NO174571B - Fremgangsmaate ved bekjempelse av liten granbarkbille - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for å bekjempe liten granbarkbille, Pitvo<q>enes chalco<q>raphus.

ved å forhindre aggregering og/eller kolonisering i gran. Dette oppnås ved at det tilføres en inhibitorisk mengde av (+)- og/eller (-)-verbenon på gran.

Interessen for biologiske metoder for å bekjempe skadeinsekter har stadig øket under det siste tiår. Dette er spesielt grunnet feromoner, de artsspesifikke signal-substanser hos enkelte dyr og da spesielt hos insekter, som kommuniserer med eller finner en partner før paring. Feromonbaserte bekjempelsesmetoder mot skadeinsekter er særpreget ved at 1) de er sterkt artsspesifikke, 2) de kjemiske forbindelser som anvendes er relativt enkle og biologisk aktive i meget små mengder mot målorganismen, ofte i nanogramsmengder, og 3) insektene har store vanskeligheter med å utvikle motstandsdyktighet mot disse naturlige signalforbindelser.

Den store artsspesifisitet av feromonene betyr at feromonbaserte bekjempelsesmidler er rettet nesten alene mot individer av en enkelt art, og enkelte ganger mot nært beslektede arter. Den kjemiske sammensetning av feromonene er som regel av en slik type at de meget lett vil nedbrytes ved UV-lys og mikroorganismer etter påføring. De blir ned-brutt til forbindelser som er fullstendig harmløse overfor andre organismer. Dette er naturlig ettersom feromonene som oppførselssignal bør være kortlivet. De blir således ikke akkumulert i høyere organismer i næringskjeden. Utviklingen av motstandsdyktighet hos insekter mot artsspesifikke feromoner er ekstremt usannsynlig. Til tross for en utstrakt bruk av feromoner ved bekjempelse av f.eks. en bomullsmøll i Kalifornia i et helt tiår, har det ikke utviklet seg noen motstandsdyktighet. I det hele tatt ingen endring i sammensetningen av feromonet har blitt påvist.

Av den grunn som er angitt ovenfor er feromonbaserte bekjempelsesmetoder av skadeinsekter spesielt harmløs for miljøet. Videre har de vist seg å være ekstremt effektive.

Bekjempelse av skogsskadeinsekter er et område hvor feromonbaserte bekjempelsesmetoder allerede er av stor viktighet fordi store økonomiske verdier står på spill. Dette er spesielt tilfelle for barkbiller som hvert år forårsaker store tap både i form av døde trær, veksttap og utallige skader av f.eks. blåmugg.

Den lille granbarkbille Pitvo<q>enes chacographus er en av de alvorligste skogsskadeinsekter i Europa. De kan i visse tilfeller angripe og avlive stående friske grantrær i stor utstrekning.

Arten forplanter seg normalt i friske, såvel som i døende trær, f.eks. trær i vindfall. Larvene lever av det nærings-rike bastlag (floem) under ytterbarken. En hann som borer seg inn i dette, skiller ut et feromon som består av 2-etyl-1,6-dioxaspiro-1 4,4 I-nonan med trivialnavnet chalcogran (CH), og metyl-2,4-decadienoat (MD). Begge substanser blir i dag brukt kommersielt som tiltrekkende midler. I tilfelle med chalcogran refereres det til US patent US-A-4.2 05.084 og i tilfelle med metyldecadienoat refereres det til svensk patentansøkning SE-A-8600448-8. Av chalcogran er 2S,5R-enantiomeren foretrukket og av metylester er 2E,4Z-isomeren foretrukket. Feromonet tiltrekker hunner til treet, men også andre hanner. Feromonet er velkjent og har lenge blitt brukt i kommersiell skala som et tiltrekningsmiddel i feller for å fange den lille granbarkbille.

Mengden av feromon som utskilles av en innboret hann øker i . løpet av de første dager og derved blir ytterligere hanner og hunner av arten tiltrukket. Ved å tiltrekke ytterligere hanner vil han få hjelp til å bryte ned forsvarssystemet hos treet som er tilstede i form av en rik kvaestrøm.

Hannen vil så gnage ut et paringskammer og er klar til å la én eller flere hunner komme inn i dette, som etter paring vil begynne å legge egg i dette. Mengden av feromontiltrek-ningsmiddel minker så, for å være nede ved et meget lite nivå omkring en uke etter at hannen har startet sin boring inn i barken. Dette betyr at når mange granbarkbiller angriper et tre vil det tiltrekkende feromonsignal fra treet øke raskt. Flere barkbiller vil bli tiltrukket og antallet øker eksponensielt. Et slikt massivt angrep på ett enkelt tre er karakteristisk for reproduksjonsstrategien hos barkbillene. Riktignok er det imidlertid ødeleggende hvis for mange barkbiller blir tiltrukket til samme tre. Konkur-ransen om den begrensede føde for larvene vil da bli så stor at mange av dem dør. Således utskiller barkbillene et stoppsignal for ytterligere tiltrekning til dette tre.

Vanligvis lever den lille granbarkbille i lave populasjonstettheter. I denne endemiske fase formerer de seg i vindfall, brukkede eller på annen måte skadede trær som viser en lav levedyktighet. Kraftige høststormer med mye vindfall i granskog gir imidlertid et overskudd av parings-trær for granbarkbillen. Populasjonen derav øker raskt, og spesielt dersom to slike år følger hverandre kan granbarkbillen nå en epidemisk fase hvor populasjonstettheten er så stor at den med hell kan angripe og avlive også friske grantrær. Nedskåret ubarket gran som er igjen i skogen under granbarkbillens sverming i mai til juni er fra insektets synspunkt et perfekt paringssted. For å forhindre oppbyg-gingen av epidemiske populasjonstettheter må disse mengder av nedskåren gran bli beskyttet på en eller annen måte. I dag blir dette foretatt i Sverige ved lovgivning som krever at nedskåren gran skal transporteres ut av skogen før 1. august, dvs. før klekkingen av den nye generasjon av granbarkbiller.

Det har nå overraskende blitt vist mulig å forhindre tiltrekning og derved angrep på gran ved å anvende en inhibitor eller stoppsignalforbindelse av den feromonrelaterte tiltrekning ved å påføre en inhibitorisk aktiv mengde av

(+)- og/eller (-)-verbenon, som er (lS,5R)-(+)-4,6,6-trimetylbicyklo-(3,1,1)hept-3-en-2-on, passende i kombina-sjon med et inert bæremiddel.

Den store eller lille granbarkbille konkurrerer med hverandre om granen som paringssted. Det er som nevnt ovenfor kjent via tidligere arbeider at verbenon er et stoppsignal for den store granbarkbille, hvorved verbenon forhindrer at ytterligere granbarkbiller tiltrekkes til tiltrekningsmiddel.

Foreliggende oppfinnelse vil nå bli beskrevet i nærmere detalje under henvisning til det følgende eksempel, uten derved å være begrenset til dette.

Eksempel

En inhiberende effekt av verbenon hos den store granbarkbille mot dets tiltrekningsmiddel som består av CH og MD, ble undersøkt i et feltforsøk. To limfeller plassert 1,7 m over endene hos en bjelke som var 6 m lang, hvilken bjelke ble rotert med en hastighet på 1 rpm/26 min. Fellene bestod av en nettsylinder med en diameter på 30 cm og med en høyde på 30 cm, og den var laget av et nett med en maskestørrelse på 0,5 mm og som var dekket med "Sticklem Special". Den sakte rotasjon av felleparet var tenkt å redusere den posisjonsforårsakede variasjon av fellefangstene som er vanlig i feltforsøk.

I et kontrollforsøk frigjorde de to feller den samme dosemengde av E,Z-metyldecadienoat (18 pg/24 tim.) og chalcogran (1 mg/24 tim.) som er aggregeringsferomonet til Pitvoqenes chalco<q>raphus. Fangsten var ikke signifikant forskjellig mellom de to feller. Én felle fanget 400 hunner og den andre 422 hunner. Av hannene ble henholdsvis 139 og 160 fanget.

Ved en fullstendig lignende fordeling ble 411 hunner fanget i hver felle, som ved å bruke X<2->testen ikke er signifikant forskjellig fra 400/422 (p=0,59). Den tilsvarende verdi for hannene er p=0,39.

Når samme forsøk ble gjentatt ved å bruke samme tiltrek-ningsmidler, men hvor én av fellene ytterligere var utstyrt med en verbenondispenser som frigjorde 9 x 10~<7> g/min, ble fangstene signifikant redusert som det fremgår av tabell 1 nedenfor.

I forsøket ovenfor ble 9,1 x 10~<7> verbenon tilført pr. minutt. Den aktive mengde verbenon kan imidlertid være 2,5 x 10~<9> g/min, fortrinnsvis fra 2,5 x 10~<8> g/min og spesielt fra 2,5 x IO"<7> til 2,5 x 10~<6> g/min.

Ved bruken av verbenon for dette formål blir verbenon påført i et absorberingsmiddel såsom kisel, zeolitter eller porøse polymerer såsom av polyetylen, polykarbamid eller dekstrosederivater, eller det blir dispergert i en emulsjon av cellulosederivater såsom CMC, hydroksymetylcellulose, andre stivelseslimtyper eller gummiformende polysakkarider, slik at forbindelsen frigjøres med en jevn mengde i lang tid. Absorberingsmiddelet blir sprøytet over trelageret i skogen. Idet treverket ikke blir angrepet, kan transporten ut fra skogen spres over en lengre tidsperiode og kan foretas i løpet av høsten. På samme måte kan sommerhogst finne sted, noe som betyr en mer rasjonell behandling innen skogsdriften.

Foreliggende oppfinnelse kan anvendes på stående gran, men selvfølgelig også på, og foretrukket på, skåret granved, såvel som feilede trær.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte for å bekjempe den lille granbarkbille Pitvo<q>enes chalco<q>raphus ved å forhindre aggregering og/eller kolonisering i gran, karakterisert ved at det tilføres en inhibitorisk aktiv mengde av (+)- og/eller (-)-verbenon, som er (IS,5R)-(+)-4,6,6-trimetylbicyklo-(3,1,1)-hept-3-en-2-on,på gran, i en mengde slik at det erholdes en frigjøring på minst 9 x 10~<7> gram verbenon pr. minutt.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det tilsettes så mye verbenon at det erholdes en frigjøring på minst 9 x 10~<6 >gram verbenon pr. minutt.