NO179027B - Kryssklemme for sammenklemming av to kryssende vaiere, samt et vaiernett utstyrt med kryssklemmer ifölge oppfinnelsen - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en kryssklemme til sammenklemming av to kryssende vaiere hhv. deler av vaiere ved krysningspunktet med to klør som holdes sammen av klemdeler som utøver press på vaierene i krysningspunktet, som hver har en anleggsflate for hver av de to kryssende vaiere og av hvilke minst én er utstyrt med minst ett par motliggende klemmer, likesom det videre er anordnet en på en slik kryssklemme fremstilt forbindelse mellom to kryssende vaiere hhv. vaierdeler og et vaiernett utstyrt med slike kryssklemmer.

Kryssklemmer av denne art har vært kjent i lang tid som forbindelseselement til forbindelse av to kryssende vaiere i krysningspunkter for snenett og nett mot steinsprang.

De kjente kryssklemmer av denne art er i regelen fremstilt av overflatebehandlet stålblikk med en platetykkelse på fra 1,0 til 2,5 mm og omfatter klemmer som vanligvis betegnes som klodeler, i det vesentlige kvadratiske, kalottformede mot undersiden buede med fire på de fire sidene av kvadratet til forbindelse av vaierene anordnede gjennom kryssklemmen verti-kalt oppstående, enkeltvis med underdelen forbundene plater og en vanligvis som deksel betegnet også i det vesentligste kvadratisk, kalottformet mot oppsiden buet dekkdel, og til forbindelse av vaierene med kryssklemmen blir først en av de kryssende vaiere i to diagonalt motstående mellomrom mellom to utstikk av underdelen og deretter den andre av de kryssende vaiere lagt inn i den andre av de diagonalt motstående mellomrom mellom to av underdelens plater. Deretter blir dekkdelen av kryssklemmen med de fire hjørner av kvadratet lagt over to kryssende vaiere i mellomrommene mellom de fire utstikkene av underdelen og deretter blir underdel og overdel av kryssklemmen og dermed de to vaiere presset sammen i krysspunktet og de fire utstikkene bøyes om dekkdelen som omgripende klør.

Disse kjente kryssklemmer har vist seg som en god løsning særlig for snenett, men ved anvendelse av disse kryssklemmene til steinsprangnett har det vist seg at kryssklemmene ved ekstreme belastninger, som opptrer ved trykk av meget tunge stener på nettet, ofte ikke holder stand, men springer opp, hvorved forbindelsen av vaierene i krysningspunktene løsner og at stensprangnettes maskevidde blir så meget større på stedet hvor en meget tung sten treffer med et slag at stenen slipper gjennom den utvidede masken, slik at stensprangnettet ikke lenger fyller sin funksjon ved meget store Stener og således ikke lenger byr noen beskyttelse, men at det tvert i mot ved at de store stenene slipper gjennom betyr en potensiell fare for alle som har stolt på sikkerheten ved stensprangnettet.

Man er derfor gått over til å benytte sammenskrudde klembakker med U-bolter og muttere i vaierkryssene ved stensprangnett hvor det på grunn av plasseringen må regnes med ekstreme belastninger. Klembakkene er som regel utformet som formstøpte deler med fordypninger på siden som vender mot vaierene til fiksering av de kryssende vaiere. Forbindelser av denne art for kryssende vaiere kan praktisk talt bare løsne ved brudd i formdelene som danner klembakkene og er derfor vesentlig sikrere enn forbindelsene med de kjente kryssklemmer, men det tekniske oppbud for slike forbindelser med U-bolter utgjør det mangedobbelte av en kryssklemme ved fremstillingen og monteringen. Dette særlig også fordi slike forbindelser med U-bolter må monteres for hånd og anordningen av disse forbindelser blir meget arbeidskrevende, mens derimot anordningen av kryssklemmene som regel utføres maskinelt.

Til grunn for oppfinnelsen ligger oppgaven å skape en kryssklemme som angitt innledningsvis som på den ene siden byr en vesentlig større sikkerhet mot brudd enn de kjente kryssklemmer av nevnte type og på den annen side er forbundet med et vesentlig mindre teknisk oppbud enn nevnte forbindelser av kryssende vaiere med U-formede bolter og klembakker.

Kryssklemmen ifølge oppfinnelsen til sammenklemming av to kryssende vaiere, hhv. deler av vaiere, ved et krysningspunkt er av den art som har to klemdeler som er holdt sammen av klør som utøver et press på vaierne i krysningspunktet, hvilke klør hver har en anleggsflate for hver av de to kryssende vaiere og av hvilke minst en er utstyrt med minst et par motstående klør, og kryssklemmene ifølge oppfinnelsen karakteriseres ved at for hver klo på den ene av de to klemdelene er det på den andre klemdelen anordnet en sliss for gjennomføring av kloen, og ved at et endestykke på kloen er ført gjennom slissene og stikker utenfor slissen og er bøyet tilbake.

Hovedfordelen ved kryssklemmen ifølge oppfinnelsen er at det ved gjennomføring av klørne gjennom slissene er utelukket at klørne under ekstrem belastning skal kunne bøyes i åpnings-retningen, hvilket i regelen er årsaken til at de kjente kryssklemmene springer opp ved ekstrem belastning. Derigjennom gir det seg som en ytterligere fordel at klørne under ekstreme belastninger hovedsakelig blir utsatt for strekk i lengde-retningen av klørne hhv. ombøyning av utstikkene som danner klørne, og strekk som kunne føre til brudd i klørne kan neppe oppstå selv ved slag fra særlig store stener.

Med fordel kan en kryssklemme ifølge oppfinnelsen være anordnet med to motstående klør, som fortrinnsvis er forskutt 90 grader i forhold til hverandre. Ved en foretrukket utførelsesform av kryssklemmen er en av de to klemdelene utstyrt med begge par av de motstående klør og den andre klemdelen har fire slisser. Denne foretrukne utførelsesform krever imidlertid forskjellige klemdeler, men har under forutsetning av at den med slisser utstyrte klemdel er anordnet på bergsiden og den med klør utstyrte klemdel er anordnet på dalsiden av vaiernettet fordelen av den høyeste belastbarhet av alle mulige utførelsesformer. Ved en annen meget fordelaktig utfø-relsesform av foreliggende kryssklemme med to par motstående klør er den hvor begge klemdeler hver er utstyrt med et par motstående klør og to slisser for kloparene av den andre klemdelen. Denne siste utførelsesform har den fordel at klemdelene er like, og at det ikke trenges to verktøy til fremstilling av to forskjellige klemdeler, men at det bare trenges et verktøy til fremstilling av begge klemdelene og at fremstillingskostnadene og lagerkostnadene blir mindre enn ved to forskjellige klemdeler, men belastbarheten er noe mindre ved denne utførelsesform enn ved den tidligere angitte foretrukne utførelsesform, selv om også denne har en flerdobbelt belastbarhet av de kjente kryssklemmer. Hvilken av disse to utførel-sesformer som er den mest fordelaktige avhenger således av om den høyeste belastbarhet ved den angitte foretrukne utførel-sesform er nødvendig for den gitte anvendelse eller om den noe mindre belastbarhet ved sistnevnte utførelsesform ville være tilstrekkelig. I det første tilfellet er naturligvis nevnte foretrukne utførelsesform fordelaktig, i det siste tilfellet derimot er siste utførelsesform å foretrekke pga. de lavere fremstillingskostnader.

Ved en særlig enkel utførelsesform av foreliggende kryssklemme gjelder endelig at bare en av de to klemdeler er utstyrt med et par motstående klør, og at den andre klemdel har slisser for dette klopar. Ved denne utførelsesform er de to klemdelene også utformet forskjellig og krever to forskjellige verktøy ved fremstillingen, men disse verktøyene er selvfølge-lig mindre komplisert og således billigere å fremstille enn ved nevnte foretrukne utførelsesform og har dessuten høyere levetid slik at fremstillingskostnadene ved denne enkle utfø-relsesform vil ligge vesentlig under fremstillingskostnadene ved nevnte foretrukne utførelsesform og for det meste endog under den andre ovennevnte fordelaktige utførelsesform. Belastbarheten ved denne forenklede form ligger imidlertid tydelig under den nevnte foretrukne utførelsesform, men alli-kevel har også denne enkle utførelsesform ved siden av sitt billige ukompliserte verktøy også fordelen av en belastbarhet som utgjør det mangedobbelte av de kjente kryssklemmer.

Hensiktsmessig er det ved foreliggende kryssklemme at klørne er dannet av ombøyde ender av utstikkene av plater med hvilke tilhørende klemdeler fortrinnsvis er forbundet og at de opp over slissene utragende endestykker er avrundet i halvsirkel f orm.

Med særlig fordel kan foreliggende kryssklemmer videre utformes slik at slissene ved slissendene i tverrsnitt fortrinnsvis er utformet avrundet i halvsirkel og med en åpning w større enn platetykkelsen s av utstikkene likesom med en slisslengde 1 som er større enn utstikkets bredde b til fiksering av utstikkets posisjon hhv. kloen innenfor slissen med 1 w b + w - ^1 w2 - s2 fortrinnsvis nære lik summen av utstikkets bredde b og slissåpningen w minus - s<2> og med 1 « b + 0,414 s hensiktsmessig nære lik summen av utstikkets bredde b og det 0,414-doble av tykkelsen s av utstikket.

En slik videre utforming har den fordel at klørne er

fiksert innenfor slissen selv om åpningsbredden av slissene er noe større enn klørnes hhv. utstikkenes platetykkelse for lett innføring av klørne hhv. utstikkene og at denne fiksering ikke tillater selv den minste bevegelse av klørne ved ekstrem

belastning og derved garanterer at klørne også under ekstrem belastning i det vesentligste bare blir belastet med strekk.

Oppfinnelsen omfatter videre en forbindelse mellom to kryssende vaiere hhv. vaierdeler med den foreliggende kryssklemme hvis fordel er den vesentlig høyere belastbarhet enn ved de kjente kryssklemmer.

Videre gjelder oppfinnelsen et vaiernett, særlig et stensprangnett ved hvilket fortrinnsvis alle, men minst en del av kryssene av to vaiere hhv. deler av vaiere i vaiernettet er utstyrt med kryssklemmer ifølge oppfinnelsen. Fordelen ved slike vaiernett i forhold til de kjente vaiernett med kjente kryssklemmer er deres anvendbarhet, især som stensprangnett, også under de vanskeligste forhold.

På grunnlag av etterfølgende figurer er oppfinnelsen forklart nærmere ved enkelte utførelseseksempler. Det er vist: fig. 1 et utførelseseksempel i følge oppfinnelsen av to kryssende vaiere med forbindende kryssklemmer med

forskjellige klemdeler i grunnriss,

fig. 2 den øvre klemdel av den i fig. 1 viste kryssklemme i

grunnriss,

fig. 3 den underste klemdel av den i fig. 1 viste kryssklemme i grunnriss,

fig. 4 den i fig. 3 i oppriss viste underste klemdel av den i fig. 1 viste kryssklemme i sideriss sett horisontalt

mot f ig. 3,

fig. 5 et utførelseseksempel i følge oppfinnelsen av to kryssende vaiere med forbindende kryssklemmer med like

klemdeler i grunnriss,

fig. 6 den øvre klemdel av den i fig. 5 viste kryssklemme i grunnriss,

fig 7 den underste klemdel av den i fig. 5 viste kryssklemme

i grunnriss,

fig. 8 den i fig. 7 i grunnriss viste underste klemdel av den i fig. 5 viste kryssklemme i sideriss sett horisontalt mot fig. 7.

De i figurene 1 til 4 foretrukne utførelsesformer av den foreliggende kryssklemme 1 omfatter den i fig. 2 viste øvre klemdel med fire slisser 2 og en sentral sirkelrund utsparing 3 som danner dekkdel og den i figurene 3 og 4 viste underste klemdel 11 som før forbindelsen av de to kryssende vaiere 5 og 6 omfatter en underdel 7 med en sentral sirkelrund utsparing 8 og fire enkelte med underdelen 7 forbundene i slissene 2 passende og til dannelse av klørne 9 ved forbindelse av de to vaiere 5 og 6 anordnede utstikk 10.

Begge klemdeler 4 og 11 er stanset ut av plater med en tykkelse på 2,5 mm og består av et stål som egner seg for kaldforming uten rissdannelse og med høy holdfasthet, høy strekkgrense og høy elastisitet som f.eks. St3K40 eller for de høyeste belastninger f.eks. St 67. Ved den underste klemdel 11 blir utstikkene 10 bøyd opp i rett vinkel. Etter stansing og oppbøyning av utstikkene 10 på den underste klemdel 11 blir klemdelene forsinket eller kromatisert ved prosesser som anvendes på de kjente kryssklemmer.

Til fremstilling av forbindelsen mellom de to kryssende vaiere 5 og 6 ved hjelp av kryssklemmen 1 blir først vaieren 5 lagt inn i mellomrommene 12 og 13 og deretter blir vaieren 6 lagt inn i mellomrommene 14 og 15 mellom utstikkene 10 på den underste klemdel 11, og så blir den øvre klemdel 4 presset ned på den undre klemdel 11 med utstikkene 10 innpasset i slissene 2 under høyt trykk, slik at kanten av utstikket 10 trykkes inn ganske lite med en dybde på under 50 /i og i middel 25 ju i de med halvsirkelform avrundede slissene, vist på fig. 1, med åpningsbredde på w = 3,5 mm og en lengde på 1 = 14 mm mens bredden av utstikket er b = 13 mm og at den eksakte posisjon av utstikkene 10 blir fiksert i slissene 2 og derved den øvre klemdel 4 i forhold til den underste klemdel 11. Med den samtidig med innpresningen av kantene av utstikket 10 i enden av slissen 2 videre sammenpresning av øvre og undre klemdel 4 og li blir det utøvet et økt trykk av sammenpresningen mot begge vaierdeler 5 og 6 i krysningspunktet som stiger til omkring 210 bar. På grunn av det høye trykket trenges vaierene 5 og 6 i krysningspunktet ut i de dertil bestemte utsparinger 8 og 3 som er anordnet i stedet for de til dette formål oven-for nevnte kalottformede utbulninger ved de kjente kryssklemmer. Etter denne sammenpresning av vaierne 5 og 6 såvel som den øvre og undre klemdel 4 og 11 blir de over slissene oppragende endestykker 16 av de gjennom slissene førte utstikk 10, som vist på fig. 1, bøyet og danner derved klørne 9 av utstikkene 10. Ombøyningen av disse ende-stykkene 16 av utstikkene 10 kan således begynne allerede under sammenpresningen av vaierne 5 og 6 med øvre og undre klemdel 4 og 11. Endelig sammenpresning avsluttes imidlertid først etter eller tidligst ved avslutningen av sammenpresningen. Den ved denne ombøyningen fremstilte kryssklemme 1 som forbinder vaierene 5 og 6 i sitt krysningspunkt er vist på fig. 1 sett ovenfra på den øvre klemdel 4.

Undersøkelsen av belastbarheten av kryssklemmen vist på fig. 1, viste at åpningskraften for denne klemmen som er på ca 12 kN er omtrent fire ganger så stor som åpningskraften for de innledningsvis anførte kjente kryssklemmer og dette gir en belastbarhet av kryssklemmen 1 i fig. 1 som ligger langt over den i ekstreme tilfeller opptredende maksimale last. Også den såkalte skyvekraft ved hvilken forskyvningen av vaieren 5 og/eller 6 i forhold til kryssklemmen 1 begynner kan høynes med 10 til 20 % sammenlignet med de kjente kryssklemmer. Til dette skal bemerkes at de allerede innledningsvis anførte kjente kryssklemmer tilfredsstilte kravene med hensyn til skyvekraften og at den oppnådde økning av skyvekraften som en sidevirkning av den vesentlig forhøyede åpningskraft ved kryssklemmen 1 på forhånd ikke var tilstrebet.

Den i figurene 5 til 8 viste andre meget fordelaktige

utførelsesform av foreliggende kryssklemme 17 skiller seg fra den i figurene l til 4 viste foretrukne utforming av foreliggende kryssklemme 1 i det vesentlige bare ved at hver av de to

klemdelene 18 og 19 av kryssklemmen 17 er utstyrt med hvert sitt par motstående klør 20 og to slisser 21 for kloparene. Også ved kryssklemmen 17 er de to klemdelene 18 og 19 hver utstyrt med en sentral utsparing 22 og 23 for det samme formål som ved kryssklemmen 1, og hver av de to klemdelene 18 og 19 oppviser en i figurene 6 til 8 fremstilt tilstand før forbindelsen av de to kryssende vaiere 24 og 25 med utstikkene 27 som er forbundet med basisdelen 26 og som passer inn i slissene 21 til dannelse av klørne 20 ved forbindelsen av de to vaiere 24 og 25.

Begge klemdeler 18 og 19 av kryssklemmen 17 består av samme platemateriale med samme tykkelse som klemdelene 4 og 11 av kryssklemmen 1 og blir etter utstansningen og rettvinklet ombøyning av utstikkene 27 i forhold til basisdelen 26 overflatebehandlet på samme måte som klemdelene 4 og 11.

Til fremstilling av forbindelsen mellom de to kryssende

vaiere 24 og 25 ved hjelp av kryssklemmen 17 blir de to vaiere 24 og 25 først fiksert og deretter blir begge klemdelene 18 og 19 forskjøvet med 90 grader i forhold til hverandre og skjøvet over krysningspunktet for vaierne 24 og 25 fra begge sider, og utstikkene 27 av klemdelene 18 og 19 blir ført inn i slissene 21 av den andre klemdel idet den påfølgende pressoperasjon likesom ombøyningen av endestykkene 28 av utstikkene 27 til dannelse av klørne 20 følger på samme måte som ved kryssklemmen l.

Belastbarheten av den i fig. 5 viste kryssklemme 17 er med hensyn til åpningskraften 10 til 20 % lavere enn ved kryssklemmen 1 ifølge fig. 1 hvilket kan føres tilbake på at av de fire klørne 20 av kryssklemmen 17 ligger bare to på bergsiden av stensprangnettet, mens de to andre ligger på dalsiden, og med hensyn til skyvekraften er belastbarheten av den i fig. 5 viste kryssklemme 17 omtrent like stor som ved kryssklemmen 1 i fig. 1.

Claims (9)

1. Kryssklemme (1,17) til sammenklemming av to kryssende vaiere (5,6,24,25) hhv. deler av vaiere ved et krysningspunkt med to klemdeler (4,11,18,19) som er holdt sammen av klør (9.20) som utøver et press på vaierne i krysningspunktet, hvilke klør hver har en anleggsflate for hver av de to kryssende vaiere og av hvilke minst en er utstyrt med minst et par motstående klør (9,20), karakterisert ved at for hver klo (9,20) på den ene av de to klemdelene (4,11,18 19) er på den andre kleitidelen (4,18,19) anordnet en omkretsmessig lukket sliss (2.21) for gjennomføring av kloen (9,20) og ved at et endestykke (16,28) på kloen (9,20) som er ført gjennom slissen (2,21) og stikker utenfor slissen (2,21) er bøyet tilbake.

2. Kryssklemme ifølge krav 1, karakterisert ved at det er anordnet to par gjensidig motstående klør (9,20) hvilke fortrinnsvis er anordnet 90 grader sideforskutt i forhold til hverandre.

3. Kryssklemme ifølge krav 2, karakterisert ved at en (11) av de to klemdeler (4,11) er anordnet med nevnte to par gjensidig motstående klør (9), idet den andre klemdelen (4) er anordnet med fire slisser (2) for de to par klør.

4. Kryssklemme ifølge krav 2, karakterisert ved at hver av de to klemdeler (18,19) er utstyrt med et par fra hverandre motstående klør (20) og slisser (21) for kloparet av den andre klemdel (18,19).

5. Kryssklemme ifølge krav 1, karakterisert ved at den ene av de to klemdeler (4,11,18,19) er anordnet med et par gjensidig motstående klør, idet den andre klemdelen er anordnet med to slisser for nevnte par klør.

6. Kryssklemme ifølge ett av kravene 1 til 5, karakterisert ved at klørne (9,20) med de tilbakebøyde endestykkene (16,28) med utstikk (10,27) er utformet av plater som er forbundet fortrinnsvis enkeltvis og hvis endestykker (16,28) som rager ut over slissene (2,21) fortrinnsvis er utformet halvsirkelformet.

7. Kryssklemme ifølge krav 6, karakterisert ved at slissene (2,21) i sine slissender i tverrsnitt fortrinnsvis er avrundet halvsirkelformet og med en åpningsbredde w som er større enn platetykkelsen s av metallplaten som danner utstikkene (10,27) og med en slisslengde 1 som er større enn utstikkets bredde b til fiksering av utstikkene s posisjon hhv. kloen innenfor slissen (2,21) med 1 « b + w - ^lw2 - s<2> fortrinnsvis næ re lik summen av utstikkets bredde b og slissåpningen w minus ^Iw2 - s<2> og med 1 « b + 0,414s hensiktsmessig nær lik summen av utstikkets bredde b og 0,414 ganger tykkelsen s av utstikket.

8. Kryssklemme ifølge ett av kravene 1 til 7, karakterisert ved at den utgjør en forbindelse mellom to kryssende vaiere (5,6,24,25) hhv. vaierdeler.

9. Vaiernett, særlig stensprangnett, karakterisert ved at minst en del av krys-ningene av to vaiere (5,6,24,25) hhv. vaierdeler av vaiernettet hver er utstyrt med en kryssklemme (1,17) ifølge ett av kravene 1 til 7.