NO174921B - Fremgangsmåte og anordning for fremstilling av beholder - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og en anordning ifølge innledningen til de uavhengige krav.

Ved bruk av beholder av termoplastmateriale er det ved mange anvendelser nødvendig å sikre at beholderen og dermed det plastmaterialet som beholderen består av, kan ha både lave og høye temperaturer uten vedvarende, uønsket derformering. Likeså er det krav til at beholderen etter lukking kan motstå forholdsvis store trykkforskjeller mellom beholderens indre rom og rommet utenfor beholderen, uten at trykkforskjellen fører til uønsket deformering av beholderen. Uttrykket deformering omfatter både den deformering som trykkforskjellene opprettholder og den deformering som varer ved etter at trykkforskjellene er utlignet. Fra de som fyller beholdere foreligger også et ønske om å kunne lukke be-holderne så raskt som mulig og helst umiddelbart etter at beholderen er blitt fylt med sitt innhold. Ved mange anvendelser og spesielt når det er aktuelt med langtidsopp-bevaring av næringsmidler, er det et krav at lukking skal skje slik at forbindelsen mellom lukkeorganet, f.eks. et lokk, og beholderens munningsdel er kontinuerlig og tett i alle partier. Forbindelsen mellom lukkeorganet og munningsdelen utgjør i denne forbindelse som regel en lukket sløyfe i omkretsretningen. Ytterligere et ønske er at den fylte og lukkede beholder ved en fylling av mer eller mindre væskelig-nende karakter skal ha et øvre rom (mellom beholderens lukkeorgan/lokk/ og øvre begrensningsflate av fyllingen) som er så lite som mulig.

Det foreligger således sterke ønsker om beholdere av plastmateriale som er egnet til bruk ved høye temperaturer og/ eller for oppbevaring av væsker under trykk, f.eks. oppbevaring av leskedrikker, øl m.v. Med bruk ved høye temperaturer menes f.eks. at innholdet i fylte og lukkede beholdere blir pasteurisert (60-70°C), at væske bliur fylt direkte i beholderen fra koking (varmepåfylling) eller at innholdet i fylte og lukkede beholdere blir sterilisert (minst 121°c). For fagfolk er det klart at plastmaterialet under den oppvarming hhv avkjøling som finner sted i forbindelse med pasteurisering, påfylling i varm tilstand hhv sterilisering blir utsatt for store varmepåkjenninger og/eller at det forekommer store trykkforskjeller mellom beholderens oppbevaringsrom og omgivelsene.

Generelt kreves at det påfylte materialet, etter at en beholder er forsynt med fylling og er lukket, fyller en så stor del som mulig av oppbevaringsrommet. Ved påfyllingsmateriale av mer eller mindre flytende art, kreves i tillegg at avstanden mellom det påfylte materialets øvre begrensningsflate og munningskanten er stort for å minimalisere risikoen for at innholdet i den enna ikke lukkede beholderen skvalper over. Det er åpenbart at de to ovennevnte krav er i motstrid i tilfelle hvor beholderen har boksform og dermed en stor munning. Spesielt ved anvendelse hvor beholderen etter fylling flyttes til en lukkestasjon, vil kravet til stor avstand mellom øvre begrensningsflate og munningskant aksentueres.

Et stort problem når en beholder som blir fylt med varmt materiale og tett lukket før innholdet er avkjølt, er at trykkforskjellen mellom beholderens oppbevaringsrom og omgivelser gradvis øker, etter hvert som innholdet blir kaldt, fordi trykket i beholderen gradvis avtar. Beholderle-gemets vegger består som regel av monoaksialt eller biaksialt orientert materiale, hvilket betyr at beholderveggene får innoverbuklede partier hvis beholderen ble lukket like etter at innholdet er fylt på beholderen.

Foreliggende oppfinnelse går ut på å tilveiebringe en fremgangsmåte og en anordning, hvor de ovennevnte krav blir oppfylt og hvor de ovennevnte problemer er eliminert. Dette oppnås ved hjelp av en teknikk som er angitt i de karakte-riserende deler av de uavhengige krav.

Beholderlegemet og som regel også beholderens munningsdel består av monoaksialt og/eller biaksialt orientert plastmateriale. Det orienterte materiale har en god evne til å motstå ekspansjonskrefter. Ved anvendelse av oppfinnelsen blir størrelsen av det maksimale overtrykk i beholderen regulert til verdier som betyr at deformingen av veggene blir akseptabel og/eller går tilbake til akseptabel størrelse når overtrykket avtar hhv ikke lenger er der. Da beholderens bunndel ved overtrykk i beholderen blir påvirket av ut-adrettede krefter, reguleres det maksimale, innvendige trykket også i forhold til bunndelens evnt til å motstå trykkreftene for at man skal unngå at det skjer en deformering som er skadelig for bunndelen, f.eks. at bunndelen vrenger seg.

Oppfinnelsen omfatter utførelsesformer hvor bunndelens omforming skjer etter at beholderen er lukket eller hvor en større eller mindre del av omformingens forløp skjer før beholderen blir lukket. Ved nettopp omtalte anvendelser dannes et overtrykk i beholderen i forbindelse med flytting av i det minste ett område av bunndelen mot beholderens munningsdel. Dette overtrykket blir opptatt av beholderkrop-pens vegg eller uten noen som helst deformering, også etter at bunndelen og det mekaniske organ er adskilt. Etter hvert som temperaturen avtar i beholderens indre, reduseres overtrykket og går ved visse anvendelser over til å bli et undertrykk.

Ved valg av passende tidspunkt av beholderens lukking, oppnås ifølge oppfinnelsen en regulering av den høyeste verdi av det overtrykk som opptrer i beholderen, samtidig som lukking på et senere tidspunkt ved visse anvendelser medfører at det vil råde et visst undertrykk i beholderen etter at dens innhold er blitt kaldt. Dermed oppnås en tilpasning til beholderens evne til å motstå indre hhv ytre overtrykk uten at beholderen får en så kraftig deformering at anvendelsen kommer i fare. Med deformering menes i første rekke den trykkavhengige deformering som forekommer i forbindelse med fylling av beholderen eller i forbindelse med etterfølgende transport, lagring og salg. Ved anvendelse av oppfinnelsen, blir tidspunktet for lukking og størrelsen av deformeringen som regel gjensidig avpasset slik at det ved normal oppbe-var ingstemperatur som regel hverken er undertrykk eller overtrykk i beholderen.

Ved å lukke beholderen etter at omformingen av bunndelen er begynt eller ved visse anvendelser er avsluttet, oppnås en reduksjon av volumet mellom det påfylte innholdets øvre begrensningsflate og lukkeorganet (lokket). Størrelsen av den reduksjon av oppbevaringsrommet som bunndelens omforming forårsaker, blir i denne forbindelse tilpasset størrelsen av volumet mellom påfylt innhold og lokk og/eller avstanden mellom det påfylte innholdets øvre overflate og munningskanten før deformeringen. Ved anvendelser hvor beholderen er lukket før bunndelens omforming eller etter at bare en liten del av bunndelens omforming har funnet sted, velges det for lokket som regel en utførelsesform hvor lokket har elastiske egenskaper. I denne forbindelse velger man å la lokket bule ut i det minste i lokkets sentrale partier etter omforming av bunndelen, mens lokket etter at beholderens innhold er blitt kaldt, går tilbake til sin opprinnelige form eller ved visse anvendelser hvor det oppstår trykk i beholderen, buler innad (trykket i oppbevaringsrommet synker jo når innholdet blir kaldt).

Størrelsen av overtrykkets høyeste verdi tilpasses f.eks. beholderens oppbevaringsvolum, den temperaturavhengige volumendring av det påfylte innhold hhv oppbevaringsvolumet, størrelsen av det volum som ikke opptas av påfylt materiale m.v. for justering av trykket i beholderen ved normalt forekommende oppbevaringstemperatur til en laveste verdi som medfører at beholderen er i stand til å motstå de krefter som rettes mot beholderens indre uten at den danner innsunkne partier. Ved visse anvendelser velges en slik verdi av det maksimale overtrykket at det aldri vil oppstå undertrykk i beholderen under normale oppbevaringsbetingelser.

I de avhengige krav er hensiktsmessig utførelsesformer av oppfinnelsen angitt. Oppfinnelsen vil bli nærmere forklart i tilknytning til et antall figurer. I disse viser figur 1-4 snitt gjennom en første utførelsesform av

oppfinnelsen,

figur 5-7 et snitt som svarer til snittet i figur 1-4

for en andre utførelsesform av oppfinnelsen, og figur 8 et aksialt snitt gjennom en beholder.

I figurene ses en beholder 10 hhv en preliminær form 10a for beholderen. Den preliminære form hhv beholderen består av krystalliserbart plastmateriale, hvor den preliminære form hhv beholderen omfatter et beholderlegeme 12, en lukket bunndel lia hhv 11 og en munningsdel 13. Beholderlegemet og fortrinnsvis også munningsdelen består som regel av monoaksialt eller biaksialt orientert materiale. Munningsdelen har en munn ing skant 14, som ved den anvendelse som er vist i figurene er anordnet som en munningsflens. Bunndelen 11, lia har et ytre parti 19, som er anordnet i omkretsretningen og danner en eller flere ståflater 18 for beholderen og et innenfor beliggende, sentralt område 17, som i det minste i beholderen er forskutt mot beholderens munningsdel i forhold til ståflaten hhv ståflatene. I det minste i de preliminære former 10a (jf figurene 1 og 5) består det sentrale parti av i det vesentlige amorft materiale. Med i det vesentlige amnorft materiale menes her at krystalliseringen er lavere enn 10$ og som regel lavere enn 556. Det vil være innlysende for fagfolk at den preliminære formens sentrale områder 17 ved visse anvendelser befinner seg på samme nivå som bunndelens ståflate hhv ståflater eller ved visse anvendelser befinner seg på et lavere nivå. Bunndelens utadvendte begrensningsflate er betegnet med 15 og dens innadvendte begrensningsflate er betegnet med 16.

Den preliminære form 10a hhv beholderen 10 er båret av en skulder 53 av en ringformet eller alternativt mangekantet holder 50. Skulderen befinner seg mellom en øvre begrensningsflate 51 som vender mot anordningens midtaksel 61, og en nedre begrensningsflate 52 som vender mot midtakselen. Øvre begrensningsflate begrenser et tubelignende organ 57 mot midtakselen 61 og dette organ er dimensjonert for å omslutte den preliminære formens hhv beholderens bunndel 11 hhv 11 og ved visse anvendelser også minst nedre del av beholderlegemet 12. Ved visse anvendelser har det tubelignende organet en tilstrekkelig lang, aksial utstrekning til å omslutte i det minste hovedpartiet av beholderlegemet. Det tubelignende organets indre tverrsnitt er tilpasset den preliminære formens hhv beholderens form (utforming) og er f.eks. sirkulært, ellipseformet, mangekantet o.s.v. Som regel har det tubelignende organet 57 en avfastning 56 i sin øvre del for å lette beholderens anbringelse i holderen. Nedre begrensningsflate omgir en åpning 54. Holderen har en nedadvendt anleggsflate 55 som hviler mot en anleggsflate 45 av et underlag 40.

Underlaget 40 har en åpning 43 med en øvre begrensningsflate 41 som vender mot midtakselen, og med en nedre begrensningsflate 42 som vender mot midtakselen, og nedre begrensningsflate har en mindre omkrets enn den øvre. Overgangen mellom disse to begrensningsflatene danner en skulder 45, som utgjør ovennevnte anleggsflate 45 av underlaget 40. Åpningens 43 dimensjoner er tilpasset den maksimale størrelse av den som regel ringformede holder 50 som benyttes i de aktuelle anvendelsestilfeller. Derved oppnås at tilpasningen til forskjellige størrelser og tverrsnittsformer (f.eks. sirkulær, ellipseformet, mangekantet m.v.) av bunndelen hhv beholderlegemet skjer ved at hver holder 50 har ytre dimensjoner som er tilpasset dimensjonene av underlagets åpning 43 og indre dimensjoner som er tilpasset dimensjonene og utformingen av den aktuelle, preliminære form hhv beholder. I figurene er den ringormede holder vist anbragt i underlagets åpning uten bruk av spesielle holderorganer. Det vil dog være innlysende for fagfolk at slike holderorganer gis varierende utforming, avhengig av det aktuelle an-vendelsestilfellet. Som et ikke begrensende eksempel kan nevnes at underlagets åpning og den ringformede holder forsynes med gjenger, at underlaget hhv den ringformede holder forsynes med huller for fastholdende pinner m.v.

Et mekanisk formingsorgan 20 som utgjør et bunnformingsorgan og som regel også et krystall iseringsergan, ses i figurene under underlaget 40. Av drivorganer (ikke.vist i figurene) er det mekaniske organ ved hjelp av en nedre aksel 21 flyttbart til en øvre stilling (jfr. figur 2 hhv 7) og tilbake til den stilling som er vist i figur 1 hhv 5.

Det mekaniske organet har en oppadvendt anleggsflate 22 med en sentral del 23 og en ytre, rundtløpende del 24. I et rundtløpende, ytre område går anleggsflaten i den viste utførelsesform over i en pasnings- eller styreflate 27, som danner en i det vesentlige vertikalt forløpende, rundtløpende flate som vender fra midtakselen 61 i anordningen. Pasningsflaten er tilpasset den ringformede holderens 50 nedre begrensningsflate 52 som vender mot midtakselen for å kunne flyttes til en stilling hvor pasningsflaten 27 er omgitt av den ringformede holderens 50 nedre begrensningsflate 52. Pasningsflaten går over i en utadrettet anleggsflate 25 som samvirker med den ringformede holderens anleggsflate 55. Det mekaniske organ har endelig en nedre, utadvendt begrensningsflate 28, som slutter seg til det mrekaniske organets anleggsflate 25 og er dimensjonert for som regel å passere inn i underlagets åpning 43 (jfr. figur2). Organer 26 for å øke temperaturen av bunnutformingsorganets anleggsflate, f.eks. varmetråder, kanaler for varmebærende medium, inngår i det mekaniske organ. Anleggsflaten 22 har konveks form, i det minste i den sentrale delen.

En øvre motholder 30 er ved en foretrukket utførelsesform ved hjelp av en øvre aksel 34 flyttbar mellom en første stilling (jfr. figur 1), hvor det gis plass for å plassere den preliminære formen 10a i holderen 50, og en andre stilling, hvor motholderen er i anlegg mot beholderens munningskan 14 (jfr. figur 2). Motholderen har en rundtløpende anleggsdel 31 med en anleggsflate 32 for samvirke med munningskanten 14. Et sentralt forbindelsesparti 33 omfatter kanaler 35 som med motholderen i anlegg mot munningskanten forbinder rommet under motholderen med omgivelsene. Det sentrale forbindelsespartiet utgjør et festeorgan for øvre aksel 34. Det vil være innlysende for fagfolk at den øvre motholder ved visse anvendelser blir ført til siden for å lette plassering av den preliminære formen i den ringformede holderen 50.

I figurene 3-7 ses en alternativ utførelsesform av oppfinnelsen hvor den øvre motholder 30 er erstattet av et lukningsorgan 80, som er anordnet ovenfor den preliminære formens 10a hhv beholderens 10 munningsdel. Lukningsorganet omfatter en rundtløpende anleggsdel 81, f.eks. en eller flere varmebakker, sveisebakker etc., et sentralt forbindelsesparti 83 og en drivaksel 84, som slutter seg til det sentrale forbindelsespartiet. Den rundtløpende anleggsdelen har en eller flere anleggsflater 82, som vender mot beholderens munningskant. Figurene viser også en lukkedel 70, f.eks. et lokk, en oblat e.l., som er forsynt med et gripeorgan 71. Anleggsdelen omfatter også organer for tettende forbindelse av lukkedelen med beholderens munningsdel. I anleggsdelen inngår således ved visse anvendelser en innretning ("so-notrod") for fiksering av oblaten til munningsdelen ved hjelp av ultralydsveising, mens det ved andre anvendelser inngår organer 85 for å øke temperaturen på anleggsdelens 82 anleggsflate 82, f.eks. elektriske varmetråder eller kanaler for et varmebærende medium.

Lukningsorganet 80 er ved hjelp av drivakselen 84 flyttbart mellom en første stilling (jfr. figurene 3 og 5) og en andre stilling (jfr. figurene 4, 6 og 7), hvor lukningsorganet er i anlegg mot oblaten og presser denne mot beholderens munningsdel .

Figur 8 viser et snitt gjennom beholderen 10 etter at det påfylte innhold i beholderen er blitt kaldt. I denne figur, liksom i de foregående, ses den preliminære form hhv beholderen med tilført materiale 60.

Den preliminære formen 10a blir plassert i holderen 50 etter at den allerede er fylt med materiale 60 eller den fylles med materiale etter å være plassert i holderen. Det påfylte materialet blir tilført den preliminære form ved en temperatur på mer enn 50° C, fortrinnsvis på mer enn 70° C og som regel mer enn 90°C. Ved en første anvendelse av oppfinnelsen flyttes bunnformingsorganet 20 deretter oppover i figur 1 og 5 for å innta den stilling som er vist i figur 2, hhv 7. Bunnformingsorganets anleggsflate 22 er da innstilt på en forhøyet temperatur, som regel en temperatur som overstiger materialets glassomformingstemperatur. Ved en foretrukket anvendelse er temperaturen av anleggsflaten innstilt ved hjelp av oppvarmingsorgan 26 på en verdi som noe overstiger den temperatur hvor hastigheten av plastmaterialets termo-krystallisering er på det høyeste, fortrinnsvis til en temperatur som overstiger denne temperatur med minst 5°C og som regel til en temepratur som overstiger nevnte temperatur med minst 10°C. Varmeenergi fra det påfylte materialet adderes til varmeenergien fra bunnformingsorganet og fører til at bunndelens termoplastmateriale ved anlegg mot bunnformingsorganets anleggsflate raskt når en temepratur over materialets TG. Derved mykner materialet slik at omforming av bunndelen blir lettere, samtidig som materialet krystalliserer termisk.

Ved bruk av f.eks. polyetylentereftalat, heretter forkortet til PET, skjer en meget langsom, termisk krystallisering så lenge materialets temperatur er under 90 - 100°C, hvorpå krystalliseringen øker raskt ved økende temperatur. Krystall i seringshastigheten er også trykkavhengig, men ved de trykkrefter som er aktuelle ved bruk av foreliggende oppfinnelse, er trykkreftenes påvirkning på krystalliseringen stort sett uvesentlig, hvilket betyr at maksimal krystalli-seringshastighet oppnås for PET når materialet har en temperatur i området ca. 135 - 145°C.

Ved visse anvendelser vil det, uavhengig av typen, av plastmateriale og valg av temperaturer, omformingshastighet, materialtykkelse etc. kreves så store, totale, oppadrettede trykkrefter mot formens bunn at disse krefter ikke kan kompenseres av de totale tyngdekrefter som utvikles av den preliminære form og det påfylte materialet. Ved slike anvendelser flyttes den øvre motholder 30 eller lukningsorganet 80 til anlegg mot munningsdelen og sikrer dermed at den preliminære form blir holdt på plass og at bunnformingsorganets anleggsflate 22 er i sikkert anlegg mot bunndelens materiale. Formingsorganet 20 går deretter tilbake til nedre stilling (jft. figur 1), etter at så lang tid er gått med bunnformingsorganet i den øvre stilling at materialet i bunndelen har oppnåss ønsket krystallisering. Som regel lar man den termiske krystallisering vedvare inntil materialet har en krystallisering på minst ca. 1556, vanligvis minst ca. 2056 og ved en foretrukket utførelsesf orm minst ca. 2556. Ved PET har det vist seg hensiktsmessig å la krystalliseringen pågå så lenge at i det minste materialet nærmest bunndelens begrensningsflate blir ugjennomskinnelig. Den øvre motholder 30 flyttes deretter fra den stilling som er vist i figur 2, hvorpå lukningsorganet 80, etter at en lukkedel 19, f.eks. en oblat, er anbragt over beholderens munning, flyttes fra sin utgangsposisjon (jfr. figur 3) til en arbeidsstilling (jfr. figur 4), hvor den presser oblaten mot beholderens munningskant. Det dannes da en skjøt mellom oblaten og munningskanten. Ved visse anvendelser oppnås skjøten ved at den rundtløpende anleggsdelens 81 anleggsflate 82 har så høy temperatur at oblaten ved hjelp av lim som smeltes eller ved smeltesveising, blir fiksert til munningsdelen. Ved andre anvendelser omfatter lukningsorganet . sonitroden for ultralydsveising, slik at skjøten utformes som en sveiseskjøt.

Ved en alternativ anvendelse av oppfinnelsen (jfr. figur 5-7) skjer omformingen av bunndelen helt eller delvis etter at beholderen er lukket. Lukningsorganet 80 får da oppta krefter som rettes oppad fra bunnformingsorganet, i det minste etter at forseglingen av beholderen er påbegynt. Ved slike anvendelser er fikseringen av- lukkedelen mot beholderens munningskant ved ultralydsveising å foretrekke ettersom lukkeorganet derved kan holdes ved en lav temperatur og uønskede problemer på grunn av oppvarming av munnings-delens plastmateriale unngås. Fagfolk vil dog forstå at det ved visse anvendelser benyttes lukningsorganer med forhøyet temperatur av anleggsflaten 82. Temepraturen hhv egenskapene til forbindelsesorganet for oblatens fiksering ved munningsdelen blir derved valgt slik at et forholdsvis langvarig anlegg av anleggsflaten mot oblaten og derav følgende oppvarming av denne og munningsdelen ikke skaper problemer.

Ved omforming av bunndelen oppstår et overtrykk i beholderens indre. Ved en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen består oblaten (lokket) av elastisk tilbakefjærende materiale, slik at overtrykket medfører at oblaten i et sentralt parti danner en utbuktning 72 (jfr. figur 7). For å sikre at bunndelen er istand til å motstå overtrykket, blir bunnformingsorganet 20 holdt tilbake i sin øvre stilling (jfr. figur 7) i så lang tid at de ovenfor nevnte krystalliseringsverdier blir oppnådd. Deretter går bunnformingsorganet og lukningsorganet tilbake til sine utgangsstillinger og beholderen fjernes fra beholderen 50.

Eksempler på trykkvariasjoner ved anvendelse av oppfinnelsen og bruk av beholdere av PET, er at man lar overtrykket i beholderens indre gå opp til 0,2 bar etter omformingen av bunndelen, og at man velger beholderens dimensjoner, størrelse av rommet mellom det påfylte materialet og oblaten og materialegenskapene til beholderen slik at trykket i beholderen når dette er blitt kaldt, er redusert med ca. 0,2 bar. Derved oppnås at det ved romtemperatur er stort sett samme trykk i beholderen og utenfor denne. Dermed forsvinner utbuktingen 72 når oblaten vender tilbake til sin opprinnelige form (jfr. figurene 7 og 8). Ved visse anvendelser tilpasser man størrelsen av den reduksjon av beholderens oppbevaringsrom som omforming av bunndelen fører med seg, slik at det etter at det påfylte materialet er blitt kaldt, rår en visst under- eller overtrykk i beholderen. Dette fører til at lokket (oblaten) har en gjenstående innbuktning eller utbuktning som indikerer at lukningen er tett og også angir at beholderen ikke er blitt utsatt for utilførlig åpning. Ved slike anvendelser brukes som regel et ytre beskyttelsesdeksel, som er dimensjonert for å motstå mekaniske påkjenninger i form av slag og støt under transport og håndtering av beholderen. Oblaten (det indre lokket) er mer elastisk enn beholderen forøvrig, slik at undertrykket ikke medfører uønsket deformering av beholderens munningsdel, legeme eller bunndel, en deformering som ville føre til at emballasjen ble vraket av forbrukere.

I figur 8 ses en beholder som er lukket med det påfylte materialet i varm tilstand, hvis bunn deretter er omformet og hvor det påfylte materialets temperatur og omformingens omfang er innstilt slik at den trykkreduksjon som oppstår i beholderens indre i forbindelse med temperaturreduksjonen, har ført til at beholderens lukkedel (oblat) 70 har gjeninn-tatt sin opprinnelige form og danner et i det vesentlige plant lokk.

Temperaturen til bunnformingsorganets anleggsflate velges ved visse anvendelser til forholdsvis høye verdier. Det har således vist seg mulig å bruke temepraturer opp til ca. 220°C for PET, d.v.s. en temperatur som underskrider materialets smeltetemperatur med ca. 25°C, og samtidig oppnå de til-strebede krystall i seringsgrader av materialet i bunndelen. Fordeler med så høy temperatur er at materialet etter krystallisering er formstabilt opp til meget høye temperaturer .

For oppnåelse av tilstrebet kapasitet i påfyllingsutstyret, anordnes f.eks.underlaget som et roterende påfyllingsbord med et antall åpninger 43 og samvirkende, ringformede holdere 50.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for tilveiebringelse av en beholder (10) som er fylt med materiale (60), med god forstabilitet, hvor beholderen er utformet av en preliminær form (10a) av krytalliserbart plastmateriale, hvor den preliminære formen hhv beholderen omfatter et beholderlegeme (12) med en lukket bunndel (lia hhv 11) og en munningsdel (13), hvor den preliminære formens bunndel (lia) ved utforming av beholderen ved hjelp av et mekanisk formingsorgan (20) omformes til beholderens bunndel (11), hvor temperaturen i anleggsflate (22) av det mekaniske formingsorgan (20) innstilles på en verdi som overskrider plastmaterialets glassomformingstemperatur (TG), og hvor nevnte anleggsflate bringes i kontakt med en utadvendt begrensningsflate (15) av den preliminære formens (10a) bunndel (lia) og forskyver i det minste ett område (17) av den preliminære formens bunndel mot munningsdelen, karakterisert ved at nevnte område (17) blir forskjøvet mot munningsdlen (13) etter at den preliminære formen (10a) har mottatt påfyllingsmaterialet (60), at det mekaniske formingsorgan er i anlegg mot bunndelen (lia, 11) i så lang tid at det i materialet i beholderens bunndel skjer en total krystallisering på minst 15$, i det minste i et lag nærmest det mekaniske formingsorganets anleggsflate og at den preliminære formen alternativt blir forsynt med en tettende lukkedel (7°)-

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det materiale (60) som påfylles blir tilført den preliminære form (10a) ved en temperatur som er høyere enn ca. 50°C, fortrinnsvis høyere enn ca. 70°C og som regel høyere enn 90°C.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 . eller 2, karakterisert ved at den preliminære form (10a) lukkes etter at det mekaniske organ (20) har begynt, og som regel gjennomført, mesteparten av nevnte flytting av nevnte område (17) av bunndelen (lia) mot beholderens munningsdel.

4 . Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at det mekaniske formingsorganets (20) flytting av nevnte område (17) av^ den preliminære formens (10a) bunndel (lia) skjer etter at den preliminære form (10a) er blitt lukket.

5 . Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at beholderen (10) lukkes etter at det mekaniske organ (20) har avsluttet flyttingen av i det minste nevnte område (17) mot beholderens midte.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at anleggsflaten (22) flyttes til kontakt med bunndelens (lia, 11) ytre begrensningsflate før den preliminære formen (10a) hhv beholderen (10) får tilført påfyllingsmateriale (60).

7 . Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-6, karakterisert ved at det mekaniske formingsorgan (20) med sin anleggsflate (22) er i anolegg mot bunndelens utadvendte begrensningsflate (15) for i det vesentlige alt materiale i bunndelen (11).

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, karakterisert ved at det mekaniske formingsorganets anleggsflate (22) flyttes til anlegg mot bunndelens (lia, 11) utadvendte begrensningsflate (15) av nevnte område (17), hvor i det vesentlige amorft plastmateriale blir begrenset av dette.

9. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-8, karakterisert ved at det mekaniske formingsorgan (20) er i anlegg mot bunndelens (lia, 11) utadvendte begrensningsflate (15) i så lang tid at materialet i bunndelen, som i det vesentlige er amorft når organet først får kontakt med bunndelen, termokrystalliseres i så stor utstrekning at materialet blir ugjennomskinnelig i det minste i et lag nærmest begrensningsflaten.

10. Anordning for ved dannelse av en beholder (10) med god formstabilitet og innbefattende en lukket bunndel (11) å omforme en preliminær form (10a) av krystalliserbart plastmateriale og innbefattende en bunndel (lia) og en munningsdel (13), hvor anordningen omfatter en holder (50), hvori den preliminære form (10a) mottas og i hvilken den preliminære formen (10a) forblir ved omformingen av dens bunndel (lia) for dannelse av beholderens (10) bunndel (11) og hvor anordningen omfatter et mekanisk formingsorgan (20) som omfatter organer (26) for innstilling av en anleggsflate (22) til det mekaniske formingsorganet til en forhøyet temperatur og organer (21) for forflytting av formingsorganet mens dets anleggsflate er i anlegg mot minst ett område (17) av den presliminære formens (10a) bunndel (lia) mot den preliminære formens munningsdel, karakterisert ved at anordningen inngår i eller er tilsluttet til utstyr for fylling av den presliminære formen (10a) med påfyllingsmateriale (60) og at formingsorganet (20) har en styreflate (27) for inngrep med en på holderen (50) anordnet begrensningsflate (52) når den preliminære formen er tilført påfyllingsmaterialet (60).