NO172427B - Renseverktoey for roer - Google Patents

Description

Denne oppfinnelsen angår overhaling av brønner ved hjelp av rørkveiler og den angår mer spesielt fjerning av avleiringer og belegg fra innsida av brønnrør.

Oppfinnelsens område.

Det har i mange vært vanlig praksis å føre en sammenhengende oppkveilet rørleder (kjent i industrien som "rørkveil" ("coil tubing")) ned i en brønn for å utføre operasjoner der en benytter sirkulasjonen av behandlende og rensende væsker slik som vann, olje, syre, korrosjonshind-rende midler, varm olje etc. Det oppkveilete røret, som mer vanlig er sammenhengende enn utført med skjøter, blir ført ned i og opp igjen av brønnen med jevn bevegelse av røret ved hjelp av en rørkveil-injektor.

Rørkveilbehandling blir ofte brukt for å sirkulere rense/spylevæsker gjennom en brønn med det formål å fjerne sandavleiringer, belegg og liknende hindringer nede i brønnen. Ofte er slike hindringer vanskelige og av og til umulige å fjerne på grunn av at en ikke har muligheten til å rotere overhalingsrøret for å bore vekk slike hindringer. Turbinbor er blitt brukt, men for mange jobber utvikler disse for lite moment. Forskjellige innretninger er blitt nyttet i forsøk på å fjerne fremmedmaterialer fra det indre av en produksjonsrørstreng i en brønn. Rørstrengen i brønnen kan variere fra uperforerte og perforerte rør til brønn-foringer med spalter eller vireomvikling. Slike brønnrør blir ofte tilstoppet eller dekket med korrosjonsprodukter, sedimenteringer og hydrokarbonavleiringer.

Virebørster, skraper, koster og skjæreredskap av forskjellige konstruksjoner var blant de første verktøy som ble forsøkt brukt til å fjeren uønskete avleiringer. Noen av disse verktøyene kom ikke til inne i spaltene eller perforer-ingene. De som hadde virer eller tråder tynne nok til å komme inn i spalter og hull, var ofte for tynne til å utøve noen særlig rensekraft. Forskjellige typer vaskeverktøy er tilgjengelige som nytter trykkstråler med væske i forsøk på å løsgjøre uønsket materiale fra brønnrøret. Utviklingen av strålevasking har utviklet seg fra lav hastighet på vann-strålen for vasking og syrebehandling til bruk av slipe-partikler i fluider med høyt trykk. Slipemidler blir brukt til rengjøring av strømningsledere, men med dårligere resultat enn ønskelig, etter som strømningslederne noen ganger har erodert sammen med fremmede materialer som stopper til eller dekker strømningslederne.

US-patentskrift 4.625.799 beskriver et mekanisk basert renseverktøy. Dette apparatet ledet til utviklinga av den foreliggende oppfinnelsen.

US-patentskriftet nr. 3.285.485 beskriver et apparat for håndtering av rør og liknende. Dette apparatet er istand til å føre en oppkveilet rørleder ned i en utblåsnings-sperre eller en avdrivningskolonne, og er alminnelig kjent som en rørkveil-injektor.

US-patentskrift 3.313.346 beskriver framgangsmåter og utstyr for arbeid i en brønn ved å bruke rørkveil.

US-patentskrift 3.559.905 beskriver en forbedret rørkveil-injektor.

Høytrykks fluidumstråler er blitt brukt i mange år for

å rengjøre innsida av produksjonsrør i brønner. Eksempler på slike systemer er beskrevet i følgende US-patentskrifter: 3.720.264, 3.850.241, 4.441.557, 3.811.499, 4.088.191, 4.442.899, 3.829.134, 4.349.073 og 4.518.041.

Bortsett fra olje og gassindustrien er rør-rengjørings-systemer brukt i mange år for å fjerne flak og andre avsetninger fra innsida av rør brukt i varmevekslere, trykk-kok-ere, kondensatorer, etc. Slike avsetninger kan bestå av silikater, sulfater, sulfider, karbonater, kalsium og organisk begroing. US-patent nr. 4.705.107 beskriver bruken av slikt utstyr for å rense produksjonsrøret nede i en brønn.

US-patentskrift nr. 4.583.592 og 4.420.044 viser eksempler på en sammenhengende J-spalte eller styrespalte brukt til å styre deler av et brønnverktøy nede i brønnen. De foran nevnte patentskrifter er tatt med som referanse for alle formål innenfor denne søknad.

Oppfinnelsens prinsipp

Den foreliggende oppfinnelse har som formål å framskaffe en forbedret framgangsmåte og utstyr for rengjøring av produksjonsrør i brønner eller strømningsledere ved bruk av rørkveil.

Den foreliggende oppfinnelsen er et apparat for rengjør-ing av strømningsledere som omfatter, men ikke er begrenset til, produksjonsrør, kapslinger og strømningsrør nede i brønnhull. Apparatet kan være festet til en bøyelig eller stiv rørleder slik som rørkveilrør eller rør med liten diameter som er festet til en kilde for rengjøringsfluidum. Rengjøringsfluidet blir pumpet under trykk til apparatet med tilknyttet rengjøringsverktøy. Rørkveilrør med apparatet påfestet blir ført ned i en strømningsleder til området som skal rengjøres.

Apparatet har en ytre stamme (spindel) og en indre spindel som er gitt en valgt rotasjon i forhold til den ytre spindelen, delvis ved styrespalter som reagerer på forandringer av den indre spindelen i forhold til den ytre spindelen blir overført ved kontrollspaltene og to sett med sperretenner til register-rotasjon av den indre spindelen setter et renseverktøy som er festet til denne, i rett posisjon for å rense forskjellige deler av strømningslederen.

Den foreliggende oppfinnelsen eliminerer nødvendigheten av å vri eller rotere rørkveilen for å sikre grundig og jevn rengjøring av innsiden av brønnrøret. Denne oppfinenlsen er spesielt nyttig når fysiske forhold nede i brønnhullet begrenser muligheten til langsgående bevegelser for å rotere renseverktøyet.

Et formål med denne oppfinnelsen er å skaffe et rense-verktøy som kan betjenes uten å vri eller rotere røret som leder rensefluidum til renseverktøyet.

Et ytterligere formål er å framskaffe et apparat som tillater rask utskifting av renseverktøyet, for bruk i forskjellige strømningsledere av forskjellig størrelse, uten at det er nødvendig å skifte ut hele apparatet.

Et annet formål er å skaffe et apparat hvor rense-verktøyet er modifisert for hydraulikk eller stråleboring av sandbroer som blokkerer strømningslederen.

Den foreliggende oppfinnelsen tillater valgt størrelse av rotasjonen som er et resultat av hver trykkforandring. Forskjellige styrespaltevinkler kan brukes for å få den indre spindelen til å rotere gjennom en to eller tre sperretenner.

Ytterligere formål og fordeler med den foreliggende oppfinnelsen vil uten videre være åpenbar for fagfolk på området etter å ha studert beskrivelsen sammen med tegningene og kravene.

Eksempel

Fig. 1 er en skjematisk skisse, delvis i oppriss, delvis snittet med enkelte deler fjernet, og som viser en rørkveil-enhet og renseverktøy som fjerner avsetninger fra innsiden av et brønnrør. Fig. 2A og 2B som er oppriss, delvis snittet og i forstørret målestokk, og med enkeltdeler fjernet, viser et registerverktøy i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen med alternative renseverktøy festet til dette. Fig. 3-7 er skjematiske skisser, delvis snittet og delvis oppriss, av de sekvensielle trinn etter som registerverktøyet reagerer på væsketrykkforandringer for å rotere dets indre spindel i forhold til den ytre spindelen. Fig. 8 er en skjematisk skisse delvis oppriss og delvis snittet som viser registerverktøyet med et renseverktøy festet til dette for hydraulisk boring av en sandbro i en rørstreng. Fig. 9 er en skjematisk skisse, delvis oppriss, delvis snittet, som viser registerverktøyet i fig. 8 med et renseverktøy tilpasset for bruk i en kapsling med stor diameter. Fig. 10 er en snittskisse langs linja 10-10 i fig. 2A. Fig. 11 er en detaljtegning som viser sylinderen og styrespaltene som overfører langsgående bevegelser til rotasjon. Fig. 12 er en forstørret tegning i oppriss som viser en alternativ konstruksjon for den første, andre, og tredje av sylindrene som bli nyttet sammen med registerverktøyet i fig. 2A og B.

I fig. 1 strekker brønnen 20 seg fra brønnhodet 21 til en underjordisk hydrokarbon eller fluidumproduserende forma-sjon (ikke vist). Brønnen 20 er dannet delvis ved brønn-foringsstreng eller brønnstrømningsleder 22 med rørstreng 23 plassert i denne. Den foreliggende oppfinnelsen kan nyttes med andre typer brønnrør eller strømningsledere inkludert foringer og duale produksjonsrørstrenger. Den foreliggende oppfinnelsen er heller ikke begrenset til bruk i olje eller gassbrønner.

Under produksjonen av formasjonsfluider, kan forskjellige typer av belegg samle seg på innsiden av strømnings-lederne 22 og 23. Eksempler på bløte avsetninger er leire, parafin og sand. Eksempler på harde avsetninger 114 er silikater, sulfater, sulfider, karbonater og kalsium. Den foreliggende oppfinnelsen er spesielt nyttig for fjerning av harde avsetninger som blir funnet i noen geotermiske- og oljebrønner, men kan nyttes tilfredsstillende for å fjerne andre typer avsetninger slik som sandbroer.

Ved å nytte konvensjonelle brønnoverhalingsteknikker, kan injektoren 25 monteres på brønnhodet 21. Sammenhengende rør eller rørkveil 26 fra spole 27 blir ført ned av injektoren 25 ned i brønnhullet 24 til rørstrengen 23. Brønn-rengjøringsapparatet 40 blir festet til den nedre enden av rørkveilrøret 26 av en passende gjenget kopling 41. Manifolden 28 inkluderer de nødvendige pumper, ventiler, og fluidum reservoar, for å plassere høytrykks-renseverktøyet i hullet 24 via rørkveilen 26. Ventilene 29 og 30 kan brukes til styring av brukt rensevæske til brønnoverflata. Brønn-hodeventil 31 blir brukt til å styre vertikal tilgang til og fluidumforbindelse med hullet 24 for rørstrengen 23. Utblåsnings-sperrene 32 er normalt innstallert mellom brønnhodet 21 og injektoren 25 for å blokkere fluidumsstrømning under nødsituasjoner.

Manifolden 28 er koplet til spolen 27 ved forsyningsrør for rensevæske 34. På forsyningsrøret 34 er det sørget for en reguleringsventil eller en uttappingsventil 35. Ventilen 35 kan åpnes midlertidig for øyeblikkelig senking av trykket fra rensevæska, tilført fra manifolden 28 til rørkveilen 26.

Som det framgår tydeligst av figurene 2A og B, består brønnrense-apparatet 40 av to verktøy beregnet for å virke nede i brønnhullet - register eller rotasjonsverktøy 42 og renseverktøy 80. Registerverktøy 42 har en første spindel 45 med en andre spindel 60 plassert med mulighet for glidebevegelse inne i denne. Første eller ytre spindel 45 er vesentlig en lang hul sylinder med en langsgående strømnings-kanal. Den første spindelen 45 omfatter endekapslingn 47 med gjenger 41 og en langsgående strømningskanal 46. Endekapslingen 47 har koplingsmidler for kopling av en ende av den første spindelen 45 til rørkveilrøret 26 som på sin side kopler apparatet 40 til en kilde for rensevæske. Endekapslingen 48 er festet til den andre enden av den første spindelen 45. Endekapslingen 48 ha åpningen 49 dimensjonert for å tillate den andre spindelen 60 å bli plassert med mulighet for glidebevegelse og rotasjon i denne. Delen 60a av den andre spindelen 60 strekker seg ut i lengderetningen av denne fra endekapslingen 48.

Den andre eller indre spindelen 60 er vesentlig en lang hul sylinder. Den ytre diameteren av den andre spindelen 60 er stort sett mindre enn den indre diameteren til den første spindelen 45. Denne differansen mellom diametrene skaper det ringformete rommet 50 når den andre spindelen 60 er plassert inne i den første spindelen 45. Denne forskjellen mellom diametrene tillater også at den andre spindelen 60 roterer eller glir på langs i forhold til den første spindelen 45. Den langsgående strømningskanalen 46 strekker seg også gjennom den andre spindelen 60.

Midler for å rotere den andre spindelen 60 i forhold til den første spindelen 45 som reaksjon på væsketrykkforandringer i den langsgående strømningskanalen 46, er plassert i det ringformete rommet 50. Midlene for å skape rotasjon omfatter stempel 61, sylindre 51, 52 og 53 og forspenningsmidler eller fjærer 54 og 55. Stemplet 61 omfatter tetninger 62 og 63 av elastomerisk materiale, båret på over-flata av den andre spindelen 60 for å danne en væskebarriere sammen med den indre flata av den første spindelen 45 som ligger inntil tetningen. En ende av stemplet 61 (tetning 62) er utsatt for væsketrykket i den langsgående strømnings-kanalen 46. Den andre sida av stemplet 61 (tetning 63) utsettes for væsketrykket i det ringformete rommet 50. En eller flere åpninger 56 strekker seg radielt gjennom den første spindelen 45 for å utlikne væsketrykket mellom det ringformete rommet og yttersida av den første spindelen 45. Slik vil det bli utviklet en netto kraft på stemplet 61 når trykket i den langsående strømningskanalen overstiger trykket i det ringformete rommet 50, som får den indre spindelen 60 til å gli eller strekke seg videre ut i forhold til den første spindelen 45.

En første sylinder 51, andre sylinder 52 og tredje sylinder 53 er plassert i det ringformete rommet mellom den første spindelen 45 og den andre spindelen 60 til rotasjonsbevegelse av denne. Den andre sylinderen 52 er festet til yttersida av den andre spindelen 60 med to eller flere settskruer 64. Den andre sylinderen 52 er plassert mellom stemplet 61 og delen 60a av den andre spindelen 60. Settskruene 64 utgjør midler for å feste den andre sylinderen 52. til yttersida av den andre spindelen 60, slik at de beveger seg samidig og å samme måte, både ved langsgående og roterende bevegelser i forhold til den første spindelen 45.

Den første sylinderen 51 og den tredje sylinderen 53 er plasserte på hver sin side av den andre sylinderen 52. Forspenningsmiddel eller fjær 55 er plassert mellom en skulder 65 og den første sylinderen 51 utenpå den andre spindelen 60. Fjæra 55 presser sylinderen 51 mot en ende av den andre sylinderen 52. Forspenningsmiddel eller fjær 54 er plassert mellom en skulder 66, på innsida av den første spindelen 45, og den tredje sylinderen 53. Forspenningsmidlet 54 utfører to funksjoner. For det første presses den tredje sylinderen 53 mot den andre enden av den andre sylinderen 52. For det andre utgjør fjæra 54 et middel for å trekke den andre spindelen 60 tilbake fra sin framskutte stilling. Fjæra 54 motvirker trykk-kreftene fra rensevæska som virker på stemplet 61.

Det første settet med samstemte sperretenner 67 er dannet på de sammenstøtende endene av den første sylinderen 51 og den andre sylinderen 52. Tennene 67 er utformet slik at sylinderen 52 kan rotere bare i en retning i forhold til den første sylinderen 51. Det andre settet med samstemte sperretenner 68 er dannet på de sammenstøtende endene av den andre sylinderen 52 og den tredje sylinderen 53. Tennene 68 er utformet slik at sylinderen 53 bare kan rotere i en retning i forhold til den andre sylinderen 52.

Som det framgår mest tydelig av fig. 2A, er et første par av registerpinner 69 fast opplagret på den første spindelen 45 og glideopplagret i de første styrespaltene 70. De første styrespaltene 70 og tilhørende første par av registerpinner 69 samvirker til å tillate begrenset, langsgående bevegelse av den første sylinderen 51 i forhold til den første spindelen 45. Denne bevegelsen er vist i fig. 3-7. De første styrespaltene 70 er skåret gjennom den første sylinderen 51, slik at den langsående aksen av hver styrespalte 70 er vesentlig parallell med den langsgående aksen til den første spindelen 45 og til den andre spindelen 60 når registerverktøyet 42 blir montert. På denne måten vil de første styrespaltene 70 og de første registerpinnene 69 samvirke til å hindre rotasjon av den første sylinderen 51 i forhold til den første spindelen 45.

Det andre paret av registerpinner 71 er fast opplagret til den første spindelen 45 og plassert forskjøvet på langsaksen i forhold til registerpinnene 69. De andre registerpinnene 71 er glideopplagret i hver sin andre styrespalte 72. De andre styrespaltene 72 er skåret gjennom den tredje sylinderen 53 slik at langsaksen til hver styrespalte 72 danner en vinkel med langsaksen til den første spindelen 45 og den andre spindelen 60, når registerverktøyet 42 blir montert. På denne måten vil styrespaltene 72 og de andre registerpinnene 71 samvirke til å forårsake partiell rotasjon av den tredje sylinderen 53 i forhold til den første spindelen 45 når den tredje sylinderen 53 beveger seg langsetter denne. Mengden av rotasjon av sylinderen 53 er direkte proporsjonal med vinkelen som styrespaltene 72 danner med langsaksen til den første spindelen 45.

Samstemte gjenger 81 er maskinert på delen 60a av den andre spindelen 60 og på renseverktøyet 80. Gjengene 81 utgjør midler for å feste forskjellige renseverktøy til delen av den andre spindelen 60 som stikker fram fra den første spindelen 45. Renseverktøyet 80 er en avlang beholder med et forholdsvis stort væskekammer 82. Rensevæske blir tilført til kammeret 82 fra den langsgående strømnings-kanalen 46. Flere væskedyser 83 strekker seg sideveis gjennom ytterveggen av renseverktøyet 80. Dysene 83 tillater væsker fra den langsående strømingskanalen 46 å slippe ut fra kammeret 82 og rense innsida av brønnrøret.

Forskjellige størrelser og typer av renseverktøy kan festes til registerverktøyet 42 som tilsvarer størrelsen av brønnrøret og typen av belegg som skal fjernes. Rense-verktøyet 80a er en forstørret utgave av renseverktøyet 80 for bruk i en brønnforing med stor diameter som best vist i fig. 9. Den ytre diameteren av renseverktøyet 80a er valgt for utgjøre den ønskete avstand mellom væskestråler 83 og innsida av strømingslederen 22 som vender mot disse. Rense-verktøyet 80b er hovedsaklig det samme som renseverktøyet 80a med unntak av at lengden er større for å rense større vertikale partier.

For avleiringer slik som en sandbru 100 som fullstendig blokkerer rørstrengen 23, blir renseverktøyet 90 foretrukket. Yttersida av renseverktøyet 90 er sylindrisk slik som rense-verktøyet 80. Den andre enden av renseverktøyet 90 er imidlertid utformet med en avskåret kjegleflate 91 og en plan flate 92. Hull for væskestråler 83 er boret bare i den avskårne kjegleflata 91. Med denne utformingen kan brønn-renseapparatet 40, med renseverktøyet 90 tilknyttet, senkes ned i rørstrengen 23 inntil den plane flata 92 støter mot sandbrua 100. Rensevæske fra dysene 83 slår mot sandbrua 100 i skråstilling på grunn av den skrå flata 91. Den plane flata 92 minimaliserer enhver friksjonskraft som vil kunne stritte i mot rotasjon av den andre spindelen 60, på grunn av kontakten mellom renseverktøyet 90 og sandbrua 100. På denne måten kan den foreliggende oppfinnelsen lett tilpasses for hydraulisk oppboring av avleiringer nede i brønnhullet.

Fig. 3-7 viser sekvensen av tilstander når rensevæske blir tilført til apparatet 40, og den andre spindelen 60 blir rotert i register i forhold til den første spindelen 45. Registerverktøyet 42 er vist i fig. 3 som det vil være med mindre væsketrykk på stemplet 61 enn det som kreves for å stå i mot krafta fra fjæra 54. Denne tilstanden vil forekomme nå brønnrenseapparatet 40 blir ført inn i en strømingsleder uten at det blir pumpet rensevæske gjennom rørkveilen 26.

Etter plassering av renseapparatet på ønsket plass i brønnrøret, blir det satt trykk på rensevæska i den langsgående strømningskanalen 46, fra manifolden 28 via rørkveilen 26. Når trykket i rensevæska som virker på stemplet 61, overstiger trykket av eventuell væske i ringrommet 50 og krafta fra fjæra 54, vil den andre spindelen 60 og sylindrene 51, 52 og 53 bevege seg langs langsaksen i forhold til den første spindelen 45. Sperretennene forhindrer at sylindrene

51 og 52 roterer i forhold til hverandre. Ved denne framskyv-ingen av den andre spindelen 60, samvirker de andre registerpinnene 71 og de andre styrespaltene 72 for å register-rotere den tredje sylinderen 53 forbi en sperretann 68 i forhold

til den andre sylinderen 52. Fig. 4 viser det midlertidige gap mellom den andre sylinderen 52 og den tredje sylinderen 53 som oppstår ved denne bevegelsen.

I fig. 5 er den andre spindelen 60 vist i sin helt framskutte posisjon i forhold til den første spindelen 45. Registerverktøyet 42 vil forbli i denne stillingen så lenge som trykket av rensevæska i den langsgående strømingskanalen 46 utøver større kraft på stemplet 61 enn fjæra 54 og eventuelt væsketrykk i det ringformete rommet 50. Fig. 5 viser den normale stillingen for registerverktøyet 42 når væskestrålene vasker ut avleiringer nede i brønnhullet.

Den indre spindelen 60 kan roteres for å plassere væskedyser 83 fra renseverktøyet 80 inntil forskjellige deler av innsida av strømningslederen som blir renset. Ved å minske trykket av rensevæska i den langsående strømnings-passasjen 46 under en forutbestemt verdi, kan fjæra 54 trekke tilbake eller bevege den andre spindelen 60 oppover langs langsaksen. En midlertidig trykksenkning er mulig ved å åpne og lukke ventilen 35 ved brønn-overflata. Når den andre spindelen beveger seg oppover, vil registerpinnene 71 og styrespaltene 72 forårsake rotasjon av den tredje sylinderen 53. Denne rotasjonen blir overført til den andre sylinderen 52 ved sperretennene 68. Etter som den andre sylinderen 52 er festet til den andre spindelen 60 også rotere ved bevegelsen oppover langs langsaksen. Som vist i fig. 6, tillater sperretennene 67 den andre sylinderen 52 å registerrotere en tann 67 i forhold til den første sylinderen 51. Denne rotasjonen forårsaker det midlertidige gapet mellom sperretennene 67 vist i fig. 6.

Når bevegelsen oppover er fullført, vil den andre spindelen 60 ha rotert en sperretann. Legg merke til den forholdsvise plasseringen av settskruen 64 i fig. 3 samenliknet med fig. 7. På denne måten kan en serie av trykkforandringer i rensevæska gi den andre spindelen 60 og renseverktøyet 80 en rotasjon på 360°.

Alternative utførelsesformer

Parene med registerpinner 69 og 71 med henholdsvise styrespalter 70 og 72 er vist i fig. 2A. Registerverktøyet kunne imidlertid ha fungert med bare en registerpinne 69 og en registerpinne 71 hvis ønskelig. For store utgaver av registerverktøyet, kan det være nødvendig med mer enn to registerpinner 69 og to registerpinner 71. De første styrespaltene 70 kunne også ha dannet en vinkel i forhold til langsaksen av den første spindelen 45, og de andre styrespaltene 72 kunne ha vært parallell med denne.

Som det framgår best av fig. 11, kan den tredje sylinderen 53 ha flere andre styrespalter 72a, 72b og 72c skåret i denne med forskjellige vinkler for hver spalte. Ved riktig valg av sperretenner 67 og 68 og av vinkelen for hver styrespalte 72a, 72b og 72c kan graden av registerrotasjon forutbestemmes ved å sette de andre registerpinnene 71 inn i den ønskete andre styrespalten 72. F.eks. kan den andre styrespalten 72a danne en vinkel på 15° som tilsvarer registerbevegelse forbi en sperretann 67. Den andre styrespalten 72b kan danne en vinkel på 30°, som tilsvarer registerbeveelse forbi to sperretenner 67. Den andre styrespalten 72c kan også danne en vinkel på 45° med langsaksen til sylinderen, som tilsvarer en registerbevegelse på tre sperretenner 67.

I noen tilfeller er forholdene i brønnhullet slik at sylindrene 51, 52 og 53 ikke kan rotere den andre spindelen 60 tilfredsstillende i forhold til den første spindelen 45.

Som vist i fig. 3-7, forekommer rotasjon av den andre spindelen 60 bare når fjæra 54 løfter eller returnerer stemplet 61 til dets øvre stilling etter at væsketrykket er blitt redusert. Se fig. 6. Det hydrostatiske trykket av væsker i rørkveilen 26 eller rusk og rask som samler seg rundt stemplet 61, kan hindre fjæra 54 fra å bevege den andre spindelen 60. Sylindrene 351, 352 og 353 som vist i fig. 12 kan erstatte de ovenfor beskrevne sylindrene 51, 52 og 53. Den viktigste forskjellen mellom disse sylindrene er utformingen av samstemte sperretenner 367 sammenliknet med tennene 68. Sperretennene 368 samvirker med spaltene 372 for å forårsake rotasjon når væsketrykket beveger den andre spindelen 60 longitudinalt i den motsatte retningen. På grunn av dette vil sylindrene 351, 352 og 353 med sperretenner 367 og 368 gjøre det unødvendig for fjæra 54, også å rotere den andre spindelen 60 slik som vist i fig. 6 og 7.

Den første sylinderen 351, den andre sylinderen 352 og den tredje sylinderen 353 kan plasseres i ringrommet 50 mellom den første spindelen 45 og den andre spindelen 60 for å utgjøre en del av midlene for å overføre langsgående bevegelse av den andre spindelen 60 til rotasjon av denne. Den andre sylinderen 352 kan festes til yttersida av den andre spindelen 60 ved å føre inn to eller flere settskruer 64 i åpninger 310. Den andre sylinderen 352 bør plasseres mellom stemplet 61 og delen 60a av den andre spindelen 60. Settskruene 64 utgjør midler for festing av den andre sylinderen 352 til yttersida av den andre spindelen 60 slik at de beveger seg samtidig og på samme måte, både på langs og ved rotasjon i forhold til den første spindelen 45. Sylinderen 352 kan også festes tilfredsstillende til den andre spindelen 60 ved andre midler slik som en kile og et spor, not og fjær eller liknende konstruksjonsteknikker. Den første sylinderen 351 og den tredje sylinderen 353 blir så montert på hver sin side av den andre sylinderen 352. Den andre spindelen 60 vil bevege seg longitudinalt og rotere som reaksjon på væsketrykkforandringer på en liknende måte som beskrevet ovenfor ved bruk av sylindrene 51, 52 og 53.

Beskrivelsen ovenfor illustrerer bare noen utførelses-former av den foreliggende oppfinnelsen. Fagfolk på området vil uten videre kunne tenke seg andre variasjoner og utføreslesformer uten å avvike fra oppfinnelsens prinsipp.

Claims (14)

1. Anordning for rensing av strømningsledere, omfattende a) en første og en andre spindel (45,60) med en langsgående strømningskanal (46) som strekker seg gjennom begge; b) den andre spindelen (60) plassert med mulighet for glidebevegelse inne i den første spindelen (45) mellom en utstrakt og ikke-utstrakt stilling; c) organ for å overføre den langsgående bevegelsen til den andre spindelen (60) til en rotasjonsbevegelse; d) renseverktøy; e) midler (47) for å kople anordningen til en kilde for rensevæske; karakterisert ved at f) koplingsmidlene (47) for en kilde for rensevæske er på den ene enden av den første spindelen (45); g) en del (60a) av den andre spindelen (60) strekker seg fra den andre enden av den første spindelen (45); h) midler (81) for å feste et renseverktøy (80) til delen (60a) som stikker ut fra den andre spindelen (60); i) stempelinnretning (61) festet til den andre spindelen (60); j) en side av stempelinnretningen (61) er anordnet for å utsettes for væsketrykket i den langsgående strømnings-kanalen (46) og den andre sida av stempelinnretningen (61) er anordnet for å utsettes for væsketrykket på utsida av den første spindelen (45) slik at væsketrykket på den ene sida av stempelinnretningen (61) vil bevege den andre spindelen (60) langs langaksen til en utstrakt stilling i forhold til den første spindelen (45); k) midler for forspenning av den andre spindelen for tilbaketrekking fra dens utstrakte stilling.

2. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at midlene for å overføre langsgående bevegelse til rotasjonsbevegelse omfatter: a) en første, andre og tredje sylinder (51,52,53) plassert mellom innsida av den første spindelen (45) og yttersida av den andre spindelen (60); b) midler (64) for å feste den andre sylinderen (52) til yttersida av den andre spindelen (60) slik at den andre sylinderen (52) og den andre spindelen (60) beveger seg samtidig og på samme måte; c) første sett av sperretenner (67) på endene av den første sylinderen (51) og den andre sylinderen (52) som griper inn i hverandre og tillater at den andre sylinderen (52) roterer bare i en bestemt retning i forhold til den første sylinderen (51); d) andre sett av sperretenner (68) på endene av den tredje sylinderen (53) og den andre sylinderen (52) som griper inn i hverandre og tillater at den tredje sylinderen (53) roterer bare i den motsatte retningen i forhold til den andre sylinderen (52); e) første registrerpinne (69) mellom den første spindelen (45) og en styrespalte (70) i den første sylinderen (51) for å tillate begrenset langsgående bevegelse av den første sylinderen (51) i forhold til den første spindelen (45); f) andre registrerpinne (71) mellom den første spindelen (45) og en styrespalte (72) i den tredje sylinderen (52) for å tillate begrenset langsgående bevegelse av den tredje sylinderen (53) i forhold til den første spindelen (45); og g) en av styrespaltene (70,72) danner en vinkel slik at langsgående bevegelse av dens respektive sylinder i forhold til dens registerpinne resulterer i en delvis rotasjon av sylinderen.

3. Anordning i samsvar med krav 2, karakterisert ved at den videre omfatter: a) registerpinner (69,71) og styrespalter (70,72) som tillater begrenset langsgående bevegelse av sine respektive sylindre i forhold til den andre sylinderen; og b) forspenningsmidler (54,55) for å tvinge begge settene av sperretenner (67,68) til å gå i fast inngrep.

4. Anordning i samsvar med krav 2 eller 3, karakterisert ved at sperretennene (67,68) tillater rotasjon av den andre spindelen (60) bare mens den skyves fram til sin ytterligere utstrakte stilling.

5. Anordning i samsvar med krav 2-4, karakterisert ved at sperretennene (67,68) forhindrer rotasjon av den andre spindelen (60) mens den blir trukket tilbake av forspenningsmidlene (54,55).

6. Anordning i samsvar med krav 2-5, karakterisert ved at den omfatter en sylinder som har flere styrespalter (72a,72b,72c) som danner forskjellige vinkler med den langsgående strømningskanalen slik at mengden av rotasjon kan forutbestemmes ved å plassere registerpinnen i de forskjellige styrespaltene.

7. Anordning i samsvar med krav 1-7, karakterisert ved at den videre omfatter flere væskedyser (83) i renseverktøyet (80) hvor væske fra den langsgående strømningskanalen (46) kan slippe ut via væskedysene for å rense det indre av strømningslederen.

8. Anordning i samsvar med krav 7, karakterisert ved at de flere væskedysene (83) i renseverktøyet (80) er nær den nedre enden av renseverktøyet (80) slik at rotasjon av den andre spindelen (60) gir hydraulisk borevirkning med renseverktøyet (80).

9. Anordning i samsvar med krav 7-8, karakterisert ved at renseverktøyet (80) videre omfatter: a) en avlang beholder med et væskekammer (82); og b) dysene (83) strekker seg på langs gjennom beholderen for å tillate at rensevæske rettes mot det indre av strømningslederen i nærheten av denne.

10. Anordning i samsvar med krav 1-9, karakterisert ved at videre å omfatte: a) et rør (26) med liten diameter for rensevæskekilden; og b) første spindel (45) er dimensjonert for å plasseres innenfor et borerør.

11. Anordning i samsvar med krav 1-10, karakterisert ved at ytterdiameteren av rense-verktøyet (80) er vesentlig større enn ytterdiameteren av den første spindelen (45).

12. Framgangsmåte for rensing av det indre av en rørstreng i en brønn ved å bruke en rørkveil (26), et registerverktøy (42) og et renseverktøy (80) med væskedyser (82), omfattende a) nedføring av rørkveilen (26) tilknyttet register-verktøyet (42) og renseverktøy (80) i brønnens rørstreng; b) langsgående bevegelse av rørkveilrøret i brønnens rørstreng inntil renseverktøyet (80) er plassert inntil den indre delen av brønnens rørstreng som skal renses; c) påtrykk av rensevæsketrykk fra brønn-overf lata via rørkveilrøret (26) til registerverktøyet (42) og rense-verktøyet (80); d) langsgående bevegelse av renseverktøyet (80) ved bevegelse av rørkveilrøret (26) slik at rensevæske som kommer ut av væskedysene (82) i renseverktøyet (80) vil rense det indre av rørstrengen i brønnen som ligger inntil dette, karakterisert vede) kortvarige reduksjoner av rensevæsketrykket påtrykt registerverktøyet (42) for å rotere renseverktøyet (80) som er festet til dette; og f) gjentakelse av trinnene d) og e) inntil det indre av rørstrengen i brønnen er tilfredsstillende renset.

13. Framgangsmåte i samsvar med krav 12, karakterisert ved nedføring av renseverktøyet (80) med den ønskede avstand mellom væskedysene (82) og det indre av brønnens rørstreng i nærheten av disse.

14. Framgangsmåte i samsvar med krav 11-12, karakterisert ved videre å omfatte valg av rotasjonsmengde ved renseverktøyet (80) i respons til hver trykkendring.