NO180221B - Stolsete - Google Patents

Description

Oppfinnelsen gjelder et stolsete av det slaget som er angitt i innledningen til patentkrav 1 og en stol tilvirket med et slikt stolsete.

Bakgrunn

Selv om stoler kan brukes i arbeidssammenheng til forskjellige formål, finnes det ingen stol som gir tilfredsstillende mulighet for løpende tilpasning av stolens sete og rygg til forskjellige posisjoner og bruksstillinger.

Fra kontor- og arbeidsstoler er det kjent å gjøre forskjellige elementer og setestillinger regulerbare. På denne måten kan bl. a. setehøyde, setevinkel, ryggvinkel, ryggstilling og ryggfjøring innstilles. Slik innstilling er tilfredsstillende for å tilpasse en stol til forskjellige brukere som aksepterer en bestemt stilling eller som bare sjelden ønsker å regulere på stolinnstillingen. Men for brukere som ønsker eller trenger å skifte sittestilling hyppig, vil de kjente stolene være utilfredsstillende.

De kjente stolene er heller ikke tilfredsstillende når det gjelder å tilpasse seteutformingen til store avvik fra vanlig sittestilling. Det er kjent stoler hvor setet er delt i en bakre og en fremre del, som er elastisk sammenføyd. Dermed kan brukeren regulere vinkelen på den fremre delen ved å forskyve kroppsvekta framover eller bakover i forhold til sammenleddingslinja. Dette gir en viss tilpasningsmulighet, men den tilfredsstiller i beste fall behovene ved en møtestol.

Det er kjent invalidstoler med seter som er oppdelt i flere felter, hvor ett eller flere felter kan reguleres for å passe til en bestemt beinstilling.

Fra tysk patentskrift 800.488 er det kjent en invalidstol hvor setet er forlenget framover med to parallelle, innbyrdes uavhengig innstillbare støttevinger. Disse støttevingene kan altså reguleres for å passe til forskjellige brukerbehov og bruksstillinger, men innstillingen må skje for hånd og er relativt tungvint å gjennomføre. Denne stolens reguleringsmekanisme er derfor ikke egnet for stoler hvor setet skal tilpasse seg automatisk til forskjellige brukssituasjoner.

Fra tysk offentliggjøringsskrift 29 06 602 er det kjent en sykestol hvor setet er oppdelt i en faststående, men hevbar sadelformet del som kan strekke seg over den sentrale delen av, eller hele setets bakre side, og en fremre, nedsvingbar del som danner resten av setet. Formålet med denne løsningen er å kunne løfte en pasient opp til stående stilling samtidig som vedkommende ble støttet av stolens sete, det vil si den sadelformete delen. Heller ikke en slik konstruksjon er egnet for en vanlig arbeidsstol, hvor en ønsker lettvint tilpasning av setet til forskjellige arbeids- eller bruksstillinger.

Fra norsk patentskrift 157.003 er det kjent en stol for personer med stiv hofte og/eller ben, hvor en del av setet kan svinges ned i samsvar med bein stillingen og låses i en individuelt tilpasset bruksstilling. Det er heller ikke her mulig å gjøre denne seteutformingen fleksibelt innstillbar, slik at en bruker kan oppnå forksjellige stillinger på setets bevegelige deler uten regulering.

NO-publikasjon 93/17604 viser en invalidestol med to framstående vinger som kan justeres til bestemte stillinger, men som er faste under bruk.

Det er kjent stoler hvor en i tillegg til et sadelformet sete har knestøtter, slik at brukeren kan veksle mellom en tradisjonell sittestilling og en halvt oppreist stilling hvor kroppen støttes såvel av setet som knestøttene. Selv om denne stoltypen har gitt litt økning i friheten i valg av sittestilling, er også den utilfredsstillende for brukere som ønsker stor fleksibilitet i bruksstilling og seteform.

Formål

Oppfinnelsens hovedformål er å komne fram til et stolsete og en stol som tillater brukeren å variere sittestillingen og sair tidig oppnå sittestøtte med underkroppen i forskjellige stillinger. Stolen må kunne tilpasses til bruk som arbeidsstol, for eksempel kontorstol og arbeidsstol for personer med sittende arbeidsstilling, men også som vanlig bruksstol, for eksempel til stol pd kantiner og konferanse- og møterom.

Det er et særlig formål å skape en stel som er enkelt utformet, med færrest mulig bevegelige og/eller regulerbare deler, som likevel tillater individuell tilpasning av sittestillingen uten regulering.

Det er også et formål å komme fram til et stolsete, henholdsvis en stol hvor brukeren kan innta sittestillinger som awiker sterkt fra vanlige sittestillinger, for eksempel ved at beina inntar ulik stilling i forhold til setet og dermed må understøttes forskjellig, på en måte som ved invalidestoler, men hvor det er behov for å vende tilbake til normal sittestilling uten spesiell omregulering av stolen.

Det er også et viktig formål å komme fram til en stol som kan tilvirkes av rimelige materialer og som dermed kan anskaffes også for formål, hvor en ikke har mulighet til å kjøpe teknisk kompliserte og dyre stoler.

Oppfinnelsen

Oppfinnelsen er angitt i den karakteriserende delen av patentkrav 1.

Poenget ved oppfinnelsen er altså knyttet til en bestemt strukturering av setet, med felter som er innbyrdes leddbevegelige og til en sammenledding som gir mulighet for tilbakeføring av bevegelige deler til en nøytralstilling.

Med dette konseptet er det mulig å lage en stol som kan tilpasses for ei lang rekke bruksformål og i hvert tilfelle gjøres fleksibel med hensyn på bruk og sittestilling. I sin enkleste form kan den produseres uten egentlig bevegelige deler. Dermed kan den tilvirkes rimelig som møte- og konferansestol.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen er angitt i patentkravene 2-10.

Eksempel

Oppfinnelsen er nedenfor beskrevet nærmere med henvisning til tegningene, hvor

fig. 1 viser i skjematisk gjengivelse et planriss ovenfra av et stolsete beregnet for en stol i samsvar med oppfinnelsen, mens

fig. 2A-C viser i perspektivriss tre bruksstillinger for stolsetet i fig. 1.

I fig. 1 er det vist et stolsete 11 beregnet for en arbeidsstol eller en møtestol. Det er delt i en bakre del 12 som strekker seg tvers over setebredden og dekker den 1/2-1/3 av setelengden, og en tredelt fremre del som omfatter en sadelformet midtdel 13 som dekker 1/4-1/3 av bredden og to symmetrisk plasserte klaffer eller vinger 14A-B som fyller ut resten av bredden på stolsetet 11 med hesteskoformet omriss.

Den sentrale midtdelen eller sadeldelen 13 smalner av forover og er skilt fra vingene 14A-B med spalter 15A-B som danner en åpning mellom vingene og sadeldelen.

Sadeldelen 13 er forbundet med den bakre setedelen 12 over ei tversløpende delingslinje 16 som i figuren er vist prilcket, mens de to vingene 14A-B er forbundet med delingslinjer 17A-B som forløper svakt skrått bakover fra bunnen av spaltene 15A-B og som er vist streket.

Den øvrige strukturen i stolsetet 11 og funksjonen vil gå fram av beskrivelsen knyttet til fig. 2A-C.

Stolsetet 11 i fig. 2 har en utgangsstilling eller nøytralstilling som er vist i fig. 2A. I denne stillingen ligger alle delene 11, 12, 13, 14A, 14B i et plan, nedenfor kalt normalplanet, evt. med en svak hellning forover. Dette tilsvarer en normal sittestilling for en stol som brukes til kontorbruk eller i et møterom.

I fig. 2B er det vist en bruksstilling hvor vingene 14A-B er bøyd ned slik at de heller nedover med en vinkel a i forhold til normalplanet. Det er viktig for stolens funksjon at denne bøyningen skjer med riktig fjøringskarakteristikk. Vingene 14A-B skal ha en forspenning mot normalplanet som gjør at stolsetet 11 gir en jevn understøttelse av kroppen når stolsetet har sin normalstilling. For at denne forspenningen skal være riktig for tungt; og lette personer, kan det være nødvendig for visse formål, å lage stolseter 11 tilpasset forskjellige vektkategorier eller utforme de elastiske fjøringsmekanismene slik at de kan innstilles. Dette kan da være en engangs innstilling for den enkelte person eller for personer i en bestemt vektgruppe.

Bruksstillingen som er illustrert i fig. 2B passer når brukeren ønsker å rette ut kroppen og øke hoftevinkelen for kortere eller lenger tid.

I fig. 2C er det vist en tredje bruksstilling av stolsetet 11 i fig. 2A, hvor den bakre setedelen 12 er svinget opp fra sin normalstilling, mens sadeldelen 13 er holdt i sin normalstilling. Denne svingningen kan oppnås ved hjelp av en leddforbindelse med underdelen eller en bøyesone i stolsetets 11 indre bærestruktur.

Stolsetet som er vist i fig.l og 2A-B er forsynt med et understell som kan være av kjent utforming og med ryggstøtte. Disse delene kan være basert på kjent teknikk og skal derfor ikke beskrives nærmere her.

Sadeldelen 13 er utformet med polstring med en utstrekning over vanlig setepolster i høyderetningen. Dette bidrar til å gjøre sadeldelen 13 mer bruksvennlig og hindrer skarpe kanter sideveis og i fronten. Sadeldelen 13 kan strekke seg fram til stolsetets 11 forkant som vist i fig. 1, eller ende en strekning bak som illustrert i fig. 2.

Stolsetet 11 ifølge oppfinnelsen kan være bygget opp med ei bæreplate av stivt plastmateriale eller metall. I tilfelle det brukes plast, kan denne bæreplata utformes med ei bøyesone av tynnere materiale. Bæreplata kan være tilvirket av et platemateriale som kan være dimensjonert slik at det kan bøyes en viss vinkel, for eksempel inntil 15°, og som gjeninntar sin utgangsstilling når krafta som forårsaker bøyningen opphører.

Valget av materiale og dimensjoneringen av bøyningssona er meget kritisk, fordi det er viktig å ha riktig kraft-bøye-karakteiistikk og at denne holder seg stabil over stolens levetid. Det har vist seg at bruk av materialet KEVLAR (varemerke) kan gi tilfredsstillende resultater ved hensiktsmessig dimensjonering. Ved en alternativ utforming er en plateformet setebærer delt med et hengsel som er pålaminert et sjikt av et elastisk bøyelig materiale, som etter utbøyning og fjerning av utbøyningskraft vender tilbake til sin nøytralstilling. Alternativt til et hengsel kan platedelene være sammenføyd med en bøyelig, elastisk materialdel, eller med en materialdel med lav elastisitetsmodul.

I begge eksemplene er setedelen dekket med en mykelastisk stopping, for eksempel av skumplast, og et trekk, for eksempel av tekstil.

Det er mulig å modifisere setet slik a: det har bare én stiv setedel som kan vippes

eller svinges, dvs. skråstilles i forhold til ei planstilling og i forhold til oversida av en sentralt plassert sadeldel. I begge tilfeller er det vesentlig at den svingbare delen eller delene kan svinges eller vippes ned om en tversgående akse mot ei elastisk motkraft, i forhold til den faststående delen, slik at det er mulig å forandre sittestilling ved endring av brukerens hoftevinkel.

Claims (10)

1. Stol med et sete (11) hvor ei seteplate er oppdelt med deler som er sammenleddet med to framstående setecleler eller vinger (12, 13, 14A-B) som er sammeføyd slik med resten av seteplata at de kan svinges en vinkel i forhold til dette om ei sammenleddingslinje med en akse som løper generelt på tvers av setet,karakterisert ved at hver av de svingbare setedelene (14A, 14B) ved en viss nedoverrettet belastning kan svinges fjørbart ned fra en utgangsstilling, mot ei elastisk motkraft, slik at det er mulig å forandre sittestilling ved bruksmessig endring av brukerens hoftevinkel, idet den elastiske motkrafta er tilstrekkelig til å svinge den påkjente setedelen opp igjen til utgangsstilling etter avlastning av belastningen.

2. Stol i samsvar med patentkrav 1, karakterisert vedat setet (11) har en sentralt plassert sadelformet midtdel (13) som er faststående, idet de to vingene (14A, 14B) ligger på hver sin side av den sadelformete midtdelen.

3. Stol i samsvar med patentkrav 2, karakterisert vedat den sadelformet midtdelen (13) rager framover fra en bakre del (12).

4. Stol i samsvar med patentkrav 3, karakterisert vedat stolsetet (11) er opplagret slik at det kan svinges rundt en tverrakse for oppsvinging av den bakre, tversløpende delen (12), idet stolsetet er forspent mot sin nedre stilling med et fjørorgan.

5. Stol i samsvar med patentkrav 4, karakterisert vedat den sadelformete delen (13) av setet (11) er skilt fra vingene (14A-B) med to spalter (15A-B) som konvergerer mot hverandre forover.

6. Stol i samsvar med et av patentkravene 3 eller 5, karakterisert vedat sadeldelen (13) har en stopping som gir denne delen en utstrekning i vertikalretningen som overstiger stoppingen på vingene (14A-B).

7. Stol i samsvar med et av patentkravene 1-2, karakterisert vedat vingene (14A-B) er sammenføyd med den bakre, tverrsløpende setedelen (12) ved bøyelinjer (17A-B) som peker skrått bakover fra bunnen av åpningen (15A-B) som skiller vingene fra sadeldelen.

8. Stol i samsvar med et av patentkravene 1-7, karakterisert vedat den omfatter en setebærer (20) av et plateformet materiale som har minst ei elastisk bøyelig svekningssone, så som KEVLAR, og/eller at den omfatter en setebærer som er sammenhengslet0£som er laminert med et elastisk bøyelig materiale som etter kraftpåvirkning vender tilbake til sin plane utgangsstilling.

9. Stol i samsvar med et av patentkravene 1-8, karakterisert vedat setebæreren er leddforbundet med en underdel slik at den kan svinges om en tverrsløpende akse i området ved bakkanten av den sadelformete delen, idet svingebevegelsen er forspent mot en generelt horisontal stilling for setedelen.

10. Stolsete som angitt i et av patentkravene 1-9.