NO172960B - Avtettet elektrisk koblingsorgan som kan anvendes i et vaeskemedium - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en innretning ved avtettet elektrisk koblingsorgan som kan anvendes (særlig tilkoblingsbar eller frakobl ingsbar) i et væskemedium, og særlig under høye trykk, eksempelvis på stor dybde på en havbunn, eksempelvis i offshore petroleuminstallasjoner.

Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen et elektrisk koblingsorgan som må operere på fluidumstett måte i et væskemedium under høye trykk, omfattende to koblingsorganelementer som kan kobles fjernbart til hverandre innenfor væskemediet og bærer respektive kontakter som er utformet til å samvirke i par, hvor: ett av koblingsorganelementene (eller første koblingsorganelement) omfatter:

en kappe som har en sylindrisk boring,

elektriske kontakter som er fordelt omkretsmessig på overflaten av den sylindriske boring,

og en bevegelig kjerne tilpasset til å gli elastisk og på fluidumstett måte i den sylidriske boringen mellom en lukket posisjon (opptatt når de to koblingsorganelementene ikke er koblet) for hvilken den stenger på fluidumstett måte den sylindriske boringen og beskytter kontakten mot væskemediet og en tilbaketrukket posisjon (opptatt når de to koblingsorganelementene er koblet) for hvilken den drives inn i boringen og den bringer de elektriske kontakter ut av inngrep,

og det annet koblingsorganelement (eller andre koblingsorganelement) omfatter: et sylindrisk legeme i form av en aksiell finger som har en diameter som tilsvarer i alt vesentlig diameteren av den sylindriske boringen i det første koblingsorganelementet, elektriske kontakter som er fordelt omkretsmessig over periferien av det sylindriske legemet,

- en kappe i form av en hylse som omgir i en radiell avstand nevnte sylindriske legeme og er anordnet til å samvirke med kappen hos det første koblingsorganelementet, idet nevnte sylindriske legeme er festet til denne kappe og

understøttes på fast måte med hensyn til sistnevnte, og de respektive anordninger av nevnte første og andre koblingsorganelementer er slik at det sylindriske legemet er bevegelig på fluidumstett måte som et stempel i nevnte boring av det første koblingsorganelementet mellom en posisjon ute av inngrep (opptatt når de to koblingsorganelementene ikke er koblet) for hvilken det sylindriske legemet ikke danner inngrep innenfor boringen og en inndrevet posisjon (opptatt når de to koblingsorganelementene er koblet) for hvilken det sylindriske legemet danner inngrep innenfor boringen med den bevegelige kjernen skjøvet tilbake elastisk inn i dens ovennevnte tilbaketrukne posisjon, idet gjennomtrengningslengden for det sylindriske legemet inn i boringen er slik at kontaktene for henholdsvis første og andre koblingsorganelementer samvirker i par, idet de respektive kontakter av de to koblingsorganene er understøttet i isolerende legemer som er tilveiebragt henholdsvis på periferien av den sylindriske boringen av det første koblingsorganelementet og på periferien av den sylindriske boring i det andre koblingsorganelementet, og der nevnte minst ene isolerende legeme som bæres av det sylindriske legemet hos det andre koblingsorganelementet er dannet av polytetrafluoretylen og nevnte isolerende legemes ytre overflate er i flukt med den ytre overflaten av det sylindriske legemet, idet de elektriske kontakter er innleiret i den isolerende massen med deres kontakt i flukt med den ytre overflaten av denne isolerende masse.

Fra US patent 3491326 er det kjent et elektrisk koblingsorgan som kun kan anvendes på overflate, dvs. ikke under vann, eksempelvis for bruk i verktøymaskiner, eller f.eks. i antitank missiler. Slik det er særlig nevnt i dette kjente patent er koblingsorganet sikkert overfor skitt og støv, og også vanntett, men ikke under et høyt væsketrykk. Koblingsorganet er ikke tilpasset for høye spenninger.

DE 1202374 vedrører også et koblingsorgan som skal anvendes på jordoverflaten (dvs. ikke under havflaten) og dette koblingsorgan er sikkert overfor skitt og støv, men forøvrig gjelder de samme begrensninger som angitt for US patent 3491326.

US patent 3845450 omhandler et koblingsorgan som er fylt med olje, og følgelig i liketrykk med det omgivende vann, og dette koblingsorgan er tilpasset til å bli koblet eller frakoblet under vann. Imidlertid er en slik tilpasning for tilkobling eller frakobling under vann ikke perfekt, og for hver tilkobling vil noe vann forbli innenfor koblingsorganet. Med oljens kontakt med sjøvann vil oljen innenfor koblingsorganet skades, og den elektriske isolasjon som tilveiebringes av oljen avta. Følgelig er et slikt koblingsorgan ikke egnet for et antall av tilkoblinger og frakoblinger under vann og er dessuten helt uegnet for høy spenning.

Fra FR-PS 2409610 og 2529396 er det allerede kjent to løsninger for avtettede elektriske koblingsorganer som kan anvendes i et væskemedium særlig submarint bruk, hvilke løsninger begge imidlertid lider av den ulempe at de er kompliserte og dermed kostbare. I FR-PS 2409610 (= US-PS 4188084) er beskrevet en gammel type av koblingsorgan, der de elektriske kontakter i koblingsorgandelen er bevegelige i en radiell retning når de drives av kamorganer ved hjelp av fjerntliggende hydrauliske styringsmidler for tilkobling eller frakobling. Et slikt koblingsorgan har en meget komplisert konstruksjon og koblingsorganet ifølge foreliggende oppfinnelse tillater at man forbedrer dette. Det som er beskrevet i FR-PS 2409610 er allerede blitt forbedret ved det som er omtalt i det andre nevnte franske patent 2529936.

For å tilfredsstille de i praksis kritiske situasjoner, har man derfor funnet det nødvendig å tilveiebringe en ny enklere løsning for slike koblingsorganer som imidlertid vil gi den samme operasjonssikkerhet som tidligere koblingsorganer, særlig med hensyn til sammenkobling og frakobling innenfor væskemediet, og som i tillegg er anordnet til å gi en forlenget levetid for visse komponentdeler som er særlig følsomme overfor den aggressive natur av det omgivende væskemedium, særlig sjøvann.

Med disse formål kjennetegnes det innledningsvis nevnte elektriske koblingsorganet ved at nevnte minst ene isolerende legeme som er plassert i den sylindriske boringen hos det første koblingsorganelementet dannes av en elastomer som er elastisk deformerbar, særlig radielt, idet denne eller disse isolerende legemer rager ut, i deres udeformerte tilstand, på overflaten av den sylindriske boring, og at hvert isolerende legeme som er plassert i den sylindriske boring av det første koblingsorganelementet omfatter radielle hus som munner ut mot innsiden av boringen og er fordelt omkretsmessig til å skjerme de respektive kontakter, idet hver kontakt er montert i sitt hus med muligheten for elastisk radiell bevegelse, idet overflaten av hver kontakt er i alt vesentlig i flukt med overflaten av legemet i dets udeformerte tilstand.

Ved oppfinnelsen vil isolasjonslegemene som er tilveiebragt rundt hver kontakt bli klemt kraftig mot hverandre og presse bort vannet fullstendig under sammenkoblingen. Følgelig kan sammenkoblingen skje under forhold der det er vann som har høyt trykk, eksempelvis slik som på havbunnen. Dessuten er hver kontakt fullstendig omgitt av det isolerende legemet og elektrisk beskyttet fra den hosliggende kontakt, hvilket medfører at koblingsorganet er godt egnet for høy spenning.

Ytterligere utførelsesformer av oppfinnelsen vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse og patentkravene.

Således finnes dannelsen av det andre koblingsorganelementet å være forenklet med hensyn til hva den var i de tidligere koblingsorganer av den samme type, og tester har vist at det var mulig å konstruere dette andre elementet med en beskyttende hette holdt på plass inntil koblingsøyeblikket med det første beskyttende elementet. Å anbringe kontaktdelen av det andre elementet i kontakt med væskemediet (f.eks. sjøvann) hadde ingen ugunstige konsekvenser på levetiden for komponentene, og særlig for det dannede isolerende materiale på den isolerende kronen som understøtter kontaktene, forutsatt at et materiale (slik som polytetrafluoretylen) velges inert med hensyn til væskemediet, og hadde heller ikke noen konsekvens på påliteligheten av de elektriske forbindelser, for tilveiebringelse av en koblingsorganløsning som resul-terte i fjerning av væske under koblingsprosessen. I dette henseende kan der tilveiebringes, på den frontmessige ringformede kanten av det første koblingsorganelementet, en ringformet tetning med lepper som danner en skraper og samvirkende nær, på fluidumstett måte, med overflaten av det sylindriske legemet for det andre koblingsorganelementet for å hindre eventuell passering av væske under koblingsforløpet.

Således er den ringformede isolerende kronen som understøtter kontakten hos det første koblingsorganelementet, som dannes av elastomer som har en relativ følsomhet overfor aggressive væsker, slik som sjøvann, funnet å være effektivt beskyttet og dens levetid således økt. Monteringen av hver kontakt i elastomeren med muligheten for radiell bevegelse sikrer, gjennom hele levetiden av koblingsorganet, tilfredsstillende understøttelse av kontakten på dens homologe i tilkoblet posisjon og gir en opptagning av spillerom som kompenserer for det relative tap av elastisitet av elastomeren over tid.

I en særlig enkel løsning er de isolerende legemer som skjermer kontaktene anordnet i form av to ringformede kroner henholdsvis i de første og andre koblingsorganelementer.

I en foretrukket utførelsesform er der tilveiebragt i hvert kontakthus av det første koblingsorganelementet, en stiv kopp, særlig av metall, som danner en sylinder i hvilken den elektriske kontakten kan gli som et stempel, idet elastisk ettergivende midler for å returnere kontakten mot en hvileposisjon for denne er tilveiebragt mellom koppen og kontakten. Med fordel omfatter det eleastiske returorganet minst en fjær som er innført mellom kontakten og "bunnen av koppen. Om nødvendig er kontakten dannet i form av en massiv tapp av metall som gjennomtrenges av en aksiell boring som strekker seg radielt inn i forbindelsesorganelementet, munner mot bunnen av koppen og opptar delvis returfjæren.

For å sikre integritet av enheten, er det ønskelig at fastholdelsesmidler innføres mellom koppen og kontakten for å gjøre dem mekanisk faste til hverandre med muligheten for glidning av kontakten relativt koppen og å begrense amplituden av glidningen. Med fordel omfatter disse fastholdelsesmidler minst ett sideveis fremspring som er fast med kontakten og minst ett spor som er rettet aksielt i sideveggen av koppen for å motta dette fremspring. Eksempelvis er kontaktens fremspring en ringformet ring som omgir kontakten og sporet i koppens vegg er ringformet.

Oppfinnelsen vil bedre forstås ved lesning av den detaljerte beskrivelse som følger av en foretrukket utførelsesform gitt kun som illustrerende eksempel. I denne beskrivelse er det vist til de vedlagte tegnigner. Figur 1 er et sideriss med del revet bort som viser visse komponenter i diamentralt tverrsnitt, av et første koblingsorganelement eller sokkel, anordnet i henhold til oppfinnelsen. Figur 2 er et sideriss med del revet bort som viser visse komponenter i diametralt tverrsnitt, av et andre koblingsorganelement eller plugg, anordnet i henhold til oppfinnelsen. Figur 3 er et snittriss i en forstørret målestokk av en del av det første koblingsorganelementet i figur 1. Figurene 4 - 6 er riss av delen vist i figur 3 illustrert i flere funksjonelle posisjoner. Figur 1 viser et første koblingsorganelement, betegnet totalt med henvisningen A, som er anordnet, eksempelvis, i form av en koblingsorgansokkel, dvs. at dette koblingsorganelement er montert permanent på et organ eller en støtteanordning ved hjelp av passende festemidler. På grunn av dette forblir denne sokkel A permanent nedsenket i det flytende medium (eksempelvis sjøvann) i hvilket organet eller støtteanord-ningen slippes ned og er anordnet som beskrevet nedenfor, til å hindre gjennomtrengning av væsken til dens indre, både når den er i frakoblet posisjon (som vist i figur 1) og under koblingsforløpet og i koblet posisjon med det andre koblingsorganelementet vist i figur 2.

Sokkelen A omfatter i alt vesentlig en ytre kappe 1 som i særdeleshet skjermer et ringformet kontaktholderlegeme dannet i form av en ringformet krone 2 av elastomere skjermings-kontakter, slik det vil bli beskrevet nærmere nedenfor med henvisning til figurene 3-6.

I den sentrale sylindriske delen av sokkelen A er det plassert en bevegelig kjerne 3 som er tilpasset til å gli aksielt og skyves fremover (mot høyre i figur 1) under virkningen av en returfjær 4. Endesonen 5 av kjernen 3 er aksielt uthulet ved hjelp av et konisk posisjoneringshulrom 6 hvis rolle skal beskrives senere. I tillegg innehar denne samme endesone 5 av kjernen 3 en utvendig diameter D^ som er vesentlig større enn diameteren D2 av dens del som er plassert bak endesonen, og denne endesone 5 samvirker, i den frakoblede posisjon vist i figur 1, med tetningselementer (for eksempel toriske tetninger 7) som bæres av åpningen i kappen 1. I tillegg er denne samme åpning utstyrt med en ringformet tettende tetning 8 med lepper understøttet mot endesonen 5 av den bevegelige kjernen 3 og som danner en skraperkomponent tilpasset til å hindre gjennomtrengningen av væske under koblingsforløpet, slik det skal forklares nedenfor.

Den ringformede kronen 2 av elastomer innehar en innvendig nominell diameter D2 og samvirker, i den frakoblede posisjon vist i figur 1, med delen som har diameter D2 på den bevegelige kjernen 3.

På kjernen er arealene med diameter D^ og D2 sammenføyet ved hjelp av en overflate 9 med avkortet kjegleform som danner et ringformet skråplan.

For det resterende omfatter sokkelen A alle de innretninger som er kjent for fagmannen for denne type av komponent, og som, idet den ikke er direkte involvert i oppfinnelsen, ikke er beskrevet her.

Figur 3 viser i detalj beskaffenheten av de elektriske kontakter som sokkel A er utstyrt med. Den isolerende kronen av elastomer 2 er forsynt med hus 10 som er fordelt omkretsmessig og som strekker seg radielt med deres åpning dreiet mot kronens 2 innside. Hvert hus 10 skjermer en metallkopp 11 i hvilken er glidbart anbragt en elektrisk kontakt-dannende metallblokk 12. Hver kontakt 12 gjennomtrenges av en boring 13 som er åpen mot dens bakre overflate (dreiet mot bunnen av koppen 11) og i hvilken er anbragt en skruefjær 14 som understøttes på bunnen av koppen 11 til å skyve kontakten 12 tilbake radielt mot innsiden av sokkelen A. Amplituden av glidningen for kontakten 12 begrenses av passende holdemid-del, eksempelvis en utragende ringformet ring 15 som omgir kontakten 12 og er festet til sistnevnte og danner inngrep i et ringformet spor 16, uthulet i den indre sideveggen av koppen 11 og som har en passende bredde som tilsvarer den godkjente bevegelse.

I hvileposisjonen eller den frakoblede posisjon for sokkelen A vist i figurene 1 og 3, er frontoverflaten eller den aktive overflaten 17 av kontaktene 12 plassert i alt vesentlig i flukt med overflaten av den elastomere kronen 2.

I tillegg, for hver elektriske kontakt 12, har den korresponderende elektriske lederen 18 sin bare ende festet (ved krympning og/eller sveisning) med en forbindelseshylse 19 som selv er festet (ved tvangspasning eller skruing) i sideveggen av kontakten 12, idet koppen 11 har en passende uttagning for lederens passasje.

Figur 2 viser et andre koblingsorganelement, betegnet i sin helhet med henvisningen B, som er anordnet, i det angjeldende eksempel, i form av en koblingsorganplugg, dvs. et bevegelig forbindelseselement som er montert på enden av en elektrisk kabel (ikke vist) som er utformet til å bli mekanisk koblet med sokkelen A for da å sikre kontinuiteten av elektriske kretser gjennom respektive elektriske kontakter av sokkelen A og av pluggen B.

Pluggen B omfatter i alt vesentlig en ytre kappe 21 av sylindrisk form formet og dimensjonert slik at den, i den tilkoblede posisjon av pluggen B med sokkelen A, dekker kappen 1 på sokkelen A på tett måte. Kappen 21 er forsynt med en eller flere sideveisåpninger 22 som tillater fjern-ingen av den væske som drives tilbake under koblings-prosessens forløp.

Innenfor kappen 21 og i en radiell avstand fra sistnevnte strekker det seg et sylindrisk legeme 23 i form av en aksiell finger. Frontenden 24 av det sylindriske legemet 23 har konisk form til å samvirke med det koniske aksielle hulrom 6 i den bevegelige kjernen 3 av sokkelen A.

Den ytre diameteren av det sylindriske legemet 23 er i alt vesentlig diameteren D^ av frontsonen 5 av sokkelens A bevegelige kjerne 3.

I det sylindriske legemet 23 er innleiret en isolerende ringformet krone 25, dannet av et relativt hardt isolerende materiale slik som polytetrafluoretylen (eksempelvis Teflon), i hvilket er innleiret tapper av metall som danner elektriske kontakter 26, idet disse selv er forbundet elektrisk (eksempelvis ved hjelp av metallstaver 27 som er tvangsinn-passet i kontakten 26) med elektriske ledere (ikke vist) i den elektriske kabelen (ikke vist) til hvilken pluggen B er festet.

Det vil bemerkes at den frie overflaten av kontakten 26 er i alt vesentlig i flukt med den frie overflaten av den isolerende kronen 25, hvilken er i flukt med overflaten av det sylindriske legemet 23.

Til sist lukker en fjernbar hette åpningen av kappen 21 på pluggen B for å isolere de innvendige komponenter (og særlig kontaktene 26) fra den omgivende væske inntil sammenkoblings-øyeblikket for pluggen B med sokkelen A. I figur 2 er hetten ikke vist, idet pluggen B antas å være plassert vendende mot sokkelen A, klar for kobling med sistnevnte.

Operasjonen av koblingsorganet utføres på den følgende måte, idet pluggen B som antas å være det fjernbare elementet som det er ønskelig å koble til sokkelen A, forutsettes å være fast.

I frakoblet posisjon, er sokkelen A og pluggen B i deres respektive tilstander vist i figurene 1 og 2.

I løpet av sammenkoblingsprosessen vil kappen 21 på pluggen B dekke kappen 1 på sokkelen A. Det sylindriske legemet 23 på pluggen B kommer til anlegg mot den bevegelige kjernen 3 i sokkelen A, Idet den relative aksielle innretning av det sylindriske legemet 23 og av kjernen 3 lettes ved samvirke mellom den koniske enden 24 på førstnevnte og det koniske hulrommet 6 på sistnevnte. Den bevegelige kjernen 3, skjøvet tilbake av det sylindriske legemet 23 trekker seg så inn i sokkelen A under komprimering av returfjæren 4. I løpet av denne bevegelse og på grunn av nærværet av det ringformede skråplan, vil endesonen 5 av den bevegelige kjerne, som har en økt diameter D^, utvide den ringformede kronen 2 på elastomeren (figur 1) og skyver så de elektriske kontaktene 12 tilbake radielt mot returvirkningen av deres respektive fjærer 14 (figur 5).

På grunn av det faktum at det sylindriske legemet 23 har den samme diameter D^ som endesonen 5 på kjernen 3 hos sokkelen A, fortsetter bevegelsen inntil fullstendig kobling av pluggen med sokkelen er skjedd. I denne posisjon (fig. 6) er de elektriske kontakter 26 på pluggen B og 12 på sokkelen A innbyrdes motstående og understøttes respektivt mot hverandre under virkningen av fjærene 14.

På grunn av løsningen ifølge oppfinnelsen, er konstruksjonen av koblingsorganet utpreget forenklet med hensyn til den for koblingsorganene av den samme type ifølge den kjente teknikk, i særdeleshet hva angår pluggen B, hvilken forenkling skyldes observasjonen at komponentene i pluggen kunne gjennomgå en kort kontakt med den omgivende væske uten at vesentlig skade oppstår derav eller merkbar reduksjon av levetiden. Imidlertid har disse resultater vært oppnåelig på grunn av en enkel, men effektiv løsning som søker å eliminere automatisk ethvert spor av væske (som er elektrisk ledende når det er sjøvann) i området av de elektriske kontakter.

Fremfor alt samvirker leppetetningen 8 på sokkelen A med den ytre overflaten av den bevegelige kjernen 3 på sokkelen A, så med det sylindriske legemet 23 på pluggen B, dels ved å bidra til fluidumstettheten i kombinasjon med de toriske tetninger 7 og å hindre gjennomtrengning av væsken inn i sokkelen og, dels ved å gi en skrapingseffekt som eliminerer ethvert spor av væske på overflaten av det sylindriske legemet 23 under gjennomtrengning av det sistnevnte inn i sokkelen A og i særdeleshet på den frie overflaten av de elektriske kontaktene 26.

Denne fjerning av væsken er særlig viktig med hensyn til den isolerende kronen 2 av elastomer, hvorved unngås anbringelse av sistnevnte i kontakt med væsken når elastomeren gjøres skjør og forringes (med samtidig reduksjon i dens dielek-triske egenskaper) ved langvarig kontakt med visse væsker, slik som sjøvann. 1 tillegg blir virkningen av å fjerne spor av væske på kontaktenes nivå forsterket av det fluidumstette grepet av det sylindriske legemet 23 ved hjelp av den isolerende kronen 2 av elastomer som utvides.

Skulle der dessuten gjenstå væske i koblingorganet ved enden av koblingen av elementene A og B, sikrer den elastiske støtten av den isolerende kronen 2 av elastomer på den isolerende kronen 25 av PTFE god fluidumstett isolasjon av de elektriske kontaktene 12, 26 med hensyn til det resterende av koblingsorganet og ingen elektrisk lekkasje fra dette synspunkt trengs å bli fryktet.

Til sist muliggjør den elastiske montering av de elektriske kontakter 12 i den isolerende kronen 2 at en automatisk og permanent opptagning av klaring sikres, og dermed sikres permanent og gjennom hele levetiden for koblingsorganet en passende elastisk støtte av kontaktene 12 mot kontaktene 26, til tross for det progressive og uunngåelige tap av elastisitet hos elastomeren på grunn av aldring av sistnevnte.

I tillegg, nøyaktig for å forsøke å overvinne ulempene på grunn av løsning av den radielle fastspenningskraft som utøves av den isolerende kronen 2 som følge av det nevnte tap av elastisitet hos elastomeren på grunn av aldring av sistnevnte, er der tilveiebragt ytterligere midler som er elastisk deformerbare radielt og som virker på den samme måte som massen av elastomeren og forsterker virkningen av sistnevnte. I dette henseende, slik som vist nærmere i figurene 3-6, er den ytre overflaten av den isolerende kronen 2 uthulet med to spor 28 og 29, adskilt fra hverandre slik at de er plassert omtrentlig på hver side av husene 10 som skjermer kontaktene 12. Disse spor har en tverrgående profil som er i alt vesentlig trapesformet eller svalehaleformet og skjermer de to elastiske klemringene, henholdsvis 30 og 31, som med fordel kan dannes hver av en spiralfjær viklet til en ring.

Derved oppstår generelt en merkbar økning i koblingsorganets levetid, til tross for den forenkling som bidras til konstruksjonen, særlig av pluggen B.

I tillegg vil det bli bemerket, på en måte for det resterende kjent i seg selv, at koblingsorganelementet A som er beskrevet ovenfor er anordnet slik at rommet innenfor dets kappe 1 holdes permanent under et trykk som er lik det utenfor, og dette for å tillate uten vanskelighet forbind-elsen og frakoblingen av elementene A og B selv når disse operasjoner utføres innenfor et væskemedium under høyt trykk, f.eks. i et submarint miljø på stor dybde. I dette henseende er der tilveiebragt, innenfor kappen 1 av elementet A, et kammer 32 som står i forbindelse med mediet utenfor gjennom en åpning 33 og dermed fylt med utvendig fluidum under trykk. Dette kammeret er isolert fra det resterende av det indre rommet av kappen 1 - som er fylt med elektrisk isolerende olje - ved hjelp av én membran 34 som er elastisk deformerbar, hvilken dermed overfører til oljen det eksterne trykket. På grunn av denne løsning, kan den bevegelige kjernen 3 beveges fritt under de tidligere forklarte forhold.

Claims (11)

1. Elektrisk koblingsorgan som må operere på fluidumstett måte i et væskemedium under høye trykk, omfattende to koblingsorganelementer (Å, B) som kan kobles fjernbart til hverandre innenfor væskemediet og bærer respektive kontakter (12, 26) som er utformet til å samvirke i par, hvor: ett (A) av koblingsorganelementene (eller første koblingsorganelement) omfatter: - en kappe (1) som har en sylindrisk boring, elektriske kontakter (12) som er fordelt omkretsmessig på overflaten av den sylindriske boring, og en bevegelig kjerne (3) tilpasset til å gli elastisk og på fluidumstett måte i den sylidriske boringen mellom en lukket posisjon (opptatt når de to koblingsorganelementene ikke er koblet) for hvilken den stenger på fluidumstett måte den sylindriske boringen og beskytter kontakten mot væskemediet og en tilbaketrukket posisjon (opptatt når de to koblingsorganelementene er koblet) for hvilken den drives inn i boringen og den bringer de elektriske kontakter ut av inngrep, og det annet (B) koblingsorganelement (eller andre koblingsorganelement) omfatter: et sylindrisk legeme (23) i form av en aksiell finger som har en diameter som tilsvarer i alt vesentlig diameteren (D^) av den sylindriske boringen i det første koblingsorganelementet (A), elektriske kontakter (26) som er fordelt omkretsmessig over periferien av det sylindriske legemet, en kappe (21) i form av en hylse som omgir i en radiell avstand nevnte sylindriske legeme og er anordnet til å samvirke med kappen hos det første koblingsorganelementet (A), idet nevnte sylindriske legeme (23) er festet til denne kappe (21) og understøttes på fast måte med hensyn til sistnevnte, og de respektive anordninger av nevnte første og andre koblingsorganelementer er slik at det sylindriske legemet er "bevegelig på f luidumstett måte som et stempel i nevnte boring av det første koblingsorganelementet mellom en posisjon ute av inngrep (opptatt når de to koblingsorganelementene ikke er koblet) for hvilken det sylindriske legemet ikke danner inngrep innenfor boringen og en inndrevet posisjon (opptatt når de to koblingsorganelementene er koblet) for hvilken det sylindriske legemet danner inngrep innenfor boringen med den bevegelige kjernen skjøvet tilbake elastisk inn i dens ovennevnte tilbaketrukne posisjon, idet gjennomtrengningslengden for det sylindriske legemet inn i boringen er slik at kontaktene for henholdsvis første og andre koblingsorganelementer samvirker i par, at de respektive kontakter av de to koblingsorganene er understøttet i isolerende legemer (25; 2) som er tilveiebragt henholdsvis på periferien av den sylindriske boringen av det første koblingsorganelementet og på periferien av den sylindriske boring i det andre koblingsorganelementet, at nevnte minst ene isolerende legeme (25) som bæres av det sylindriske legemet (23) hos det andre koblingsorganelementet (B) er dannet av polytetrafluoretylen og nevnte isolerende legemes ytre overflate er i flukt med den ytre overflaten av det sylindriske legemet, idet de elektriske kontakter er innleiret i den isolerende massen med deres kontakt i flukt med den ytre overflaten av denne isolerende masse, karakterisert ved: at nevnte minst ene isolerende legeme (2) som er plassert i den sylindriske boringen hos det første koblingsorganelementet (A) dannes av en elastomer som er elastisk deformerbar, særlig radielt, idet denne eller disse isolerende legemer rager ut, i deres udeformerte tilstand, på overflaten av den sylindriske boring, og at hvert isolerende legeme (2) som er plassert i den sylindriske boring av det første koblingsorganelementet (A) omfatter radielle hus (10) som munner ut mot innsiden av boringen og er fordelt omkretsmessig til å skjerme de respektive kontakter (12), idet hver kontakt er montert i sitt hus med muligheten for elastisk radiell bevegelse, idet overflaten av hver kontakt er i alt vesentlig i flukt med overflaten av legemet i dets udeformerte tilstand.

2. Koblingsorgan som angitt i krav 1, karakterisert ved at de isolerende legemer som skjermer kontaktene er anordnet i form av to ringformede kroner (2, 25) henholdsvis i nevnte første og andre koblingsorganelementer .

3. Koblingsorgan som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at i hvert hus (10) for kontaktene (12) i det første koblingsorganelementet (A) er tilveiebragt en kopp (11) av stivt materiale, særlig av metall, som danner en sylinder i hvilken den elektriske kontakten (12) kan gli som et stempel, idet elastisk ettergivende midler (14) for å returnere kontakten mot en hvileposisjon for denne ertilveie-bragt mellom koppen og kontakten.

4. Koblingsorgan som angitt i krav 3, karakterisert ved at de elastiske ettergivende midler omfatter minst en fjær (14) som er innført mellom kontakten og bunnen av koppen.

5. Koblingsorgan som angitt i krav 4, karakterisert ved at kontakten (12) er dannet i form av en massiv tapp av metall som har en aksiell boring (13) som strekker seg radielt i koblingsorganelementet og munner ut mot bunnen av koppen og opptar delvis fjæren (14). b.

Koblingsorgan som angitt i et hvilket som helst av kravene 3 -5, karakterisert ved at fastholdelsesmidler er innskutt mellom koppen og kontakten for å gjøre disse mekanisk fast til hverandre med muligheten for glidning av kontakten med hensyn til koppen og å begrense amplituden av denne glidning.

7. Koblingsorgan som angitt i krav 6, karakterisert ved at fastholdelsesmidlet omfatter minst ett sideveis fremspring (15) som er fast med kontakten (12) og minst ett spor (16) som er rettet aksielt i sideveggen av koppen til å motta dette fremspring.

8. Koblingsorgan som angitt i krav 7, karakterisert ved at kontaktens fremspring er en ringformet ring (15) som griper kontakten og at sporet i koppens vegg er ringformet.

9. Koblingsorgan som angitt i et hvilket som helst av kravene 2-8, karakterisert ved at den ringformede kronen (2) som danner det isolerende legemet av det første koblingsorganet er omgitt av minst en ring (28, 29) som er elastisk deformerbar radielt og tilpasset til å forsterke den naturlige elastisitet av bestanddelsmaterialet i denne ringformede isolerende krone (2).

10. Koblingsorgan som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den fremre ringformede kanten av det første koblingsorganelementet er forsynt med en leppetetning (8) som danner en skraper som er utformet til å samvirke på fluidumstett måte med den ytre overflaten av det sylindriske legemet (23) hos det andre koblingsorganelementet.

11. Koblingsorgan som angitt i krav 1, karakterisert ved at en fjernbar hette er tilveiebragt for å lukke nevnte kappe når det andre koblingsorganelementet ikke er koblet til det første koblingsorganelementet.