NO175695B

NO175695B - Mikrocelle-kommunikasjonssystem

Info

Publication number: NO175695B
Application number: NO885763A
Authority: NO
Inventors: Gerald Paul Labedz
Original assignee: Motorola Inc
Priority date: 1987-05-01
Filing date: 1988-12-27
Publication date: 1994-08-08
Also published as: FI885253A; NO885763D0; KR890700978A; NO885763L; KR960000527B1; JPH01503270A; ATE148293T1; IL85580A0; FI94693B; EP0288904B1; IL85580A; WO1988008650A1; FI94693C; DE3855764T2; NO175695C; MX164994B; BR8807032A; CN1014761B; AR245323A1; US4797947A

Description

Den foreliggende oppfinnelsen angår høytetthets radiokommunikasjonssystemer og især celleradiotelefoni- systemer som anvender digital kommunikasjonsteknikk for å øke antall kanaler som er til rådighet i en fastlagt radiofrekvensbåndbredde og et geografisk område.

Radiokommunikasjonssystemer som anvender styrte transmisjons- og mottakelses-parametre for å realisere et flertall av ikke-intefererende fastlagte dekningsområder, er velkjente i teknikken som celleradiotelefonsystemer. Variasjoner i konstruksjon, retning av radiosignalutsendelse samt teknikker for systemvekst har vært emnet for adskillige US patenter: 3 663 762 - Joel, Jr. - "Mobilt kommunikasjonssytem"; 3 819 872 - Hamrick - "Mobiltelefon celleomskiftingssytem"; 3 906 166 - Cooper et al. - "Radiotelefonisystem"; 4 128 740 - Graziano - "Antennestruktur for et celle-RF kommunikasjonssystem"; og 4 144 411 - Frenkiel - "Celle-radiotelefonisystem, som er strukturert til fleksibel bruk av forskjellige cellestørrelser". Celle-systemer kan videre kjennetegnes ved å være i stand til automatisk og diskret å opprettholde radio-kommunikasjon mellom stasjonære stasjoner og fjemstasjoner, når de fjerne stasjoner beveger seg over grensene til cellene.

Noen av disse tradisjonelle systemene tar høyde for et voksende antall brukere i tidenens løp og har utviklet elegante metoder for å underoppdele og innskrenke celle-områder for å muliggjøre mangfoldig gjenbruk av radiofrekvenser i et fastlagt geografisk område. Generelt vokser hvert system ved å gjøre cellene mindre og opprettholde mønsteret av frekvenstilordninger for hver av cellene. Det er imidlertid minst to faktorer som setter en grense for den minste størrelse en celle kan skrumpe inn til. Disse faktorer er den hastighet som fjernstasjonene beveger seg igjennom cellene med, og uensartetheten av det elektromagnetiske feltet i cellen. Begge faktorer angår den tida som kreves for å bestemme den relative plasseringen av fjernstasjonen og for å bearbeide en overdragelse av fjernstasjonen fra den stasjonære stasjonen i en celle til den stasjonære stasjonen i en annen celle, hvor fjernstasjonen aktuelt plasseres.

Bestemmelse av posisjonen av en fjernstasjon utføres typisk ved å måle signalstyrken eller kvaliteten på radiosignalet som mottas ved den stasjonære stasjonen. På grunn av at det elektromagnetiske feltet er uensartet, blir målingen av signalstyrke (eller kvalitet) foretatt flere ganger eller funnet som en gjennomsnitt i løpet av en tidsperiode. Den krevde tid blir lengre når turbulensen av det elektromagnetiske feltet vokser, eller når den nødvendige nøyaktighet av signalstyrkemålingen vokser. Det er derfor en endelig tidsperiode som skal brukes ved bestemmelse av posisjonen til fjernstasjonen. Når tettheten av fjernstasjonen blir stor, anvendes hele tiden spesielt utstyr for det stasjonære stasjoner ved utførelsen av signalmålinger.

Når først målingen er foretatt kan det treffes en avgjørelse om en overdragelse av fjernstasjonen til en annen celle er påkrevet. Hvis en overdragelse kreves, skal en eller flere kandidatceller forespørres om deres ledige kanalstatus å med hensyn til verifikasjon av fjemstasjonens signalstyrke i denne kandidatcelle. Bearbeidingen av beslutningen, status og verifikasjonen krever vanligvis inngripen av styrefunskjoner på et høyere nivå sammenlignet med styrefunksjonen i de serviserende og kandider-ende cellene. Videre skal fjernstasjonen instrueres om å justere til en sekvens, som er til rådighet i kandidatcellen, samt verifisere dens tilstedeværelse etter at overdragelsen skal utføres av kandidatcellen. Det anvendes således et tilstrekkelig tidsrom for overdragelsesbearbeiding.

Fra US 4 414 661 er kjent en anordning for kommunikasjon med en bilpark. I systemet inngår elementer til transmisjon av et første og et andre elektromagnetisk signal i løpet av en føste og en andre tidsluke, på en felles elektromagnetisk frekvens. Det er ikke vist noe organ for å holde en tredje av et flertall av tidsluker, i respons til kommunikasjon fra fjernstasjonen til område-styreenheten. I US 4 414 661 blir tidsluker for kommunikasjon til og fra en mobil enhet bestemt ved basestasjonen. Ingen tidsluker blir holdt når en ny basestasjon velges. Dermed blir dette kjente systemet for lite effektivt.

Teknikker til digital radiotransmisjon som dem som ville blitt anvendt i punkt-til-punkt systemer, har vært i betraktning til høykapasitets cellesystemer, men har ikke tidligere funnet praktisk anvendelse på grunn av prisen og kompleksiteten for digitalt utstyr som kreves for å dempe virkningene av intersymbol-inteferens forårsaket av mangfoldigheten av signalankomsttider ved mottakerne i systemet.

Det er derfor et formål med den foreliggende oppfinnelsen å anvise elementer til realisering av en meget liten celle (mikrocelle) i et cellesystem.

Det er et annet formål med den foreliggende oppfinnelsen å realisere en digital impulsteknikk for å kommunisere informasjon mellom en stasjonær stasjon og en fjernstasjon i et cellesystem.

Det er et annet formål med den foreliggende oppfinnelsen å gjøre det mulig for

fjernstasjonen å velge den beste av flere utstrålere innen en bestemt celle.

Oppfinnelsen formål oppnås med en anordning med trekk som angitt i den

karakteriserende delen av patentkrav 1.

Ifølge oppfinnelsen er anordnet første elementer for transmisjonen av et første elektromagnetisk signal i løpet av et første av et flertall av tidsluker på en første, elektromagnetisk frekvens inn i minst en første del av det elektromagnetiske dekningsområdet; andre elementer for transmisjon av et andre elektromagnetisk signal i løpet av et andre av nevnte flertall av tidsluker på nevnte, første elektromagnetiske frekvens inn i minst en andre del av det elektromagnetiske dekningsområdet; elementer ved en fjernstasjon til valg mellom nevnte første og andre elektro-magnetiske signal og kommunikasjon av nevnte valg til område-styreenheten; og elementer i område-styreenheten for å holde en tredje av nevnte flertall av tidsluker på nevnte første elektro-magnetiske frekvens med henblikk på transmisjon av i det minste en del av en første meddelelse i respons til valget kommunisert ved fjernstasjonen til område-styreenheten.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere ved hjelp av tegningen, hvor fig. 1 viser et bilde av et geografisk område som er dekket av et stilisert, sekskantet radiodekningsområde- mønster med radiotransmisjonen og mottak som forekommer fra stasjonære stasjoner, som er anbrakt i hjørnepunktene av de sekskantede mønstrene, som det er normalt for en bestemt type radiotelefonisystemer,

fig.2 er et bilde av et geografisk område som er dekket av en stilisert, sekskantet radiodekningsområdemønster med radiotransmisjonen og mottaking forekommende ved stasjonære stasjoner, som er anbrakt i sentrum av de sekskantede mønstrene og ytterligere underoppdelende mønster i sektoren som det er vanlig for en annen type celleradiotelefonisystem,

l fig.3 er et bilde av et geografisk område som er dekket av en stilisert, sekskantet celle, hvori det er vist en hindring for radiosignalene,

fig.4 er et bilde av et lite område med en uregulær form og adskillige hindringer, og som kan betraktes som en enkelt celle,

fig.5 er et blokkdiagram som viser forbindelen mellom det stasjonære utstyret som kan anvende i den foreliggende oppfinnelsen,

fig. 6 er et tidsfordelingsdiagram som viser de tidsluker som kan anvendes i den foreliggende oppfinnelsen, fig.7 er et tidsfordelingsdiagram for en periode av tidslukene i flg.6,

fig.8 er et geografisk bilde som indikerer forholdet mellom det stasjonære utstyr og fjernenheten ifølge den foreliggende oppfinnelsen,

fig.9 er et tidsfordelingsdiagram som sammenknytter aktivitetene fra stasjonære utstrålere og en fjernenhet i løpet av atskillig perioder av datatidstransmisjonen som kan forekomme i den foreliggende oppfinnelsen,

fig. 10 er et blokkdiagram av en fjernenhet som kan anvendes i den foreliggende oppfinnelsen,

fig. 11 er et blokkdiagram av en celleområde-stryreenhet, og kan anvendes i den foreliggende oppfinnelsen,

fig. 12 er et blokkdiagram av en stasjonær utstyr utstråler som kan anvendes i den foreliggende oppfinnelsen,

fig. 13 er et rutediagram for kanal utgangsprosessen som anvendes av en fjernenhet ifølge den foreliggende oppfinnelsen,

fig. 15 er et blokkdiagram for den gjeldende inngangsbestemmelsesprosessen ifølge fig.14,

fig. 16 er et blokkdiagram for utstråler endringsprosessen, som anvendes av en fjernenhet ifølge den foreliggende oppfinnelsen,

fig. 17 er et blokkdiagram for utstråler endrings- prosessen som anvendes av en celleområdestyreenhet ifølge den foreliggende oppfinnelsen.

Vanligvis forestiller man seg cellesystemer som en sammenpakning av sekskantede, geografiske områder eller celler som har veldefinerte og skarpe grenser mellom cellene. Hver celle kan bestråles med radiosignaler fra de antatte hjømepunkter av de sekskantede cellene, som vist i fig.l, eller fra senteret og utover, i segmenter som vist i fig.2. Disse antatte mønster gjør det mulig for en celle- systemkonstruksjon å studere og planlegge cellesystemer uten de problemforstyrrelser som må regnes med ved den praktiske realisering av systemene. Uensartede elektromagnetiske felter må påregnes på grunn av refleksjoner og hindringer, slik som de som er skissert i fig.3.

I fig.3 kan en fjernstasjon drive eller føres bak en hindring,slik at radiosignaler til og fra fjernstasjonen vil bli blokkert eller sterkt dempet. Kjente eller oppdagede hindringer blir typisk overvunnet ved passende utlegging av cellemønsteret slik at fjernstasjonen når den beveger seg inn i det dempede område blir overlatt til en annen celle som kan gi radiodekking i det skyggete område.

Som tidligere beskrevet når cellene blir små, blir antallet overdragelser mellom en celle og en annen stort, og tiden som kreves til bearbeiding av overdragelsen kan bli av avgjørende hindring. Det antas at en celles størrelse kan innskrenkes til dimen-sjoner for et by-kvartal eller en enkelt etasje i en kontorbygning. I situasjoner som disse kan en håndbåret fjernstasjon bæres inn på steder der store og plutselige end-ringer i signalstyrke kan oppleves i løpet av noen få trinn. En enkelt celle kan så oppfattes som en korridor med skarpe hjørner og/eller en rekke rom som elektro-magnetisk er avskjermet fra hverandre.

Et av de i virkeligheten mange konsepter er skissert i fig.4. Her er de to fjernstasjonene 401 og 403, som kan flyttes eller bæres gjennom en celle 405. Et flertall av utstrålere av elektromagnetisk energi 407, 409 og 411, som kan være radiosend-ere og mottakere eller infrarøde sendere og mottakere, er anbrakt i optimerte posi-sjoner innenfor cellen 405. En slik ikke-samplassering av utstrålere og mottaker-steder utgjør et makrodiversitetssystem. En celleområde styreenhet 413 kan anbringes på et passende sted, slik at forbindelsen til utstrålende 407, 409 og 411 kan utføres.

Et blokkdiagram som viser forbindelsen mellom styreenheten 413 og utstrålende innenfor cellen 405, er vist i fig.5. Videre kan forbindelser til andre celler, slik som celle 501, bli foretatt fra styreenheten 413 via en cellebasert omskifter og systemstyreenhet 503. Det vises to utforminger: en celleposisjon (405), som anvender trans-ceivere og antenner fjernt fra celleområde styreenheten 413 og bruker en utstråler-posisjonsomskifter 505 for å overføre kanal og styringsinformasjon til fjernutstrålerne 407, 409 og 411; samt en celleposisjon 501, som anvender utstrålerne 506 og 507 som er anbrakt samme sted som celleområde styreenheten 509 og bruker fjernligg-ende antenner som velges av en antenneskifter 511. Andre hardwarekomfigurasjoner er mulige, og den foreliggende oppfinnelsen behøver ikke å være begrenset til bestemte celle-hardware konfigurasjoner. Slike celleomskifter og systemstyreenheter kan anvende vanlig celleradiotelefonihardware.

Med en konfigurasjon som den som er vist i fig.5 er det mulig for fjernstasjoner å bli overdratt mellom celle 405 og celle 501 på vanlig måte. Hvis cellene 405 og 501 for eksempel er den fjerde og femte etasje av en kontorbygning, vil utstråleme 407, 409 og 411 arbeide på en bestemt frekvens av elektromagnetisk stråling, og utstråleme 506 og 507 vil arbeide på en annen frekvens av elektromagnetisk stråling. Et område med elektromagnetisk energioverlapping vil for eksempel finnes i en trappe-oppgang, slik at en vanlig frekvensendringsovertagelse mellom cellestyreenheten 413 og celleområdestyreenheten 509 og deres tilknyttede utstrålere eller utstrålerantenner kan finne sted. Celleomskifteren og systemstyreenheten 503 formidler de vanlige overdragelser mellom cellene og forbinder de meddelelser som mottas fra fjernstasjonene til telefonkabler som er koplet til det omskiftende telefonnettverk.

Virkemåten til systemet ifølge den foreliggende oppfinnelse kan best forstås ved igjen å betrakte fig.4. Fjernstasjonen 401 kan få service av de elektromagnetiske utstrålingene fra utstråleren 409 eller utstråleren 407. I vanlige cellesystemer vil avgjørelsen av hvilken utstråler som skal betjene fjernstasjonen 401 tas av område-styreenheten 413. Denne avgjørelsen vil naturligvis inndra den tidskrevende over-dragelsesprosessen som er beskrevet tidligere. I mikrocellen ifølge den foreliggende oppfinnelsen bestemmer fjernstasjonen 401 hvilken utstråler som tilveiebringer den største signalstyrken eller den beste signalkvaliteten. (Radiosignalstyrkemålinger er velkjente i teknikken og kan måles ved sammenligning mellom amplituden av det elektromagnetiske signalet fra utstråleren 409 med amplituden av det elektromagnetiske signalet som er mottatt fra utstråleren 407. En signalkvalitetsmåling kan utføres ved sammenligning mellom signalnivået i forhold til mottatt støy eller ved måling av databit feilhastigheten som er alminnelig kjent). Framgangsmåter og apparater til utførelser av signalstyrkemålinger er beskrevet i US patent nr. 4 549 311 - Mc Laughlin; 4 704 734 - Menick et al; og andre; og 4 696 027 - Bonta.

Når fjernseksjonen 401 beveger seg mot utstråleren 409, vil den komme til et sted der transmisjonene fra alle disse utstråleme i det foreliggende eksemplet kan mottas. Ved dreiing om hjørnet mot utstråleren 411 vil fjernstasjonen 401 hurtig miste det elektromagnetiske signalet fra utstråleren 407. Det vil si signalsstyrken vil gå fra et fullstendig anvendelig signal til et helt ubrukelig signal i løpet av noen få trinn. Hvis dette dramatiske fall i mottatt signalstyrke skulle opptre i et vanlig cellesystem, er det sannsynlig at oppkallet helt ville gå tapt. Ved å forsyne selve fjemenheten med evnen til å måle og beslutte vedrørende den beste utstråler, vil fjernstasjonen selv hurtig velge den rette utstråler uten den ledsagende forsinkelse ved en vanlig overdragelse. Videre kan fjernstasjonen forsikres om at dens inngående signal som inneholder informasjon om den valgte utstråler, vil bli hørt av en av utsenderne og kommunisert til områdestyreenheten. I eksemplet i fig.4 vil fjernstasjonen 401 således innledningsvis velge utstråleren 407 ved bruk av signal- styrke - eller signal-kvalitetmålinger. Når den beveger seg mot utstråleren 409, vil den så velge utstråleren 409 og etterfølgende velge utstråleren 411, når fjernstasjonen 401 beveger seg tettere til utstråleren 411.

Hvis typen av system som ble valgt til denne mikrocellen anvendte frekvensfordelt multipleksing, vil fjernstasjonen bli tvunget til å ha minst to mottakere. Dette skyldes at fjernstasjonen nå skal arbeide på minst to radiofrekvenskanaler samtidig med henblikk på å måle kvaliteten av de forskjelige utstrålersignaler: den ene er den frekvens som anvendes til kommunikasjon, den andre er den frekvens som den undersøker. Alternativet er å stjele tid fra kommunikasjonsfrekvensen til måling av en kandidat-frekvens, noe som forårsaker datatap på utgangen fra fjernstasjonen i et uakseptabelt høyt tempo. Hvis utstråleme arbeider på en enkelt radiokanal for hver forbindelse til en fjernstasjon, det vil si simultan overføring, skal det tradisjonelle problemet med frekvensstabiltet og dekningsområde signaloverlapping løses for hver radiokanal i cellen. Det er primært av disse grunner at den foretrukne utførelse av foreliggende oppfinnelse anvender en form for impulsaktig digital modulasjon, vanligvis kjent som tidsfordelt multipeltilgang (TDMA), hvor en enkelt fjernmottaker kan anvendes til å utføre en kvalitetsmåling på et antall utstrålere uten tap av motart informasjon.

TDMA er en velkjent teknikk til deling av en begrenset kanalressurs mellom et stort antall brukere. I den foretrukne utførelsen blir en radiokanal eller et annet seg-ment av det elektromagnetiske spektrum, og som har en båndbredde på ca. 250 KHz, oppdelt i tidsrammer som igjen er oppdelt i et flertall av luker. I den foretrukne utførelse er det 12 luker per ramme, som vist i fig.6. Hver utstråler er tilknyttet en ramme, i løpet av hvilken utstråler-senderen kan sende utstrålerluke informasjon i en luke (RI) og sender meddelelsesinformasjon, som er beregnet på en bestemt fjernstasjon i et av de resterende 11 luker (så som vist for U3). Videre er det innen hver utsrålerluke (RI) et rammedefinerende mønster samt en utstråleridentifikasjons-sekvens før informasjon som er rettet til fjernenhetene. Denne informasjonen kan anvendes til å tilordne fjernstasjoner som anmoder om service, til en bestemt ubrukt tidsluke, slik at en samtale eller annen meddelelse kan kommuniseres. I fjernstasjons meddelelses-luken finnes det styre- og identifikasjonsbit, som kommer før meddel-elsesinformasjonsbit, som inneholder meddelelse til fjernenheten.

Idet det nå henvises til fig.7, vises transmisjonene på en enkel elektromagnetisk kanal fra tre utstrålere. Etter tidsmessig start ved begynnelsen av ramme 1, tennes senderen i utstråler 1 og senderutstrålerluke informasjon i en første tidsluke (RI), som vist. Ved enden av den første tidsluke slukker utstråleren 1, hvorved det tillates enhver av de tre utstrålerne å sende i den andre tidsluken. I dette eksemplet er det ingen transmisjoner i andre eller tredje tidsluke; den første transmisjonen til en fjernenhet skjer i en fjerde tidsluke (til fjernenheten U3). Denne transmisjonen kan foretas av en utvalgt utstråler, fo eksempel utstråler 2 som tennes, sender fjernstasjons-meddelelsen til fjernenheten U3 og slokkes. To ubesatte tidsluker følger etter, i dette eksemplet før tidsluke 7 (som er tilordnet fjernenhet U6), under hvilket en valgt utstråler, utstråler 1, tennes, sendes til fjernenheten U6 og slokkes. På samme måte kommer en uopptatt tidsluke før den luken som er tilordnet U8 og som betjenes av en valgt utstråler, for eksempel utstråler 1.

Ramma 2 i dette eksemplet begynner med en transmisjon av utstrålerluke informasjon fra utsråler 2 (R2) etterfulgt av transmisjoner til fjernenhetene U3, U6 og U8 i de samme, relative tidsluker og fra samme, valgte utstrålere som i ramme 1. Ramme 3 inneholder utstrålerluketransmisjonen fra utstråler 3 og transmisjonene til fjernenhetene i de samme relative tidsluker og fra de samme utstrålinger som i ramme 1 og 2. Rammene gjentas så. Posisjonen av utstrålerlukeinformasjonen kan velges til å være i hvilken som helst av tidslukene, og kontrollitdslukene kan ha forskjellig lenge i forhold til de andre tidslukene. Videre behøver det samlede antall utstrålere ikke å være begrenset til de tre som brukes i dette eksemplet.

Den foregående diskusjonen angår transmisjonene fra de stasjonære utstråleme - en utadrettet kanal. Med henblikk på realisering på dupleksdrift kreves det en annen

- innadrettet kanal, som gjør det mulig for fjernenhter å sende til det stasjonære utstyret. Fjernenhetene sender således til utstrålernes mottakere på først en forskjellig

elektromagnetisk kanal som del av den innadrette konversasjonen. Alternativt kan utadrettet og innadrettet konversasjon dele den samme sekvensen ved å skifte mellom innadrettet og utadrettet konversasjon i løpet av tida. På begge måter sender brukerutstyret sin meddelelse til utstråler mottakeren i tidsluken som den er tilordnet. En fjernenhet som ikke for øyeblikket betjenes, men som ønsker service, kan anmode om tilordning via den innadrettede utrålerluken i en ramme.

Idet det henvises til fig.8, vises den generaliserte orientering av fjernenheten U3 og de tre utstråleme. Under antakelses av at fjernenheten U3 har valgt det elektro-magnetiske signalet fra utstråler R2, og at makrocelleområdestyreenheten 413 har utpekt den tredje luken i rammene som den luken som skal bære meddelelsen til og fra fjernmeddelelsen U3, bærer den utadrettete kanalen fra utstråleren RI først sine utstrålerlukedata. Hver utstråler følger etter med transmisjoner i tidslukene, bestemt for deres transmisjon til fjerneenheten etterfulgt av transmisjon av ramme 2 og 3.

På et tidspunkt som er forsinket i forhold til begynnelsen av de utadrettede kanal-transmisjoner (når duplex hardware skal unngås), forekommer den innadrettede transmisjon fra fjernenheten U3 i dens tilordnede tidsluke. Hvis vi nå antar at fjernenheten U3 bestemmer at signalstyrken fra utstrålen 1 (RI) er bedre enn den fra utstråler 2 (R2), kanskje på grunn av skyggedannelsen for den utadrettede kanalen fra en hindring, vil brukerutstyret informere områdestyreenheten 413 (under styre-seksjonen av den innadrettede fjernenheten U3 sin meddelelsesluke) om at den, U3, ønsker at den neste utadrettede transmisjonen fra fjernenheten meddelelsesluken i informasjonen skal komme fra utstråler 1 (RI). Områdestyreenheten 413 gjen-tilordner så tidsluke transmisjonsitlordningen til utstråler 1 (RI) og informerer utstråler 2 (R2) om at R2 ikke lengre skal sende i tidsluken til U3. Overdragelsen av meddelelses- kommunikasjonen inne en celle krever således kun at områdestyreenheten 413 og fjernenheten treffer overførings- beslutningen med hvilken man reduserer for-bruket av tid og stasjonært måleutstyr som kreves til infracelleoverdragelse.

Denne overdragelsen av meddelseshåndtering er digrammessig vist i diagrammet

for inngående/utgående trafikk i fig.9. Fig.9 viser den relative tidsstyring av de utadrettede og innadrettede rammer, av/på-status for senderene til utstråleme 1 og 2,samt av/på-status for senderen i fjernenheten 3. Diagrammet i fig.9 begynner med at senderen til utstråler 1 er tent, i 901, og utstråleren sender RI lukeinformasjonen fra den

utadrettede rammen 1 i 903. Den første utadgående rammen inneholder de følgende meddelelser, som vist: kontrollluken RI, den utadgående meddelelsen for fjernenheten (U3), den utadgående meddelelsen for fjernenheten U6, den utadgående meddelselsen for fjernenheten U8, samt ubesatte tidsluker.

Ved avslutningen av utstrålerens RI lukeinformasjonen 903, slukkes senderen i utstråler RI. Utstråler R2 tennes ved begynnelsen av den tredje tidsluken, i 905, og sender fjernenhetsmeddelelsen til U3, ved 907. Utstråler R2's sender slukkes så, hvoretter de andre utstrålinger tillates å sende i de fastlagte tidsluker. Dette eksemplet omhandlet kun aktivitetene fra utstråleme RI og R2, og virkningen fra andre utstrålere blir ignorert her. Senderen i RI tennes i 909 for å sende den utadrettete meddelelsen til U6 (ved 911), slukkes i den neste tidsluken og tennes, ved 913, for å sende den utadrette meddelelsen til U8, ved 915. Senderen til utstråler R2 tennes med henblikk på transmisjonen av utstrålerlukeinformasjonen (917) i den andre rammen ved 919. Senderen i R2 tennes igjen ved 921 for å sende meddelelsen til U3, ved 923, og slukkes etter- følgende av at avvente den neste tidsluken som den skal sende i. Senderen i RI tennes ved 925 for å sende meddelelsen til U6 ved 926 og tennes igjen for å sende meddelelsen til U8 ved 927. Denne sekvensen av hendelser forsetter for hver ramme, inntil det kreves en endring i kommunikasjonen til fjernenhetene.

Kommunikasjonen fra fjernenheten U3 på den innadrettede kanalen er også vist i fig.9 i forhold til den utadrettede kanalen. Meddelelsene fra fjernenhetene forsinkes i et liten tidsperiode, når dupleks hardware skal unngås. Som vist, tenner senderen i fjernenheten U3 i det valgte tidspunkt for å sende i fjemenhetenes meddelelses-tidsluke, ved 929. Ved avslutningen av tidsluken blir U3's sender slokket og forblir slokket inntil det korrekte tidsvalg i den neste ramma.

Hver fjernenhet overvåker utstrålerluken med hensyn på å motta en hvilken som helst systemmeddelelsesinformasjon og, enda viktigere, å avgjøre hvilken utstråler som frambringer det kraftigste signalet (eller signaler med den beste kvaliteten) i løpet av den forholdvis korte tid under transmisjonen. Måling i løpet av denne korte tida gjør systemet i følge den foreliggende oppfinnelsen i stand til å redusere virkningen av logg normal, eller skyggefading. Hvis fjernstasjonen beveger seg ganske langsomt vil virkningen av Rayleight-fading likeledes bli korrigert. Hvis et bedre signal mottas fra en utstråler som ikke for øyeblikket leverer meddelelsestransmisjon til fjernenheten, kan det treffes avgjørelse om (basert på en eller flere utstråler-tidslukemålinger), å anmode om overdragelse av utadrettet og innadrettet kanalkom-munikasjon til den beste utstråleren. Idet det igjen henvises til fig.9, avgjør fjernenheten U3 at utstråleren RI leverer et bedre signal etterfølgende mottaking av utstrålerens lukeinformasjon 931.1 den nestfølgende transmisjonen, som foretas av fjernenheten U3 på den innadrettede kanalen, 933, anmoder fjernenheten U3 om at styreenheten 413 gjen-tilordner transmisjonen av den utadrettede kanalmeddelelsen til U3 til utsenderen RI. Denne gjen-tilordningen kan utføres i løpet av en kort tidsperiode og er vist som transmisjonen til U3 fra utstråleren RI ved 935.

En typisk fjernenhet (401, 403), som kan anvendes ved radiofrekvensutgangen av systemet iføge den foreliggende oppfinnelsen, er vist i fig. 10. En senderdel aksept-erer tale- eller ikke-taleinngangssignal til en modulator 1001 via digitalt kanal-bearbeidingskretsløp 1003 og leverer et modulert radiofrekvens (RF) signal (fram-bragt av en syntetisator 1005) til RF transmisjonskretsløpet 1007 til en RF antenne 1009 via en valgfri duplexer 1011. Signaler som mottas av antenna 1009, blir av den valgfrie duplexeren 1011 koplet til RF trinnene i en mottaker 1013 til vanlig digital informasjonsgjenvinnelseskrets 1015 ved henblikk på gjenkonvertering til analoge audiosignaler (ved hjelp av det analoge talegjennvinningsnettverk 1017) eller present-asjon til en databehandlingsblokk 1019. Et mikroprosessorbasert kontrollsystem 1021 kan anvendes til mottaking av kvalitets- målinger fra RF trinnene 1013 for å velge driftskanaler via syntetisatoren 1005 og for å styre bearbeidingen av den digitale informasjon fra senderen via kanalbehandlings- kretsen 1003 og digitalinformasjons-gjenvinningskretsen 1015.

Et blokkdiagram av en sendeområde styreenhet er vist i fig. 11. Systemkontroll-informasjonen mottas fra en celleomskifter og systemstyreenhet 503, og styring/ informasjon blir overført tilbake til celleomskifteren og systemstyreenheten 503 via en komunikasjonsskjede kontrollkrets 1101, som utfører de generaliserte funksjoner av et modem. Den sentrale bearbeidingsenhet (CPITen) 1103 er koplet til kommun-ikasjons- linkstyreenheten 1101 via celleområde styreenhetbussen og kan være en vanlig mikroprosessor (så som en MC68HC11 mikroprosessor) og tilknyttet hardware. Styreprogramlager og og aktiv hukommelse er til rådighet for CPI<T>en 1103 fra vanlig RAM og ROM, vist som styreprogramlager 1105. Utstrålingerne eller deres antenner velges av utstråler- styringskretsen 1107, som kan være en vanlig perifer grensesnittadapter (PIA).

En radiotransceiver,som kan anvendes som utstråler (så som 407, 409 og 411) er vist i blokkdiagramform i fig. 12. Her blir informasjon som skal sendes, samt kont-rollinformasjon fra celleområdestyreenheten ledet inn til en lokal mikrodatamaskin 1201 (som kan være en vanlig mikroprosessor som for eksempel en MC68HC11 eller ekvivalent). Informasjonen som skal sendes og som har en digital form, blir koplet til kanalbearbeidingskretsløpet 1203, som rammeinnordner, buffrer og koder informasjon. Den bearbeidede informasjonen blir så ledet til en radiofrekvenssignal-modulator 1205, hvor en radiofrekvens som er frambrakt av syntetisatoren 1207 blir modulert ved den bearbeidende informasjonen. Det modulerte radiofrekvenssignalet blir så koplet til radiofrekvenstransmisjonskretsen 1209 med henblikk på filterering og forseterkning før det ledes til en valgfri duplexer 1211 med henblikk på utstråling fra antenna 1213. Signaler som mottas fra antenna 1213 blir koplet til mottaker RF trinnene 1215 via den valgfrie duplexer 1211. Det motatte signalet blir etter filterering og demodulering ledet til gjenvinningskretsen 1217 for digital informasjon, der informasjon fjernes fra transmisjonsrammene, synkronisert og feilkorrigert. Den mottatte informasjon blir så koplet til mikrodatamaskin- systemet 1201 ved henblikk på overføring til sendeområde- styreenheten. Et ekstra kvalitetsmålingsutgang oppnås fra mottaker RF trinnene 1215 og koples til mikrodatamaskinen 1201 til endelig bruk for ælleområdestyreenheten ved kanalutvelgelsen.

Fjernenhetstilgang blir styrt ved hjelp av prosessen som er vist i blokkdiagrammet i fig. 13. Denne prosessen blir utført av styreenheten 1021 i en fjernenhet. Ved inn-treden i denne prosessen får fjemenhetsstyreenheten syntetisatoren 1005 til å skan-dere ei tidligere fastlagt liste av kanalsekvenser for å bestemme signalkvaliteten for hver av kanalene. I den foretrukne utførelsen er denne kvalitets- målingen en bestemmelse av feltsignalstyrken. For en bestemt kanal "X" blir en utstråler pekepinn lagret i styreenhets- hukommelsen i 1301. En bestemmelse av kandidaten "X" sin frihet for inteferens blir foretatt i 1303 og kandidaten "X" blir fjernet fra frekvenskanalen

skanderingslista i 1305, hvis kanalen ikke er fri for interferens. Hvis den er fri for inteferens blir kontrollkanaltidsluken fastlagt i 1307 og en bestemmelse av om kont-

rollkanalitdsluken er til rådighet blir foretatt i 1309. Hvis en fri kontrollkanaltidsluke ikke er umiddelbart til rådighet venter prosessen en forutbestemt, tilfeldig tid i 1311, før den igjen sjekker etter en fri kontrollkanal tidsluke. Hvis et kontrollkanal tidsluke er klart, sender fjernenheten i 1313 sin identifikasjon sammen med en anmodning om en tilgang. Når tilgangen er bekreftet på kontrollkanalen, som bestemt i 1315, kan meddelelsestransmisjonen begynne i den tilordnede tidsluke i 1317. Hvis tilgang ikke blir bekreftet i løpet av en forutbestemt tidsperiode,som avgjort i 1319 returnerer fjernenhetsprosessen til kanalliste skanderingsdriften, som vist i blokk 1301.

Prosessen som anvendes av celleområdestyreenheten, som utført av CPI<T>en i 1103, for å muliggjøre tilgang fra en fjernenhet, er vist i fig. 14. Det bestemmes i 1401, om data som er mottatt i den innkomne kontrollluke utgjør et gyldig inngangssignal. Hvis inngansgdataene er gyldige avgjøres det i 1403 om inngangen er en anmodning om tilgang. Hvis dataene ikke er en anmodning om tilgang, fortsetter prosessen med andre jobber. Men hvis data er en anmodning om tilgang, blir fjernenhets-identifikasjonen, frekvensen og utstråler- informasjonen utdratt i 1405. Det avgjøres så (i 1407), om den tidsluke til rådighet for utstråleren som ble forespurt fra fjernenheten. Hvis en sådant tidsluke er til rådighet, avgjøres det om en tidsluke er til rådighet på den nest beste utstråler som identifiseres av fjernenheten (i 1409). Hvis ingen tidsluke er til rådighet via en hvilken som helst av utstråleme, som er valgt av fjernenheten blir det i 1411 sendt en ingen-tidsluke-til-rådighet meddelelse til fjernenhetne, og celleområdestyreenheten returnerer til andre jobber. Hvis imidlertid den forespurte utstråler har en tidsluke til rådighet som avgjort i 1407, eller hvis den beste utstråler har en tidsluke til rådighet, som fastlagt i 1409 får prosessen stasjonær posisjon utstråleren til å sende den tilordnede tidslukebestemmelses på kontroll- kanalen (i 1413). Når fjernenhetsidentifikasjonsen er detektert i den tilordnede tidsluken (i 1415), begynner transmisjonen av informasjonsdata i det tilhørende tidsluke. Hvis fjemenhetsidentifikasjonen ikke viser seg i løpet et forhåndsbestemt tidsrom, som avgjort i 1417, prøver prosessen igjen å sende den tilordnende tidsluke-informasjonen på kontrollkanalen til fjernenheten (i 1419). Hvis det i den foretrukne utførelsen er gjort mer enn to forsøk på å tilordne fjernenheten, vender prosessen tilbake til den andre jobben.

Trinnet 1401 sin bestemmelse av gyldig inngangssignal er mer detaljert vist i

fig. 15. Signalkvaliteten leses fra kontrollkanalen for hver utstråler, som melder til celleområdestyreenheten (i 1501 og 1503). Hver av inngangene som ble mottatt fra kontrollkanalene fra hver utstråler, blir feildetektert og korrigert i 1505, og meddelelsen med de færrest detekterte eller korrigerte feil er den meddelelsen som velges til å være den mest nøyaktige gjengivelse av en transmisjon på kontrollluken på radio-kanalene som mottas av utstråleme. Bruk av gyldig inngangsmåleteknikk hindrer forvregning av et gyldig meddelelse på grunn av ukorrekt mottatte signaler.

Prossessen som anvendes av styreenheten 1021 i en fjernenhet for å bestemme behovet for å endre utstråleme er vist i fig. 16. Fjemenhetsprosessen tar ut signalstyrken og feilinformasjon fra de tidsluker som er reservert i den utadrettede meddelelsen til transmisjonen av kontroll- informasjonen fra hver av utstråleme RI til RN, som vist i 1601 og 1603. Innflettet mellom målingene av utstråler kontroll-tidsluken er lesingen og transmisjonen av tidsluken som er tilordnet fjernenheten, som vist i 1605 og 1607. Ved avslutningen av perioden med tidsluker som innebærer alle kontrollluketransmisjonen i løpet av denne syklus, blir kvaliteten på signalet som mottas fra hver utstråler sammenliknet med kvaliteten på signalet fra den utstråleren som for øyeblikket blir brukt (i 1609). Hvis signalkvaliteten er bedre fra en annen utstråler, blir det beste utstrålernummer transmittert i det neste brukertidsluke i 1611. Celleområde styreenheten mottar det ønskede utstrålenummer i brukertidsluken, som vist i fig. 17. Hvis celleområdestyreenheten detekterer det andre utstrålernummer i brukertidslukekontrollseksjonen (i 1701), blir utstråleren som anvendes til å sende denne brukerens data i denne tidsluken skiftet om til den utstråleren som ble forespurt av fjernenheten i 1703.

Sammenfattet er det vist og beskrevet et cellesystem som anvender tidsfordelt multipleksing av av meddelelser til og fra fjerenheter. Et flertall av stasjonære signal-utstrålere kan anvendes til å utstråle signaler til å mottale signaler fra fjernenheter, men hver enkelt fjernenhet sender til og mottar fra kun en utvalgt som har stasjonær utstråler i løpet av en tilordnet tidsluke. Hvis signalet som ble mottatt av fjernenheten fra den valgte utstråler ikke er så godt som det som kunne mottas fra en annen utstråler, velger fjernenheten den annen utstråleren og beordrer de stasjonære utstrålingene til å bruke den annen utstråleren til å sende en tilordnede tidsluke til fjerneenheten. Selv om en bestemt utførelse av oppfinnelsen er vist og beskrevet, må det derfor forstås at oppfinnelsen ikke er et begrenset til dette, etter som modifikasjoner som ikke vedrører ovnen i og rekkevidden av oppfinnelsen, kan foretas av fagfolk. Det er derfor hensikten å dekke den foreliggende oppfinnelsen og alle slike modifikasjoner med kravene ifølge den foreliggende oppfinnelsen.

Claims

1. Kommunikasjonssystem med et flertall av elektro-magnetisk dekkete områder, som hvert er styrt av en område-styreenhet (413, 509) og betjener et flertall av fjernstasjoner (401, 403) innen hvert dekningsområde, karakterisert ved første elementer (407, 409, 411) for transmisjonen av et første elektromagnetisk signal i løpet av et første av et flertall av tidsluker på en første, elektromagnetisk frekvens inn i minst en første del av det elektromagnetiske dekningsområdet; andre elementer (407, 409, 411) for transmisjon av et andre elektromagnetisk signal i løpet av et andre av nevnte flertall av tidsluker på nevnte, første elektromagnetiske frekvens inn i minst en andre del av det elektromagnetiske dekningsområdet; elementer (1021) ved en fjernstasjon til valg mellom nevnte første og andre elektromagnetiske signal og kommunikasjon av nevnte valg til område-styreenheten (413, 509); og elementer (1103, 1105) i område-styreenheten (413, 509) for å holde en tredje av nevnte flertall av tidsluker på nevnte første elektro-magnetiske frekvens med henblikk på transmisjon av i det minste en del av en første meddelelse i respons til valget kommunisert ved fjernstasjonen til område-styreenheten (413, 509).

2. Kommunikasjonssystem ifølge krav 1, karakterisert ved elementer (1107) ved område-styreenheten (413, 509) for aktivering i løpet av tredje tidsluke av ett av første eller andre transmisjonselement (407, 409, 411) forbundet med nevnte valgte elektro-magnetiske signal.

3. Kommunikasjonssytem ifølge krav 1, karakterisert ved elementer (1021, 1001, 1007) på nevnte fjernstasjon for transmisjon av i det minste en del av en andre meddelelse til et mottaker-element forbundet med nevnte transmisjonselement av nevnte valgte elektromagnetiske signal i en tidsluke på en andre elektromagnetiske frekvens, som er tilknyttet nevnte tredje tidsluke; elementer (1103, 1105) ved område-styreenheten (413, 509) til måling av den signalkvaliteten som ble mottatt i nevnte tidsluke på nevnte andre elektromagnetiske frekvens; og elementer (1103, 1105, 1101) ved område-styreenheten (413, 509) til avgjørelse av den nevnte, målte signalkvaliteten indikerer at nevnte fjernstasjon bør overdras til en annen område-styreenhet i et annet elektromagnetisk dekningsområde.

4. Fjernstasjon for et kommunikasjonssytem, som har et flertall av elektromagnetiske dekningsområder med stasjonære transmisjonselementer (407, 409, 411), som styres av en område-styreenhet (413, 509) i hvert dekningsområde, karakterisert ved: elementer (1005, 1011, 1013, 1015, 1021) for mottaking av et første elektromagnetisk signal fra et første transmisjonselement (407, 409, 411) i løpet av et første av et flertall av tidsluker på en første elektromagnetisk frekvens; elementer (1005, 1011, 1013, 1015, 1021) for mottaking av et andre elektromagnetisk signal fra et andre transmisjonselement (407, 409, 411) i løpet av et andre av nevnte flertall av tidsluker på nevnte elektromagnetiske frekvens; elementer (1021, 1001, 1007) for valg mellom nevnte første og andre elektromagnetiske signal samt kommunikasjon av nevnte valg til område-styreenheten (413, 509); og elementer (1005, 1011, 1013, 1015, 1021) for mottaking i respons til valg kommunisert ved fjernstasjonen til område-styreenheten (413, 509) av i det minste en del av en meddelelse i løpet av en samme tredje av nevnte flertall av tidsluker, som holdes av område-styreenheten (413, 509) på nevnte første elektromagnetiske frekvens.

5. Fjernstasjon ifølge krav 4, karakterisert ved: elementer (1007, 1005, 1021) til transmisjon av i det minste en del av en andre meddelelse på en andre elektromagnetiske frekvens til nevnte transmisjonselementer (407, 409, 411), som sender nevnte, valgte elektromagnetiske signal i en tidsluke, som er tilknyttet nevnte valgte tredje tidsluke.

6. Stasjonært kontroll- og transceiverapparat for et kommunikasjonssystem som har et flertall av elektro-magnetiske dekningsområder, og som tjener et flertall av fjernstasjoner (401, 403) innen hvert dekningsområde, karakterisert ved: første elementer (407, 409, 411) for transmisjon av et første elektro-magnetiske signal i løpet av et første av dets flertall av tidsluker på en første elektromagnetisk frekvens inn i minst en første del av det elektromagnetiske dekningsområdet; andre elementer (407, 409, 411) for transmisjon av et andre elektromagnetisk signal i løpet av et andre av nevnte flertall av tidsluker på nevnte første elektromagnetiske frekvens inn i minst en andre del av elektromagnetisk dekningsområde; elementer (1215, 1217) for mottakelse av et valg mellom nevnte første og andre elektromagnetiske signal fra en fjernstasjon; elementer responsiv til valget mellom første og andre elektromagnetiske signal for å holde en tredje av nevnte flertall av tidsluker på nevnte første elektromagnetiske frekvens med henblikk på transmisjonen av i det minste en del av en første meddelelse til nevnte fjernstasjon ; og elementer responsiv til valget mellom første og andre elektromagnetiske signal for klargjøring i løpet av nevnte, tredje tidsluke av nevnte transmisjonselement forbundet med nevnte valgte elektromagnetiske signal.

7. Framgangsmåte for valg av kommunikasjonskanalen i et kommunikasjonssystem, og som har et flertall av elektromagnetiske dekningsområder, der hver er kontrollert av en område-styreenhet (413, 509) og betjener et flertall av fjemstasjoner (401, 403) innen hvert dekningsområde, karakterisert ved følgende trinn: utsendelse (407, 409, 411) av et første elektromagnetisk signal av et transmisjonselement i løpet av et første av et flertall av tidsluker på den første elektromagnetiske frekvens inn i minst en første del av elektromagnetisk dekningsområde; utsendelse (407, 409, 411) av et andre elektromagnetisk signal av et transmisjonselement i løpet av et andre av nevnte flertall av tidsluker på nevnte første elektro-magnetiske frekvens inn i minst en annen del av det elektromagnetiske dekningsområde; valg, ved en fjernstasjon, mellom nevnte første og andre elektromagnetiske signal; kommunikasjon av nevnte valg til område-styreenhet; og holde et tredje av et flertall av tidsluker på nevnte første elektromagnetiske frekvens med henblikk på transmisjonen av i det minste endel av en første meddelelse.

8. Framgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved videre å omfatte følgende trinn: tenning av nevnte transmisjonselement for nevnte, valgte elektromagnetiske signal i løpet av nevnte, tredje tidsluke; syklisk gjentagelse av nevnte flertall av tidsluker, omfattende første, andre og tredje tidsluke; bestemmelse av signalkvaliteten av nevnte første og andre elektromagnetiske signal som del av nevnte trinn med valg mellom nevnte første og andre elektromagnetiske signal på en fjernstasjon; avgjørelse (1690) av, etter transmisjonen i løpet av nevnte tredje tidsluke, om det nevnte, ikke valgte elektromagnetiske signal har en bedre signalkvalitet enn nevnte, valgte elektromagnetiske signal som del av nevnte trinn til valg mellom nevnte første og andre elektromagnetiske signal på en fjernstasjon; nyvalg av nevnte elektromagnetiske signal, som tidligere ikke var valgt, som del av nevnte trinn til valg mellom nevnte første og andre elektromagnetiske signal på en fjernstasjon; kommunikasjon av nevnte, nye valg til område-styreenheten fra en fjernstasjon; tenning (1703), i område-styreenheten, av transmisjonselementer forbundet med nevnte nyvalgte elektromagnetiske signal med henblikk på transmisjonen av i det minste en del av en første meddelelse til nevnte fjernstasjon, i nevnte, tredje tidsluke; og slukking (1703) av nevnte senderelement for elektromagnetiske signaler, som ikke nylig er valgt i løpet av nevnte tredje tidsluke.

9. Framgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved videre å omfatte følgende trinn: tenning av nevnte transmisjonselement for nevnte elektromagnetiske signal i løpet av nevnte elektromagnetiske signal i løpet av nevnte, tredje tidsluke; utsendelse ved nevnte fjernstasjon av i det minste en del av en annen meddelelse i en tidsluke på en andre elektromagnetiske frekvens, som er knyttet til nevnte, tredje tidsluke; måling (1501, 1503) av signalkvaliteten som mottas i nevnte tidsluke, på nevnte andre elektromagnetiske frekvens; avgjørelse, i område-styreenheten, av, om nevnte målte signalkvalitet indikerer at nevnte fjernstasjon bør overdras til en annen område-styreenhet i et annet elektromagnetisk dekningsområde.

10. Et radiotelefonisystem med en flertall av elektromagnetiske dekningsområder, som hver styres av en område-styreenhet (413, 509) og betjener et flertall av fjernstasjoner (401, 403) innen hvert dekningsområde, karakterisert ved: første elementer (407, 409, 411) for transmisjon av et første elektromagnetisk signal i løpet av et første av et flertall av syklisk gjentatte tidsluker på en første elektromagnetisk frekvens inn i minst en første del av det elektromagnetiske dekningsområdet; andre elementer (407, 409, 411) for transmisjon av et andre elektromagnetisk signal i løpet av et andre av nevnte flertall av sykliske gjentatte tidsluker på nevnte, første elektromagnetiske frekvens inn i minst en andre del av elektromagnetiske dekningsområdet; elementer (1021) ved en fjernstasjon for valg mellom nevnte første og andre elektromagnetiske signal, basert på elektromagnetisk signalkvalitet og kommunikasjon av nevnte valg til område-styreenheten; elementer (1103, 1105) ved område-styreenheten, responsiv til kommunikasjon av nevnte valg, for å holde et tredje av nevnte flertall av syklisk gjentatte tidsluker for nevnte, første elektromagnetiske frekvens med henblikk på en første meddelelse i nevnte tredje tidsluke; elementer (1015, 1021) for avgjørelse av etter transmisjon i løpet av nevnte, tredje tidsluke om nevnte, ikke valgte, elektromagnetiske signal har en bedre signalkvalitet enn nevnte, valgte elektromagnetiske signal; elementer (1021, 1003, 1001, 1007) for nyvalg av nevnte, ikke tidligere valgte elektromagnetiske signal til kommunikasjon av nevnte nye valg til område-styreenheten (413, 509); og elementer (1103, 1107) ved område-styreenheten (413, 509) for tenning av nevnte transmisjonselement for nevnte, nylig valgte elektromagnetiske signal med henblikk på transmisjon av i det minste en del av nevnte første meddelelse til nevnte fjernstasjon i nevnte samme tredje av nevnte flertall av tidsluker på nevnte første elektro-magnetiske frekvens.