NO340029B1 - Fremgangsmåte for samtidig innhenting av seismikkdata med kildesett utformet for spesifikke mål - Google Patents

Description

Utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse vedrører generelt marine seismikkundersøkelser, og mer fortrinnsvis, fremgangsmåter for innhenting av seismikkdata og marine undersøkelsesarrangement.

Seismiske undersøkelser benyttes i stor utstrekning for lokalisering og/eller kartlegging av underjordiske geologiske formasjoner med hensyn til hydrokarbonforekomster. Fordi mange kommersielt verdifulle hydrokarbonforekomster befinner seg under vannmasser, har det vært utviklet mange typer marine seismikkundersøkelser. I en typisk marin seismisk undersøkelse blir seismikkabler slept etter en undersøkelsesfarkost. Disse seismikkablene kan være flere tusen meter lange og inneholde et stort antall sensorer, så som hydrofoner, geofoner og tilhørende elektronisk utstyr, fordelt over lengden til den enkelte seismikkabel. Undersøkelsesfarkosten innbefatter også én eller flere seismikkilder, så som luftkanoner og lignende.

Når seismikkablene slepes etter undersøkelsesfarkosten, produseres akustiske signaler, vanligvis betegnet som "skudd", i én eller flere seismikkilder og rettes ned gjennom vannet og inn i lag under vannbunnen, hvor signalene reflekteres fra de ulike underjordiske geologiske formasjoner. Reflekterte signaler mottas i sensorene, digitaliseres, og blir så overført til undersøkelsesfarkosten. De digitaliserte signaler betegnes som "traser" og registreres og blir i det minste delvis behandlet i en signalbehandlingsenhet om bord i undersøkelsesfartøyet. Hensikten med denne prosessen er å bygge opp et bilde av de underjordiske geologiske formasjoner under kablene. En analyse av dette bildet kan indikere mulige lokaliseringer av hydrokarbonforekomster i de underjordiske geologiske formasjoner.

Mange av de underjordiske geologiske formasjoner representeres bedre med lavfrekvente seismiske signaler. Det foreligger derfor et behov for én eller flere fremgangsmåter for innhenting av seismiske signaler fra underjordiske geologiske formasjoner som lar seg avbilde eller representere på en bedre måte ved hjelp av lavfrekvente seismiske signaler.

GB-2 141 824 A vedrører en undersjøisk seismisk kilde med en luftkanon, for å frembringe en undersjøisk puls under seismisk datainnhenting. Publikasjonen viser bl.a. et undersøkelsesfartøy som tauer en multippel luftkanon-kildeoppstilling og en seimisk streamer-kabel. Luftkanonene kan ha ulike kammervolum, og de kan avfyres samtidig

Oppfinnelsen er angitt i de nedenstående, selvstendige krav. Ytterligere utførelsesformer fremgår av de uselvstendige krav.

En eller flere utførelser av det som er beskrevet, vedrører en fremgangsmåte for innhenting av seismikkdata. I én utførelse innbefatter fremgangsmåten: bevegelse av et første luftkanonsett i vannet i en første dybde og et andre luftkanonsett i vannet i en andre dybde som er større enn den første dybden, idet det totale volumet til det første luftkanonsettet er mindre enn det totale volumet til det andre luftkanonsettet, og idet det første luftkanonsettet er atskilt fra det andre luftkanonsettet med en avstand i hovedsaken lik et skuddpunktintervall; avfyring av seismisk energi fra de første og andre luftkanonsett gjennom vannet og inn i grunnen; og registrering av et antall seismiske signaler reflektert fra lag i grunnen under vannet.

I en annen utførelse av det som er beskrevet, innbefatter fremgangsmåten sleping av én eller flere seismikkabler i vannet, sleping av et første luftkanonsett og et andre luftkanonsett i vannet i en første dybde, idet de første og andre luftkanonsett er atskilt med en tverrlinjeavstand avhengig av en avstand mellom slepekablene, sleping av et tredje luftkanonsett og et fjerde luftkanonsett i vannet i en andre dybde som er større enn den første dybden, idet de tredje og fjerde luftkanonsett er atskilt med en tverrlinjeavstand som avhenger av avstanden mellom slepekablene; avfyring av seismisk energi, ved hjelp av de første, andre, tredje og fjerde luftkanonsett, gjennom vannet og inn i grunnen; og registrering av seismiske signaler reflektert fra lag i grunnen under vannet.

I nok en utførelse av det som er beskrevet, innbefatter fremgangsmåten sleping av én eller flere seismikkabler i ett eller flere første dyp som definert med én eller flere første z-koordinater og en første x-koordinat og en første y-koordinat, idet hver seismikkabel innbefatter et antall hydrofoner anordnet langs kabelen; sleping av ett eller flere luftkanonsett i vannet i ett eller flere andre dyp som definert med én eller flere andre z-kooridnater og i hovedsaken en andre x-koordinat og en andre y-koordinat; avfyring av seismisk energi, med luftkanonsettene, gjennom vannet og inn i grunnen; og registrering ved hjelp av hydrofonene av de seismiske signaler som reflekteres fra lag i grunnen under vannet.

En eller flere utførelser av det som er beskrevet, vedrører også et marint undersøkelsesarrangement. I én utførelse innbefatter det marine undersøkelsesarrangement et første luftkanonsett som er avstemt etter en første bobleoscillasjon. Det første luftkanonsettet har et første totalvolum. Det marine undersøkelsesarrangementet innbefatter også et andre luftkanonsett avstemt etter en ledende spiss. Det andre luftkanonsettet har et andre totalvolum som er større enn det første totalvolumet. Det andre luftkanonsettet er horisontalt atskilt fra det første luftkanonsettet med en avstand i hovedsaken lik den hastighet hvormed luftkanonsettene beveges, multiplisert med en forsinkelsestid mellom avfyringen av det første luftkanonsettet og avfyringen av det andre luftkanonsettet. Det marine undersøkelsesarrangement innbefatter videre én eller flere seismikkabler med et antall hydrofoner anordnet langs lengden av den enkelte kabel.

I en annen utførelse av det som er beskrevet, innbefatter det marine undersøkelsesarrangement én eller flere slepekabler med en innbyrdes avstand, idet et første fartøy plasserer et første luftkanonsett og et andre luftkanonsett med en innbyrdes tverrlinjeavstand som definert av avstanden mellom slepekablene. Det første og andre luftkanonsett avstemmes etter en fremre spiss. Hvert av de første og andre luftkanonsett har et første totalvolum. Det marine undersøkelsesarrangement innbefatter også et andre fartøy som plasserer et tredje kanonsett og et fjerde luftkanonsett atskilt med tverrlinjeavstanden. De tredje og fjerde luftkanonsett avstemmes etter en første bobleoscillasjon. Hvert av de tredje og fjerde luftkanonsett har et andre totalvolum som er større enn det første totalvolum.

Oppfinnelsen skal nå forklares nærmere under henvisning til tegningen som viser utførelser av oppfinnelsen. Tegningene er bare ment å belyse typiske utførelser av oppfinnelsen og er derfor ikke ment å være begrensende, idet oppfinnelsen kan innbefatte andre like effektive utførelser.

På tegningen viser

Fig. 1 en seismisk undersøkelsesfarkost som kan benyttes for innhenting av seismikkdata i samsvar med én utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 2 viser en del av seismikkabelen med en tilordnet posisjoneringsinnretning, hvilken kabel kan benyttes for innhenting av seismikkdata i samsvar med én utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 3 viser et flytskjema som belyser fremgangsmåten for innhenting av lavfrekvente seismikksignaler for sub-salt-imaging i samsvar med én utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 4A viser et snitt gjennom et luftkanonsett i samsvar med en utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 4B viser et planriss av en luftkanonsettutforming i samsvar med en annen utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 4C viser et snitt gjennom en luftkanonsettutforming i samsvar med nok en utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 4D viser et snitt gjennom en seismikkabelutforming i samsvar med én utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 5 viser opp- og nedgående bølgefelt i samsvar med i det minste ett tilveiebrakt akustisk signal, eller et skudd, i en marin seismisk undersøkelse som kan benyttes i forbindelse med én utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 6 viser et flytskjema for en fremgangsmåte for tilveiebringelse av en over/under-kombinasjon med bruk av ett eller flere kalibreringsfiltre som kan benyttes i forbindelse med én eller flere utførelsesformer av oppfinnelsen. Fig. 1 viser en seismisk undersøkelsesfarkost 10 som kan benyttes for innhenting av seismikkdata i samsvar med én utførelsesform av oppfinnelsen. Den seismiske undersøkelsesfarkosten 10 sleper et sett av luftkanoner 14. Den seismiske

undersøkelsesfarkosten 10 sleper også åtte seismikkabler 12. Hver seismikkabel 12 kan ha en lengde på 6000 meter. De ytterste seismikkablene 12 i settet kan ha en innbyrdes avstand på 700 meter, dvs. at det foreligger en horisontal innbyrdes avstand på 100 meter mellom de enkelte seismikkabler.

Luftkanonsettet 14 består av luftkanoner med ulike størrelser. Det totale volumet til luftkanonsettet 14 er 0,1 m3 (6000 kubikktommer) eller mer. I én utførelse ligger det totale volumet til luftkanonsettet 14 i området mellom 0,111 og 0,167 m<3>(6780-10170 kubikktommer). I en annen utførelse er det totale volumet til luftkanonsettet 0,139 m<3>(8475 kubikktommer). Luftkanonsett med større volum vil generelt muliggjøre en større penetrering undre saltområdet. Luftkanonsettet 14 som benyttes i forbindelse med ulike utførelser av oppfinnelsen, kan innbefatte ulike typer luftkanoner, så som Bolt LL-kanoner, GI-injektorkanoner og lignende. Selv om ulike utførelsesformer av oppfinnelsen her beskrives i forbindelse med luftkanoner, kan det benyttes andre typer emittere eller sendere, så som marine vibratorenheter, alt innenfor oppfinnelsens ramme.

Luftkanonsettet 14 kan være avstemt etter den første bobleoscillasjonen. En avstemning av luftkanonsettet 14 etter den første bobleoscillasjonen innbefatter en ordning eller variering av avfyringen av den enkelte luftkanon i settet slik at de første bobleoscillasjoner som genereres av luftkanonene vil være sammenfallende, hvorved det emitteres en kildesignatur med høy amplitude og lav frekvens. Perioden til den boblen som emitteres fra den enkelte luftkanon vil være avhengig av volumet til luftkanonen. Eksempelvis vil luftkanoner med små volum emittere bobler med korte perioder. Med egnet ordning av avfyringen av den enkelte luftkanon med en forsinkelse, kan således de første bobleoscillasjoner fra samtlige luftkanoner i luftkanonsettet 14 koordineres slik at de forekommer samtidig. Luftkanonene kan avfyres med forsinkelser som øker med avtagende luftkanonvolum. Avfyringene av luftkanonene kan ordnes i samsvar med ulike metoder som er beskrevet i US patent 4 739 858. Innholdet i dette dokument anses som en del av foreliggende beskrivelse. I en annen utførelsesform kan luftkanonsettet 14 være avstemt etter den fremre spiss. Som sådan avfyres luftkanonene samtidig for derved å forsterke den primære pulsen og minimere boble-tilbakekastingen som følge av ødeleggende interferens. Derved tilveiebringes det et seismikkildesignal med høye amplituder og høye frekvenser.

Som følge av avstemmingen av luftkanonsettet 14 etter den første bobleoscillasjonen, vil kildesignaturen til luftkanonsettet 14 kunne ha et blandet fasespektrum, hvilket nødvendiggjør en deterministisk dekonvolusjon for tilforming av kildesignaturen under prosesseringen eller behandlingen. En deterministisk dekonvolusjon vil imidlertid kunne kreve en bestemmelse av luftkanonsettets 14 kildesignatur. Kildesignaturen til luftkanonsettet 14 kan bestemmes ved at man først plasserer et hydrofonsett nær luftkanonene, men i en avstand slik at ingen av hydrofonene penetrerer de luftbobler som luftkanonene leverer. Deretter måles den emitterte trykkbølge i nærfeltet til luftkanonsettet i n uavhengige punkter hvis posisjoner er kjent i forhold til luftkanonsettet. Disse målinger blir så prosessert under hensyntagen til interaksjoner mellom luftkanonene, for derved å i det minste begrepsmessig å konstruere et ekvivalent sett av n ikke-interagerende uavhengige kilder med n ekvivalente signaturer som er superposisjonerbare for tilveiebringelse av luftkanonsettets 14 kildesignatur. Kildesignaturen til luftkanonsettet 14 bestemmes så ved superposisjonering av de n ekvivalente signaturer. I én utførelsesform vil kildesignaturen til luftkanonsettet være fjernfelt-kildesignaturen til luftkanonsettet. Den foran nevnte prosess finnes nærmere beskrevet i US patent 4 868 794. Innholdet i dette dokument anses som en del av foreliggende beskrivelse. Luftkanonsettets kildesignatur kan så benyttes for tilveiebringelse av en designaturoperatør på en skudd for skudd basis. I én utførelsesform blir luftkanonsett-diagnostikken så som den enkelte luftkanons avfyringstidspunkt, den enkelte luftkanons dybde og lignende, registrert for hvert skudd. Kildesignaturen til luftkanonsettet 14 kan så beregnes ved hjelp av luftkanonsett-diagnostikken og et computer-kildesignatur-modellprogram, slik det vil være kjent for fagpersonen.

Hva slepekablene 12 angår, så innbefatter den enkelte slepekabel 12 en deflektor 16 ved en fremre del og en halebøye 20 ved en bakre del. Deflektoren 16 benyttes for horisontal posisjonering av den enden av slepekabelen 12 som befinner seg nærmest det seismiske undersøkelsesfartøy 20, og halebøyen 20 benyttes for å tilveiebringe en motstand i den enden av slepekabelen 12 som befinner seg lengst fra det seismiske undersøkelsesfartøy 10. Den spenning som tilveiebringes i seismikkabelen 12 ved hjelp av deflektoren 16 og halebøyen 20, medfører en tilnærmet lineær form av seismikkablene 12, som vist i fig. 1.

Et antall seismikkabel-posisjoneringsinnretninger 18, kjent som såkalte "birds", er anordnet mellom deflektoren 16 og halebøyen 20. Disse posisjoneringsinnretninger 18 kan fortrinnsvis styres både vertikalt og horisontalt. Disse posisjoneringsinnretninger 18 kan eksempelvis være anordnet i regulære intervaller langs seismikkabelen 12, eksempelvis for hver 200-400 meter. De vertikale og horisontale plasseringsinnretninger 18 kan benyttes for påvirkning av formen til seismikkabelen 12 mellom deflektoren 16 og halebøyen 20, ikke bare vertikalt (dybde), men også horisontalt. Et styresystem for posisjoneringsinnretningene 18 foreligger mellom et globalt styresystem 22 anordnet ved eller nær det seismiske undersøkelsesfartøy 10 og et lokalt styresystem 36 (vist i fig. 2) anordnet ved eller nær posisjoneringsinnretningene 18. Det globale styresystemet 22 er typisk forbundet med seismikkundersøkelsesfarkostens navigasjonssystem og for estimater av systemparametere, så som fartøyets sleperetning og hastighet og strømretning og hastighet, fra fartøyets navigasjonssystem.

Det globale styresystemet 22 overvåker de virkelige posisjonene til den enkelte posisjoneringsinnretning 18 og er programmert med de ønskede posisjoner eller med de ønskede minimumsavstander mellom seismikkablene 12. De horisontale posisjonene til posisjoneringsinnretningene 18 kan eksempelvis utledes ved hjelp av de typer akustiske posisjoneringssystemer som finnes beskrevet i US patent 4 992 990. Innholdet i dette dokument anses som en del av foreliggende beskrivelse. Alternativt, eller i tillegg, kan det benyttes et satellittbasert globalt posisjoneringssystem for bestemmelse av utstyrets posisjoner. De vertikale posisjonene til posisjoneringsinnretningene 18 blir typisk overvåket ved hjelp av trykksensorer tilknyttet posisjoneringsinnretningene 18, slik det vil bli omtalt nærmere nedenfor.

Det globale styresystemet 22 har fordelaktig en dynamisk modell av den enkelte seismikkabel 12 og benytter de ønskede og virkelige posisjonene til posisjoneringsinnretningene 18 for beregning av oppdaterte ønskede vertikale og horisontale krefter som posisjoneringsinnretningene 18 skal utøve på seismikkablene 12, og for bevegelse av innretningene fra deres virkelige posisjoner og til deres ønskede posisjoner. Det globale styresystemet 22 beregner fordelaktig de ønskede vertikale og horisontale krefter basert på hvordan den enkelte seismikkabel 12 oppfører seg, og tar også hensyn til hvordan hele seismikkabelsettet oppfører seg. Som følge av den relativt lave prøvehastighet og tidsforsinkelsen i forbindelse med bestemmelsessystemet for den horisontale posisjon, kjører det globale styresystemet 22 posisjon-prediksjonsprogrammer for estimering av de virkelige lokaliseringene til hver enkelt posisjoneringsinnretning 18. Det globale styresystemet 22 sjekker også de data som mottas fra farkostens navigasjonssystem. Det globale styresystemet 22 vil typisk innhente de følgende parametere fra farkostens navigasjonssystem: farkosthastighet (m/s), farkostkurs (grader), strømhastighet (m/s), strømretning (grader), og lokaliseringen av den enkelte posisjoneringsinnretning 18 i horisontalplanet i et farkostfiksert koordinatsystem. Strømhastighet og -retning kan også estimeres basert på de gjennomsnittelige krefter som virker på seismikkablene 12 med posisjoneringsinnretningene 18. Det globale styresystemet 22 vil fordelaktig sende følgende verdier til den lokale posisjoneringsinnretningsstyring: beordret vertikalkraft, beordret horisontalkraft, slepehastighet, og tverrstrømhastighet.

Fig. 2 viser en del av en seismikkabel 12 med tilhørende posisjoneringsinnretning 18, hvilken innretning kan benyttes for styring av posisjonen til seismikkabelen 12 i så vel vertikal som horisontal retning. Seismikkabelen 12 innbefatter videre en kommunikasjonsledning 24, som kan bestå av en bunt av fiberkabler for optisk datatransmisjon, og av kraftoverføringsledninger. Kommunikasjonsledningen 24 strekker seg langs seismikkabelen 12 og er forbundet med seismikksensorer (ikke vist), hydrofoner 26, som er fordelt langs seismikkabelen 12, og med posisjoneringsinnretningen 18. Posisjoneringsinnretningen 18 har fortrinnsvis et par uavhengig bevegbare vinger 28, forbundet med dreibare aksler 32, som på sin side kan dreies ved hjelp av vingemotorer 34. I posisjoneringsinnretningen 18 kan vingene 28 stillingsendres i forhold til posisjoneringshuset 30.

Vingemotorene 34 kan være av en hvilken som helst type som kan benyttes for endring av orienteringen til vingene 28. Vingemotorene 34 kan være elektriske motorer eller hydrauliske aktuatorer. Det lokale styresystemet 36 styrer bevegelsen av vingene 28 ved at det beregner en ønsket vinkelendring for vingene 28 og selektivt påvirker motorene 34 for gjennomføring av denne endringen.

En av fordelene med det foran beskrevne styresystem er at den ønskede endring av vingens 28 stilling beregnes under utnyttelse av et estimat av hastigheten til posisjoneringsinnretningen 18, istedenfor at man helt enkelt baserer seg på en feedback-sløyfe i et styresystem som virker på samme måte uavhengig av farkostens hastighet. Fordi den kraft som vingen 28 tilveiebringer er proporsjonal med kvadratet av innretningens hastighet, kan det oppnås en mer nøyaktig beregning av den ønskede endring i vingestillingen ved å benytte et estimat av innretningens hastighet. Som nevnt foran arbeider det globale styresystemet 22 sammen med det lokale styresystemet 36. Det globale styresystemet 22 overvåker posisjonene til seismikkablene 12 og tilveiebringer den ønskede krefter eller posisjonsinformasjon for bruk i det lokale styresystemet 36. Det lokale styresystemet 36 i den enkelte posisjoneringsinnretning 18 justerer vingevinkelen for dreiing av posisjoneringsinnretningen 18 til riktig posisjon, og justerer vingevinkelen for tilveiebringelse av størrelsen av den totale ønskede kraft. Posisjoneringsinnretningene 18, og også det globale styresystemet 22 og det lokale styresystemet 36, er beskrevet mer detaljert i GB 2 342 081. Dette dokument anses også som en del av foreliggende beskrivelse. En eller flere utførelser av oppfinnelsen innbefatter bruk av andre typer posisjoneringsinnretninger 18, herunder sådanne som benytter bevegelige vinger med vingeklaffer, tre bevegelige vinger, fire bevegelige vinger, og slike innretninger som er beskrevet i US patent 6 671 223. Dette dokument anses som en del av foreliggende beskrivelse.

Hva hydrofonene 26 angår, så kan hydrofonene 26 i én utførelse ikke være koblet slik at de danner grupper som genererer en enkelt utgang. Isteden kan den enkelte hydrofon 26 være innstilt for generering av en separat utgang, som filtreres med en adaptiv stråleformer. Den adaptive stråleformeren innbefatter to eller flere spatialt og/eller temporalt anordnede adaptive multikanalfiltre med to eller flere kanaler. Den adaptive stråleformer er utformet for diskriminering av responsen i samsvar med det spatiale og/eller temporale spektrale innhold i inngangssignalene. På denne måten kan det genereres og registreres filtrerte utgangssignaler for hver enkelt hydrofon. Hydrofonene 26 kan være avstandsplassert i intervaller på 3,125 meter for svekking av uønsket støy i de mottatte seismikksignaler. Avstanden mellom hydrofonene 26 kan basere seg på flere faktorer, så som tilgjengelig båndbredde for datatransmisjon og registrering, eller fremstillingskostnader. Avstanden mellom hydrofonene 26 i kombinasjon med den adaptive stråleformer utformes for redusering av uønsket støy, særlig koherent støy, så som bølgestøy, dønningstøy, og tverrstrømstøy. Hydrofonutforming og den adaptive stråleformer finnes beskrevet mer detaljert i US patent 6 684 160. Innholdet i dette dokument anses som en del av foreliggende beskrivelse.

Fig. 3 viser et flytskjema for en fremgangsmåte 300 for innhenting av lavfrekvente seismikksignaler for sub-salt-imaging i samsvar med én utførelse av oppfinnelsen. I trinnet 310 slepes luftkanonsettet 14 på et dyp av 10,2 meter eller mer. I én utførelse kan luftkanonsettet 14 slepes på et dyp mellom 10-25 meter. Ved å plassere luftkanonsettet på slike dyp vil passbåndet til kilde-spøkelsesresponsen/skyggeresponsen migrere mot lavere frekvenser, hvilket muliggjør en preservering av det lavfrekvente signal. Dybden til luftkanonsettet 14 kan derfor velges slik at passonen til spøkelsesresponsen faller sammen med et frekvensområde for den energi som genereres av luftkanonsettet 14.

I trinnet 320 slepes seismikkablene 12 på et dyp på 10,2 meter eller mer. I én utførelse kan seismikkablene 12 slepes på et dyp mellom 10-25 meter. Ved å plassere seismikkablene 12 på slike dyp vil passbåndet til seismikkabel-spøkelsessignalet migrere mot lavere frekvenser, hvilket muliggjør en preservering av det lavfrekvente signal. Dybden til seismikkablene 12 kan således velges slik at passonen til spøkelsesresponsen faller sammen med et frekvensområde for den energi som genereres av luftkanonsettet 14.

I trinnet 330 reflekteres seismikksignalene fra lag i grunnen under saltområdet og mottas i hydrofonene i seismikkablene 12. Under signalinnhentingen benyttes det ofte et lavgrensefilter for redusering av dønningstøykontaminering. Lavgrensefilteret vil imidlertid også fjerne lavfrekvente signaler. I samsvar med én utførelse av oppfinnelsen registreres seismikksignalene av hydrofonene uten lavgrensefiltre eller med muligheten for slike filtre utkoblet. På denne måten kan amplituden til de lavfrekvente signaler økes.

I samsvar med én eller flere utførelser av oppfinnelsen kan seismikksignalene innhentes ved hjelp av ulike typer luftkanonsett og seismikkabler. Fig. 4A viser et snitt gjennom en luftkanonsettutforming i samsvar med én utførelsesform av oppfinnelsen, med luftkanonsett 402 og 404. Luftkanonsettet 402 er utformet for fremming av høyfrekvente seismikksignaler mens luftkanonsettet 404 er utformet for å fremme lavfrekvente seismikksignaler. Luftkanonsettet 402 er spissavstemt, dvs. at luftkanonsettet 402 er avstemt etter den fremre spissen. Luftkanonsettet 404 er bobleavstemt, dvs. at luftkanonsettet 404 er avstemt etter den første bobleoscillasjon. I én utførelsesform kan luftkanonsettet 402 være bobleavstemt mens luftkanonsettet 404 er spissavstemt. Det totale volumet til luftkanonsettet 404 er større enn det totale volumet til luftkanonsettet 402. Eksempelvis kan luftkanonsettet 402 ha et totalt volum på 0,0833 m<3>(5085 kubikktommer) mens luftkanonsettet 404 har et totalvolum på 0,111 m3 (6780 kubikktommer).

Luftkanonsettet 404 er anordnet på et større dyp enn luftkanonsettet 402. Eksempelvis kan luftkanonsettet 402 være anordnet på et dyp mellom ca. 6-8 meter mens luftkanonsettet 404 er anordnet på et dyp mellom ca. 14-18 meter. Dybdeforskjellen mellom luftkanonsettene 402 og 404 kan velges slik at 1/dt < fmax, hvor fmax er maksimalfrekvensen i seismikkdataene. Tiden dt bestemmes av dybdeforskj ellen mellom de to emittersettene og av hastigheten til seismikkenergien i vann, hvilket representerer en kjent kvantitet.

I tillegg til avstanden i vertikalretningen (z-retningen), plasseres de to luftkanonsettene med en horisontal avstand dx i horisontalretningen (x-retningen). Den horisontale avstanden mellom de to emittersettene vil i hovedsaken være lik skuddpunktintervallet i det marine seismikkundersøkelsesarrangement. For et seismisk undersøkelsesarrangement som eksempelvis genererer et skuddpunktintervall på 37,5 meter, vil den horisontale avstanden mellom luftkanonsettene være ca. 37,5 meter.

De to luftkanonsettene er imidlertid ikke forskjøvet i y-retningen. y-retningen er retningen ut fra papirplanet og perpendikulært på luftkanonsettenes bevegelsesretning. Den seismiske undersøkelsesfarkost 10 er utformet for sleping av luftkanonsettene 402 og 404 med en hastighet V.

Ved bruk blir luftkanonsettene 402 og 404 beveget gjennom vannet i den retning som settene er plassert. Luftkanonsettene 402 og 404 avfyres med en "flip flop"-sekvens i like skuddpunktintervaller, eksempelvis 37,5 meter. Luftkanonene i det sett som er nærmest farkosten 10, dvs. luftkanonsettet 402, avfyres først. Disse luftkanonene kan avfyres i rekkefølge eller samtidig. Etter en tidsforsinkelse som er lik den tid som er nødvendig for at slepefarkosten skal ha beveget seg 37,5 meter (dvs. dx/V), avfyres luftkanonene i det luftkanonsett som ligger lengre fra den seismiske undersøkelsesfarkost 10, dvs. luftkanonsettet 404. Tidsforsinkelsen dx/V mellom avfyringene av de to luftkanonsett sikrer at hver luftkanon i et sett avfyres med de samme x- og y-koordinater som den korresponderende luftkanon i det andre settet, men på forskjellige dyp. Det genereres således to skuddregistreringer i punkter som har de samme x- og y-koordinater, men forskjellige z-koordinater (dybde). I én utførelse avfyres luftkanonsettene 402 og 404 samtidig ved hjelp av en kildekodemetode slik at hvert bølgefelt kodes med en signatur for indikering av det luftkanonsett som er tilordnet det kodede bølgefeltet. Forskjellige kodemetoder er beskrevet nærmere i US patent 5 924 049. Innholdet i dette dokument anses som en del av foreliggende beskrivelse.

Fig. 4B viser et grunnriss av en luftkanonsettutforming i samsvar med en utførelse av oppfinnelsen, innbefattende luftkanonsettene 412, 422, 414 og 424. Luftkanonsettene 412 og 422 slepes med den seismiske undersøkelsesfarkosten 420 mens luftkanonsettene 414 og 424 slepes av den seismiske undersøkelsesfarkosten 430. Den seismiske undersøkelsesfarkosten 430 er vist direkte bak den seismiske undersøkelsesfarkosten 420. Farkosten 430 kan imidlertid være plassert andre steder i forhold til farkosten 420. Eksempelvis kan den seismiske undersøkelsesfarkosten

430 være plassert ved siden av den seismiske undersøkelsesfarkosten 420. De to seismiske undersøkelsesfarkostene kan ha en innbyrdes avstand som baserer seg på geofysiske eller undersøkelsesbetraktninger, så som en forskyvningsavstand.

Luftkanonsettene 412 og 422 er utformet for levering av høyfrekvente seismikksignaler, og luftkanonsettene 414 og 424 er utformet for levering av lavfrekvente seismikksignaler. Luftkanonsettene 412 og 422 er spissavstemte mens luftkanonsettene 414 og 424 er bobleavstemte. I én utførelsesform kan luftkanonsettene 412 og 422 være bobleavstemte mens luftkanonsettene 414 og 424 er spissavstemte. Det totale volumet til luftkanonsettene 414 og 424 er større enn det totale volumet til luftkanonsettene 412 og 422. Eksempelvis kan hvert av luftkanonsettene 412 og 422 ha et totalvolum på 0,0833 m<3>(5085 kubikktommer), mens hvert av luftkanonsettene 414 og 424 har et totalvolum på 0,111 m<3>(6780 kubikktommer).

Luftkanonsettene 414 og 424 er anordnet på et større dyp enn luftkanonsettene 412 og 422. Eksempelvis kan luftkanonsettene 412 og 422 være anordnet på et dyp på ca. 6-8 meter mens luftkanonsettene 414 og 424 kan være anordnet på et dyp på ca. 14-18 meter.

Luftkanonsettene 412 og 422 har en innbyrdes tverrlinjeavstand dy i y-retningen. Tverrlinjeavstanden dy mellom luftkanonsettene 412 og 422 er avhengig av avstanden mellom seismikkablene 12. Fortrinnsvis er tverrlinjeavstanden dy halvparten av seismikkabelavstanden. Luftkanonsettene 412 og 422 har imidlertid ingen innbyrdes forskyvning i x-retningen. På samme måte har luftkanonsettene 414 og 424 en tverrlinjeavstand dy, men ingen innbyrdes forskyvning i x-retningen.

Ved bruk blir luftkanonsettene 412, 422, 414 og 424 avfyrt samtidig ved bruk av en kildekodemetode slik at hvert bølgefelt kodes med en signatur for indikering av det luftkanonsett som er tilordnet det kodede bølgefelt. Som nevnt er flere kodemetoder vist og beskrevet i US patent 5 924 049, hvis innhold anses som en del av foreliggende beskrivelse.

Fig. 4C viser et tverrsnitt av en luftkanonsettutforming i samsvar med én utførelse av oppfinnelsen, med luftkanonsett 432, 434 og 436. Luftkanonsettene 432, 434 og 436 er anordnet på tre forskjellige dyp i vannet. Luftkanonsettet 432 er anordnet i hovedsaken vertikalt over luftkanonsettet 434 mens luftkanonsettet 434 er anordnet i hovedsaken vertikalt over luftkanonsettet 436. Luftkanonsettene 432, 434 og 436 vil derfor ha de samme x- og y-koordinater, men ulike z-koordinater. Dette arrangementet kan betegnes som en over/under kombinasjon av luftkanonsettene. Uttrykket "over" vil typisk være assosiert med mer grunt plasserte luftkanonsett mens uttrykket "under" typisk vil være assosiert med luftkanonsett anordnet lavere i vannet. Ved bruk kan luftkanonsettene 412, 422, 414 og 424 avfyres i en "flip flop"-sekvens eller samtidig, med bruk av en kildekodemetode slik at hvert bølgefelt kodes med en signatur for å indikere det spesielle luftkanonsett hvortil det kodede bølgefelt er assosiert. Ulike kodemetoder er beskrevet nærmere i US patent 5 924 049, hvis innhold anses som en del av foreliggende beskrivelse. Fig. 4D viser et snitt gjennom en seismikkabelutforming i samsvar med én utførelsesform av oppfinnelsen, med seismikkabler 452, 454, 456 og et luftkanonsett 460. Seismikkablene 452, 454, 456 er anordnet på tre forskjellige dyp i vannet. Seismikkabelen 452 er anordnet i hovedsaken vertikalt over seismikkabelen 454. Seismikkabelen 450 er anordnet i hovedsaken vertikalt over seismikkabelen 456. Seismikkablene 452, 454 og 456 vil derfor ha de samme x- og y-koordinater, men ulike z-koordinater. Dette arrangementet kan betegnes som en over/under-kombinasjon av seismikkablene. Uttrykket "over" vil typisk være assosiert med seismikkabler på mindre dyp mens uttrykket "under" typisk vil være assosiert med seismikkabler anordnet lengre ned i vannet. Selv om det bare er vist ett luftkanonsett i forbindelse med seismikkablene 452, 545 og 456, kan én eller flere utførelser av oppfinnelsen også innbefatte seismikkabler 452, 454 og 456 som arbeider sammen med ulike luftkanonsettutforminger, eksempelvis slike som er vist og beskrevet i forbindelsene med fig. 4A, 4B og 4C. Fig. 5 viser opp- og nedgående bølgefelt 500, 505, 510, 515, 520, 525 som korresponderer med i det minste ett tilveiebrakt akustisk signal, eller et skudd, under en marin seismisk undersøkelse. Selv om de opp- og nedadgående bølgefelt her beskrives som om de var separate enheter, vil en fagperson vite at de opp- og nedadgående bølgefeltene 500, 505, 510, 515, 520, 525 kan utgjøre deler av et enkelt bølgefelt som tilveiebrakt ved hjelp av et enkelt skudd, eller deler av flere bølgefelt som tilveiebrakt ved hjelp av flere skudd.

En "over" seismisk sensor 540 er plassert på et dyp ZQ under en overflate 530 til en vannmasse 535, og en "under" seismisk sensor 550 er plassert på et dyp Zu under overflaten 530. "Over"-sensoren 540 detekterer én eller flere fysikalske kvantiteter som er indikative for de opp- og nedadgående bølgefelt 510, 515.1 én utførelse vil "over"-sensoren 540 detektere et trykkbølgefelt P( ZQ) på stedet til "over" seismikksensoren 540. "Under" seismikksensoren 550 detekterer én eller flere fysikalske kvantiteter som er indikative for de opp- og nedadgående bølgefelt 520, 525. I én utførelse vil "under" seismikksensoren 550 detektere et trykkbølgefelt P( ZJ på stedet for "under" seismikksensoren 550.

Det oppgående bølgefelt 520 ved "under" seismikksensoren 550, representert med U( Zu), kan relateres til trykkbølgefeltene P( Z0) på stedet til "over" seismikksensoren 540 og P( ZU) på stedet til "under" seismikksensoren 550 ved hjelp av uttrykket: hvor Wdog Wuer bølgefeltekstrapoleringsoperatører for henholdsvis nedadgående og oppadgående bølgefelt. På samme måte kan det nedadgående bølgefeltet 525 ved "under" seismikksensoren 550, representert med D(Zu), relateres til trykkbølgefeltene P( ZQ) og P( ZJ med uttrykket:

I én utførelsesform er bølgefeltekstrapoleringsoperatøren Wugitt med uttrykket: og bølgefeltekstrapoleringsoperatøren Wder gitt med uttrykket:

hvor v er vannhastigheten / er bølgefrekvensen, og k er bølgetallet. En fagperson vil vite at uttrykket for bølgefeltekstrapoleringsoperatøren Wubare er gyldig for ikke-svinnende bølger, dvs. l- k2v2/ f>0. En fagperson vil også vite at lignende uttrykk kan utledes for å relatere de opp- og nedadgående bølgefeltene 510, 515 ved "over" seismikksensoren 540 til bølgefeltene P( Z0) og P( ZU).

Det oppadgående bølgefelt 500 like under overflaten 530 er gitt med uttrykket: og det nedadgående bølgefelt 505 like under overflaten 530 er gitt med uttrykket:

De foran gitte uttrykk for de opp- og nedadgående bølgefelt 500, 505 forutsetter at overflaten 530 er ved Z=0.

Dersom overflaten 530 antas å være fullstendig rolig, en tilstand som så godt som aldri vil forekomme i praksis, så vil de opp- og nedadgående bølgefeltene 500, 505 ved overflaten 530 være like i absoluttverdier og ha motsatte fortegn. Matematisk anses overflaten 530 å være en fri overflate hvor et trykkbølgefelt forsvinner, dvs. P( Z=0) = 0, slik at de opp- og nedadgående bølgefeltene 500, 505 relateres md en flat sjøflatebetingelse:

P( Z=0) = U( 0)+ D( 0) = 0.

Ved å benytte de flate sjøflatebetingelsene i formen U( 0) =- D( 0), dvs. en overflatereflektivitet på -1, for et datavindu under en direkte ankomst, kan man utlede følgende uttrykk:

Personer med kjennskap til teknikken vil forstå at uttrykkene i klammer er spøkelsesoperatører, Fo og Fu, for henholdsvis over og under seismikkdata, i tilfelle av en fullstendig rolig overflate 530. Det her gitte uttrykk sier derfor at trykket ved "over" seismikkmottakeren 540 multiplisert med spøkelsesoperatøren Fuved "under" seismikkmottakeren 550 vil være lik trykket ved "under" seismikkmottakeren 550 multiplisert med spøkelsesoperatøren Fo ved "over" seismikkmottakeren 540. Matematisk kan dette uttrykket forenklet skrives slik:

Som nevnt er imidlertid overflaten 530 i virkeligheten aldri rolig, som antatt ovenfor og i konvensjonell praksis. De nevnte uttrykk tar ikke hensyn til temporære og spatiale variasjoner i vannhastigheten, reflektiviteten i overflaten 530, seismikkabelposisjoneringsfeil og andre ikke-ideelle tilstander som man ofte møter ved virkelige marine seismiske undersøkelser. For i det minste delvis å kunne ta hensyn til virkningen av noen av disse ikke-ideelle tilstander, benyttes ett eller flere kalibreringsfiltre på en måte som vil bli nærmere omtalt nedenfor. Kalibreringsfiltrene benyttes for å danne en over/under-kombinasjon av marine seismikkdata som er innhentet med "over" seismikkmottakeren 540 og "under" seismikkmottakeren 550. Eksempelvis kan denne over/under-kombinasjon dannes ved å modifisere overflatesjikttilstanden ved hjelp av ett eller flere kalibreringsfiltre. Den over/under-kombinasjon som tilveiebringes med den modifiserte sjikttilstand, kan gi et kombinert datasett med redusert støy sammenlignet med et datasett som er dannet med en over/under-kombinasjon med bruk av den rolige sjøoverflatetilstand.

Fig. 6 viser et flytskjema for en fremgangsmåte 600 for dannelse av en over/under-kombinasjon ved hjelp av ett eller flere kalibreringsfiltre i samsvar med én eller flere utførelser av oppfinnelsen. Første og andre datasett velges (ved 610). I én utførelse velges de første og andre datasett (ved 610) slik at de prestakkes over og under datasett som er oppnådd med minst én seismikksensor som er koblet med en "over"-seismikkabel og minst én seismikksensor som er koblet med en "under"-seismikkabel i en over/under-seismikkabelkombinasjon. Foreliggende oppfinnelse er imidlertid ikke begrenset til valg (ved 610) av dataene i det prestakkede datasett. I en alternativ utførelse kan det (ved 610) velges deler av det prestakkede datasett som er innhentet i et valgt tidsvindu og/eller en valgt forskyvning. I en annen alternativ utførelse kan deler av det prestakkede datasett velges fra en valgt samling, så som en skuddsamling og/eller en mottakersamling (ved 610).

De første og/eller andre datasett kan tilveiebringes via transmisjon gjennom et tråd-og/eller trådløst medium. Eksempelvis kan over- og underdatasett velges fra dataene som samlet, eller kort tid etter samlingen, i forbindelse med en seismisk undersøkelse. Alternativt kan de første og/eller andre datasett registreres på og transmitteres via registreringsbånd, magnetskiver, kompaktskiver, DVD, og lignende. De første og andre datasett kan således i noen utførelser velges fra data som er tidligere innsamlet og arkivert ved hjelp av et magnetisk eller optisk lagringsmedium.

Ett eller flere kalibreringsfiltre bestemmes (ved 620) ved bruk av de valgte over- og underdatasett. I én utførelse kan det ene eller de flere kalibreringsfiltre bestemmes (ved 620) ved at man i utgangspunktet, som nevnt foran, multipliserer trykket ved "over" seismikkmottakeren 440 med spøkelsesoperatøren Fuved "under" seismikkmottakeren 50 og setter dette likt trykket ved "under" seismikkmottakeren 450 ganger med spøkelsesoperatøren Fo til "over" seismikkmottakeren 440, dvs. at P( Zo) Fo = P( Zu) Fu. Denne metoden kan også betegnes som en tverr-spøkelsesmetode.

Som nevnt foran er imidlertid dette forholdet generelt sett ikke nøyaktig nok for de innhentede over/under-seismikkdata. Det eller de anvendte kalibreringsfiltre, a( f), kan derfor benyttes, idet man benytter uttrykket a( f) P( Z0) Fo=P( Zv) Fu- Eksempelvis kan det ene eller de flere kalibreringsfiltre bestemmes ved å evaluere uttrykket a( f) P( Z0) Fo=P( Zu) Fuved hjelp av en minstepotensmetode. En fagperson vil imidlertid vite at oppfinnelsen ikke er begrenset til anvendelse av en slik minstepotensmetode på uttrykket a(/) P( Z0) Fo=P( ZJFu- Ethvert ønsket uttrykk kan dessuten evalueres med enhver ønsket metode som benyttes for bestemmelse av kalibreringsfilteret. Fagpersoner vil også vite at kalibreringsfilteret eller filtrene kan bestemmes slik at uttrykket a( f) P( Z0) Fo=P( Zv) Fu vil være sant rent statisk sett, selv om det ikke vil være helt nøyaktig for samtlige innhentede seismikkdata som benyttes for bestemmelse av kalibreringsfiltrene.

Kalibreringsfilteret eller kalibreringsfiltrene kan så (ved 630) benyttes for å kombinere de første og andre datasett for dannelse av et tredje datasett, så som et over/under-kombinert datasett. Kalibreringsfilteret eller kalibreringsfiltrene kan benyttes for definering av en forstyrret grense- eller sjiktbetingelse ved hjelp av over- og under-datas ett. Den forstyrrede grensebetingelsen blir så inkorporert i en valgt over/under-kombinasjonsmetode som benyttes for kombinering (ved 630) av over- og under-seismikkdataene. Personer med vanlig kjennskap til teknikken vil forstå at oppfinnelsen ikke er begrenset til en bestemt metode for kombinering (ved 630) av de over- og under-seismikkdata ved bruk av det ene eller de flere kalibreringsfiltre. I ulike alternative utførelsesformer kan det benyttes enhver ønsket metode for kombinering (ved 630) av over- og under-seismikkdataene ved hjelp av det ene eller de flere anvendte kalibreringsfiltre.

Claims (23)

1. Fremgangsmåte for innhenting av seismikkdata, innbefattende: sleping av én eller flere seismikkabler (12) i vannet; sleping av et første luftkanonsett (402) i vannet i en første dybde og et andre luftkanonsett (404) i vannet i en andre dybde som er større enn den første dybden, avfyring av seismisk energi fra de første (402) og andre (404) luftkanonsett gjennom vannet og inn i grunnen, og registrering av et antall seismiske signaler reflekter fra lag i grunnen under vannet,karakterisert vedat det totale volumet til det første luftkanonsettet (402) er mindre enn det totale volumet til det andre luftkanonsettet (404), og det første luftkanonsettet (402) er atskilt fra det andre luftkanonsettet (404) med en avstand i hovedsaken lik et skuddpunktintervall.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat det første luftkanonsettet (402) avstemmes etter en fremre spiss og at det andre luftkanonsettet (404) avstemmes etter en første bobleoscillasjon.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat det første luftkanonsettet (402) er atskilt fra det andre luftkanonsettet med ca. 37,5 meter.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat bevegelsen av det første (402) og det andre (404) luftkanonsett innbefatter en bevegelse av det første (402) og det andre (404) luftkanonsett med en hastighet V i en x-retning, idet det første luftkanonsettet (402) er atskilt fra det andre luftkanonsettet (404) med en avstand dx i x-retningen.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert vedat avfyringen av seismisk energi med det første (402) og det andre (404) luftkanonsett innbefatter: avfyring av seismisk energi med det første luftkanonsett (402), og avfyring av seismisk energi med det andre luftkanonsett (404) på et tidspunkt dx/V etter avfyringen av det første luftkanonsettet (402).

6. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert vedat det første luftkanonsettet (402) er plassert nærmere et seismisk undersøkelsesfartøy (10) enn det andre luftkanonsettet (404), idet de første (402) og andre (404) luftkanonsett beveges med det seismiske undersøkelsesfartøy (10).

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat avfyringen av seismisk energi med det første (402) og det andre (404) luftkanonsett innbefatter en avfyring av det første (402) og det andre (404) luftkanonsett i sekvens.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat avfyringen av seismisk energi med det første (402) og det andre (404) luftkanonsett innbefatter en samtidig avfyring av det første (402) og det andre (404) luftkanonsett.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat det første luftkanonsettet (402) er utformet til å fremme høyfrekvent seismisk energi.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat det andre luftkanonsettet (404) er utformet til å fremme lavfrekvent seismisk energi.

11. Fremgangsmåte for innhenting av seismikkdata, innbefattende: sleping av én eller flere seismikkabler i vannet, sleping av et første luftkanonsett (402) og et andre luftkanonsett (404) i vannet i en første dybde, avfyring av seismisk energi med det første, andre, tredje og fjerde luftkanonsett, gjennom vannet og inn i grunnen, og registrering av seismikksignaler som reflekteres fra lag i grunnen under vannet,karakterisert vedat fremgangsmåten videre omfatter sleping av et tredje luftkanonsett og et fjerde luftkanonsett i vannet i en andre dybde som er større enn den første dybden, idet det tredje og det fjerde luftkanonsett er atskilt med tverrlinjeavstanden som avhenger av avstanden mellom seismikkablene, og at det første (402) og det andre (404) luftkanonsett er atskilt med en tverrlinjeavstand som er avhengig av avstanden mellom seismikkablene, og at det totale volumet til det første luftkanonsettet (402) er mindre enn det totale volumet til det andre luftkanonsettet (404).

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert vedat det første (402) og det andre (404) luftkanonsett avstemmes etter en fremre spiss og at det tredje og fjerde luftkanonsett avstemmes etter en første bobleoscillasjon.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert vedat hvert av de første (402) og andre (404) luftkanonsett har et totalvolum som er mindre enn totalvolumet til hvert av de tredje og fjerde luftkanonsett.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert vedat totalvolumet til hvert av de første (402) og andre (404) luftkanonsett er ca. 0,08333 m<3>(5085 kubikktommer) og at totalvolumet til hvert av de tredje og fjerde luftkanonsett er ca. 0,111 m3 (6780 kubikktommer).

15. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert vedat den første dybden er fra ca. 6 til ca. 8 meter og at den andre dybden er fra ca. 14 til ca. 18 meter.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert vedat avfyringen av det første, andre, tredje og fjerde luftkanonsett innbefatter samtidig avfyring av det første, andre, tredje og fjerde luftkanonsett for derved å generere et antall bølgefelt, idet hvert bølgefelt kodes med en signatur som indikerer det luftkanonsett hvormed bølgefeltet er assosiert.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert vedat det første (402) og andre (404) sett er utformet for fremming av høyfrekvent seismisk energi.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert vedat det tredje og fjerde sett er utformet for fremming av lavfrekvent seismisk energi.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert vedat det første (402) og andre (404) luftkanonsett slepes med et første fartøy og at det tredje og fjerde luftkanonsett slepes med et andre fartøy.

20. Marint undersøkelsesarrangement, innbefattende: et første luftkanonsett (402), et andre luftkanonsett (404) og én eller flere seismikkabler med et antall hydrofoner anordnet langs kabelen,karakterisert vedat det første luftkanonsett (402) er avstemt etter en første bobleoscillasjon, hvilket første luftkanonsett (402) har et første totalvolum, det andre luftkanonsett (404) er avstemt etter en fremre spiss, hvilket andre luftkanonsett (404) har et andre totalvolum som er større enn det første totalvolumet, idet det andre luftkanonsettet (404) er horisontalt avstandsplassert relativt det første luftkanonsettet (402) med en avstand som i hovedsaken er lik den hastighet hvormed luftkanonsettene beveges, multiplisert med en forsinkelsestid mellom avfyringen av det første luftkanonsettet (402) og avfyringen av det andre luftkanonsettet (404).

21. Marint undersøkelsesarrangement ifølge krav 20, karakterisert vedat det første totalvolumet er ca. 0,08333 mJ (5085 kubikktommer) og at det andre totalvolumet er ca. 0,111 m<3>(6780 kubikktommer).

22. Marint undersøkelsesarrangement ifølge krav 20, karakterisert vedat avstanden er ca. 37,5 meter.

23. Marint undersøkelsesarrangement, innbefattende: én eller flere seismikkabler som er innbyrdes avstandsplassert, et første fartøy som plasserer et første luftkanonsett (402) og et andre luftkanonsett (404),karakterisert vedat de første (402) og andre (404) luftkanonsett er plassert med en innbyrdes tverrlinjeavstand som definert av avstanden mellom seismikkablene, idet det første (402) og andre (404) luftkanonsett er avstemt etter en fremre spiss, idet hvert av de første (402) og andre (404) luftkanonsett har et første totalvolum, og undersøkelsesarrangementet videre omfatter et andre fartøy som plasserer et tredje kanonsett og et fjerde luftkanonsett innbyrdes atskilt med tverrlinjeavstanden, idet det tredje og fjerde luftkanonsett er avstemt etter en første bobleoscillasjon, og hvert av de tredje og fjerde luftkanonsett har et andre totalvolum som er større enn det første totalvolumet.