnbuehinneseksjonen og maksimumavstanden fra den ujevne grense fra den ytre omkrets av regnbuehinneseksjonen er fra omtrent 60% til omtrent 95% av den radiale bredde av regnbuehinneseksjonen.

I enda en annen alternativ utførelse kan det ytre radielle strålemønster strekke seg til omkretsen av regnbuehinneseksjonen på kontaktlinsen slik at noen elementer som danner de ytre radielle stråler ligger utenfor alle elementer som danner det ytterste radielle strålemønster og/eller elementene som danner det ytre radielle strålemønster strekker seg nær inntil pupilleseksjonen slik at noen av disse elementer ligger inne i alle elementer i det indre radielle strålemønster.

I enda en alternativ utførelse skaper det indre radielle strålemønster en innfletning med enten det ytterste radielle strålemønster eller det ytre radielle strålemønster eller begge mønstere. Videre kan det ytterste radielle strålemønster danne en innfletningsutførelse med det ytre radielle strålemønster. I en innfletningsutførelse vil ett mønster krysse et annet på samme måte som når fingrene på en hånd anbringes mellom fingrene på den annen hånd på en plan måte.

På fig. 5 er det vist en graf for refleksjonsfaktor i forhold til bølgelengde for et foretrukket orange fargemiddel på en kontaktlinse. Grafen viser at kontaktlinsen når den har det orange fargemiddelet, ved måling spektrofotometrisk for en refleksjonsfaktor på omtrent 6 refieksjonsenheter mellom 360 og 540 nm. Mellom omtrent 540 nm og omtrent 620 nm stiger refleksjonsfaktoren til omtrent 26 refieksjonsenheter. Mellom omtrent 620 nm og omtrent 740 nm stiger refleksjonsfaktoren til omtrent 33 refieksjonsenheter.

Det orange fargemiddel som gir det ovenstående refleksjonsdata er fortrinnsvis et trykkmiddel som inneholder følgende bestanddeler:

En kontaktlinse som har bare det ovennevnte orange fargemiddel er blitt målt under CIE Color Notation System. Kontaktlinsen har de følgende mål: en L<*>på omtrent 40.7, en a<*>på omtrent 25.5, og en b<*>på omtrent 20.6.

CIE Color Notation System er en målemetode for farge og er et kolorimetrisk spesifikasjonssystem basert på de stimulus reaksjonskarakteristika som ble fastsatt av CIE i 1931. De aktuelle bestemmelser for systemet kan fås fra den offisielle publikasjonen CIE Publication No. 15 (E-l.3.1) 1971, Colorimetry Official Recommendation of the International Commission on Illumination som er tilgjengelig fra National Bureau of Standards, Wash., D.C. 20234.

The CIE Standard Observer er de observasjonsdata som er antatt av CIE for å representere det gjennomsnittlige menneskelige øyets reaksjon på et jevnt energispektrum når øyet er lystilpasset. Hvis det ikke sies annet gjelder dette de data som ble antatt i 1931 for et synsfelt på 2 grader. De data som antatt i 1964 og som noen ganger kalles 1964 observer ble oppnådd for et 10 graders ringformet felt som utelukker observasjonsfunksjonene fra 1931 i feltet på 2 grader.

Fargemiddelet i foreliggende oppfinnelse kan måles spektrofotometrisk ifølge CIE metoden for måling og særlig CIE 1976 Color Difference Equation:

X,Y og Z er tristimulusverdiene for prøven X0, Y0 og Z0 og definerer fargen på den nominelt hvite objektfargestimulus (illuminanten); AL=L<*>forprøven, -L<*>for standarden; Aa=a<*>for prøven, -a<*>for standarden; Ab=b<*>for prøven, -b<*>for standarden.

To flater inneholdende fargemiddelet ifølge oppfinnelsen ble målt spektrofotometrisk i henhold til CIE Color Notation System ved bruk av en standard av oliven-gull #1133-67. Oliven-gull standarden er 52.160 for L<*>, -3.384 for a<*>og 32.585 for b<*>. L<*>for plate #1 ble målt til å være 52.142, mens a<*>og b<*>ble målt til henholdsvis -3.365 og 32.564. AL ble målt til -0.018, Aa<*>målt til 0.019, Ab<*>målt til -0.021 og AE var 0.034. På plate #2 ble L<*>målt til å være 52.018, mens a<*>og b<*>ble målt til henholdsvis -3.265 og 32.592. AL ble målt til -0.142, Aa<*>målt til 0.118, Ab<*>målt til 0.006, og AE var 0.185.

I en foretrukket utførelse er det orange fargemiddel mønstret som indre radielle stråler på en kontaktlinse. Kontaktlinsen kan ha et annet fargemiddel som er mønstret som ytre radielle stråler. De ytre radielle strålene er fortrinnsvis nøttebrune. Det nøttebrune fargemiddel er fortrinnsvis et trykkmiddel som har den følgende sammensetning:

Fig. 6 viser en graf for refleksjonsfaktor i forhold til bølgelengde for det nøttebrune fargemiddel og ingen andre fargemidler benyttet på en kontaktlinse. Grafen viser at en kontaktlinse som har nøttebrun fargemiddel, når den måles spektrofotometrisk mellom 360 nm og 530 nm gradvis stiger fra omtrent 5 refieksjonsenheter til omtrent 10 refieksjonsenheter. Fra omtrent 530 nm til omtrent 590 nm stiger refleksjonsfaktoren hurtig til omtrent 24 refieksjonsenheter. Mellom 590 nm og 750 nm er refleksjonsfaktoren hovedsakelig høyere enn 24 refieksjonsenheter og lavere enn omtrent 30 refieksjonsenheter.

En kontaktlinse som har bare det ovennevnte nøttebrune fargemiddel har blitt målt under CIE Color Notation System. Kontaktlinsen har de følgende målinger: en L<*>på omtrent 44.3, en a<*>på omtrent 16.9 og en b<*>på omtrent 22.2.

En foretrukket kontaktlinse kan ha et ytterligere fargemiddel fortrinnsvis mønstret som ytterste radielle stråler. Fargemiddelet er fortrinnsvis mørkt. Særlig fordelaktig er det at fargemiddelet er et sort trykkmiddel omfattende IO sort som for eksempel trykkmiddelet som er vist i den følgende tabell:

På fig. 7 er det vist en graf over refleksjonsfaktor i forhold til bølgelengde for det sorte fargemiddel og ingen andre fargemidler på en kontaktlinse. Grafen viser at en kontaktlinse som har det sorte fargemiddel, når den måles spektrofotometrisk har en stort sett rett linje ved omtrent 5 refieksjonsenheter over alle målte bølgelengder.

En kontaktlinse med bare det ovennevnte sorte fargemiddel har blitt målt under CIE Color Notation System. Kontaktlinsen har de følgende mål: en L<*>på omtrent 25.5, en a<*>på omtrent 0.54 og en b<*>på omtrent -0.15.

Produksjon av de opake deler av regnbuehinneseksjonen på kontaktlinsene utføres fortrinnsvis ved trykking av linsen tre ganger ved bruk av den kjente trykkeprosess til Knapps US-patent 4582402 som det her vises til som referanse og den kjente trykkeprosess til Rawlings, US-patent nr. 5034166 og 5116112 som her er tatt med som referanse. Som regel blir en plate eller klisjé med nedtrykninger i det ønskede mønster påført trykkmiddel med den ønskede nyanse. Overskytende trykkmiddel blir fjernet ved skraping av overflaten av platen med et doktorblad slik at de gjenværende nedtrykninger blir fylt med trykkmiddel.

En plate av silikongummi blir presset mot platen for å ta opp trykkmiddelet fra nedtrykningene og blir så presset mot en overflate av linsen for å overføre mønsteret til denne. Det trykte mønster blir så herdet for at det ikke skal kunne fjernes fra linsen. Naturligvis kan enten forsiden eller baksiden av linsen påtrykkes men påtrykning på forsiden er for tiden foretrukket.

De foretrukne linser og trykkmiddelets bestanddeler som benyttes til utførelse av denne oppfinnelse er kjent og beskrevet i Loshaeks US-patent nr. 4668240 som det her vises til som referanse. De forskjellige bestanddeler og målte vekter er beskrevet i detalj nedenfor. I korthet blir en linse som er laget av polymer med -COOH, -OH, eller -NH<2>grupper påtrykket med trykkmiddel som inneholder en bindende polymer med de samme funksjonelle grupper, en opak fargesubstans og en diisosyanat forbindelse. Først blir en oppløsning av bindingspolymer og oppløsningsmiddel klargjort og denne oppløsning blir blandet med pasta inneholdende fargesubstansen for å danne et trykkmiddel. De foretrukne bindingspolymeroppløsninger har en viskositet på 35000 CPS for blått, grått, brunt og sort og 50000 CPS for grønt. Det opake trykkmiddel blir påtrykket og herdet på linsens overflate.

Trykkmidler og pigmenter som kan benyttes i foreliggende oppfinnelse kan fremstilles på et antall forskjellige måter ved bruk av de bestanddeler prosentandeler (målt som vekt) som er beskrevet i det følgende i fargekartene for trykkmiddel. For eksempel kan et nøttebrunt trykkmiddel fremstilles ved bruk av 64,59% bindeoppløsning (som vekt), 30,00% etyl lactat, 0.61% titandioksyd, 0.06% PCN blått, 4.30% jernoksyd gul og 1,54% jernoksyd rød. Selv om disse farger er benyttet i de foretrukne utførelser kan andre farger eller variasjoner av vektprosentene for bestanddelene benyttes. Kartene nedenfor er bare representative eksempler på mulige trykkmidler og pigmentnivåer og er ikke noen fullstendig liste. En fagmann på dette området kunne utvikle andre trykkmidler og pigmentnivåer som ville gi en forbedret virkning for regnbuehinnen på en person som bærer kontaktlinsen.

Naturligvis kan de farvede opake elementer på linsen dannes på andre måter. For eksempel kan utvalgte partier av regnbuehinneseksjonen på en fuktet hydrofil linse impregneres med en oppløsning av en første substans for eksempel bariumklorid. Deretter kan linsen dykkes ned i en oppløsning av en andre substans for eksempel svovelsyre som danner en opak vannløselig utfelling sammen med den første substans, for eksempel bariumsulfat. Dermed dannes det en opak utfelling i linsen i et på forhånd bestemt mønster på regnbuehinneseksjonen.

Deretter blir hele eller i det minste en del av regnbuehinneseksjonen farget med et opakt fargemiddel i et mønster. Hvis hele regnbuehinnen farges med en gjennomsiktig farge vil mellomrommene i mønsteret bli gjennomsiktig farget men fremdeles ikke opak og i henhold til den foretrukne utførelse av den foreliggende oppfinnelse kan eventuelt pupilleseksjonen i linsen farges med en ikke-opak nyanse fordi en slik nyanse ikke er synlig når linsen ligger an mot den mørke pupillen i øyet hos bæreren. Andre alternative metoder til opak behandling innbefatter bruk av en laser som beskrevet i US-patent nr. 4744647 og finmalte partikler som beskrevet i US-patentet nr. 4460523.

Prosessen ifølge oppfinnelsen for fremstilling av fargede kontaktlinser er som følger. Det frembringes en gjennomsiktig kontaktlinse omfattende minst en pupilleseksjon og en regnbuehinneseksjon som omgir pupilleseksjonen. Hvis linsen er laget av et hydrofilt materiale har den også en periferiseksjon som omgir regnbuehinneseksjonen. Når det gjelder hydrofilt materiale utføres de trinn som er beskrevet nedenfor med materiale i uhydrert tilstand. Foretrukne hydrofile materialer er beskrevet av Loshaek i US-patent nr. 4405773 som det her vises til som referanse.

Det fargede mønster kan avsettes på regnbuehinneseksjonen på linsen på en hviløken som helst måte. Den for tiden foretrukne fremgangsmåte er ved offset putetrykking som beskrevet i detalj nedenfor.

En plate (ikke vist) blir preparert med en plan flate og sirkulære nedtrykninger svarende til det ønskede punktmønster. For å fremstille mønstere som er vist på fig. 2,3 og 4 bør hver nedtrykning ha en diameter på omtrent 0,1 mm og en dybde på omtrent 0,013 mm. Nedtrykningen er beregnet på å dekke en ringform svarende til formen på regnbuehinneseksjonen på linsen.

Platen kan fremstilles med en teknikk som er velkjent til fremstilling av integrerte analoge eller digitale kretser. Først frembringes det et mønster som er omtrent 20 ganger større enn det ønskede mønster. Deretter blir mønsteret redusert ved bruk av velkjente fotografiske teknikker til et mønster av den ønskede størrelse som har den del som skal farges mørkere enn det øvrige området. En plan flate blir dekket med et fotoresist materiale som blir uoppløselig i vann når det eksponeres med lys. Fotoresistmateriale blir dekket med mønstere og eksponert med lys. Delen av fotoresistmønstere fjernes ved vasking med vann og den resulterende plate blir etset til den nødvendige dybde. Deretter blir resten av fotoresistmateriale fjernet mekanisk.

Fargemiddel, omfattende et pigment og et bindemiddel eller en bærer for pigmentet blir avsatt på den flate side av platen og skrapet over mønstere med et doktorblad. Dette fører til at nedtrykningene blir fylt med trykkmiddel mens overskytende trykkmiddel blir fjernet fra den flate side. Fargemiddelet kan være mer eller mindre opak avhengig av graden av fargeforandring som ønskes. Opakiteten kan varieres ved å modifisere andelen av pigment i forhold til bindemiddel i fargemiddelet. Det skulle være klart at en ønsket virkning kan oppnås ved bruk av et meget opakt fargemiddel eller ved å ha et noe mindre opakt fargemiddel for så å dekke en større del av regnbuehinneseksjonens areal.

En pute av silikongummi impregnert med silikonolje som slippmiddel blir presset mot mønsteret og trekker trykkmiddel fra nedtrykningene. Trykkmiddelet på puten får anledning til å tørke en viss grad for å forbedre klebing og blir deretter presset mot forsiden av kontaktlinsen noe som avsetter trykkmiddelet i det ønskede mønster over regnbuehinneseksjonen. Naturligvis må puten ha tilstrekkelig fleksibilitet til å bli deformert for å passe over den konvekse forside av linsen. For en mer naturlig virkning kan trykketrinnet gjentas en eller flere ganger ved bruk av forskjellige mønstere av forskjellig farge siden regnbuehinnene hos mange personer ved nærmere undersøkelse viser seg å inneholde mer enn en farge. Det trykte mønster behøver ikke å være absolutt ensartet noe som muliggjør uthevelse av regnbuehinnens fine struktur.

Deretter blir det avsatte mønster behandlet for at det ikke skal forsvinne fra linsen når den blir utsatt for øyets væsker som linsen vil møte når den er anbragt i øyet. Den nøyaktige metode til å hindre mønstere i å forsvinne avhenger av materialet i selve linsen og i mønsteret. Bare tørking i luft eller oppvarming av linsen kan være tilstrekkelig. For hydrofile linser kan teknikken for belegning av det opake mønster som er beskrevet hos Wichterle, US-patent nr. 3679504 (som her tas med som referanse) benyttes.

Fremgangsmåten til fremstilling av en foretrukket farget kontaktlinse innbefatter hovedsakelig trinnene med påføring av tre deler av fargemiddel på overflaten av en gjennomsiktig kontaktlinse for så å gjøre fargemiddelet motstandsdyktig mot å bli fjernet på grunn av væskene i øyet. Den trykte kontaktlinse vil ha en gjennomsiktig pupilleseksjon og en regnbuehinneseksjon som omgir pupilleseksjonen og har tre deler fargemiddel. Den første del av fargemiddelet eller de ytterste radielle stråler er av en første nyanse, den andre del av fargemiddelet, de ytre radielle stråler er en annen nyanse som er forskjellig fra den første nyanse og den tredje del av fargemiddelet eller de indre radielle stråler har en tredje nyanse som er forskjellig fra den andre nyanse og som kan, men behøver ikke være den samme som den første nyanse.

De ytterste radielle stråler vil være plassert slik at den største konsentrasjonen av elementer av de ytterste radielle stråler blir plassert hovedsakelig på utsiden av, men fremdeles inne i regnbuehinneseksjonen og hovedsakelig på utsiden av konsentrasjonen av elementer i de ytre radielle stråler der den største konsentrasjonen av elementer av de ytre radialle stråler vil ligge hovedsakelig på utsiden av den største konsentrasjonen av elementer av de indre radielle stråler og en første ijevn granse vil skille mellom de ytterste radielle stråler og de ytre radielle stråler selv om de ytterste radielle stråler og de ytre radielle strålepartier vil overlappe hverandre mens en andre ujevn grense vil skille mellom de ytre radielle stråler og de indre radielle stråler selv om de ytre og indre radielle stråler vil overlappe. På denne måte dannes det en linse som er i stand til å

forandre den tilsynelatende farge av regnbuehinnen hos en person som bærer linsen og vil gi et meget naturlig honningfarget utseende.

Trinnene som benyttes til å avsette de vekslende mønstere på linsens overflate omfatter bruk av en første plate med nedtrykninger dsvarende til den første del eller de ytterste

radielle stråler og fylling av nedtrykningene med fargemiddel av den første nyanse

i fortrinnsvis sort. Det neste trinn består i å presse en første fleksibel pute mot den første plate og deretter presse den første fleksible pute mot overflaten av linsen (den ene eller annen side) for derved å trykke den første del av elementene.

Det neste trinn går ut på å bruke en andre plate som har nedtrykninger svarende til andre del eller de ytre radielle stråler og fylle inn nedtrykningene med fargemiddel av den andre nyanse som er forskjellig fra den første nyanse fortrinnsvis nøttebrunt. Det neste trinn går ut på å presse den andre fleksible pute mot den andre plate for så å presse den andre fleksible pute mot overflaten av linsen (enten på samme siden eller den motstående side) for derved å trykke den andre del av elementene.

Det siste trinn innebærer bruk av en tredje plate som har nedtrykninger svarende til den tredje del eller de indre radielle stråler og fylling av nedtrykningene med fargemiddel av den tredje nyanse som er forskjellig fra den andre nyanse og enten er den samme eller forskjellig fra den første nyanse, fortrinnsvis orange. Dette gjøres ved å presse en tredje fleksibel pute mot den tredje plate og så presse denne tredje fleksible pute mot den nevnte overflate av linsen (på den ene eller annen side) for derved å trykke den tredje del av elementene. Den resulterende linse vil når den bæres gi inntrykk av at bærerens regnbuehinne synes å ha en fremtredende honningfarge.

Selv om de trinn som er listet opp ovenfor angir en rekkefølge for trykkingen av delene av linsen er rekkefølgen av trykkingen ikke riktig for foreliggende oppfinnelse og en hvilken som helst annen rekkefølge for trykking vil være dekket av oppfinnelsen. Videre kan den beskrevne prosess ovenfor innbefatte maksimum og minimumavstander og dannelse av de ujevne grenser som tidligere er angitt i de alternative utførelser.

En alternativ utførelse for trykking av de forskjellige lag på regnbuehinneseksjonen for kontaktlinsen tar sikte på trykking med blekkstråleskriver istedenfor trykking av hvert lag med puter. Blekkstråleskriving foregår uten bruk av puter eller plater og kan styres med en høyere oppløsning enn putetrykking og derved muliggjøre større detaljer i de fargede lag på et mer naturlig sluttmønster for regnbuehinneseksjonen på kontaktlinsen.

Bruken av blekkstråleskriving reduserer også antall av anordninger som for kontakt enten med kontaktlinsen eller med andre anordninger. For eksempel må en silikonpute først ha kontakt med en plate eller klisjé og deretter med selve kontaktlinsen. Kontakt mellom delene har tilbøyelighet til å slite på disse noe som så vil kreve utskiftninger. Under blekkstråleprosessen har mikrodysene ikke fysisk kontakt med kontaktlinsen eller med noen annen anordning. Sjansen for at mikrodysen skal slites ut blir derved redusert.

Videre er blekkstråleskriveren styrt elektronisk slik at endring fra et fargelag til et annet fargelag lett kan gjøres med datastyring. Straks et flerlags mønster er bestemt for kontaktlinsen og er delt opp i de forskjellige fargede lag, kan således hvert lag påføres på den fargede kontaktlinse ved bruk av en blekkstråleprosess og dermed skape en farget kontaktlinse som er i stand til å endre den tilsynelatende farge på bærerens regnbuehinne til honningfarge.

Det sees således at foreliggende oppfinnelse går ut på en kontaktlinse som er isyand til å endre eller modifisere utseende av fargen på regnbuehinnen til en klar honningfarge samtidig med at den fine struktur av regnbuehinnen fremheves slik at den får et naturlig utseende. Forskjellige endringer kan gjøres i funksjonen og anordningen av deler, ekvivalente anordninger kan byttes ut med de som er vist beskrevet og visse trekk kan benyttes uavhengig av hverandre uten at dette avviker fra oppfinnelsens ånd og omfang slik dette er angitt i de følgende krav.

Claims (18)

1. Farget kontaktlinse omfattende en pupilleseksjon og en regnbuehinneseksjon som omgir pupilleseksjonen, karakterisert ved at regnbuehinneseksjonen i det minste delvis er dekket med et orange fargemiddel som har en rød komponent.

2. Kontaktlinse som angitt i krav 1, karakterisert ved at den røde komponent omfatter IO rødt.

3. Kontaktlinse som angitt i krav 1, karakterisert ved at det orange fargemiddel er et trykkmiddel som omfatter omtrent 6 vektprosent IO rødt og 6 vektprosent hydrofobisk IO.

4. Farget kontaktlinse som angitt i krav 3, karakterisert v e d at det orange fargemiddel har en slik egenskap at hvis det var det eneste fargemiddel på kontaktlinsen har kontaktlinsen når den måles under CIE Color Notation System en L <*> på omtrent 40.8, en a <*> på omtrent 25.5 og en b <*> på omtrent 20.6.

5. Farget kontaktlinse som angitt i krav 3, karakterisert v e d at det orange fargemiddel har en slik egenskap at om det var det eneste fargemiddel på kontaktlinsen ville kontaktlinsen når den måles spektrofotometrisk ha en refleksjonsfaktor på omtrent 6 refieksjonsenheter mellom omtrent 360 og omtrent 540 nm; en refleksjonsfaktor på omtrent 26 refieksjonsenheter ved omtrent 620 nm; og en refleksjonsfaktor på omtrent 33 refieksjonsenheter ved omtrent 740 nm.

6. Farget kontaktlinse som skal bæres av en person for å endre utseende av personens regnbuehinne til en honningfarge, hvilken kontaktlinse omfatter en ikke-opak pupilleseksjon, en regnbuehinneseksjon som omgir pupilleseksjonen og et farget opakt oppdelt mønster over regnbuehinneseksjonen som etterlater en vesentlig del av mønsteret ikke-opakt, hvilket mønster dekker minst 25% av området for regnbuehinneseksjonen der elementene i mønsteret ikke kan oppfattes av en vanlig person som betrakter mønsteret, hvilket mønster er bygget opp av et orange fargemiddel, et nøttebrunt fargemiddel og et mørkt fargemiddel.

7. Farget kontaktlinse som angitt i krav 6, karakterisert v e d at det orange fargemiddel omfatter IO rødt.

8. Farget kontaktlinse som angitt i krav 6, karakterisert v e d at orange fargemiddel er påført i mønsterelementer som samlet er formet som indre radielle stråler.

9. Farget kontaktlinse som angitt i krav 6, karakterisert v e d at det nøttebrune fargemiddel omfatter PCN blått, titanoksyd, IO rødt og IO gult.

10. Farget kontaktlinse som angitt i krav 6, karakterisert v e d at det nøttebrune fargemiddel er påført i mønsterelementer som samlet er formet som ytre radielle stråler.

11. Farget kontaktlinse som angitt i krav 6, karakterisert v e d at det mørke fargemiddel er et sort fargemiddel.

12. Farget kontaktlinse som angitt i krav 6, karakterisert v e d at det mørke fargemiddel er påført i mønsterelementer som samlet er formet som ytterste radielle stråler.

13. Farget kontaktlinse omfattende et ikke-opak pupilleseksjon, en regnbuehinneseksjon som omgir pupilleseksjonen og minst to fargede opake oppdelte mønstere over regnbuehinneseksjonen slik at et betydelig parti av mønsteret forblir ikke-opakt, hvilke mønstere dekker minst 25% av området for regnbuehinneseksjonen der elementene i et første mønster omfatter orange fargemiddel og elementene i et andre mønster omfatter nøttebrunt fargemiddel.

14. Kontaktlinse som angitt i krav 13, karakterisert ved at det orange fargemiddel er påført i mønsterelementer som samlet er formet som indre radielle stråler.

15. Kontaktlinse som angitt i krav 13, karakterisert ved at det nøttebrune fargemiddel er påført i mønsterelementer som samlet er formet som ytre radielle stråler.

16. Kontaktlinse som angitt i krav 13, karakterisert ved at det har et tredje mønster der elementene i det tredje mønster omfatter et mørkt fargemiddel.

17. Kontaktlinse som angitt i krav 16, karakterisert ved at det mørke fargemiddel er sort.

18. Kontaktlinse som angitt i krav 17, karakterisert ved at det sorte fargemiddel er påført i mønsterelementer som samlet er formet som ytterste radielle stråler.