NO175270B - Langstrakt strekk- og trykkopptakende bygningsdel - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en langstrakt strekk- og trykkopptakende bygningsdel, særlig til bruk i stillas, fagverkskonstruksjon eller liknende bygningskonstruksjon, hvor bygningsdelen omfatter et langstrakt, strekkopptakende kjernestykke, som utgjør felles bæreorgan for en rekke av innbyrdes aksialt sammenstøtende, trykkopptakende seksjoner, som hver for seg omslutter kjernestykket, og spennorganer festet til kjernestykket for understøttelse av de trykkopptakende seksjoner i aksialt sammenpresset tilstand mellom disse, idet de trykkopptakende seksjoner er opptatt med glidepasning på kjernestykket og den aksiale sammenklemming skjer med en viss forspenningskraft via innbyrdes støtteanlegg endeflate mot endeflate.

Med den foreliggende oppfinnelse tar man først og fremst sikte på å fremskaffe en bygningsdel, som kan anvendes for forskjellige typer bygningsformål med mulighet for, alt etter forholdene, å overføre strekkbelastninger og/eller trykkbelastninger i en bygningskonstruksjon på nøyaktig kontrollert måte. Med andre ord skal bygningsdelen i visse anvendelsestilfeller eksempelvis hovedsake-lig overføre innvendige trykkrefter og utvendige trykkrefter, mens bygningsdelen i andre anvendelsestilfeller skal overføre innvendige strekkrefter og utvendige trykkrefter. Med begrepet bygningskonstruksjon skal man forstå både permanente konstruksjoner, eksempelvis telt-hallkonstruksjoner, og lett demonterbare konstruksjoner, så som stillaser og liknende konstruksjoner.

Det tas sikte å fremstille bygningsdelen ved hjelp av enkle midler, dvs. basert på enkle komponenter, som kan monteres på plass i bygningsdelen på lettvint, men likevel nøyaktig og sikker måte, for overføring av strekk- og trykkrefter såvel eksternt som internt i forhold til bygningsdelen.

I NO 28950 (fra 1918) er det benyttet en rekke separate armeringsjern eller stenger som festeorganer. Det er ikke vist et enkelt kjernestykke, men bare en rekke separate stenger plassert i ringform. Spennkraften må inn-stilles separat i hver enkel stang. Løsningen represen-terer en konstruksjon som ikke kan løse problemstillingen ifølge oppfinnelsen.

DE 24 12 504 viser kombinerte avstandsstykker og strekkorganer til bruk i forskalinger. Både problem-stilling og løsning er forskjellig fra det som er foreslått heri.

US 4 620 405 viser en sammenskjøting av trykkopptakende, hylsebærende deler ved hjelp av gjennomgående bolter. Det er vist gjennomgående bolter som har en minimal radialutstrekning i forhold til de trykkopptakende deler og man oppnår derved ikke en jevn fordeling av strekk- og trykkrefter, men derimot en løsning som er vesentlig basert på overføring av trykkrefter. Det er ikke benyttet innbyrdes radialstyring direkte mellom kjernestykke og omsluttende hylseparti og istedenfor har man benyttet ekstra krageformete partier til innbyrdes styring mellom de omsluttende hylsepartier. De hylseformete deler støter nemlig sammen via motsvarende krageformete partier, dvs. via ekstra radiale fremspring med tilhørende for-tanning. De tannete krageformete partier har følgelig en spesiell funksjon ifølge den kjente teknikk, men danner forøvrig en ekstra produksjonsmessig komplikasjon.

Ifølge oppfinnelsen tar man sikte på en enklere og mere effektiv løsning enn det som er foreslått i US 4 620 405.

Spesielt ved bygningsdeler av aluminium og særlig bygningsdeler, hvor det settes høye krav til sikker og nøyaktig forbindelse mellom komponentene, har man hittil i stor utstrekning, både av styrkemessige og av sikkerhets-messige grunner, vært henvist til å feste visse komponenter på plass ved sveising. Det er imidlertid et kjent forhold at sveisete aluminiumkonstruksjoner i praksis må utformes med overdimensjonert stor masse (store tverr-snittsdimensjoner) for å kompensere for svekkelse av konstruksjonen, som følge av de sveiseoperasjoner som må foretas i konstruksjonen. Ekstruderte aluminiumskomponenter har et prisnivå som er proporsjonalt med vekten av aluminiumskomponentene.

Med den foreliggende oppfinnelse tar man sikte på, istedenfor å være avhengig av sveisete konstruksjoner, å benytte innbyrdes sammenskjøvne og innbyrdes sammenkoblete komponenter, som ved hjelp av enkle midler og på lettvint måte kan bygges sammen til en sammenhengende bruksferdig konstruksjon.

Bygningsdelen ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at kjernestykket består av et stivt metallrør, som ved motsatte ender er utstyrt med hvert sitt dertil festet, sideveis utadragende spennorgan, at de trykkopptakende seksjoner omfatter hylsebærende, lastopptakende seksjoner samt hylseformete, separate seksjoner, som danner avstandsstykker mellom de lastopptakende seksjoner, at det strekkopptakende kjernestykke og de omsluttende seksjoner har stort sett innbyrdes tilsvarende veggtykkelse, og at de trykkopptakende seksjoner danner støtteanlegg radialt mot det stive kjernestykke, til dannelse av en stivt sammenhengende, bøyningsstiv bygningsdel.

Ifølge oppfinnelsen oppnår man for det første en bygningsdel, som kan spesialfremstilles på spesielt fleksibel måte for forskjellige bruksformål, basert på et opplegg av visse felles hovedkomponenter og et relativt lite utvalg av spesielt tilformete ekstra komponenter. Produksjonsmessig kan man oppnå et rasjonelt opplegg av forholdsvis få forskjellige komponenter, basert eksempelvis på deler som er tilkuttet fra langstrakte emner av

ekstrudert metallprofil.

For det annet kan man på lettvint måte skjøte delene sammen til en sammenhengende konstruksjon, ved bruk av et fåtall festeorganer.

For det tredje kan man sikre en effektiv overføring av belastninger internt i henholdsvis til og fra bygningsdelen, med effektiv kontroll av strekk- og trykkrefter, som måtte opptre lokalt i bygningsdelen.

Løsningen ifølge oppfinnelsen er særlig fordelaktig ved fremstilling av bygningsdelen av aluminium og særlig ved bruk av ekstruderte aluminiumskomponenter, hvor man i bygningsdelen ved hjelp av enkle midler kan fastlegge komponentene i nøyaktige posisjoner i forhold til hverandre og feste komponentene nøyaktig og sikkert på plass i bygningsdelen, uten å være avhengig av sveisete skjøter. Man kan herved, ved å unngå overdimensjonering av tverr-snittet i komponentene begrense vekten av bygningsdelen og derved direkte redusere fremstillingsomkostningene for de enkelte komponenter og for hele bygningsdelen.

Ved hjelp av bygningsdelen ifølge oppfinnelsen kan man eksempelvis avpasse lengden av de forskjellige utvendige seksjoner til hverandre, slik at disse ved mon-tasje inntar nøyaktig fastlagte posisjoner i forhold til hverandre og i forhold til kjernestykket, og derved på lettvint og sikker måte kan overføre belastninger i nøy-aktig fastlagte punkter i bygningsdelen.

En av fordelene ved løsningen ifølge oppfinnelsen er nettopp at man ved å anvende to konsentriske rørdeler med et samlet rørtverrsnitt svarende til rørtverrsnittet for ett rør - og ved å benytte innbyrdes radialt støtteanlegg - får en rørkonstruksjon som styrkemessig sett (ut-knekkingsstyrke/-skjærstyrke) motsvarer hverandre, dvs. man oppnår en særlig bøyningsstiv bygningsdel ved å erstatte ett rørstykke med to konsentriske rørstykker med motsvarende samlet veggtykkelse.

Man oppnår ifølge oppfinnelsen med ett og samme materialforbruk som ved bruk av et enkelt rør en styrkemessig sett likeverdig løsning. Dette er overraskende når man tenker på de mange fordeler man i tillegg oppnår ved fremstillingen av og bruken av bygningsdelen ifølge oppfinnelsen. Ifølge oppfinnelsen sikrer man at trykkrefter (og strekkrefter) kan overføres på gunstig måte i kombina-sjonen av de to konsentriske rørdeler og at kjernestykket kan motstå betydelige knekkrefter samt betydelige skjær-krefter.

De hylseformete seksjoner danner avstandsorganer mellom de hylsebærende seksjoner, og ved løsningen ifølge oppfinnelsen kan de hylseformete seksjoner hver for seg være innrettet til å overføre belastning til og fra bygningsdelen via kjernestykket henholdsvis de tilstøtende hylseformete seksjoner.

En særlig enkel praktisk løsning, spesielt beregnet for bruk i stillas henholdsvis i fagverkskonstruksjoner, er at kjernestykket består av et stivt metallrør som ved motsatte ender er utstyrt med utvendige gjenger til opptakelse av hvert sitt tilhørende spennorgan med tilhørende innvendig gjenge for regulerbar innspenning av de trykkopptakende seksjoner mellom spennorganene. Ved hjelp av utvendige gjenger på kjernestykkerøret og motsvarende innvendig gjenge på hvert av spennorganene, kan man feste komponentene sammen på lettvint og enkel måte ved hjelp av en enkel montasjeoperasjon og i tillegg å foreta en enkel og effektiv regulering av spennkraften, som utøves over de mellomliggende, utvendige hylseformete henholdsvis hylsebærende seksjoner.

Ved å benytte et kjernestykke av stivt metallrør kan dette overføre strekkrefter og trykkrefter etter behov. Eksempelvis kan vertikale stillasdeler i visse anvendelsestilfeller hvile vertikalt mot et nedre underlag for opptakelse av trykkrefter, mens det i andre tilfeller, eksempelvis i forbindelse med plattformer til sjøs, kan henge vertikalt nedad fra et øvre feste for opptakelse av strekkrefter i de vertikale stillasdeler. Alternativt til sistnevnte anvendelse kan en ekstra strekkopptakende wire eller liknende strekkorgan opptas sentralt i de aksialt påfølgende, rørformete kjernestykker.

Ytterligere trekk ved den foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse under hen-visning til de etterfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser i perspektiv et utsnitt av et stillas med stendere og mellomliggende, langsgående henholdsvis tversgående bjelker og rekkverksdeler. Fig. 2 viser i perspektivriss et utsnitt av en stender ifølge oppfinnelsen, med forskjellige seksjoner og deler vist klargjort for innbyrdes sammenkobling. Fig. 3 viser i utsnitt en stender og noen bjelker, som er forbundet med stenderen henholdsvis som er klargjort for sammenkobling med stenderen. Fig. 4 viser et perspektivriss av en hylsebærende seksjon som inngår i stenderen som vist i fig. 2 og 3. Fig. 5 viser i utsnitt et sideriss av en horisontal bjelke som vist i fig. 3. Fig. 6 viser i utsnitt et perspektivriss av noen av delene som inngår i en horisontal bjelke ifølge oppfinnelsen . Fig. 7 viser et perspektivriss av en fagverkskonstruksjon ifølge oppfinnelsen. Fig. 8 og 9 viser henholdsvis et sideriss av og et perspektivriss av en hylsebærende seksjon, som inngår i fagverkskonstruksjonen ifølge fig. 7.

I fig. 1 er det vist skjematisk et utsnitt av et stillas 10, som er oppbygget av et antall samvirkende bygningsdeler lla-lld, 12a-12d, 13a-13d og 14a-14b.

Hver stillasseksjon 10 er vist oppbygget med fire stendere lla-lld, to langsgående øvre bjelker 12a-12b og to langsgående hedre bjelker 12c-12d, to tversgående øvre bjelker 13a-13b og to tversgående nedre bjelker 13c-13d samt to langsgående rekkverksdeler 14a-14b. I praksis kan det benyttes ytterligere bjelker eller rekkverksdeler etter behov, idet de viste deler er bare vist som illu-strerende eksempel. Samtlige av de nevnte deler kan hver for seg utgjøre en bygningsdel ifølge oppfinnelsen, dvs. være fremstillet i form av en kombinert strekk- og trykkopptakende bygningsdel.

Hver av de nevnte bygningsdeler kan generelt være oppbygget på en og samme måte, slik som antydet i fig. 2 og 6, dvs. oppbygget av et langstrakt indre kjernestykke 15, et antall av første, hylseformete seksjoner 16 og et antall av andre, hylsebærende seksjoner 17, som er tredd på plass i rekkefølge utenpå kjernestykket 15, samt et par spennorganer 18a,18b, som er festet til hver sin motsatte ende av kjernestykket 15. Ved hjelp av en klemkraft utøvet i kjernestykket 15 kan man spenne rekken av seksjoner 16,17 aksialt sammen mellom spennorganene 18a,18b.

I de viste utførelseseksempler er kjernestykket 15 fremstillet av et metallrør av ekstrudert aluminium. Men alternativt kan også andre metaller eller andre materialer anvendes i kjernestykket.

Tilsvarende er de første seksjoner 16 fremstillet som avstandsorganer i form av hylser av forskjellig lengde, fremstillet ved oppdeling av et metallrør, som eksempelvis er fremstillet av ekstrudert aluminium.

De andre, hylsebærende seksjoner 17 er i det viste utførelseseksempel, som vist i detalj i fig. 4, utformet med et indre hylseparti 17a og fire utvendige bøylepartier 17b-17e. Også seksjonene 17 er fremstillet av ekstrudert aluminiumprofil ved oppdeling til forholdsvis korte, ens-artede seksjoner. Man kan velge seksjonenes lengde etter behov.

I det viste utførelseseksempel er det benyttet samme veggtykkelse i de hylseformete seksjoner 16 henholdsvis i hylsepartiet 17a i seksjonene 17. Det er videre sørget for at seksjonene 16 og seksjonenes 17 hylseparti 17a kan for-skyves aksialt på plass på kjernestykket 15 med glidepasning, slik at de hver for seg kan understøttes innvendig mot kjernestykket 15. I tillegg kan seksjonene 16 og 17, som har tilsvarende veggtykkelse og tilsvarende innvendig diameter, understøttes innbyrdes fluktende i aksial retning, butt-i-butt mellom spennorganene 18a,18b. I praksis har man valgt en tilsvarende veggtykkelse i kjernestykket 15 som i seksjonene 16 og 17. Følgelig kan seksjonene 16,17 derved, ved behov, overføre krefter såvel sideveis i forhold til kjernestykket 15 som aksialt mellom seksjonene 16,17 og videre via spennorganene 18 til kjernestykkets 15 respektive ende.

Det er i det viste utførelseseksempel for de benyttete metallrør henholdsvis for de benyttete metall-profiler for de nevnte hylser/hylsepartier, anvendt sirkulært ringformet tverrsnitt. Det kan eventuelt benyttes spesielle forankringsorganer eller forankringsmidler for å forankre seksjonene 16,17 på plass på nøyaktig avpassete steder på kjernestykket 15 (eksempelvis ved forankring etter foretatt forspenning). Forankringen kan eksempelvis foretas ved lokal deformering av den omsluttende ytter-profildel i den kjernedannende innerprofildel.

Alternativt kan det, istedenfor sirkulært ringformet tverrsnitt, benyttes mangekantet ringformet tverrsnitt, slik at man kan hindre innbyrdes dreining mellom det innvendige kjernestykke 15 og de utvendige seksjoner 16,17.

Ved hjelp av de bøyleformete partier 17b-17e og det innenforliggende hylseparti 17a, som er utformet i en og samme seksjon 17, kan det avgrenses to par innbyrdes motsatt rettete festespor 17b'-17e' til opptakelse av hver sin tilhørende fingerformet festetapp 19 som rager vertikalt utad fra en respektivt horisontalt tilstøtende bygningsdel eller bjelke 12, eksempelvis et par langsgående bjelker 12a, 12a' eller et par langsgående rekkverksdeler 14a,14a', som vist i fig. 3, henholdsvis langsgående og tversgående bjelker slik som vist i fig. 1.

Nederst i fig. 3 er det vist et par langsgående bjelker 12c, 12c' som er klar for innfesting i tilhørende seksjoners 17 bøylepartier i stenderen lia ved nedsenkning av bjelken, slik som antydet med pilene A.

Ved hjelp av to seksjoner 17, som er innspent i en viss vertikal avstand i forhold til hverandre på kjernestykket 15 ved hjelp av en hylseseksjon 16, kan det avgrenses et motsvarende øvre og nedre feste for en øvre og en nedre fingerformet festetapp 19 på hver sin bjelkedel 22,23, slik som vist i fig. 3. Tilsvarende par av hylsebærende seksjoner 17 kan være .innfestet med passende mell-omrom i stenderens høyderetning for innfesting av bjelker og rekkverk m.m. i forskjellige høydestillinger i stillaset 10.

Tilsvarende festepunkter er kjent i forbindelse med rørformete stendere, hvor seksjoner som likner på seksjonene 17 som vist i fig. 4, er tredd utenpå den rør-formete stender og deretter er innfestet med sveiseskjøter på stenderen. I slike tilfeller benyttes en forholdsvis tykkvegget rørformet stender hvor rørtverrsnittet er overdimensjonert av hensyn til sveiseoperasjonen.

Ved løsningen ifølge oppfinnelsen kan man benytte en dobbeltvegget rørformet stender (koaksialt innerrør og ytterrør) med samme samlete veggtykkelse som veggtykkelsen som er benyttet i den kjente utførelse eller til og med mindre samlet veggtykkelse enn veggtykkelsen for den kjente utførelse. Nærmere bestemt kan man ifølge oppfinnelsen dele den samlete veggtykkelse på to koaksialt løpende rør, dvs. et forholdsvis tynnvegget innerrør som tett omsluttes av et motsvarende forholdsvis tynnvegget ytterrør, idet ytterrøret (som består av aksialt sammen-støtende seksjoner) og innerrøret effektivt kan under-støtte hverandre innbyrdes i tverretningen. I tillegg kan innerrøret og ytterrøret oppta stort sett tilsvarende store aksialtrykk hver for seg. Seksjonene 16,17 kan i seg selv på effektiv måte overføre betydelige aksiale trykkrefter, mens kjernestykket 15 etter behov kan overføre strekk- eller trykkrefter aksialt gjennom bygningsdelen.

Som vist øverst i fig. 3, kan en nedre stender 12a skjøtes endeveis sammen med en tilsvarende øvre stender 12a', som vist med strekete linjer i fig. 3, ved hjelp av en felles forbindelsestapp 20. Tappen 20 har ved dens ene ende en utvendig gjenge, som er skrudd i forbindelse med en innvendig gjenge i den nedre stenders 12a øvre ende og som med et tapparti 20a rager oppad i den øvre stenders 12a' nedre ende. I en tversløpende boring 20b i tappen 20 og i fluktende boringer i de to sammenstøtende stender-ender, innsettes en felles låsebolt. I tillegg kan stenderendene sammenlåses ved hjelp av sammenstøtende spennorganer 18a,18b, slik som antydet øverst i fig. 3.

En horisontal bygningsdel 12, tilsvarende som vist i fig. 1 og 3, består som vist i fig. 5 av to parallelle langstrakte deler 22,23, som i passende aksiale avstander er forbundet sideveis med hverandre ved hjelp av en rekke tversløpende stag 24. Delene 22 og 23 er på tilsvarende måte, som den vertikale bygningsdel 11 som vist i fig. 2, satt sammen av et innvendig kjernestykke 15 og hylseformete, avstandsstykke dannende seksjoner 16 og hylsebærende, belastningsoverførende seksjoner 17' samt spennorganer 18a' ved motstående ender.

Kjernestykket 15 er på tilsvarende måte som beskrevet ovenfor fremstillet av et metallrør som er tredd med glidepasning gjennom seksjonene 16 og 17'. Ved hjelp av utvendig gjenge 15a på rørenden og motsvarende innvendig gjenge 18a" spennes en rekke seksjoner 16 og 17 aksialt sammen med en viss klemkraft mellom motstående spennorganer 18a' (bare spennorganene ved bygningsdelens ene ende er vist i fig. 5 og 6). I fig. 5 er det vist en kort avstandshylse 16 mellom seksjonen 17 og spennorganet 18a' for å hindre berøring mellom seksjonen 17 og staget 24. I ferdigmontert tilstand rager de fingerformete tapper 19 vertikalt nedad fra hvert sitt spennorgan 18a', slik som vist i fig. 5.

Delene 22 og 23 holdes i vertikal avstand fra hverandre ved hjelp av de tversløpende stag 24. Seksjonen 17' omfatter to motstående hylsepartier 17a' og 17b', som inngår i hver sin del 22,23, og det mellomliggende stag 24, som forbinder hylsepartiene 17a',17b' med hverandre, slik som vist i fig. 6. I praksis kan man fremstille seksjonen 11' av en ekstrudert metallprofillengde som tilkuttes i passende lange seksjoner etter behov.

Til staget 24 er det festet en svingbart lagret sperredel 25 for avsperring av bjelkens 12 tapper 19 på plass i stenderens lia tilhørende kraftoverførende seksjoner 17.

I fig. 7 er det vist løsningen ifølge oppfinnelsen anvendt for en fagverksdannende bygningsdel 30, som er oppbygget av tre innbyrdes parallelle deler 31,32,33 som er forbundet med hverandre ved hjelp av skrått løpende stag 34.

Bygningsdelens 30 deler 31-33 er på tilsvarende måte som bygningsdelen 11, som vist i utsnitt fig. 2, og bygningsdelens 12 deler 22,23, som vist i utsnitt i fig. 5 og 6, oppbygget av et kjernestykke 15 og en rekke hylseformete seksjoner 16 samt en rekke av hylseparti bærende seksjoner 17". På ikke nærmere vist måte klemmes seksjonene 16 og 17" aksialt sammen utenpå kjernestykket 15 ved hjelp av spennorganer tilsvarende som beskrevet for bygningsdelene 11 og 12. Det er i fig. 8 og 9 vist en seksjon 17" vist i sideriss henholdsvis i perspektiv. Seksjonen 17" består av to motsatte hylsepartier 17a" og 17b" som er innbyrdes forbundet med hverandre via et mellomliggende, skråttløpende tverrstag 34.

I fig. 8 er det i tillegg med strekete linjer antydet et profilemne 36 hvorfra seksjonen 17 tilkappes med ønsket skråforløp på staget 34. Ved å vende staget 180° kan staget løpe med motsatt skråforløp i en og samme del 31 (32,33) .

Claims (5)

1. Langstrakt strekk- og trykkopptakende bygningsdel (11,12,30), særlig til bruk i stillas (10), fagverkskonstruksjon eller liknende bygningskonstruksjon, hvor bygningsdelen (11,12,30) omfatter et langstrakt, strekkopptakende kjernestykke (15), som utgjør felles bæreorgan for en rekke av innbyrdes aksialt sammenstøtende, trykkopptakende seksjoner (16,17/ 16,17'; 16,17"), som hver for seg omslutter kjernestykket (15), og spennorganer (18a, 18b; 18a',18a') festet til kjernestykket (15) for understøt-telse av de trykkopptakende seksjoner (16,17; 16,17';

16,17") i aksialt sammenpresset tilstand mellom disse, idet de trykkopptakende seksjoner (16,17; 16,17'; 16,17") er opptatt med glidepasning på kjernestykket (15) og den aksiale sammenklemming skjer med en viss forspenningskraft via innbyrdes støtteanlegg endeflate mot endeflate, karakterisert ved at kjernestykket (15) består av et stivt metallrør, som ved motsatte ender (15a) er utstyrt med hvert sitt dertil festet, sideveis utadragende spennorgan (18a,18b; 18a',18a'), at de trykkopptakende seksjoner (16,17; 16,17';

16,17") omfatter hylsebærende, lastopptakende seksjoner (17,17',17") samt hylseformete, separate seksjoner (16), som danner avstandsstykker mellom de lastopptakende seksjoner (17,17',17"), at det strekkopptakende kjernestykke (15) og de omsluttende seksjoner (16,17; 16,17'; 16,17") har stort sett innbyrdes tilsvarende veggtykkelse, og at de trykkopptakende seksjoner (16,17; 16,17';

16,17") danner støtteanlegg radialt mot det stive kjernestykke (15), til dannelse av en stivt sammenhengende, bøyningsstiv bygningsdel.

2. Bygningsdel i samsvar med krav 1, k a r a k terisertved at spennorganet (18a') er utstyrt med en lastover-førende festetapp (19) for endeveis sammenfesting av en horisontal bygningsdel (12) til en lastopptakende seksjon (17) i en tversløpende, vertikal bygningsdel (11) og for overføring av belastninger mellom bygningsdelene (11,12).

3. Bygningsdel i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at den hylsebærende seksjon (17',17") består av to innbyrdes parallelle hylsepartier (17a',17b'; 17a",17b") og et mellomliggende forbindelsesstykke (34), hvor de to hylsepartier (17a',17b'; 17a",17b") er innrettet til å inngå i hver sin av et par innbyrdes paralleltløpende, langstrakte, kraftoverførende deler (22,23; 31,32, 33).

4. Bygningsdel i samsvar med krav 3, karakterisert ved at forbindelsesstykket (34) løper under en skråvinkel i forhold til hylsepartienes (17a",17b") akseretning.

5. Bygningsdel i samsvar med et av kravene 1-3, karakterisert ved at den hylsebærende seksjon (17) består av en om-kretsrekke av radialt ytre, bøyleformete festepartier (17b-17e), som er inkorporert i et radialt indre hylseparti (17a), som omslutter og understøttes i det strekkopptakende kjernestykke (15).