NO179375B - Innretning for disintegrering av fleksible forpakningsmaterialer - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en innretning for disintegrering av fleksible forpakningsmaterialer som angitt i krav l's innledning. Uttrykket "fleksible forpakningsmaterialer" er valgt for å skille materialene fra stive forpakningsmaterialer, såsom metall, tre, faste kunststoffer og lignende. De stoffer som man således hovedsakelig tar sikte på ifølge oppfinnelsen er i hovedsaken forpakningsmaterialer på basis av papirstoffer, såsom papir, kartong og papp samt kompositt-stoffer, bestående av et slikt materiale i forbindelse med en kunststoff-folie eller et foliebelegg. Også stivere kartong og papp skal gå inn under begrepet "fleksible". Riktignok regnes isolerte kunststoff-folier prinsippielt til de angjeldende forpakningsmaterialer, men det dreier seg først og fremst mer om blandinger, som i det minste også inneholder papirlignende andeler. Det her mente råstoff er i hovedsaken returpapir i forskjellige fraksjoner og sammensetninger.

Returpapir blir idag i stor grad brukt igjen som råstoff i papirindustrien. Den overveiende del er såkalt sortert returpapir, som ikke byr på noen spesielle problemer under disintegreringen. Miljøvernhensyn og også råstoff-økonomien tilsier imidlertid at man i størst mulig grad bør opparbeide ikke bare returpapiret, men også avfallsstoffer fremkommet ved returpapir-oppberedningen, i en slik grad at man kan få en skikkelig gjentatt utnyttelse av alle gjenvinnbare og gjentatt anvendbare materialer.

Re.turpapir-oppløsningen har hittil vanligvis skjedd i en såkalt pulper, en innretning som består av et trau med en øvre fylleåpning eller en sideveis plassert fylleåpning. I bunnen eller i sideveggen er det en drevet rotor eller lignende, hvormed papiret kan oppmykes i en vandig suspensjon og dispergeres i f iberbestanddeler. En pulper for papir-oppløsning er vanligvis forsynt med innretninger hvormed en stor andel ikke-fibrøse fremmedstoffer kan skilles ut fra fiberstoff-suspensjonen.

Som følge av turbulensen i pulperen vil gjenstander som har store flater eller som er langstrakte og som ikke lar seg fiberoppdele, slik som eksempelvis tråder, snorer, stoff-filler, større folieavsnitt og lignende, spinne seg sammen til dannelse av en topp eller flette. Denne utvikler seg langsomt når den kontinuerlig trekkes ut fra pulperen med lav hastighet. På bestemte steder i pulpstrømningen vil det samle seg fortrinnsvis mindre kunststoff-foliedeler og lignende. Også disse kan man intermitterende i sterk grad trekke ut fra pulperen. Slike fremmedbestanddeler betegnes også som lettsmuss. Mer lettsmuss kan utskilles under den etterfølgende sortering av fibermaterialet.

Hittil har man tilført samtlige av de under returpapir-oppberedningen utskilte fremmedstoffer, dvs. såkalt tungsmuss, som samler seg i en bunnfelle og består av sten, metalldeler og lignende, det nevnte lettsmuss og toppen til et deponi. Bare f iberstof f ene, i den grad de lar seg skille fra resten av materialet ved hjelp av de vanlige metoder, benyttes som halvråstoff igjen i papirfabrikasjonen.

I en vanlig pulper kan man ikke få tak i samtlige fiberstoff-er i papiret. Særlig gjelder dette når det dreier seg om kunststoffkasjert forpakningspapir, og det er også vanskelig å forberede den fra et papirfremstillingssynspunkt som smuss betegnede andel for en gjenvinning av de råstoffer som befinner seg der.

Hensikten med oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe en innretning hvormed man kan overvinne de begrensninger som dagens pulpere har, og dessuten gir mulighet for en slik tilpasningsevne at man etter behov kan oppberede ulike forpakningsmaterialsorter, blandet returpapir såvel som husholdnings-samlematerialer og fra den vanlige returpapir-oppberedningen utskilte, i sterk grad ikke lenger fiberstoff-holdige forpakningsstoffer, slik at det kan tilveiebringes en suspensjon som kan pumpes og som vil kunne underkastes en ytterligere fiberoppdeling og/eller fraksjonering. Når det i denne sammenheng snakkes om disintegrering eller fiberopp-løsning, så menes oppløsningen av papirstoffandelene i råmaterialet i de enkelte fibre. Kunststoff-folier og lignende kan bare oppdeles.

Hensikten med oppfinnelsen oppnås med en innretning som angitt i patentkrav 1. Det som kjennetegner oppfinnelsen er at huset skal være utført for å holde en væskesuspensjon av delvist oppdelt materiale og at det mellom huset og utløps-sjakten er anordnet et overløp som i hovedsaken bestemmer væskefyllhøyden i huset.

Det har vist seg at det for oppberedningen av de her aktuelle forpakningsråstoffer vanligvis er nødvendig med to ulike oppdelingstrinn, idet det første trinn vanligvis tjener til å jevne ut materialet slik at det i den vandige suspensjon kan pumpetransporteres, mens det andre trinn har til hensikt å dele opp materialet til mindre flatepartikler i området 5-15 mm største diameter, fortrinnsvis 8-12 mm største diameter, slik at for det første disse små flatestykker under påvirkning av mekanisk energi kan gis en råstoff-oppdeling i fiber-og kunststoff-bestanddeler, og for det andre suspensjonen, med partikler av den gitte størrelsesorden, også kan sorteres ved hjelp av siler.

Når det her tales om oppdelingsaggregater, så må disse ikke nødvendigvis bare ha en skjærende eller oppdelende funksjon, de kan også ha en slags klemmende og disintegrerende funksjon, alt avhengig av hvilke verktøy som anvendes i de enkelte tilfeller.

Ifølge oppfinnelsen kan det fordelaktig i den i det minste ene material innføringssjakt være anordnet et oppdelingsaggregat mens det i den i det minste ene utløpssjakt er anordnet et annet oppdelingsaggregat.

Huset kan fordelaktig i det minste i sitt nedre område være utformet som en i hovedsaken sylindrisk trommel med horisontal sylinderakse.

Fordelaktig kan transportorganet innbefatte en om en horisontal akse roterbar aksel, som er forsynt med i hovedsaken radielle transport-/agiteringselementer.

Videre kan fordelaktig innføringssjakten være anordnet i husets øvre område mens utløpssjakten er anordnet på siden av huset.

Innføringssjaktens nedre ende kan være rettet mot transportorganets nedoverbevegede radielle elementer, og utløps-sjakten kan fordelaktig være anordnet på det sted på huset hvor transportorganets radielle elementer beveger seg oppover. Man vil på denne måten sikre at råmaterialet fra tilføringssjakten tas med ned i husets nedre del og til dels holdes i omløp, og at de oppdykkende elementer tar med seg allerede forbehandlet materiale opp mot overløpet, slik at materialet således kontinuerlig kan komme inn i oppdelings-aggregatet i utgangssjakten.

Materialinnføringssjakten kan ifølge oppfinnelsen fordelaktig være tilordnet væsketilsetningsmidler. Disse kan være anordnet over det første oppdelingsaggregat. Bearbeider man eksempelvis kontaminert drikkevare-kartong, så kan det være ønskelig allerede på dette sted å tilsette spylevæske, vanligvis vann, for bortspyling av rester av innholdet allerede her. Ved en bearbeidelse av usortert returpapir kan det være ønskelig først å foreta en tørr oppdeling av dette ved hjelp av det første oppdelingsaggregat, og i så tilfelle vil væskeinnføringsmuligheter i tilføringssjakten være unødvendige.

På undersiden av huset kan det være anordnet et tungsmuss-samlekammer. Dette samlekammer kan fordelaktig være forsynt med en tungsmuss-utslusingsinnretning, og i husets nedre område, eventuelt på tungsmuss-samlekammeret, kan det være anordnet en væskeuttaksstuss. Særlig fordelaktig kan tungsmuss-samlekammeret utformes som en syklon som slutter seg til husets underside. I syklonens øvre område er det fordelaktig et tangensialt væskeinnløp. I syklonens nedre område anordnes det fordelaktig en tilkopling for spylevæske.

Oppdelingsaggregatene kan fordelaktig være utformet som utbyttbare innskyvningsenheter som er innsettbare på en avtettet måte i tilsvarende opptak i innføringssjakten henholdsvis utløpssjakten.

I utløpssjakten kan det ifølge oppfinnelsen være anordnet en sikt etter det andre oppdelingsaggregat. Denne sikt kan fordelaktig ha hullåpninger på fra 8 til 15 mm.

Det første og/eller det andre oppdelingsaggregat innbefatter fordelaktig to på tvers av den respektive sjakt forløpende, parallelle verktøyaksler, som er forsynt med vekselsidig i hverandre gripende roterende verktøy. Særlig fordelaktig kan verktøyene være knivskiver som har innbyrdes inngrep. Verktøyene kan også være vekselsidig i hverandre gripende opprivingsverktøy.

Særlig fordelaktig kan det første og/eller det andre oppdelingsaggregat ha en om en på tvers av den respektive sjakt forløpende akse roterbar verktøybærer, hvilken verktøybærer langs en tenkt sylindermantel er forsynt med skjærende og/eller klemmende verktøy, hvilke verktøy samvirker med tilsvarende stasjonære motverktøy anordnet på innerflaten til et aggregathus som i det minste delvis omgir verktøybæreren.

Det kan være hensiktsmessig å anvende to innretninger ifølge oppfinnelsen i kaskade, idet den første da tjener til oppdeling og videre desintegrering av toppmaterialet, som så sammen med lettsmuss fra papiroppberedningen tilføres neste innretning.

Prinsippielt er det også mulig å utforme den nye innretning med et multiplum av delkomponenter. Således vil det eksempelvis være mulig å la en innretning ha to råstoff-tilførings-sjakter, hvorav den ene eksempelvis kan være spesielt beregnet for oppdeling av en topp, mens den andre kan være anordnet for en foroppdeling av en annen materialkomponent, når det er mulig å føre begge slik forbehandlede komponenter sammen i hustrauet.

Den beskrevne innretning representerer med sitt prosessforløp og med sin mulighet for verktøyvalg i samsvar med de gjeldende krav, et for løsning av den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen særlig godt egnet instrument. Vanligvis vil det være uønsket med en for kraftig oppdeling av utgangsmaterialet, fordi et øket antall skjærsnitt også vil øke antallet av derved avkortede papirfibre, slik at det gjenvunne papirmateriale blir kortfibret og således mister positive bruksegenskaper. På den annen side kreves en viss minste oppdeling, for å kunne løse kunststoffsjikt fra fibersubstratet og for å kunne overføre suspensjonen til en tilstand i hvilken den kan underkastes en finsortering.

Oppfinnelsen skal nedenfor forklares nærmere under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et skjematisk oppriss av en innretning for disintegrering av fleksible

forpakningsmaterialer,

fig. 2a-f viser mulige utførelsesformer for i innretningen i fig. 1 anvendbare oppdelingsaggregater,

fig. 3 viser et prosesskjema for en første anvendelse av innretningen i fig. 1, og

fig. 4 viser et prosesskjema for en ytterligere anvendelsesmulighet for innretningen i fig. 1.

Fig. 1 viser et skjematisk oppriss av en innretning for disintegrering av fleksible forpakningsmaterialer. Innretningen har et i hovedsaken sylindrisk hus 2, som i opprisset i fig. 1 er vist med sirkelform og har en sylinderakse som går loddrett på papirplanet. I huset 2 er det anordnet en dreibar drevet aksel 4. Denne går parallelt med husets sylinderakse, men noe under husets senterakse. Akselen 4 har radielle røreverkarmer 6. Dreieretningen til det av akselen 4 og armene 6 bestående transport/røreelement er antydet med pilen 8.

Fra husets overside går det opp en råstofftilføringssjakt 10 som ved sin øvre ende er tilknyttet en råstoffinnføringstrakt 12. I sjakten 10 er det som antydet med firkanten 14 anordnet et innskyvningsopptak for et i fig. 1 ikke vist første oppdel ingsaggregat. I fig. 1 er det til venstre for huset 2 vist en utgangssjakt 16. Denne går først noe skrått nedover, og er så krummet rett nedover. Sjakten 16 inneholder, som antydet med firkanten 18, et innskyvningsopptak for et ytterligere oppdelingsaggregat, som heller ikke er vist nærmere i fig. 1. Det skal bemerkes at huset 2 har en overløpskant 20 der hvor sjakten 16 er tilsluttet. Denne overløpkant er bestemmende for væskefyllhøyden i huset. Overskuddsvaeske eller suspensjonsmengde går over kanten 20 og inn i sjakten 16 og tilføres således det andre oppdelingsaggregat 18. Strømningsretningen er antydet med en pil 22. Råstofftilføringssjakten 10 har slik innrettede nedre begrensningsvegger at materialet som kommer fra det første oppdel ingsaggregat mest mulig vil gå inn i det område av huset 2 hvor armene 6 beveger seg nedover. Denne material-strømmen er antydet med pilen 24.

I den nedre del av huset 2 er det tilsluttet et syklonaktig, dvs. nedad avsmalnende tungsmuss-samlekammer 26. Dette kammer 26 har en utgangsstuss 28 ved sin nedre ende. Der er det anordnet to etter hverandre liggende skyvespjeld 30, slik at det her dannes en sluse for periodisk utslusing av materialet fra samlekammeret 26. Øverst har samlekammeret en sil 32 som slipper igjennom oppdelt tungsmuss og desintegrert fiber-materiale, mens grovere råstoffdeler holdes igjen og går i omløp påvirket av røreverket 4,6.

For at tungstoff-samlekammeret 26 ikke skal fylle seg med fiberstoff eller annet materiale, drives det som en syklon eller hvirvelsikt. For dette formål er det i samlekammerets øvre område anordnet et tangensielt væskeinnløp, slik at det kan tilføres væske som langs samlekammerets yttervegg vil gi en konisk nedover avsmalnende, skrueformet hvirvelstrømning, som snur nederst i kammeret og strømmer sentralt oppover igjen. For å understøtte en slik strømningsreversering er det i samlekammerets 26 nedre område anordnet nok et væskeinnløp 36. Utgangsstussen 28 med de to skyvespjeldende 30 kan også benyttes for kontinuerlig eller intermitterende delvis avtrekking av kontaminert spylevæske fra innretningen.

Den i det tangensielle innløp 34 såvel som i det nedre innløp 36 tilsatte væskemengde tjener samtidig som suspensjons-eller også som rensevann for materialet. For det tilfelle at det første aggregat 14 skal arbeide fuktig eller vått, er også råstofftilføringssjakten 10 forsynt med et væskeinnløp 38. Dette innløp 38 kan være slik utformet at spylevæsken sprøytes radielt fra ulike sider inn i sjakten 10.

Innretningen arbeider på følgende måte: Via et transportbånd eller en annen tilføringsinnretning blir forpakningsmater-ialet som skal desintegreres, i hovedsaken i form av returpapir eller lignende, mest mulig kontinuerlig og oppdelt ført inn i trakten 12. Skal materialet bearbeides eller vaskes fuktig, tilsettes eksempelvis ekstra vann gjennom innløpet 38 i sjakten 10. Materialet synker ned til aggregatet 14, hvor det trekkes inn under påvirkning av de roterende verktøy. I dette første aggregat 14 oppdeles råstoffet slik at det ved hjelp av røreverket 4,6 kan omrøres og videretransporteres som vandig suspensjon. I det første aggregat 14 blir eventuelt fremdeles inneholdt tungsmuss i råmaterialet frilagt i stor grad og det kan derfor avleire seg i tungsmuss-samlekammeret 26, slik at det ikke går videre inn i det andre oppdelingsaggregat 18.

Ved tilstrekkelig råstoff- og væsketilføring, understøttet av røreverket 4,6, vil det enten vaskede eller fordispergerte råmateriale kastes over overløpkanten 20 og inn i utgangssjakten 16 og derfra inn i det andre oppdelingsaggregat 18. Dette andre aggregat er som regel et finoppdelingsaggregat, som i tillegg utøver en desintegrerende virkning på materialet. Det andre aggregat 18 er på sin utgangsside lukket med en sil med egnet hullåpning, slik at bare slikt materiale kan passere aggregatet som allerede har en tilstrekkelig finhet. For grovt materiale viderebearbeides i det andre aggregat, helt til det kan passere utgangssilen. Denne utgangssil kan alt etter forholdene ha hullåpninger på mellom 5 og 15 mm. Vanligvis har hullåpninger i området fra 8 til 12 mm vist seg som egnet.

Råstoffsuspensjonen som går ut gjennom sjakten 16 kan gå direkte til en beholder eller til et egnet avvannings-aggregat, hvor råstoffet befris for spylevann og så i inntykket form går til en beholder. Fig. 2a-f viser mulige utførelsesformer av verktøy i oppdel ingsaggregatene, i skjematisk sideriss og enderiss. Fig. 2a viser et rent skjærende arbeidsverktøy. Av siderisset går det frem at de på parallelle akser 40 anordnede skjære-kniver 42 griper vekselvist i hverandre. Av det til venstre gjengitte enderiss går det frem at skjæreknivene 42 har en lukket omkretskant. To innbyrdes motliggende knivskiver berører hverandre i et overlappingsområde og tilveiebringer derved en skjærvirkning. Fig. 2b viser et verktøy hvor parallelle aksler 40 er forsynt med hakselkniver 44. Dette går særlig godt frem av ende-risset. I fig. 2c dreier det seg om en utførelse lik den som er vist i fig. 2b. Forskjellen er at det på akslene 40 er et større antall tynnere hakselkniver 46, slik at det totalt sett oppnås en høyere oppdelingsgrad. Fig. 2d viser et verktøy som særlig egner seg for finoppdeling med samtidig desintegrering. Som det går frem av figuren er det her bare benyttet en eneste verktøybærer 48, som langs sylindermantellinjer er besatt med verktøy 50, hvis nærmere utforming er vist i det venstre enderiss. Verktøyene 50 arbeider sammen med motverktøy på den indre mantelflaten til huset (ikke vist i fig. 2d). En lignende utførelsesform har man i fig. 2f. Her er huset 52 antydet og i huset er det roterbart anordnet en verktøybærer 54 forsynt med tre rader verktøy 56, som samvirker med motverktøy 58 i huset 52. I det i fig. 2f viste aggregat ser man oventil en materialtilfør-ingsåpning 60, mens huset 52 er lukket på undersiden ved hjelp av en bøyet silplate 62. Bare tilstrekkelig oppdelt materiale kan gå ut fra aggregatet gjennom denne plate 62. Grovere bestanddeler holdes igjen i aggregatet helt til det er oppnådd en tilstrekkelig finhet til å kunne gå gjennom silplaten.

Et spesielt oppdelingsaggregat er vist i fig. 2e. Det dreier seg der om en topp- eller fletteskjæreinnretning. Man ser til venstre et topprør 64, hvor toppen føres, mens man til høyre ser tre om en akse roterbare skivesager 66. Disse vil etter hverandre gå inn i topprøret og således kappe toppen som henger i topprøret 64. Skivesagene 66 passerer en skjerpings-innretning 68. Dette skjemetiske riss viser bare en mulig utforming av et slikt verktøy.

Fig. 3 viser et første eksempel for bruk av den foran beskrevne innretning for desintegrering av forpakningsmaterialer. Det dreier seg om et delanlegg for videreoppberedning av brukt, på begge sider foliebelagt drikkevarekartong.

Man finner igjen som sentral enhet den her med tallet 70 forsynte desintegreringsinnretning. Med et første transportbånd blir brukt drikkevarekartong 74 løst fremført. Et tilsluttet transportbånd 76 går med noe øket hastighet, for derved å fortynne den kontinuerlige strøm av drikkevare-kartong, dvs. separere eller oppdele drikkevarekartongene mest mulig. Denne råmaterialstrøm går via en svingsikt 78 hvor mest mulig tungsmuss, såsom sten, metalldeler og lignende skilles ut fra råmaterialet. Dette tungsmuss kan fjernes fra systemet gjennom en sluse 80.

Det på denne måten for tungsmuss befridde materiale blir så ved hjelp av et tredje transportbånd 82 ført inn i trakten 12 i innretningen 70. Mindre kartongstykker, som har passert svingsikten 78 sammen med tungsmusset, kan tilføres trans-portbåndet 82 igjen ved hjelp av en vifte 84.

Som et første oppdelingsaggregat 86 benyttes det her et aggregat som bare har en skjærende funksjon, for på den måten å dele drikkevarekartongene opp i omspylbare stykker med en størrelse på ca. 5 cm. Foran det første oppdelingsaggregat 86 tilføres spylevæske gjennom et væskeinnløp 38. Det dreier seg vanligvis om vann som føres inn i systemet, slik at man allerede under den første råstoffoppdel ingen får en vaske-virkning. Vaskingen av råmaterialet fullføres i huset 2, hvoretter råmaterialet går inn i det andre oppdelingsaggregat 88. Dette er utformet som en finoppdeler, med samtidig disintegrerende virkning. Det desintegrerte råmateriale går så inn i en drensinnretning, hvor det i sterk grad befris for spylevæske og således inntykkes. Det inntykkede materiale går så inn i en rørebeholder 92, hvorfra det kan gå til videre-bearbeidelse.

Spylevannet som skilles ut i dreneringsinnretningen 90, går gjennom en ledning 96 til en delt vannbeholder 94 hvorfra vannet går tilbake som spylevæske i innretningen 70. Fra innretningens 70 nedre stuss 28 trekkes stadig en del av spylevæsken ut sammen med tungsmuss som samler seg der. Tungsmusset fanges opp av en sileinnretning 98. Spylevannet går til den venstre delen av den delte vannbeholder 94, hvorfra stadig en andel tilføres et klaringsanlegg.

Anvendt som her beskrevet kan innretningen 70 bare drives i tynnstof f området, fordi det i huset 2 bare skal skje en vasking av forpakningsmaterialavsnittene. Oppdelingen og disintegreringen skjer først i aggregat nr. 2, og disintegreringen fullstendiggjøres i den etterfølgende rørebeholder.

Som oppdelingsaggregat nr. 2 ble i dette tilfelle innenfor rammen av utviklingsarbeidene med godt resultat anvendt en vaske/skjæregranulator CS500/1000IIIa fra fa. Condux i Hanau. Verktøyene i denne granulator egner seg eksempelvis for de beskrevne prosesstrinn.

Fig. 4 viser en anvendelsesmulighet hvor innretningen 70 bare anvendes for opparbeiding av avfallmaterialer, fremkommet ved utsorteringen i et vanlig returpapir-oppberedningsanlegg. Lettsmuss, som kommer fra oppberedningsanleggets pulper, avvannes i en siltrommel 100 og tilføres innretningens 70 innføringsstrakt. Samtidig innføres det i trakten 12 også slikt lettsmuss fra returpapir-oppberedningen som fremkommer under fiberstoff-sorteringstrinnet. Denne råmaterialtilføring er antydet med linjene 102. Som første oppdelingsaggregat 104 benyttes her et slikt som gir en mer opphakkende virkning, eksempelvis som antydet i fig. 2c. I forsøk anvendte man med fordel verktøy av typen "Avfallhai Typ CAH200/400 fra firmaet Condux i Hanau. Det er her ikke nødvendig med en fuktig av råstoffet på forhånd ved hjelp av vanntilknytningen 38, fordi materialet allerede kommer i fuktig tilstand til innretningen 70. I innretningen tilføres det her hare fortynningsvann gjennom tilkoplingene 34 og 36. Også en vannfjerning gjennom stussen 28 bortfaller her, fordi materialet ikke behøves vaskes. Via stussen 28 tas bare fra tid til annen ut tungsmuss, som samles opp i en deponibeholder 106. Det andre oppdelingsaggregat 18 er utformet på lignende måte som i eksempelet i fig. 3. Fra innretningen 70 går det bearbeidede materiale over i en rørebeholder 108, hvorfra det kan føres videre for videre oppberedning.

Alt etter anvendelsesformålet kan innretningen 70 drives i tynnstoffområdet eller også i tykkstoffområdet. I tynnstoffområdet vil den behandlede suspensjon ha en ekte flytende karakter, mens den i tykkstof f området vil ha en mer deig-lignende karakter. En arbeidsprosess i tykkstoffområdet vil fremme disintegreringen av stoffet, men vil ikke være mulig dersom det skal foretas en vaske- eller løseprosess.

Den beskrevne innretning har mange anvendelsesmuligheter. Avhengig av råstoffet som skal bearbeides, kan man treffe mange forskjellige behandlingstiltak. Hertil hører eksempelvis en skjærende oppdeling, disintegrering, finoppdeling, råstoffvasking, oppløsing og utløsing av klebestoffer og lignende, idet man kan arbeide med eller uten tilsetting av hjelpekjemikalier.

For en effektiv drift av den beskrevne innretning er det viktig at materialet ikke kommer uregelmessig til innretningen, men tilføres mest mulig som en kontinuerlig, veldosert strøm. Dette vil ikke bare gi en mer intenstiv og bedre bearbeidde av stoffet, men vil også føre til redusert energiforbruk i innretningen.

Den beskrevne innretning er i sin foretrukne utførelsesform, med utbyttbare oppdelingsaggregater, særlig reparasjons- og vedlikeholdsvennlig. Forurensningene i råstoffet er ikke fullstendig kontrollerbare før materialet går inn i innretningen, og oppdelingsaggregatene kan derfor i mange tilfeller være utsatt for meget sterk slitasje. For å oppnå en mest mulig uforstyrret kontinuerlig drift er det derfor viktig at aggregatene raskt kan byttes ut mot reserveaggre-gater.

Den nye innretning kan innenfor oppfinnelsens ramme også drives bare med et oppdelingsaggregat. En innretning som på forhånd således bare har et oppdelingsaggregat, anses derfor også å falle inn under oppfinnelsen.

Claims (22)

1. Innretning for disintegrering av fleksible forpakningsmaterialer innbefattende et traudannende, i hovedsaken lukket hus (2), minst en materialinnføringssjakt (10) som står i forbindelse med det indre av huset, minst en materialutløpssjakt (16) som står i forbindelse med det indre av huset, et oppdelingsaggregat (14,18) i innføringssjakten og/eller i utløpssjakten, og et i det indre av huset anordnet, drevet transportorgan (4,6), karakterisert ved at huset (2) er utført for å holde en væskesuspensjon av delvist oppdelt materiale og at det mellom huset (2) og utløpssjakten (16) er anordnet et overløp (20) som i hovedsaken bestemmer vaeskefyllhøyden i huset (2).

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at det i den i det minste ene materialinnføringssjakt (10) er anordnet et oppdelingsaggregat (14) og at det i den i det minste ene utløpssjakt (16) er anordnet et oppdelingsaggregat (18).

3. Innretning ifølge krav 1 eller 2,karakterisert ved at huset (2) i det minste i sitt nedre område er utformet som en i hovedsaken sylindrisk trommel med horisontal sylinderakse.

4. Innretning ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at transportorganet (4,6) innbefatter en om en horisontal akse roterbar aksel (4), som er forsynt med i hovedsaken radielle transport-/agiteringselementer (6).

5. Innretning ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at innføringssjakten (10) er anordnet i husets (2) øvre område mens utløpssjakten (16) er anordnet på siden av huset (2).

6. Innretning ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at innføringssjaktens (10) nedre ende er rettet mot transportorganets (4,6) nedoverbevegede radielle elementer (6).

7. Innretning ifølge et av kravene 4-6, karakterisert ved at utløpssjakten (16) er anordnet på det sted på huset (2) hvor transportorganets (4,6) radielle elementer (6) beveger seg oppover.

8. Innretning ifølge et av kravene 1-7, karakterisert ved at materialinnføringssjakten (10) er tilordnet væsketilsetningsmidler (38).

9. Innretning ifølge krav 8, karakterisert ved at væsketilsetningsmidlene (38) er anordnet over det første oppdelingsaggregat (14).

10. Innretning ifølge et av kravene 1-9, karakterisert ved at det på undersiden av huset (2) er anordnet et tungsmuss-samlekammer (26).

11. Innretning ifølge krav 10, karakterisert ved at tungsmuss-samlekammeret (26) er forsynt med en tungsmuss-utslusingsinnretning (28).

12. Innretning ifølge et av kravene 1-11, karakterisert ved at det i husets (2) nedre område, eventuelt på tungsmuss-samlekammeret (26), er det anordnet en vaeskeuttaksstuss.

13. Innretning ifølge et av kravene 10-12, karakterisert ved at tungsmuss-samlekammeret (26) er utformet som en syklon som slutter seg til husets (2) underside.

14 . Innretning ifølge krav 13, karakterisert ved at det i syklonens øvre område er anordnet et tangensialt væskeinnløp (34).

15 . Innretning ifølge krav 13 eller 14, karakterisert ved at det i syklonens nedre område er anordnet en tilkopling (36) for spylevæske.

16. Innretning ifølge et av kravene 1-15, karakterisert ved at oppdelingsaggregatene er utformet som utbyttbare innskyvningsenheter som er innsettbare på en avtettet måte i tilsvarende opptak (14,18) i innførings-sjakten (10) henholdsvis utløpssjakten (16).

17. Innretning ifølge et av kravene 1-16, karakteris ert ved at det i utløpssjakten (16) er anordnet en sikt (62) etter det andre oppdelingsaggregat (fig. 2f).

18. Innretning ifølge krav 17, karakterisert ved at sikten (62) har hullåpninger på fra 8 til 15 mm.

19. Innretning ifølge et av kravene 1-18, karakterisert ved at det første og/eller det andre oppdelingsaggregat innbefatter to på tvers av den respektive sjakt forløpende, parallelle verktøyaksler (40), som er forsynt med vekselsidig i hverandre gripende roterende verktøy (42,44 ,46 ).

20. Innretning ifølge krav 19, karakterisert ved at verktøyene er i innbyrdes inngrep stående knivskiver (42).

21. Innretning ifølge krav 19, karakterisert ved at verktøyene er vekselsidig i hverandre gripende haksel-eller opprivingsverktøy (44,46).

22. Innretning ifølge et av kravene 1-18, karakterisert ved at det første og/eller det andre oppdelingsaggregat har en om en på tvers av den respektive sjakt forløpende akse roterbar verktøybærer (48), hvilken verktøy-bærer langs en tenkt sylindermantel er forsynt med skjærende og/eller klemmende verktøy (50,56), hvilke verktøy samvirker med tilsvarende stasjonære motverktøy (58) anordnet på innerflaten til et aggregathus (52) som i det minste delvis omgir verktøybæreren (48).