NO174066B - Stengeventil - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en stengeventil innbefattende et ventilhus med innløp og utløp og dermed kommuniserende gjennomløp, et gjennomløpet kryssende opptak i ventilhuset for en innsats med et stengelegeme for gjennomløpet, og en stengelegeme-aktuator for bevegelse av stengelegemet mellom en åpen og lukket stilling med hensyn på gjennomløpet.

Oppfinnelsen er særlig utviklet for å tilfredsstille behovet for en stengeventil i undervannsledninger beregnet til å føre fluidumstrømmer i forbindelse med offshore-anlegg for produksjon av olje og gass. Primært dreier det seg om gassledninger på havbunnen, hvor man vil hindre at gassen i gassledningen skal strømme ukontrollert tilbake til en plattform eller lignende i tilfelle av brann. Under slike forhold vil en "top side" plassert ventil fort bli ødelagt.

Til slike ventiler stilles det spesielle krav. Ventilen skal ha lang levetid, eksempelvis 30 år, og skal kunne tåle vesentlige trykk, eksempelvis 180 bar. Et typisk anvendelses-område for ventilen er et havdyp på ned til 400 m. Under ordinær drift, når ventilen er åpen, kreves det at gassledningen skal kunne pigges. Det er også et vesentlig krav at ventilen skal kunne vedlikeholdes under fullt driftstrykk, dvs. at alt unntatt selve ventilhuset skal kunne tas opp til overflaten for vedlikehold, uten at man på noe tidspunkt får avbrudd i gassleveransen.

Av disse og andre krav som stilles til stengeventilen, tør det være klart at ventilen bør ha mest mulig passive komponenter i de deler som ikke kan skiftes. Aktive komponenter i de uskiftbare deler skal være så robuste som mulig. Disse krav gjelder naturligvis også for de komponenter og deler som kan tas opp og skiftes, idet det overordnede mål er å ha en mest mulig sikker og vedlikeholdsfri ventil.

Som nevnt er det vesentlig at ventilen kan vedlikeholdes under fullt driftstrykk, uten avbrudd i gassleveransen, og ifølge oppfinnelsen foreslås det derfor en stengeventil som nevnt innledningsvis, kjennetegnet ved at innsatsen er tilordnet og løsgjørbart koplet med et lukkelegeme med en gjennomgående passasje, hvilket lukkelegeme er innpasset i opptaket og ved uttak av innsatsen fra opptaket går til en aktiv stilling i hvilken det vil stenge opptakets ved uttaket av innsatsen frigjorte åpning mot ventilhusets gjennomløp, samtidig som den gjennomgående passasje bringes til flukt med ventilhusets gjennomløp.

Ved en slik utførelse av stengeventilen oppnår man at fluidumstrømmen gjennom ventilen kan opprettholdes selv når innsatsen med stengelegemet fjernes, fordi ventilhuset vil lukkes utad med lukkelegemet, dvs. at opptaket stenges, samtidig som fluidumstrømmen kan gå i rørledningen, gjennom den gjennomgående passasje i lukkelegemet. Etter gjennomført vedlikehold senkes innsatsen med tilbehør ned igjen og bringes på plass i opptaket, idet under dette lukkelegemet vil påvirkes av og sammenkoples med innsatsen og bringes til en passiv stilling.

En særlig fordelaktig utførelsesform av den nye stengeventil er en hvor stengelegemet er en ventilsluse, med lukkelegemet utformet med en brønn for opptak av ventilslusen.

En slik stengeventil vil ha en meget gunstig virkemåte/- arbeidsprinsipp, med mest mulig lineære bevegelser, uten noen form for retningsforandring. Utformingen av brønnen for opptak av ventilslusen i lukkelegemet bidrar til å redusere stengeventilens byggehøyde.

En foretrukken utførelsesform av stengeventilen er kjennetegnet ved et til opptaket tilordnet aktuator-hus hvori innsatsen er glidbart opptatt, idet innsatsen er forbundet med en aktuator i aktuatorhuset, for bevegelse inn i og ut av opptaket. Innsatsen kan da beveges inn i og ut av opptaket i et utad lukket rom på en gunstig, beskyttet måte.

Særlig aktuell som stengelegeme-aktuator er i denne forbindelse en arbeidssyllnder som er tilknyttet innsatsen og er opptatt i aktuatorhuset.

En foretrukken utførelsesform er videre kjennetegnet ved at innsåts-aktuatoren er en arbeidssyllnder med sylinder og stempel, og at stengelegeme-aktuatorens stempel er tilordnet en indikeringsstang som er ført ut av aktuatorhuset gjennom innsats-aktuatorens stempel og en til dette knyttet stanghylse som også er ført ut av aktuatorhuset. Derved oppnås en mekanisk indikering utvendig som viser ventilens tilstand eller stengelegemets posisjon, hvilket gir sikkerhet ved pigging, fordi man får indikering utvendig som viser at ventilen er åpen og pigging således kan gjennomføres.

For å lette plasseringen og fastkoplingen av aktuatorhuset kan fordelaktig ventilhuset være forsynt med et antall styresøyler fordelt rundt aktuatorhuset, idet aktuatorhuset har med styresøylene samvirkende styretrakter samt med styresøylene samvirkende låsering-halvdeler som når de er ført sammen rundt den respektive styresøyle har en konisk ytre form og vil kunne sikres med en sikringsring med innvendig konus som er ført over den tilsvarende utvendige konus som dannes av de sammenførte låseringhalvdeler.

Stengeventilen, dvs. dens vedlikeholdskomponenter, kan settes på plass og tas opp ved hjelp av styreliner tilknyttet styresøylene på ventilhuset. Som nevnt vil styresøylene virke som kløvbolter og holde hele ventilen sammen. Den nevnte låsemekanisme i form av de låsbare låseringhalvdeler kan koples inn ved hjelp av en ROV (Remote Operated Vehicle), dvs. en mini-ubåt, etter at den opptatte ventildel har landet på ventilhuset.

Etter at ventilmekanismen er festet til ventilhuset og låst på styresøylene, føres innsatsen med tilhørende stengelegeme inn i fluidumstrømmen i rørledningen. Sluse/slusehus (innsats) og slusehus/ventilhus utføres fordelaktig med minimal klaring (sugepasning) for å hindre at forurensning skal trenge inn i ventilmekanismen under pigging og vanlig drift. Under montering og demontering av ventilmekanismen må det tas hensyn til trykkforholdene og stengeventilen er derfor utført med egnede interne ventilanordninger.

Således har fordelaktig lukkelegemet en ventilanordning, mellom den gjennomgående passasje og den utside som vender mot innsatsen, idet denne ventilanordning er slik at den påvirkes til åpning når innsatsen føres mot og koples til lukkelegemet. Denne ventilanordning vil sørge for utligning når ventilmekanismen settes på plass i ventilhuset, fordi ventilanordningen vil tvangsåpnes når den påvirkes av innsatsen. Gasstrykket i ledningen/ventilhuset vil da slippe inn i aktuatorhuset, slik at man får samme gasstrykk over det hele, med avlasting av alle pakninger når ventilmekanismen og lukkelegemet skyves ned i ventilhuset.

Særlig fordelaktig har også ventilhuset en ventilanordning, mellom ventilhusets gjennomløp og den del av opptaket hvor lukkelegemet går inn når innsatsen er satt inn i opptaket. Denne ventilanordning påvirkes til åpen stilling av lukkelegemet i lukkelegemets aktive stilling og lukker seg når lukkelegemet forlater sin aktive stilling. Videre forefinnes det fordelaktig en enveis-ventil i lukkelegemet, mellom den del av opptaket hvor lukkelegemet går inn når innsatsen er satt inn i opptaket og lukkelegemets gjennomgående passasje. Når lukkelegemet går ut av sin aktive stilling vil den nevnte ventilanordning stenges mot gasstrømmen, slik at ventilanordningen vil være beskyttet mot forurensning, slik den særlig forekommer ved pigging. Enveis-ventilen sørger for drenering av gass og eventuelt kondensat inn i rørledningen. Sistnevnte enveis-ventil innstilles slik at den ikke åpner før det er oppnådd et trykk på f.eks. vanntrykk pluss 10 bar. Vann vil da hindres eventuelt i å trenge inn i rørledningen når gasstrykket blir lavere enn det omgivende vanntrykk.

Samtlige av de foran nevnte trekk er av inventiv betydning, sammen og hver for seg. Ytterligere vesentlige trekk som også har inventiv betydning, vil bli belyst nærmere nedenfor under den etterfølgende beskrivelse av et foretrukket utførelses-eksempel av den nye stengeventil ifølge oppfinnelsen, som vist på tegningene hvor: Fig. 1 viser et lengdesnitt gjennom en stengeventil

ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 viser et tverrsnitt etter linjen H-H i fig. 1, fig. 3 viser et lengdesnitt gjennom ventilen, etter

snittlinjen F-F i fig. 2,

fig. 4 viser et forstørret utsnitt D fra fig. 3,

fig. 5 viser et forstørret utsnitt C fra fig. 3,

fig. 6 viser et forstørret utsnitt B fra fig. 1,

fig. 7 viser et snitt etter snittlinjen G-G i fig. 1, fig. 8 viser et forstørret utsnitt K fra fig. 3,

fig. 9 viser et forstørret utsnitt i samsvar med pilen

A i fig. 3,

fig. 10 viser et tverrsnitt som i fig. 2,

fig. 11 viser et forstørret utsnitt i samsvar med

snittlinjene L-L i fig. 10, og

fig. 12 viser et lengdesnitt av ventilhus med påsatt

blindlokk.

Den på tegningene viste stengeventil innbefatter et ventilhus 1 med et innløp 2 og et utløp 3 samt et innløp og utløp forbindende gjennomløp 4. Ventilhuset innbefatter videre et opptak 5 som krysser gjennomløpet 4 og opptar en innsats 6. Denne innsats 6 danner et slusehus for en ventilsluse 7.

Opptaket 5 krysser som nevnt gjennomløpet 4 og er på ventilhusets 1 bunnside lukket med et lukkelegeme-hus 8. Huset 8 har som vist begerform og er flenset til ventilhuset 1. I huset 8 er det som vist i fig. 1 plass for et lukkelegeme 9. Dette lukkelegeme 9 er utformet med en gjennomgående passasje 10. Lukkelegemet 9 har en nedre omløpende krave 11 som er glideinnpasset i det begerformede lukkelegeme-hus 8, og har et øvre parti 12 som har skiveform, med en omløpende kant som er glideinnpasset i opptaket 5. Dette parti 12 vil når lukkelegemet 9 inntar den i fig. 3 viste aktive stilling, stenge den åpning hvor opptaket 5 øverst munner i ventilhusets gjennomløp 4, slik at ventilhuset er utad avtettet og samntidig har åpen gjennomstrømning, gjennom den gjennomgående passasje 10 i lukkelegemet 9. I såvel kraven 11 som det skiveformede øvre parti 12 er det som antydet lagt inn egnede pakninger for tetting mot henholdsvis innerveggen i det begerformede hus 8 og innerveggen i opptaket 5.

Lukkelegemet 9 er utformet med en brønn 13 for opptak av ventilslusen 7. Ventilslusen 7 kan altså fra den i fig. 1 viste åpne stilling med hensyn på gjennomløpet 4 forskyves til en lukkestilling med hensyn på gjennomløpet 4, i hvilken lukkestilling ventilslusen som antydet med strekpunkterte linjer vil rage ned i brønnen 13 i lukkelegemet 9.

Det kan også være aktuelt å lage ventilslusen slik at man får lukkestilling når slusen står i øvre posisjon.

Ventilslusen kan beveges opp og ned som antydet med dobbelt-pilen i fig. 1 ved hjelp av en arbeidssyllnder hvis sylinder 14 er montert på slusehuset 6 og hvis stempel 15 ved hjelp av en stempelstang 16 er tilknyttet ventilslusen 7.

Arbeidssylinderen 14-16, som utgjør ventilslusens aktuator, er anordnet i et aktuatorhus 17 som sitter på ventilhuset 1. Aktuatorhuset 17 er oventil forsynt med en med en endeflens 18 forsynt sylinder 19, hvori det er anordnet et stempel 20. Stempelet 20 er forbundet med sylinderen 14 i ventilsluse-aktuatoren. Sylinderen 19 og stempelet 20 utgjør en aktuator for innsatsen 6, der som nevnt er forbundet med sylinderen 14.

Fra stempelet 20 går det en stanghylse 21 opp og ut gjennom en topplate 22 som er skrudd på sylinderen 19. Sylinderens 19 flens 18 er som antydet festet til toppen av mantelveggen i aktuatorhuset 17. Fra ventilsluse-aktuatorens stempel 15 går det en stang 23 opp gjennom stanghylsen 21 og ut og inn i en på toppen av aktuatorhuset 17 montert hylse 24. Hylsen 24 har et antall åpninger 25,26, slik at man utenfra kan observere stangens 23 stilling i lengderetningen, dvs. kan observere et egnet markeringspunkt, som vil indikere stempelets 15 stilling og dermed også ventilslusens 7 stilling, dvs. om ventilslusen er i åpen eller lukket stilling.

Innsatsen 6 og lukkelegemet 9 er sammenkoplbare ved hjelp av en enkel koplingsanordning 27, se fig. 10 og 11. Fra lukkelegemet 9,12 rager det opp to bolter 28. Innsatsen, her slusehuset 6, er forsynt med to radielle blindboringer 29 som krysses av en respektiv aksial blindboring 30, beregnet for opptak av en respektiv bolt 28. I de radielle blindboringer 29 sitter det en respektiv låsebolt 31. Denne låsebolt påvirkes av en fjær 32, slik at låsebolten vil gå inn i en låseutsparing 33 i ventilhuset 1 når slusehuset og det tilkoplede lukkelegeme er bragt til den i fig. 3 viste stilling. Bolten 28, som holdes sperret ved hjelp av sperre-knasten 34, som påvirkes til sperrestilling relativt til bolten 28 ved hjelp av en fjær 35, vil da gå ut av inngrepet med knasten 34, og lukkelegemet 9 vil da være frikoplet fra slusehuset eller innsatsen 6. Den radielle låsebolt 31 har som vist et avlangt gjennomgående hull 36 for opptak av bolten 28 og for å muliggjøre forskyvningen radielt inn og ut av låseutsparingen 33.

På ventilhuset 1 er det utformet sylindriske opptak 37 for styresøyler 38. Disse styresøyler 38 er tilknyttet en respektiv styreline 39, som går til overflaten (det er her forutsatt at stengeventilen er satt inn i en rørledning på havbunnen). Aktuatorhuset 17 har tilsvarende, med styresøylene samvirkende styretrakter/hylser 40 og har dessuten også med styresøylene samvirkende låsering-halvdeler 41,42 (fig. 9). Disse låsering-halvdeler 41,42 er svingbart opplagret 43,44 på egnet måte på aktuatorhuset 17 og kan således manipuleres mellom de med strekpunkterte linjer viste åpne stillinger og de med fullt opptrukne linjer viste stillinger, i hvilken låsering-halvdelene griper om den respektive styresøyle 38. Låsering-halvdelene har en utvendig konisk form når de er ført sammen rundt styresøylen, og kan som vist sikres med en sikringsring 45 med innvendig konus (fig. 3). Låsering-halvdelene vil som vist sikre aktuatorhuset, idet de griper om de respektive styresøyler, og har inngrep i låsespor 46 på styresøylene.

Stengeventilen har interne ventilanordninger som vil bli beskrevet nærmere nedenfor i forbindelse med en omtale av ventilens montering, funksjon og demontering.

Det tas nedenfor utgangpsunkt i en tilstand hvor ventilhuset 1 er montert i en rørledning. Ventilhuset er forsynt med lukkelegeme-huset 8 med lukkelegemet 9 i aktiv stilling. Ventilmekanismen, dvs. aktuatorhuset 17 med tilknyttede komponenter, skal så monteres på plass. Dette skjer under utnyttelse av styrelinene 39, der som nevnt går opp fra styresøylene 38 på ventilhuset og opp til overflaten.

Ventilmekanismen senkes ned og styres på plass som følge av samvirket mellom styretraktene 40 og styresøylene 38. En kileføring 47 i aktuatorhuset vil hindre rotasjon av innsatsen (slusehuset) og tilknyttede komponenter (fig. 1). Slusehus og aktuatorhus er utført med innbyrdes minimal klaring (sugepasning) for å hindre at forurensning skal trenge inn under pigging og vanlig drift.

Ventilmekanismen monteres og sikres ved hjelp av låsering-halvdelene 41,42, i den tilstand som er vist i fig. 3. Slusehuset og lukkelegemet føres så videre ned gjennom ventilhuset ved hjelp av innsats-aktuatoren 19,20, dvs. at stempelet 20, som står i øvre stilling i sylinderen 19, nå kjøres ned. Tilførselsledninger for hydraulisk trykkmedium som muliggjør dette, er vist og betegnet med 48,49 i fig. 1. Ventilen C (fig. 3 og 5) er åpen, fordi slusehuset ligger an mot lukkelegemet og således trykker mot ventillegemet 50, som antydet med pilen i fig. 5, slik at ventillegemet vil befinne seg i den med strekpunkterte linjer antydede åpne stilling. Ventillegemet 50 trykkes mot lukket stilling ved hjelp av ventilfjaeren 51. Ved at ventilen C er åpen slipper gasstrykket i ledningen/ventilhuset inn i aktuatorhuset, dvs. at man får samme gasstrykk i hele ventilen og alle pakninger vil være avlastet når slusehuset og lukkelegemet skyves videre ned i ventilen. En enveis-ventil 52 gir forbindelse mellom rommet i lukkelegeme-huset 8 og oversiden av lukkelegemet 9.

Lukkelegemet 9 er på sin nedre krave 11 forsynt med egnede pakninger som tetter mot innerveggen i det begerformede lukkelegeme-hus 8. Like over kraven 11 er lukkelegemet 9 forsynt med pakninger som samvirker med innerveggen i opptaket 5 i lukkelegemets aktive stilling (fig. 3). I toppartiet 12 har lukkelegemet et spesielt tetningsarrangement, som er vist mer detaljert i fig. 8 og betegnet med K (fig. 3 og 8). Det spesielle pakningsarrangement innbefatter ulike typer leppepakninger 53,54 og også spesielle metall-skraperinger 55. Pakningsarrangementet er som man ser symmetrisk, slik at det virker like godt i begge bevegelses-retninger for lukkelegemet.

Når lukkelegemet går ned og mot den i fig. 1 viste stilling vil ventilen B stenges mot gasstrømmen, fordi ventilanordn-ingens stengelegeme 56 ikke lenger påvirkes til åpen stilling av lukkelegemets krave 11. Ventillegemet 56 påvirkes til lukking av den innlagte ventilfjær 57. Ventilanordningen, med den tilordnede tilbakeslagsventil 58, vil derved være beskyttet mot forurensning. Ventillegemets 56 hode 59 flukter nøyaktig med gjennomløpet 4, slik at pigging kan foregå uhindret.

Når lukkelegemet skyves ned vil volumet på undersiden bli lukket inne da ventil B og ventilen 52 er enveis-ventiler. Den eneste måten å drenere undersiden av lukkelegemet på blir da gjennom ventil D (fig. 3 og 4), som vil slippe gass og eventuelt kondensat gjennom.

Ventilen D er som vist i utsnittet i fig. 4 en enveis-ventil og spesielt for den er at den må dimensjoneres slik at den ikke åpner før etter et visst trykk over det omgivende vanntrykk. Eksempelvis kan ventilen D innstilles slik at den ikke åpner før et trykk på eksempelvis vanntrykk pluss 10 bar. Derved hindres vann i å trenge inn i ventilen og rørledningen når gasstrykket i rørledningen blir lavere enn vanntrykket. Det vann som i tilfelle blir innelukket under lukkelegemet, må da nødvendigvis trykkes inn i gjennomløpet og inn i rørledningen når ventilmekanismen skal kjøres inn i gasstrømmen igjen.

Når de aktuelle ventildeler skal opp til vedlikehold får man omvendt rekkefølge. Stempelet 20 kjøres tilbake, dvs. oppover i fig. 1, og trekker med seg slusehuset og lukkelegemet. Når lukkelegemets tetningsarrangement K kommer inn i øverste tetningsposisjon vil ventilen B åpnes (armeres), fordi kraven 11 går til anlegg mot ventillegemet 56, og gasstrykk slippes ned under lukkelegemet 9. Eventuelt overtrykk som oppstår i aktuatorhuset 17 når lukkelegemet fortsetter opp i øvre tetning vil slippe gjennom tilbakeslagsventilen 52 og under lukkelegemet. Når slusehuset 6 kommer i øvre posisjon frikoples koplingsanordningen 27 mellom lukkelegemet 9 og slusehuset 6, fordi de radielle sperrebolter 31 vil gå inn i respektive sperreutsparinger 33, hvorved boltene 28 frikoples, som omtalt foran i forbindelse med fig. 11.

Før man kan frigjøre aktuatorhuset fra styresøylene må gasstrykket slippes ut av aktuatorhuset og vanntrykket inn. Dette kan gjøres ved hjelp av en fjernstyrt ventil og/eller med en manuell betjent ventil 60 på aktuatorhuset 17. Med manuell betjening menes her dykkerbetjening, når forholdene måtte ligge til rette for det, eller betjening ved hjelp av en ROV (Remote Operated Vehicle).

Når vanntrykket står mot oversiden av lukkelegemet og gasstrykket mot undersiden vil ventilen 52 balansere vann og gasstrykk mot hverandre. Selv om gasstrykket i rørledningen skulle falle raskt, vil gassvolumet under lukkelegemet være innesperret og ikke synke under den innstilte verdien til ventil D. Først når man får en eventuell lekkasje i pakninger eller ventiler, vil trykket i dette kammeret synke under vanntrykket. Hvis gasstrykket under vedlikehold skulle synke under vanntrykket vil vannet trenge gjennom ventilen 52 og ned under lukkelegemet. På grunn av at lukkelegemet har større diameter nederst (kraven 11) vil det virke som et differansestempel og man vil få lukkekraft selv om gasstrykket mot formodning skulle synke ned mot null under vedlike-holdsfasen.

Åpning og lukking av stengeventilen skjer ved hjelp av ventilslusen 7 som beveges opp og ned med stempelet 15. Stempelet 15 går i sylinderen 14 og pådras av hydraulisk trykkmedium gjennom de antydede ledninger 61,62 i fig. 1. Ventilslusen står åpen under normal drift og når ventilmekanismen kjøres inn/ut i gasstrømmen. Ventilslusens aktuator, dvs. stempelet 15, står da i den viste øvre eller bakre stilling. Riktig posisjon av ventilsluse og slusehus vises som nevnt med mekanisk indikering utvendig på toppen av ventilen (stangen 23).

Ventilslusen glir fordelaktig mot et teflonbasert glidebelegg som er festet innvendig i slusehuset på de fire flatene som danner styring/tetningsflate for ventilslusen.

Som nevnt er lukkelegemet for å spare byggehøyde utført med en brønn 13 som gir klaring når ventilslusen står i nedre posisjon. Denne klaringen gjør også at ventilmekanismen kan tas opp til overflaten selv når ventilslusen står i nedre stilling, på grunn av forkiling eller at den hydrauliske arbeidssyllnder er ute av drift.

Det er et særpreg for den nye stengeventil at de forskjellige komponenter i ventilen skyves frem og tilbake i lineære bevegelser under de forskjellige operasjoner uten noen form for retningsforandring.

Det er lagt vekt på at alle hovedkomponenter skal stå vertikalt for å hindre skjevbelastning på pakninger og glideflater, dvs. at alle deler "flyter" på pakningene.

Den store fordelen med denne løsningen er at til- og fråkopling også skjer vertikalt via styreliner ned til styresøylene.

Nødvendig energi lagres på ventilens aktuatorhus som akkumulatorladninger (ikke vist). Her plasseres også ventiler og pumpeaggregatene som skal overvåke og etterfylle akkumu-latortrykket. Pumpeaggregatene kan også plasseres på plattformen sammen med instrumenter og betjeningsorganer. Disse har da kabelforbindelse ut til ventilen.

Ved testkjøring eller nødlukking styres de hydrauliske ventilene på aktuatorhuset fra plattformen. Styresignalene kan utløses manuelt eller automatisk.

Etter at ventilmekanismen/aktuatorhuset er tatt opp til overflaten kan man senke et blindlokk 65 ned via styrelinene og låse det på styresøylene 38 på samme måten som ventilen, som vist i fig. 12. Foruten manuell og fjernstyrt avblås-ningsventil 60', har også blindlokket en tilbakeslagsventil 66 som skal sikre at man har vanntrykk på oversiden av lukkelegemet 9. Hvis man skulle få en mindre gasslekkasje gjennom øvre tetning i lukkelegemet, vil trykket under blindlokket stige og tilbakeslagsventilen lukke, og dermed hindre gasslekkasje ut i havet.

Avblåsningsventilene i blindlokket og aktuatorhuset skal ha så stor kapasitet at en eventuell lekkasje gjennom øvre pakning ikke skal hindre trykkavlastning og dermed frikopling av styresøylene under til- og fråkopling av ventil og blindlokk.

Claims (9)

1. Stengeventil innbefattende et ventilhus (1) med innløp og utløp (2,3) og et dermed kommuniserende gjennomløp (4), et gjennomløpet (4) kryssende opptak (5) i ventilhuset (1) for en innsats (6) med et stengelegeme (7) for gjennomløpet, og en stengelegeme-aktuator (14,15,16) for bevegelse av stengelegemet (7) mellom en åpen og en lukket stilling med hensyn på gjennomløpet (4), karakterisert ved at innsatsen (6) er tilordnet og løsgjørbart koplet (27) med et lukkelegeme (9) med en gjennomgående passasje (10), hvilket lukkelegeme (9) er innpasset i opptaket (5) og ved uttak av innsatsen (6) fra opptaket (5) vil gå til en aktiv stilling i hvilken det vil stenge opptakets ved uttaket av innsatsen (6) frigjorte åpning mot ventilhusets gjennomløp (4), samtidig som den gjennomgående passasje (10) bringes til flukt med ventilhusets gjennomløp (4).

2. Stengeventil ifølge krav 1, karakterisert ved at stengelegemet er en ventilsluse (7), og ved at lukkelegemet (9) er utformet med en brønn (13) for opptak av ventilslusen.

3. Stengeventil ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved et til opptaket (5) tilordnet aktuatorhus (17) hvori innsatsen (6) er glidbart opptatt, idet innsatsen er forbundet med en aktuator (19,20) i aktuatorhuset (17), for bevegelse inn i og ut av opptaket (5).

4. Stengeventil ifølge krav 3, karakterisert ved at stengelegeme-aktuatoren er en arbeidssyllnder (14,15,16) tilknyttet innsatsen (6) og opptatt i aktuatorhuset (17).

5. Stengeventil ifølge krav 3 og 4, karakterisert ved at innsats-aktuatoren (19,20) er en arbeidssyllnder med sylinder (19) og stempel (20), og at stengelegeme-aktuatorens stempel (15) er tilordnet en indikeringsstang (23) som er ført ut av aktuatorhuset gjennom innsats-aktuatorens stempel (20) og en til dette knyttet stanghylse (21) som også er ført ut av aktuatorhuset (17).

6. Stengeventil ifølge et av de foregående krav 3-5, karakterisert ved at ventilhuset (1) er forsynt med et antall styresøyler (38) fordelt rundt aktuatorhuset (17), og at aktuatorhuset har med styresøylene (38) samvirkende styretrakter (40) samt med styresøylene samvirkende låsering-halvdeler (41,42) som når de er ført sammen rundt den respektive styresøyle (38) har konisk ytre form og er sikret med en sikringsring (45) med innvendig konus som er ført over den tilsvarende utvendige konus som dannes av de sammenførte låsering-halvdeler (41,42).

7. Stengeventil ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved en ventilanordning (C) i lukkelegemet (9), mellom den gjennomgående passasje (10) og den utside av lukkelegemet som vender mot innsatsen (6), hvilken ventilanordning er slik at den påvirkes til åpning når innsatsen føres mot og koples til lukkelegemet.

8. Stengeventil ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved en ventilanordning (B) i ventilhuset, mellom ventilhusets gjennomløp (4) og den del av opptaket (5) hvor lukkelegemet (9) går inn når innsatsen (6) er satt inn i opptaket (5), hvilken ventilanordning (B) påvirkes til åpen stilling av lukkelegemet (9) i lukkelegemets aktive stilling og lukker seg når lukkelegemet forlater sin aktive stilling, og ved en enveis-ventil (D) i lukkelegemet (9), mellom den del av opptaket (5) hvor lukkelegemet (9) går inn når innsatsen (6) er satt inn i opptaket (5) og lukkelegemets (9) gjennomgående passasjer (10).

9. Stengeventil ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved et blindlokk (65) for påsetting på ventilhuset (1) når innsatsen (6) er fjernet.