NO174042B - Fischer-tropsch-omdannelse av syntesegass til hydrokarboner - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt en fremgangsmåte for omdannelse av gassformige blandinger inneholdende karbonmonoksyd og hydrogen til hydrokarboner ved kontakt med Fischer-Tropsch-katalysatorer. Mer spesielt angår oppfinnelsen en fremgangsmåte for omdannelse av karbonmonoksyd, hydrogen og umettede hydrokarboner, f.eks. alkener, til hydrokarboner ved kontakt med Fischer-Tropsch (FT^katalysatorer. I foreliggende sammenheng innbefatter betegnelsen "Fischer-Tropsh-katalysator" beslektede katalysatorer av typen som generelt betegnes "iso-syntesekatalysatorer" og derivater derav.

Fischer-Tropsch (F-T)-syntesen har sin opprinnelse i Tyskland i 1920-årene, nådde sin topp i Tyskland under 2. verdenskrig som leverandør hovedsakelig av motorbrennstoffer og overlever nå kun i Syd-Afrika i kombinasjon med en kullforgassingspro-sess ved Sasol-anleggene. Umiddelbart etter 2. verdenskrig var de fleste industrielle nasjoner involvert i F-T-forskning, men interessen begynte å avta med fremkomsten av billig olje og gass. I senere år har imidlertid interessen for F-T-prosessen blomstret opp igjen, og betydelig forskning har blitt rettet mot utvikling av nye og forbedrede katalysatorer. Som en følge av dette har antallet av katalytisk aktive F-T-metallkomponenter øket utover Jern og kobolt, som er basis for de opprinnelige katalysatorer.

Det foreligger en etterspørsel når det gjelder en Fischer-Tropsch-prosess for omdannelse av syntesegass for dannelse av høye utbytter av flytende hydrokarbonprodukter, ved samtidig minimalisering av produksjonen av C^-produkter og maksimering av den totale karbonomdannelse og produktivitet og spesielt omdannelsen og produktiviteten til C3eller høyere hydrokarboner .

Man har nå funnet at denne etterspørsel i en viss grad kan møtes ved tilveiebringelse i syntesegasstilførselen til en Fischer-Tropsch-prosess av en definert andel av minst ett umettet hydrokarbon, spesielt dersom Fischer-Tropsch-katalysatoren inneholder en fast, sur komponent.

Prosesser hvori blandinger av syntesegass og umettede hydrokarboner omsettes over en katalysator er kjent innen teknikken.

Således beskriver f.eks. USP-A-2.606.939 omdannelsen av olefinisk råmateriale inneholdende karbonmonooksyd og hydrogen, idet olefinen er til stede i en mengde på over 60 %, fortrinnsvis over 70 volum-#, ved polymerisasjon/hydro-polymerisasjon over en aktivert jernkatalysator til høyere olefiniske hydrokarboner. Dette representerer en beskrivelse av en olefinomdannelsesprosess i motsetning til en syntesegass-omdannelsesprosess.

USP-A-4.547.525, beskriver at metanfremstilling i Fischer-Tropsch-hydrokarbonsyntesereaksjoner reduseres ved tilsetning av en eller flere olefiner til hydrogen- og karbonmonoksyd-gasstilførselen. Liten effekt hva angår karbonmonoksydomdannelse ble observert. Bruken av en fast sur bærer for katalysatoren er ikke beskrevet.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt en fremgangsmåte for fremstilling av et hydrokarbonprodukt ved å bringe en gassformig blanding omfattende karbonmonoksyd, hydrogen og et umettet hydrokarbon i kontakt med en Fischer-Tropsch-katalysator under Fischer-Tropsch-betingelser, og denne fremgangsmåten er kjennetegnet ved at det som umettet hydrokarbon anvendes eten, som er til stede i en mengde på 2-15 volum-#, og at det som Fischer-Tropsch-betingelser anvendes en temperatur i området 175-450°C og et trykk i området 20-100 bar.

Det kan nevnes at det fra DE-patent 896792 er kjent å benytte en eten/acetylentilsetning til syntesegassen ved en Fischer-Tropsch-prosess.

F-T-katalysatorer omfatter generelt ett eller flere metaller fra gruppe VIII i det periodiske system, eventuelt på en egnet bærer. Egnede metaller omfatter f.eks. jern, kobolt, nikkel, molybden, wolfram, rhenium, ruthenium, palladium, rhodium, osmium, iridium og platina, fortrinnsvis jern, kobolt eller ruthenium. Metallet kan hensiktsmessig være i form av det elementære metall, et oksyd eller et sulfid. Katalysatoren kan hensiktmessig innbefatte en promotor som kan være et alkalimetall, et jordalkalimetall eller et sjeldent jordartmetall. Eksempler på egnede promotorer er hydroksydet, oksydet eller salt av litium, natrium, kalium, rhubidium, cesium, magnesium, kalsium, strontium, barium og thorium. Bæreren kan f.eks. være aluminiumoksyd, karbon, silisiumdioksyd, zirkoniumoksyd, titanoksyd, magnesiumoksyd, ceriumoksyd eller blandinger derav. Iso-syntesekatalysatorer omfatter generelt ikke-reduserbare oksyder, f.eks. thorium-oksyd, zirkoniumoksyd, aluminiumoksyd, ceriumoksyd og galliumoksyd. Konvensjonelle teknikker slik som f.eks. impregnering, kan benyttes for fremstilling av slike katalysatorer.

Det er foretrukket at det i F-T-katalysatorer inkorporeres hensiktsmessig ved hjelp av en bærer eller som en intim blanding dermed, en fast, sur komponent. Egnede sure komponenter innbefatter f.eks. silisiumdioksyd/aluminiumoksyd, lagdelte leirer, søyleformede lagdelte leirer, og krystallinsk tectometallsilikat, f.eks. galliumsilikat- og aluminiumsilikat-zeolitter. Foretrukne er krytallinske galliumsilikat- og aluminiumsilikat-zeolitter som har et høyt silisiumdioksydinnhold, molarforhold for silisiumdioksyd til aluminiumoksyd større enn 12:1, hensiktsmessig i hydrogenformen. Et eksempel på en egnet zeolitt er en zeolitt av MFI-typen, f.eks. ZSM-5, som beskrevet i US patent 3.702.886. Hydrogenformen for en krystallinsk aluminiumsilikatzeolitt kan hensiktsmessig fremstilles ved teknikker som er velkjente på zeolitt-området.

Eksempler på katalysatorer som er egnet for bruk i foreliggende fremgangsmåte, innbefatter (i) et oksyd av sink, gallium eller indium, og minst et annet metall, sammen med et porøst, krystallinsk tectometallsilikat som beskrevet i EP-Å-0124999, f.eks. en krystallinsk aluminiumsilikatzeolitt av thorium/gallium/MFI-typen, (ii) en sammensetning omfattende ruthenium/ceriumoksyd som beskrevet i publisert EP-patentsøknad 169.743, fortrinnsvis i kombinasjon med en krystallinsk aluminiumsilikatzeolitt av MFI-typen, og (iii) en jern/krystallinsk, sur aluminiumsilikatzeolitt-katalysator som beskrevet f.eks. i USP-A-4.298.695.

I forbindelse med foreliggende fremgangsmåte er det foretrukket at blandingen av karbonmonooksyd og hydrogen og det olefiniske hydrokarbonet blir avledet fra separate kilder og blir deretter kombinert i nærvær av F-T-katalysatoren. Blandinger av gasser hovedsakelig omfattende karbonmonoksyd og hydrogen, eventelt også inneholdende karbondioksyd, nitrogen og metan, f.eks., betegnes vanligvis innen teknikken syntesegass. Syntesegass kan i teorien oppnås fra enhver karbonholdig kilde hvorav kull, naturgass og høymolekyl-vektige hydrokarbonrester kan nevnes som eksempler. Syntesegassen kan således hensiktsmessig oppnås ved forgassing av kull ved anvendelse av teknikk som er velkjent på området, f.eks. forgasserprosessen utviklet av Lurgi Kohle und Mineraloeltechnik GmbH. Syntesegassen kan alternativt oppnås av dampreformering av hydrokarbontilførsler, f.eks. svovelfri naturgass eller paraffinisk nafta i nærvær eller fravær av en reformingskatalysator. I et annet alternativ kan syntesegass fremstilles ved delvis oksydasjon av en hydrokarbontilførsel, hvor hydrokarbontilførselen innføres i en oksydasjonssone som opprettholdes i en brennstoffrik tilstand, i fravær av en katalysator og nærvær eller fravær av damp. Katalytisk autotermisk reforming av hydrokarbonvæsker, dvs. delvis oksydasjon i nærvær av tilsatt damp, kan også benyttes for fremstilling av syntesegass som er nødvendig for utførelse av oppfinnelsen.

Et eksempel på en egnet fremgangsmåte for fremstilling av syntesegass er beskrevet i samtidig publisert EP-patentsøknad 164.864 som tilveiebringer en fremgangsmåte for fremstilling av syntesegass hvor (a) en gass inneholdende mettet hydrokarbon og oksygen med et forhold for hydrogen til oksygen som er større enn det støkiometriske forhold for fullstendig forbrenning, innføres i et sjikt av partikkelformig materiale, hvor sjiktet omfatter materialet som er katalytisk aktivt for delvis oksydasjons- og/eller dampreformings-reaksjoner, (b) idet den oppoverrettede strømningshastighet for den hydrokarbon/oksygen-holdige gasstrøm er tilstrekkelig stor til å forårsake en sprutvirkning av sjiktmaterialet, (c) hydrokarbonet og oksygenet reagerer sammen, og (d) reaksjonsproduktene fjernes.

Det umettede hydrokarbonet kan være vesentlig rent, eller kan være til stede i en blanding med andre materialer, f.eks. hydrogen og paraffiniske hydrokarboner, i en petroleum-raffinerifraksjon eller en annen fraksjon. En egnet fraksjon som er rik på umettede hydrokarboner, er f.eks. produktet oppnådd fra termisk krakking av C2~C4alkaner eller andre petroleumfraksjoner slik som nafta.

Det olefiniske hydrokarbonet kan kombineres med syntesegass-tilførselen til en reaktor inneholdende en F-T-katalysator eller kan tilføres separat til en slik reaktor.

Ved utførelse av foreliggende fremgangsmåte er det foretrukket at det i et første trinn dannes en gassformig blanding omfattende karbonmonoksyd, hydrogen og minst ett umettet hydrokarbon, og at i et annet trinn så blir blandingen som er dannet i det første trinnet omdannet til et produkt omfattende hydrokarboner ved kontakt med en Fischer-Tropsch-katalysator under Fischer-Tropsch-betingelser.

En fordel med å utføre fremgangsmåten på denne måten er at det totale karbon omdannet pr. passasje kan forøkes sterkt sammenlignet med fremstilling av karbonmonoksyd/hydrogen separat og omdannelse av dette over en F-T-katalysator. Videre viser visse katalysatorer en synergistisk effekt, dvs. CO-omdannelsen økes i nærvær av det umettede hydrokarbonet, og/eller andelen av dannet CO2og metan reduseres.

Det første trinnet hvori det dannes en gassformig blanding omfattende karbonmonoksyd, hydrogen og minst ett umettet hydrokarbon, kan foretas på en rekke forskjellige måter. Det kan f.eks. foretas ved delvis oksydasjon/krakking av ett eller flere gassformige hydrokarboner eller lett fordampbare hydrokarboner. En egnet metode innebærer delvis oksydasjon av gassformige eller fordampede hydrokarboner med oksygen ved forvarming av reaktantene sammen eller separat, tilførsel av blandingen til et reaksjonskammer, reagering av reaktantene i en flamme og hurtig avkjøling av reaksjonsgassene, som f.eks. beskrevet i GB-patent 835.676.

En særlig foretrukket metode er beskrevet i publisert EP-patentsøknad 163.385 som tilveiebringer en fremgangsmåte for fremstilling av syntesegass og høyere hydrokarboner hvor (a) en gass som inneholder et mettet hydrokarbon og oksygen med et forhold for hydrogen til oksygen større enn det støkio-metriske forhold for fullstendig forbrenning, innføres i et sjikt av et inert partikkelformig materiale, (b) den oppoverrettede strømningshastighet for den hydrokarbon/- oksygenholdige gasstrøm er tilstrekkelig stor til å fluidi-sere eller frembringe en sprutvirkning av sjiktmaterialet hvorved i det minste en del av det partikkelformige materialet kastes opp over sjiktoverflaten og deretter faller tilbake ned i sjiktet, (c) den hydrokarbon- og oksygenhoIdige gass antennes og reageres sammen, og (d) reaksjonsproduktene fjernes.

Ytterligere en annen fremgangsmåte er beskrevet i publisert EP-patentsøknad 178.853 som tilveiebringer en fremgangsmåte for fremstilling av syntesegass og/eller høyere hydrokarbon hvor (a) en gass inneholdende mettet hydrokarbon og oksygen med et forhold for hydrokarbon til oksygen større enn det støkiometriske forhold for fullstendig forbrenning, innføres sammen med hydrogen i et sjikt av partikkelformig materiale, (b) den oppoverrettede strømningshastighet for gassene er tilstrekkelig stor til å forårsake en sprutvirkning av sjiktmaterialet over sjiktets sammensunkne nivå, (c) hydrokarbonet, oksygenet og hydrogenet reageres sammen, og (d) reaksjonsproduktene fjernes.

Det er foretrukket at den gassformige blanding som blandes i det første trinnet i fremgangsmåten, kan overføres uten vesentlig mellomliggende behandling direkte til det andre trinnet. Under visse forhold kan det imidlertid være ønskelig å utsette den gassformige blandingen dannet i det første trinnet for, f.eks., et mellomliggende trinn hvori vann fjernes fra den gassformige blanding og/eller et mellomliggende trinn hvori alkyner som er til stede i den gassformige blanding, selektivt hydrogeneres til alkener.

Som nevnt anvendes det som Fischer-Tropsch-reaksjons-betingelser en temperatur i området 175-450"C og et trykk i området 20-100 bar. De optimale reaksjonsbetingelsene vil variere fra katalysator til katalysator, men vil være innenfor de ovennevnte områder.

Fremgangsmåten utføres fortrinnsvis på en kontinuerlig basis.

Beskaffenheten av hydrokarbonproduktet vil blant andre faktorer avhenge av den spesielt valgte F-T-katalysatoren, de spesifikke reaksjonsbetingelsene som benyttes og av den spesielle sammensetningen til den gassformige blanding som tilføres til F-T-katalysatoren.

Oppfinnelsen skal nå ytterligere illustreres kun ved hjelp av eksempel og under henvisning til den medfølgende tegning.

(A) Fremstilling av blanding av CO. H2og umettet hydrokarbon

Tegningen viser et skjematisk riss av en reaktor og hje-lpeutstyr .

Reaktoren 1 har form av en en isolert avlang kvartskolonne 2 med en konisk basisdel 3, idet konusvinkelen fra vertikal-planet er 20° . Basisdelen til reaktoren inneholder et sammensunket sjikt 4 av partikkelformig materiale med en partikkelstørrelse av størrelsesorden 1-1,5 mm i diameter. De partikkelformige materialene var knust ildfast sten, silisiumkarbid, kvarts og zirkoniumoksyd. Kolonnens basis er tilpasset for mottagelse av en dyse 5 for innføring av reaktanter. Dyseutløpet kan justeres vertikalt i sjiktet av partikkelformig materiale. Den øvre delen 6 av reaktoren er åpen slik at det dannes et utløp for fjerning av produkt-gassene. En ledning 10 gjør det mulig at prøver av produktene kan fjernes fra produktgasstrømmen.

Dysen 5 kan forbindes til en lufttilførsel 7 eller en annen oksygenholdig gass under passende trykk, og til en me-tantilførsel 8. En egnet tilførsel kan omfatte sylindere av hydrokarbon, f.eks. metan, og luft eller oksygen forbundet med dysen gjennom en blander og måleanordninger for gass-trykk og strømningshastighet slik som manometere og rotame-tere (ikke vist).

Reaktoren kan også ha en en ytterligere dyse eller dyser for tilførsel av ytterligere metan eller annet hydrokarbon til sjiktet (ikke vist på tegningen). Reaktoren 1 er foret med et egnet isolerende materiale 9.

En rekke teknikker kan anvendes for oppstarting av reaktoren. I foreliggende eksempel var antennelseskilden en gassbrenner (ikke vist) anordnet ved utløpsdelen 6 for kolonnen.

Under oppstarting av reaktoren ble en forblandet gasstrøm av hydrokarbon og luft ført under trykk til dysen 5 i kolonnens basisdel 3. Hastigheten for gasstrømmen var tilstrekkelig til å bevirke en fontene 11 av sjiktpartikler i friboret over s j iktet.

Den benyttede gasstrøm var meget brennstoffrik og følgelig ble gassblandingen antent av gassbrenneren, og en flamme stabiliserte seg ved utgangen av reaktoren. Luftstrømnings-hastigheten ble øket, hvilket bragte blandingen nærmere det støkiometriske forhold, inntil flammen begynte å bevege seg langsomt tilbake ned gjennom reaktoren. En flamme ble stabilisert ved overflaten av det sammensunkne sjiktet og brennstoff-strømningshastigheten redusert noe for oppnåelse av en nesten støkiometrisk blanding. Når sjikttemperaturene var likevektsinnstilt, ble brennstoff-strømningshastigheten øket og en lav strømnings^astighet av oksygen ble tilført til sjiktet. Luftstrømningshastigheten ble deretter redusert og både brennstoffet og oksygenet øket for opprettholdelse av den stabile flammen og sjiktets sprutvirkning. Denne prosedyren ble gjentatt inntil tilførselssammensetningen var fullstendig brennstoff og oksygen. Den totale tilførsels-blandingen ble alltid opprettholdt på den rike siden av det støkiometriske nær eller utover den rike grensen for brennbarhet. Ved atmosfæretrykk tilsvarer den rike grensen for brennbarhet et metan/oksygen-molforhold på 1,5.

Bestanddelene i og sammensetningen for reaktantgassene ble bestemt ved hjelp av konvensjonelle teknikker. Denne metode ble gjentatt for en rekke brennstoffrike hydrokarbon/oksygen-reaktantsammensetninger og forskjellige partikkelformige sjiktmaterialer. Produktene oppnådd fra reaksjonen kan innbefatte karbonmonoksyd og hydrogen (syntesegass), acetylen og etylen.

Tabell 1 viser resultater for reaksjonen for metan og oksygen i en reaktor ved anvendelse av forskjellige sjiktmaterialer. Sjiktmaterialene hadde vanligvis en partikkelstørrelse på 1-1,5 mm i diameter og var knust ildfast sten, kvarts og silisiumkarbid. De forøkede karbon-molarselektiviteter til C2og høyere karboner er vist for alle sj iktmaterialene for brennstoffrike betingelser etter hvert som tilførselssam-mensetningen gjøres økende brennstoffrik opptil og over den rike grensen for brennbarhet.

Tabell 2 viser resultater for reaksjonen av metan og luft i en reaktor. Det benyttede sjiktmaterialet var zirkonium-oksydkuler av størrelsesorden 1-1,2 mm i diameter. De oppnådde karbon-molarselektiviteter og tilførselsomdannelser er lik de oppnådd med oksygen.

Beregninger har vist at oppholdstiden for reaktantgassene i den varme sonen ønskelig er mindre enn 1 millisekund for å unngå en uønsket høy grad av krakking av produktene til sot eller andre forbindelser. Det kan være mulig å benytte lengre oppholdstider ved lave eller atmosfæriske trykk.

Alternativt kan en lavere hastighet for gasstrømmen benyttes for derved å bevirke fluidisering av sjiktmaterialet og/eller overflatebobling av sjiktmaterialet. Fluidiseringen og/eller boblingen er tilstrekkelig til å forårsake at det partikkelformige materialet kastes opp inn i fribordet, idet materialet returnerer til sjiktet. Boblingen kan også forbindes med total fluidisering av sjiktet.

Tabell 3 viser resultater oppnådd i en hvirvelsjiktreaktor med en metan/oksygen-tilførsel. Sjiktet omfattet partikler av zirkoniumoksyd med en størrelse på 0,25-0,85 mm. Reaktantgassene ble innført til reaktoren gjennom en fordeler-plate ved en tilstrekkelig hastighet til å oppnå turbulent fluidisering med sjiktmaterialet kastet vilkårlig inn i gassfasen eller fribordet over sjiktet.

Forsøk med brennstoffrike blandinger nær eller over grensen for brennbarhet ved anvendelse av konvensjonell operasjon med fluidisert sjikt ved et trykk på 1 bar og med et inert sjiktmateriale resulterte generelt i flammeforsvinning eller instabilitet. Ved begynnelsen av overflatebobling (eller lokalisert sprutdannelse) fulgte et mer stabilt forbrennings-forløp og delvis oksydasjon med dannelse av CO/H2og C£-materialer resulterte. Denne effekt fortsatte inn i det komplette sprutforløp. Det antas at den stabile forbrenning av blandinger nær eller over brennbarhetsgrensen resulterer fra varmeoverføringen i motstrøm mellom det synkende varme partikkelformige materialet og de stigende gassene hvorved det muliggjøres forvarming av innkommende tilførselsgasser.

Ettersom driftstrykket økes, utvides den øvre grensen for brennbarhet. Således er behovet for partikkelvarmeresirkulering for stabil forbrenning større ved lavere driftstrykk enn ved høyere driftstrykk. Ved anvendelse av foreliggende oppfinnelse kan imidlertid brennbarhetsgrensen ytterligere utvides ved forøkede trykk ved partikkelvarmeresirkulering på lignende måte som ved atmosfæretrykk.

(B) Omdannelse av blanding av CO, H2og umettet karbon Sammenligningsforsøk 1

En rørformet reaktor ble tilført 10 ml av en Th02/Ga203/H-MFI-zeolittkatalysator (bundet med silisiumdioksyd) som på forhånd hadde blitt brukt i 20 timer med en syntesegasstil-førsel ved ca. 400°C. Tilførselsgass (syntesegass omfattende 65 volum-# hydrogen og 35 % karbonmonooksyd betegnet tilfør-selsgass X) ble tilført til reaktoren ved en gassromhastighet (GHSV) på 2000 time-<1>. Reaktoren ble oppvarmet utvendig for opprettholdelse av gjennomsnittlig sjikttemperatur på 400° C ved et trykk på 50 bar manornetertrykk. Reaksjonsproduktene ble analysert ved gasskromatografi. Betingelsene og resultatene er oppsummert i tabell 4.

Dette er ikke et eksempel ifølge oppfinnelsen, fordi et umettet karbon var ikke til stede.

Eksempel 1

Ved å følge sammenligningsforsøk 1 ble en tilførselsstrøm Y inneholdende hydrogen 57 volum-#, karbonmonoksyd 33,5 # og etylen 9,5 % (dvs. ved å simulere sammensetningen for produktet som dannet i A) tilført til reaktoren under vesentlig identiske betingelser. Betingelsene og resultatene er oppsummert i tabell 4.

Tilstedeværelsen av etylen i tilførselen har klart en synergistisk effekt: -etylen omdannes fullstendig mens karbonmonoksydomdannelse forøkes, og total karbonomdannelse forøkes. Metan- og karbondioksyd-selektiviteter reduseres. Nettoresultatet er en fem gangers økning i produktivitet av CE3og høyere hydrokarboner.

Sammenligningsforsøk 2

En reaktor ble tilført 10 ml av en Ru/K/CeC^-katalysator. Tilførselsgass X (kfr. sammenligningsforsøk 1) ble ført over katalysatoren ved 40 bar, 2500 GHSV, mens den maksimale sjikttemperaturen ble holdt ved 331°C. Resultatene er gitt i tabell 4.

Dette er ikke et eksempel ifølge oppfinnelsen p.g.a. fraværet av et umettet hydrokarbon.

Eksempel 2

Etylenholdig syntesegass (tilførselsgass Y i eksempel 1) ble benyttet istedenfor syntesegasstilførselen (X) over katalysatoren i sammenligningsforsøk 2. Resultatene er vist i tabell 4. Under identiske betingelser er det en betydelig økning i C3+ produktivitet p.g.a. tilsetningen av etylen, og en reduksjon i metan- og karbondioksyd-selektiviteter. Etylenomdannelse er imidlertid relativt lav over denne katalysatoren.

Sammenligningsforsøk 3

Reaktoren ble tilført en fysikalsk blanding av Ru/K/CeO (6 ml) og silisiumdioksydbundet zeolitt (H-MFI) (4 ml). Tilførselsgass X (kfr. sammenligningsforsøk 1) ble tilført til reaktoren ved 40 bar, 2500 GHSV, 370°C. Resultatene er vist i tabell 4.

Dette er ikke et eksempel ifølge oppfinnelsen p.g.a. fraværet av umettet hydrokarbon.

Eksempel 3

Tilførselsgass Y (kfr. eksempel 1) ble benyttet istedenfor tilførselsgass X i sammenligninsforsøk 3, og reaksjonsproduktene over katalysatoren benyttet i sammenligningsforsøk 3 ble analysert. Resultatene i tabell 4 viser at det er en større forbedring i C3+ produktivitet i dette eksempelet hvor en sur zeolitt har blitt inkorporert i katalysatorsjiktet og en større økning i totalkarbonomdannelse. Etylenomdannelse er betraktelig høyere mens selektiviteten til C3+ hydrokarboner samtidig forbedres.

Sammenligningsforsøk 4

Fremgangsmåten i sammenligningsforsøk 1 ble gjentatt med unntagelse for at det istedenfor ThOg/GaOos/H-MFI-zeo-littkatalysator ble benyttet en magnetitt/H-MFI-katalysator. Reaksjonsbetingelsene og de oppnådde resultater er gitt i tabell 4.

Dette er ikke et eksempel ifølge oppfinnelsen p.g.a. fraværet av et umettet hydrokarbon i tilførselen.

Eksempel 4

Sammenligningsforsøk 4 ble gjentatt med unntagelse for at det istedenfor tilførselsgass X ble benyttet tilførselsgass Y.

Resultatene er gitt i tabell 4.

Fra de ovenfor angitte resultater er det klart at olefin-omdannelse maksimeres i nærvær av en sur (zeolitt) komponent.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et hydrokarbonprodukt ved å bringe en gassformig blanding omfattende karbonmonoksyd, hydrogen og et umettet hydrokarbon i kontakt med en Fischer-Tropsch-katalysator under Fischer-Tropsch-betingelser,karakterisert vedat det som umettet hydrokarbon anvendes eten, som er til stede i en mengde på 2-15 volum-%, og at det som Fischer-Tropsch-betingelser anvendes en temperatur i området 175-450°C og et trykk i området 20-100 bar.