NO174442B - Krets for hurtig deteksjon av en forutbestemt pulsstroem med gitt periodisitet - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører generelt systemer for fjern-identifisering av gjenstander, og mer spesielt en krets for hurtig deteksjon av en forutbestemt pulsstrøm med gitt periodisitet. Kretsen omfatter en anordning for å tilveiebringe en deteksjonspuls-strøm der bredden av pulsene innbefatter de forventede kanter eller flanker i den forutbestemte pulsstrømmen. Kretsen inngår i en avleser for å tilveiebringe en enkel og pålitelig identifisering av en gjenstand som befinner seg langt borte ved å detektere en entydig sekvens av signalperioder som identifiserer gjenstanden.

Etterhvert som kommersielle aktiviteter blir stadig mer mangfoldige og kompliserte, øker behovet for individuell identifisering av den mengde artikler og kjøretøyer som er under forflytning. For eksempel blir containere som inneholder gods stablet på handelsskip. Når handelsskipet når et bestemmelsessted, trenger bare en del av containerne å bli losset, idet de gjenværende forblir på skipet til etter-følgende bestemmelsessteder. Det er således ønskelig å identifisere containerne etterhvert som de lastes eller losses. Systemer av denne type er blitt utviklet. Slike systemer omfatter en avleser i avstand fra gjenstanden, for utsendelse av et signal som avspør en elektronisk transponder-merkelapp på gjenstanden. Merkelappen har en identifiserings-kode som er entydig for gjenstanden som avspørres. Denne koden representeres av en sekvens av binære enere og nuller. Hver binær 1 og 0 i denne sekvensen blir omformet til en rekke signalperioder med en forut bestemt periodisitet som blir overført til avleseren. Signalperiodene i hver rekke er sammensatt av deler som har to forskjellige frekvenser i et spesielt mønster, ett mønster for å identifisere en binær "1" og et annet mønster for å identifisere en binær "0". Antennen ved avleseren mottar et signal som reflekteres fra transponderen ved gjenstanden og som inneholder de entydige signalene fra gjenstanden.

Ved visse anvendelser benytter systemer av denne typen en enkelt avleser til å avlese multipleksede signaler fra flere antenner. For eksempel er det noen ganger ønskelig å lese data fra elektroniske merkelapper på passerende jernbanevogner. Disse vognene har ofte transponder-merkelapper bare på en side av vognen. Siden jernbanevogner imidlertid vanligvis blir snudd, vet man aldri på hvilken side av sporet merkelappen vil være. Derfor må man ha en antenne på begge sider av sporet.

En enkel løsning ville selvsagt være å ha to antenner og to avlesere, en på hver side av sporet. Alternativt kan man selvsagt anbringe merkelapper på begge sider av jernbanevognen. Begge disse er lite besparende løsninger. En bedre løsning er å ha en enkelt merkelapp på hver vogn med antenner på motsatte sider av sporet, idet begge er multiplekset til en enkelt avleser.

Vanskeligheten med denne løsningen er at multipleksingen av de to antenneinngangene til en enkelt avleser må være uhyre hurtig. Avleseren må være i stand til å bestemme hurtig at der ikke er noe signal fra en antenne, og fremdeles ha tid til å kontrollere antennen på den andre siden av den hurtig passerende jernbanevognen med hensyn til et signal fra en merkelapp på motsatt side.

Med de avleserne som var tilgjengelige før foreliggende oppfinnelse, var den eneste måte nærværet eller fraværet av et merkelappsignal kunne fastslås på, å lese fullstendig all den informasjon som befant seg i merkelappen og foreta beregninger for å se om det var gyldig informasjon. Hvis den var ugyldig, var avleseren fri til å bli koblet til en annen antenne. Hvis denne teknikken skulle brukes med hurtiggående jernbanevogner, er det sannsynlig at ved det tidspunkt datamaskinen fastslo at der ikke var noen merkelapp til stede på en side og koblet om for å motta signaler fra antennen på den motsatte side av vognen, ville merkelappen på den annen side hvis der var noen, ha passert forbi antennens rekkevidde.

Disse samme systemene blir også brukt til å identifisere biler på avgiftsbelagte veier for automatisk innsamling av avgift. Der hvor en enkelt avleser må multiplekses til flere antenner i flere kjørebaner som nærmer seg bomstasjonen, må hvis fraværet av en bil ikke kan detekteres hurtig, avlesere brukes for færre kjørebaner, kanskje en avleser for hver kjørebane.

Fra EP publisert patentsøknad nr. 10344 er kjent en digital signaldetektor for hurtig deteksjon av en seriebit-strøm som har en gitt periodisitet, hvor detektoren omfatter en anordning for å tilveiebringe en deteksjonspulsstrøm i form av et vinduspulssignal der bredden av dette innbefatter de ventede kanter eller flanker for seriebitstrømmen, og en deteksjonsanordning som er koblet for å motta seriebit-strømmens kanter for å detektere nærværet av det forventede kantsammenfall med varigheten av vinduspulsene, for å telle antallet deteksjoner, og for å tilveiebringe et gyldighets-signal avhengig av antallet av slike deteksjoner som mottas for et gitt antall seriebitstrømskanter. I denne publika-sjonen benyttes imidlertid en enkelt opp/ned teller for å holde regning, og det foreligger ingen lære vedrørende det å benytte to interfolierte rekker av mulige overgangs-tidspunkter for et signal, slik tilfellet er i foreliggende oppfinnelse. Dette betyr at det ikke er mulig å holde regning ved hjelp av bare en enkelt teller, og en annen metode må således benytttes.

Systemet ifølge oppfinnelsen tilveiebringer en anordning for hurtig deteksjon av nærværet eller fraværet av et forut bestemt overført signal uten at det er nødvendig å avlese og bekrefte gyldigheten av hele signaler, noe som har vært nødvendig tidligere. De signalene som overføres til avleserne av den type som anvendes ifølge oppfinnelsen, er beskrevet i en samtidig US-patentsøknad nr. 885.248, inngitt 14. juli 1986. De har en forut bestemt periodisitet. Kretsen ifølge foreliggende oppfinnelse benytter den forut bestemte periodisitet til å frembringe tidlig bekreftelse av signalmottagelse basert på mottagelsen av bare et begrenset antall signal-pulser, vanligvis langt færre enn hele signalet.

Kretsen ifølge foreliggende oppfinnelse defineres nøyaktig i de vedføyde patentkravene.

Kretsen ifølge oppfinnelsen tilveiebringer kort sagt først en deteksjonspuls-strøm. Hver puls i deteksjonspuls-strømmen faller sammen med eller overlapper en ventet eller mulig pulskant av den forut bestemte overførte pulsstrøm som mottas ved en antenne. Den forut bestemte pulsstrøm blir matet inn i en detektor innrettet for å detektere nærværet av den ventede pulskant som faller sammen med varigheten av en puls fra deteksjonspuls-strømmen. Detektoren frembringer et utgangssignal i det tilfellet at et slikt sammenfall blir detektert, og vil i en foretrukket utførelsesform også frembringe et utgangssignal hvis en pulskant fra den overførte pulsstrømmen blir detektert under perioden mellom pulsene i deteksjonspuls-strømmen når den ikke skulle være der.

Til slutt blir en teller inkrementert for hvert gyldig signal som detekteres i løpet av et gitt antall deteksjonspulser, idet tellingen når et forut bestemt tall for å indikere godkjennelse av mottagelsen av et gyldig signal. I en foretrukket utførelsesform vil telleren også bli dekrementert for hver mottatt ugyldig puls for å tilveiebringe et validitetssignal eller gyldighetssignal som indikerer nettoantallet gyldige minus ugyldige pulser.

Fraværet av et gyldighetssignal kan brukes til å utløse eller bekrefte omkoblingen eller multipleksingen av en avleser fra en antenne til den neste. Avleseren blir typisk multiplekset til den neste antenne når intet gyldig signal blir mottatt fra den første antennen. Dette gjør det mulig å ha færre avlesere for flere antenner.

I foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt to detektorer, hvor den ene er ute av fase med den andre. Grunnen til dette er at den forut bestemte pulsstrøm har pulser med en gitt periodisitet der pulsene midtveis mellom de regulære pulser bare opptrer hvis signalet er en overgang fra en 1 til en 0 eller omvendt, for det kodingsformat som benyttes. Følgelig er "innimellom"-pulsene datarelaterte og opptrer ikke nødvendigvis ved hver "innimellom"-periode. For hurtigst mulig deteksjon blir det derfor benyttet to detektorer, der den ene er ute av fase med den annen. En av de to (man behøver ikke å vite hvilken) vil motta den regulære pulsstrøm, den annen som er ute av fase med den første, vil motta data-pulsstrømmen. Vanligvis vil den som mottar den regulære pulsstrømmen telle hurtigere siden den detekterer pulser for hver periode sammenlignet med den annen som bare detekterer pulser i tilfelle av visse datamønstre. Utgangene fra disse to deteksjonskretsene blir tellet og kan sammenlignes, idet den høyeste blir brukt som gyldighetssignal. Dette gjør det mulig å fastslå gyldighet på raskest mulig måte.

Oppfinnelsen vil kunne forstås bedre ut fra den mer de-taljerte beskrivelse som følger, under henvisning til de vedføyde tegninger, hvor: Fig. 1 er et kretsskjerna over puls-deteksjonskretsen ifølge

oppfinnelsen; og

Fig. 2 er et diagram som viser de forskjellige pulsstrømmer ifølge oppfinnelsen ved de antydede punkter A-E på figur 1.

Det vises til skjemaet på figur 1 og diagrammet over de forskjellige pulsstrømmer på figur 2, idet det skulle være klart at pulsstrømmene som er identifisert som A, B, C, D og E på figur 2, er de strømmer som opptrer ved punktene A-E på figur 1. Pulsstrøm A er en 8-bits sampelkode som kan stamme fra signalet fra en antenne etter forsterkning, demodulering og filtrering. Formatet til denne koden kalles "Manchester". I dette formatet er som vist for "bit 1", en 1 indikert som en overgang fra et høyt likespenningsnivå til et lavt nivå, som vist i pulssekvens A. Bit 2, en binær 0, er motsatt, en overgang fra et lavt likespenningsnivå til et høyt nivå. Pulssekvens A representerer binærpuls-sekvensen 10010010.

Pulssekvens A på figur 2 blir som vist på figur 1, mottatt ved punkt A ved inngangen 10 til kantdeteksjons- og pulsformings-kretsen 11. Utgangen fra krets 11 opptrer ved punkt B på figur 1 og er vist som pulssekvens B på figur 2. I det viste eksempel kan pulsene opptre ved minimum hvert 50. mikrosekund. I pulssekvens B på figur 2 er der for eksempel en tid på 50 mikrosekunder mellom pulskant 32 og pulskant 33. Imidlertid er der 100 mikrosekunder mellom pulskant 31 og pulskant 32. Hvert 100. mikrosekund etter pulskant 31 er der en annen pulskant i pulssekvens B, som vist. Hvis imidlertid den første pulskanten som mottas av avleseren skulle være pulskant 33, er der bare en annen puls i pulssekvens B i synkronisme ved 100 mikrosekunders intervaller med pulskant 33, og det er pulskant 34 i pulssekvens B mellom bit 5 og bit 6. Imidlertid er pulskant 31 begynnelsen av en rekke med åtte regulære pulskanter, en for hver 100 mikrosekunder, for hver av de 8 binærbit i pulsstrøm B, uansett om de er enere eller nuller.

Pulssekvens B som representerer rådataene, blir matet til synkroniseringsanordningen og deteksjonspuls-strømgeneratoren 12. Generatoren 12 tjener til å synkronisere deteksjonspuls-strømmen C med den først mottatte pulskant i pulsstrøm B. Deteksjonspuls-strømmen som leveres av generatoren 12, er vist på figur 2 som pulssekvens C, og den opptrer ved punkt C på figur 1. Legg merke til at pulssekvens C har pulser for hvert 50. mikrosekund, innbefattet pulsene 35, 3 6 og 37 som er vist. Deteksjonspuls-strømgeneratoren 12 utsender regulære pulser med det minst mulige mellomrom ved hvilket pulser kan mottas fra kantdetektoren 11 på figur 1 når et gyldig signal mottas.

Selv om pulsstrøm C blir synkronisert i kantdetektoren 11 med den først mottatte kant, er det ikke mulig å fastslå fra den kanten om pulsen representerer en av de pulser som opptrer hvert 100. mikrosekund begynnende med puls 31 i pulssekvens B, eller om den er den første i en strøm som begynner med puls 33, som bare tilfeldig opptrer hvert 100. mikrosekund i samsvar med dataene. På grunn av denne tvertydigheten blir pulssekvens C matet til inngangen på en bistabil vippe 18 som vist på figur 1. Når man husker at deteksjonspuls-strømmen C har en regulær puls for hvert 50. mikrosekund, vipper den bistabile vippen 18 frem og tilbake med hver deteksjonspuls. Utgangen fra vippen 18 tilveiebringer pulssekvenser D og E. Pulssekvens D innneholder pulsene 42, 44 og andre for hvert 100. mikrosekunder, som er ute av fase med pulene 51, 53 og resten av pulsstrømmen E som også opptrer for hvert 100. mikrosekunder.

De pulsene som utsendes av deteksjonspuls-strømgeneratoren 12 bør være brede nok til å omslutte vinduet for de mulige deteksjonstider av pulskantene fra pulsstrømmen B. Hvis det for eksempel antas at den minste tid mellom pulsene er 50 mikrosekunder i en gyldig pulsstrøm, kan deteksjonspuls-strømmen C som utsendes fra pulsstrøm-generatoren 12, være konstruert for å åpne et vindu ved en tid på omkring 37,5 mikrosekunder fra mottagelsen av den første pulskant som passerte gjennom kantdetektoren 11, og for å lukke det ved 62,5 mikrosekunder. Dette gir 12,5 mikrosekunder på hver side av hver av de ventede pulsene på avstand på 50 mikrosekunder for å sikre deteksjon. Deteksjonspuls-strømmen C forblir således høy i 25 mikrosekunder for hver ventet puls.

Ute-av-fase-pulsene D og E som utsendes fra vippen 18, blir således brukt som klargjøringspulser for OG-portene 13 og 15 som vist på figur 1. OG-porten 15 blir klargjort ved hjelp av pulsene i pulssekvens D og OG-port 13 ved hjelp av pulsene i pulssekvens E, som er ute av fase med pulsene i pulssekvens D. OG-portene 15 og 13 blir således klargjort til forskjellige tider som er ute av fase med hverandre.

Inngangspuls-strømmen A blir etter å ha passert gjennom kantdetektoren 11 for å tilveiebringe pulssekvens B som er vist på figur 2, også matet til en inngang på OG-portene 13 og 15. Siden OG-portene 13 og 15 er ute av fase med hverandre, vil en av dem detektere et sett med pulskanter i pulssekvens B som faller sammen med pulskantene 31 og 3 2 som opptrer for hvert 100 mikrosekunder. Den andre av de to OG-portene vil detektere pulskanter i fase med pulskantene 33 og 34 i pulssekvens B, som opptrer tilfeldig. Kretsen på figur 1 er konstruert slik at det ikke spiller noen rolle hvilken som er hvilken. For illustrasjonens skyld vil vi anta at OG-port 13 detekterer de pulsene som er synkronisert i 100 mikrosekunders intervaller med puls 31 og 32 i pulssekvens B, og OG-port 15 detekterer de pulser som er synkronisert ved 100 mikrosekunders intervaller med pulsene 33 og 34 og de som er i fase ved 100 mikrosekunders intervaller med disse. I det viste eksempel vil derfor OG-port 13 ha flere utgangspulser i et gitt tidsrom enn OG-port 15 fordi OG-port 13 vil avgi en utgangspuls for hvert 100 mikrosekunder ved mottagelse av et gyldig signal ved inngang 10, mens OG-port 15 bare vil avgi signaler tilfeldig i samsvar med dataene.

Utgangspuls-strømmene fra OG-portene 13 og 15 passerer hver gjennom ELLER-porter 16 og 17 til tellere 21 og 22 respektive. I det valgte eksempel vil teller 21 telle hurtigst.

Tellerne 21 og 22 blir til å begynne med tilbakestilt ved hjelp av deteksjonspuls-strømgeneratoren 12 før den første kanten blir detektert. Tellerne kan da tilbakestilles til null, men av grunner som vil bli forklart senere, blir det foretrukket å tilbakestille tellerne til 1. Tilbakestilling blir utført ved hjelp av en puls som sendes fra sampelpuls-generatoren 25. Den telleverdi som er nødvendig for å tilveiebringe et gyldig utgangssignal, kan også innstilles ved ethvert nivå avhengig av antallet pulser i et gjennomsnittlig signal og antallet "treff" som brukeren krever for å oppnå en rimelig sikkerhet for at et gyldig signal mottas. For eksempel kan dette maksimum være 7. Når maksimumet er nådd, opptrer et signal ved "utgangsgrense"-klemmen på tellerne 21 eller 22, og dette føres gjennom ELLER-port 23 til en låsekrets 24.

Ved slutten av periodene på åtte bit, sender sampelpuls-generatoren 25 en sampelpuls til tilbakestillings-inngangene på tellerne 21 og 22 og til låsekretsen 24. Hvis ELLER-porten 23 på dette tidspunkt er høy som et resultat av at en av tellerne 21 og 22 har nådd en telleverdi på syv, noe som indikerer mottagelse av et gyldig signal, vil låsekretsen 24 bli innstilt av sampelpuls-generatoren 2 5 til å indikere gyldighet. Hvis ingen teller har nådd grensen, vil der ikke være noe høyt signal gjennom ELLER-port 2 3 og låsekretsen 24 vil ikke bli innstilt, noe som indikerer at intet gyldig signal er blitt mottatt.

I eksempelet hvor OG-port mottar de regulære, 100 mikrosekunders pulsene, vil telleren 21 nå den forut bestemte grense på syv først. Dermed vil den utsende et grense- eller gyldighets-signal gjennom ELLER-porten 2 3 til låsekretsen 24 for å indikere at en gyldig pulsstrøm blir mottatt. Hvis den først detekterte kant skulle være kant 3 3 i pulssekvens B og den pulsen ble ført gjennom vippen 18 til OG-port 13, vil alternativt den andre OG-porten 15 være den som mottar de regulære 100 mikrosekunders pulsene, slik som pulsene 31 og 32 i pulssekvens B. Derfor ville teller 22 og ikke 21 nå en telling på syv først, og således være den første til å utsende et utgangssignal gjennom ELLER-port 23 til låsekretsen 24. Det er klart at et gyldig signal er et gyldig signal ved låsekretsens utgang 24 uansett hvilken av tellerne 21 og 22 som sendte det.

Et annet trekk ved en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen, er evnen til å dekrementere telleverdien i tellerne 21 og 22 hvis ugyldige pulser blir mottatt. Ugyldige pulser er definert som pulser som opptrer utenfor de vinduer som er innstilt av deteksjonspuls-strømmen C på figur 2. Det er med andre ord pulser som opptrer når signalet i pulssekvens C er lavt. Pulssekvens C blir utsendt fra deteksjonspuls-strømgeneratoren 12 og, som vist på figur 1, ført til en in-verteringsinngang 19 på OG-port 14, for således å klargjøre OG-port 14 under den lave del av pulssekvensen C, men ikke under den høye delen. Siden alle pulskantene til pulssekvens B blir sendt til den andre inngangen på OG-port 14, vil OG-port 14 utsende et utgangssignal hver gang den detekterer en pulskant utenfor de riktige, ventede vinduer som defineres av pulsene i pulssekvens C. Pulssekvens C driver også opp/ned-styringene til tellerne 21 og 22. Under mottagelsen av en av pulsene, slik som 35, 36 eller 37 i pulssekvens C, blir opp/ned-styringene på tellerne 21 og 22 innstilt for å telle opp (inkrementerer). Ved fravær av en av disse pulsene, når pulssekvens C er lav, blir opp/ned-styringene på tellerne 21 og 22 endret slik at tellerne vil telle ned (dekrementert). Siden OG-port 14 også er klartgjort ute av fase med deteksjonspulsene 35, 36 og 37, passerer dens utgangssignal gjennom begge ELLER-portene 16 og 17 til begge tellerne 21 og 22 når OG-port 14 mottar en kantinngang (som må være ugyldig) mens pulssekvens C er lav. Tellerne blir da begge satt til å

dekrementere slik at de vil redusere sin telling med 1.

Dette betyr at for hver god puls som mottas, vil en av tellerne 21 eller 22 inkrementere, mens begge tellerne 21 og 22 vil dekrementere for hver dårlig puls som mottas. Utgangen fra hver av disse tellerne som passerer gjennom ELLER-port 23 til låsekretsen 24 i denne foretrukne utførelsesformen, representerer derfor nettoverdien av gode pulser minus dårlige pulser. Tellerne tilveiebringer bare en gyldig signalutgang når denne nettoverdien når syv i det gitte eksempel. Dette setter et ekstra krav til bekreftelsen av signalets gyldighet.

På grunn av muligheten for en begynnede nedtelling hvis støy blir mottatt til å begynne med, har man funnet det hensiktsmessig å tilbakestille tellerne 21 og 22 til en fra begynnelsen, istendenfor til null. Tellerne blir tilbakestilt for hver periode på 8 bit ved hjelp av en sampelpuls fra sampelpuls-generatoren 25. Dette gir mulighet for minst en begynnende dekrement-registrering før telleren når 0 (den lavest mulige telleverdi). Hvis tellerne var blitt tilbakestilt til 0, ville en begynnende nedtelling opplagt ikke hatt noen virkning.

Avleseren ifølge oppfinnelsen har flere innganger for forskjellige antenner. Den må jevnt og kontinuerlig kobles om fra en antenne til den neste. Før hver omkobling utspør dens koblingskrets (ikke vist) låsekretsen 24 for å se om der har vært et utgangssignal fra noen av tellerne, noe som indikerer at den antenne som for tiden utsender signaler, mottar et gyldig signal. Hvis ikke, noe som antydes ved fraværet av et utgangssignal ved låsekretsen 24, kobler avleseren om til den neste antenne i sekvensen. Hvis der er et gylig utgangssignal ved låsekretsen 24, finner ingen omkobling sted før det fullstendige signal er blitt mottatt, og på dette tidspunkt vil låsekretsen 24 bli tilbakestilt til den mottatte tilstand med mindre et annet gyldig signal da blir mottatt.

Kretsen ifølge oppfinnelsen er i stand til å plukke ut gyldige signaler fra transpondere som bæres av bevegelige gjenstander slik som jernbanevogner, biler eller transport-containere, for eksempel, fra den forsterkede bakgrunnsstøy, slik som fra fluorescerende lyskilder, tilfeldig mikrobølge-utsendelse eller lignende som mottas ved fravær av andre signaler. Fordi nærværet av et gyldig signal hurtig kan fastslås før det er blitt fullstendig mottatt, eller dets fravær kan fastslås like hurtig, kan flere antenner som mottar signaler fra forskjellige transpondersett, betjenes av den samme avleser med redusert risiko for tap av gyldige signaler.

Claims (2)

1. Krets for hurtig deteksjon av en forutbestemt pulsstrøm som har en gitt periodisitet, omfattende en anordning (12) for å tilveiebringe en deteksjonspuls-strøm der bredden av pulsene innbefatter de forventede kanter eller flanker i den forutbestemte pulsstrømmen, karakterisert ved en første (11, 13, 14) og en andre (11, 15, 14) deteksjonsanordning koblet for å motta den forutbestemte pulsstrøm for å detektere nærværet av de forventede pulskanter i løpet av varigheten av annenhver puls i den detekterte pulsstrøm, og for å tilveiebringe et første utgangssignal i tilfelle av slik deteksjon, hvor den andre deteksjonsanordning (11, 15, 14) er ute av fase med den første deteksjonsanordning (11, 13, 14), og hvor den første (11, 13, 14) og den andre (11, 15, 14) deteksjonsanordning også omfatter en detektor (14) for nærværet av en pulskant i den forutbestemte pulsstrøm i fravær av sammenfall med en puls i deteksjonspuls-strømmen, og for å tilveiebringe et andre utgangssignal i tilfelle av slik deteksjon; og anordninger (21, 22) for å telle antallet første utgangssignaler og andre utgangssignaler fra hver av nevnte første (11, 13, 14) og andre (11, 15, 14) deteksjonsanordning og for å tilveiebringe et gyldighetssignal som avhenger av et forutbestemt netto antall første utgangssignaler mottatt fra den av nevnte første (11, 13, 14) og andre (11, 15, 14) deteksjonsanordning som har den høyeste telling for et gitt antall deteksjonspulser.

2. Krets ifølge krav 1, karakterisert ved at anordningene (21, 22) for å telle inkrementeres én gang for mottagelse av hvert første utgangssignal og dekrementeres én gang for mottakelse av hvert andre utgangssignal, og ved at anordningene (21, 22) for å telle tilveiebringer gyldighetssignalet når den netto telling når det nevnte forutbestemte netto antall.