NO177022B - Fluidsvivel og en fremgangsmåte til bruk i forbindelse med en sådan - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fluidsvivel med ringlignende indre og ytre vegger som er innbyrdes forbundet og innbyrdes dreibare om en akse, og som mellom seg danner et kammer og en spalte, som strekker seg fra kammeret til omgivelsene, idet spalten har et hult område med aksialt adskilte tetningsoverflater på inner-resp. ytterveggene og inneholder en aksialpakning som ligger i det hule område og tetter mot de aksialt adskilte vegger, og et utpresningsspalteparti som forløper radialt fra det hule område.

Videre angir oppfinnelsen en fremgangsmåte til bruk i forbindelse med en fluidsvivel.

I offshore-installasjoner er det vanlig å benytte fluidsvivler til overføring av fluider, f.eks. gass og olje, mellom en tankbåt og en undervannsrørledning eller -brønn. En typisk fluidsvivel av denne type omfatter en ringformet, ytre vegg som dreier rundt en stasjonær indre vegg, idet veggene mellom seg danner et ringformet kammer som fluid passerer gjennom. Mellom veggene er det spalter som forløper i motsatte retninger fra kammeret, og disse spalter eller spaltepassasjer må tettes.

Ved kjente svivler er det generelt blitt benyttet radiale pakninger til avtetning av spalten mellom de indre og ytre vegger, idet hver pakning presser radialt innad mot den indre vegg og radialt utad mot den ytre vegg. Levetiden av pakningen avhenger av forandringer i vidden av det utpresningsspalteparti som ligger på den side av pakningen som vender bort fra det ringformede kammer. Vidden av utpresningsspaltepartiet øker sterkt når det anvendes et fluid med høyt trykk, og den økede vidde reduserer pakningens levetid. Bruken av aksialpakninger som presser i motsatte aksiale retninger mot pakningsoverflåtene av de indre og ytre vegger, sammen med utpresningsspaltepartier som strekker seg radialt kan i stor grad øke levetiden av pakningene, fordi vidden av utpresningsspaltepartiet ikke øker meget når et fluid med høyt trykk anvendes. Dette er spesielt nyttig for fluidsvivler som kan arbeide under høye trykk, f.eks. 135 bar, og som har en stor diameter, idet diameteren av det ringformede kammer kan være minst ca. 1,2 m.

Selv om bruk av aksialpakninger reduserer forandringen av vidden av utpresningsspaltepartiet, kan dette føre til vanskeligheter i forbindelse med nøyaktig styring av vidden av utpresningsspaltepartiet. De indre og ytre vegger av svivelen utgjøres av flere deler som er stablet på hverandre. Den ønskede vidde av hvert utpresningsspalteparti kan kanskje være 0,254 mm, og det må utvises omhu slik at summen av toleransene av de stablede deler ikke i stor grad reduserer spaltevidden (noe som kan føre til at veggene gnisser mot hverandre) eller en for stor økning av denne (som fører til kort pakningsleve-tid). Det er mulig å holde de ulike deler innenfor meget små toleranser, men dette medfører meget større fremstillingsomkostninger. En fluidsvivel med aksialpakninger langs spaltepassasjene, noe som kunne muliggjøre opprettholdelse av små toleranser i utpresningsspaltepåssasjene og samtidig tillate moderate fremstillingsomkostninger for fluidsvivelen, ville være av stor betydning.

I overensstemmelse med en utførelsesform av oppfinnelsen er det skaffet en fluidsvivel som letter nøyaktig styring av den aksiale klaring mellom partier av de indre og ytre vegger. En av veggene kan omfatte en inspeksjonspassasje som forløper fra utsiden av fluidsvivelen til utpresningsspaltepartiet, for å muliggjøre anvendelse av lærer til måling av de virkelige spaltevidder. En av veggene kan også være oppbygd med avstandsplater for å muliggjøre finjustering av det aksiale mellomrom mellom veggene ved utpresningsspaltepartiene.

Det karakteristiske ved oppfinnelsen fremgår av de i kravene angitte kjennetegnende trekk. Oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningene. Fig. 1 er et forenklet perspektivriss av en gjennomskåret fluidsvivel som er oppbygd i overensstemmelse med oppfinnelsen. Fig. 2 viser et mer detaljert snitt gjennom den på fig. 1 viste

fluidsvivel.

Fig. 3 er et perspektivriss av en avstandsplate av den på fig.

2 viste fluidsvivel.

Fig. 4 viser et utsnitt av den på fig. 2 viste fluidsvivel. Fig. 5 er et riss av en avstandsplate hvor partier er skåret

bort.

Fig. 6 viser et snitt gjennom en fluidsvivel som ligner den som

er vist på fig. 2.

Som det fremgår av fig. 1 omfatter en fluidsvivel 10 indre og ytre vegger 14, 12, som er innbyrdes forbundet og innbyrdes dreibare om en akse 16. Mellom seg danner veggene et ringformet kammer 18 som er forbundet med innløps- og utløpsrør 20, 22. Veggene danner et par spalter eller spaltepassasjer 24, 2 6 som forløper fra motsatte sider av kammeret. Primære og sekundære pakninger 30, 32 er anordnet langs den.øvre spalte 24, og primære og sekundære pakninger 34, 36 er anordnet langs den nedre spalte, til avtetning av spaltene for å hindre tap av fluid til omgivelsene. Pakningene 3 0-36 opprettholder sin tetningsevne til tross for innbyrdes rotasjon av veggene.

Som vist på fig. 4, ligger hver pakning, f.eks. pakningen 36, i et hult område 40 langs en spalte 26 og tetter mot aksialt adskilte (anordnet med mellomrom i en parallelt med aksen 16 forløpende retning) tetningsoverflater 44, 42 av de indre resp. ytre vegger 14, 12. Hver pakning har en høytrykksside 46 som kan utsettes for et høyt trykk (f.eks. 135 bar i det ringformede kammer) og en lavtrykksside 48 som kan bli utsatt for et meget lavere trykk (f.eks. det omgivende, atmosfæriske trykk eller kanskje en trykkreduksjon på 7 5 bar). Spalten omfatter et utpresningsspalteparti 5 0 som ligger på den side av pakningen som vender bort fra det ringformede kammer, og som pakningen har en tendens til å bli presset inn i av den høye trykkdifferanse over pakningen. Utpresningsspaltepartiet 5 0 forløper fortrinnsvis i en hovedsakelig radial retning R, slik at vidden T av utpresningsspaltepartiet ikke forandrer seg meget (på grunn av periferispenningen) under den tid det trykk som utøves mot fluidsvivelen stiger fra null og til den maksimale verdi.

Som vist på fig. 2 er hver av veggene 12, 14 av fluidsvivelen oppbygget av flere separate stålelementer som er stablet på hverandre. Som vist er f.eks. den indre vegg 14 oppbygget av fem elementer 51-55 som er anordnet i en stabel og holdt sammen av bolter 56, 58. Den ytre vegg 12 utgjøres av åtte hoved-elementer 61-68 (og fire avstandsplater 71-74 som skal beskrives nærmere nedenfor) anordnet i en annen stabel og holdt sammen av bolter 69, 70. Et øvre lager 80 som er både et radial- og et aksiallager, bestemmer de relative aksiale posisjoner (dvs. langs en linje parallell med aksen 16) av elementene 52, 62 av de ytre og indre vegger. Et nedre lager 82 er bare et radiallager, og påvirker ikke de relative aksiale posisjoner av elementene.

Vidden T (fig. 4) av utpresningsspaltepartiet 50, som har en betydelig innvirkning på pakningens 36 levetid, kan ha en nominell verdi på f.eks. 0,254 mm. Den virkelige vidde av spalten 5 0 avhenger av summen av toleransene av de tre elementer 5 2-54 av den indre vegg, og summen av toleransene av de seks elementer 62-67 av den ytre vegg. Hvert av disse elementer kan ha en tykkelse i størrelsesorden 15 cm og en overflate som har en diameter på ca. 1,5 m og som må ligge vendt mot et tilstøtende element. Det er kostbart å fremstille slike deler slik at disses toleranse hva tykkelsen og front-flateplanheten angår, holdes innenfor 0,05 mm. Selv en så liten toleranse kan imidlertid føre til en utpresningsspalte med nominell vidde på 0,25 mm, men med en presspasning på

0,20 mm i det verste tilfélle (hvor de ytre veggelementer 52-54 alle er 0,05 mm for store og de indre veggelementer 62-67 er 0,0 5 mm for små). Da spalten ligger dypt inne i fluidsvivelen, har det tidligere være vanskelig å fastslå den virkelige vidde av de forskjellige partier av spaltene.

I overensstemmelse med en side av oppfinnelsen er det i en av veggene 14 tildannet en inspeksjons- eller læreinnførings- passasje 90 (fig. 4) som forløper fra utsiden av veggen til utpresningsspaltepartiet 50. Et tykkelseslære eller søker 92 som holdes i enden av en stang 94, kan innføres gjennom passasjen 90 og inn i utpresningsspaltepartiet 5 0 til be-stemmelse av dettes vidde. Det vil også være mulig å måle klaringen mellom andre overflater av de to vegger, f.eks. 97, som angir vidden av utpresningsspaltepassasjen. En plugg 9 6 avtetter fortrinnsvis passasjen 9 0 når det ikke foretas noen måling. Det er imidlertid mulig å måle vidden T av utpresningsspaltepartiet 50 selv om fluidsvivelen inneholder (i det ringformede kammer 18) fluid med høyt trykk, fordi spaltepassasjen 5 0 befinner seg på lavtrykkssiden av pakningen (under den antagelse av at lavtrykkssiden står under påvirkning av atmosfæretrykket). En separat spaltepassasje 100, 101, 102 og 9 0 (fig. 2) er tildannet for hvert utpresningsspalteparti 104, 105, 106 og 50. Når fluidsvivelens elementer monteres eller er montert, er det således mulig å måle utpresningsspaltepartiet ved hver pakning til avgjørelse hvorvidt det er innenfor et akseptabelt område. Siden veggene 93, 9 5 av utpresningsspaltepassasjen befinner seg nær hverandre og er sammenhengende med pakningsoverflåtene 42, 44, angir lære-målingen også vidden av det hule område 40.

Dersom vidden av et utpresningsspalteparti ikke er innenfor et ønsket område, vil det være mulig å slipe eller på annen måte maskinere et av elementene for forandring av vidden av utpresningspartiet. Det er imidlertid vanskelig å foreta den nødvendige maskinering fordi hvert av elementene kan være for stort for de lettest tilgjengelige maskiner. En fluidsvivel hvis ringformede kammer har en diameter på 1,2 m, har f.eks. elementer med tilnærmet den samme diameter. Det er vanskelig å finne en presisjonsslipemaskin som kan behandle et slikt stort element, spesielt hvis slipingen skal skje "i felten", dvs. nær den plass hvor fluidsvivelen skal monteres. Dersom delen blir skadet under maskineringen, f.eks. i de tilfeller hvor for meget materiale fjernes på et sted, ville dette også resultere i en betraktelig forsinkelse og tilleggsomkostninger for fremstilling av et erstatningselement.

Ifølge en annen side av oppfinnelsen er det mellom visse elementer av en av veggene 12 av fluidsvivelen anordnet avstandsplater 71-74 (fig. 2). De relative aksiale posisjoner av de indre og ytre vegger blir styrt av det øvre lager 80 som er et aksiallager såvel som et radiallager. Elementene 61, 62 av den ytre vegg utgjør en første del 110 som er montert på det øvre lager. En annen del som utgjøres av elementet 63, danner én overflate av utpresningsspaltepartiet 104, og vidden av partiet 104 avhenger av tykkelsen av avstandsplaten 71 som adskiller de første og andre deler 110, 63. Ved egnet valg av tykkelsen av avstandsplaten kan tykkelsen av utpresningsspaltepartiet 104 således styres nøye. Tykkelsen av avstandsplaten 72, 7 3 og 74 styrer på lignende måte tykkelsen av utpresningsspaltepartiene 105, 106 og 50.

For en fluidsvivel med en diameter på 1,2 m (av det ringformede kammer) har de fleste av elementene en tykkelse på mange cm. Montøren starter med avstandsplater som vanligvis er 2,5 mm tykke og som er for store. Som vist på fig. 3 er hver av avstandsplatene 74 tildannet av en flerhet av segmenter 74a-74e. Segmentene muliggjør sliping av avstandsplaten ved hjelp av slipemaskiner som kan behandle arbeidsstykker av-bare moderat størrelse. Slipingen av avstandsplatene fortsetter inntil det er oppnådd en ønsket vidde på 0,25 mm av ut-presningsspalten ved hver av de fire utpresningsspaltepartier. Dette oppnås ved måling av hver utpresningsspalte ved hjelp av søkeren 9 2 for å avgjøre hvor meget større den er i forhold til den ønskede spaltevidde på 0,25 mm, og sliping av de tilhørende avstandsplater for reduksjon av disses tykkelse med det overskytende mål. Prosessen begynner med den øvre avstandsplate 71 og fortsetter med de nedenfor beliggende og avsluttes med den nederste avstandsplate 74. Avstandsplatesegmentene kan fjernes og settes tilbake individuelt uten demontering av hele det stablede element, ved fjerning av noen av boltene, f.eks. boltene 70, og løsning av andre bolter 70. Da avstandsplatene har ensartet tykkelse og er tildannet av enkle metallplater, er de billige og lett håndterlige for maskinering.

Som vist på fig. 2 er tilstøtende elementer 52, 53 som ikke

roterer, avtettet av O-ringer 120, til unngåelse av lekkasje av fluid fra spaltepassasjen til omgivelsene. De elementer, f.eks. 63, 64 av den ytre vegg som er adskilt ved hjelp av en shim 72, kunne vært avtettet ved hjelp av O-ringer i forhold til avstandsplaten, hvis denne ikke hadde vært inndelt i segmenter. Montøren avtetter elementene, f.eks. 63 og 64, direkte i forhold til hverandre, ved hjelp av et par statiske O-ringer 122 som ikke roterer, ved fremstilling av en radial forsegling ved O-ringene 122. Da tykkelsen av avstandsplaten 72 varierer, varierer også det aksiale mellomrom mellom elementene 63, 64. Den radiale klaring mellom elementene ved O-ringene 122 varierer imidlertid ikke og tetningen kan der utføres billig. Lignende radiale pakninger er plassert mellom andre par av tilstøtende elementer som er adskilt ved hjelp av segmenterte avstandsplater. Fig. 5 viser en avstandsplate 74A av en annen konstruksjon, hvor avstandsplaten er inndelt i seks innbyrdes identiske avstandsplateseksjoner 74X, 74Y, 74Z, som letter montringen og fjerningen av segmentet. Hvert segment omfatter en flerhet av innbyrdes parallelle spor 130 som strekker seg fra den radialt indre side av avstandsplaten. Dette muliggjør montasje og fjerning av avstandsplatesegmenter når boltene som holder veggelementene sammen, er løsnet. Kiler kan benyttes til opprettholdelse av en spalte mens avstandsplatene blir montert eller fjernet. Fig. 6 viser en fluidsvivel 10A som hovedsakelig er lik den som er vist på fig. 2, idet lignende deler har samme henvis-ningsnummer, men med en "A" tilføyd nummeret. Det fremgår at avstandsplatene 71A-74A rager radialt ut fra tilstøtende veggelementer, noe som letter monteringen og fjerningen av avstandsplatesegmentene. Det vil ses at det øverste utpresningsspalteparti 104A ikke kan justeres ved justering av avstandsplatetykkelsen. Det finnes imidlertid et minimalt antall deler mellom aksial-radial-lageret 8OA og det øvre utpresningsspalteparti, slik at akkumuleringen av toleranser er minimal.

Oppfinnelsen skaffer således en fluidsvivel med utpresningsspaltepartier som kan måles i den monterte fluidsvivel, og som lett kan justeres i tykkelse. En av svivelens vegger har en inspeksjonspassasje som forløper til utsiden til opptagelse av et lære hvormed vidden av utpresningsspaltepartiet kan måles. Vidden av hvert utpresningsspalteparti kan varieres ved innsetting av avstandsplater i en av veggene av fluidsvivelen for at små forandringer av den innbyrdes avstand lettere skal kunne foretas. Hver av avstandsplatene er fortrinnsvis satt sammen av en flerhet av segmenter for å lette maskineringen av avstandsplatene for reduksjon av disses tykkelse noe og å lette monteringen av avstandsplatene. For en vegg hvor tilstøtende elementer er adskilt ved hjelp av avstandsplater, kan elementene være avtettet innbyrdes ved hjelp av radiale pakninger til sikring av avtetningen til tross for adskillelsen av veggene ved hjelp av en segmentert avstandsplate.

Claims (14)

1. Fluidsvivel (10) med ringlignende indre og ytre vegger (14, 12) som er innbyrdes forbundet og innbyrdes dreibare om en akse (16) , og som mellom seg danner et kammer (18) og en spalte (24) , som strekker seg fra kammeret til omgivelsene, idet spalten har et hult område (40) med aksialt adskilte tetningsoverflater (42, 44) på inner- resp. ytterveggene (14, 12) og inneholder en aksialpakning (36) som ligger i det hule område (40) og tetter mot de aks., . ilt adskilte vegger, og et utpresningsspalteparti (50) som forløper radialt fra det hule område,karakterisert vedat utpresningsspaltepartiet (50) omfatter et par veggoverflater (93, 95) adskilt hovedsakelig i aksialretningen, én (95) på den indre vegg og én (93) på den ytre vegg, og en av veggene (12, 14) har en inspeksjonspassasje (90) som strekker seg fra utsiden av veggen til rommet mellom veggoverflåtene, slik at et tykkelseslære (92) kan innføres fra utsiden til rommet mellom vegg-overf låtene .

2. Fluidsvivel som angitt i krav 1,karakterisert vedat et første lager (80) dreibart forbinder de indre og ytre vegger (14, 12) med hverandre, og at minst en første (12) av veggene omfatter første og andre deler (110, 63), hvor den første del (110) er festet til det første lager (80), og den annen del (63) har en av tetningsoverflåtene (42), idet den første vegg (12) også omfatter en avstandsplate (71) anordnet mellom de første og andre deler, og innretninger (69) til innbyrdes fastgjørelse av delene med avstandsplaten liggende mellom disse.

3. Fluidsvivel som angitt i krav 2,karakterisert vedat avstandsplaten (71) omfatter en flerhet av segmenter (74a-74e) som hvert strekker seg i mindre enn en halvsirkel rundt aksen (16), og at de første og andre deler (110, 63) har tilstøtende, men innbyrdes radialt adskilte overflater, og omfatter en radial tetning (122) som innbyrdes avtetter de radialt adskilte overflater.

4. Fluidsvivel som omfatter ringlignende indre og ytre vegger (14, 12) som mellom seg danner et ringformet kammer (18) og en spalte (24) som strekker seg fra kammeret, et aksialt lager (80) som dreibart om en akse (16) forbinder veggene med hverandre, hvor spalten har et hult område (40) med respektive aksialt adskilte tetningsoverflater (42, 44) på inner- og ytterveggene, og en aksialflatepakning (36) som ligger i det hule område (4 0) og tetter mot de aksialt adskilte tetnings-overf later,karakterisert vedat en første vegg (12) omfatter første og andre aksialt adskilte deler (110,

63), hvor den første del (110) er forbundet med lageret (80), og hvor den annen del (63) har tetningsoverflaten (42) på den første vegg (12), idet det mellom de første og andre deler er anordnet en avstandsplate (71).

5.Fluidsvivel som angitt i krav 4,karakterisert vedat avstandsplaten (71) omfatter en flerhet av avstandsplatesegmenter (71a-71e) som hvert forløper i mindre enn en halvsirkel rundt aksen.

6. Fluidsvivel som angitt i krav 5,karakterisert vedat en flerhet av langstrakte festeinnret-ninger (69) strekker seg gjennom delene (110-63) og avstandsplatesegmentene (71a-71e) for å holde disse sammen, idet hvert av avstandsplatesegmentene har en flerhet av innbyrdes parallelle spor (13 0) til opptagelse av festeinnretningene ved radial bevegelse av avstandsplatesegmentet.

7.Fluidsvivel som angitt i krav 4,karakterisert vedat de første og andre vegger (12, 14) har innbyrdes adskilte veggoverflater som forløper i ett med og strekker seg nær tetningsoverflåtene (42, 44), idet den annen vegg (14) omfatter en passasje (90) til opptagelse av et lære, og som fører til rommet mellom de innbyrdes adskilte vegg-overf later for opptagelse av et lære (92) til måling av avstanden (T) mellom de innbyrdes adskilte veggoverflater.

8. Fluidsvivel som angitt i krav 7,karakterisert vedat spalten utgjør et radialt forløpende utpresningsspalteparti (50) som forløper fra det hule område (40), idet utpresningsspaltepartiet (50) utgjør de innbyrdes adskilte veggoverflater (42, 44).

9. Fluidsvivel som angitt i krav 4,karakterisert vedat den første og annen del (110, 63) av den første vegg (12) har innbyrdes nærliggende, men radialt adskilte overflater, og omfatter en radial tetning (122) som tetter mellom overflatene for å hindre fluidlekkasje til tross for tilstedeværelsen av en variabel aksial klaring mellom disse deler.

10. Fluidsvivel som omfatter ringlignende indre og ytre vegger (14, 12) som er innbyrdes forbundet og innbyrdes dreibare om en akse (16), og som mellom seg danner et kammer (18) og en spalte (26), som strekker fra kammeret til omgivelsene, hvilken spalte har minst ett hult område (40) med aksialt adskilte tetningsoverflater (42, 44) på inner- resp. ytterveggene (14, 12) og en aksialpakning (36) som ligger i det hule område (40) og tetter mot de aksialt adskilte overflater,karakterisert vedat en første av veggene (12) omfatter første og andre aksialt adskilte deler (63, 64), hvor den første del (63) utgjør en tetningsoverflate i et første hult område, og den annen del (64) utgjør en tetningsoverflate i et annet hult område, og den annen av veggene (14) omfatter første og andre elementer (52, 53) som utgjør tetningsoverflater som ligger aksialt motsatt den tetningsoverflate som utgjøres av delene av den første vegg i de første og andre hule områder, at de første og andre deler (62, 63) av den første vegg (12) og de første og andre elementer (52, 53) av den annen vegg hver har veggoverflater nær tetningsoverflaten, og en av veggene har en passasje (100, 101) til opptagelse av et lære, og passasjen fører til veggoverflåtene for derved å muliggjøre måling av den aksiale klaring mellom tetningsoverflåtene i de hule områder, og at det er anordnet innretninger (71) til finjustering av klaringen mellom delene av den første vegg for derved å justere klaringen mellom tetningsoverflåtene i de hule områder.

11. Fremgangsmåte til bruk i forbindelse med en fluidsvivel omfattende ringlignende indre og ytre vegger (14, 12) som er innbyrdes forbundet og innbyrdes dreibare om en akse (16) ved hjelp av et aksialt lager (80), og mellom seg danner et ringformet kammer (18), hvor minst én av veggene har en flerhet av deler (51-55, 61-68) anordnet i en aksialt forløpende stabel, svivelen (10) danner et par spalter (24, 26) som ligger mellom veggene (14, 12), og som forløper fra motsatte sider av kammeret (18) og hver spalte (24, 26) har minst ett hult område (40) med aksialt adskilte tetningsoverflater (44, 42) på inner-resp. ytterveggene (14, 12) og en aksialpakning (36) som ligger i det hule område (40) og tetter mot de aksialt adskilte tetningsoverflater, idet en første og en annen av de stablede deler (62, 63) ligger mellom det aksiale lager (80) og en av tetningsoverflåtene, hvilken fremgangsmåte er anvendelig til innstilling av klaringen mellom inner- og ytterveggene (14, 12) ved tetningsoverflåtene,karakterisert vedå anordne en avstandsplate (71-74) mellom de første og andre deler (62, 63), hvilken avstandsplate omfatter en plate som har ensartet tykkelse, og som er tynnere enn hver av de første og andre deler (62, 63), å måle klaringen mellom steder på de indre og ytre vegger beliggende nær tetningsoverflåtene, og å justere tykkelsen av avstandsplaten for oppnåelse av en ønsket klaring på stedene.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 11 til bruk i forbindelse med fluidsvivelen hvor hver spalte omfatter et utpresningsspalteparti (50) som forløper hovedsakelig radialt fra det hule område (40),karakterisert vedå opprette en inspeksjonspassasje (90) i en av veggene (14), idet passasjen forløper fra fluidsviveiens utside til utpresningsspaltepartiet (50), og måletrinnet omfatter å føre et lære (92) gjennom inspeksjonspassasjen (90) og måle vidden på utpresningsspaltepartiet (50).

13. Fremgangsmåte som angitt i krav 11, til bruk i forbindelse med fluidsvivelen hvor avstandsplaten (71 eller 74) omfatter en flerhet av segmenter (74a-74e) som hvert ikke forløper mer enn i en halv sirkel rundt aksen (16),karakterisertved å anordne de første og andre deler (62, 63) slik at de har tilstøtende radialt adskilte partier, og radialt å avtette ved hjelp av tetningen (122) de radialt adskilte partier innbyrdes.

14. Fluidsvivel som angitt i krav 11,karakterisert vedat det trinn som omfatter anordning av en avstandsplate omfatter å bevege hvert av en flerhet av avstandsplatesegmenter (74a-74e) radialt inn i rommet mellom de første og andre deler mens delene (62, 63) holdes i samme stilling i stabelen.