NO177911B - Anordning ved takstol - Google Patents

Abstract

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning ved takstol utfart som fagverk med undergurt (3) og' overgurter (1,2) som møtes i fotpunkter henholdsvis et toppunkt hvor overgurtene (1,2) har innbyrdes leddforbindelse (4,5), slik at de har mulighet for innbyrdes svingeforbindelse i toppunktet, med forskyvning mellom undergurt (3) og den respektive overgurt (1,2) til innbyrdes anlegg i fotpunktene. Ved hver undergurtende er anordnet et beslag (6,7) med en deri lagret trykkloss (15) beregnet for anleggssamvirke med den hosliggende overgurt i overgurtens (1) reiste stilling.Det beskrives også et beslag med en trykkloss (15).

Description

Oppfinnelsen vedrører en anordning ved en takstol utført som fagverk med undergurt og overgurter som møtes i fotpunkter henholdsvis et toppunkt hvor overgurtene har innbyrdes leddforbindelse, slik at de har mulighet for innbyrdes svingeforbindelse i toppunktet, med forskyvning mellom undergurt og den respektive overgurt til innbyrdes anlegg i fotpunktene.

Prefabrikerte mønetak som kan fremstilles i fabrikk og der klargjøres så langt som mulig, slik at taket kan trans-porteres til byggeplassen og der reises opp og gi byggverket en fullverdig vaerbeskyttelse så raskt som mulig, er kjent.

Det skal eksempelvis vises til NO-PS 139 182 hvor det i fotpunktene mellom overgurt og undergurt er anordnet veivhengselforbindelser som muliggjør en innbyrdes forskyvning av overgurt og undergurt. Taket ligger flatt i transportstillingen og løftes til riktig posisjon på byggeplassen. Under løftingen vil overgurtene tvangsstyres til riktig plass ved fotpunktene, hvoretter de kan forbindes til undergurtene. Fra US-PS 3.605.355 er det kjent en takstol hvor overgurt og undergurt er sammenhengslet ved fotpunktet. Det benyttes et beslag som festes til undergurten. Beslaget har en hengselbolt som samvirker med overgurten.

Undergurten er et strekkelement i fagverket og det er derfor viktig å ha en god kraftoverføringsforbindelse i fotpunktet mellom overgurt og undergurt. Praksis har vist at den eksempelvis fra US-PS 3.605.355 kjente boltforbindelse ikke vil være sikker nok, og det forutsettes derfor også en avbinding i fotpunktet under utnyttelse av svingebeslaget, dvs. at beslaget spikres ikke bare til undergurten, men også til overgurten.

Hensikten med oppfinnelsen er å muliggjøre en anordning hvor det ved reisingen av takstolen, dvs. løftingen av de med hverandre hengselforbundne overgurter oppnås en automatisk og tilfredsstillende kraftoverføringsforbindelse mellom overgurt og undergurt i fotpunktet i den ferdig reiste takstol.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved en anordning av den innledningsvis nevnte type derved at det ved hver undergurtende er anordnet et beslag med en deri lagret trykkloss beregnet for anleggssamvirke med overgurten i dens reiste stilling.

I en fordelaktig og foretrukken utførelsesform er overgurten forsynt med en nedad åpen utsparing for anleggssamvirke med trykklossen.

Trykklossen kan lett dimensjoneres med en anleggsflate mot en utsparingsvegg tilstrekkelig til sikker overføring av trykkreftene fra overgurten. Beslaget kan lett dimensjoneres slik at det gir den nødvendige sikre forbindelse for strekkraftoverføring til undergurten.

Under reisingen av takstolen, med utgangspunkt i en tilstand hvor de i toppunktet sammenhengslede overgurter ligger på undergurten, vil de respektive overgurter gli langs overgurten, helt til det oppnås innbyrdes anlegg i fotpunktene derved at en respektiv nedad åpen utsparing i overgurtene går til anlegg mot den respektive trykkloss.

Særlig fordelaktig er en utførelse hvor trykklossen er dreibart opplagret i beslaget om en horisontal tverrakse. En slik utførelse gir bedre tilpassingsmulighet, fordi trykkklossen vil ha en dreiemulighet og kan tilpasse seg den utsparingsvegg hvormed den skal samvirke. Denne dreibare utførelse av trykklossen medfører også den fordel at takvinkelen kan endres, dersom det skulle være behov for det, ikke bare under byggingen, men også på et senere tidspunkt, hvor man eventuelt ønsker en annen takvinkel.

Særlig fordelaktig har den nevnte utsparing en i rett vinkel på overgurtens lengderetning forløpende anleggsflate eller utsparingsvegg beregnet for anlegg mot trykklossen. Dette vil gi den beste utnyttelse av trevirkets trykkmotstandsevne og også krefteoverføring på optimal måte.

På fordelaktig måte kan beslaget realiseres derved at det utføres som to spikerplater beregnet for anlegg mot hver sin parallelle side av undergurten, idet disse spikerplater holdes sammen med en bolt hvorpå trykklossen er lagret.

En slik utførelse muliggjør en lett plassering av beslaget, som en enhet.

Trykklossen er et vesentlig element og særlig fordelaktig kan den utformes som en hul kubisk kropp tilveiebragt ved tilbøying av et korsformet plateemne.

En meget gunstig utførelsesform er i denne forbindelse en hvor trykklossen har to motliggende sider forsynt med fremspring som går inn i utsparinger i to andre innbyrdes motliggende sider i trykklossen, mellom de førstnevnte trykklossider.

En slik utførelse gir en meget kraftig trykkloss, med gunstig kraftoverføring til selve beslaget via lagringsbolten.

Oppfinnelsen vedrører også et beslag til bruk i en fagverkskonstruksjon, særlig en takstol, som forbindelse i et fotpunkt mellom en skrå overgurt og en undergurt, innbefattende to plateelementer som holdes planparallelt sammen med en tverrgående bolt. Beslaget er kjennetegnet ved et kloss-legeme mellom plateelementene, hvilket klosslegeme er lagret ved hjelp av den tverrgående bolt.

Særlig fordelaktig kan klosslegemet være dreibart lagret om bolten.

En mulig utførelsesform er en hvor holten utgjør en integrert del av klosslegemet.

Oppfinnelsen skal nå forklares nærmere under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et snitt av en takseksjon som er heist direkte opp fra et kjøretøy og lagt

på plass på bygget,

fig. 2 viser takseksjonene i en etterfølgende fase hvor takseksjonene og tilhørende takstoler

løftes opp til foreskreven takvinkel,

fig. 3 viser monteringen i sluttfasen,

fig. 4 viser et utsnitt av et fotpunkt, i den

situasjon som er vist i fig. 1,

fig. 5 viser et utsnitt av fotpunktet i den

situasjon som er vist i fig. 2,

fig. 6 viser et utsnitt av fotpunktet svarende til

situasjonen i fig. 3,

fig. 7 viser et perspektivriss av en trykkloss ifølge oppfinnelsen, og viser den spesielt

sett fra trykksiden,

fig. 8 viser trykkklossen sett fra motsatt side i

den i fig. 7 viste, og

fig. 9 viser et skjematisk perspektivriss av et

beslag ifølge oppfinnelsen.

I fig. 1 er det vist en takseksjon som er heist fra et kjøretøy og opp på et bygg og det man ser av takseksjonen er i realiteten elementene til en takstol. En slik takstol består i hovedsaken av to overgurter 1,2 og en undergurt 3. De to overgurtene eller sperrene 1,2 er hengslet sammen ved 4 ved hjelp av et egnet hengsel/svingebeslag 5. Ute ved hver takskjeggende er overgurtene 1,2 forsynt med en respektiv utfresing eller utsparing 1.1,2.1.

Ved hver ende av undergurten 3 er det anordnet et spesielt "beslag 6 henholdsvis 7. Hensikten med dette beslag og dets oppbygging vil bli forklart nærmere nedenfor. Her skal bare innledningsvis nevnes at beslagene 6,7 er forsynt med en respektiv trykkloss ifølge oppfinnelsen, beregnet for anleggssamvirke med den hosliggende overgurt, i overgurtens reiste stilling.

I fig. 2 er vist hvordan man med en løftekabel 8 kan ta tak i toppunktet, dvs. i svingebeslaget 5 og reise opp overgurtene 1,2. Under dette vil overgurtene forskyve seg på undergurten. Reisingen og forskyvningen gjennomføres helt til de nevnte utsparinger har beveget seg så langt innover at de får anleggssamvirke med trykklossen i de respektive beslag 6 og 7. Denne stilling er vist i fig. 3. I fig. 3 er det også med stiplede linjer vist anvendelse av en hanebjelke 9 og vertikale stendere 10,11.

I fig. 4,5 og 6 er det vist utsnitt av fotpunktområdet hvor overgurten 1 og undergurten 3 møtes, og hvor beslaget 6 er anordnet.

Selve beslaget 6 kan ha den i fig. 9 skisserte utførelse og kan således fordelaktig bestå av to i og for seg like platelegemer 12,13 som holdes sammen i innbyrdes parallell stilling ved hjelp av en bolt 14, som samtidig tjener som bærer eller lager for en trykkloss 15. Platelegemene 12,13 er forsynt med utstansede tenner 16 (bare et par tenner er vist på hver plate), og likeledes kan platene ha spikerhull 17 (bare et par hull er vist i hver plate).

Et slikt beslag er i fig. 4 vist festet på enden av en undergurt 3 (det nærmeste platelegeme er tenkt fjernet).

I fig. 5 ser man hvordan overgurten 1 vil bevege seg innover undergurten 3 og gå ned mellom de to beslagplater 12,13. Ved fortsatt heving eller reising av overgurten, til den ferdige tilstand som er vist i fig. 3, vil overgurtens utsparing 1.1 gå til det i fig. 6 viste anslagssamvirke med trykklossen 15.

I denne tilstand vil det være etablert en meget gunstig kraftoverføring mellom overgurt og undergurt. Trykkrefter fra overgurten 1 vil overføres via trykklossen 15 til den som strekkelement virkende undergurt 3. I kraftoverføringen medvirker selvfølgelig også bolten 14 og beslagplatene 12,13.

Beslaget 6 (og 7) er som vist utført med falsede plater 12,13, med øket plateavstand utover (til venstre i tegnings-figurene) dette for å lette innføringen og forskyvningen av overgurten 1 i beslaget. De falsede plater 12,13 er som allerede nevnt utført som spikerplater, med utstansede spikre 16, i et område hvor platene festes til undergurten 3. Bolten 14 kan være en vanlig skruebolt, med hode og mutter, og kan gå gjennom trykklossen 15. Man kan imidlertid også tenke seg en modifsert utførelse hvor trykklossen har to utragende, motsatt rettede gjengetapper, som vil utføre samme funksjon som bolten 14. Trykklossen 15 kan være lagret i en fast stilling i beslaget, men fordelaktig er den dreibart opplagret, for tilpassing med skikkelig anlegg mot under-gurtens skrå endeflate 18 og for tilpassing til anslagsveggen 19 i utfresingen eller utsparingen i overgurten 1.

Trykklossen og dens forbindelse med platene er et vesentlig element i konstruksjonen. En særlig gunstig utførelse av en trykkloss er vist i fig. 7 og 8. Den der viste trykkloss er bygget opp ved tilbukking av et korsformet plateemne. To av det korsformede plateemnes armer er bukket for tilforming av en U og er forsynt med hull 20,21 for gjennomføring av bolten 14. De to andre armene i det korsformede platelegeme er også bukket til U-form og er som vist bragt til anlegg mot de to førstnevnte korsarmer, som er forsynt med utragende knaster 22,23. Disse knastene passer inn i hull i de inntilbukkede korsarmer. I fig. 7 og 8 er knastene bare vist på trykk-klossens overside, men de forefinnes naturligvis også på undersiden. Knastene kan fordelaktig stukes for oppnåelse av en enda bedre forbindelse. Resultatet er et meget solid og lett trykkloss-legeme. Trykklossen kan betegnes som en hul kubisk kropp eller som et slags beger, hvor begerbunnen (det korsformede platelegemes sentrale område) vil danne den senere anleggsflate for overføring av trykkrefter fra overgurten som strekkrefter til undergurten. I fig. 7 og 8 er denne anleggsflate betegnet med 24.

Ånleggsflaten 19 i utsparingen 1.1 er som vist fordelaktig lagt i rett vinkel på overgurtens lengderetning, dvs. i rett vinkel på den fremherskende fiberretning i trevirket, for derved å utnytte trevirkets trykkmotstandsevne på best mulig måte og også få best mulig rettet trykkraftovérføring. Det er viktig å tilstrebe en kraftoverføring som ikke gir uønskede momenter i de underliggende byggkomponenter (veggen).

I og for seg kan overgurten være kappet rett av som en forlengelse av ånleggsflaten 19, men i utførelseseksempelet er overgurten eller taksperren 1 vist med den omtalte utfresing og med en forlengelse 25 ut i takskjegget. Mellom selve overgurten eller taksperren 1 og elementet 25 er det lagt inn en plate 26. Denne plate vil dekke fotpunktområdet som vist i fig. 6. Platen er forsynt med en pakning 27. Denne pakning legger seg tettende an mot den øvre samlesvill i veggen, slik det er vist i fig. 6, og denne ønskede tet-ningsvirkning tilveiebringes og forsterkes ved at overgurten 1 glir ned til kraftoverførende anlegg mot trykklossen 15.

Bruken av det nye .beslag medfører også den fordel at man senere kan justere takvinkelen. Dette kan eksempelvis skje ved å reise overgurtene tilsvarende og legge inn kile-elementer.

Om nødvendig kan man "armere" området i undergurten 1 ved ånleggsflaten 19, slik det er antydet med stiplede linjer 28, i fig. 4, som antyder stifter eller spiker som slås inn.

Claims (12)

1. Anordning ved takstol utført som fagverk med undergurt (3) og overgurter (1,2) som møtes i fotpunkter henholdsvis et toppunkt hvor overgurtene (1,2) har innbyrdes leddforbindelse (4,5), slik at de har mulighet for innbyrdes svingeforbindelse i toppunktet, med forskyvning mellom undergurt (3) og den respektive overgurt (1,2) til innbyrdes anlegg i fotpunktene, karakterisert ved at det ved hver undergurtende er anordnet et beslag (6,7) med en deri lagret trykkloss (15) beregnet for anleggssamvirke med den hosliggende overgurt i overgurtens (1) reiste stilling.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved en nedad åpen utsparing (1.1, 2.1) i overgurten (1;2), beregnet for det nevnte anleggssamvirke med trykklossen.

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at trykklossen (15) er dreibart opplagret i beslaget om en horisontal tverrakse (14).

4. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved en i rett vinkel på overgurtens (1) lengderetning forløpende anleggsflate (19) beregnet for anlegg mot trykklossen (15).

5. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at beslaget innbefatter to plater (12,13) beregnet for anlegg mot hver sin parallelle side av undergurten (3), hvilke plater holdes sammen med en bolt (14) hvorpå trykklossen (15) er lagret.

6. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at trykklossen (15) er utformet som en hul kubisk kropp tilveiebragt ved tilbøyning av et korsformet plateemne (fig. 7 og 8).

7. Anordning ifølge krav 6, karakterisert ved at trykklossen har to motliggende sider forsynt med fremspring (22,23) som går inn i utsparinger i to andre innbyrdes motliggende sider i klossen.

8. Beslag til bruk i fagverkskonstruksjon, særlig en takstol, som forbindelse i et fotpunkt mellom en skrå overgurt (1) og en undergurt (3), innbefattende to plateelementer (12,13) som holdes planparallelt sammen med en tverrgående bolt (14), karakterisert ved et kloss-legeme (15) mellom plateelementene (12,13), hvilket klosslegeme er lagret ved hjelp av den tverrgående bolt (14).

9. Beslag ifølge krav 8,karakterisert ved at klosslegemet (15) er dreibart lagret om bolten (14).

10. Beslag ifølge krav 8 eller 9, karakterisert ved at bolten (14) er en integrert del av klosslegemet (15).

11. Beslag ifølge et av de foregående krav 8,9 eller 10, karakterisert ved at trykklossen (15) er utformet som en hul kubisk kropp tilveiebragt ved tilbøyning av et korsformet plateemne.

12. Beslag ifølge krav 11,karakterisert ved at trykklossen (15) har to motliggende sider forsynt med fremspring (22,23) som går inn i utsparinger i to andre innbyrdes motliggende sider i klossen.