NO178848B - Anordning til bruk ved forhaling av et fartöy - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et snellesystem for montering til et fartøy og til bruk ved forhaling av fartøyet fra en posisjon til en annen posisjon.

Nærmere bestemt gjelder oppfinnelsen et forhalingssystem som muliggjør at en person som oppholder seg på land, kan bevege et fartøy (lystbåt, o.l.) fra land og til en ønsket posisjon ute i sjøen.

Et stadig tilbakevendende og meget velkjent problem for brukere av lystbåter i alle størrelser, er hvordan man skal kunne bevege båten bort fra land (forhale den) når man selv oppholder seg på land. Det er ofte ønskelig å forhale båten fra land for å unngå at båten påføres skade ved at den blir liggende å hugge mot land som følge av vind, bølger og strøm.

Et annet vanlig problem, er at man ved fallende sjø stadig må vende tilbake til opplagringsstedet for å dytte båten lengre ut, og derpå sikre den på nytt. Selv ved bruk av mindre båter, som f.eks. joller og færinger, er det nesten uten unntak ønskelig å kunne forhale båten i betryggende avstand fra land, slik at man slipper å dra båten på land, og således unngå å påføre båten skader i bunnen. Ofte er selv en mindre båt også tung å dra opp og ned, og det kan lett oppstå problemer, særlig i forbindelse med fallende sjø.

Gjennom tidene har det blitt benyttet mange forskjellige fremgangsmåter for å løse dette problemet, og eksempler på de mest kjente fremgangsmåter er beskrevet i det følgende: Båten oppankres over en bukt med et for- og aktertau. Fremgangsmåten stiller krav til terrenget som sjelden blir oppfylt, og oftest er metoden tidkrevende. Blant annet krever den i mange tilfeller en ekstra landgang. Til gjengjeld er fremgangsmåten trygg hvis man finner en god plass, f.eks. en trang vik med forholdsvis dypt vann.

Den vanligste fremgangsmåten er å utstyre ankerlinen med én eller flere moringer. Når man har sluppet ut ankeret og har nådd land, fortøyer man båten helt inntil land, hvorpå man av alle krefter strammer ankertauet. Ved å gjøre dette, heiser man moringene et stykke opp fra vannet (særlig dersom bunnen ved ankeret er plan). Når man derpå stiger på land og løsner baugfortøyningen, vil moringene falle ned på bunnen og dermed trekke båten et meget kort stykke utover fra land. Fremgangsmåten er meget utilfredsstillende, siden man ved fallende sjø har et altfor kort stykke å gå på mellom båten og stranden. Oftest må operasjonen gjentas flere ganger over noen timers oppankring. Ved stigende sjø blir belastnings-trykket uforholdsmessig stort, og ankeret vil lett miste festet.

En sjelden gang kan man se at enkelte velger å utstyre ankeret med en trinse, og lar fortøyningstauet gå fra baugen til land, gjennom trinsen i ankeret opp til båtens akterstavn. Der hvor man har en bunn som gir meget godt ankerfeste, er dette en grei metode. Det er imidlertid to betydelige ulemper ved denne fremgangsmåte. For det første krever den en betydelig mengde tau, som i praksis har meget lett for å tvinne seg, både i båten og når ankeret slippes mot bunnen. For det andre medfører fremgangsmåten at man får en alvorlig taljeeffekt. Draget på ankeret øker til det dobbelte ved bruk av trinse-metoden. Det er i praksis ofte umulig å finne et godt nok feste for ankeret når denne metoden benyttes.

En fremgangsmåte man svært ofte ser blir benyttet langs kysten, er at båtføreren legger ankeret på dekk med ankerlinen oppkveilet ved siden av ankeret. Til ankeret har han dessuten bundet fast et ekstra tau. Båtføreren går i land og dytter båten ut fra land. Dette går ofte bra med mindre båter dersom det ikke er pålandsvind. Når båten er kommet så langt ut fra land som det er ønskelig, trekker båtføreren ankeret ut i sjøen fra dekket på båten med et rykk i det nevnte ekstra tauet som er festet til ankeret. Det sier seg selv at det ikke er få båtførere som har fått seg en ufrivillig vasse-eller badetur når denne metoden er blitt benyttet. Det er vel mer en regel enn et unntak, at ankeret hekter seg fast på et aller annet sted, når båtføreren skal dra ankeret langs ekstratauet inn til land med båten på slep.

I de senere år er det kommet elektriske, fjernstyrte ankervinsjer på markedet. Disse trekker båten vekk fra land og fungerer utmerket. De er imidlertid beheftet med en del betydelige ulemper. For det første kan fremgangsmåten og utstyret bare benyttes på båter med tilgang til strøm. Dette utelukker en god del båter. For det andre er systemet meget kostbart, og bare et fåtall potensielle brukere finnes i markedet. For det tredje passer utstyret kun i større båter, da det må fastmonteres, og opptar uforholdsmessig mye plass i båten.

Den fremlagte oppfinnelse løser problemene med de oven-nevnte tidligere kjente systemer, idet det oppfunnede mekan-iske forhalingssystemet på en enkel måte kan flytte en båt ut fra land til en ønsket posisjon i sjøen. Innretningen kan betjenes fra land av en person, og er ikke avhengig av noen ytre energikilde (strømforsyning, motor, o.l.). Snelleanordningen er enkel, har få deler, og har en utveksling slik at man lett kan flytte en forholdsvis tung båt med relativt liten kraft. Snelleanordningen er enkel å montere og demontere på båten. Den er lett å transportere, og kan derfor lett flyttes fra en båt til en annen båt.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at anordningen for montering på et fartøy, og til bruk ved forhaling av fartøyet fra en posisjon til en annen posisjon i sjøen, omfatter et snelle-system bestående av et skiveformet hus med en første trommel og en andre trommel med større diameter enn den første trommelen, sammenkoplet side ved side på en felles aksel. Huset har en første og andre åpning eller tauløp anordnet med en innbyrdes avstand langs husets omkrets, henholdsvis for inn-/utføring av en ankerline som er oppviklet på den første trommelen i huset, og en landline som er oppviklet i motsatt retning av ankerlinen, på den andre trommelen i huset.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives ved hjelp av et utførelseseksempel og med henvisning til vedføyde tegninger, hvor: Fig. 1-3 viser hovedtrinnene ved oppankring, fortøyning ved land og forhaling av en båt fra land til en ønsket posisjon i sjøen, hvor snelle-systemet ifølge oppfinnelsen er anvendt,

fig. 4 er et utvendig oppriss av en snelleanordning med monteringsbrakett ifølge oppfinnelsen, og hvor ankerline og landline er vist ført ut av snellen,

fig. 5 er et utvendig delvis sideriss av snelleanordningen med monteringsbrakett i fig. 4,

fig. 6 viser et tverrsnitt gjennom aksen til snelleanordningen i fig. 4 og 5,

fig. 7 viser et oppriss av en trommel for landline, fig. 8 viser et tverrsnitt av trommelen i fig. 7, fig. 9 viser et oppriss av en trommel for ankerline, fig. 10 er et tverrsnitt av trommelen i fig. 9,

fig. 11 viser plasseringen av åpninger (tauløp) for anker- og landline i snellehusets omkretskant på hver side av et vertikalplan gjennom husets aksel, og

fig. 12 viser plasseringen av tauløpene fra fig. 11 på hver side av en midtlinje i snellehusets omkretskant.

Med henvisning til figurene, og først til fig. 1, er en båt 20 med påmontert snelleanordning 1 vist i en situasjon hvor et anker (dregg) 21 er sluppet på et ønsket sted, og båten 20 beveger seg mot land. Fig. 2 viser at båten 20 har ankommet land. Nødvendig lengde av en ankerline 8 er nå viklet ut av en første trommel 3, og samtidig er en landline 9 viklet opp på en andre trommel 4 (med større diameter enn den første trommel 3). En baugfortøyning 22 er festet på land, og landlinen 9 fra snelleanordningen 1 tas i land. Ved å slakke ut baugfortøyningen 22 og samtidig dra i landlinen 9, vil landlinen 9 vikles av trommelen 4, og ankerlinen 8 vil vikles opp på den første trommelen 3. Dette medfører at båten 20 trekkes utover mot ankeret 21. Når båten 2 0 har kommet i ønsket posisjon, fastgjøres baugfortøyningen 22 og landlinen 9. Båten 20 er nå forhindret i å bevege seg utover på grunn av baugfortøyningen 22, og den er forhindret i å bevege seg innover på grunn av snelle-systemet som er låst ved hjelp av landlinen 9 og størrelsesforholdet mellom diameteren til den første trommel 3 og den andre trommel 4. Båten 20 vil således bli liggende i ønsket posisjon. Hvis det er ønskelig å forhale båten 20 ytterligere utover, f.eks. ved lavvann, slakkes baugfortøyningen 22 og man haler i landlinen 9 til den ønskede plassering er oppnådd. Hvis man vil ha båten 20 nærmere land, løsner man landlinen 9 og trekker i baugfortøyningen 22 til den ønskede posisjon av båten 20 er oppnådd.

Fig. 4 er et utvendig sideriss av anordningen 1 ifølge utførelseseksempelet fra fig. 1-3. Figuren viser det skive-formede huset 2 med første og andre åpninger 6, 7 på husets omkretsflate 10 for henholdsvis ankerlinen 8 og landlinen 9.

I tillegg er en klaveformet brakett 12 festet til begge endene av husets aksel 5. Braketten 12 er beregnet for å festes til båtens 20 ordinære fortøyningsfeste, ved at man slår en kara-binkrok inn på en av de gjennomgående boltene 14, og hvor karabinkroken igjen er festet til en kort vaier, som igjen er festet til båtens (20) fortøyningsfeste. På denne måte kan anordningen (1) fjernes og flyttes med et enkelt håndgrep, idet man griper tak i anordningen (1) ved å holde den fast i gripehullene 13, og samtidig løse ut låsen på karabinkroken. Anordningen (1) er da frigjort og kan løftes inn i båten (20). Den klaveformede braketten 12 er videre vist i tverrsnitt i fig. 5.

Med henvisning til fig. 6, er den første trommelen 3 og den andre trommelen 4 for henholdsvis ankerlinen 8 og landlinen 9, vist. I utførelseseksemplet er disse to tromler 3, 4 montert sammen ved hjelp av seks låseskruer 15, og sitter på samme aksling 5. Ankerlinen 8 er viklet opp på trommelen 3, og landlinen 9 er viklet opp, i motsatt retning av ankerlinen 8, på trommelen 4. Et drag i landlinen 9 vil da få begge tromlene 3, 4 til å rotere like hurtig, siden de sitter fast i hverandre og på samme aksling 5. På grunn av størrelsesfor-skjellen mellom disse to tromler 3, 4 og det faktum at ankerlinen 8 nærmest er rullet ut av den første trommel 3 når båten 20 er ved land, og at en betydelig mengde av landlinen 9 er viklet opp på den andre trommel 4 med større diameter, vil dette medføre at utvekslingen (og dermed nødvendig drakraft) mellom de to tromler 3, 4, vil være størst i det øyeblikket man trenger det mest, nemlig idet båten 20 skal settes i bevegelse utover, og hvor tregheten gjør seg sterkt gjeldende. Når båten 2 0 er trukket et godt stykke utover, vil imidlertid giringsforholdet synke drastisk slik at ankeret 21 ikke trekkes opp fra bunnen.

I en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen vil snelleanordningen (1) fremstilles som et enkelt støpeprodukt hvor delene støpes i plast ved f.eks. rotasjonsstøping. Delene støpes sammen eller utstyres med falselåser. Fremstil-lingen av snelleanordningen (1) vil kun kreve fire støpe-former, idet både trommelskivene (3, 4) med avstandsstykker og trommelhusets (2) sider kan fremstilles ved hjelp av samme støpeform.

For at snellens størrelse skal holdes så liten som mulig, og fordi dreiemomentet ikke skal endre seg for meget under drift, er det blitt funnet mest fordelaktig å benytte bånd 8,9 istedenfor tau. Diameterne på tromlene 3, 4 kan justeres etter ønske ved å påsette/fjerne avstandsstykker på tromlene 3, 4.

Fig. 7 er et sideriss av den andre trommelen 4 og viser innfestingen, dvs. festeslitt 16 og festeskrue/hull 17 for landlinen 9. Fig. 8 viser videre et tverrsnitt av trommelen gjennom festeskruen/hullet 17. Fig. 9 og 10 viser den første trommel 3, og det tilsvarende innfestingssystem, dvs. festeslitt 18 og festeskrue/hull 19 for ankerlinen 8.

Plasseringen av tauløpene 6, 7 i snellehusets omkretskant 10 er nærmere vist i fig. 11 og fig. 12, hvilke viser tau-løpene 6, 7 plassert på henholdsvis hver side av et vertikalplan 11 gjennom husets aksel 5, og på hver side av en midtlinje 23 i husets omkretskant 10.

Claims (5)

1. Anordning (1) for montering på et fartøy (20), og til bruk ved forhaling av fartøyet (20) fra en posisjon til en annen posisjon i sjøen, karakterisert ved at anordningen (1) omfatter et snelle-system bestående av et skiveformet hus (2) med en første trommel (3) og en andre trommel (4) med større diameter enn den første trommelen (3), sammenkoplet side ved side på en felles aksel (5), hvilket hus (2) har en første og andre åpning (6, 7) eller tauløp anordnet med en innbyrdes avstand langs husets (2) omkrets, henholdsvis for inn-/utføring av en ankerline (8) som er oppviklet på den første trommelen (3) i huset (2), og en landline (9) som er oppviklet, i motsatt retning av ankerlinen (8), på den andre trommelen (4) i huset (2) .

2. Anordning (1) ifølge krav 1, karakterisert ved at den første og andre åpning (6, 7) i huset for henholdsvis inn-/utføring av ankerlinen (8) og landlinen (9), er anordnet på husets omkretsflate (10) utenfor hver av tromlene (3, 4) på hver side av et vertikalplan (11) gjennom akselen (5) .

3. Anordning (1) ifølge krav l og 2, karakterisert ved at akselens (5) begge ender stikker utenfor huset (2) og er opplagret og fastgjort til en klaveformet brakett (12) for festing til fartøyet (20).

4. Anordning (1) ifølge krav 1-3, karakterisert ved at ankerlinen (8) og landlinen (9) er i form av bånd.

5. Anordning ifølge krav 1-4, karakterisert ved at tromlene (3, 4) er anordnet med festeslitt (18, 16) og festeskrue (19, 17) for fastgjøring av de respektive liner (8, 9).