NO173085B - Malmmoelle - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en malmmølle som angitt i innledningen til patentkrav 1.

Malmmøller eller finknusemaskiner har lenge vært benyttet for redusering av malmfragmenter til små partikler for videre behandling.

En type av en vanlig benyttet maskin innbefatter en sylindrisk mantel hvor malmpartiklene går inn gjennom en åpning i den ene aksiale ende og reduserte partikler tas ut fra den andre enden. Knusingen skjer ved at mantelen roterer, hvorved malmfragmentene bringes til å bevege seg mot hverandre, med resulterende knusing og størrelsesreduksjon.

Vanligvis er mantelens sylindriske innervegg foret med flere tykke foringssegmenter som dekker i hovedsaken hele mantel-flaten. Foringens maleflate er utformet til å kunne ta,med seg malmfragmentene oppover når mantelen roterer, slik at malmfragmentene derved bringes til å falle tilbake og inn i malmfyllingen, med tilhørende knusing.

Det er velkjent at i alle roterende malemøller vil en del av den omveltende malmfylling utgjøres av et relativt inaktivt område som har en hovedsakelig nyreform. I denne "nyren" vil partiklene bare bevege seg meget lite, og i dette område får man derfor svært lite virksom knusing. Nyreområdets utstrekning vil være avhengig av faktorer, herunder mantelens diameter, fyllingsgraden, mantelens rotasjonshastighet, foringens utforming, kulestørrelsen (dersom kuler benyttes for å hjelpe til med knusingen) og fuktighetsinnholdet i malmfyllingen. I enhver omveltende malmpartikkelfylling vil det imidlertid foreligge et slikt nyreformet område som påvirker malmknusingen i negativ retning.

Med økende dimensjoner for malmmøllene vil det utnyttbare knusearbeide være begrenset til og avhengig av en maksimal-dybde for malmfyllingen (målt fra bunnen av mantelen og til toppen av den hvilende fylling).

Knuseeffekten synker når malmfyllingens dybde øker over en øvre grense. Det antas at dette effektivitetstap har forbindelse med en øking av nyreområdets utstrekning, i kombinasjon med øket slipp for de aktive ytre fyllingsslag og de inaktive lag i nyreområdet.

Knuseeffekten relaterer seg til volumet av reduserte partikler som tas ut fra møllen i en gitt tidsenhet. Dersom fyllingen økes så vil det i utgangspunktet være mulig å få en større mengde redusert partikkelmateriale ut fra møllen i en gitt tidsenhet. Jo større malmfyllingen er, desto større vil imidlertid også nyreområdet bli, med tilhørende betydelig reduksjon av den totale virkningsgrad. Som følge herav vil det selv om man øker fyllingen og øker møllekapasiteten, ta lengre tid å redusere fyllingen til malmpartikler av en bestemt størrelse, og derfor vil møllens virkningsgrad reduseres.

Man kan senke fyllingsvolumet, med tilhørende reduksjon av nyreområdets utstrekning og raskere malmknusing, men en redusert ifylling vil nødvendigvis begrense det malmpar-tikkelvolum som kan tas ut i løpet av en tidsenhet, og dette betyr at virkningsgraden reduseres.

Man har funnet at ved å utforme foringen på en bestemt måte kan man øke aktiviteten i fyllingen med en tilhørende reduksjon av nyreområdet, som brytes opp i en viss grad.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det derfor en malmmølle som angitt i innledningen til krav l, kjennetegnet at hver av de rampelignende flater dannes av en gruppe av separate foringssegmenter, hvor foringssegmentene i hver gruppe øker i tykkelse i retning fra rampens laveste ende og mot den høyeste ende.

Møllens rotasjon er slik at et hvilket som helst fyllingspunkt som har kontakt med foringen vil beveges progressivt nærmere mølletrommelens senter etter som punktet beveger seg opp langs rampen, hvoretter det brått vil bevege seg radielt utover ved enden av rampen og begynnelsen av neste. Fordi dette gjentar seg etter som rampene beveger seg relativt fyllingen vil fyllingen gis en "pulsasjon" med en hastighet som er en funksjon av rampens effektive omkretslengde og mantelens rotasjonshastighet.

Det er denne gjentatte pulspåtrykning av fyllingen som vil gi rettede fysiske krefter og tilveiebringe en ekstra virkning inne i nyreområdet, slik at dette brytes opp. Denne økede aktivitet vil gi en tilhørende øking i det totale fyllingsarbeide, med tilhørende øket knuseeffekt.

I tillegg til den økede aktivitet i fyllingen kan den nye foring også gi sekundære fordeler såsom øket oppholdstid og størr-elsessegregering av fyllingen. Begge disse fordeler bidrar til å øke møllens virkning.

Når det benyttes flere aksiale seksjoner har man funnet at vari-asjon med hensyn til rampenes omkretsplassering fra seksjon til seksjon (dvs. den nevnte innbyrdes forskyvning av seksjonene) vil gi ulike ønskede resultater, eksempelvis redusering eller øking av fyllingens strømningshastighet gjennom møllen.

Den nye foring gir generell øking av effektiviteten uttrykt som volum av redusert gjennomgang/tidsenhet. Fordi malmmøller vanligvis arbeider døgnet rundt vil øket knuseeffekt gi betydelige økonomiske fordeler for brukeren.

Fig. 1 viser et enderiss av en foring for en mantel i en malm-mølle , fig. 2 viser et perspektivriss i mindre målestokk og viser hvordan flere separate aksiale seksjoner er satt sammen

for dannelse av foringen,

fig. 3 viser et riss som i fig. 2, med en alternativ innbyrdes

plassering av foringsseksjonene,

fig. 4 viser et riss som i fig. 2 og 3, med nok en alternativ mulighet for den innbyrdes plassering av foringsseksjonene ,

fig. 5 viser et planutsnitt av en første utførelse av foringen, fig. 6 viser et snitt etter linjen 6-6 i fig. 5,

fig. 7 viser et forstørret snitt etter linjen 7-7 i fig. 5,

fig. 8 viser et snitt som i fig. 7, gjennom en noe modifisert

versjon av foringen i fig. 5-7,

fig. 9 viser et enderiss av en andre utførelsesform av foringen, fig.10 viser et planutsnitt av den andre utførelse, etter linjen

10-10 i fig. 9,

fig.11 viser et snitt etter linjen 11-11 i fig. 10 og fig.12 viser et forstørret snitt etter linjen 12-12 i fig. 10.

Fig. 1 viser en av flere aksiale seksjoner 11 i en foring. Hver slik aksial seksjon består av flere individuelle foringssegmenter som er montert på en slik måte at de dekker hele den innvendige omkretsvegg i den sylindriske mantelen 12 til en manlmmølle. I fig. 1 er det vist en omkretsrad av slike foringssegmenter.

Som beskrevet nærmere nedenfor strekker foringssegmentene seg også i aksiale rader innenfor den sylindriske mantel 12, slik at således i hovedsaken hele den indre sylindriske veggflaten til mantelen 12 er belagt med en foring.

I fig. 1 er de enkelte foringssegmenter festet til mantelen 12 ved hjelp av egnede, ikke viste midler, eksempelvis ved hjelp av muttere og tilhørende skruer.

Av fig. 1 går det frem at det benyttes fire forskjellige seg-mentformer, i fig. 1 betegnet med henvisningtallene 13,14,15 og 16. Hovedforskjellen mellom disse segmentene 13-16 ligger i deres tykkelse eller radielle høyde, og en beskrivelse av den fysiske utforming av et segment vil således gjelde også for de andre segmenter.

Segmentet 16 har en bunnflate 16a. Denne er lett konveks for derved å svare til mantelens 12 sylindriske innervegg. Videre har segmentet en toppflate eller knuseflate 16b som innbefatter to aksialt forløpende rygger. Disse rugger tjener til å bringe malmpartiklene oppover for etterfølgende omvelting når mantelen 12 roterer i den retning som er vist i fig. 1.

Foringssegmentet 16 har sider 16c,16d, idet sistnevnte side er tykkere eller har større radielle høyde enn den førstnevnte side. I samsvar med dette vil segmentets 16 tykkelse eller radielle høyde øke gradvis i fra siden 16c og mot siden 16d.

Hvert foringssegment 13-16 er utført med samme gradvise tykkel-sesøkning, og segmentene er relatert slik i dimensjon i forhold til hverandre at fire knuseflater sammensatt av segmentene 13-16 sammen vil danne en rampelignende flate forsynt med bølger, fremkommet ved utformingen av de aksialt forløpende rygger.

Som vist i fig. 1 forefinnes det seks grupper av segmenter 13-16 rundt innvendig i mantelen 12. Det laveste punkt i en segmentgruppe (den korteste siden til et segment 13) ert plassert hosliggende det høyeste punkt i neste segmentgruppe (segmentet 16 side 16d). Således fremkommer det flere rundt omkretsen fordelte, påhverahdrefølgende trinn som malmfyllingen påvirkes av når mantelen 12 roterer.

Selv om det i utførelseseksempelet er vist seks segmentgrupper så vil man forstå at antall grupper kan variere avhengig av møllens diameter og bolthullmønsteret.

Av fig. 2 går det frem at i utførelseseksempelet er foringen bygget opp av fire individuelle seksjoner lla-lld, idet hver av disse seksjoner har samme utførelse som den seksjon som er vist i fig. 1. Disse aksiale seksjoner lla-d er sentrert om mantelens 12 rotasjonakse og er anordnet side ved side.

Grovt sett har hver seksjon lla-d ringform, og som nevnt foran i forbindelse med fig. 1 inneholder hver seksjon flere rampelignende flater som strekker seg i omkretsretningen og danner på hverandre følgende trinn, med det laveste punkt på en rampelignende flate liggende ved det høyeste punkt på den hosliggende rampelignende flate. Videre, som vist i fig. 2, er rampene 1 hver aksial seksjon forskjøvet innbyrdes fra seksjon til seksjon i omkretsretningen.

Mer særskilt, og som vist i fig. 2, er den aksiale

seksjon 11b forskjøvet i retning med urviseren en avstand X i

forhold til seksjonen lia. I utførelseseksempelet er denne forskyvning den samme mellom alle seksjonene, slik at hver seksjon således er forskjøvet en avstand X i forhold til den foregående seksjon, sett i fra venstre ende av foringen i fig. 2.

Fig. 3 viser en alternativ forskyvning. Her er forskyvningsav-standen mellom motliggende seksjoner lla-d 2X, og man har også her samme innbyrdes forskyvning mellom seksjonene.

I fig. 4, som viser nok en mulig utførelse, er forskyvningsav-standen 3X, og også her har man samme innbyrdes forskyvning fra seksjon til seksjon. Utførelsen i fig. 4 kan også ses på som å være en hvor de etterfølgende seksjoner llb-d er forskjøvet en avstand X i retning mot urviseren.

Som beskrevet nærmere nedenfor kan man oppnå ulik behandling av malmfyllingen ved å benytte ulike forskyvninger mellom seksjonene, og man kan tenke seg andre variasjoner for oppnåelse av spesielle virkninger. Avstanden X er basert på omkretsavstanden mellom monteringshull i den sylindriske mantel 12, og denne avstand er ikke kritisk. Det er heller ikke noe absolutt krav om jevn forskyvning mellom hosliggende seksjoner, selv om man fore-trekker en slik løsning.

Fig. 5-7 viser en første utførelsesform av foringssegmenter i den nye foring. Foringen er betegnet med 21 og i planrisset i fig. 5 er det vist tre aksiale foringsseksjoner 21a-c. I dette utførelseseksempel er lengden (dvs. dimensjonen i retning av mantelens 12 rotasjonsakse) til de enkelte foringssegmenter

i foringsseksjonene 21a og 21c den samme, mens foringssegmentene i seksjonen 21b er noe kortere. Denne dimensjonsforskjell kan forekomme som følge av en nødvendig tilpassing til foringssegmentene i en spesiell mølle, og viser at foringssegmentenes aksiale lengde ikke behøver være den samme i alle de aksiale seksjoner 21a-21c.

Under henvisning også til fig. 6 og 7 skal det her nevnes at

de aksiale seksjoner 21a og 21c er sammensatt av tre ulike individuelle foringssegmenter 22-24, og at den aksiale seksjon 21b er bygget opp av individuelle foringssegmenter 25-27. Hvert av segmentene 22-27 er festet til den sylindriske mantel 12 ved hjelp av to eller tre konvensjonelle bolter med koniske hoder og tilhørende muttere. Boltene går gjennom monteringsåpninger 29 i de enkelte segmenter og gjennom dermed fluktende monteringsåpninger 30 i mantelen 12. Som best vist i fig. 5 er monteringsåpningene 30 i mantelen 12 jevnt fordelt i aksiale og i omkretsretningen forløpende rader, og monteringsåppningene 29 i segmentene 22-27 må være tilsvarende plassert, slik at de kan bringes til flukt med dem. også som vist i fig. 5, er mantelen 12 forsynt med en eller flere "mannhull"-åpninger 31. I utførelsen i fig. 5 er denne adgangsåpning 31 dekket med et av foringssegmentene 26.

Av fig. 7 går det frem at hvert av foringsegmentene 22 har en bunnflate 22a som er lettere konveks og således tilpasset den konkave overflaten til mantelen 12. Segmentet 22 har videre ulike sider 22b,22c som reflekterer den økende kroppstykkelsen for segmentet 22 fra venstre mot høyre i fig. 7.

Hvert segment 22 har videre en øvre flate eller knuseflate med aksialt forløpende rygger 22d,22e. Hver av ryggene har en av-rundet topp. Som vist i fig. 5 har hvert segment 22 tre avstands-plasserte, kolineære rygger 22d og 22e som har ulike lengder og er forskjøvet i forhold til hverandre. Antall rygger 22d,22e og deres lengde og innbyrdes avstand er ikke kritisk. Av betydning er deres løftefunksjon med hensyn til malmpartiklene ettersom mantelen 12 beveger seg med urviseren, som vist i fig. 7.

Av fig.7 går det frem at hvert segment 23 også har en lignende monteringsflate 23a, men i tillegg har de også aksialt forløpende utsparinger 23b, 23c som vender mot mantelen 12. Dette bidrar til å spare materialer uten at dette går ut over styrken og slitemotstandsevnen til segmentet 23. Utsparingene 23b,23c har gradvis økende dybde, i samsvar med den økede kroppstrykkelsen til segmentet 23.

Segmentet 23 har dessuten en kort side 23d som er litt høyere (radielt) enn den hosliggende side 22c på segmentet 22, og en lang side 23e.

Toppflaten eller knuseflaten dannes også her av aksialt forløp-ende rygger 23f,23g. Disse er utført på samme måte som i foringssegmentene som er vist og beskrevet i US-PS 4.270.705 samt US-PS 4.295.615. Aksialt forløpende kanaler 23h,23i har lukkede ender og underskårne sider. I disse langsgående kanaler er det støpt inn innsatser 23j,23k. De derved fremkomne rygger 23f,23g har således flate topper.

Alternativt kan de langsgående kanaler 23h,23i være åpne i endene og strekke seg over hele lengden til segmentet, mens innsatsene 23j,23k kan ha tilsvarende lengde og være skjøvet inn sideveis, se US-PS 4.270.705 og 4.295.615.

Fortrinnsvis støpes segmentkroppen til segmentet 2 3 av et materiale som er mykere og mindre skjørt enn materialet i innsatsene 23j.23k, idet disse fortrinnsvis er støpt i et meget hardt og varig materiale såsom martensitt-stål. Andre materialer er også anvendbare.

Den fysiske utforming av segmentet 24 er den samme som for segmentet 23, med unntagelse av tykkelsen, som øker i fra segmentets 23 største radielle dimensjon.

Montert sammen vil foringssegmentene 22-24 danne en rampelignende flate som øker i dimensjon fra den korteste siden av segmentet 22 og til den lengste siden av segmentet 24, hvoretter det følger en brå overgang til den korte siden for neste segment 22 .

Med unntagelse av de aksiale lengder og antall aksiale rygger har foringssegmentene 25-27 samme utforming som segmentet 22-24 vist i fig. 7.

Som vist i fig. 6 er endene til segmentene 22-27 anordnet paral-lelt med hverandre, men like over innerveggen til mantelen 12 divergerer disse innbyrdes parallelle sider i retning mot mantelen 12, hvorved det dannes respektive lommer for opptak av en innsats 32. Hensikten med innsatsen er å hindre inntrenging og sammenpressing av malmpartikler mellom hosliggende foringssegmenter i en slik grad at det blir vanskelig å ta ut segmentene når de skal byttes.

I utførelseseksempelet er innsatsen 32 av gummi og har en i hovedsaken trekantet tverrsnittsform og er dimensjonert for løst opptak i lommen. Det skal her vises til US-PS 4.165.041

for videre detaljer med hensyn til innsats og lomme.

I utførelsen av foringen 21 som vist i fig. 5 er foringssegmentene 25-27 i den aksiale seksjon 21b forskjøvne en strekning tilsvarende avstanden mellom de aksiale rader av monteringsåpninger 30 i mantelen 12. Foringen 21 svarer altså til utførelsen i fig. 2.

Fig. 8 viser en foring 21' som stort sett ligner på foringen 21, med en unntagelse. De enkelte segmenter 22',23'. 24' adskiller seg fra de tilsvarende segmenter i foringen 21 derved at hver av den har en i hovedsaken konstant tykkelse eller radielle dimensjon (bortsett fra tykkelsesvariasjonene som skyldes ryggene) . Imidlertid er den totale tykkelsen til segmentkroppen for foringssegmentet 23' større enn for foringssegmentet 22' og mindre enn for foringssegmentet 24<*>. Som følge herav dannes det et trinn mellom de rampelignende flater. Disse trinn påvirker imidlertid ikke knusingen og har i hovedsaken samme virkning som ryggene.

Foringen 21' byr på visse fordeler, fordi de enkelte foringssegmenter 22'-24' er symmetriske. Dette letter fremstillingen og plasseringen av foringsseksjonen i mantelen, og segmentene kan snus når de fremre kanter på ryggene er nedslitt.

Foringen 21' kan også være utformet for opptak av gummiinnsatser 32 på samme måte som foringen 21.

I fig. 10 består foringen 41 av to omkretsrader 41a,41b av foringssegmenter som sammen danner en enkelt aksial seksjon, dvs. at man her ikke har noen forskyvning mellom hosliggende foringssegmenter. Hver rad 41a,41b innbefatter tre foringssegmenter 43-45. Som vist i fig. 10 og 11 har foringssegmentene 43-45 samme lengde eller aksialdimensjon.

I tillegg, for å kompensere for mannhull-åpningene 31, er hver omkretsrad 41a,41b utformet med et foringssegment 43' som har redusert lengde. Foringssegmentet 43" er dimensjonstilpasset mannhullåpningen 31 og passer inn mellom foringssegmentene 43', slik det er vist.

Som vist i fig. 12, og som kort omtalt foran, er hvert foringssegment 43-45 oppbygget som en komposittstruktur, innbefattende bærer- eller holdersegmenter 43a-45a, forsynt med sliteplater 42. Hvert holdersegment 43a-45a har økende tykkelse, og segmentet 43a er det laveste av de tre. Som vist i fig. 12 er holdersegmentene gitt økende tykkelse slik at sliteplatene 42 i på-satt tilstand vil danne rampelignende flater som forløper i omkretsretningen og har trinn som beskrevet foran.

For å motvirke skjærkrefter på monteringsboltene, og for å motvirke relative bevegelser, er hver sliteplate 42 i eksempelet støpt med tre sirkulære, nedadrettede boss 42a. Som vist i fig. 10 er holdersegmentet 43a støpt med tre tilsvarende utsparinger 43b, beregnet for opptak av bossene 42a. Som vist i fig. 11 og 12 er det i bossene 42 og utsparingene 43b uttatt monteringsåpninger som flukter med hverandre og er beregnet for opptak av monteringsbolter 46. Monteringsbolten 46 er en vanlig bolt med ovalt hode og er som vist forsenket i sliteplaten 42, slik at hodet er beskyttet. Monteringsbolten 4 6 holder både sliteplaten 42 og holdersegmentet 43a fast til mantelen 12. Monteringsarrangementet for holdersegmentene 44a og 45a og deres respektive sliteplater 42 er det samme, selv om monteringsboltene 46 her er noe lengre, som følge av den økede tykkelse for holdersegment-kroppene.

Som vist i fig. 1 og 11 er hvert av holdersegmentene 43-45a utformet med fire i like avstander plasserte monteringsåpninger. Foringssegmentet 45 er her representativt og monteringsåpningene er gitt henvisningstallet 45c. De sirkulære uttak 45b flukter med tre av disse åpninger 45c for opptak av de tilhørende boss 42a. Monteringsåpningen 45a, som det ikke finnes noen utsparing 4 5b for, opptar en kort bolt 46, hvis hode er forsenket i åpn-ingen, slik det er vist i fig. 11. På denne måten tjener en av de fire monteringsbolter 46 til å holde segmentet 45a fast til mantelen 12 uavhengig av den tilhørende sliteplate 42, mens de andre tre monteringsbolter 46 går gjennom både sliteplaten 42

og det underliggende holdersegment 4 5a og således holder begge fast til mantelen 12.

Samme monteringsarrangement benyttes for alle de andre foringssegmentene 43-45. Med en slik utførelse er det mulig å fjerne sliteplatene 42 ved utbytting uten å ta løs det respektive underliggende holdersegment 43a-45a.

Som vist i fig. 11 divergerer de mot hverandre vendte sider av hosliggende sliteplater 42 mot bunnen eller monter-

ingsflaten, for derved å kunne oppta en innsats 32. Som vist for holdersegmentet 4 5a i fig. 11 divergerer også sidene på holdersegmentene 43-45a for opptak av en innsats 32, idet det her dreier seg om en utførelse i likhet med den som er vist i fig. 5-7.

I fig. 10 og 12 er foringssegmentet 43' en enhetlig del, men

har samme tykkelse og knuseflate som foringssegmentet 43. Også foringssegmentet 43" er utført som en enhetlig del, og bortsett fra dets kortere lengde er det forøvrig utført på samme måte som foringssegmentene 43'.

Komposittoppbyggingen av foringssegmentene 43-45 er fordelaktig fordi sliteplatene 42 og holdersegmentene 43a-45a kan støpes i ulike materialer i samsvar med deres respektive funksjoner. Eksempelvis vil sliteplatene 42 være kontinuerlig og direkte utsatt for malmmalingen, og i utførelseseksempelet er de derfor forutsatt støpt av materialet med høy abrasjonsmotstand, såsom martensitt-stål eller martensittisk hvitt støpejern. Holdersegmentene 43-45a utsettes ikke direkte for malevirkningen og deres primære funksjon er derfor å bære sliteplatene 42 i rampeformen. Som følge herav kan de støpes i et materiale som er mindre hårdt og mindre sprøtt, såsom perlittisk krom-molybden.

Komposittutførelsen og monteringsarrangementet gjør det også mulig å bytte ut slitte sliteplater 42 uten å løsne holdersegmentene 43a-45a.

I samtlige av de viste eksempler benyttes det flere rampelignende flater som strekker seg i omkretsretningen og danner på hverandre følgende trinn for malmfyllingen når mantelen roterer. Den gjentatte pulsing av malmfyllingen vil redusere størrelsen til det omtalte nyreområde, derved at dette brytes opp, og på den måten øke det totalt utnyttbare arbeide som utføres av fyllingen, med tilhørende øket virkningsgrad.

Claims (9)

1. Malmmølle, innbefattende en sylindrisk mantel (12) med en bestemt rotasjonsakse, midler for opplagring av den sylindriske mantel (12) for rotasjon om den nevnte akse, flere individuelle foringssegmenter (22-24) som dekker i hovedsaken hele mantelens innvendige sylinderflate, midler (28) for løsgjørbar montering av foringssegmentene på mantelen, hvilke foringssegmenter (22-24) er anordnet i flere aksiale seksjoner (21) sentrert om mantelens (12) rotasjonsakse og anordnet side om side, idet hver slik aksial seksjon (21) har ringform og innbefatter flere av foringssegmentene dannede rampelignende flater som strekker seg i omkretsretningen og danner på hverandre følgende trinn, med det laveste punkt på en rampelignende flate hosliggende det høyeste punkt på naborampen i seksjonen, idet de rampelignende flater i hver aksial seksjon (21) er forskjøvet i omkretsretningen i forhold til de rampelignende flater på en hosliggende ringformet seksjon (21) , og midler for rotering av den sylindriske mantel (12) i en slik retning at malmfragmentene bringes til å bevege seg opp på hver rampelignende flate og til den neste, hosliggende rampelignende flate, karakterisert ved at hver av de rampelignende flater dannes av en gruppe av separate foringssegmenter (22-24) , hvor foringssegmentene i hver gruppe øker i tykkelse i retning fra rampens laveste ende og mot den høyeste ende.

2. Malmmølle ifølge krav 1,karakterisert ved at de respektive foringssegmenter (22-24) er utformet med aksialt forløpende rygger (22d,22e).

3. Malmmølle ifølge krav 2,karakterisert ved at ryggene (22d,22e) er anordnet i aksial innretning fra seksjon til seksjon.

4. Malmmølle ifølge krav 3,karakterisert ved at i det minste en del av ryggene utgjøres av avrundede bølgetopper.

5. Malmmølle ifølge krav 3,karakterisert ved at i det minste en del av ryggene (23f, 23j , 23g,23k) har flate topper.

6. Malmmølle ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at i det minste en del av foringssegmentene (43-45) har komposittoppbygning og innbefatter et holdersegment (43a,44a,45a) som er festet til den sylindriske mantel (12) ved hjelp av monteringsmidlene, og et slite-segment (42) som bæres av holdersegmentet.

7. Malmmølle ifølge krav 6,karakterisert ved at slitesegmentene (42) er like og at holdersegmentene (43a, 44a, 45a) er utført og anordnet for progressiv løfting av slitesegmentene (42) for dannelse av de nevnte rampelignende flater.

8. Malmmølle ifølge krav 6 eller 7, karakterisert ved at slitesegmentene (42) er av et materiale med en større abrasjonsmotstand enn materialet i holdersegmentene (43a, 44a, 45a).

9. Malmmølle ifølge krav 6, 7 eller 8,karakterisert ved at slitesegmentene (42) er støpt i en martensittisk legering.