NO173226B - Omviklings-artikkelemballasje med brettbare ende- og kilefelter - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en omviklings-artikkelemballasje av kartong, omfattende et toppfelt med sidekanter og endekanter, sidefelter med øvre kanter og endekanter, idet sidefeltenes øvre kanter er forbundet med toppfeltets sidekanter med brettelinjer, et bunnfelt som forbinder sidefeltene, endefelter som ved brettelinjer er forbundet med toppfeltets endekanter, idet hvert endefelt har en uforbundet bunnkant, og kilefelter som forbinder endefeltene med sidefeltene, idet hvert kilefelt ved en første brettelinje er forbundet med et parti av det tilknyttede sidefelt nær den brettelinje som forbinder sidef eltet med toppf eltet, idet hvert kilefelt ved den andre brettelinje er forbundet med et parti av det tilknyttede endefelt nær den brettelinje som forbinder endefeltet med toppfeltet.

Oppfinnelsen angår også et produksjonsemne av kartong for forming av en sådan omviklings-artikkelemballasje.

Innhyllings- eller omviklingsemballasjer (wrap-around carriers) for drikkevarebeholdere er tilgjengelige i mange forskjellige fasonger og utforminger av hvilke noen omfatter brettbare endefelter og kilefelter. Én sådan type omfatter et meget kort endefelt som langs sin øvre kant er brettbart forbundet med emballasjens toppfelt. Sidefold- eller kilefelter som er brettbart forbundet med emballasjens ende- og sidefelter, tillater at endefeltene kan brettes ned til en i hovedsaken vertikal stilling, idet innadbrettingen av kilefeltene holder endefeltet i sin vertikale stilling. Eksempler på et slikt arrangement kan finnes i US-patent 3 429 469 (Hickin), US-patent 3 963 121 (Kipp) og US-patent 4 029 204 (Manizza).

Selv om det korte endefelt i sådanne emballasjer kan tilveiebringes med en forholdsvis liten ekstra omkostning, og selv om det tilveiebringer sådanne fordeler som å hjelpe til å holde endeflaskene i emballasjen på plass og i begrenset grad fungerer som et reklamefremvisningsfelt, har det visse ulemper. Det areal som er tilgjengelig for fremvisningsformål, er altfor lite for de fleste reklamemeldinger, og endefeltene er altfor korte til å tilveiebringe andre ønskede funksjoner. Lengre felter kan f.eks. strekke seg tilstrekkelig langt ned til å dekke etikettene på flasker og beskytte dem mot å bli slitt eller oppskrapet eller skadet på annen måte under passering av flaskene gjennom pakkemaskinen og under senere håndtering. Dette er viktig, ikke bare for utseendets skyld, men også for å beskytte UPC-etiketten slik at automatisk prisavlesingsutstyr som benyttes ved kassadisker, ikke gir feilaktige avlesninger. Lengre endefelter beskytter også innholdet av glassflasker eller glasskrukker mot solen, hvilket er viktig i tilfelle av visse produkter, såsom barnemat.

Fullstendig innelukkede emballasjer tilveiebringer selvsagt disse funksjoner, men er ganske kostbare. For å tilveiebringe disse fordeler med et minimum av utgifter, er det blitt benyttet endefelter som strekker seg en vesentlig avstand nedover mot bunnfeltet men ikke er forbundet med emballasjens bunnfelt, slik at mengden av kartong som er nødvendig for hvert emballasjeemne, reduseres. Endefelter av denne type er normalt brettbart forbundet med kilefelter eller innstikksklaffer som selv er brettbart forbundet med emballasjens topp- og sidef el ter. Dette arrangement krever at emballasjen er slik utformet at den hindrer endefeltene fra å folde seg ut og springe ut fra sin i hovedsaken vertikale stilling. En rekke forskjellige arrangementer er blitt foreslått for å oppnå dette, idet de vanligvis benytter en eller annen form for låseanordning som samvirker med beholderne i emballasjen, og ett eksempel på dette er vist i US-patent 3 398 856 som ble utstedt til Graser den 27. august 1968.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en omviklings-artikkelemballasje som benytter endefelter som er tilstrekkelig lange til å tilveiebringe alle de fordeler som er oppregnet ovenfor, og som likevel er mer økonomisk enn de hittil tilgjengelige endefeltemballasjer.

Ovennevnte formål oppnås med en omviklings-artikkelemballasje av den innledningsvis angitte type som ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at hvert endefelt har uforbundne sidekantpartier nær den uforbundne bunnkant, at hvert kilefelt har en nedre kant som er forbundet med et tilhørende sidekantparti og strekker seg utover fra den nederste ende av den tilknyttede, andre brettelinje til den tilstøtende endekant av det tilknyttede sidefelt, og at endefeltenes lengde er minst like stor som halvparten av emballasjens høyde, og lengden av de andre

brettelinjer er mindre enn halvparten av endefeltenes lengde.

Ifølge oppfinnelsen er det også tilveiebrakt et produksj onsemne av den type som er angitt i innledningen til patentkrav 3, og som er kjennetegnet ved med de trekk som er angitt i kravets karakteriserende del.

I emballasjen ifølge oppfinnelsen ender de nederste ender av de andre brettelinjer i en vesentlig avstand fra endefeltenes bunnkant, og er ved kilefeltenes nedre kanter forbundet med endefeltenes sidekanter. På grunn av at de andre brettelinjer er forholdsvis korte sammenliknet med lengden av endefeltene, er den kumulative hukommelse til fibrene i de andre brettelinjer mindre enn den som er nødvendig for å overvinne de krefter som holder endefeltene i lukket, i hovedsaken vertikal stilling.

Dette arrangement tilveiebringer ikke bare endefelter som gir de ovennevnte, ønskelige fordeler eller goder til en lav pris som et resultat av økonomisk bruk av kartong, men selve innpakkingsoperasjonen forenkles som følge av det eneste

brettingstrinn som er nødvendig for å føre endefeltet på plass.

Andre særtrekk og sider ved oppfinnelsen, såvel som dens forskjellige fordeler, vil fremgå klarere av den etter-følgende, nærmere beskrivelse av den foretrukne utførelse under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et grunnriss av et produksjonsemne som benyttes ved forming av emballasjen ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser et perspektivriss av emballasjen ifølge oppfinnelsen i et formingsmellomtrinn som er et resultat av omvikling av emnet på fig. 1 rundt fire flasker og fastgjøring av bunnfeltene til hverandre, og fig. 3 viser et perspektivriss av en fullstendig formet emballasje som er fremstilt av emnet på fig. 1.

Idet det henvises til fig. 1, omfatter et emballasjeemne 10 et toppfeltavsnitt 12 som er brettbart forbundet med sidefeltavsnitt 14 langs rillelinjer 16. Toppfeltavsnittet kan være forsynt med et passende håndtak som for illustrasjonsformål er vist som et fingerhull 18. Sidefeltavsnittene er også forsynt med utskjæringer 20 nær rillelinjene 16 for å oppta de øvre deler eller flaskekapsler av beholdere som er pakket i emballasjen. Selv om emnet i dette tilfelle er vist å være utformet for å danne en emballasje for å oppta fire beholdere, er oppfinnelsen ikke begrenset til anvendelse i en firepakningsemballasje.

Begge sidefeltavsnitt er ved rillelinjer 22 forbundet med korte, hellende sidefeltavsnitt 24 av hvilke ett ved en rillelinje 26 er forbundet med et ytre bunnfeltavsnitt 28, og av hvilke det andre ved en rillelinje 30 er forbundet med et indre bunnfeltavsnitt 32. Utskjæringer 34 i de hellende avsnitt 24 tillater fotpartiene av beholdere som er pakket i en emballasje som er dannet av emnet, å strekke seg gjennom disse, for å medvirke til å holde beholderne på plass. Det indre bunnfeltavsnitt 32 er vist å ha vekslende, primære hannlåsefliker 36, en sekundær låseåpning 38 og tertiære låsefliker 40. Det ytre bunnfeltavsnitt 28 er vist å ha vekslende, primære låsekanter 42, en sekundær hannlåseflik 44 og tertiære hunnlåseåpninger 46. Disse låsekomponenter utgjør ikke noen del av den foreliggende oppfinnelse, men benyttes til å låse bunnfeltavsnittene til hverandre for å danne bunnf eltet i en emballasje på en måte som man kjenner til innen industrien. For en mer fullstendig beskrivelse av beslektede låsekomponenter og disses funksjon henledes oppmerksomheten på US-patent 4 437 606 som ble utstedt til Graser den 20. mars 1984.

Idet det fremdeles henvises til fig. 1, er toppfeltavsnittets 12 endekanter forbundet med endefelter 48 langs brettelinjer 50 som er forskjøvet i en innadgående retning fra sidefeltavsnittenes 14 endekanter 52. Kilfelter eller innstikksklaffer 54 er forbundet med sidefeltavsnittene 14 langs brettelinjer 56 som strekker seg fra sidefeltavsnittenes kanter 52 til endene av brettelinjene 50. Brettelinjene 56 danner således en vinkel med både kantene 52 og brettelinjene 50. Kilefeltene er også forbundet langs brettelinjer 58 med endefeltene 48, idet brettelinjene 58 er en forlengelse av brettelinjene 16.

Avstanden mellom sidekantene 60 av et par kilefelter er omtrent lik avstanden mellom sidekantene 62 av et endefelt 48, hvilken avstand er i hovedsaken lik avstanden mellom sidefeltene av en full-lastet emballasje. Hvert kilefelt i emnet har en ytterste kant 64 som forbinder kilefeltets sidekant 60 med den ytterste ende av den tilknyttede brettelinje 58, idet den ytterste kant av kilefeltet og den ytterste ende av brettelinjen 58 svarer til henholdsvis den nederste kant og den nederste ende av disse elementer i en emballasje som er dannet av emnet. Som et resultat av dette arrangement omfatter endefeltene kanter 66 som forbinder endefeltsidekantene 62 med det punkt i hvilket brettelinjen 58 og kilfeltkantene 64 skjærer hverandre. For lettvint fabrikasjon er kantene 66 fortrinnsvis atskilt fra kilefeltkantene 64 som vist. Endefeltenes 48 bunnkant 68 er beliggende i en vesentlig avstand fra enden av brettelinjene 58, for å tillate endefeltene å dekke vesentlige deler av beholderne eller andre artikler i emballasjen.

I praksis tilføres emnene 10 til en automatisk pakke-maskin som vikler emnene rundt drikkevarebeholderne og fester bunnfeltavsnittene til hverandre for å danne den emnemellomform som er vist på fig. 2. Som vist strekker endefeltene 48 seg utover fra toppf el tet 12, og kilefeltene 54 er brettet ned om brettelinjene 58 som et resultat av den innledende brettingspro-sess. Kilefeltene forblir ved dette tidspunkt i prinsipp ubrettet langs brettelinjene 56. Flaskene B holdes på sikker måte i emballasjen ved hjelp av en kombinasjon av trykk, trang pasning mellom sidefeltene 14 og delvis utragning gjennom fotutskjærin-gene 34. Kapslene eller lokkene på flaskene rager delvis gjennom lokkutskjæringene 20 for å medvirke ytterligere til å holde flaskene på plass.

Innadrettet trykk som utøves av et pakkemaskinelement (ikke vist) mot endeklaffene eller endefeltene 48, forårsaker at endeklaffene brettes innover om rillelinjene 50 og at kilefeltene 54 brettes nedover om brettelinjene 56. Den resulterende, nedadrettede bevegelse av endefeltene 48 og kilfeltene 54 forårsaker at endefeltene og de tilknyttede kilfelter for en relativ, oppoverrettet brettingsbevegelse om brettelinjene 58, slik at kilefeltene tillates å brettes ned om brettelinjene 56 inntil endefeltene oppnår sin endelige stilling som er vist på fig. 3. Som vist, kan endefeltene bringes til å strekke seg nedover tilstrekkelig langt til å dekke de vesentlige partier av beholderne eller flaskene B, og kan gjøres tilstrekkelig brede til å strekke seg i hovedsaken fullstendig over endeåpningen mellom sidefeltene 14.

Skjæringen mellom brettelinjene 58 og kilefeltkantene 64 er beliggende på en forholdsvis kort avstand fra toppfeltet

12 sammenliknet med lengden av endefeltene. Ved hjelp av dette arrangement er brettelinjene 58 tilstrekkelig lange til å holde endefeltene i sine ønskede stillinger nær opptil sidefeltenes 14 endekanter, og er likevel ikke så lange at de får endefeltene til å smekke opp og ut av den ønskede stilling for å etterlate endeflaskene udekket. Dersom brettelinjene 58 var meget lange, idet de strakk seg f. eks. hele veien ned til endef el tenes nederste kant, ville hukommelsen til fibrene i kartongen i

brettelinjene kumulativt frembringe en tilstrekkelig kraft til å overvinne de krefter som har en tendens til å holde kilefeltene nedbrettet om brettelinjene 56. Det punkt i hvilket brettelinjene 58 bør ende, kan åpenbart variere avhengig av emballasjens dimensjoner og tykkelsen av kartongen. Dette kan best bestemmes ved å prøve forskjellige dimensjoner inntil den optimale beliggenhet oppnås. Generelt, ved å holde brettelinjene 58 ganske korte, slik at de ender i omtrent det samme generelle område som endefeltene selv ender i de tidligere kjente arrangementer som omfatter meget korte endefelter av den type som er vist i Kipp-og Manizza-patentene som det er henvist til foran, er de krefter som utvikles av fiberhukommelse, imidlertid ikke tilstrekkelige til å bringe brettelinjene 58 til å utbrettes og tillate endefeltene å springe opp og ut av stilling. I praksis foretrekkes det at endefeltene er minst så lange som halvparten av emballasjens høyde, og at brettelinjene 58 ikke er mer enn ca. halve lengden av endefeltene. Som et eksempel, i en emballasje som var tilpasset til å oppta fire 340 grams drikkevareflasker og dannet av kartong med en tykkelse på 20 "punkter", var den fylte emballasje omtrent 15 cm høy, brettelinjene 58 var ca. 3,8 cm lange og endefeltene var omtrent 8,9 cm lange.

En rekke modifikasjoner kan gjøres på emballasjen ifølge oppfinnelsen dersom det ønskes. For eksempel kan avriv-ningsstrimler være anordnet for å lette fjerning av flaskene. Dessuten kan rillelinjer være anordnet i sidef eltene for å bringe sidefeltene til å tilpasse seg lettere til den hellende form på flaskene mellom kapslene og det sylindriske parti av flaskene, selv om sidefeltene normalt vil tilpasse seg til flaskekonturen selv uten sådanne brettelinjer dersom de er riktig dimensjonert. Selv om det foretrekkes å anbringe bunnen av kilefeltene med mellomrom som vist på tegningene, vil en enkel sliss som er forbundet med enden av brettelinjene 58, være tilstrekkelig til å avgrense bunnenden av et kilefelt.

Det vil innses at oppfinnelsen sørger for et endefelt med tilstrekkelig lengde til å gi de forskjellige fordeler som er omtalt foran, mens det på samme tid tillater emballasjen å formes av et emne med økonomisk størrelse. Formingen av endefelt-strukturen i innpakkingsprosessen er ytterste enkel, idet den krever bare et eneste brettingstrinn for å brette og låse endefeltet på plass.

Claims (5)

1. Omviklings-artikkelemballasje av kartong, omfattende et toppfelt (12) med sidekanter og endekanter, sidef elter (14) med øvre kanter og endekanter (52), idet sidefeltenes øvre kanter er forbundet med toppfeltets sidekanter ved brettelinjer (16), et bunnfelt (28, 32) som forbinder sidefeltene (14), endefelter (48) som ved brettelinjer (50) er forbundet med toppfeltets endekanter, idet hvert endefelt (48) har en uforbundet bunnkant (68), og kilefelter (54) som forbinder endefeltene (48) med sidefeltene (14), idet hvert kilefelt (54) ved en første brettelinje (56) er forbundet med et parti av det tilknyttede sidefelt (14) nær den brettelinje (16) som forbinder sidefeltet (14) med toppfeltet (12), idet hvert kilefelt (54) ved en andre brettelinje (58) er forbundet med et parti av det tilknyttede endefelt (48) nær den brettelinje (50) som forbinder endefeltet (48) med toppfeltet (12), KARAKTERISERT VED at hvert endefelt (48) har uforbundne sidekantpartier (62, 66) nær den uforbundne bunnkant (68), at hvert kilefelt (54) har en nedre kant (64, 60) som er forbundet med et tilhørende sidekantparti og strekker seg utover fra den nederste ende av den tilknyttede, andre brettelinje (58) til den tilstøtende endekant (52) av det tilknyttede sidefelt (14), og at endef eltenes (48) lengde er minst like stor som halvparten av emballasjens høyde, og lengden av de andre brettelinjer (58) er mindre enn halvparten av endefeltenes (48) lengde.

2. Omviklings-artikkelemballasje ifølge krav 1, KARAK-TERISERT VED at de andre brettelinjer (58) er innbyrdes atskilt en avstand som er mindre enn avstanden mellom de uforbundne sidekantpartier (62, 66) av det tilknyttede endefelt (48).

3. Produksjonsemne av kartong for forming av en omviklings-artikkelemballas je, omfattende et toppfeltavsnitt (12) med endekanter og sidekanter, sidef eltavsnitt (14) som ved brettelinjer (16) er forbundet med toppfeltavsnittets (12) sidekanter, og ved brettelinjer (22) er forbundet med bunnfeltavsnitt (28, 32), idet sidefeltavsnittene har endekanter (52), idet avstanden mellom toppfeltavsnittets (12) endekanter er mindre enn avstanden mellom sidefeltavsnittenes (14) endekanter (52), endefelter (48) som ved brettelinjer (50) er forbundet med toppfeltavsnittets (12) endekanter, idet endefeltene har en uforbundet bunnkant (68), og kilefelter (54) som forbinder endefeltene (48) med sidefeltavsnittene (14), idet hvert kilefelt (54) ved en første brettelinje (56) er forbundet med det tilstøtende sidefeltavsnitt (14), idet hvert kilefelt (54) ved en andre brettelinje (58) er forbundet med det tilstøtende endefelt (48), idet de andre brettelinjer strekker seg i hovedsaken parallelt med toppfeltavsnittets (12) sidekanter, idet hver første brettelinje (56) danner en spiss vinkel med den tilstøtende, andre brettelinje (58), KARAKTERISERT VED at endefeltene (48) har uforbundne sidekantpartier (62, 66) nær den uforbundne bunnkant (68), at hvert kilefelt (54) har en kant (64, 60) som er forbundet med et tilhørende sidekantparti og som strekker seg fra endepunktet av den tilknyttede, andre brettelinje (58) til den tilstøtende endekant (52) av det tilknyttede sidefelt (14), at avstanden mellom den uforbundne bunnkant (68) av et endefelt (48) og den brettelinje (50) som forbinder endefeltet (48) med toppfeltavsnittet (12), er minst like stor som halve avstanden mellom de brettelinjer (16) som forbinder sidefeltavsnittene (14) med toppfeltavsnittet (12), og de brettelinjer (22) som forbinder sidef eltavsnittene (14) med bunnf eltavsnittene (28, 32), og at lengden av de andre brettelinjer (58) er mindre enn halve avstanden mellom den uforbundne bunnkant (68) av et endefelt (48) og den brettelinje (50) som forbinder endefeltet (48) med toppfeltavsnittet (12).

4. Produksjonsemne ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at avstanden mellom de andre brettelinjer (58) som forbinder kilefeltene (54) med et endefelt (48), er mindre enn avstanden mellom de uforbundne sidekanter (62) av endefeltet (48).

5. Produksjonsemne ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at lengden av de andre brettelinjer (58) ikke er mer enn halve avstanden mellom den uforbundne bunnkant (68) av det tilknyttede endefelt (48) og den brettelinje (50) som forbinder endefeltet (48) med toppfeltavsnittet (12).