NO180397B

NO180397B - Combustion system and associated process

Info

Publication number: NO180397B
Application number: NO904413A
Authority: NO
Inventors: Sr John N Basic
Original assignee: Basic J N Sen
Priority date: 1990-10-12
Filing date: 1990-10-12
Publication date: 1996-12-30
Also published as: NO904413D0; NO904413L; NO180397C

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et forbrenningssystem og en fremgangsmåte av den art som fremgår av innledningen til de etterfølgende selvstendige krav. The present invention relates to a combustion system and a method of the kind that appears in the introduction to the subsequent independent claims.

Søknaden er en "continuation-in-part av US-PS nr. 659.849 inngitt 9. oktober 1984, som igjen representerer en "continuation" av "US-PS nr. 362.853 inngitt 29. mars 1982, nå US-PS 4.475.469, som i sin tur utgjør en "continuation-in-part" av US-PS nr. 248.054 inngitt 27. mars 1981, nå US-PS nr. 4.438.705. The application is a "continuation-in-part of US-PS No. 659,849 filed Oct. 9, 1984, which in turn represents a "continuation" of "US-PS No. 362,853 filed Mar. 29, 1982, now US-PS 4,475,469 , which in turn constitutes a continuation-in-part of US-PS No. 248,054 filed Mar. 27, 1981, now US-PS No. 4,438,705.

I søkerens US-PS 4.438.705 og 4.516.510 med titler "In-cinerator With Two Reburn Stages and, Optionally, Heat Recovery", er det vist et forbrenningssystem og teknikker som ga svært betydelige fremskritt til teknikken innenfor avfallsforbrenning. Dette gav utstyr og fremgangsmåter for å håndtere avfall av svært ulike beskaffenheter, varmeinnhold og fuktighetsinnhold og, som forbrant dette på en miljømessig akseptabel måte i ett og samme utstyr. Disse skrifter viser en grundig forståelse og er innarbeidet her som referanse. In Applicant's US-PS 4,438,705 and 4,516,510 entitled "In-cinerator With Two Reburn Stages and, Optionally, Heat Recovery", there is shown a combustion system and techniques which provided very significant advances in the art of waste incineration. This provided equipment and methods for handling waste of very different properties, heat content and moisture content and, which incinerated this in an environmentally acceptable way in one and the same equipment. These writings show a thorough understanding and are incorporated here as a reference.

Ikke bare gir søkerens to patentskrifter et komplett forbrenningssystem for brenning av avfallsmasse eller hydro-karbonholdige væsker, de gir også utstyr og teknikker for forbrenning av hydrokarboninneholdende damper fra kilder som kan frembringe disse. Igjen utfører de dette uten vesentlig skadelig virkning på miljøet. Not only do the applicant's two patents provide a complete combustion system for burning waste mass or hydrocarbon-containing liquids, they also provide equipment and techniques for burning hydrocarbon-containing vapors from sources that can produce these. Again, they do this without significantly damaging the environment.

Naturligvis, i et system så komplisert som det vist i disse to patentskrifter, kan en betraktning av de ulike komponenter med en kreativ tanke foreslå og føre til forbedringer og videreutviklinger som kan forbedre systemets virkningsgrad. Således viser for eksempel US-PS 4.475.469 (Basic) utstedt 9. oktober 1984, sammen med de ovenfor nevnte to patentskrifter, et forbedret herd-gulv som beveger seg under påvirkning av impulser til å presse de brennende etterlatenskaper fra innløpet av hovedkammeret til askeutløpet. Denne pulserende herd utviklet av Basic representerer en betydelig forbedring av hovedfordelene vist i de to forbrenningsovnpatentene referert til ovenfor. Naturally, in a system as complex as that shown in these two patent documents, a consideration of the various components with a creative mind can suggest and lead to improvements and further developments that can improve the efficiency of the system. Thus, for example, US-PS 4,475,469 (Basic) issued October 9, 1984, together with the above-mentioned two patents, discloses an improved hearth floor which moves under the influence of impulses to push the burning residues from the inlet of the main chamber to the ash outlet. This pulsating hearth developed by Basic represents a significant improvement on the main advantages shown in the two incinerator patents referred to above.

Østerisk Patent 317.401 til Bent Faurholdt, publisert 26. august 1974, innfører luft i en gjenbrenningstunnel (etter-brennertunne1 ) gjennom et rør plassert på midten av selve tunnelen. Imidlertid foreslår Faurholdt ingen bruk av sitt rør bortsett fra å innføre luft i tunnelen. Videre medfører innføring av luft gjennom perforeringer i røret et "T"-utseende av gassens hastighetskomponenter. Dette kan til og med føre til at luften dermed gir motstand mot gass-strømmen gjennom etterbrenningstunnelen. Austrian Patent 317,401 to Bent Faurholdt, published on 26 August 1974, introduces air into a reburn tunnel (after-burner tunnel1 ) through a pipe placed in the middle of the tunnel itself. However, Faurholdt suggests no use of his pipe except to introduce air into the tunnel. Furthermore, introduction of air through perforations in the tube results in a "T" appearance of the velocity components of the gas. This can even cause the air to resist the gas flow through the afterburner tunnel.

Følgelig tilveiebringer den foreliggende oppfinnelse ytterligere forbedringer i et f orbrenningssystem som vil øke dets effektivitet. Samtidig vil systemet ha evnen til å nå driftstemperaturene før innføringen av avfallet og på bekostning av kun minimale mengder med tilleggsbrensel. I tillegg gir generelt videreutviklingene større enkelhet ved anvendelse av forbrenningsovnsystemet. Accordingly, the present invention provides further improvements in a combustion system which will increase its efficiency. At the same time, the system will have the ability to reach the operating temperatures before the introduction of the waste and at the cost of only minimal amounts of additional fuel. In addition, the further developments generally provide greater simplicity when using the incinerator system.

Vanligvis forbedrer et røkforbrenningssystem den miljømessige kvalitet på et gassformig fluid som utgår fra utgangen fra en eller annen kilde. Denne kilde vil inneholde forbrennbare hydrokarboner. Generally, a flue gas combustion system improves the environmental quality of a gaseous fluid emanating from the outlet of some source. This source will contain combustible hydrocarbons.

I samsvar med den foreliggende oppfinnelse er det til-veiebragt et forbrenningssystem og en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte art, som kjennetegnes ved de trekk som fremgår av karakteristikken i de etterfølgende selvstendige krav. In accordance with the present invention, there is provided a combustion system and a method of the type mentioned at the outset, which is characterized by the features that appear from the characteristics in the subsequent independent claims.

En forbedring av denne type rørforbrenner innebærer deling av selve gjenbrenningsenheten i første og andre gjenbrenningsseksjoner. Grunnleggende representerer de hver en tvilling av den andre og kan begge utføre funksjonene uten at den andre er i drift i det hele tatt. An improvement of this type of tube combustor involves dividing the reburning unit itself into first and second reburning sections. Basically, they each represent a twin of the other and can both perform the functions without the other being operational at all.

For å tillate bruken av to separate gjenbrenningsseksjoner, innbefatter innløpsåpningen til gjenbrenningsenheten første og andre innløpsporter koblet til og i fluidkommunikasjon med utgangen fra hydrokarbonkilden. Den første og andre innløps-port åpner inn i den første og andre gjenbrenningsseksjon respektivt. To permit the use of two separate reburn sections, the inlet opening of the reburn unit includes first and second inlet ports connected to and in fluid communication with the outlet of the hydrocarbon source. The first and second inlet ports open into the first and second reburn sections respectively.

Likeledes innbefatter utløpsåpningen første og andre utløps-porter. Disse representerer utløpene for første og andre gjenbrenningsseksjoner respektivt. Likewise, the outlet opening includes first and second outlet ports. These represent the outlets for the first and second reburn sections respectively.

Videre innbefatter brenner og oksygeneringsinnretningen hver første og andre seksjoner. Den første seksjon av disse to komponenter kobler til den første gjenbrenningsseksjon mens den andre seksjon av disse komponenter kobler til den andre gjenbrenningsseksjon. I hver av de to gjenbrenningsseksjoner, utfører brennerseksjonen og oksygeneringsinnretningene sine funksjoner med å brenne et brensel og innføre den oksygeninneholdende gass. Furthermore, the burner and the oxygenator each include first and second sections. The first section of these two components connects to the first reburn section while the second section of these components connects to the second reburn section. In each of the two reburn sections, the burner section and the oxygenation devices perform their functions of burning a fuel and introducing oxygen-containing gas into it.

Som en fullstendig adskilt forbedring, om gjenbrenningsenheten eller ikke er sammensatt av to seksjoner, kan den innbefatte en utgangsanordning plassert inne i, omgitt av og koblet til gjenbrenningsenheten. Utgangsanordningen, som et minimumsformål, reduserer i virkeligheten tverrsnittsarealet gjennom hvilket den oksygeninneholdende gass må bevege seg for å nå de forbrennbare hydrokarboner. Videre gir den en reflekterende flate som vil tillate varmen enten entret eller generert i gjenbrenningsenheten å nå de gassformige molekyler for ytterligere å fremme fullstendig forbrenning. As an entirely separate improvement, whether or not the reburner is composed of two sections, it may include an output device located within, surrounded by and connected to the reburner. The exit device, as a minimum objective, effectively reduces the cross-sectional area through which the oxygen-containing gas must travel to reach the combustible hydrocarbons. Furthermore, it provides a reflective surface which will allow the heat either entered or generated in the reburner to reach the gaseous molecules to further promote complete combustion.

Inne i gjenbrenningsenheten, bør hovedandelen av lengden av utgangsanordningen, ved bevegelse fra gjenbrenningsanord-ningens innløp til dens utløp, forbli ute av kontakt med veggen i gjenbrenningsenheten. Utgangsanordningen har det formål av å redusere tverrsnittsarealet i et plan på tvers av føringsbanen fra innløpsåpningen til utløpsåpningen fra gj enbrenningsenheten. Inside the reburner, the majority of the length of the output device, when moving from the reburner inlet to its outlet, should remain out of contact with the wall of the reburner. The outlet device has the purpose of reducing the cross-sectional area in a plane across the guide path from the inlet opening to the outlet opening from the reburning unit.

Utgangsanordningen, i denne form, kan tjene til å innføre den oksygeninneholdende gass i gjenbrenningsenheten. Den gjør dette med munnstykker, i fluidkommunikasjon med oksy-generingsmekanismen og har et arrangement på overflaten av utgangsanordningen. Munnstykkene innfører luft i rommet mellom den indre flate av gjenbrenningsenheten og utgangsanordningen og gjør dette i en ikke-vinkelrett vinkel på banens retning fra innløpet til utløpet fra utgangsanordningen. Ved således å unngå "T"-utformingen, vil luften som entrer gjenbrenningsenheten gjennom munnstykkene hjelpe turbulensen i gassen uten å retardere eller sperre dens fremskridelse eller vandring. The output device, in this form, can serve to introduce the oxygen-containing gas into the reburner. It does this with nozzles, in fluid communication with the oxygenation mechanism and having an arrangement on the surface of the output device. The nozzles introduce air into the space between the inner surface of the reburner and the outlet device and do so at a non-perpendicular angle to the direction of the path from the inlet to the outlet of the outlet device. By thus avoiding the "T" design, the air entering the reburner through the nozzles will aid the turbulence of the gas without retarding or impeding its progress or travel.

Imidlertid behøver utgangsanordningen ikke innføre luft eller annen oksygeninneholdende gass i gjenbrenningsenheten for å ha en viktig og nyttig funksjon. Den kan forbli passiv i gjenbrenningsenheten for å reflektere varme generert eller innført der. Dette vil opprettholde gassene ved en forhøyet temperatur der de vil gjennomgå effektiv og grundig forbrenning. For å utføre dette bør overflaten av utgangsanordningen som vender mot innsiden av gjenbrenneren ha en blanding av et varme- og korrosjonsmotstandig materiale. Dette utelukker dens ødeleggelse ved de temperaturer og det gassmiljø ved hvilke gjenbrenningsenheten er i drift. However, the output device does not need to introduce air or other oxygen-containing gas into the reburner to have an important and useful function. It may remain passive in the reburner to reflect heat generated or introduced there. This will maintain the gases at an elevated temperature where they will undergo efficient and thorough combustion. To accomplish this, the surface of the output device facing the inside of the reburner should have a mixture of a heat and corrosion resistant material. This precludes its destruction at the temperatures and gas environment at which the reburner is operating.

Sagt på en annen måte, bør utgangsanordningen ikke absorbere og føre varme fra gjenbrenningsenheten inn i dens indre. Isteden bør den ha en forholdsvis lav termisk ledningsevne for å besørge refleksjon av varme fra sin overflate tilbake og inn i gassene som gjennomgår forbrenning. Som en hensiktsmessig grense, bør overflaten av utgangsanordningen som vender mot innsiden av gjenbrenneren ha en sammensetning av et materiale med en termisk ledningsevnekonstant k mindre enn omlag der k er definert ved In other words, the exit device should not absorb and conduct heat from the reburner into its interior. Instead, it should have a relatively low thermal conductivity to ensure reflection of heat from its surface back into the gases undergoing combustion. As a convenient limit, the surface of the exit device facing the interior of the reburner should have a composition of a material with a thermal conductivity constant k less than about where k is defined by

der q er varmeledningsevnen i Kcal/hr. gjennom en flate med tykkelse 1 i cm, areal A i kvadratmeter og temperatur T i grader C. where q is the thermal conductivity in Kcal/hr. through a surface with thickness 1 in cm, area A in square meters and temperature T in degrees C.

Enten en damphrenner er med eller uten to gjenbrenningsseksjoner eller en utgangsanordning, kan den når den har en lav inngang av gassformig fluid være i drift mer effektivt når den tillater en lavere gassgjennomgang. For å utføre dette formål, kan dampbrenneren innbefatte en struperanordning koblet til sin utløpsåpning for selektivt å redusere tverrsnittsarealet av denne utløpsåpning. Dette vil holde gassene i gjenbrenningsenheten over en vesentlig tidsperiode for å utføre fullstendig forbrenning selv om den har en minimal inngang. Dette kan også finne anvendelse ved den første driftsstart for enheten etter at den har vært kjølt ned og før innføring av avfall. Enheten kan deretter nå drifts-temperaturen der den unngår miljømessig forurensning. Reversering av den dampende virkning og tillatelse av gjenbrenningsenhetens utløp å åpne for å vende tilbake til sin fulle størrelse tillater så systemets normale drift. Whether a steam trap is with or without two reburn sections or an exit device, when it has a low input of gaseous fluid, it can operate more efficiently when it allows a lower gas throughput. To accomplish this purpose, the steam burner may include a throttling device connected to its outlet opening to selectively reduce the cross-sectional area of said outlet opening. This will keep the gases in the reburner for a significant period of time to perform complete combustion even though it has a minimal input. This can also be applied at the first start of operation for the unit after it has been cooled down and before the introduction of waste. The unit can then reach the operating temperature where it avoids environmental contamination. Reversing the steaming action and allowing the reburner outlet to open to return to its full size then allows normal operation of the system.

Istedenfor bare å virke som damp- eller røkbrennere, kan komponentene gitt ovenfor danne del av et integrert forbrenningsovnsystem. I dette tilfelle, i tillegg til gjenbrenningsenheten med hvilke som helst forbedringer blant de angitt ovenfor som den kan innarbeide, vil forbrenningssystemet også innbefatte et hovedforbrenningskammer med et innløp for innføring av avfall i fast form. En utløpsåpning fra hovedkammere tillater utstrømming av gassformige forbrenningsprodukter derfra. Utløpsåpningen fra hovedforbrenningskammeret kobler seg så til og viser fluidkommunikasjon med innløpsåpningen av gjenbrenningsenheten. Rather than simply acting as steam or smoke burners, the components given above can form part of an integrated incinerator system. In this case, in addition to the reburner with any improvements among those listed above that it may incorporate, the combustion system will also include a main combustion chamber with an inlet for introducing waste in solid form. An outlet opening from the main chambers allows the outflow of gaseous combustion products therefrom. The outlet port from the main combustion chamber then connects and exhibits fluid communication with the inlet port of the reburner.

Metoden med å brenne damper ved bruk av doble gjenbrennings-tunneler innebærer føring av dampene fra en utgang fra en kilde direkte inn i innløpsåpningene til den første og andre gjenbrenningsseksjonen. For å opprettholde en ønsket temperatur vil prosessen generelt kreve brenning av et brensel i disse to gjenbrenningsseksjoner. For å fremme forbrenningen av gassene, må en oksygeninneholdende gass innføres i gjenbrenningsseksjonene. Til slutt føres de gassformige forbrenningsprodukter i gjenbrenningsseksjonene ut gjennom utløpsåpninger. The method of burning vapors using double reburn tunnels involves passing the vapors from an exit from a source directly into the inlet openings of the first and second reburn sections. In order to maintain a desired temperature, the process will generally require the burning of a fuel in these two reburning sections. To promote the combustion of the gases, an oxygen-containing gas must be introduced into the reburning sections. Finally, the gaseous combustion products in the reburning sections are led out through outlet openings.

Å effektuere forbrenningen med en utgangsanordning behøver naturligvis ikke å nødvendiggjøre doble gjenbrenningsseksjoner. Isteden kan dampene som utgår fra utgangen av en kilde passere inn i en gjenbrenningsenhets innløpsåpning. Mens de er der passerer de rundt en utgangsanordning plassert inne i, omgitt av og koblet til gjenbrenningsenheten. Hovedandelen av lengden av utgangsanordningen (excitor), som går fra gjenbrennerens innløp til dens utløp, forblir ute av kontakt med veggen i gjenbrenningsenheten. Of course, effecting the combustion with an exit device does not necessitate double reburning sections. Instead, the vapors emanating from the outlet of a source may pass into the inlet opening of a reburner. While there, they pass around an exit device located within, surrounded by, and connected to the reburner. The main part of the length of the output device (excitor), which runs from the reburner inlet to its outlet, remains out of contact with the wall of the reburner.

For å opprettholde riktig temperatur, gjennomgår vanligvis et brensel brenning i gjenbrenningsenheten. Så, som tidligere, må en oksygeninneholdende gass entre gjenbrenningsenheten for å oppnå forbrenning av hydrokarbonene. Den oksygeninneholdende gass entrer rommet mellom de indre flater av gjenbrenneren og utgangsanordningen ved en ikke-perpendikulær vinkel i forhold til strømningsretningen for gassen i dette rom. Til slutt passerer de gassformige forbrenningsprodukter ut av gjenbrenningsenheten. To maintain the correct temperature, a fuel usually undergoes combustion in the reburner. Then, as before, an oxygen-containing gas must enter the reburner to achieve combustion of the hydrocarbons. The oxygen-containing gas enters the space between the inner surfaces of the reburner and the exit device at a non-perpendicular angle to the direction of flow of the gas in this space. Finally, the gaseous combustion products pass out of the reburner.

Som et alternativt aspekt fortsetter brenningen av damper i en gjenbrenningsenhet som generelt indikert ovenfor. Forbrenningen av brensel i denne enhet opprettholder den ønskede temperaturen. Innføring av oksygeninneholdende gass tillater forbrenning av dampene etter ønske. Arealet av utløpsåpningen gjennom hvilken gassformige forbrenningsprodukter passerer ut av gjenbrenningsenheten kan selektivt reduseres for å opprettholde temperaturen i enheten ved ønsket nivå med tilsats av minimalt brensel eller uten ekstra brensel. As an alternative aspect, the combustion of vapors continues in a reburner as generally indicated above. The combustion of fuel in this unit maintains the desired temperature. Introduction of oxygen-containing gas permits combustion of the vapors as desired. The area of the outlet opening through which gaseous combustion products pass out of the reburner can be selectively reduced to maintain the temperature in the unit at the desired level with the addition of minimal fuel or no additional fuel.

Brenning av avfall i samsvar med disse videreutviklinger gjengitt ovenfor, krever, i tillegg til prosedyrene omtalt ovenfor for dampbrenning, anbringelse av avfall gjennom en innløpsåpning inn i en forbrenningsovns hovedkammer. Der brenner masseavfall for å frembringe gassformige forbrenningsprodukter. Disse forbrenningsprodukter føres ut av hovedforbrenningskammeret gjennom en utløpsåpning og direkte inn i en innløpsåpning for gjenbrenningsenheten. Incineration of waste in accordance with these further developments set forth above requires, in addition to the procedures discussed above for steam incineration, the placement of waste through an inlet opening into the main chamber of an incinerator. Mass waste is burned there to produce gaseous combustion products. These combustion products are led out of the main combustion chamber through an outlet opening and directly into an inlet opening for the reburning unit.

En forbedret brenning kan være resultatet for bestemte typer avfall der forbrenningsovnens hovedkammer har en ristanord-ning plassert over gulvet i hovedkammeret i umiddelbar nærhet av innløpsåpningen. Ristanordningen skal holde avfallet i en begrenset tidsperiode etter dets innføring gjennom innløps-åpningen. Deretter lar ristanordningen avfallet falle gjennom, mens brenning fortsetter, mot gulvet i hovedkammeret . An improved burning can be the result for certain types of waste where the incinerator's main chamber has a grate arrangement placed above the floor of the main chamber in the immediate vicinity of the inlet opening. The grate device must hold the waste for a limited period of time after its introduction through the inlet opening. The grating device then allows the waste to fall through, while burning continues, towards the floor of the main chamber.

Bruken av en hjelperist på denne måte kan vise seg gunstig for ulike typer avfall, innbefattende materiale som har et stort fuktighetsinnhold eller med en stor mengde brennbare stoffer med høyt varmeinnhold. I det forangående tilfelle tillater tilbakeholdelsen av avfallet i en kort tidsperiode på gitteret at det tørker før det faller mot kammergulvet. Ellers kunne opprettholdelsen av brenningen i den ønskede tilstand vise seg mer vanskelig. The use of an auxiliary grate in this way can prove beneficial for different types of waste, including material that has a high moisture content or with a large amount of combustible substances with a high heat content. In the preceding case, the retention of the waste for a short period of time on the grid allows it to dry before falling to the chamber floor. Otherwise, maintaining the burn in the desired state could prove more difficult.

Med avfall med høyt varmeinnhold, gjør det å holde det på risten at en andel av dette gjøres flyktig og begynner å brenne ved forholdsvis høye temperaturer. Når resten faller gjennom risten har det en lavere temperatur og vil således ha en mindre tilbøyelighet til å fremkalle slaggdannelse på kammergulvet. With waste with a high heat content, keeping it on the grate means that a proportion of it is made volatile and begins to burn at relatively high temperatures. When the residue falls through the grate, it has a lower temperature and will thus have a lower tendency to induce slag formation on the chamber floor.

Metoden for avfal1sbrenning for å oppnå denne fordel innebærer anbringelse av dette gjennom en innløpsåpning inn i et omsluttet hovedkammer i et forbrenningsovnsystem, og spesielt på en rist plassert inne i hovedkammeret. Et brannmotstandig gulv ligger under risten. Prosessen fortsetter med den delvise brenning av avfallet mens det er på risten. The method of waste incineration to achieve this advantage involves placing it through an inlet opening into an enclosed main chamber of an incinerator system, and in particular on a grate placed inside the main chamber. A fire-resistant floor is under the grate. The process continues with the partial burning of the waste while it is on the grate.

Mens avfallet fortsetter å brenne, har det så blitt plassert, vanligvis gjennom nedslipp, på kammerets gulv. Til slutt fortsetter brenningen av avfallet mens det ligger på gulvet. As the waste continues to burn, it has then been deposited, usually through fallout, on the floor of the chamber. Finally, the burning of the waste continues as it lies on the floor.

Ofte frembringer avfallsbrenningen i forbrenningsovnen at aske slippes i en pøl fylt med vann. Vannet gir i virkeligheten en tetning mellom omgivelsen på innsiden av forbrenningsovnen og det i rommet på utsiden. Denne aske må gjennomgå fjerning fra tid til annen for å unngå oppfylling av pølen. Figur 1 gir en perspektivisk avbildning av en installasjon med et forbrenningsovn-system. Figur 2 viser et planriss sett ovenfra av en gjenbrenningsenhet med to separate gjenbrennings- eller etterbrennertunneler der hver tunnel har to adskilte etterbrenningstrinn. Figur 3 viser et sideriss av etterbrennerenheten vist i Figur 2 og viser også ytterligere trinn for behandling av avgasser. Figur 4 viser et tverrsnitt av de doble etterbrennertunneler ifølge Figur 3 langs linjen 4-4. Figur 5 viser et nærbilde, delvis i snitt, av spjeldet som kan tjene til å avstenge en av eller til og med begge de doble etterbrennertunneler ifølge Figurene 1 til 4. Figur 6 viser utløpsåpningene fra de doble etterbrennertunneler og struperspjeldene som kan delvis stenge hver av utløpsåpningene. Figur 7 viser et spjeld som kan tjene til å avstenge innløps-åpningen til begge de doble etterbrennertunneler eller delvis sperre utløpsåpningene. Figur 8 viser et tverrsnitt av etterbrennertunnelen med en utgangsanordning innvendig der luft entrer gjennom begge etterbrennerenhetens vegger og utgangsanordningens vegg. Figur 9 viser et lengderiss av et parti av en etterbrennertunnel med en utgangsanordning innvendig hvori luft entrer etterbrennertunnelen gjennom munnstykker plassert kun på utgangsanordningen. Figur 10 viser et tverrsnitt langs linjen 10-10 av etterbrennertunnelen vist i Figur 9. Figurene 11 til 15 viser skjematiske snittriss av etterbrennertunnelene med utgangsanordninger som viser spesielt ulike teknikker for å øke tverrsnittsarealene av etterbrennertunnelene ved å gå fra innløpsåpningen mot utløps-åpningen. Figur 16 er en isometrisk avbildning, delvis i snitt, av en forbrenningsovns hovedkammer med en rist i nærheten av innløpsåpningen til kammeret, men beliggende over kammerets gulv. Figur 17 viser et enderiss, i tverrsnitt, av forbrennings-ovnskammeret ifølge Figur 16. Figur 1 viser et forbrenningsovnsystem generelt angitt med henvisningstallet 30. Avfallsmasse eller hydrokarboninne- Often, the burning of waste in the incinerator causes ash to be released into a pool filled with water. The water actually provides a seal between the environment inside the incinerator and that in the room outside. This ash must undergo removal from time to time to avoid filling the pool. Figure 1 gives a perspective view of an installation with an incinerator system. Figure 2 shows a plan view from above of a reburning unit with two separate reburning or afterburner tunnels where each tunnel has two separate afterburner stages. Figure 3 shows a side view of the afterburner unit shown in Figure 2 and also shows further steps for treating exhaust gases. Figure 4 shows a cross-section of the double afterburner tunnels according to Figure 3 along the line 4-4. Figure 5 shows a close-up, partially in section, of the damper which can serve to shut off one or even both of the double afterburner tunnels according to Figures 1 to 4. Figure 6 shows the outlet openings from the double afterburner tunnels and the throttle valves which can partially close each of the outlet openings. Figure 7 shows a damper which can serve to block the inlet opening to both of the double afterburner tunnels or partially block the outlet openings. Figure 8 shows a cross-section of the afterburner tunnel with an exit device inside where air enters through both walls of the afterburner unit and the wall of the exit device. Figure 9 shows a longitudinal view of a part of an afterburner tunnel with an exit device inside in which air enters the afterburner tunnel through nozzles located only on the exit device. Figure 10 shows a cross-section along the line 10-10 of the afterburner tunnel shown in Figure 9. Figures 11 to 15 show schematic cross-sections of the afterburner tunnels with exit devices that particularly show different techniques for increasing the cross-sectional areas of the afterburner tunnels by going from the inlet opening towards the outlet opening. Figure 16 is an isometric view, partially in section, of an incinerator's main chamber with a grate near the inlet opening to the chamber, but located above the floor of the chamber. Figure 17 shows an end view, in cross-section, of the incinerator chamber according to Figure 16. Figure 1 shows an incinerator system generally indicated by the reference number 30. Waste mass or hydrocarbon in-

holdende væsker entrer forbrenningsovnen 30 gjennom inn-lasteren 31 og entrer hovedkammeret 32. Under mesteparten av sitt opphold i forbrenningsovnen 30, forbli det faste avfall på de pulserende herd-gulv 33 og 34. Ved fullendt forbrenning faller den gjenværende aske ned i pølen eller bingen 35 der en uttaksmekanisme angitt generelt med 36 løfter asken ut og bringer den til lastebilen 37. Døren 38 ti,llater adkomst til det indre av hovedkammeret 32 for vanlig vedlikehold. holding liquids enter the incinerator 30 through the loader 31 and enter the main chamber 32. During most of its stay in the incinerator 30, the solid waste remains on the pulsating hearth floors 33 and 34. When combustion is complete, the remaining ash falls into the pool or bin 35 where an extraction mechanism indicated generally by 36 lifts the ash out and brings it to the truck 37. The door 38 allows access to the interior of the main chamber 32 for routine maintenance.

Gassene frembragt under forbrenningen i hovedkammeret går gjennom de doble etterbrennertunneler 41 og 42 og gjennom de ytterligere behandlings-, resirkulasjons- og varmeuttakstrinn 43. De går til slutt ut gjennom pipen 44. Varme gjenvunnet fra forbrenningsovnsystemet 30 kan føres inn i røret 45. The gases produced during combustion in the main chamber pass through the double afterburner tunnels 41 and 42 and through the further treatment, recirculation and heat extraction stages 43. They finally exit through the pipe 44. Heat recovered from the incinerator system 30 can be fed into the pipe 45.

I Figurene 2 og 3 innbefatter etterbrennertunnelene 41 og 42 de respektive første etterbrennertrinn 51 og 52 og respektive andre etterbrenningstrinn 53 og 54. Brennerne 55 og 56 ved begynnelsen av de første trinn 51 og 52 opprettholder temperaturen i tunnelene 41 og 42 ved ønskede nivåer for riktig drift. De bringer også etterbrenningstemperaturene opp til korrekt nivå ved hver driftsoppstart. Faktisk krever ofte miljøbestemmelser at forbrenningsovnen oppnår sin driftstemperatur før innføringen av den første avfallsmengde overhode etter en nedkjøring ved avstengning. Brennerne 55 og 56 hjelper til med dette. In Figures 2 and 3, the afterburner tunnels 41 and 42 include the respective first afterburner stages 51 and 52 and respective second afterburner stages 53 and 54. The burners 55 and 56 at the beginning of the first stages 51 and 52 maintain the temperature in the tunnels 41 and 42 at desired levels for proper operation. They also bring the afterburner temperatures up to the correct level at each start-up. In fact, environmental regulations often require the incinerator to reach its operating temperature before the introduction of the first amount of waste at all after a shutdown shutdown. Burners 55 and 56 help with this.

Vifter 57 og 58 forsyner luft til de første trinn 51 og 52 for forbrenning og viftene 59 og 60 utfører den samme funksjon for de andre trinn 53 og 54. Gassene fra de andre trinn 53 og 54 passerer gjennom utløpene 63 og 64. Fans 57 and 58 supply air to the first stages 51 and 52 for combustion and fans 59 and 60 perform the same function for the second stages 53 and 54. The gases from the second stages 53 and 54 pass through the outlets 63 and 64.

Som observert har de andre etterbrennertrinn 53 og 54 større tverrsnittsareal enn de første etterbrennertrinn 51 og 52 av tunnelene 41 og 42 respektivt. Dette lar de andre etterbrennertrinn 53 og 54 oppta de større gassvolumer som skyldes innføringen av luft og forbrenningen av flyktige hydrokarboner i tunnelene 41 og 42. Dette representerer en metode for å øke volumet av etterbrennertunnelene fra deres Innløp til utløp. Andre teknikker som utfører det samme formål får omtale nedenfor under henvisning til Figurene 11 til 15. As observed, the second afterburner stages 53 and 54 have a larger cross-sectional area than the first afterburner stages 51 and 52 of the tunnels 41 and 42 respectively. This allows the other afterburner stages 53 and 54 to accommodate the larger gas volumes resulting from the introduction of air and the combustion of volatile hydrocarbons in tunnels 41 and 42. This represents a method of increasing the volume of the afterburner tunnels from their inlet to outlet. Other techniques that perform the same purpose are discussed below with reference to Figures 11 to 15.

Etter utgang fra de andre trinn 53 og 54 føres så gassene til den påfølgende behandlingsseksjon 43 og nevnt ovenfor. After exiting the second stages 53 and 54, the gases are then led to the subsequent processing section 43 and mentioned above.

Som vist i Figurene 4 og 5 går gassene fra hovedkammeret 32 gjennom utløpsåpningene 67 og 68 som også danner innløps-åpninger til etterbrennerenhetene 41 og 42 respektivt. Demper eller spjeld 69 og 70, når i posisjonene vist i Figurene 3 til 5, dekker åpningen 67 og 68 respektivt og avstenger disse. I drift vil naturligvis minst et av spjeldene 69 og 70 stå åpne. Når hovedkammeret 32 har opptatt tilstrekkelig forbrennbart materiale, vil begge åpne og la gassene passere gjennom til etterbrennertunnelene 41 og 42. As shown in Figures 4 and 5, the gases from the main chamber 32 pass through the outlet openings 67 and 68 which also form inlet openings to the afterburner units 41 and 42 respectively. Dampers or dampers 69 and 70, when in the positions shown in Figures 3 to 5, cover the openings 67 and 68 respectively and close them off. In operation, naturally at least one of the dampers 69 and 70 will be open. When the main chamber 32 has taken up sufficient combustible material, both will open and allow the gases to pass through to the afterburner tunnels 41 and 42.

For å få til sin bevegelse innbefatter spjeldene 69 og 70 aksielle forlengelser 71 og 72. Hevarmer 75 og 76 står så stivt forbundet til forlengelsene 71 og 72. Stenger 77 og 78 forbinder hevarmene 75 og 76 til stempler 79 og 80 som er stivt festet i deres ytterender til braketter 81 og 82. Utkjøring av stemplene 79 og 80, se Figurene 3 til 5 og spesielt den siste, vil fremkalle dreining av hevarmen 76 og dens motstykke (ikke vist) om senteret av forlengelsen 72 som medfører åpning av spjeldene 69 og 70. To achieve their movement, the dampers 69 and 70 include axial extensions 71 and 72. Lift arms 75 and 76 are then rigidly connected to the extensions 71 and 72. Rods 77 and 78 connect the lift arms 75 and 76 to pistons 79 and 80 which are rigidly attached in their outer ends to brackets 81 and 82. Extension of the pistons 79 and 80, see Figures 3 to 5 and especially the last one, will induce rotation of the lever arm 76 and its counterpart (not shown) about the center of the extension 72 which causes the opening of the dampers 69 and 70.

Motvektene 83 og 84 er dreiemessig koblet til de andre ender av hevarmene 75 og 76. De motbalanserer vekten av spjeldene 69 og 70 og letter deres styrte bevegelse. The counterweights 83 and 84 are pivotally connected to the other ends of the lift arms 75 and 76. They counterbalance the weight of the dampers 69 and 70 and facilitate their controlled movement.

En betydelig del av vekten av spjeldene 69 og 70 skyldes at de har et dekke av ildfast materiale 86 som vist i Figur 5. Dette gir naturligvis beskyttelse mot de høye temperaturer og korrosiviteten i gassene som passerer rundt disse. A significant part of the weight of the dampers 69 and 70 is due to the fact that they have a cover of refractory material 86 as shown in Figure 5. This naturally provides protection against the high temperatures and corrosiveness of the gases that pass around them.

For ytterligere å avhjelpe beskyttelse av spjeldene 69 og 70 innbefatter de luftkanaler som omtalt nedenfor under henvisning til Figur 7. Luftføring gjennom spjeldene 69 og 70 holder disse ved en tilstrekkelig lav temperatur til å forhindre at de ødelegges. To further remedy the protection of the dampers 69 and 70, they include air ducts as discussed below with reference to Figure 7. Air flow through the dampers 69 and 70 keeps them at a sufficiently low temperature to prevent them from being destroyed.

Likeledes dekker spjeldene 91 og 92 utløpsåpningen 63 og 64 i etterbrennertunnelene 41 og 42 respektivt. Som vist i Figur 6 dekker imidlertid spjeldene 91 og 92, selv når i den lukkede stilling som vist der, kun opp til omlag et maksimum på omtrent 60 prosent av utløpsåpningen 63 og 64. Når de er stengt holder de gassene inne i etterbrennertunnelene 41 og 42 i en lengre tid for å sikre deres fullstendige forbrenning. Slik tilbakeholdelse er vanligvis ønsket når tunnelene 41 og 42, og ofte hovedkammeret 32, er i drift ved vesentlig mindre enn den maksimale avfallsmengde eller forbrenningsgasser enn systemet kan håndtere. Likewise, the dampers 91 and 92 cover the outlet opening 63 and 64 in the afterburner tunnels 41 and 42 respectively. As shown in Figure 6, however, the dampers 91 and 92, even when in the closed position as shown there, only cover up to approximately a maximum of approximately 60 percent of the outlet openings 63 and 64. When they are closed, they keep the gases inside the afterburner tunnels 41 and 42 for a longer time to ensure their complete combustion. Such containment is usually desired when the tunnels 41 and 42, and often the main chamber 32, are operating at substantially less than the maximum amount of waste or combustion gases than the system can handle.

Spjeldene 91 og 92 er i drift uavhengig av hverandre avhengig av forholdene i de respektive etterbrennertunneler 41 og 42. De kan for eksempel følge styringen fra temperaturfølere plassert i deres respektive tunneler. En synkende temperatur kan indikere behovet for å stenge det riktige spjeld for å bibeholde varmen i den respektive tunnel. Alternativt, når forbrenningsovnsystemet produserer damp, kan spjeldstyringen måle damptrykket frembragt av systemet. Et dalende damptrykk kan indikere en mindre varmemengde i systemet. Dette ville gi en indikasjon om at en eller begge spjeldene 91 og 92 burde stenge i det minste i noen utstrekning. The dampers 91 and 92 operate independently of each other depending on the conditions in the respective afterburner tunnels 41 and 42. They can, for example, follow the control from temperature sensors placed in their respective tunnels. A falling temperature may indicate the need to close the correct damper to maintain the heat in the respective tunnel. Alternatively, when the incinerator system produces steam, the damper control can measure the steam pressure produced by the system. A falling vapor pressure may indicate a smaller amount of heat in the system. This would give an indication that one or both dampers 91 and 92 should close at least to some extent.

Spjeldene 91 og 92 i Figur 6 har ikke bare den fullstendig åpne eller fullstendig lukkede posisjon. De kan også innta mellomliggende stillinger for effektivt å sperre utgangene 63 og 64 med en størrelse mindre enn den maksimale lukking som spjeldene kan oppnå. The dampers 91 and 92 in Figure 6 do not only have the fully open or fully closed position. They can also assume intermediate positions to effectively block the exits 63 and 64 by an amount less than the maximum closure that the dampers can achieve.

Bevegelsen til spjeldet 91 fremgår av Figur 6 under virkningen av hevarmen 93 forbundet til stempelet 94 som effektuerer den ønskede bevegelse mellom åpning og lukking. Kabelen 95 er festet til spjeldet 91, passerer over trinsehjulet 97 og står i forbindelse med loddet 99 for å motbalan-sere vekten av spjeldet 91. Kun kabelen 96, trinsehjulet 98 og loddet 100 synes i Figur 6 for tunnelen 42. The movement of the damper 91 appears in Figure 6 under the action of the lever arm 93 connected to the piston 94 which effects the desired movement between opening and closing. The cable 95 is attached to the damper 91, passes over the pulley wheel 97 and is in connection with the plumb line 99 to counterbalance the weight of the damper 91. Only the cable 96, the pulley wheel 98 and the plumb line 100 are visible in Figure 6 for the tunnel 42.

Struperspjeldene 91 og 92 tjener til å holde gassen i etterbrennertunnelene 41 og 42 i en større tidsperiode. Med andre ord sakker den ned passasjen av gass gjennom disse kammere. For å oppnå den ønskede forbrenning bør gasshastigheten vanligvis ikke overskride omlag 18 meter pr. sekund. For å sikre korrekt forbrenning bør gassen ikke bevege seg hurtigere enn omlag 15 meter pr. sekund. Throttle valves 91 and 92 serve to keep the gas in the afterburner tunnels 41 and 42 for a longer period of time. In other words, it slows down the passage of gas through these chambers. To achieve the desired combustion, the gas velocity should not normally exceed approximately 18 meters per second. second. To ensure correct combustion, the gas should not move faster than approximately 15 meters per second. second.

Spjeldene 91 og 92, som vist, tar form av rektangulære blokker som svinger for åpning og lukking. Alternativt som kvadratiske blokker, kan de gli sideveis inn i stillingen hvor de delvis lukker utløpsåpningene 63 og 64. De åpner igjen ved å gli sideveis i den motsatte retning. Faktisk kan de til og med gli gjennom en åpning i den ytre vegg av forbrenningsovnsystemet for dette formål. The dampers 91 and 92, as shown, take the form of rectangular blocks which pivot for opening and closing. Alternatively as square blocks, they can slide laterally into the position where they partially close the outlet openings 63 and 64. They open again by sliding laterally in the opposite direction. In fact, they can even slide through an opening in the outer wall of the incinerator system for this purpose.

Som et ytterligere alternativ kan struperspjeldene i endene av etterbrennertunnelene 41 og 42 ta form av klaffventiler. Dette ville gi disse enten et rundt eller rektangulært utseende og plassert inne i utløpene fra etterbrennerenhetene. De ville da svinge om deres sentre for delvis å stenge eller åpne etterbrennernes utløp. I den siste ut-forming ville de forbli i åpningen, men oppvise deres kanter av minimalt areal for å unngå vesentlig konflikt med gassenes føring. As a further alternative, the throttle valves at the ends of the afterburner tunnels 41 and 42 can take the form of flap valves. This would give these either a round or rectangular appearance and placed inside the outlets from the afterburner units. They would then pivot about their centers to partially close or open the afterburner outlets. In the final design, they would remain in the opening, but show their edges of minimal area to avoid significant conflict with the flow of the gases.

Figur 7 viser et typisk eksempelvis spjeld, der lukkeanord-ningen 70 for utløpsåpningen 68 til den andre etterbrennertunnel 42 er vist i Figur 5. I Figur 7 passerer en lufttil-førsel gjennom spjeldet 70 for å hindre dets temperatur i å stige til et punkt der det kunne lide alvorlig skade fra det oppvarmede miljø hvorfra den drives. Som vist i Figur 5 ligger endene av de aksielle forlengelser 72 på utsiden av tunnelen 42. Figure 7 shows a typical exemplary damper, where the closing device 70 for the outlet opening 68 of the second afterburner tunnel 42 is shown in Figure 5. In Figure 7, an air supply passes through the damper 70 to prevent its temperature from rising to a point where it could suffer serious damage from the heated environment from which it is operated. As shown in Figure 5, the ends of the axial extensions 72 are on the outside of the tunnel 42.

Forlengelsene 72 har hule innsider som tillater gassføring gjennom disse. For å tilføre kjølegass er fleksible rør 104 forbundet til den nærmeste aksielle forlengelse 74 for å gi en kilde for kjølegass. Kjølegassen går gjennom det indre av forlengelsen 72 inn i akselen 106 og ut åpningen 108 inn i kammeret 110. Den følger så en bane dannet av delevegger 112 og indikert med piler 114. Til slutt når den åpningen 116 i akselen 106 der den passerer ut gjennom den andre aksel-forlengelse 72 og inn i det fleksible rør 118. The extensions 72 have hollow insides that allow gas to flow through them. To supply cooling gas, flexible tubes 104 are connected to the nearest axial extension 74 to provide a source of cooling gas. The cooling gas passes through the interior of the extension 72 into the shaft 106 and out the opening 108 into the chamber 110. It then follows a path formed by partition walls 112 and indicated by arrows 114. Finally it reaches the opening 116 in the shaft 106 where it passes out through the second shaft extension 72 and into the flexible tube 118.

Figur 8 viser en etterbrennertunnel generelt med 122 som kan tjene som en eller begge seksjonene 51 eller 53 av etterbrennertunnelen 41 eller seksjonene 52 og 54 av etterbrennertunnelen 42. Tunnelen 122 ligger på bærere 124 og 125. Den ytre kappe 126 av tunnelen 122 danner plenum 127 sammen med veggen 128. Viften 129 bringer luft under trykk inn i plenum 127. Derfra kan luften passere gjennom munnstykkene 130 som tar den inn i det indre 131 av etterbrennertunnelen 122. Det motstandsdyktige materialet 132 dekker den indre vegg 128 og munnstykkene 130 for å beskytte disse fra varmen og det korrosive miljø i det indre 131 av tunnelen 122. I tillegg kan luften i plenum 127 gå gjennom bæreren 133 og inn i utgangsanordningen 134 beliggende i tunnelens indre 131. Derfra passerer den gjennom munnstykkene 135 og inn i det indre 131 der den hjelper til å underholde forbrenningen. Figure 8 shows an afterburner tunnel in general with 122 which can serve as one or both sections 51 or 53 of the afterburner tunnel 41 or sections 52 and 54 of the afterburner tunnel 42. The tunnel 122 rests on supports 124 and 125. The outer jacket 126 of the tunnel 122 forms the plenum 127 together with the wall 128. The fan 129 brings air under pressure into the plenum 127. From there the air can pass through the nozzles 130 which take it into the interior 131 of the afterburner tunnel 122. The resistant material 132 covers the inner wall 128 and the nozzles 130 to protect these from the heat and the corrosive environment in the interior 131 of the tunnel 122. In addition, the air in the plenum 127 can pass through the carrier 133 and into the outlet device 134 located in the interior 131 of the tunnel. From there it passes through the nozzles 135 and into the interior 131 where it helps to entertain the combustion.

Bæreren 133 i seg selv innbefatter en indre vegg 138 som vanligvis har . en metallisk sammensetning. Ildfast materiale 139 omgir veggen 138 for å beskytte den fra tunnelens miljø. Hensiktsmessig kan bæreren 133 ha et rektangulært tverrsnitt i et plan parallelt med flaten hvorpå tunnelen ligger. Dette vil gi den maksimalt tverrsnittsareal for størrelsen av interferens i gass-strømmen i tunnelen som den skaper. The carrier 133 itself includes an inner wall 138 which usually has . a metallic composition. Refractory material 139 surrounds wall 138 to protect it from the tunnel's environment. Appropriately, the carrier 133 can have a rectangular cross-section in a plane parallel to the surface on which the tunnel lies. This will give it the maximum cross-sectional area for the amount of interference in the gas flow in the tunnel that it creates.

Likeledes beskytter utgangsanordningen 134 dens indre metallvegg 142 fra korrosjon og varmeskade med det ildfaste dekke 143. Munnstykkene 135 passerer gjennom det ildfaste materialet 143. Likewise, the exit device 134 protects its inner metal wall 142 from corrosion and heat damage with the refractory cover 143. The nozzles 135 pass through the refractory material 143.

Som vist i Figur 8 forlater luften munnstykkene 135 med en tangentiell hastighetskomponent. Med andre ord gjør munnstykkene 135 en vinkel med radien fra senteret av utgangsanordningen 134. Førtifem grader representerer en ønsket vinkel. As shown in Figure 8, the air leaves the nozzles 135 with a tangential velocity component. In other words, the nozzles 135 make an angle with the radius from the center of the output device 134. Forty-five degrees represents a desired angle.

Gassen som utgår fra munnstykkene 135 med den tangentielle hastighetskomponent følger banen generelt vist med pilene 144. Denne tangentielle bevegelse av luften bevirker den til virkningsfullt og effektivt å blande seg med de forbrennbare gasser som er i tunnelens indre 131. Videre vil munnstykkene 135 såvel som de ytre munnstykker 130 generelt innføre luften med en aksiell hastighetskomponent. Med andre ord peker munnstykkene nedstrøms. Hastigheten til gassene som forlater munnstykkene kan faktisk foreta 45 grader i forhold til aksialretningen eller nedstrømsretningen. The gas emanating from the nozzles 135 with the tangential velocity component generally follows the path shown by the arrows 144. This tangential movement of the air causes it to effectively and efficiently mix with the combustible gases that are in the interior of the tunnel 131. Furthermore, the nozzles 135 as well as the outer nozzles 130 generally introduce the air with an axial velocity component. In other words, the nozzles point downstream. The velocity of the gases leaving the nozzles can actually make 45 degrees to the axial or downstream direction.

I tillegg kan munnstykkene 135 fremstå på utgangsanordningen 134 i rader fra innløpet til utløpet. For ytterligere å hjelpe dannelsen av ønsket turbulens i det indre 131 kan munnstykkene ha en forskutt plassering fra rad til rad for å gi en mer jevn lufttilførsel og turbulens. In addition, the nozzles 135 may appear on the output device 134 in rows from the inlet to the outlet. To further help the formation of the desired turbulence in the interior 131, the nozzles can have a staggered position from row to row to provide a more uniform air supply and turbulence.

Konstruksjonen vist i Figur 8 kan gjennomgå modifikasjoner for ulike formål. Således vil tilstopping av munnstykkene 130 medføre at all luften fra plenum 127 passerer rundt veggen 128, gjennom bæreren 133, inn i utgangsanordningen 134 og ut av munnstykkene 135 inn i tunnelens indre 131. Dette synes å ha en fordelaktig virkning ved å skape den nødvendige turbulens for forbrenningen. The construction shown in Figure 8 can undergo modifications for various purposes. Thus, clogging the nozzles 130 will cause all the air from the plenum 127 to pass around the wall 128, through the carrier 133, into the exit device 134 and out of the nozzles 135 into the interior 131 of the tunnel. This seems to have a beneficial effect by creating the necessary turbulence for the combustion.

I tillegg vil plassering av en sperre på stedet 145 mellom den ytre vegg 126 og plenumsveggen 128 bevirke at luften fra viften 129 passerer rundt i hovedsak hele plenum 127 før den når innløpet 146 til bæreren 133. Dette vil ha virkningen av å avkjøle veggen 128 med luften før dens innføring i det indre 131. Videre hjelper oppvarming av luften til å opprettholde temperaturen inne i tunnelen 123 ved de nødvendige nivåer for forbrenningen. In addition, placing a barrier at the location 145 between the outer wall 126 and the plenum wall 128 will cause the air from the fan 129 to pass around essentially the entire plenum 127 before it reaches the inlet 146 of the carrier 133. This will have the effect of cooling the wall 128 with the air prior to its introduction into the interior 131. Furthermore, heating the air helps to maintain the temperature inside the tunnel 123 at the required levels for combustion.

Alternativt kan utgangsanordningen 134 være uten munnstykker på seg overhode. I dette alternativ vil all luften som entrer tunnelens indre 131 passere gjennom munnstykkene 130 på selve etterbrennerenheten 123. Uansett må utgangsanordningen forsatt ha noe luft som passerer gjennom den fra en bærer til den andre. Dette gir en kjølende virkning for å forhindre at varme i etterbrennertunnelen 122 ødelegger utgangsanordningen 134. Alternatively, the output device 134 may have no nozzles on it at all. In this alternative, all the air that enters the interior of the tunnel 131 will pass through the nozzles 130 of the afterburner unit 123 itself. In any case, the exit device must still have some air passing through it from one carrier to the other. This provides a cooling effect to prevent heat in the afterburner tunnel 122 from destroying the output device 134.

Med eller uten munnstykker tjener utgangsanordningen 134 ytterligere formål. Varmen skapt inne i det indre 131 av tunnelen 122 hjelper i seg selv til å underholde forbrenningen av gassene innenfor. Varmen nær midten av det indre 131 vil passere inn i den ildfaste flate 143 av utgangsanordningen 134. Derfra vil den stråle tilbake mot det indre 131 hvor den vil hjelpe til å stimulere forbrenningen. With or without nozzles, the output device 134 serves additional purposes. The heat created within the interior 131 of the tunnel 122 itself helps to sustain the combustion of the gases within. The heat near the center of the interior 131 will pass into the refractory surface 143 of the output device 134. From there it will radiate back towards the interior 131 where it will help to stimulate combustion.

For å sørge for tilbakestrålingen av den absorberte varme bør veggen av utgangsanordningen eller stimulatoren 134 tillate at svært lite varme passerer gjennom. Således bør den ha en lav termisk ledningsevnekonstant k, generelt mindre enn omlag 60. Fortrinnsvis vil ledningsevnekonstanten k, som definert ovenfor, ikke overskride omlag 24. To provide for the back radiation of the absorbed heat, the wall of the output device or stimulator 134 should allow very little heat to pass through. Thus, it should have a low thermal conductivity constant k, generally less than about 60. Preferably, the conductivity constant k, as defined above, will not exceed about 24.

Videre må luften som entrer det indre 131 skape turbulens for å iverksette forbrenning. Stimulatoren 134 reduserer den maksimale størrelse av rommet i det indre av tunnelen 122. Således har luften som entrer det indre 131 en mye kortere avstand å bevege seg til å nå de forbrennbare gasser. Således kan den mer effektivt skape den nødvendige turbulens for forbrenning på grunn av nærværet av stimulatoren 134. Furthermore, the air entering the interior 131 must create turbulence to initiate combustion. The stimulator 134 reduces the maximum size of the space in the interior of the tunnel 122. Thus, the air entering the interior 131 has a much shorter distance to travel to reach the combustible gases. Thus, it can more effectively create the necessary turbulence for combustion due to the presence of the stimulator 134.

Fortrinnsvis bør rommet mellom den ytre flate av det ildfaste materialet 143 på stimulatoren 134 og den indre flate av det ildfaste materialet 132 som dekker den ytre vegg 128 forbli konstant helt rundt stimulatoren 134. Dette tillater den mest effektive blanding og turbulens av oksygenet innført i tunnelens indre 131. I tilfellet av en sirkulær etterbrennertunnel som vist i Figur 8 ville dette medføre at det indre 131 antok en ringform. Preferably, the space between the outer surface of the refractory material 143 of the stimulator 134 and the inner surface of the refractory material 132 covering the outer wall 128 should remain constant all the way around the stimulator 134. This allows the most effective mixing and turbulence of the oxygen introduced into the tunnel's inner 131. In the case of a circular afterburner tunnel as shown in Figure 8, this would result in the inner 131 assuming an annular shape.

I tilfellet av et forbrenningsovnsystem med en enkelt etterbrennertunnel, ville åpenbart en enkelt stimulator være tilstrekkelig. For et system med to etterbrennertunneler som vist i Figurene 1 til 6, kan enten den ene eller begge tunnelene ha en stimulator. Det siste representerer naturligvis den mest ønskede form. In the case of an incinerator system with a single afterburner tunnel, obviously a single stimulator would be sufficient. For a system with two afterburner tunnels as shown in Figures 1 to 6, either one or both tunnels may have a stimulator. The latter naturally represents the most desirable form.

Figur 9 viser generelt et parti av etterbrennertunnelen 153 som kan, i virkeligheten, representere en del av hver av etterbrennertunnelene 41 eller 42. Den ytre vegg 154 innbefatter det ildfaste dekke 155, men ingen munnstykker fører gjennom det. Isteden går all luften som entrer det indre 156 av tunnelen 153 gjennom munnstykkene 157 på stimulatoren 158. Denne luft entrer som tidligere stimulatoren 158 gjennom sine bærere 159 og 160, og til slutt fra plenum 161. Som vist i Figur 10 gir viften 162 luft under trykk som til slutt går gjennom munnstykkene 157 og inn i det indre 156. Figure 9 generally shows a portion of the afterburner tunnel 153 which may, in reality, represent a portion of each of the afterburner tunnels 41 or 42. The outer wall 154 includes the refractory cover 155, but no nozzles lead through it. Instead, all the air that enters the interior 156 of the tunnel 153 passes through the nozzles 157 of the stimulator 158. This air enters, as before the stimulator 158, through its carriers 159 and 160, and finally from the plenum 161. As shown in Figure 10, the fan 162 provides air under pressure which eventually passes through the nozzles 157 and into the interior 156.

Som tidligere innfører munnstykkene 157 luft med en aksiell hastighetskomponent. Sagt med andre ord innføres luften i det minste delvis i retningen fra innløpet av etterbrennerseksjonen 153 til utløpet, eller i retningen fra den første bærer 159 mot den andre bærer 160. Som i Figur 9 er denne vinkel vanligvis omlag 45 grader. As before, the nozzles 157 introduce air with an axial velocity component. In other words, the air is introduced at least partially in the direction from the inlet of the afterburner section 153 to the outlet, or in the direction from the first carrier 159 towards the second carrier 160. As in Figure 9, this angle is usually around 45 degrees.

Videre, som vist i både Figur 9 og 10, tildeler munnstykkene en tangentiell såvel som en radiell hastighetskomponent til luften som går gjennom dem. Igjen vil munnstykkene innføre luften ved en vinkel på omlag 45 grader i forhold til radialretningen. Således vil halve den ikke-aksielle hastighet på gassen bevege disse utad og den andre halvdel bevege disse rundt det indre 156. Resultatet fremgår av Figur 10 der pilene 165 viser hovedvirvlene i luftens bevegelses-retning. Furthermore, as shown in both Figures 9 and 10, the nozzles impart a tangential as well as a radial velocity component to the air passing through them. Again, the nozzles will introduce the air at an angle of approximately 45 degrees to the radial direction. Thus, half of the non-axial velocity of the gas will move these outwards and the other half will move these around the interior 156. The result can be seen from Figure 10 where the arrows 165 show the main vortices in the air's direction of movement.

Plenumet 161 forløper ikke rundt hele omkretsen av etterbrennertunnelen 153. Isteden går den kun fra viften 162 til bæreren 159. Den ytre vegg 167, sammen med veggen 154 festet til det ildfaste materialet 155, skaper plenum 161. Figur 11 gir et snittdiagram av en etterbrennertunnel med den ytre vegg 180, det ildfaste materialet 181 og de to stimulator-seksjoner 182 og 183. Pilen indikerer retningen for gassens bevegelse som i Figurene 12 til 15. Stimulatorene 182 og 183 har det samme, konstante tverrsnittsareal. Imidlertid øker tverrsnittsarealet av det indre 184 i retning av gass-bevegelsen fordi den ildfaste vegg 181 skrår utad. Dette tillater at etterbrennerseksjonen opptar de økende luft-mengder innført enten gjennom veggen 181 eller stimulatorene 182 og 183. I Figur 11 øker tverrsnittsarealet av det indre 184 gradvis på grunn av den gradvise skråning av den ildfaste vegg. The plenum 161 does not extend around the entire circumference of the afterburner tunnel 153. Instead, it only goes from the fan 162 to the carrier 159. The outer wall 167, together with the wall 154 attached to the refractory material 155, creates the plenum 161. Figure 11 provides a sectional diagram of an afterburner tunnel with the outer wall 180, the refractory material 181 and the two stimulator sections 182 and 183. The arrow indicates the direction of the movement of the gas as in Figures 12 to 15. The stimulators 182 and 183 have the same, constant cross-sectional area. However, the cross-sectional area of the interior 184 increases in the direction of gas movement because the refractory wall 181 slopes outward. This allows the afterburner section to absorb the increasing amounts of air introduced either through the wall 181 or the stimulators 182 and 183. In Figure 11, the cross-sectional area of the interior 184 gradually increases due to the gradual slope of the refractory wall.

I Figur 12 vises nok en etterbrennerseksjon. Den også har den ytre vegg 190 og 191, det ildfaste lag 192 og 193 og stimulatorseksjonene 194 og 195. Som vist der oppviser det indre 196 en brå, diskontinuerlig økning ved overgangen 197. Dette kan for eksempel representere overgangen mellom to adskilte etterbrennertrinn som vist i Figurene 2 og 3 og omtalt ovenfor. Figure 12 shows another afterburner section. It also has the outer wall 190 and 191, the refractory layer 192 and 193 and the stimulator sections 194 and 195. As shown there, the inner 196 exhibits an abrupt, discontinuous rise at the transition 197. This may for example represent the transition between two separate afterburner stages as shown in Figures 2 and 3 and discussed above.

Figur 13 viser igjen en etterbrennerseksjon med den ytre vegg 200 og 201, ildfaste seksjoner 202 og 203 og stimulator-seksjoner 204 og 205. Der øker det indre volum 206 gradvis ved overgangen 207 mellom de to seksjoner. Imidlertid medfører den skrånende vegg ved overgangen 207 i mindre tillegg av nok en uønsket turbulens enn den svært brå diskontinuitet 197 vist i Figur 12. Figure 13 again shows an afterburner section with the outer wall 200 and 201, refractory sections 202 and 203 and stimulator sections 204 and 205. There, the internal volume 206 gradually increases at the transition 207 between the two sections. However, the sloping wall at the transition 207 results in less addition of another unwanted turbulence than the very abrupt discontinuity 197 shown in Figure 12.

En annen etterbrennerseksjon vises i Figur 14 og innbefatter den ytre vegg 210, det ildfaste lag 211 og stimulatorseksjonene 212 og 213. Det mindre tverrsnittsareal av stimulatoren 213, når sammenlignet med stimulatoren 214, medfører en økning i tverrsnittsarealet 214 av det indre etter hvert som gassen beveger seg fra stimulatoren 212 til stimulatoren 213. Another afterburner section is shown in Figure 14 and includes the outer wall 210, the refractory layer 211 and the stimulator sections 212 and 213. The smaller cross-sectional area of the stimulator 213, when compared to the stimulator 214, results in an increase in the cross-sectional area 214 of the interior as the gas moves from the stimulator 212 to the stimulator 213.

Til slutt viser Figur 15 etterbrennerseksjonene med veggene 220 og 221 og stimulatorseksjonene 222 og 223. Den koniske form av stimulatorseksjonene 222 og 223 medfører i en gradvis økning av gassens volum etterhvert som den passerer over disse i det indre 224. Finally, Figure 15 shows the afterburner sections with the walls 220 and 221 and the stimulator sections 222 and 223. The conical shape of the stimulator sections 222 and 223 results in a gradual increase in the volume of the gas as it passes over these in the interior 224.

Den første forbrenning av avfall finner naturligvis sted i hovedkammeret 32 som vist i Figurene 16 og 17. Skruematere 230 kan hjelpe til ved innføring av avfallspartikler slik som rishams. Mer vanlig entrer avfallsmasse gjennom åpningen 231 i frontveggen 232. Uansett ligger avfallsmassen som entrer forbrenningsovnen 32 på risten ved 234. Den vil hvile der en kort stund for å la forbrenningen starte. The first combustion of waste naturally takes place in the main chamber 32 as shown in Figures 16 and 17. Screw feeders 230 can assist in the introduction of waste particles such as rice bran. More commonly, waste mass enters through the opening 231 in the front wall 232. In any case, the waste mass entering the incinerator 32 lies on the grate at 234. It will rest there for a short while to allow combustion to begin.

Dersom avfallet har et høyt fuktighetsinnhold kan det gjennomgå tørking mens det hviler på risten 234 for å lette dets påfølgende brenning. Dersom det under entring umiddel-bart ble satt på herden 33, ville det erfare stor vanskelig-het i å tørke for å gjennomgå påfølgende forbrenning. If the waste has a high moisture content, it may undergo drying while resting on the grate 234 to facilitate its subsequent burning. If, during entry, it was immediately put on the hearth 33, it would experience great difficulty in drying to undergo subsequent combustion.

Alternativt kan et svært høyt Btu-inneholdende materiale, slik som plast, brenne med svært høye temperaturer. Dersom dette foregikk på gulvet 33 kunne en ujevn oppvarming medføre slaggdannelse på selve gulvet. Alternatively, a very high Btu-containing material, such as plastic, can burn at very high temperatures. If this took place on floor 33, uneven heating could lead to slag formation on the floor itself.

Derfor ligger avfallet på risten 234 i en begrenset tidsperiode. Imidlertid bør hovedandelen av de faste hydrokarboner i materialet forbli ubrent når avfallet slipper gjennom eller av risten 234 og på gulvet 33. Det flyktige hydrokarboninnhold kan godt ha, på dette tidspunkt, allerede enteret gass-strømmen. Therefore, the waste is on the grate 234 for a limited period of time. However, the main proportion of the solid hydrocarbons in the material should remain unburned when the waste escapes through or off the grate 234 and onto the floor 33. The volatile hydrocarbon content may well have, at this point, already entered the gas stream.

Som vist i Figurene 16 og 17 vil risten 234, for å tillate at avfall faller mot gulvet 33, innbefatte hull 235 som går gjennom den. Størrelsen av åpningene til hullene 235 ligger vanligvis i området 30 til 46 cm. Dette gjør at de fleste avfallstyper faller gjennom til gulvet før brenning av hovedandelen av de faste hydrokarboner. As shown in Figures 16 and 17, the grate 234, to allow waste to fall towards the floor 33, will include holes 235 passing through it. The size of the openings of the holes 235 is usually in the range of 30 to 46 cm. This means that most types of waste fall through to the floor before burning the main part of the solid hydrocarbons.

Risten 234 ligger naturligvis i det oppvarmede og korrosive miljø i hovedkammeret 32. Således bør den vanligvis ha en eller annen mekanisme for å avkjøle den for å forhindre dens ødeleggelse av varme eller korrosjon. For å få til dette innbefatter risten 234 de hule langsgående rør 236 og 237 og tverr-rørene 238. Røret 236 har koblinger 239 og 240 mens røret 237 innbefatter koblingene 241 og 242. Dette tillater føring gjennom den av et fluid som vil besørge avkjøling av risten 234. Fluidet således innført kan være i form av luft, vann, damp eller olje. The grid 234 is naturally located in the heated and corrosive environment of the main chamber 32. Thus, it should generally have some mechanism to cool it to prevent its destruction by heat or corrosion. To achieve this, the grate 234 includes the hollow longitudinal tubes 236 and 237 and the transverse tubes 238. The tube 236 has connections 239 and 240 while the tube 237 includes the connections 241 and 242. This allows the passage through it of a fluid which will provide cooling of the grate 234. The fluid thus introduced can be in the form of air, water, steam or oil.

I tillegg vil rørene 236 til 238 i risten 234 ha et ildfast dekke for å gi ytterligere varmebeskyttelse. Til slutt vil en sl itasjeflate vanligvis sammensatt av overflateherdet ildfast materiale hjelpe til å beskytte risten 234 fra abrasjon på grunn av avfall plassert på den. In addition, the tubes 236 to 238 in the grate 234 will have a refractory cover to provide additional heat protection. Finally, a wear surface typically composed of surface-hardened refractory material will help protect the grate 234 from abrasion due to debris placed thereon.

Gulvet 33 kan innta et antall former. En spesiell og avansert type pulserende herdgulv er vist i Basic's US-PS 4.475.469 nevnt ovenfor. Andre gulvtyper kan også virke og velges etter ønske. The floor 33 can take a number of forms. A special and advanced type of pulsating hearth floor is shown in Basic's US-PS 4,475,469 mentioned above. Other floor types can also work and can be chosen as desired.

Således kan for eksempel gulvet 33 ganske enkelt være en form for stasjonær herd. En eller annen form for en arbeids-sylinder eller annen skyveinnretning ville da vanligvis bevege avfallet i lengderetningen inntil det forbrant til aske som deretter ville falle ned i en passende oppsamler. Ofte ville imidlertid gulvet oppvise en eller annen form for bevegelse for å hjelpe det brennende avfall i å bevege seg fra innløpet til utløpet av hovedkammeret 32. Thus, for example, the floor 33 can simply be a form of stationary hearth. Some form of working cylinder or other pushing device would then usually move the waste longitudinally until it burned to ash which would then fall into a suitable collector. Often, however, the floor would exhibit some form of movement to assist the burning waste in moving from the inlet to the outlet of the main chamber 32.

Gulvet 33 kan ofte utgjøre en herd, enten bevegelig eller stasjonær. Erfaring indikerer at den første representerer den foretrukne teknikk. Den pulserende herd, om i formen vist i Basic's patent eller på annen måte, har vist seg mest effektiv. I Basic's patent oppviser herden bueformet bevegelse, i pulser, i retningen fra innløpet 231 mot utløpet. Den beveger seg hurtigere i den første retning enn den siste for å dytte avfallet i lengderetningen nesten i en snøskuffeaktig bevegelse. The floor 33 can often form a hearth, either movable or stationary. Experience indicates that the first represents the preferred technique. The pulsating hearth, whether in the form shown in Basic's patent or otherwise, has proved most effective. In Basic's patent, the hearth exhibits arcuate movement, in pulses, in the direction from the inlet 231 towards the outlet. It moves faster in the first direction than the last to push the waste longitudinally almost in a snow shovel-like motion.

Herdgulvet 33 vist i Figur 16 har en form som har vist seg fordelaktig ved brenningen av mange typer avfall. Her heller gulvet fra innløpet 232 til utløpets aksepøl 244. Denne slakke helling innebygd i det øvre gulv 33 og det nedre gulv 34 hjelper avfallet i å bevege seg som reaksjon på en bevegelse i gulvene. The hearth floor 33 shown in Figure 16 has a shape that has proven advantageous when burning many types of waste. Here the floor slopes from the inlet 232 to the outlet shaft pool 244. This gentle slope built into the upper floor 33 and the lower floor 34 helps the waste to move in response to a movement in the floors.

I tillegg innbefatter gulvene 33 og 34 rygger 246 og 247 respektivt på deres øvre flater. Dette hjelper til å kanalisere og skyfle avfallet som ligger der og hjelper til ved dets forbrenning. Dysene 248 på det øvre gulv 33 og 249 på det nedre gulv 34 tilveiebringer underbrenningsluft for å hjelpe forbrenningen av det brennende avfall. In addition, floors 33 and 34 include ridges 246 and 247, respectively, on their upper surfaces. This helps to channel and shovel the waste that is there and helps in its combustion. The nozzles 248 on the upper floor 33 and 249 on the lower floor 34 provide sub-combustion air to assist the combustion of the burning waste.

Som vist i Figur 17 skrår munnstykkene 249 i det nedre gulv 34, som også munnstykkene 248 i det øvre gulv 33 gjør, nedad idet de innfører luft i hovedkammeret 32. Denne nedad rettede vinkel på munnstykkene 249 og 248 hjelper til å forhindre inngang av avfallspartikler inn i disse som ville føre til deres tilstopping. As shown in Figure 17, the nozzles 249 in the lower floor 34, as do the nozzles 248 in the upper floor 33, slope downward as they introduce air into the main chamber 32. This downward angle of the nozzles 249 and 248 helps prevent entry of waste particles. into these which would lead to their clogging.

Luftmengden innført gjennom munnstykkene 248 og 249 kan variere avhengig av tilstandene i forbrenningsovnsystemet generelt og i hovedkammeret 32 spesielt. Som omtalt ovenfor kan dermed systemet inneholde utilstrekkelig avfall til å operere ved eller nær full kapasitet. Innføring i dette tilfelle av mindre luft gjennom disse dyser kan hjelpe hele forbrenningsovnsystemet til å nå eller opprettholde sin korrekte driftstemperatur. The amount of air introduced through nozzles 248 and 249 may vary depending on the conditions in the incinerator system in general and in the main chamber 32 in particular. As discussed above, the system may therefore contain insufficient waste to operate at or near full capacity. In this case, introducing less air through these nozzles can help the entire incinerator system reach or maintain its correct operating temperature.

Istedenfor herdgulvene 33 og 34 kunne hovedkammeret 32 innbefatte et gittergulv under risten 234. Avfallet ville falle fra den øvre rist til den nedre rist og deretter gjennomgå sin fullstendige forbrenning. Denne nedre rist kan da enten forbli stasjonær eller erfare en eller annen bevegelsestype for å overføre det brennende avfall i retning av askepølen eller askegraven 244. Instead of the hearth floors 33 and 34, the main chamber 32 could include a grate floor under the grate 234. The waste would fall from the upper grate to the lower grate and then undergo its complete combustion. This lower grate can then either remain stationary or experience some type of movement to transfer the burning waste in the direction of the ash pool or ash pit 244.

Dette kan virke i forbindelse med utnyttelsen av struperspjeldene 91 og 92. En metode for å gjennomføre reduksjon av luften i hovedkammeret ville ganske enkelt innebære å slå av luften innført i det andre pulserende herdgulv 34. This can work in connection with the utilization of the throttle valves 91 and 92. A method of reducing the air in the main chamber would simply involve turning off the air introduced into the second pulsating hearth floor 34.

Hovedkammeret 32 innbefatter membransidevegger 253 og 254 som fremgår skjematisk av Figurene 16 og 17. I disse vegger går vann gjennom de nedre innløpsrør 255 og 256. Derfra passerer det gjennom rørene 257 og 258 i membranveggene 253 og 254 til samlerør 259. Derfra kan det bevege seg til et annet sted for å gi anvendelig energi i form av damp for elektrisitet, oppvarming eller andre formål. The main chamber 32 includes membrane side walls 253 and 254 which can be seen schematically in Figures 16 and 17. In these walls water passes through the lower inlet pipes 255 and 256. From there it passes through the pipes 257 and 258 in the membrane walls 253 and 254 to collector pipe 259. From there it can move itself to another place to provide usable energy in the form of steam for electricity, heating or other purposes.

Som omtalt ovenfor kan det hende at hovedkammeret ikke har tilstrekkelig avfall til å understøtte varmen gjennom hele forbrenningssystemet. I dette tilfellet kan varmemengden tatt ut gjennom samlerøret 259 lide en reduksjon for å ha tilstrekkelig varme i hovedkammeret og etterbrennertunnelene til å opprettholde den nødvendige temperatur for ren og effektiv brenning. As discussed above, the main chamber may not have sufficient waste to support the heat throughout the combustion system. In this case, the amount of heat taken out through the header 259 may suffer a reduction in order to have sufficient heat in the main chamber and the afterburner tunnels to maintain the necessary temperature for clean and efficient burning.

Askegraven 244 i hovedkammeret 32 innbefatter skruematere 263 og 264. Disse fjerner asken fra graven 244. Som med andre askeuttakssystemer, slik som trekkekjedesystemet, ligger imidlertid de bevegelige komponenter av skruematerne 263 og 264 under vann og i askegraven hvor enhver reparasjon viser seg vanskelig. The ash pit 244 in the main chamber 32 includes screw feeders 263 and 264. These remove the ash from the pit 244. However, as with other ash removal systems, such as the drag chain system, the moving components of the screw feeders 263 and 264 are underwater and in the ash pit where any repair proves difficult.

Claims

1. Combustion system for smoke, vapor or fluid for improving the environmental quality of a gaseous fluid emanating from the outlet of a source and containing combustible hydrocarbons, comprising a reburn unit or afterburner unit with:

1) an inlet port, connected to and in fluid communication with the outlet;

2) an outlet opening for discharge of the gaseous combustion products from the afterburner unit;

3) burner devices, connected to the afterburner unit, for burning a fuel in the afterburner unit; and

4) oxygenation devices, connected to the afterburner unit, for introducing an oxygen-containing gas into the afterburner unit, characterized in that: A) the afterburner unit includes first and second separate afterburner sections (41,42); B) the inlet opening has first and second inlet ports (67,68), which open into the first and second afterburner sections (41,42), respectively; C) the outlet opening includes first and second outlet ports (63,64) from the first and second afterburner sections (41,42) respectively; D) the burner device includes first and second burner sections (55,56), one for each afterburner section (41,42) respectively; E) oxygenation device includes first and second oxygenation sections (57,58), one for each afterburner section (41,42) respectively, and F) damper devices (69,70) connected between the second outlet port (63,64) and the second inlet port (67 ,68) to optionally prevent the passage of a fluid from the second outlet port to the second inlet port.

2. Combustion system according to claim 1, where the source for the gaseous fluid comprises a main combustion chamber (32) with a first inlet opening (31) for the introduction of solid waste mass and hydrocarbon-containing liquids, and said outlet for the discharge of gaseous combustion products from the main chamber (32), characterized in that said outlet directly forms the inlet openings or inlet ports (67,68) of the afterburner sections (41,42).

3. Combustion system according to claim 1 or 2, characterized in that it (Fig. 8) includes (Å) stimulator device (134) placed inside, surrounded by and connected to the afterburner unit (122), where the main part of the length of the stimulator device (134), when passing from the second inlet opening to the second outlet opening is out of contact with the wall of the afterburner unit (123), to reduce the cross-sectional area of the afterburner unit in a plane across the path that goes from the second inlet opening (67,68) to the second outlet opening (63) ,64) and (B) a number of nozzle devices (135), connected to, in fluid communication with and forming part of the oxygenation devices (129), which nozzle devices (135) are connected to and arranged on the surface of the stimulator device and are for introducing the oxygen-containing gas in the space (131) between the inner surface of the afterburner unit and the stimulator device (134) at a non-perpendicular angle to the path.

4. Combustion system according to claim 1,2 or 3, characterized in that it includes throttle devices (91,92), connected to the second outlet opening (63,64), to selectively reduce the cross-sectional area in the second outlet opening.

5. Combustion system according to claim 3 or 4, characterized in that the interior facing surface of the stimulator device (134) is composed of a heat and corrosion resistant material (132).

6. Combustion system according to claim 5, characterized in that the material (132) has a thermal conductivity constant k less than approx. where k is defined by where q is the thermal conductivity in Kcal/hr. through a surface with thickness 1 in centimeters, area A in square meters and temperature Ti °C.

7. Method for burning smoke or vapors emanating from the outlet of a source, including: A) the vapors are fed from the outlet directly into an inlet opening in an afterburner unit; B) while in the afterburner unit the vapors are passed around a stimulator located within, surrounded by and connected to the afterburner unit for the majority of the length of the stimulator, when going from the inlet opening to an outlet opening through which the gaseous products of combustion can exit the afterburner unit, are out of contact with the wall in the afterburner unit; C) a fuel is burned in the afterburner unit; D) introducing into the space between the inner surface of the afterburner unit and the stimulator, a quantity of oxygen-containing gas into the afterburner unit through a first number of nozzles connected to and arranged on the surface of the stimulator; and E) the gaseous combustion products are led out of the afterburner unit, characterized in that the oxygen-containing gas is introduced into the space at a non-perpendicular angle to the path of the gas flow through the space.

8. Method according to claim 7, where the source of the gaseous fluid to be burned is a main combustion chamber in which waste mass is placed through a first inlet opening in the chamber for combustion and production of the gaseous fluid, characterized in that the gaseous fluid is led out of the main combustion chamber through an outlet opening and directly into the inlet opening of the afterburner unit.

9. Method according to claim 7, characterized in that it includes: A) the vapors are led from the outlet directly into an inlet opening in a first afterburner section and a second inlet opening in a second afterburner section; B) the fuel is burned in the first and second afterburner sections; C) the amount of the oxygen-containing gas is introduced into the first and second afterburner sections; and D) the gaseous combustion products are discharged from the first and second afterburner sections through first and second outlet openings, respectively.

10. Method according to claim 8, where A) the gaseous combustion products are led out of the main combustion chamber through a first outlet opening and directly into (a) a second inlet opening in a first afterburner section and (b) a third inlet opening in a second afterburner section ; B) the fuel is burned in the first and second afterburner sections; C) the amount of oxygen-containing gas is introduced into the first and second afterburner sections; D) the gaseous combustion products are led out of the first and second afterburner sections through the second and third outlet openings respectively.