NO173759B - Solur - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et solur omfattende et legeme som til forskjellige tidspunkter har et areal som er direkte solbelyst og et areal som ikke er utsatt for direkte sollys, idet en del av legemet kaster en skygge på den resterende del derav og hvor det finnes tidsmarkeringer på legemet.

Fra Frank W. Cousins "Sundials", side 148-151, er det kjent solur innbefattende et legeme hvor endel av legemet kaster en skygge på en annen del av legemet som er forsynt med markeringer for tidsavlesning. Et av de kjente legemer er T-formet og har i det området hvor den vannrette og loddrette bjelken i T-en støter sammen en terningformet del som kan kaste en skygge på den vannrette bjelken. Det er også kjent å gjøre legemet kors- eller stjerneformet. Disse solurene er forholdsvis bastante og kompliserte og er derfor ikke lette å fremstille og montere.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å frembringe et solur som er meget enkelt å fremstille og montere og som videre muliggjør enkel avlesning av tiden, selv på forholdsvis stor avstand.

Soluret ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at legemet er båndformet med flater som i hovedsak er skrueflater og at tidsmarkeringene er slik plassert på en eller flere av disse flatene at grenselinjen mellom belyst og ikke-direkte belyst

•areal viser klokkeslettet som en slags urviser, når grenselinjen flytter seg bortover tidsmarkeringene. Derved oppnås en meget enkel fremstilling av soluret fordi dettes legeme er en enkelt del med enkel form og dette legemet er lett å montere i en holder. Når uret er i funksjon, d.v.s. når solen skinner, vil det båndformede legemet kaste en forholdsvis bred, iøyenfallende skygge på seg selv, og idet solen vandrer rundt uret, vil grenselinjen mellom solbelyst areal og ikke-direkte solbelyst areal, d.v.s. kanten av

skyggen, vandre opp eller ned langs skrueflaten. Det klokkeslettet som soluret angir avleses ved den tidsmarkering på skrueflaten ut for hvilken nevnte grenselinje i det gitte øyeblikket befinner seg. Ved urets oppstilling må det påses at legemet for korrekt helning i forhold til solens bane, d.v.s. en helning slik at legemets lengdeakse blir parallell med verdensaksen, altså peker mot Nordstjernen.

Ifølge oppfinnelsen kan det båndformede legemet utgjøres av et flatt jern som er vridd, for eksempel 360° om sin lengdeakse. Derved oppnås en spesielt enkel fremstilling av uret.

Ifølge oppfinnelsen kan det båndformede legemet være av et meget tynt materiale, slik at soluret er egnet til bord-modeller .

Dessuten kan det båndformede legemets skrueflater ifølge oppfinnelsen fordelaktig være vindelflater.

Ifølge oppfinnelsen er det hensiktsmessig at tidsmarkeringene er ikke-ekvidistante og plassert opp langs midtlinjen til den skrueflaten som solens skygge kan falle på når soluret er i funksjon.

Dessuten kan det ifølge oppfinnelsen finnes tidsmarkeringer på begge sider av det båndformede legemet, slik at soluret blir særlig bekvemt å avlese fordi man nå ikke behøver å bevege seg så langt bort fra det for å finne et sted hvorfra uret er lett å avlese. De to rekkene med tidsmarkeringer vil befinne seg utenfor hverandre.

Ifølge oppfinnelsen kan forholdet mellom det båndformede legemets tykkelse og bredde ligge i intervallet 0.01 til 0.1. Dette sikrer dels at soluret får en passende styrke og dels at det blir passende lett å avlese.

Videre kan ifølge oppfinnelsen forholdet mellom det båndformede legemets bredde og lengde ligge i intervallet 0.02 til 0.2, slik at det oppnås at skyggen får en slik bredde at den blir lett å finne og avlese for en iakttager som befinner seg i forholdsvis stor avstand fra uret.

En utførelsesform av soluret som har en holder, for eksemepel i form av en sirkulært buet stang, fortrinnsvis med et buemål på minst 180° og en stander, er ifølge oppfinnelsen kjennetegnet ved at det båndformede legemet er plassert langs en diameter til holderen og at det båndformede legemets akse er innrettet til å kunne innstilles parallelt med verdensaksen. Derved oppnås en lett justering av soluret.

Fremdeles kan ifølge oppfinnelsen holderen utgjøres av en skråttstilt stang som liksom det båndformede legemet kan være anbragt i en forlengelse derav. Derved blir solurets konstruksjon meget enkel.

Ifølge oppfinnelsen kan det båndformede legemet hensiktsmessig være fremstilt av et værbestandig materiale så som bronse eller rustfritt stål.

Endelig kan det ifølge oppfinnelsen finnes en løsbar forbindelse så som en forbindelse med låseskrue mellom den buede stangen og standeren, hvorved det båndformede legemets helning meget lett kan justeres.

Oppfinnelsen beskrives mer detaljert i det etterfølgende med henvisning til de medfølgende tegninger. Figur 1 viser en utførelsesform av soluret ifølge oppfinnelsen, sett fra siden. Figur 2 viser utførelsesformen i figur 1, sett fra enden. Figur 3 viser en del av det "båndformede legemet hvor man tydelig ser plasseringen av gradinndelingen. Figur 4 viser en utførelsesform av soluret hvor holderen er en enkel skråstang på en bunnplate.

Soluret i figurene 1 og 2 består av et båndformet legeme 1 med overflater 2a, 2b, hovedsaklig i form av skrueflater. En gradinndeling 4 er plassert på skrueflaten 2a og denne gradinndelingen tillater avlesning av tiden ved hjelp av den skyggen soluret kaster på seg selv. Se nærmere beskrivelse under. Legemet 1 kan være montert på en holder 5 som ifølge figuren kan være en sirkulært buet stang, fortrinnsvis med et buemål på minst 180°, samt en stender 5a som er festet til et fundament 6.

Når soluret settes opp, plasseres legemet 1 på en slik måte at dets lengdeakse 8 er parallell med jordens rotasjonsakse, det vil si aksen peker mot nordstjernen.

Skrueflatene 2a og 2b har fortrinnsvis en konstant stigning og er fortrinnsvis spiralflater.

Ved skrueflate forstås her en. flate frembragt ved skruing av en skrue. Kurvens punkter gjennomløper derved skruelinjer med samme skruehøyde.

Med spiralflate forstås en skrueflate som dannes av hoved-normalene til en skruelinje.

Det båndformede legemet 1 kan som vist utgjøres av et flatt-jern som er vridd for eksempel 360° langs sin lengdeakse 8.

Som vist i figur 3, er gradinndel ingen 4 vanligvis ekvidistant og plassert langs senterlinjen til skrueflaten 2a, hvorpå den skyggen som solen danner kan falle når soluret er i bruk. Det er den forreste kanten 10a til skyggen 10 som indikerer tiden.

Eventuelt kan det være anbragt en gradinndeling såvel på skrueflaten 2a som skrueflaten 2b, av hensyn til figurenes klarhet, er kun den ene gradinndelingen 4 vist.

Forholdet mellom det båndformede legemets tykkelse t og bredde b, se forøvrig figur 3, er fortrinnsvis i området 0.01 til 0.1, mens forholdet mellom bredden b til lengden 1 av det båndformede legemet 1, se forøvrig figur 1, fortrinnsvis er i området 0.02 til 0.2.

Som vist i figur 1, kan det båndformede legemet 1 være plassert langs en diameter til den sirkulært buede stangen 5. Det er også mulig å variere punktet på stangen 5, som stenderen 5a er festet til på en slik måte at legemet 1 kan bringes til å helle mer eller mindre. Forbindelsen mellom stangen 5 og stenderen 5a er fortrinnsvis en løsbar forbindelse, for eksempel en forbindelse ved hjelp av en låseskrue, men den kan være utformet på mange andre måter.

Figur 4 viser hvordan holderen kan være en skråstilt stang 5', forsynt med et fundament 5", hvor det båndformede legemet 1 er anbragt i en umiddelbar forlengelse av stangen 5'.

Det båndformede legemet kan være fremstilt av et værbestandig materiale, for eksempel bronse eller rustfritt stål, men også mange andre materialer kan brukes som for eksempel plast, kjeramikk eller glass.

Oppfinnelsen kan endres på mange måter, uten å avvike fra dens idé. Slik kan den enkelte skrueflaten på det båndformede legemet ha varierende stigning, i dette tilfellet er gradinndelingen ikke ekvidistant. Med hensyn til de markeringer gradinndelingen består av, kan disse for eksempel være svake opphøyninger eller fordypninger på skrueflåtene. Eventuelt kan opphøyningene befinne seg ved kanten av det båndformede legemet, slik at de med himlen som bakgrunn virker spesielt iøyenfallende.

Et solur som er oppsatt i ca. 10 m høyde, kan passende ha et båndformet legeme 1 med en lengde på ca. 4 m, en bredde på ca. 40 cm og en tykkelse på ca. 1 cm.

Det bemerkes at skruef låtene 2a, 2b ikke behøver å være skrueflater i bokstavelig forstand, men kan avvike endel fra dette, for eksempel ved at det har mer eller mindre regel-messige deformasjoner som bølger, fremspring o.s.v.

Skrueflåtene kan være høyredreiende eller venstredreiende, alt etter ønske. I de to tilfellene vil tilsvarende skygger bevege seg i motsatte retninger.

Det båndformede legemet som for eksempel flattjernet, kan ha en varierende bredde, for eksempel jevnt avtagende fra full bredde ved den ene enden til halv bredde ved den motsatte enden. Det båndformede legemet kan i små solur ha en tykkelse på ganske få mm.

Claims (12)

1. Solur, innbefattende et legeme som til forskjellige tidspunkter har et areal som er direkte solbelyst og et areal som ikke er utsatt for direkte sollys, idet endel av legemet kaster en skygge på den resterende del derav og hvor det er tilveiebragt tidsmarkeringer på legemet, karakterisert ved at legemet er båndformet med flater som i hovedsak er skrueflater (2a, 2b), og at tidsmarkeringene (4) således er plassert på en eller flere av disse flater (2a, 2b), at grenselinjen mellom belyst og ikke-direkte belyst areal viser klokkeslettet som en slags urviser når grenselinjen flytter seg bortover tidsmarkeringene.

2. Solur i henhold til krav 1, karakterisert ved at det båndformede legemet (1) utgjøres av et flatt jern som er vridd, for eksempel 360° om sin lengdeakse (8).

3. Solur i henhold til krav 1, karakterisert ved at det båndformede legemet (1) er av et meget tynt materiale.

4 . Solur i henhold til kravene 1 eller 2, karakterisert ved at det båndformede legemets (1) skrueflater (2a, 2b) er vindelflater.

5 . Solur i henhold til kravene 1, 2 eller 3, karakterisert ved at tidsmarkeringene er ikke-ekvidistante og plassert langs midtlinjen (9) til den skrueflaten (2a) som den av solen fremkalte grenselinje (10a) kan falle på når soluret er i funksjon.

6. Solur i henhold til et eller flere av kravene 1 til 5, karakterisert ved at det finnes tidsmarkeringer på hegge sider av det båndformede legemet (1).

7. Solur i henhold til et eller flere av kravene 1 til 5, karakterisert ved at forholdet mellom det båndformede legemets (1) tykkelse (t) og bredde (b) ligger i intervallet 0.01 til 0.1.

8. Solur i henhold til et eller flere kravene 1 til 7, karakterisert ved at forholdet mellom det båndaktige legemets (1) bredde (b) og lengde (.1) ligger i intervallet 0.02 til 0.2.

9. Solur i henhold til et eller flere av kravene 1 til 8, og som har en holder for eksempel i form av en sirkulært buet stang (5), fortrinnsvis med et buemål på minst 180° og en stander, karakterisert ved at det båndformede legemet (1) er plassert langs en diameter til holderen (5) og at det båndformede legemets akse (8) er innrettet til å kunne innstilles parallelt med verdens- rotasjonsaksen.

10. Solur i henhold til et eller flere av kravene 1 til 9, karakterisert ved at holderen utgjøres av en skråstilt stang (5') og at det båndformede legemet (1) er anbragt i en forlengelsen derav.

11. Solur i henhold til et eller flere av kravene 1 til 10, karakterisert ved at det båndformede legemet (1) er av et værbestandig materiale så som bronse eller rustfritt stål.

12. Solur 1 henhold til krav 8, karakterisert ved at det mellom den buede stangen (5) og standeren (6) finnes en låsbar forbindelse, for eksempel en forbindelse med låseskrue,