NO180254B - Fremgangsmåte for å löse bindevev og öke blodgjennomströmning i hudområder - Google Patents

Description

Oppfinnelsens område

Foreliggende oppfinnelse angår i hovedsak en fremgangsmåte for å løse bindevev og stimulere blodsirkulasjonen i hudområder, idet hudområder med uønsket stramhet som vil hemme blodsirkulasjonen gjennom arterier og vener som har sitt sete i bindevev i en aktuell kroppsdelen, blir utsatt for massasje, idet bindevevslagene som ligger under hudoverflaten i den aktuelle kroppsdel er adskilt fra hudoverf laten ved flere hudlag. Fremgangsmåten er spesielt gunstig for fornying av hodebunnen hos mennesker og som et hjelpemiddel til å etablere eller forbedre hårvekst.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Tap av hår som resulterer i skallethet hos menn har blitt akseptert som en livets skjebne av en stor prosentdel av menn og også enkelte kvinner. Forsøk på å finne en løsning på skallethet hos menn er nesten utallige. Selv om mange har hevdet å ha løst problemet, har det, så langt det er kjent, enda ikke blitt funnet en løsning som faktisk vil reversere hårtapsprosessen som resulterer i skallethet hos menn.

Foreliggende oppfinnelse er et resultat av en praktisk ana-lyse av forholdene som forårsaker hårtap. Generelt blir hår dannet fra hårrøtter og follikler som har sine røtter dypt inne i hudlagene som ligger over kraniebenet. Arterier og vener innenfor disse flere hudlag, som også består av bindevev og nerver, gir blodtilførsel til hårrøttene og folliklene, noe som er helt nødvendig for at folliklene forblir forlenget og opprettholder hårvekst. Når det er en økning i bindevevsfornetning og blodtilførselen blir begrenset, forkorter hårfolliklene seg og hårveksten stopper. Hvert hår på en persons hode har en kort livscyklus. Et hode fullt av hår er generelt et tegn på at folliklene aktivt produserer hår. Etter som blodtilførsel, follikelforlenging og naturlig næring til folliklene begynner å avta, gjør også hårvekstpro-sessene dette, og skallethet hos menn utvikler seg raskt. Analysen skifter nå til spørsmålet om hva som forårsaker reduksjonen av blodtilførsel til hårrøttene og folliklene i en persons hodebunn, hvorfor hårtap følger genetiske mønstre, hvorfor hårtap inntar forskjellige mønstre på forskjellige personers hodebunner, hvorfor det forekommer oftere hos menn enn hos kvinner, og hvorfor det typisk (men ikke alltid) begynner å utvikle seg hos menn som er tidlig til midt i tyveårene.

Det antas at svarene på alle disse spørsmål blir fremskaffet ved en vurdering av hodebunnene hos personer som utvikler skallethetsmønster hos menn i motsetning til dem som ikke gjør det. Fra studier av et stort antall tilfeller og resultater fra omfattende undersøkelser av konseptet utviklet i foreliggende oppfinnelse, er det funnet som teori at skallethet hos menn i hovedsak utvikler seg fra en kombinasjon av tre faktorer.

Den første er den vaskulære oppbygning hos individet. Det er kjent at enkelte individer har bedre blodsirkulasjon enn andre. En person kan utvise forferdelige spise- og/eller velstelthetsvaner og aldri ha noe blodsirkulasjonsproblem, mens de samme vaner vil forårsake alvorlige problemer for andre personer. Et individ som naturlig har en tendens til å ha dårlig blodsirkulasjon, kan være en sannsynlig kandidat for skallethet hos menn.

Det andre er den fysiske struktur i en persons hodebunn. En person med en "tett" hodebunn vil ha en tendense til å ha hud som er strammere over toppen av hodet. Denne tilstand i forbindelse med aldringsprosessen og stress forårsaker mangel på elastisitet i hodebunnsvevet, noe som stammer fra fornet-ningen av bindevev. Forskjellige deler av hodebunnnen vil ha forskjellige tetthetsgrader, avhengig av formen på kraniet. Slik det vil bli forklart nedenfor, vil hud som er strukket tett over kraniet, mer sannsynlig oppleve ikke-elastisitet og en generell nedbrytning av det subkutane fett og begrensning av de naturlige næringprosesser, innbefattende nervestimulering og blodsirkulasjon, som alle "mater" hårroten og hårfollikkelen.

Den tredje faktor er aldring. Hud, som alle andre organer i kroppen, går gjennom en aldringsprosess. Gjennom de første 10-15 år, fra fødsel til pubertet, vokser en persons hud og er meget smidig. Etter som voksen alder setter inn, begynner huden å tape elastisitet. Hos de personer hvor det er mer sannsynlig at blodsirkulasjonen i hodebunnen begrenses av genetiske grunner, hvor det er mer sannsynlig at formen av kraniet vi indusere tetthet av huden, og hvor hårfollikler simpelt hen ikke er forlenget eller friske, blir, etter som aldring setter inn, hudens elastisitet redusert, bindevev blir tett, blodsirkulasjonen til hårroten og follikkelen blir ytterligere begrenset og hårvekst blir langsom eller opphø-rer.

Foreliggende oppfinnelse er en forbedring i forhold til fremgangsmåten og anordningen beskrevet i U.S. patent nr. 3.872.859. Konseptene forklart i dette patent er i stor grad anvendelig på foreliggende oppfinnnelse. Forutsetningen for den oppfinnelsen, noe som også gjelder foreliggende oppfinnelse, er at det ikke dannes hårrøtter og hårfollikler. Aldringsprosessen blir ikke reversert, heller ikke blir benstrukturen eller genetisk materiale endret i noe henseen-de. I den utstrekning hårrøttene og hårfolliklene ganske enkelt er i dvale som et resultat av øket tetthet av bindevev og utilstrekkelig blodtilførsel, som i sin tur kan være resultatet av arvelige faktorer, aldring, formen på kraniet og hudstramming, kan hårvekst bli fornyet ved løsing med massasje og elektrisk impulsstimulering av hudlagene som ligger over kraniet, og hvor blodkarene, subkutant fett og andre naeringsprosesser ligger, sammen med hårf olliklene.

Tidligere var det bare begrenset suksess ved anvendelsen av lavspennings elektrisk stimulering av hudlagene i hodebunnen i forbindelse med massasje, som forklart i ovenfor nevnte patent. Imidlertid var resultatene begrensede ved at mange behandlinger over en lang tidsperiode var nødvendig. I mange tilfeller var behandlingen kun i stand til å forsinke hårtap og ga hos andre lite eller ingen øking i hårvekstfornying. Et signifikant antall personer opplevde imidlertid fornyet hårvekst, noe som beviste for oppfinneren at den anvendte bakgrunn nevnt ovenfor, er gyldig. Det er antatt at mangelen på suksess var et resultat av fluktuering i de elektriske impulser og mangelfull massasjeteknikk. Aldringsprosessen foregår kontinuerlig, og hos de pasienter hvor nedbrytning av follikkelforlengelse og/eller blodsirkulasjon gikk hurtigere enn fornyelsesprosessen, var feilslag tydelig.

Mens hovedfokus for oppfinnelsen er rettet mot hårvekst, blir løsing av bindevev og forbedret blodsirkulasjon funnet å ha gunstig virkning også for andre fysiske lidelser. Skader eller lidelser som påvirker kroppsvevet kan på lignende måte redusere elastisitet av vev og danne blodsirkulasjonsproble-mer. Som angitt i New Scientist Journal, utgitt 17. mai 1979: "Dersom en strekkbelastning blir påsatt bindevev over en lang periode, begynner fibroblastene som utgjør meste-parten av dets masse, å orientere seg langs belast-ningslinjene og å formere seg raskere. De danner mer

kollagen, som er den fibrøse infrastruktur av bindevev.

De ektra fibre reduserer elastisiteten av vevet. Ettersom kollagen er relativt motstandsdyktig mot enzym-nedbrytning, har disse endringer en tendens til å være

irreversible. De ekstra fibre tar opp plass i muskelens bindevev og begyner å trenge seg inn på området som normalt er opptatt av nerver, blod og lymfekar. Som et resultat av dette taper vevet sin elastisitet og gjør enkelte ganger vondt når muskelen settes i arbeid. Arbeidet som er nødvendig, kan så bli overført til et annet vevsområde, og den nyttige levetid til dette område vil bli begrenset."

Anvendelse av metodene beskrevet heri på slike skadede områder har blitt funnet å forbere legingsprosessen. Imidlertid er fordelene ikke begrenset til mennesker. Når en hund som led av hoftedysplasi ble behandlet, ble det observert at hunden fikk en bevegelsesfrihet som den ikke hadde hatt på mange måneder før behandlingen.

Generelt er fordelene ved løsing av bindevev og forbedret blodsirkulasjon endeløse. Til og med utseendet blir forbedret, noe man kunne vente, ved øket blodssirkulasjon som

i sin tur gir en sunnere utseende hud. Hodebunns- og/eller ansiktsmassasje med teknikken beskrevet heri, er ansett av enkelte pasienter å ha resultert i færre rynker og andre kosmetiske forbedringer. Når den anvendes på pasienter som lider av forskjellige former for artritt, har teknikken tydelig resultert i forbedring av bevegelsesfrihet og komfort ved utføring av oppgaver som ellers var smertefulle. Disse, og andre fordeler, stammer sannsynligvis fra løsing av bindevevet og forbedret blodsirkulasjon igangsatt ved foreliggende oppfinnelse. En annen, og mindre åpenbar anvendelse, kan være behandling av problemer som utvikler seg i romfart. Nylige rapporter angående farene ved romfart antyder at hemmet produksjon av røde blodlegemer og redusert muskelmotstand kan være et alvorlig problem hos personer som befinner seg i vektløs tilstand i lange perioder. Foreliggende oppfinnelse kan gi en løsning på dette problemet ved stimulering av blodstrømmen hos et individ.

Den følgende beskrivelse vil diskutere oppfinnelsen som anvendt på hårvekst, men leseren vil forstå at den kan anvendes på andre områder for å forbedre øket tetthet av bindevev og øket blodsirkulasjon.

Kort oppsummering av foreliggende oppfinnelse

Foreliggende oppfinnelse er en forbedring i forhold til fremgangsmåten og anordningen beskrevet i U.S. patent nr. 3.872.859. Lavspennings-stimulering og samtidig massasje er antatt fremdeles å være hovedfaktorene for å oppnå nervestimulering og oppmykning av hudlag og bindevev som omgir blodkarene, hårrøttene og hårfolliklene, og derved øke blodstrømmen til folliklene og hårroten. Ved studium og ekperimentering kom oppfinneren imidlertid til den forståelse at han ikke fullstendig oppnådde de optimale fordeler ved den elektriske stimulering.

Som tidligere utført, ble fluktuerende strøm på 3-10 V dannet over et par av elektriske kontakter. En av kontaktene ble brukt som massasjeinstrument og ble innpakket i en vattering med ønsket sammenpressbarhet. Vatteringsmaterialene som ble brukt, var isolerende materialer som, i det minste delvis, hemmet flyten av elektrisk strøm. En vesentlig sterkere strøm kunne man ikke tenke seg å bruke.

Slik som nå utviklet, blir en fluktuerende elektrisk strøm på mellom -0,250 og +1,350 V dannet over et par elektriske kontakter. Kontaktene og vatteringen har blitt modifisert for å fremskaffe en sammenpresssbar massasjepute som ikke i vesentlig grad hemmer strømflyten til pasienten. Mens vatteringsmaterialer i seg selv er hemmere for strøm, ble dette problem overvunnet ved å anvende svært ledende metall-tråder omgitt av kabel som dekker og beskytter kontaktene fra ledningene i et meget absorberende vatteringsmateriale, såsom ull. Ullvatteringen blir gjort fuktig for å gjøre den ledende.

En ytterligere modifikasjon ligger i den modifiserte behandling. Ifølge tidligere metoder ble en av kontaktene anvendt som massasjeinstrumentet, med den andre kontakt plassert på hodebunnen i nærhet av området som ble massert. Den elektriske strøm mellom kontaktene ble i stor grad passert over hudoverflaten, til forskjell fra de nedre lag av huden. Som tidligere beskrevet ligger folliklene, blodtilførselen og bindevevet i hudens nedre lag, og det var begrenset nytte av den elektriske stimulering.

Endringene i forhold til apparaturen og metoden i U.S. patent nr. 3.872.859 har gitt overraskende forbedrede resultater. Pasienter som opplevde noe fornyet hårvekst, opplever nå signifikant og meget raskere hårvekst. De som opplevde forsinkelse i tap av hår, har nå faktisk fornyet hårvekst.

Selv om teorien ikke har blitt underbygget for nærværende, er det også antatt at virkningen av behandlingen blir forsterket av en oppfattet "brukerfølelse". Brukere som anvender teknikker ifølge oppfinnelsen opplever en fysisk følelse av motstand mot massasjevirkningen. Denne økede motstand er antatt å inntreffe i områder med stram hud og tett bindevev. Når den ikke blir elektrisk stimulert, vil hele hodebunnen for bruker synes å bevege seg ved generelt samme motstandsni-vå. Når det stimuleres elektrisk, er det en sterk fysisk følelse av at spesielle områder ikke lett vil bevege seg under massasjeputen. Det er antatt at den elektriske impulsstimulering forårsaker nerveindusert stramming av bindevevet i de områder hor hudlagene allerede er stramme. Brukeren føler en mer påtagelig motstand mot hudbevegelse. Disse følelser blir ikke ofte opplevd under den tidligere metode til 3.872.859-patentet, og den resulterende mulighet til å fokusere på behandling av de stramme områder som lettere blir følt, gjør behandlingen mer effektiv. Denne følelse frem-skynder effektiviteten av behandlingen, som overvinner den ellers pågående nedbrytning av hodebunnen grunnet aldring, arv og form av kraniet.

Generelt angitt er fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse særpreget ved de trekk som er angitt i krav 1<1>s karakteriserende del.

Oppfinnelsen vil bli mere fullstendig forstått ved henvisning til den følgende detaljerte beskrivelse og tegningene.

Beskrivelse av tegningene

Figur 1 er en skjematisk illustrasjon av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen samt en anordning for å utføre denne og som blir anvendt på en pasient.

Figur 2 er et forstørret delbilde av et snitt av hodebunnen hos pasienten fra fig. 1 og illustrerer behandlingen som blir anvendt på denne pasienten. Figur 3 er en ytterligere forstørret skjematisk illustra-ssjon av hva som er antatt å finne sted innenfor hudlagene i hodebunnen under behandlingen ifølge fig. 1 og 2, og Figur 4 er et kretsdiagram for den spenningsproduserende anordning anvendt ved fremgangsmåten ifølge fig. 1.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Under henvisning til figur 1 blir en pasient 10 behandlet i samsvar med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. En anordning for generering av lav spenning 12 innbefatter et par elektriske strømledere 14, 16, som er omgitt av kabelisolasjon og som ender i kontaktputer 18, 20. Energikilden for den' genererende anordning 12 er 110 V vekselstrøm husholdnings-strøm, som blir transformert av den genererende anordning 12 til pulserende eller oscillerende likestrøm.

Det er antatt at spenningen kontinuerlig bør bli variert for å oppnå maksimale resultater og således er kretsene i den genererende anordning 12 utformet for å generere et antall firkantede bølgespenningsmønstre, f.eks. så mange som 12 firkantbølger, hver av forskjellig frekvens. Disse blir slått av og på ved forskjellige intervaller (tidsavhengig), hvor de lavere frekvenser blir ført langsommere enn de høyere frekvenser.

Maskinens tolv frekvenser er som følger:

Utgangsspenningen fra anordningen er varierbar fra -0,250 V til omtrent + 1,350 V.

En form for kretser ble beskrevet i U.S. patent nr. 3.872.-859. De for tiden foretrukne kretser er illustrert i fig. 4. En fagmann innenfor elektronikk vil ikke ha noe problem med å forstå anvendelsen av kretsene ifølge fig. 4, og ytterligere beskrivelse derav er ikke ansett for å være nødvendig og er ikke forklart i nærmere detalj.

Puten 18 er den jordede terminal og slutter kretsen for den elektriske strøm som blir ført til personens legeme fra kontaktputen 20. Den elektriske strøm fra pute 20 blir passert inn i personens hodebunn 30, ned gjennom personens hode 22, skulder 24 og arm 26 til pute 18, som blir holdt i personens hånd.

Det blir nå referert til fig. 2 og 3, hvor det skjematisk er illustrert behandlingen av den behandlede persons hodebunn 30 ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

De forskjellige hudlag og bindevev som danner hodebunnen er det som det refereres til som snitthudlaget 32, det faktiske hudlag 32, det adipose hudlag 36, galea-laget 38 og det løse bindevevslag 40. Disse hudlag ligger over kraniet 42. Inne-sluttet i hudlagene ved bunnen av det faktiske hudlag 34

ligger hårfollikkelen 44. Like under follikkelen 44 er

blodkarene og arteriene indikert generelt med referanse 46.

Som forklart i patent nr. 3.872.859, forårsaker aldringsprosessen en fortykning og stramming av hudlagene, spesielt det underliggende galealag 38 og det løse bindevevslag 40. Denne aldringsprosess har en tendens til å begrense blodstrøm og nervevirkning gjennom blodkarene og arteriene og en krymping av hårfolliklene. Krympingen eller forkortingen av folliklene forårsaker en tilbaketrekning av hårroten og folliklene fra blodkarene og arteriene for ytterligere å innskrenke nærings-tilførselen til hårrøttene og folliklene. Den gradvise vekstnedsettelse resulterer i håravfall, som tidligere forklart.

Under henvisnng til behandlingen er det et mål med oppfinnelsen å bringe en lavspennings elektrisk variabel impulsstrøm til å trenge ned gjennom hudlagene, og spesielt ned til galea- og bindevevet. Samtidig, spesielt hvor operatoren er i stand til å påvise stramming av hud, blir den totale hudtykkelse, dvs. alle hudlagene "bearbeidet" for å oppmyke lagene. Gjentatt massasje og elektrisk impulsstimulering virker som nervestimulering som fremskaffer en "oppvåk-ning" eller reversering av de naturlige næringsprosesser i hodebunnen, som gradvis slutter å fungere riktig eller på egen hånd. Gjentatt behandling over tid blir anvendt inntil hodebunnen får tilbake sin naturlige evne til å "mate" hårroten og tilsvarende forlenget hårfollikkel. Sluttresulta-tet av denne teknikk er at hodebunnen vil være i stand til å danne hårvekst.

Foreliggende oppfinnnelse er en forbedring i forhold til apparaturen og metoden i US patent nr. 3.872.859, og det er ansett som viktig at leseren forstår manglene ved denne tidligere metode og apparatur for å få full forståelse for foreliggende oppfinnelse.

Den tidligere massasjeprosess var ikke tilstrekkelig lokalisert. For foreliggende oppfinnelse er det vikig at trykk blir tilført til et lite område av hodebunnen som simulerer at huden er fast til kraniet. Kontaktputen er spesielt utformet til å tilføre dette lokaliserte trykk. I tillegg til den elektriske stimulering blir puten beveget fra side til side uten å bevege puten i forhold til hudoverflaten den er i kontakt med. Som respons til den elektriske stimulering og bearbeidelsen av kontrollputen, slapper de underliggende lag av og beveger seg i forhold til kraniet. Mens det er antatt at stramhet er svært lokalisert, blir den foreliggende forbedrede metode antatt å være mye mer effektiv enn den tidligere metode for massasjestimulering.

En annen svakhet ved den tidligere metode ligger i måten den elektriske stimulering av hodebunnen foregår på. Begge de to kontaktputer ble plassert på hodebunnen. Den elektriske strøm som passerte fra den ene til den andre, gikk ofte gjennom huden nær dennes overflaten. Siden stramheten inntreffer i de dypere lag, var denne elektriske stimulering kun delvis effektiv. Med foreliggende oppfinnelse blir jordingskontakten plassert lavere på kroppen, slik at strømmen av elektrisk kraft rettes nedad inn i og gjennom de nedre lag av huden. For letthets skyld blir jordingskontaktputen 18 enkelt holdt i pasientens hånd 28, som illustrert i fig. 1 .

Det er videre antatt at den tidligere apparatur var mangelfull når det gjelder den måte kontaktputene var konstruert på. Slik som forklart i det tidligere patent, ble den elektriske kontakt ved enden av den elsktriske leder surret i ledende netting, deretter i bomullsvatt og endelig i stoffstrimler. Bomullsvatten og stoffstrimlene ble fuktet, slik at strømmen fra nettingen ble ledet til pasientens hodebunn. Det er to problemer ved denne konstruksjon. For det første leder nettingen i seg selv den elektriske strøm ikke tilstrekkelig fra enden av lederen til bomullen og stoffet. For det andre holder bomullen ikke tilbake fuktigheten særlig godt og tørker raskt ut. Den fuktighet som holdes tilbake av bomullen, blir ikke spredd jevnt ut, dvs. fuktigheten setter seg i spesielle områder i bomullen og gir ikke en pålitelig punkt-til-punkt-ledning.

I foreliggende oppfinnelse er en sterkt ledende metallkule 48 tilkoblet til lederen 52 inne i kabelisolasjonen 50.

Kulen 48 har mye større overflateareal enn den tidligere wire-leder og overfører strømmen til det omliggende tøymate-riale mye bedre enn den tidligere netting. Kontaktens 20 kule er belagt med kobber belagt med gull eller sølv, og derpå gull. Tøymaterialet pakket omkring kulen 48 er ull. Ull har mye bedre fuktighetstilbakeholdelsesevne og forblir pålitelig ledende mye lengre enn bomullsmaterialet i den tidligere apparatur. Kulen 48 av jordingskontakten 18 er fortrinnsvis kobber belagt med sølvmetall eller belagt med gull og derpå sølvmetallet. Det ytre belegg av sølv er foretrukket fordi erfaring har vist at gull blir slitt av under pasientens håndtering, mens sølv fremdeles er en god leder og har større motstandsdyktighet mot slitasje.

Med den ovennevnte forbeding og modifikasjonen av kretsene i apparaturen 12 illustrert i figur 4, er metoden og apparaturen som ellers forklart i US patent nr. 3.872.859 generelt anvendbar. De tolv firkantbølgekretser genererer en kontinuerlig varierende spenning mellom -0,250 V og +1,350 V. Operatoren griper kontakten 20 og tilfører trykk mot hodebunnen på den måte som er vist i figurene 1-3 med pil 52, mens pasienten holder jordingskontakten 18 som vist i fig. 1. Som indikert av pil 54 i fig. 3, blir kontakten 20 beveget fra side til side under opprettholdelse av trykk 52. Denne behandling er antatt å virke mye bedre enn metoden beskrevet i det tidligere patent. Selv om søker ikke ønsker å være bundet til denne teori, er det videre en sterk følelse av motstand mot bevegelsen ved spesielle steder på hodebunnen som synes å være dannet av de uønskede stramme hudområder. Denne opplevelse holder seg med spenningen som strømmer til huden sammenlignet med når strømmen blir slått av. Det er antatt at huden reagerer på spenningen og gjør at den spenner seg og strammer seg. Der hvor de underliggende lag allerede er stramme mot hodebunnen, blir denne stramming av huden til en sterk følelse av stramhet hos personen. Således er den elektriske strøm antatt å gi en dobbelt fordel. For det første fordi eksitasjonen sammen med "bearbeidelse" av huden løsner hodebunnen, og for det andre fordi de stramme områder lettere blir identifisert av brukeren og behandlingen kan bli fokusert på områdene med stram hud.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til den spesielle apparatur og metode som er beskrevet, men omfatter den bredere definisjon ifølge de etterfølgende krav.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte for å løse bindevev (40) og øke blodgjen-nomstrømning i hudområder (32), idet hudområder med uønsket stramhet som vil hemme blodsirkulasjonen gjennom arterier og vener (46) som har sitt sete i bindevev (40) i en aktuell kroppsdel (30), blir utsatt for massasje, idet bindevevslagene (40) som ligger under hudoverflaten i den aktuelle kroppsdel (30), er adskilt fra hudoverflaten ved flere hudlag (34, 36, 38), karakterisert ved at et par elektroder (18, 20) plasseres i en posisjon med en første elektrode (20), som har en butt kontaktoverf late, på hudoverf laten hos den aktuelle kroppsdel (30), hvor nevnte butte kontaktoverflate, presses mot hudoverflaten, samt at, i avstand og uavhengig, en andre elektrode (18) plasseres og festes på hudoverflaten til en andre kroppsdel (28) i en avstand fra første elektrode (20) og ikke i kontakt med den behandlende person, hvor elektrisk strøm fra første elektrode (20), ledes fra en strømkilde (12) mot hudoverflaten av første kroppsdel (30), hvorved den korteste forbindelsesvei mellom elektrodene (18, 20) ledes fra første elektrode (20) til andre elektrode (18) over en strekning som videre ledes ned gjennom bindevevslagene (38,40) hos den aktuelle kroppsdel (30); hvor elektrisk strøm i form av en lavfrekvent bølge med et elektrisk potensiale som er tilstrekkelig til å stimulere bindevevslagene som ligger under første elektrode (20); passeres mellom elektrodene (18, 20) idet den første elektrode (20) systematisk beveger fra område til område hos den aktuelle kroppsdel (30) og ved hvert område klemmes elektroden (20) mot hudoverflaten, og elektroden (20) beveges mot de underliggende hudlag (32,34,36,38) i forhold til kroppsdelen (30) for å bestemme områder med stramt bindevev, og gjentatte ganger bearbeides de underliggende hudområder med stramt bindevev ved at den butte kontaktende (52) av den første elektrode (20) presses tett mot huden for å løsne bindevev i områdene med stramt vev.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den andre elektrode (18), som innbefatter kobberdeler, holdes i pasientens hånd og en ledende gel legges mellom hånden og kobberdelen hos nevnte elektrode (18), og hvor første ledende elektrode (20) innbefatter en kobberdel som påføres direkte med en masser-ende bevegelse til den aktuelle kroppsdel.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at andre elektrode (18) kobles elektrisk til pasientens hånd med en ledende gel lagt mellom den andre elektrode (18) og pasientens hånd.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at første elektrode (20) benyttes til å massere den aktuelle kroppsdel og den andre elektrode (18) kobles elektrisk til pasientens hånd med en ledende gel lagt mellom pasientes hånden og den andre elektrode (18).