NO178124B - Fremgangsmåte og anordning for å optimalisere avfyringen av en samling med marinseismiske kilder - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte og anordning for å optimalisere avfyring av en samling marinseismiske kilder.Hver kilde er forbundet med en eller flere sensorer (i) som fanger opp de pulsene den. emitterer ved avfyringen. Anordningen omfatter i hovedsak et apparat (6) for innhenting og lagring av alle signalene som emitteres av sensorene (Ci), og et skytekontrollapparat (7) utstyrt med minner for referansedata og avfyring av kildene ifølge disse referansedata. En datamaskin (10) er programmert for å bestemme referansedataene som brukes for avfyringene, spesielt i henhold til signalene fra sensorene (cl) innhentet under en tidligere emisjonssyklus og validert for å sjekke hvor vidt deres form og/eller ankomsttider er innenfor de fastsatte grenser. Denne anordningen gjor det mulig å ta i betraktning de virkelige arbeidsforhold for emisjonssystemet.Anvendelsen er for marinseismiske under-søkelser.

Description

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å frembringe en fremgangsmåte for å optimalisere avfyringen av en samling med marinseismiske kilder, og en sjekkeanordning for implementering av fremgangsmåten.

De konvensjonelle marinseismiske undersøkelsesmetoder blir vanligvis utført ved å benytte et bølgeemisjons-system og et bølgemottakelses-system som taues av et skip langs et seismisk profileringsplan som skal undersøkes. Bølgene som genereres av emisjonssystemet blir reflektert av de forskjellige reflektorer i de neddykkede formasjoner, og blir mottatt av mottakelses-systemet som generelt består av en lang slepekabel eller seismisk streamer, langs hvilken er anordnet et stort antall sensorer.

Emisjonssystemet består av en kilde, og mer vanlig av et flertall kilder, som taues mens de er neddykket, og forbundet med skipet gjennom en gruppe flerfunksjonskabler eller "navle-strenger". Impulskilder blir som oftes brukt. Formen på den produserte bølge avhenger av typen av kilde. Hvis kilden er av eksplosjonstypen, som for eksempel en luftkanon, blir hovedtoppen produsert først. Med kilder av implosjonstypen, så som vann-kanoner , kommer det før hovedtoppen en fortopp med lavere amplitude.

Disse kildene er neddykket, enten ved tilnærmet like dybder eller systematisk ved forskjellige dybder. Avfyringsøyeblikket blir valgt med presisjon, med tanke på det spesielle utlegg som er valgt for emisjonssystemet, for å oppnå en kraftig og retningsvirkende kilde. Det gjelder å oppnå, ved å velge avfyringsøyeblikket for de forskjellige kilder, fasing av deres respektive hovedtopper i en viss retning. Operasjonen er generelt komplisert på grunn av flere parametere som må tas i betraktning. Avhengig av kildens type, dens dybde og dens mekaniske tilstand etter det antall "skytinger" den har utført tidligere, kan det effektive øyeblikk når kildens hovedtopp oppstår variere innenfor merkbare proporsjoner.

En skytesekvenser, innrettet for å ta i betraktning de forskjellige parametere som karakteriserer emisjonssystemet som blir brukt, blir generelt benyttet til å oppnå den ønskede fasing. Sensorer er plassert nær kildene for å bestemme avfyringsøyeblikkene og/eller formen til de produserte impulser.

Systemer hvor sekvenser blir brukt for å styre impulskildene er beskrevet i for eksempel US patenter nr. 4,599,712; 4,693,336; 4,718,045; 4,739,858 eller i Europeiske patentsøknader nr. 31,196 eller 48,623.

Det store antall parametere som kan påvirke avfyrings-forsinkningen for hver av kildene i systemet gjør den ønskede fasing av hovedtoppene meget komplisert. I alminnelighet vil innretningene som anordner sekvensering av et flerkilde emisjonssystem bare ta i betraktning et begrenset antall parametere, sånn som den strukturelle avfyringsforsinking, neddykningsdybden o.s.v., og ikke ta i betraktning variasjoner i disse parametere under de virkelige operasjonsforhold til sjøs.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen gjør det mulig å ta bedre hensyn til de forskjellige parametere som påvirker den effektive avfyringsforsinkelse for de forskjellige impulskilder i et seismisk emisjonssystem, og å unngå årsakene til manglende presisjon i de tidligere systemer.

Fremgangsmåten gjelder et seismisk undersøkelsessystem som oppnår en rekkefølge av emisjon/mottaknings-sykler langs en profil som skal undersøkes, ved hjelp av et system av impulskilder som taues neddykket av et skip. og som er forbundet med en skytekontroll-anordning innrettet til å styre avfyringssekvensen for kildene, og gjøre det mulig å oppnå fasing av impulsene som emitteres av de forskjellige kilder.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen omfatter i kombinasjon: innhenting, for hver av kildene i emisjonssystemet, minst ett signal som representerer impulsen som ble produsert av denne kilden,

validering av signalet som er innhentet for hver kilde, ved sammenligning med et referansesignal forbundet med den samme kilden, tatt fra en datatabell som tidligere er innhentet, og som gjelder de totale kilder som ble brukt, for å velge de som viser en tilstrekkelig likhetsgrad,

oppdatering av dataene i tabellen ved å ta inn de validerte signaler, for å ta i betraktning modifikasjoner som har skjedd i emisjonssystemet under de tidligere emisjon/mottakelses-sykler; bestemming av de optimale avfyringsøyeblikk for de for-

skjellige kilder, mens man tar i betraktning de oppdaterte data, og

avfyring av de forskjellige kilder etter de nevnte optimale avfyringsøyeblikk.

Valideringsoperasjonen omfatter for eksempel sammenligning av de respektive frekvensspektra for hvert innhentet signal og de tilsvarende referansesignaler.

Valideringsoperasjonen kan også omfatte sammenligning ved tidsintervaller, av de respektive energier for hvert innhentet signal og det tilsvarende referansesignal.

Fremgangsmåten kan også omfatte bestemmelse av det effektive avfyringsøyeblikk for hver kilde, oppdatering av en annen datatabell som representerer de effektive responstider for de forskjellige kilder, og justering av avfyringsøyeblikket i henhold til dataene fra den andre tabellen etter oppdatering.

Bestemmelse av avfyringsøyeblikket for hver kilde blir utført ved å korrelere hvert validert signal og det tilsvarende referansesignal.

Denne bestemmelsen av avfyringsøyeblikket for hver kilde kan også oppnås ved å sammenligne amplitudene for de validerte signaler med et sett terskelverdier.

Fremgangsmåten kan også omfatte lagring, ved definerte tidsintervaller, tilsvarende visse antall emisjons/mottakelses-sykler, i det minste ett nullpunkt som representerer impulsen som blir emittert av hver kilde, og sammenligning av de suksessive data forbundet med hver impuls for å følge opp dens utvikling i tid.

Skyte-sjekkeanordningen ifølge oppfinnelsen gjør det mulig

å optimalisere avfyringen av et seismisk emisjonssystem bestående av et flertall impulskilder som taues av et skip, for å oppnås et optimalt faseforhold mellom dem, hvor hver kilde er forbundet med minst en kontrollsensor som leverer et signal som representerer impulsen som blir emittert av kilden når den avfyres, den omfatter: et innhentingsapparat forbundet med de forskjellige sensorer for å samle inn signalene som de produserer ved hver skyting, for å digitalisere og lagre dem,

et skyte-kontrollapparat for å styre avfyringen av kildene, hvilket apparat er utstyrt med minst en lagringsenhet for referansedata oppnådd under tidligere skytesekvenser, og en programmerbar datamaskin utstyrt med lageranordning for minst en referansedatatabell, hvilken datamaskin er i forbindelse med innhentingsapparatet og skyte-kontrollapparatet, og bestemmer de optimale avfyringsøyeblikk for de forskjellige kilder mens de tar i betraktning de lagrede data, og overfører til lagerenheten i kontrollapparatet, før avfyring av de forskjellige kilder, de effektive verdier for avfyringsforsinkelsene som skal benyttes for de respektive kilder.

Innhentingsapparatet omfatter for eksempel minst ett innhentingssystem bestående av et flertall forsterknings- og filtreringskjeder forbundet ved hjelp av en multipleks anordning, lageranordninger for de digitaliserte signaler som kommer fra hver innhentingssystem, hvor innhentingsapparatet og skyte-kontrollapparatet er i forbindelse med datamaskinen gjennom en adresse- og databuss.

Lageranordningen for datamaskinen omfatter for eksempel en lagerenhet for en første referansedata-tabell som representerer signaler mottatt av sensorene forbundet med de forskjellige kilder og validert, og for en annen referansedatatabell som representerer avfyringsøyeblikkene forbundet med de validerte referansesignaler.

Den referanse som ble gjort før hver skyting til data som representerer de virkelige forhold ved den tidligere emisjons-sekvens, gjør det mulig å garantere en konstant innretning til de mulige modifikasjoner av arbeidsforholdene for emisjonssystemet.

Andre trekk og fordeler med fremgangsmåten og anordningen ifølge oppfinnelsen vil fremgår fra den følgende beskrivelse av en utførelse, gitt gjennom ikke-begrensende eksempler, og under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser diagrammatisk et emisjons/mottakelses-system for marinseismiske undersøkelser; Fig. 2 viser tilnærmet formen på en impuls som sendes ut ved emisjonen av en seismisk kilde av eksplosjonstypen, for eksempel en luftkanon; Fig. 3 viser tilnærmet formen til en tilsvarende impuls som blir emittert av en implosjonskilde av vannkanontypen; Fig. 4 viser diagrammatisk sjekkeanordningen ifølge opp finnelsen; Fig. 5 viser diagrammatisk signalinnhentings-apparatet; Fig. 6 viser diagrammatisk en signalinnhentingsenhet; Fig. 7 viser flytdiagrammet for hver forberedelses-sekvens;

og

Fig. 8 viser flytdiagrammet for skyteanalyse, og omfatter sjekke- og beregningstrinnet som utføres av datamaskinen.

Et marinseismisk emisjon/mottaker-system, som det som er vist diagrammatisk på figur 1, omfatter et impulsemisjons-system 1 som taues i neddykket tilstand av et skip 2, såvel som et mottakersystem bestående av en lang seismisk slepekabel eller streamer 3. Emisjonssystemet 1 omfatter generelt et antall P av kilder Si (i = 1, 2 .. P) fordelt på flere undersystemer, hvert bestående av flere kilder plassert langs en samling av flerfunksjonskabler 4. Undersystemene ble tauet ved samme dybde med forskjellige laterale forskyvninger i forhold til skipet og/eller, som kan være tilfellet, ved forskjellige dybder. Hver kilde Si er mer eller mindre av senter.

Hver kilde mottar et avfyringssignal fra et kontrollsystem

5 ombord i skipet gjennom transmisjonslinjer i kabelen 4 som forbinder det med skipet. I retur mottar kontrollsystemet 5 fra en kinematisk sensor som er integrert i hver kilde, et avfyringssignal TB som definerer det eksakte avfyringsøyeblikk. En akustisk sensor som er plassert i en kort avstand fra hver kilde (for eksempel en meter) eller som også kan være tilfellet, for hver gruppe av kilder når flere av dem er gruppert sammen, genererer et nærhetssignal NF eller "signatur", som også blir sendt til kontrollsystemet 5. Den samme sensor blir også brukt mellom skytingene for å måle neddykningsdybden for hver kilde. Signalene TB er noen få millisekunder tidligere enn de tilsvarende signaler NF.

Et begynnelsestidspunkt ODT definerer begynnelsen på hver skytesekvens (figurene 2, 3). De følgende forskjellige betydningsfulle tidsintervaller er definert i forhold til dette begynnertidspunkt: Tsync : er det tidspunkt hvor hovedtoppen for de forskjellige kilder i emisjonssystemet må være i fase i en valgt emisjonsretning E (figur 1);

TMAXi : er det tidspunkt hvor hovedtoppen for kilde SY blir detektert av den tilhørende nære sensor;

TRETi : er forsinkelsestiden før en avfyringsordre (OMF) blir sendt til kilden Si;

TRESi : er responstiden for kilden Si, beregnet ved tidspunktet for emisjonssystemets tidligere' skyting.

Denne tiden ble bestemt ved den første innstrømming av energi som kommer fra kilden. Den avhenger av kildens mekaniske og/eller hydrauliske struktur.

ATXYZi er den statiske korreksjon (figur 1) som tar i betraktning den geometriske skifting av posisjonen til kilden Si i forhold til senteret for emisjonsanordningen 1, når det gjelder emisjonsretningen E.

TPSPi er pseudoperioden (for implosjonskilder) for kilden Si. Pseudoperioden for hver implosjonskilde blir beregnet fra Raleighs lov, som er velkjent i seismikken, ifølge det hydro-statiske trykk ved den virkelige neddykningsdybde Zi for kilden. TRETi må brukes for å modifisere øyeblikket med maksimum TMAXi for hver kilde Si. Parametrene TRESi, ATXYZi og TPSPi er bare kjent med nøyaktighet gjennom de målinger som utføres under hver emisjon/mottaker-syklus.

Etter at dens avfyring er beordret med forsinkelsestid TRET (tidspunkt ti) , vil en eksplosiv kilde (figur 2) produsere sin hovedtopp (tidspunkt t2) som blir fulgt av en sekundær topp med lavere amplitude (tidspunkt t3).

Før hovedtoppen for en kilde Si av implosjonstypen (figur

3) kommer det på et tidspunkt t2 en fortopp. Tidsrommet (t3-t2) er pseudoperioden TPSP for kilden.

Sjekkingsanordningen 5 ifølge oppfinnelsen gjør det mulig

å innrette meget nøyaktig tidsintervallene TRET og ATXYZ for hver kilde til de effektive arbeidsforhold for emisjonssystemet, for å respektere de optimale faseskift for de forskjellige hovedtopper som blir generert.

Sjekkingsanordningen 5 omfatter (figur 4) et innhentingsapparat 6 som mottar signalene TB og/eller NF levert av sensoren Ci forbundet med kilden S i emisjonssystemet. Den omfatter også et skyte-kontrollapparat 7 for å innrette avfyrings-signalene som sendes til solenoidventilene for de forskjellige kilder. Innhentings- og kontrollanordningene 6 og 7 kommuniserer gjennom en adresse- og databuss 8 med et grensesnittkort 9, som selv er forbundet med en programmerbar datamaskin 10. Interaksjon mellom operatørene og datamaskinen 10 oppnås ved hjelp av et kontroll-bord 11 og en skjermenhet 12.

Innhentingsapparatet 6 (figur 5) omfatter et visst antall innhentingskort Al, A2, ... An, som hvert er for et visst antall p kanaler (p = 32 for eksempel). Hver kanal omfatter (figur 6) en forforsterker 13a til 13p i serie med et båndpassfilter 14a til 14p. Forsterkningen og trekkene ved hvert filter 14 er innrettet til den type sensorer Cl til Cp som blir brukt. De filtrerte signalene blir påtrykt multiplekseren 15 med p inn-ganger hvis utganger er forbundet med en digitaliseringskrets 16. Signalene som blir digitalisert ved hvert innhentingskort Al til An blir lagret i respektive minnekort Ml til Mn. datamaskinen kan lese dem ved hjelp av grensesnittkortet 9.

Alle innhentingskortene blir overvåket ved hjelp av et synkroni-seringskort 17 som er forbundet med en buss 8 som styrer multipleksing, digitalisering og overføring av digitaliserte data til de korresponderende minnekort Ml til Mn.

Innhentingstiden og samplingsfrekvensen er innrettet avhengig av hvor vidt sensorene forbundet med inngangen til hvert innhentingskort er signaler TB eller NF. Signalene TB er for eksempel innhentet under en 0,3 sekunds periode med en samplingsfrekvens på 10 kilohertz. Frekvensen er for eksempel 5 kilohertz for signalene NF og deres samplingsvarighet er 0,4 sekunder.

Kanon-styringsapparatet omfatter fortrinnsvis to minneenheter eller stakklagere hvor datamaskinen anordner, før hver avfyringssekvens, nummeriske ord som representerer avfyrings-forsinkelsen (TRET) den har beregnet, og som styringsapparatet vil måtte benytte til de respektive kilder for å oppnå den ønskede fasing ved tidspunktet TSYNC. Datamaskinen 10 omfatter minneenheter eller stakklagere (ikke vist) for en referansetabell Tl bestående av digitale ord som representerer formen til den impuls som blir emittert av hver kilde for emisjonssystemet 1. En annen referansetabell T2 som representerer de effektive responstider (TRES) ford e forskjellige kilder er også fortrinnsvis listet i disse stakklagrene.

Hver arbeidssyklus for sjekkeanordningen omfatter et trinn med emisjon fra emisjonssystemet, et sanntids innhentingstrinn som er direkte styrt av innhentingsapparatet, og et måle- og sjekketrinn. Under dette siste trinn bekrefter datamaskinen de mottatte signalene TB og NF fra de digitaliserte data som blir lagret under den tidligere fase, med sammenligning av referansedata , bekrefter mottakelsestiden og oppdaterer dataene i referansetabellene Tl og T2 ved å inkludere de bekreftede data, og bruker dem til å beordre avfyringssekvensen for den følgende syklus, som beskrevet nedenfor.

De data som er innhentet ved slutten av hvilken som helst syklus N ble brukt til å modifisere tidspunktet OMF for hver kilde (se figur 3) for å kompensere for mulige forskyvninger i fasen til de forskjellige kilder.

Når det har skjedd en skyting (N), vil innhentingskortene Al til An i apparatet 6 motta og digitalisere alle signalene TB og/eller NF som ble oppfanget nær de forskjellige kildene Si, og lagre dem i minnene Ml til Mn.

Etter at innhentingstrinnet er over, leser datamaskinen 10 først minnene Ml til Mn, og så, i sine minner, den første tabell som representerer formen til de impulser som er utsendt av de forskjellige kilder Si.

I et første trinn utfører dem en formgjenkjennelse ved å sammenligne hvert signal NF med de tilsvarende data i den første tabell for å sjekke hvor vidt hvert mottatt signal virkelig ble forårsaket av kilden. De mulige tilfeller hvor en kilde ikke har virket korrekt eller ikke har virket i det hele tatt, skjønt et signal av parasittisk opprinnelse er mottatt og lagret, kan detekteres på denne måten. Likheten mellom hvert signal og det tilsvarende referansesignal kan sjekkes på forskjellige måter, datamaskinen 10 kan for eksempel sammenligne frekvensspektrene til signalene eller sammenligne RMS-verdiene eller energimengdene i signalene pr. tidsperiode o.s.v.

Hvis likhetsgraden er høyere enn et fastsatt terskelverdi, blir signalet validert og registrert i den første referansetabell Tl som er lagret i kontrollapparatet 7.

I dette tilfellet bestemmer datamaskinen 10 tidspunktet TMAXi forekommer. Denne operasjonen blir utført ved korrelasjon mellom referansesignalet og signalet TB eller NF for hver kilde, eller ved å sammenligne med en terskelamplitude innenfor en bestemt tidsperiode. Avfyringsøyeblikket som blir beregnet på denne måten blir registrert i den andre tabellen T2 som er anordnet i minnet til datamaskinen 10.

Datamaskinen 10 beregner så modifikasjoner som muligens kan bringes til tidspunktene TRET for den følgende skyting, slik at hovedtoppene virkelig er synkrone med det valgte tidspunkt TSYNC. Tidspunktet TRESN som er oppnådd under syklus N for

hver kilde Si blir beregnet etter det følgende forhold:

Intervallet TRETN+1 for den følgende skyting N+l oppnås med det følgende forhold:

hvor ATXYZjg+i representerer den geometriske korreksjon forbundet med en mulig endring i konfigurasjonen til emisjonssystemet som kan ha hendt mellom to etterfølgende skytinger, og TPSPN+1 representerer den nye pseudoperiode for kilden som følge av en mulig variasjon i den neddykningsdybde mellom to etter-følgende skytinger.

Datamaskinen skal modifisere skytingsekvensen for å ta i betraktning de nye verdier som er beregnet for den endrede TRET.

De reelle koordinater Xi og Yi for hver kilde Si kan bli regelmessig målt under tauingen og integrert hver gang i beregningen av hver TXYZi. Det er også anse dem som tilstrekkelig stabile under hvert seismisk registreringstrinn, bare før hver skyting ta i betraktning de mulige dybdevariasjoner som målt av sensoren som gir signalet TB.

Dataene som er registrert i de to tabellene Tl, T2 kan erstatte de tidligere data eller brukes for å korrigere en gjennomsnitt som er oppnådd med et visst antall av tidligere skytinger. Referansedataene blir derfor stadig oppdatert ved å ta i betraktning de virkelige arbeidsforhold for emisjonssystemet.

Ved begynnelsen av hver serie av seismiske emisjons/- mottakelsessykler, i fravær av referansesignaler, kan de oppfangede signalene inkluderes i listen over referansesignaler uten forutgående analyse.

Hvis likheten mellom de innhentede signalene og de tilsvarende referansesignaler er utilstrekkelig, blir signalet avvist. Operatøren kan da beordre visning av dette signalet, og hvis ikke-valideringen er på grunn av en feil ved kilden, kan han beordres at han sperres for de følgende skytesekvenser.

Datamaskinen 10 kan også omfatte hjelpeminner for å lagre, etter validering, de forskjellige signaler som produseres av kilden ved regulære intervaller på m skytinger (for eksempel hver 100 eller 1000 skytinger). Operatøren kan dermed beordre at datamaskinen etablerer sammenligninger mellom signaler fra samme kilden, og dens arbeidsutvikling kan følges opp i tid.

Sjekkeanordningen kan også beordre enhetlige skytinger hvor hver kilde blir avfyrt alene, for å bestemme separat de til-hørende signaler TB og NF, og for å utføre kalibrering.

De to flytdiagrammene på figurene 7 og 8 oppsummerer sjekke-og beregningsoperasjonene som utføres av datamaskinen 10.

De forkortelser som er brukt i flytdiagrammet på figur 7 når det gjelder operasjoner som går foran hver skyting, og i det generelle flytdiagrammet på figur 8 omfattende analysetrinnet som utføres etter hver skyting, har de følgende meninger:

FLACT : gitt kilde i emisjonssystemet

0 : uvirksom - 1 : virksom

FLTBR : sensor TB

kalibrering

0 : ikke utført

1 : forlangt

2 : sjekk

3 : utført

FLXYZ : posisjonsberegning

0 : ikke posisjonert

1 : forlangt

2 : posisjonert

FLSTA : operasjonsmodus

0 : manuell

1 : automatisk forlangt

2 : automatisk

FLTIR : skyting

0 : sperret

1 : autorisert

2 : sperret; enhetlig skyting

3 : autorisert; enhetlig skyting

FLTYP : type kanon

1 : implosiv

2 : eksplosiv

FLFFS : Oppsetting av syntetisk F.F. katalogfil

1 : katalog

2 : deltakelse i FFS beregning

TRETD, TRETM, TRETE : gitt skyteforsinkelse, målt skyteforsinkelse, mellomrom

Syntetisk F.F. : trinn for bestemmelse av signaturen til f j ernfelts-emisj onssystemet.

Oppsetting av andre tabeller for å lagre utviklingen i tid av andre parametere som for eksempel ATXYZ for hver kilde av

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for å optimalisere avfyringen av en samling av marinseismiske kilder som brukes for marinseismiske undersøkelses-operasjoner omfattende en serie av emisjons/- mottakelses-sykler, hvor systemet av seismiske kilder blir tauet i neddykket tilstand av skip og er forbundet med en skyte-sjekkeanordning 5 som er anordnet for å styre avfyringstiden for de seismiske kildene for å oppnå bestemte faseskift mellom impulser som blir emittert av de respektive seismiske kilder, hvor fremgangsmåten omfatter oppdatering av skifting i avfyringstiden som skal anvendes på de forskjellige seismiske kidler i emisjonssystemet for å ta i betraktning endringer i de virkelige arbeidsforhold for hver kilde, karakterisert ved at den omfatter innhenting, under et bestemt tidsintervall, i det minste ett signal (TB, NF) som oppfanges nær hver av kildene ved tidspunktet for dens avfyring, og lagring av hvert oppfanget signal,. sammenligning av hvert lagret signal for hver seismisk kilde, med et referansesignal forbundet med den samme seismiske kilde og tatt fra en første tabell av tidligere oppsamlede data angående de seismiske kilder i emisjonssystemet, for å sjekke likhetsgraden med det nevnte tilhørende referansesignal; validering av det lagrede signal som viser en tilstrekkelig likhetsgrad med de tilsvarende referansesignal, og integrering av de validerte lagrede signaler i den nevnte første tabell; detektering, blant de signalene hvis likhetsgrad er utilstrekkelig, de som indikerer mulig feilfunksjon av seismiske kilder fra det nevnte system; oppdatering av dataene i den første tabell ved å inkludere de validerte signalene, til å ta i betraktning modifikasjonene i formen på de signalene som ble oppfanget i emisjonssystemet under tidligere emisjons/mottakelses-sykler; bestemmelse av de optimale avfyringstidspunkter for de forskjellige seismiske kilder ved å ta i betraktning de oppdaterte data; og ' avfyring av de forskjellige kilder på de nevnte optimale avfyringstidspunkter.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at valideringen omfatter sammenligning av de respektive frekvensspektra for hvert inn-fanget signal og det tilsvarende referansesignal.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at valideringstrinnet omfatter sammenligning, ved tidsintervaller, de respektive energimengder i hvert innhentet signal og av det tilsvarende referansesignal.

4. Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at den omfatter bestemmelse av det effektive avfyringstidspunkt for hver seismisk kilde (TMAX) gjennom en analyse av hvert validert signal tatt fra den første tabell, oppdatering av en annen tabell (T2) med data som representerer de effektive responstider (TRES) for de forskjellige respektive kilder ved å ta i betraktning de tilsvarende data som er oppnådd ved analyse og justering av avfyringstidspunktet ifølge dataene i den nevnte andre tabell etter oppdatering av denne.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at trinnet for bestemmelse av avfyringstidspunktet for hver kilde blir utført ved en korrelasjon mellom hvert validert signal og det tilsvarende referansesignal.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at trinnet for bestemmelse av avfyringsøyeblikket for hver kilde blir utført ved å sammenligne amplituden for hvert validert signal med en forut bestemt terskelverdi.

7. Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at det også omfatter måling av variasjonene i geometri for emisjonsanordningen og av dens posisjon, og ved å bestemme det optimale avfyringsøyeblikk ved å ta i betraktning de nevnte geometri- og posisjonsvariasjoner.

8. Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at det også omfatter lagring, ved definerte tidsintervaller som tilsvarer et visst antall emisjons/resepsjons-sykler, minst ett nullpunkt som representerer den impuls som blir emittert av hver kilde, og sammenligning av de etterfølgende data forbundet med hver impuls for å følge opp dataenes utvikling i tid.

9. Skyte-sjekkeanordning for å optimalisere avfyringen av et seismisk emisjonssystem omfattende et flertall impulskilder (Si) tauet av et skip (2), for å oppnå et optimalt faseforhold mellom dem, hvor hver kilde er forbundet med minst en styringssensor (Ci) som leverer et signal (TB, NF) som representerer impulsen som blir emittert av kilden når den avfyres, hvor den nevnte sjekkeanordning omfatter et skyte-kontrollapparat for å beordre avfyring av kildene, hvor det nevnte kontrollapparat er utstyrt med en lageranordning for data som representerer avfyringstiden for de nevnte kilder og er oppdatert til å ta i betraktning utviklingen av arbeidsforholdene for de forskjellige kilder, karakterisert ved at den omfatter: et innhentingsapparat (6) forbundet med de forskjellige sensorer for å samle opp signalene de produserer ved hver skyting, og for digitalisering og lagring av disse signalene; en programmerbar datamaskin (10) utstyrt med lageranordning for minst en første tabell av referansedata, som inneholder signaler oppfanget av styringssensorene forbundet med de forskjellige kilder og regneanordning, hvor datamaskinen kommuniserer med innhentingsapparatet (6) og er innrettet for å bestemme for sistnevnte avfyringsøyeblikkene for de forskjellige kilder mens den tar i betraktning de lagrede data, og for å bestemme likhetsgraden mellom de oppfangede signalene med tilsvarende signaler i den første tabell, og oppdatering av dataene i den nevnte første tabell.

10. Anordning ifølge krav 9, karakterisert ved at innhentingsapparatet omfatter minst ett innhentingssystem (Ai) bestående av et flertall forsterker- og filterkjeder (13i, 14i) forbundet gjennom en multiplekseranordning (15) med digitaliseringsanordning, lager-anordning (Mi) for de digitale signaler fra hvert innhentingssystem (Ai), hvor innhentingsapparatet (6) og skyte-kontrollapparatet (7) kommuniserer med datamaskinen (10) gjennom en adresse- og databuss (8).

11, Anordning ifølge krav 9 eller 10, karakterisert ved at lageranordningen for datamaskinen (10) omfatter en minneenhet for en første tabell av referansedata som representerer de signalene som ble mottatt av de respektive sensorer forbundet med de forskjellige kilder og validert, og en minneenhet for en annen tabell av referansedata som representerer avfyringstidspunktene forbundet med de validerte referansesignaler.