NO179774B - Bleie, samt fremgangsmåte for fremstilling av bleien - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en bleie, samt fremgangsmåte for fremstilling av en bleie.

Ved fremstilling av artikler som er ment utelukkende for engangsanvendelse, såsom engangsbleier eller lignende, er det ønskelig at disse artikler kan bæres komfortabelt, vil fungere effektivt og sitte godt, i tillegg til å ha et tiltrekkende utseende. Disse kjennetegn sammenlignes ofte med kjennetegnene for tilsvarende flergangsartikler. Slike artikler fremstilles tradisjonelt fra svært myke, vevede eller strikkede tekstilmaterialer som det er komfortabelt å ha på seg, og som er blitt tilskåret og sydd sammen med stor omhu av de materialer som artiklene er laget av.

Ved fremstilling av engangsartikler er det imidlertid ikke mulig å bruke dyre materialer eller å anvende kompliserte og dyre fremstillingsmetoder, siden artiklene da ville kreve en urimelig høy pris. De tradisjonelle tekstilmaterialer blir i stedet vanligvis erstattet med plastfilm, forskjellige typer av ikke-vevet stoff og tøysjikt. Det anvendes teknikker såsom liming og sveising, istedenfor sammensying av artiklene.

Ett spesielt problem i denne henseende er å fremskaffe elastikk-kanter, f.eks. ben-, midje- og erme-elastikkbånd. Vanligvis sikres elastikken i form av elastisk tape, bånd eller tråder langs kantene av den artikkel som skal utstyres med elastikk ved hjelp av et smelteklebemiddel. Denne metode har imidlertid flere ulemper. F.eks. har limet en ukontrol-lerbar stivgjørende virkning på de anvendte elastiske innretninger, og forringer derved de nevnte innretningers elastisitet. Når det gjelder engangsbleier plasseres f.eks. de elastiske innretninger, eller elastikken, vanligvis mellom to innfatningslag, vanligvis en plastfilm og et ikke-vevet stoffsjikt. De elastiske innretninger monteres mellom innfatningslagene og festes dertil mens de er i utstrukket tilstand, hvoretter de elastiske innretninger går tilbake til sin ikke-strukkede, kortere tilstand og trekker sammen de deler av innfatningslagene som innretningene er festet til. Som resultat dannes det, først og fremst i plastfilmen, rela-tivt skarpe folder som har tendens til å irritere bærerens hud. Påliming av de elastiske innretninger bevirker også at elastikk-kantene blir harde og gnagende. Disse kjente elastikk-kanter er således ikke så komfortable som man kunne ønske.

En annen ulempe er at foldedannelsen i de ytre lagene, eller innfatningslagene, fører til dannelse av kanaler mellom de elastiske innretninger og bærerens hud. Dette er spesielt ufordelaktig når de elastiske innretninger plasseres omkring bleienes ben- og midjepartier, siden disse kanaler gir veier hvor gjennom utskilte kroppsvæsker kan unnslippe fra bleien.

Heller ikke kan de kjente elastikkformer ansees å til-fredsstille ønsket om et tiltrekkende, stoff-lignende utseende, men fører i stedet til en rynket og formløs ferdig artikkel.

Vanskeligheter oppleves også ved fremstilling av artikler hvor elastikken er fastlimt til disse. Hoved-problemet er at limet, som f.eks. kan være et smeltelim eller et herdelim, krever en viss mengde tid for oppvarming og av-kjøling eller tørking av limet etter at det er påført. I løpet av denne tidsperiode er det nødvendig å holde elastikken i utstrukket tilstand, hvilket er et problem i en kontinuerlig fremstillingsfremgangsmåte. Dessuten krever nødvendigheten av å håndtere et lim anskaffelse av dyrt spesialutstyr for å unngå vanskeligheter, såsom at lim fester seg til maskinvalser og kniver.

Inntil nå er det ikke blitt funnet mulig på en enkel og grei måte å tilveiebringe elastikk-kanter som har varierende grad av elastisitet innenfor forskjellige deler av kantene, eller hvor visse deler av nevnte kanter er fullstendig uelastiske. Forskjellige fremgangsmåter til å fremskaffe elastikk i begrensede områder, eller med varierende grad av forspenning, i en kontinuerlig fremstillings-fremgangsmåte, er blitt foreslått, f.eks. i GB 2 113 983, EP 184 072,

US 4 642 151, US 4 425 173, US 4 486 192, US 4 081 301,

US 4 711 683 og US 4 642 109.

I US-patent nr. 4 081 301 og EP-A 184 072 beskrives f.eks. anbringelse av elastikk i bleier i benområdene og i midjeområdet, idet denne elastikk fastsveises mellom ytre materialsjikt, f.eks. ved hjelp av ultralyd. I EP-A 23804 beskrives elastikk til bruk mellom de ytre bleielag, hvor elastikken er festet ved at de ytre bleielag henger sammen gjennom regelmessig anordnede åpninger i elastikken. Det beskrives også elastiske bånd som i endeområdene er gjort uelastiske ved varmebehandling.

Foreliggende, oppfinnelse angår en bleie omfattende et væskegjennomtrengelig innfatningslag som i bruk er ment å vende inn mot bæreren, et væske-ugjennomtrengelig innfatningslag, som i bruk er ment å ligge fjernt fra bæreren, og en absorberende pute plassert mellom nevnte to lag, og hvilken bleie har et frontparti som i bruk er ment å være plassert foran på bæreren, et bakre parti som i bruk er ment å være plassert bak på bæreren, og et skrittparti som er plassert mellom frontpartiet og bakpartiet og som i bruk er ment å være plassert mellom brukerens lår, slik at bleien, når den bæres, omslutter bærerens nedre underliv på en bukse-lignende måte, og dermed har en midjekant omkring bærerens midje og en benkant omkring hvert av brukerens lår, og i tillegg omfatter bleien minst ett elastisk bånd som er festet i utstrukket tilstand mellom to materialsjikt, og båndet har perforeringer i form av hull og/eller slisser, karakterisert ved at materialsjiktene som er plassert på motsatte sider av båndet i det minste delvis omfattes av et smeltbart materiale og er innbyrdes sammenbundet ved sammensmelting i et punktformet og/eller lineært bindingsmønster gjennom nevnte hull og/eller slisser, slik at det elastiske bånd holdes mekanisk mellom materialsjiktene; og ved at det elastiske bånd er festet langs det hele av minst én av bleiekantene eller i det minste langs en del av minst én av bleiekantene og minst ett av materialsjiktene er sammenføyet med ett av innfatningslagene i minst én av bleiens kantdeler.

Foreliggende oppfinnelse omfatter også en fremgangsmåte for fremstilling av en bleie, hvorved en absorberende pute innesluttes mellom et væskegjennomtrengelig innfatningslag som i bruk er ment å vende inn mot bæreren og et væskeugjen-nomtrengelig innfatningslag som i bruk er ment å være vendt bort fra bæreren, idet bleien utformes med et frontparti som i bruk er ment å være plassert foran på bæreren, et bakre parti som i bruk er ment å være plassert bak på bæreren, og et skrittparti som er plassert mellom frontpartiet og bakpartiet og som i bruk er ment å være plassert mellom brukerens lår, slik at bleien, når den bæres, omslutter bærerens underliv på en bukse-lignende måte, og dermed oppviser en midjekant omkring bærerens midje og en benkant omkring hvert av brukerens lår, og i tillegg omfatter bleien minst ett elastisk bånd som i utstrukket tilstand festes mellom to materialsjikt som i det minste delvis består av et smeltbart materiale, og det elastiske bånd anbringes langs det hele av minst én av bleiekantene eller i det minste langs en del av minst én av bleiekantene, og minst ett av materialsjiktene sammenføyes med ett av innfatningslagene i minst én av bleiens kantdeler, karakterisert ved at perforeringer i form av hull og/eller slisser blir laget i det elastiske bånd; ved at materialsjiktene motsatt nevnte perforeringer blir innbyrdes sammenbundet ved sammensmelting gjennom perforeringene, og ved at perforeringene blir laget i det elastiske bånd i den samme operasjon som materialsjiktene blir smeltet sammen.

Når et slikt elastisk bånd blir festet på en gjenstand som er ment utelukkende for engangsanvendelse, blir det oppnådd en myk, ikke-irriterende elastisk kant. Dette er hovedsakelig på grunn av det faktum at det ikke anvendes noe lim til å feste elastikken, men at elastikken holdes mekanisk på plass mellom to gjensidig sammenbundne materialsjikt. Både elastikken og materialsjiktene vil derfor beholde sin opprinnelige mykhet og smidighet. Dette skyldes også det faktum at det elastiske bånd kan bevege seg i en viss utstrekning i forhold til de materialsjikt som omgir nevnte bånd, og derved gjøre det mulig at nevnte sjikt kan legge seg eller folde seg uavhengig av hverandre når det elastiske bånd trekker seg sammen. Til forskjell fra tidligere kjent elastikk, som samler de omgivende materialsjikt i skarpe, gnagende folder, vil materialsjiktene omkring et elastisk bånd danne myke, avrundede folder som buler utover fra elastikken. Dette er fordi materialsjiktene er bundet til det elastiske bånd ved gjensidige bindinger med en viss avstand fra hverandre, mens de deler av materialsjiktene som er plassert mellom bindingene, ikke er sammenbundet i det hele tatt.

Det bør nevnes at i den aktuelle sammenheng skal ut-trykket "elastisk bånd" vise til et forlenget elastisk legeme som har en bredde med mye større utstrekning enn de gjennom-hullinger som dannes deri ifølge oppfinnelsen.

Ytterligere en fordel som tilveiebringes av et elastisk bånd, beror på muligheten for å oppnå varierende grad av strekkbarhet eller elastisitet i forskjellige områder av ett og det samme elastisk bånd, ganske enkelt ved å forandre sammenbindingsmønsteret. Dette trekk er spesielt nyttig når det gjelder f.eks. bleier av alt-i-ett-typen. Bleier av denne type omfatter en absorberende pute som er innesluttet mellom et væskegjennomtrengelig, indre innfatningslag og et væske-ugjennomtrengelig, ytre innfatningslag eller en bak-sidefolie. Elastikken påsettes vanligvis langs kantene av den absorberende pute, slik at det dannes elastikk-kanter omkring midje og ben. Bleiene innbefatter også selv-klebende festehemper, som er festet til bleiens hjørner på bakside-folien, d.v.s. på den del av bleien som i bruk er lengst fra bæreren. Hempene virker til å holde sammen bleiens sider, slik at det oppnås en bukse-lignende utforming omkring brukerens underliv. Festehempene gjøres fast over bleiens frontparti, d.v.s. den del av bleien som i bruk vender mot bæreren.

Når festehempene blir gjort fast, er det ønskelig at bleiematerialets overflater er så jevne som mulig. Dette gjelder spesielt den del av bleiens forside som festehempene er ment å bli festet på i bruk. Dersom denne del av bleien er rynket og uregelmessig, vil festehempene ikke gripe fast, og det er en risiko for at bleien ikke vil holdes sammen under anvendelse. Det er en ytterligere fordel når hempe-festene på bleiens bakre del har uelastiske, jevne områder, siden dette letter festingen av hempene på bleien under fremstillingen, og også gir mer positiv fastgjøring av festehempene. Dersom tape-festeområdene er elastiske, og festehempene som er festet til bleien med de elastiske innretninger, blir nedbrutt i utstrukket tilstand, er det alvorlig risiko for at hempene vil løsne fra bleien når de elastiske innretninger blir frigjort fra sin utstrakte tilstand og deretter trekker seg sammen. Foreliggende oppfinnelse gjør det imidlertid mulig med letthet å tilveiebringe fullstendig uelastiske områder, ved å velge et bindingsmønster for den elastiske innretning som er slik at den elastiske innretning blir nedbrutt i disse områder og mister sin elastisitet.

Det er også mulig å justere graden av elastisitet f.eks. omkring bleiens benåpninger. Den høyeste elastisitet finnes fortrinnsvis innenfor de områder hvor den elastiske innretning er festet til bleiens skrittområde, d.v.s. den del av bleien som under anvendelse er ment å ligge mellom bærerens lår. På den annen side velges det fortrinnsvis i de deler av den elastiske innretning som strekker seg langs den fremre og bakre del av bleien, et bindingsmønster som vil redusere den elastiske innretnings elastisitet.

En ytterligere fordel med et elastisk bånd utformet ifølge oppfinnelsen, er at det gir et estetisk tiltrekkende, velsydd utseende til den ferdige gjenstand. Det elastiske bånd synes mykt og komfortabelt, hvorved den ferdige artikkel synes ytterst komfortabel for det blotte øye.

Når et elastisk bånd blir festet til de omgivende materialsjikt på utelukkende gjensidige rommelig fordelte bindingsplasseringer, som tillater materialsjiktene å folde eller legge seg fritt i forhold til den elastiske innretning, oppnås det en luftig elastisk kant, og de myke materialfolder gir en viss polstringseffekt. Risikoen for at huden blir irritert er svært liten, siden foldene i materialsjiktene bundet til det elastiske bånd gir en viss ventilerende virkning, som vil holde huden under det elastiske bånd i alt vesentlig tørr under bruk. Det elastiske bånd kan også lages av et skum-materiale med åpne celler for å gi luftventilasjon gjennom selve det aktuelle bånd, forutsatt at minst ett av de omgivende materialsjikt er luftgjennomtrengelig.

Det oppnås også flere fordeler når det fremstilles et elastisk bånd. F.eks. kan den brysomme limhåndteringen unn-gås, og likeså behovet for tørking eller oppvarming og av-kjøling av smelteklebemidlet. Dessuten kan man unngå behovet for kompliserte innretninger for varierende strekking av den elastiske innretning, eller av innretninger for håndtering av stykker klippet fra nevnte elastiske innretning.

Oppfinnelsen skal nå beskrives i større detalj med referanse til eksempelvise utførelser derav illustrert i de vedlagte tegninger. Fig. 1 illustrerer en bleie ifølge en første utførelse av oppfinnelsen, sett fra den side som i bruk vender mot bæreren. Fig. 2 illustrerer en bleie ifølge en andre utførelse, sett fra den side som vender mot bæreren under anvendelse. Fig. 3 er et tverrsnitt tatt gjennom linjen III-III på bleien i fig. 2. Fig. 4-8 illustrerer forskjellige fremgangsmåter for påsetting av en elastisk innretning på kanten av en absorberende artikkel. Fig. 9 illustrerer skjematisk en fremgangsmåte for fremstilling av en elastisk innretning. Fig. 10 og 11 illustrerer forskjellige bindingsmønstre. Fig. 12 er et diagram som illustrerer sammentrekkingen av to elastiske bånd som har gjensidig forskjellige bindings-mønstre .

Bleien illustrert i fig. 1 omfatter et væskegjennomtrengelig innfatningslag 1, som i bruk er ment å vende mot bæreren, et væske-ugjennomtrengelig innfatningslag 2, som i bruk er lengst fra bæreren, og en absorberende pute 3 som er innelukket mellom innfatningslagene 1, 2. Det væskegjennomtrengelige innfatningslag 1 omfatter fortrinnsvis en type av ikke-vevet stoff eller gjennomhullet plastfilm, mens det væske-ugjennomtrengelige innfatningslag 2 kan omfatte f.eks. en væske-ugjennomtrengelig plastfilm eller et hydrofobisert ikke-vevet tekstilstoff. Når den bæres er bleien ment å omslutte bærerens nedre underliv på en bukse-lignende måte, og har for dette formål et frontparti 4 som under bruk er ment å være plassert over bærerens mave, et bakparti 5, som i bruk er ment å være plassert over bærerens bakende, og et smalere skrittparti 6 som er plassert mellom frontpartiet 4 og bakpartiet 5 og som i bruk er plassert mellom bærerens lår. Langs sine to korte sider har bleien også en front-midjekant 7 og en bakre midjekant 8, som i bruk tilsammen danner bleiens midjeparti. Festehempene 9, 10 er plassert langs sidene av bleiens bakparti 5, nær til den bakre midjekant 8. Hempene 9, 10 virker til å holde bleien sammen for å danne en bukse-lignende konfigurasjon under anvendelse, og er derfor festet til bleiens frontparti mot det væske-ugjennomtrengelige sjikt. For dette formål er frontpartiet fortrinnsvis utstyrt med et armeringssjikt, i det område hvor hempene skal festes. Armeringssjiktet kan bestå f.eks. av en polypropylen-plaststripe, og virker slik at det gjør det mulig å feste hempene om igjen.

De elastiske innretninger 11, 12, f.eks. i form av elastiske bånd eller garnspunne tråder, strekker seg fra midten av bleiens fremre midjekant 7 i et V-formet mønster mot den bakre midjekant 8 av nevnte bleie. En ytterligere elastisk innretning 13 i form av et bredt gummibånd eller et bånd laget av elastisk skummateriale strekker seg langs den bakre midjekant 8, mellom de to festehempene 9, 10. Når bleien bæres, danner de elastiske innretninger 11, 12, plassert i V-formet mønster, elastikken omkring kantene av bleiebenene, mens den elastiske innretning 13 festet langs den bakre midjekant 8 danner elastikken omkring kanten av bleiens midjeparti. Denne siste elastiske innretning er plassert inne i en innfatning 14 av varme-smeltbart tekstilstoff omgivende nevnte innretning, og er festet til innfatningen i bestemte bindingsplasseringer 15. Den elastiske innretning 13 er delt i tre adskilte områder 16, 17, 18, med innbyrdes forskjellige bindingsmønstre. Et første bindings-mønster, hvor bindingsplasseringene 15 har form av diskontinuerlige linjer som strekker seg på tvers av den retning som innretningen 13 virker i, er plassert i de to områder 16, 18 som ligger nærmest til festehempene. I området 17 i midt-partiet av den elastiske innretning 13, er bindingene i stedet plassert i punktformede rekker.

De bindinger som er plassert i nevnte område 17 dekker et mindre område av den elastiske innretning 13 enn de bindinger som er plassert i områdene 16, 18 nærmest festehempene 9, 10, og har liten utstrekning på tvers av den retning som den elastiske innretning 13 virker i. På denne måte vil den elastiske innretning 13 beholde i alt vesentlig den samme grad av elastisitet i dette område 17 som i sin ikke-bundne tilstand.

Innenfor områdene 16, 18 plassert nærmest bleiens festehemper 9, 10, hvor bindingene er plassert med liten utstrekning i virkningsretningen av den elastiske innretning, men strekker seg i alt vesentlig perpendikulært på nevnte retning, har den fastbundne elastiske innretning 13 tapt praktisk talt all sin elastisitet. Den høyere bindings-tetthet i disse områder 16, 18 bidrar også til å redusere elastisiteten av innretningen 13. Som tidligere nevnt er de uelastiske områder 16, 18 ment å sikre at hempene 9, 10 vil feste seg effektivt.

Arrangementet av bindingsområder i form av brutte linjer hindrer at det opptrer kanaler som strekker seg på tvers over den elastiske innretnings fulle bredde, og hvor gjennom væske er i stand til å renne når bleien bæres. I stedet dannes diskontinuerlige folder i innfatningen 14 omkring den elastiske innretning 13, slik at disse folder hindrer gjennom-passasje av væske men tillater luft og vanndamp å passere gj ennom.

Som vist i fig. 1 blir det elastiske bånd 13 med omgivende innfatning 14 festet til bleiens væskegjennomtrengelige innfatningslag 1 mens det er i utstrukket tilstand, f.eks. ved hjelp av ultralyd-sveiseteknikk. Dersom det elastiske bånd fremstilles separat, utenfor bleiefrem-stillingslinjen, blir den virkelige festingen av båndet gjennomført i det elastiske område 16, 18, mens bare et par festepunkter anvendes i området 17, for derved å redusere båndets elastisitet og sikre at det ikke danner seg noe tomrom mellom båndet 13 og innfatningslaget 1 når båndet trekker seg sammen i dette område i det ferdige produkt. Ifølge én foretrukket utførelse vil båndet 13 ha et ufull-stendig bindingsmønster når det påsettes på innfatningslaget 1, og bindingsmønsteret blir fullstendig ved å feste båndet til nevnte innfatningslag. Naturligvis kan båndet også limes fast til innfatningslaget, i hvilket tilfelle bare et par limpunkter, eller fortrinnsvis limperler som strekker seg i lengderetningen, vil forekomme i området 17.

Bleien illustrert i fig. 2 er konstruert i alt vesentlig på samme måte som bleien illustrert i fig. 1, og omfatter et væskegjennomtrengelig innfatningslag 101, et væske-ugjennomtrengelig innfatningslag 102, og en absorberende pute 103 innesluttet mellom nevnte innfatningslag.

Bleien har en timeglass-utforming og har som bleien i fig. 1 et forparti 104, et bakre parti 105, et skrittparti 106, og en front- og en bakre midjekant 107, 108. Bleie-festehempene 109, 110 er plassert på sidekantene av bakpartiet 105, nær til den bakre midjekant 108. En elastisk innretning 113 er festet langs den bakre midjekant 108, inne i en ikke-vevet fiberinnfatning 114, med et bindingsmønster tilsvarende bleien illustrert i fig. 1. Bleien illustrert i fig. 2 omfatter også to ytterligere elastiske innretninger 111, 112 av samme type som den første elastiske innretning, men plassert i bleiens lengderetning på begge sider av den absorberende pute 103. Disse innretninger 111, 112 er ment å gi bleien ben-elastikk. Innretningene er innesluttet i langsgående folder 116 i bleiens væskegjennomtrengelige innfatningslag 101, som best kan sees av fig. 3. I likhet med bleien illustrert i fig. 1 er de elastiske innretninger 111, 112 festet inne i foldene 116 ved ultralyd-sveising, hvorved ultralyden gjennomhuller de elastiske innretninger 111, 112 i et forutbestemt mønster og sammensmelter de omgivende inn-fatningsdeler 114 gjennom perforeringene. Hver av de elastiske innretninger 111, 112 presenterer fem områder 117-121 som har tre gjensidig forskjellige bindingsmønstre og forskjellige elastisitetsgrader. Den høyeste elastisitet finnes i de elastiske innretninger 111, 112 i bleiens skrittparti 106, hvor bindingsmønsteret består av adskilte punktformede bindinger. Et bindingsmønster i form av brutte, tversgående linjer er blitt anvendt i områdene 117, 121 nærmest midje-kantene 107, 108. Som allerede nevnt vil dette bindings-mønster gjøre at de elastiske innretninger 111, 112 vil være praktisk talt uelastiske i disse områder.

De elastiske innretninger 113 er fastbundet med et mønster av tverrgående, brutte, skrå linjer i områdene 118, 120 plassert mellom de uelastiske områder 117, 121 i bleiens midjekanter 107, 108, og områdene 119 i dennes skrittparti 106. Dette bindingsmønster fører til en lavere elastisitet enn de punktformede bindinger i bleiens skrittparti, men til høyere elastisitet enn de tversgående bindinger i bleiens midjekanter.

Fig. 4-8 illustrerer eksempler på fremgangsmåter til å feste en elastisk innretning til én av bleiens kanter eller til et annet absorberende produkt. Tilsvarende elementer i figurene er identifisert med samme referansetegn. I alle utførelsene illustrert i fig. 4-8 består den elastiske innretning av en elastisk stripe av skumplast med åpne celler.

Den elastiske innretning 201 illustrert i fig. 4 er festet i forlengelsen av en absorberende pute 202, som har et væske-ugjennomtrengelig sjikt 203 festet til én side derav, d.v.s. den side derav som vender utover. Det væske-ugjennomtrengelige sjikt er foldet omkring kantdelen 2 04 av den absorberende pute, for å forhindre lekkasje av fluid som har passert nevnte kant. Et væskegjennomtrengelig sjikt 2 05, f.eks. et polypropylen ikke-vevet stoffsjikt, er festet til den annen side, den side som vender innover, av den absorberende pute 202. Det væskegjennomtrengelige sjikt 205 strekker seg ut over den absorberende pute 2 02 og over den elastiske innretning 201, og foldes tilbake omkring den frie kant 206 av nevnte innretning og festes, f.eks. ved hjelp av smelteklebemiddel, til det væske-ugjennomtrengelige sjikt 203 på den ytre side av den absorberende pute 202. Den elastiske innretning 201 er således innesluttet i en fold 207 plassert på utsiden av den absorberende pute 2 02 i det væskegjennomtrengelige sjikt 205 og er festet inne i folden 207 i adskilte bindingsplasseringer 208.

I utførelsen illustrert i fig. 5 er den elastiske an-ordning 201 festet inne i en fold 209 i det væske-ugjennomtrengelige sjikt 203, plassert på utsiden av kanten 204 av den absorberende pute. Dette sjikt 203 omfatter vanligvis plastfilm, og for i bruk å unngå kontakt mellom plastfilmen og bærerens hud, skal det væskegjennomtrengelige sjikt 205 strekke seg på innsiden av bleien fullstendig forbi kanten 204 av den absorberende pute, til den frie kant 206 av den elastiske innretning.

Fig. 6 illustrerer ytterligere et eksempel på en fremgangsmåte for å feste den elastiske innretning 201 inne i en fold 207 i det væskegjennomtrengelige sjikt 205. Det væskegjennomtrengelige sjikt 2 05 strekker seg forbi den absorberende pute 202 og foldes omkring den elastiske innretning 201, uten å foldes tilbake over puten 202. Det væske-ugj ennomtrengelige sjikt 203 strekker seg på utsiden av puten 202 opp til den frie kant 206 av den elastiske innretning.

På denne måte oppnås en ytterst effektiv lekkasje-sikker konstruksjon.

Den elastiske innretning 201 illustrert i fig. 7 er festet inne i en innfatning 210 av varme-smeltbart ikke-vevet tekstilstoff. Innretningen 201 med omgivende innfatning 210 er festet til det væskegjennomtrengelige sjikt 205 på innsiden av puten 207 og innover fra kanten 2 04 av nevnte pute.

Den elastiske innretning 201 illustrert i fig. 8 er også festet innover fra kanten 204 av den absorberende pute. I denne utførelse er innretningen 201 imidlertid festet inne i en fold 207 i det væskegjennomtrengelige sjikt 205. Det væske-ugjennomtrengelige sjikt 203 i fig. 7 og 8 er foldet omkring kanten 204 av den absorberende pute på samme måte som i utførelsen i fig. 4.

En elastisk innretning kan festes inne i en innfatning på den måte som er illustrert skjematisk i fig. 9. Et varmesmeltbart innfatningsmateriale 3 01, f.eks. i form av ikke-vevet tekstilstoff eller plastfilm, kommer fra en første materialrull, via en ledevalse 3 02. På samme tid mates et bånd 303 av elastisk materiale fra en andre rull og passerer gjennom et første par av valser 304, 305, hvoretter innfatningsmaterialet 3 01 blir foldet omkring det elastiske bånd 303 ved hjelp av en foldeplate 306, slik at begge sider av båndet 3 03 blir belagt med innfatningsmaterialet 3 01. Båndet 3 03, sammen med den omgivende innfatning 3 01, transporteres deretter over en mønstret sammenbindingsvalse 3 07. Sammenbindingsvalsen 307 har hevede deler eller innretninger 308 som tilsvarer det ønskede bindingsmønster i det ferdige elastiske laminat. Sammenbindingen gjennomføres ved hjelp av et ultralydhorn 309. Ultralyden gjennomhuller det elastiske bånd, og smelter innfatningsmaterialet sammen gjennom de perforeringer som dannes på denne måte. Sammenbindings-mønsteret er bestemt på forhånd og blir, som tidligere nevnt, kontrollert av de hevede deler eller innretninger 308 på sammenbindingsvalsen. Det resulterende, sammenbundne elastiske laminat 310 bringes så fremover av et andre par av valser 311 og 312 som drives ved en andre hastighet som er høyere enn den hastighet som det første valsepar 3 04, 3 05 blir drevet med. Fordi det andre valsepar 311, 312 blir drevet med en høyere hastighet enn det første valsepar 3 04, 305, vil det elastiske bånd 303 bli strukket før det blir sammenbundet inne i den varmesmeltbare innfatning 3 01.

Elastisiteten av det ferdige laminat 310 kan kontrol-leres på to måter. Ved å velge et gitt forhold mellom de hastigheter som det første valsepar 3 04, 3 05 og det andre valsepar 311, 312 blir drevet med, er det mulig å gi det elastiske laminat 310 en gitt maksimum-elastisitet eller basis-elastisitet. Ved å anvende forskjellige bindings-mønstre for forskjellige deler av det elastiske bånd, er det mulig i varierende høy grad å redusere den basis-elastisitet som bestemmes av de hastigheter som nevnte valsepar blir drevet med. Det ferdige elastiske laminat 310 vil således ha deler med innbyrdes forskjellig elastisitet.

For å illustrere hvordan elastisiteten blir påvirket av bindingsmønsteret, ble det utført tester på to laminatprøver med gjensidig forskjellige bindingsmønstre. De elastiske innretninger som ble anvendt i begge prøver hadde en bredde på 50 mm og en tykkelse på 2 mm, og omfattet et bånd av fleksibelt polyuretanskum basert på polyester. Det elastiske skummateriale forhandles av CIRRUS A/S, Danmark, under be-tegnelsen 2 130 170. Det elastiske bånd ble innesluttet i en ikke-vevet tekstilstoff-innfatning eller omslutning på den måte som er beskrevet med referanse til fig. 9. Båndet ble dermed strukket med 70%, som betyr at forholdet mellom den første drivhastighet og den andre drivhastighet var 1,70. Den anvendte ikke-vevede tekstilstoff-innfatning omfatter varmebundne polypropylenfibre.

Det første bindingsmønster a) var i form av små adskilte kvadratiske bindingsplasseringen, som illustrert i fig. 10, mens det andre bindingsmønster b) illustrert i fig. 11, besto av brutte linjer som strakte seg i alt vesentlig i det elastiske båndets tverr-retning.

Begge prøvene a) og b) ble deretter underkastet strekk-prøving på en INSTRON 1122, for å sammenligne deres elastisi-teter.

Hver prøve ble testet på følgende måte:

En prøve med lengde 200 mm ble gjort godt fast mellom bakkene på INSTRON 1122. Prøven ble strukket til en last på 10 N. Bakkene ble så beveget mot hverandre, inntil strekk-påkjenningen i prøven var 0 N. Prøven fikk deretter hvile i 2 minutter, for å eliminere eventuelt reststrekk. Strekk-påkjenningen ble så atter justert til 0 N.

Prøvene ble strukket tre ganger mellom det 0-nivå som ble bestemt på forannevnte måte og en strekkspenning på 10 N. Bakkene ble beveget sammen med en hastighet på 300 mm/min., og prøvens sammentrekningskraft når påkjenningen ble fjernet, ble registrert som funksjon av sammentrekningen i mm. De oppnådde resultater med disse prøver er vist i diagram 1, hvor hver kurve representerer en gjennomsnittlig verdi av de utførte tre strekkprøver. Prøven a) trakk seg sammen gjennom 75 mm, mens prøven b) bare trakk seg sammen gjennom 40 mm.

Et bindingsmønster hvor bindingsplasseringene strekker seg i alt vesentlig perpendikulært på den retning som den elastiske innretning virker i, vil således i betydelig grad redusere nevnte innretnings elastisitet, mens et punktformet bindings-mønster vil påvirke elastisiteten av nevnte innretning bare i svak grad.

Det samlede overflateareal av bindingene er også signi-fikant for innretningens elastisitet, i tillegg til ut-formingen av bindingene og deres orientering i forhold til den retning som den elastiske innretning strekker eller virker i. Jo større arealet av den elastiske innretning er som tas opp av bindingsplasseringene, desto mindre er graden av elastisitet av nevnte innretning.

Selv om den elastiske innretning er blitt beskrevet med referanse til bleier, vil det bli forstått at innretningen kan brukes i mange andre anvendelser. F.eks. kan innretningen anvendes ved fremstilling av kirurgiske bandasjer, beskyttelsesklær, undertøy og sportsklær.

I figurene i de vedlagte tegninger er den elastiske innretning blitt vist som et enkelt elastisk bånd. Det vil imidlertid bli forstått at den elastiske innretning kan bestå av to eller flere adskilte bånd.

Det vil også bli forstått at det elastiske skummateriale som anvendes i utførelsene i eksemplene, kan erstattes med andre elastiske materialer, såsom naturgummi, polyuretangummi eller lignende.

Den elastiske innretning kan også anvendes med spesiell fordel i bleier som har dobbelt ben-elastikk, d.v.s. slike bleier som dem hvor hver ben-åpning har en indre og en ytre elastisk kant. I dette tilfelle kan f.eks. enten den indre eller den ytre elastiske kant være laget av en elastisk innretning, mens den andre elastiske kant er av konvensjonell type. Naturligvis kan begge kanter være utstyrt med elastiske innretninger.

Det er også mulig å feste en elastisk innretning på innsiden av en bleie, supplementert med en tilsvarende innretning av den samme eller en forskjellig type på bleiens utside. Denne ytterligere elastiske innretning vil forhindre at bleien under bruk blåser opp fra bærerens kropp.

Claims (20)

1. Bleie omfattende et væskegjennomtrengelig innfatningslag (1) som i bruk er ment å vende inn mot bæreren, et væske-ugj ennomtrengelig innfatningslag (2), som i bruk er ment å ligge fjernt fra bæreren, og en absorberende pute (3) plassert mellom nevnte to lag (1, 2), og hvilken bleie har et frontparti (4) som i bruk er ment å være plassert foran på bæreren, et bakre parti (5) som i bruk er ment å være plassert bak på bæreren, og et skrittparti (6) som er plassert mellom frontpartiet (4) og bakpartiet (5) og som i bruk er ment å være plassert mellom brukerens lår, slik at bleien, når den bæres, omslutter bærerens nedre underliv på en bukse-lignende måte, og dermed har en midjekant (7, 8) omkring bærerens midje og en benkant omkring hvert av brukerens lår, og i tillegg omfatter bleien minst ett elastisk bånd (13) som er festet i utstrukket tilstand mellom to materialsjikt (14), og båndet har perforeringer i form av hull og/eller slisser (15) , karakterisert ved at materialsjiktene (14) som er plassert på motsatte sider av båndet i det minste delvis omfattes av et smeltbart materiale og er innbyrdes sammenbundet ved sammensmelting i et punktformet og/eller lineært bindingsmønster gjennom nevnte hull og/eller slisser (15), slik at det elastiske bånd (13) holdes mekanisk mellom materialsjiktene (14); og ved at det elastiske bånd (13) er festet langs det hele av minst én av bleiekantene eller i det minste langs en del av minst én av bleiekantene og minst ett av materialsjiktene (14) er sammenføyet med ett av innfatningslagene i minst én av bleiens kantdeler.

2. Bleie ifølge krav 1, karakterisert ved at minst ett av materialsjiktene (207, 209, 210) som omgir det elastiske bånd (201) omfatter ett av bleiens innfatningslag.

3. Bleie ifølge krav 2, karakterisert ved at det væskegjennomtrengelige innfatningslag (205) er foldet over det elastiske bånd (201) .

4. Bleie ifølge krav 2, karakterisert ved at det væske-ugjennomtrengelige foringslag (203) er foldet over det elastiske bånd (201) .

5. Bleie ifølge krav 1, karakterisert ved at det elastiske bånd (201) er innesluttet i en separat innfatning (210) av smeltbart materiale.

6. Bleie ifølge hvilket som helst av kravene 1-5 med festehemper (9, 10) som virker til å feste bleien i en bukse-lignende konfigurasjon, idet nevnte festehemper (9, 10) er festet til sidene av bleiens bakre parti (5) i nærheten av midjekanten (7, 8), karakterisert ved at ett av nevnte minst ene elastiske bånd (13) er festet i det minste langs midjekanten av bleiens bakre parti (5), og at det elastiske bånd (13) har et mønster av perforeringer (15) som strekker seg i alt vesentlig på tvers av båndet i disse områder (16, 18) av midjekanten (7, 8) hvor festehempene (9, 10) er festet.

7. Bleie ifølge hvilket som helst av kravene 1-6 hvor et elastisk bånd (111, 112) er festet til hver benkant, karakterisert ved at nevnte bånd alle har minst to områder (116-120) med innbyrdes forskjellige bindingsmønstere og dermed gjensidig forskjellige grader av elastisitet.

8. Bleie ifølge krav 7, karakterisert ved at hvert av de elastiske bånd (111, 112) har minst tre områder (117-121) med innbyrdes forskjellige bindingsmønstre og dermed innbyrdes forskjellige elastisitetsgrader, av hvilke områder de områder (119) som er plassert i bleiens skrittparti (106) har den høyeste elastisitet .

9. Bleie ifølge hvilket som helst av kravene 1-8, karakterisert ved at båndet (13) i minst ett område (17) utstyres med i alt vesentlig punktformede perforeringer hvorigjennom de to materialsjikt er bundet sammen.

10. Bleie ifølge hvilket som helst av kravene 1-9, karakterisert ved at båndet (13) i minst ett område (16, 18) er utstyrt med perforeringer som har en mindre utstrekning i den retning som innretningen virker i, enn perpendikulært på nevnte retning, og hvorigjennom de to materialsjikt (14) er bundet sammen.

11. Bleie ifølge hvilket som helst av kravene 1-10, karakterisert ved at det som elastisk bånd (13) er valgt ett eller flere separate bånd av elastisk skum-materiale med åpne eller lukkede celler.

12. Bleie ifølge krav 11, karakterisert ved at det som skummateriale er valgt et polyester-basert polyuretanskum.

13. Bleie ifølge hvilket som helst av kravene 1-12, karakterisert ved at det som elastisk bånd (13) er valgt ett eller flere separate bånd av gummimate-riale, såsom polyuretangummi eller naturgummi.

14. Fremgangsmåte for fremstilling av en bleie, hvorved en absorberende pute (3) innesluttes mellom et væskegjennomtrengelig innfatningslag (1) som i bruk er ment å vende inn mot bæreren og et væske-ugjennomtrengelig innfatningslag (2) som i bruk er ment å være vendt bort fra bæreren, idet bleien utformes med et frontparti (4) som i bruk er ment å være plassert foran på bæreren, et bakre parti (5) som i bruk er ment å være plassert bak på bæreren, og et skrittparti (6) som er plassert mellom frontpartiet (4) og bakpartiet (5) og som i bruk er ment å være plassert mellom brukerens lår, slik at bleien, når den bæres, omslutter bærerens underliv på en bukse-lignende måte, og dermed oppviser en midjekant (7, 8) omkring bærerens midje og en benkant omkring hvert av brukerens lår, og i tillegg omfatter bleien minst ett elastisk bånd (13) som i utstrukket tilstand festes mellom to materialsjikt (14) som i det minste delvis består av et smeltbart materiale, og det elastiske bånd (13) anbringes langs det hele av minst én av bleiekantene eller i det minste langs en del av minst én av bleiekantene, og minst ett av materialsjiktene (14) sammenføyes med ett av innfatningslagene (1, 2) i minst én av bleiens kantdeler, karakterisert ved at perforeringer i form av hull og/eller slisser (15) blir laget i det elastiske bånd (13); ved at materialsjiktene (14) motsatt nevnte perforeringer blir innbyrdes sammenbundet ved sammensmelting gjennom perforeringene, og ved at perforeringene blir laget i det elastiske bånd (13) i den samme operasjon som materialsjiktene (14) blir smeltet sammen.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, karakterisert ved at det elastiske bånd (13) blir plassert mellom de to materialsjikt (14) mens det er i utstrukket tilstand.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 14 eller 15, karakterisert ved at det elastiske bånd blir forspent ved å bli strukket jevnt, blir plassert mellom mate-rials j iktene (301) og bringes til å passere over en bindings-valse (3 08) som har et mønster av hevede deler derpå og som virker til å binde det elastiske bånd (303) til materialsjiktene (301) som omgir nevnte bånd, ved hjelp av ultralyd (3 09) hvori ultralyden perforerer den elastiske innretning og smelter sammen de to materialsjikt gjennom perforeringene i et bindingsmønster som tilsvarer mønsteret på bindingsvalsen.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 14-16, karakterisert ved at minst ett av materialsjiktene (207, 209, 210) som omgir det elastiske bånd (201) omfatter ett av bleiens innfatningslag.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert ved at det væskegjennomtrengelige innfatningslag (205) er foldet over det elastiske bånd (201).

19. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert ved at det væske-ugjennomtrengelige foringslag (203) er foldet over det elastiske bånd (201) .

20. Fremgangsmåte ifølge krav 14-16, karakterisert ved at det elastiske bånd (201) er innesluttet i en separat innfatning (210) av smeltbart materiale.