NO177161B - Anordning ved gjenvinning av overskuddsgass i et olje/gassbehandlingsanlegg - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning ved et olje/gass-behandlingsanlegg, hvor overskuddsgasser fra et antall kilder i anlegget oppfanges og ledes gjennom en samleledning for fremføring til gjenvinning, og hvor samleledningen omfatter en grenledning med en sikringsanordning som kan avlede gass fra samleledningen.

Med olje/gass-behandlingsanlegg menes anlegg for oljeproduksjon hvor hydrokarbongasser skilles fra oljen, raffineringsanlegg, samt alle typer prosessanlegg hvorfra det dannes brennbare overskuddsgasser som må håndteres i eget anlegg.

Oppfinnelsen har særlig anvendelighet i forbindelse med oljeproduksjonsanlegg hvor de gassformige hydrokarbo-ner fraskilles oljen. Slike anlegg omfatter egne samleledninger for bortledning av overskuddsgasser til et flammetårn hvor gassene enten slippes direkte ut i atmosfæren (kaldfakkel) eller avbrennes. Samlelednings-systemene er via ledninger med ventiler forbundet med hver sin separator og kompressor i anlegget. Når det i et av disse ledningssystemer eller apparater opptrer en unormal situasjon, såsom for høyt gasstrykk, lekkasjer, ledningsbrudd o.l., vil tilhørende måleinstrumenter registrere dette og åpne tilhørende ventiler slik at overskuddsgassene ledes inn til samle-ledningssystemet. Det skjer imidlertid ofte at slike ventiler ikke stenges tilfredsstillende etter at de har vært i funksjon, slik at de fortsetter å lekke gasser inn til samleledningsystemet. Imidlertid må reparasjoner av slike ventil-lekkasjer som regel utstå inntil den vanlige periodiske revisjon i anlegget.

Når overskuddsgassen avbrennes må som regel samleledningen tilføres en brenngass for å oppnå en jevn gass-tilførsel til underhold av en flamme i flammetårnet, mens når gassen skal slippes uforbrent ut i atmosfæren tilføres det ofte en inertgass. I en normal driftssituasjon utgjør de brennbare gasstilførsler, samt de nevnte ventillek-kasje-gasser (dvs prosessgasser) hovedkildene til den overskuddsgass som avbrennes i flammetårnet. Det er følge-lig et kontinuerlig behov for å avlede og eventuelt av-brenne overskuddsgasser i en flamme. Målinger har vist at det gassvolum som slippes ut eller avbrennes pr. døgn, kan utgjøre opptil 36000 m^ pr. anlegg.

I samfunnet er det økende interesse for miljøforhold, og særlig er man oppmerksom på utslipp av klima-gasser, såsom CC>2/ som kan frembringe såkalt drivhusef-fekt . Det er i denne anledning ønskelig å redusere om-fanget av utslippet av fakkelgasser. Det er videre klart at overskuddsgassene representerer en betydelig ressurs og at en bedre utnyttelse av oversskuddsgassene, i tillegg til det miljømessige, også vil gi et positivt bidrag til anleggets økonomi.

Det er tidligere beskrevet prosesser til gjenvinning av overskuddsgasser ved behandling av oljeprodukter, som inkluderer et anlegg hvor overskuddsgasser avbrennes i et flammetårn.

I GB-patentsøknad 2.066.936 omtales det et raffineringsanlegg for olje hvor overskuddsgasser i form av hydrokarbonfraksjoner skal gjenvinnes. Disse overskuddsgasser avledes fra et fakkellednings-system og kondenseres i ett eller flere trinn ved komprimering og nedkjøling hvorved kondensatet tilbakeføres til prosessen. Restgassen føres imidlertid ut i et flammetårn og avbrennes. Det er således ifølge den kjente løsning meningen at det allike vel kontinuerlig skal ledes restmengder av hydrokarbongasser til flammetårnet, eller alternativt skal disse restgasser anvendes som en brenselgass.

I DD-patentskrift 266.006 omtales det et anlegg til sammenføring av brennbare gasser fra flere kilder med meget ulik sammensetning i to hovedstrømmer. Sammen-føringen styres ved hjelp av datamaskiner som regulerer blandingen utifrå målinger på gassenes varmeverdi. Det er også i dette tilfelle inkludert et fakkelsystem.

Ingen av de ovennevnte patentskrifter omhandler et separasjonsanlegg av den type, som det er tale om ved den foreliggende oppfinnelse, hvor gass skal fraskilles olje, og hvor avbrenning eller avledning av overskuddsgasser via et flammetårn er redusert til kun å gjelde ytterst de få tilfeller hvor det er tale om typiske nødsituasjoner.

På denne bakgrunn er det et formål med den foreliggende oppfinnelse å frembringe en anordning for gjenvinning av de ovennevnte overskuddsgasser, hvorved behovet for fakkelavbrenning reduseres sterkt. Således tar man sikte på en ny anordning for å tilbakeføre overskuddsgassen til gassfraksjonen som er dannet ved hovedprosessen.

Videre tas det med oppfinnelsen sikte på å frembringe en anordning, innbefattende en sikringsanordning som med høy grad av pålitelighet kan håndtere eventuelle feilfunksjoner som oppstår i anlegget under normal gjenvinning av overskuddsgass.

Anordningen ifølge den foreliggende oppfinnelse er kjennetegnet ved at grenledningen er anordnet nedstrøms for kildene, at sikringsanordningen omfatter ventilorganer og en nedstrøms for ventilorganene anordnet fakkel, og at samleledningen er innrettet til å tilbakeføre overskuddsgassen til olje/gass-behandlingsanlegget.

De spesifiserte utførelser av den foreliggende oppfinnelse fremgår av de uselvstendige krav.

Ifølge én av disse spesifiserte utførelser av anordningen ifølge oppfinnelsen er samleledningen som fremfører overskuddsgassen, forbundet med en forbindelsesledning som forbinder den ved lavest trykk virkende separator i separasjonsanlegget med en første kompressor i kompressoranlegget, for sammenføring av overskuddsgassen med gassvolumet fra separasjonsanlegget, idet samleledningen er forbundet med forbindelsesledningen i det område hvor gasstrykket er lavest.

For en mere detaljert gjennomgåelse av oppfinnelsen skal det i den etterfølgende beskrivelse henvises til de medfølgende figurer, hvori: Fig. 1 viser et forenklet flytskjema over prinsippet ved et oljeseparasjonsanlegg for fremføring av gasser fra separator til kompressor, samt anordning av en samleledning for overskuddsgasser. Fig. 2 viser et forenklet flytskjema av anordningen ifølge den foreliggende oppfinnelse. Fig. 3 viser et utsnitt av flytskjemaet ifølge fig. 2 for å illustrere tre alternative utførelser av sikringsanordningen ifølge oppfinnelsen.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere i detalj i forbindelse med et oljeproduksjonsanlegg. I et slikt anlegg fraskilles hydrokarbongasser på kjent måte trinnvis fra en høytrykksolje i et antall separatorer, mens de utskilte gasser deretter trykksettes i et antall kompressorer. Videre oppsamles overskuddsgassene i en eller flere separate samleledninger. Antallet separatorer kan variere og antallet kompressorer vil avhenge av antallet separatorer, trykket i disse og kravet til trykket ut fra den siste kompressor.

Som eksemplifisering skal det i forbindelse med figur 1 omtales et anlegg som omfatter tre separatorer og fire kompressorer.

Oljen føres gjennom en ledning 10 til en første separator 12. I separatoren 12 skjer en første fraskillelse av en første fraksjon av hydrokarbongass som har vært oppløst i oljen, mens eventuelt vann fraskilles gjennom en ledning 14. Gassfraksjonen ledes deretter inn til en kompressor i et kompressoranlegg slik det skal forklares nedenfor.

Fra separatoren 12 ledes oljen videre gjennom en ledning 16 via en reduksjonsventil 15 til en andre separator 18 hvor trykket er et trinn lavere, slik at en andre fraksjon av den oppløste gass skilles ut fra oljen. Den andre gassfraksjonen ledes deretter til en kompressor i et kompressoranlegg, slik det skal forklares nedenfor. Oljen ledes videre gjennom en ledning 20 via en reduksjonsventil 17 inn i en tredje separator 22 hvor trykket er ytterligere nedsatt, slik at oljen befris for en tredje gassfraksjon. Oljen, som nå er befridd for størstedelen av gass, ledes deretter gjennom en ledning 24 til et lagerforråd for videre behandling eller direkte inn i en rørledning for transport til et fjerntliggende brukssted. Det er normalt ønskelig at oljens trykk i den tredje, dvs den siste separator 22, er så nær atmosfærestrykket (angitt som 1,0 bara) som mulig slik at mest mulig av hydrokarbongassen som har vært oppløst i oljen, blir utskilt før oljen håndteres videre.

Den tredje hydrokarbongass-fraksjon som er utskilt fra den tredje separator 22, ledes gjennom en ledning 68

til en første av en rekke kompressorer 26,28,30,32, som er anordnet i serie. I kompressorene 26,28,30,32 økes trykket i gassen gradvis opp til et ønsket høyt trykknivå, som kan være like høyt som eller høyere enn trykket i den inngåen-de olje til tanken 12. I dette tilfelle er det vist fire

kompressorer, og antallet av disse vil avhenge av antallet separatorer og trykket som benyttes i disse samt kravet til trykk i gassen som bringes ut fra den siste kompressor.

Det er en fordel at hydrokarbongassen holder et høyt trykk når den for eksempel skal ledes gjennom en rørled-ning 33 for å reinjiseres i et reservoar eller føres fra et anlegg til havs (ikke nærmere vist) til et landanlegg.

Gassfraksjonene som utskilles i separatorene 12 hhv 18 ved de høye trykk, ledes gjennom ledninger 19 hhv 21 inn på respektive ledninger mellom kompressorene 30 og 32 hhv 28 og 30, hvori gassen har et motsvarende trykk.

Hver separator 12,18,22 er via en ledning 34,36,38 forbundet med en felles samleledning 40. I disse lednin-gene 34,36,38 er det innkoplet sikkerhetsventiler 42,44,46 som er inkludert styringssystemer og som separat kan åpne og avlede overskuddsgasser fra separatorene til samleledningen 40. Dette kan inntreffe når trykket i en eller flere av separatorene blir for høyt eller det oppstår andre uregelmessigheter, slik det er omtalt foran. Hver kompressor 26-32 er forbundet med samleledningen 40 via ledninger 48,50,52,54, og i hver av disse er det innsatt sikkerhetsventiler 56,58,60,62 som fungerer analogt til ventilene 42-46 tilknyttet separatorene. Forøvrig kan også en rekke andre elementer (ikke nærmere vist) i prosessen være tilknyttet samledningen. Ved de kjente løsninger leder samleledningen 40 gassen frem til et flammetårn hvor den avbrennes. Gasstrykket ut til fakkelen holdes noe over atmosfærestrykket, og det tilføres som regel en brennbar gass (også benevnt en spylegass), og vist ved 39, for å opprettholde en jevn gasstrømning.

Samleledningen 40 omfatter videre en væskeutskiller 64 for å fjerne olje som eventuelt utkondenseres som væske fra gassen.

Det vil framgå at det i praksis er mange kilder hvorfra gasser under en feilfunksjon avledes til samleledningen 40. Videre hender det ofte at en sikkerhetsventil som åpner for avledning av gasser under en feilfunksjon, ikke stenger effektivt når feilen er rettet opp, og ventilen vil da fortsette å lekke gass til samleledningen 40. Dette kan vedvare helt til et normalt periodisk vedlikehold skal gjennomføres, eksempelvis over et tidsrom på måneder eller år.

Ifølge oppfinnelsen resirkuleres overskuddsgassen til prosessen ved at den sammenføres med separatorgassen som strømmer fra den tredje separator 22 (eller den siste separator i separatorrekken) til den første kompressor 26 i kompressorrekken.

Som vist på fig. 2, og antydet på figur 1, er samleledningen 40 innkoplet i ledningen 68 mellom separatoren 22 og kompressoren 26 ved et tilkoplingspunkt 66.

Mellom væskeutskilleren 64 og tilkoplingspunktet 66 er det til et forgreningspunkt 70 på ledningen 40 tilko-plet en grenledning med en sikringsanordning. Sikringsanordningen kan i en nødsituasjon åpne for ledningsfor-bindelse og lede bort overskuddsgassen. En slik nødsitua-sjon kan oppstå f.eks. ved plutselige økninger i gasstrykket eller ved andre opptredende uregelmessigheter, under sammenføringen av gassen med separatorgassen.

Grenledningen 72 leder fra forgreningspunktet 70 til en fakkel 74 av den type som er omtalt foran. Grenledningens 72 sikringsanordning omfatter deri innkoplete ventiler.

Sikringsanordningens ventiler er innkoplet i grenledningen 72 som følger: Nedstrøms for forgreningspunktet 70 er det i grenledningen 72 anordnet en signalstyrt ventil 76, og i en omløpsledning 83 om den signalstyrte ventil 7 6 er det innkoplet en sikkerhetsventil 78. Denne utførelse er skje-matisk illustrert på figur 3a.

Ventilen 76 styres fortrinnsvis (mellom en åpne- hhv en stengestilling) slik at den primært er stengt, mens den sekundært åpner på signal fra registrerende måleinstrumenter, f.eks. når det registreres at overskuddsgassen holder et trykk som overstiger en første sett-trykkverdi. Videre skal ventilen 7 6 åpne når instrumenter registrerer uregelmessigheter ved separatorene og kompressorene. I tillegg styres ventilen av anleggets nedstengningssystem.

Sikkerhetsventilen 7 8 er primært stengt, men vil sekundært åpne automatisk når trykket oppstrøms for ventilen 78 overskrider en gitt andre sett-trykkverdi, og ventilen lukkes deretter automatisk når trykket synker til under den andre sett-trykkverdi. Ventilorganene 76 og 78 er innstilt slik at den andre sett-trykkverdi er høyere enn den første sett-trykkverdi. Derved vil sikkerhetsventilen 78 åpne kun i de få tilfeller hvor styresystemet til ventilen 7 6 svikter slik at denne åpner ved behov, og når trykket i overskuddsgassen overskrider den andre sett-trykkverdi .

Ved en spesifisert utførelse av oppfinnelsen som er vist på fig. 3b, erstattes sikkerhetsventilen 78 i omløps-ledningen 83 av en sprengskiveventil 79 av kjent type. Sprengskiveventilen sprenges automatisk og gir full gass-gjennomstrømning til fakkel ved en tredje sett-trykkverdi. Sprengskiveventilen 7 9 omfatter et plateformet legeme, fortrinnsvis av metall, og består f.eks. av en stålplate. Sprengskiveventilen 79 er konstruert slik at den sprenges ved den tredje sett-trykkverdi som er høyere enn den andre sett-trykkverdi. På tilsvarende måte, som for sikkerhetsventilen 78, sprenges sprengskiveventilen 79 kun i det tilfelle hvor den signalstyrte ventil 7 6 ikke åpner på signal fra trykkmåleinstrumentene og gasstrykket overskrider den tredje sett-trykkverdi.

Den signalstyrte ventil 76, sikkerhetsventilen 78 og sprengskiveventilen 7 9 må forøvrig være konstruert og innstilt slik at de, når de aktiveres, momentant gir full åpning for gassgjennomstrømningen gjennom grenledningen 72 til fakkelen 74.

Som illustrerende eksempel kan den første sett-trykkverdi for den signalstyrte ventil være på ca 2 bara, og den andre sett-trykkverdi for sikkerhetsventilen være på ca. 2,5 bara mens den tredje sett-trykkverdi hvorved sprengskiveventilen 79 sprenges, kan være på ca 3,0 bara.

Ifølge en annen spesifisert utførelse kan sikringsanordningens grenledning 72 omfatte tre ventiltyper, slik det er vist på fig. 3c. Disse ventiltyper kan bestå av en signalstyrt ventil 76, en sprengskive-ventil 79 og en sikkerhetsventil 78. I dette tilfelle er sikkerhetsventilen 7 6 anordnet i grenledningens hovedløp, mens de to andre ventiler er anordnet i to separate omløpsledninger 83 hhv 85 om den singalstyrte ventil 76. I dette tilfelle er sikkerhetsventilen innrettet slik, at den åpner ved et trykk som er lavere enn det trykk som spre.ngskive-ventilen aktiveres ved. Når det på denne måte er anordnet flere parallelle ventiler og en av disse omfatter en sprengskive, må i så fall sprengskiven være det siste ledd som aktiveres. Dette har sin bakgrunn i at når sprengskiveventilen først er aktivert, må reparasjoner vanligvis utstå inntil et periodisk vedlikehold.

Ved en alternativ spesifisert utførelse ifølge oppfinnelsen er sprengskiven 7 9 anordnet i selve hovedgren-ledningen 72 for gasstrømmen til fakkel, mens den signalstyrte ventil anordnes i en omløpsledning om sprengskiven.

Ventilen 7 6 styres som nevnt av de kontinuerlig registrerende måleinstrumenter, såsom trykkmåleinstru-menter, og disse kan f.eks. være posisjonert i grenledningen oppstrøms for ventilen 76 og i samleledningen 40.

Strømningen av overskuddsgass gjennom samleledningen

40 mellom forgreningspunktet 70 og tilkoplingspunktet 66 styres i forhold til innstillingen av ventilorganene 76,78 - ved at det i ledningen 40 er innkoplet en signalstyrt ventil 80. Det er videre innkoplet en tilbakeslagsventil 82 og et trykkøkningsorgan 84, for eksempel en kompressor. Ventilen 80 styres slik at den automatisk stenger når en av ventilene 76,78 i grenledningen 72 åpner. Tilbakeslag-sventilen 82 skal funksjonsmessig hindre at gass fra hovedprosessen utilsiktet strømmer inn i samleledningen 40, dersom gassen skulle operere ved et for lavt trykk. Eksempel på en slik situasjon er når ventilen 7 6 mot fakkel 74 åpner eller når sprengskiveventilen 78 brytes. Det kan også være innkoplet en normalt åpen nødstengeventil (ikke vist på tegningen) for benyttelse til avstenging av ledningen i en nødsituasjon.

Trykkøkningsorganet 84 kan anvendes til å øke trykket i overskuddsgassen dersom dennes trykk er lavere enn trykket i gasstrømmen fra separatoren 22.

Som nevnt tidligere er det normalt ønskelig at den tredje separator 22 i separatorrekken drives ved et så lavt trykk ned mot atmosfærestrykket (ca 1. bara) som det operasjonsmessig er mulig. Motivet for dette er at så mye gass som mulig skal være fraskilt før oljen avledes ved 24. Normalt har gassen fra separatoren 22, dvs den gass som strømmer inn på ledningen 68, et trykk i størrelsesor-den ca 1,5-2,0 bara. Utover i ledningen 68 faller trykket i gassen som følge av ventiler o.l. fram mot sugesiden i den første kompressor 26 hvor gassen antas å ha sitt la-veste trykk.

Ved en ytterligere spesifisert utførelse ifølge oppfinnelsen er tilkoplingspunktet 66 anordnet i ledningen 68 1 det nevnte område hvor gasstrykket er lavest. Dette vil redusere behovet for bruk av trykkøkningsorganet 84.

I samleledningen 40 nedstrøms for væskeutskilleren 64 har overskuddsgassen normalt et trykk i området fra ca 1,0 til 3-4 bara. Generelt må trykket PQ i gassen på fakkelsiden være høyere enn trykket Ps på tilkoplingspunktet 66 for at overskuddsgassen skal kunne sammenføres med gassen fra separatoren og videre inn på kompressorene 2 6-32. Dersom trykket på fakkelsiden imidlertid er lavere enn trykket på tilkoplingspunktet 66, må enten trykk-økningsorganet (kompressoren) 84 anvendes for å øke trykket Pq i overskuddsgassen, eller så må regulerings-sytemet åpne ventilen 7 6 samtidig som at den signalstyrte ventil 80 stenger, slik at gassavbrenningen i fakkelen 74 starter. Tenningen av fakkel 74 kan forøvrig styres automatisk i avhengighet av stillingen til ventilorganene 76,78, eventuelt også ved at trykkføleinstrumenter, som er posisjonert oppstrøms for ventilorganene 76,78 i ledningen 72, registrer at det strømmer gass forbi ventilorganene

76,78.

I den foreliggende beskrivelse og på de medfølgende tegninger er oppfinnelsen vist i forbindelse med et anlegg hvor det bare er installert ett samleledningssystem. Imidlertid kan den foreliggende oppfinnelse anvendes også i de tilfeller hvor det parallelt benyttes to systemer, eksempelvis i form av et høytrykks- og et lavtrykks-samleledningssystem. Et høytrykks-samleledningssystem drives normalt ved et trykk i størrelsesorden 3-5 bara, mens et lavtrykks-fakkelsystem drives ved ca 1,5 bara.

Når anlegget omfatter to samleledningssystemer kan gassen fra de to systemer sammenføres oppstrøms for tilkoplingspunktet 66, dvs før innløpet på kompressoren 26.

Som et alternativ til å tilbakeføre gassen til prosessen, såsom for reinjisering eller ilandføring via rør-ledninger kan gassen også anvendes til produksjon av ener-gi eller til drift av dampkjeler o.l. på selve oljeproduk-sjonsanlegget.

Anordningen ifølge oppfinnelsen kan, som nevnt, med fordel installeres i et eksisterende olje/gass-produksjonsanlegg hvor det allerede finnes et samleledningssystem som leder overskuddsgasser til en fakkel. Slike samleledningssystemer er forøvrig dimensjonert slik at hele gassproduksjonen kan avbrennes i fakkelen i en nødsituasjon. I et slikt tilfelle vil samleledningen 40 oppstrøms for punktet 70 pluss fakkelledningen 72, derfor dimensjonsmessig defineres som systemets hovedledning, mens samleledningen 40 mellom punktene 70 og 66 kan betraktes som en grenledning. Denne grenledning, som skal oppfange og lede mindre mengder overskuddsgasser mellom punktene 70 og 66, kan derfor ha mindre dimensjoner enn den ovennevnte hovedledning.

Ved den foreliggende oppfinnelse er det frembrakt en ny løsning for gjenvinning av overskudds- eller fakkelgass ved at den tilbakeføres til hovedprosessen, dvs at overskuddsgassen sammenføres med selve prosessgassen. Videre gir løsningen en høy grad av sikkerhet, siden overskuddsgassen alltid vil kunne ledes ut til avbrenning i et til-koplet fakkelsystem, dersom det oppstår feilfunksjoner i styresystemet.

Ved den foreliggende oppfinnelse kan følgelig omfan-get av fakkeldrift på oljeinstallasjoner reduseres til kun å gjelde de tilfeller hvor det oppstår unormale situasjo-ner i anlegget. Dessuten vil den anvendte sprengskive-ventil i sikringsanordningen innebære at fakkelsystemet alltid vil fungere ved utilsiktede trykkoppbygninger i gassene i anlegget selv om de innbygde sikkerhetssystemer skulle svikte.

Selv om oppfinnelsen er særlig innrettet til å fungere i forbindelse med samleledningsystemet i et oljeseparasjonsanlegg til havs, er det klart at den generelt også kan anvendes i forbindelse med andre typer prosessanlegg hvor det utvikles brennbare gasser som via samleledningssystemer ledes til gjenvinning.

Claims (9)

1. Anordning ved et olje/gass-behandlingsanlegg, hvor overskuddsgasser fra et antall kilder i anlegget oppfanges og ledes gjennom en samleledning (40) for fremføring til gjenvinning, og hvor samleledningen omfatter en grenledning (72) med en sikringsanordning som kan avlede gass fra samleledningen, karakterisert ved at grenledningen (72) er anordnet nedstrøms for kildene, at sikringsanordningen omfatter ventilorganer (76,78) og en nedstrøms for ventilorganene anordnet fakkel (74), og at samleledningen (40) er innrettet til å til-bakeføre overskuddsgassen til olje/gass-behandlingsanlegget.

2. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at ventilorganene (76,78) omfatter: i) en signalstyrt ventil (76) som styres av kontinuerlig registrerende trykk-måleinstrumenter posisjonert i samleledningen (40) oppstrøms for ventilen (76), og ii) en sikkerhetsventil (78) som til grenledningen (72) er innkoplet i en omløpsledning (83) om den signalstyrte ventil (7 6) , og nedstrøms for grenledningen (72) omfatter samleledningen (40) en ventil (80) som styres slik at den stenges når et av ventilorganene (76,78) i grenledningen (72) åpner.

3. Anordning i samsvar med krav 2, karakterisert ved at den signalstyrte ventil (76) er innrettet til å åpne ved et gasstrykk over en første sett-verdi, mens sikkerhetsventilen (78) er innrettet til å åpnes ved et gasstrykk over en andre sett-verdi høyere enn den første sett-verdi.

4. Anordning i samsvar med krav 1, 2 og 3, karakterisert ved at sikkerhetsventilen (78) er erstattet av en sprengskive-ventil (7 9) som aktiveres til åpen stilling ved et gasstrykk som overstiger en tredje sett-verdi, og at den tredje sett-verdi er høyere enn den andre sett-verdi .

5. Anordning i samsvar med krav 2, karakterisert ved at det i tillegg er anordnet en sprengskiveventil (79) i et andre omløp om den signalstyrte ventil (76).

6. Anordning i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at sprengskiveventilen (79) er anordnet i grenledningens (72) hovedløp.

7. Anordning i samsvar med et av de foregående krav, hvor kildene for overskuddsgass omfatter et anlegg for separasjon av hydrokarbongasser fra olje i form av et antall separatorer (12,18,22) og et antall kompressorer (26,28,30,32) for trykksetting av hydrokarbongassene, karakterisert ved at samleledningen (40) som fremfører overskuddsgassen, er forbundet (ved 66) med en forbindelsesledning (68) som forbinder den ved lavest trykk virkende separator (22) i separasjonsanlegget med en første kompressor (26) i kompressoranlegget, for sammen-føring av overskuddsgassen med gassvolumet fra separasjonsanlegget, idet samleledningen (40) er forbundet med forbindelsesledningen (68) i det område (66) hvor gasstrykket er lavest.

8. Anordning i samsvar med krav 7, karakterisert ved at det i samleledningen (40) er anordnet en ventil (80) innrettet til å stenges når trykket Ps i gassen ned-strøms for den ved lavest trykk virkende separator (22) overskrider trykket PQ i samleledningens (40) overskuddsgass, hvorved et av ventilorganene i grenledningen (72) åpner for gassstrømning til fakkel (74), og at et nedstrøms for ventilen (80) innkoplet trykk-økningsorgan (84) eventuelt aktiveres for å øke trykket i overskuddsgassen til over trykket i gassen fra separatoren.

9. Anlegg i samsvar med et av kravene 7-8, karakterisert ved at en nødstengeventil (82) er innkoplet mellom ventilen (80) i samleledningen (40) og trykkøkningsorganet (84).