NO173802B - Anvendelse av en toerr, finhakket naaleblanding som tilsetning til svinefor og svinefor inneholdende tilsetningen - Google Patents

Description

Denne oppfinnelsen angår anvendelse av en tørr, finhakket nåleblanding som tilsetning til svinefor og et svinefor inneholdende nevnte blanding.

I forbindelse med oppdrett av griser er det velkjent at kjøtt fra råner (dvs. ukastrerte hanngriser) i mange tilfeller har en utiltalende smak og lukt i forhold til kjøtt fra kastrater og purker. Kastrater og purker har også kjøtt preget av samme utiltalende smak og lukt, men i mindre grad. Det er her tale om kjønnsbundne smaks- og luktstoffer som også har sammenheng med det for som dyrene får. Det er kjent, bl.a. fra Livestock Production Science 26 (1990) s. 319-326, at rånelukt hovedsakelig skyldes androstenon (5a-androst-16-en-3-on) og skatol (3-metylindol). Under stoffskiftet vil disse to komponenter i betydelig grad dannes i mengder som følger hverandre, dvs. at dannelse av det ene stoff ledsages av dannelse av det annet. Kastrering hindrer kjønnshormon-aktiviteten hos råner, og androstenon-konsentrasjonen senkes derved dramatisk og medfører en tilsvarende senkning av skatol-konsentrasjonen. Bortsett fra den nevnte uønskede smak og lukt har rånekjøtt mange fordelaktige egenskaper, bl.a. er det magrere enn kjøtt fra kastrater, men som nevnt vil råne-kjøtt være uegnet for vanlig konsum i mange tilfeller p.g.a. en noe utiltrekkende smak og lukt.

Som nevnt ovenfor, er skatol en vesentlig faktor i forbindelse med disse uønskede egenskapene, og mest markert i kjøtt fra råne. Skatoldannelsen foregår i forbindelse med degradering av mage-tarm-innhold i fordøyelsesprosessen, og nedbrytningsproduktet skatol bringes via kroppsvæskene ut til urin/feces, samtidig som noe lagres i kjøtt-fettvevet. En forhindring av skatoldannelse og eventuelt også en deaktivering av dannet skatol vil i betydelig grad kunne føre til at de uønskede egenskaper reduseres.

I henhold til oppfinnelsen anvendes en tørr, finhakket blanding av

1. 50-90 vekt-% nåler fra bartrær og/eller nåler fra

einer

2. 5-25 vekt-% cellulose og

3. 5-25 vekt-% lignin

som tilsetning til svinefor for å redusere uønsket rånelukt og

-smak hos kjøttet av griser som får foret.

I henhold til oppfinnelsen tilveiebringes også et svinefor som foruten vanlige forbestanddelser inneholder en mengde på 1 - 8 vekt% av den i henhold til oppfinnelsen anvendte blanding som bestemt ovenfor.

Hensiktsmessig anvendes, blandingen komprimert til briketter eller andre egnede stykker, f.eks. pellets.

Eventuelt kan fortilsetningen også inneholde andre komponenter, men det er de tre ovennevnte som er de vesentlige komponenter i fortilsetningen. Vesentlig for tilsetningen er at materialet er finhakket og behandlet slik at hver bestanddel blir mest mulig tilgjengelig. I blandingen av de tre komponenter vil særlig 60-80 vekt% være nåler, 10-20 vekt% vil være cellulose, og 10-2 0 vekt% vil være lignin.

Fortilsetningen fremstilles normalt ved at nålefraksjonen hakkes/males. Cellulose og lignin finmales. Alle komponentene blandes til en homogen masse. Ved komprimering vil ligninet, som i og for seg kjent, virke som bindemiddel. Tørkingen av nålefraksjonen foregår skånsomt slik at den ikke mister sitt naturlige innhold av aromastoffer.

Virkningsmekanismen for fortilsetningen er ikke fullt ut klarlagt, men terpenderivatene fra nålefraksjonen aktiveres allerede i maven hos gris, noe som gir en dannelse av en mave-tarm-deodorant. Det er kjent at forskjellige kjøttprodukter fra husdyr har lite terpenderivater i seg som frigjøres ved koking/steking. Innføring av et terpenrikt materiale vil endre det sansede luktbildet fra kjøtt fra dyr som har fått tilskuddet. Undersøkelser har vist at den menneskelige sanseterskel er meget lav for visse stoffgrupper, også for aromatiske stoffstrukturer inneholdende nitrogen (Die Nahrung 24,2,141-154,1980). Skatol er et slikt stoff. Det er også kjent at de nitrogenholdige aminene fra fiskemel setter karakteristisk smak og lukt på svinekjøtt når grisen fores med proteiner fra fisk. Nålefraksjonens deodoranteffekt bringes lett over i kjøttet/fettet og frigjøres ved steking/koking. Samtidig gir dette en demping/maskering av f.eks. tilstedeværelse av skatol slik at det ikke sanses.

Nåler fra forskjellige typer bartrær kan anvendes eftersom innholdet av mer eller mindre flyktige stoffer, f.eks. terpener, er forholdsvis likt for de forskjellige arter. Visse variasjoner forekommer riktignok, men slik variasjon kan også forekomme i mindre grad innen en enkelt art, f.eks. gamle og unge trær. Det er her spesielt tale om nålenes innhold av olje, som normalt betegnes som essensielle oljer eller også "pine oil" (se Foilage, Part II, "Foilage Chemicals, their properties and uses", side 4, av G.M. Barton, Eighth Cellulose Conference, Syracuse, New York, May 19-23, 1975). Dette er f.eks. illustrert i Holzforschung und Holzverwertung, 25 (1973) 1, s. 25-26, som bl.a. viser gasskromatogrammer av nåler fra yngre og eldre furutrær (Pinus silvestris) og yngre grantrær (Pinus excelsa). Av økonomiske og praktiske grunner er furunåler funnet å være særlig hensiktsmessig.

Partikulært lignin frigjør shikiminsyrens aromatiske ringstruktur som kan erstatte de aromatiske aminosyrene. Derved vil det kunne skje en blokkering av omdannelses-prosessen fra tryptofan til skatol. Dette fortilskuddet er i seg selv uten påviselige mengder tryptofan.

Innholdet av cellulose innbefattet hemicellulose bidrar til å danne størst mulig overflate i mage/tarm slik at mikroorganismer letter kan feste seg, samtidig som dette bedrer enzymreaksjonene. Celluloseinnholdet bidrar også til opprettholdelse av væskebalansen.

Hos råner er det påvist større mengder østradiol i tykktarm enn hos purker. Dette kan forklare hvordan skatolproduksjonen øker i hanngriser når inntaket av næringsstoffer påskynder nedbrytning av intermediater i stoffskiftet under katalytisk virkning fra østrogen, thyroksin og essensielle sporstoffer, bl.a. sink. Dannelsen av slike sluttprodukter som skatol, avhenger av enzymatisk nedbrytning av tryptofan, og mengden skatol som dannes, er derfor avhengig av tryptofansyntese. Ved en shikiminsyre-tilførsel vil nødvendig bakterievirksomhet i tarm kunne bli opprettholdt, samtidig som tryptofan i større grad brytes ned til andre produkter enn skatol.

Binding av nitrøse gasser pga. celluloseeffekten i tarmen bidrar også til mindre luktplager fra faeces.

Den ovenfor beskrevne tørre blanding av finhakkede nåler, cellulose og lignin kan således anvendes som tilsetning til svinefor for å redusere uønsket rånelukt og -smak i kjøttet av de griser som får foret.

En viss forbedring oppnås når tilsetningsstoffet anvendes på kastrater og purker, men den store og viktige forbedring oppnås når det benyttes på råner. Dette vil fremgå av de nedenfor beskrevne forsøk som representerer en sensorisk smak-luktprøve med forsøkspanel hvor resultatene er angitt i form av intensitet hvor 1 betyr ingen intensitet, og 9 betyr tydelig intensitet, og hvor resultatene er underkastet variansanalyse. Det ble her foretatt kontrollforsøk med en kommersielt tilgjengelig kraftforblanding, og ved anvendelse av en fortilsetning ifølge oppfinnelsen ble 4 % av kraftfor-vekten erstattet med fortilsetningen. Mengdeforholdene i den anvendte fortilsetningen var 67 % furunåler, 16 vekt % cellulose og 16 vekt % lignin.

Fortilsetningen ble fremstilt ved at furunålene, cellulosen og ligninet ble finmalt hver for seg, forsiktig lufttørket, omhyggelig blandet og komprimert til briketter.

Ved undersøkelsen ble ialt 14 egenskaper bedømt, og det vil av de nedenstående resultater sees at for en rekke egenskapers vedkommende var forskjellen mellom kjøtt fra de enkelte dyr liten, og forandringene som ble oppnådd var størst og signifikant for dyr med intramuskulært fett, slik som i rasen Duroc. Det var mindre forskjeller i de samme karakterene i rasen Norsk landsvin, og dette skyldes magrere kjøtt, og lite intramuskulært fett. Forskjellene var tydeligst for egenskapene avvikende lukt, friskhet og avvikende smak. For begge rasene var kontrollprøvene fra gris foret med vanlig forsøkskraftfor mest preget av de vanlige lukt -og smaksutiltalende stoffer.

Egenskapene avvikende lukt, friskhet og avvikende smak har nr. 2, 8 og 11 i nedenfor nevnte oversikt. Det vil også sees at kontrollverdiene var vesentlig dårligere for rånekjøtt en kjøtt fra kastrat og purke. Med fortilsetningen ifølge oppfinnelsen oppnås en vesentlig forbedring når det gjelder rånekjøtt, mens det for kastrat og purkekjøtt oppnås mindre forbedringer med den %-vise innblanding som er brukt i dette bestemte forsøket. Forskjellene er imidlertid tydelige og signifikante innen en og samme rase med intramuskulært fett som i Duroc-rasen, selv i kastrat- og purkekjøtt. De forbedringer som oppnås, gjelder deaktivering av stoffer og som nevnt tidligere en blokkering av særlig skatoldannelse somer sterkest i ukastrert hanngris. De forbedringer som på denne måten oppnås med rånekjøtt, medfører at kjøttet blir fullt ut akseptabelt for konsum.

Ved hjelp av foreliggende oppfinnelse oppnår man således at de uheldige egenskaper ved råne-kjøtt i vesentlig grad forbedres slik at kjøttet blir egnet for vanlig bruk. Dette er svært gunstig, eftersom rånekjøtt, slik som nevnt ovenfor, er mindre fett enn kjøtt fra kastrater.

Claims (5)

1. Anvendelse av en tørr, finhakket blanding av 1. 50-90 vekt-% nåler fra bartrær og/eller nåler fra einer 2. 5-25 vekt-% cellulose og 3. 5-25 vekt-% lignin som tilsetning til svinefor for å redusere uønsket rånelukt og -smak hos kjøttet av griser som får foret.

2. Anvendelse ifølge krav 1, av en blanding hvor nålene er av furu (Pinus silvestris).

3. Anvendelse ifølge hvilket som helst av krav 1 og 2, hvor blandingen er komprimert til briketter eller andre faste stykker.

4. Anvendelse ifølge hvilket som helst av kravene 1-3, av en blanding som omfatter 1. 60-80 vekt% nåler fra bartrær og/eller nåler fra einer, 2. 10-20 vekt% cellulose og 3. 10-20 vekt% lignin.

5. Svinefor, karakterisert ved at det foruten vanlige forbestanddeler inneholder en mengde på 1-8 vekt% av den ifølge et av kravene 1-4 anvendte blanding.