NO172219B - Fremgangsmaate for fremstilling av fjaerbaand for innsettingi en fjaerenhet, fjaerbaand for gjennomfoering av fremgangsmaaten og innretning for gjennomfoering av fremgangsmaaten - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for fremstilling av fjærbånd for innsetting i en fjærenhet, et fjærbånd fremstilt ved fremgangsmåten og en innretning for gjennomføring av fremgangsmåten, ifølge kravinnledningene.

Oppfinnelsen er især rettet mot fjærenheter med fjærbånd og spiraltråder. Hvert bånd er av kjent type (heretter betegnet fjærbånd av den nevnte type) og omfatter en trådlengde som er bøyd for å danne flere spiralfjærer anordnet ved siden av hverandre i en rekke hvor endene ligger i eller nær båndets kantflater og flere koplingsstykker henger sammen med fjærene, idet hvert koplingsstykke ligger i eller nær båndets kantflate og forbinder to nærliggende fjærer i rekken, og hvert koplingsstykke har to atskilte endepartier som forløper på tvers av båndet med en mellomdel mellom endepartiene, og som strekker seg forbi de to nærliggende fjærer.

F jærbånd av denne type kan settes sammen til en fjærenhet av kjent type (heretter betegnet en fjærenhet av den nevnte type) og omfatter flere fjærbånd som hvert er av den nevnte type, anordnet slik ved siden av hverandre at kantflatene ligger i eller nær enhetens hovedflater, og flere spiraltråder hvorav noen ligger i eller nær en hovedflate og andre ligger i eller nær den andre hovedflate og hver spiraltråd omslutter komponentdeler av hvert bånd, nemlig to nærliggende endepartier av to tilliggende koplingsstykker.

Ved fremstilling av f jærenheter av den nevnte type er det vanlig praksis først å lage lange lengder av fjærbånd og å vikle opp hvert bånd til en rull etter som fjærene dannes. Flere slike ruller blir så overført til en sammenmonteringsmaskin hvor de etter hvert avvikles og mates til en tilkoplingsstasjon hvor spiraltråder blir festet til dem. Når et tilstrekkelig antall spiraltråder er festet til fjærbåndene for å danne en fjærenhet av ønsket lengde, blir enheten frakoplet. En maskin som passer for montering av f jærbånd er beskrevet og vist i GB 1 095 980 (Multilastic Limited) og fråkoplingen av de enkelte fjærenheter er beskrevet og vist i GB 1 104 884 og GB 1 183 315 (Multilastic Limited).

Fremgangsmåten for montering som er beskrevet ovenfor vil derfor gjøre det nødvendig med en første fremstilling av fjærbånd i store lengder. Dette utføres normalt med maskiner av den type som er beskrevet og vist i GB 937 644 (Willi Gerstor-fer). Små variasjoner i hårdhet eller andre fysiske egenskaper i tråden kan føre til små variasjoner i dimensjonene for de endelige fjærbånd fra en maskin. Dessuten har det ofte vært praksis å bruke flere maskiner for fremstilling av fjærbånd og å bruke tilfeldige fjærbånd fremstilt av ulike maskiner. Små variasjoner i maskinenes innstilling kan også føre til små variasjoner i dimensjonene i de endelige fjærbånd. De fleste av disse variasjoner har stort sett liten betydning når det gjelder båndenes elastisitet og når det gjelder monteringen av fjærenhetene fra disse. Imidlertid er det funnet at variasjoner i mellomrommet mellom endepartiene av koplingsstykkene kan føre til problemer.

Det er foreliggende oppfinnelses mål å frembringe en fremgangsmåte som unngår eller i alle fall nedsetter de foran beskrevne ulemper ved kjente fremgangsmåter, noe som oppnås med de i kravene anførte trekk.

Fortrinnsvis benyttes en holdeanordning som beskrevet i GB 2 143 731.

I fjærenheter av denne type har det hittil vært vanlig at koplingsstykkenes endepartier er i det vesentlig rette slik at når fjærbåndene innføres i en fjærenhet vil koplingsstykkenes endepartier være løse i spiraltrådene som omslutter dem. Selv om denne ordning er tilfredsstillende i noen tilfeller, vil den ikke desto mindre føre til visse problemer. Et problem er at når en skjærenhet av den eksisterende type brukes, vil det sannsynligvis være relative bevegelser mellom endepartiene av koplingsstykkene og spiralfjærene som omslutter dem, noe som kan føre til uønskede metallyder.

Med fjærbåndene ifølge foreliggende oppfinnelse unngås i det vesentlig de foran beskrevne ulemper ved kjente utførelser. Fjærbåndene ifølge oppfinnelsen er definert med de i kravene anførte trekk.

For å overvinne eller i det minste minske dette problem er det å foretrekke at endepartiene av koplingsstykkene lages slik at de ved bruk omsluttes av spiraltrådene ikke rettlinjet slik at de ved bruk ikke vil være løse i spiraltrådene og det vil således ikke være plass for relativ bevegelse mellom endepartiene og spiraltrådene på tvers av spiraltrådens akser, dvs. en retning langs fjærbåndene.

I en foretrukket utførelse av fjærbånd er koplingsstykkenes endepartier bøyd.

Koplingsstykkenes endepartier er fortrinnsvis slik utformet at de deformeres elastisk når de omsluttes av spiraltrådene slik at det ikke oppstår friksjon mellom endepartiene og spiraltrådene.

Fortrinnsvis er utformingen slik at endepartiene av koplingsstykkene er slik utformet at det ikke er noe plass for relativ langsgående eller aksial bevegelse mellom endepartiene av koplingsstykkene og spiraltrådene.

I en vanlig fjærenhet av denne type har koplingsstykkenes endepartier plass for begrenset bevegelse i spiraltrådene slik at små variasjoner i mellomrommet mellom endepartiene kan opptas. I en fjærenhet som har innlemmet fjærbånd av den foretrukne type og hvor endepartiene av koplingsstykkene ikke kan beveges i forhold til spiraltrådene langs fjærbåndene, bestemmes den totale lengde av hvert fjærbånd i en fjærenhet av båndets første dimensjoner. Dessuten, hvis mellomrommet mellom endepartiene av etterfølgende koplingsstykker i hvilket som helst bånd blir litt større eller mindre enn det tilsiktede mellomrom, vil feilen multipliseres av antall koplingsstykker som ligger ende mot ende i båndet. Følgelig kan feilen i hele båndlengden bli betydelig. Dette kan især være kjedelig hvis, som det ofte hender, det tilliggende fjærbånd lages av forskjellige maskiner og mellomrommet mellom endepartiene av koplingsstykkene i ett bånd skiller seg jevnt fra mellomrommet mellom de tilsvarende partier i tilliggende bånd. Foreliggende oppfinnelse overvinner dette problem eller minsker det til et akseptabelt nivå.

Det er funnet at friksjonsgrepet mellom endepartiene av koplingsstykkene og spiraltrådene reduserer vesentlig tendensen for at spiraltrådene dreies når fjærenheten brukes og således reduseres sannsynligheten for at endene av spiraltrådene stikker frem og forårsaker ødeleggelse eller skade. Ikke desto mindre er det foretrukket som en ekstra sikkerhetsforanstaltning å fortsette å danne lukkede løkker eller sløyfer ved endene av spiraltrådene slik det har vært vanlig hittil.

En annen følge av bruken av koplingsstykker med endepartier som ikke er løse i spiraltrådene, er at fjærenheten har en tendens til å bli mindre slapp enn en fjærenhet av tidligere type hvor endepartiene av fjærene var løse inne i spiraltrådene. Den økte fasthet gjør det lettere å håndtere fjærenhetene og kan også gjøre det lettere å lagre fjærenhetene.

Det er således et mål med foreliggende oppfinnelse å overvinne de foran beskrevne ulemper ved kjente utførelser eller i alle fall å begrense disse. Dette oppnås med innretningen ifølge foreliggende oppfinnelse, slik den er definert med de i kravene anførte trekk.

Innretningen monteres fortrinnsvis nær en føringsbane for et fjærbånd og har en flytteanordning som kan trekke formene bort fra føringsbanen når de ikke er i bruk, slik at fjærbåndet kan beveges langs føringsbanen. Fortrinnsvis kan en mateanordning mate et fjærbånd rykkevis langs føringsbanen.

I et foretrukket utførelse er to innretninger montert på motstående side av den føringsbane et fjærbånd kan føres slik at en innretning kan utføre en ytterligere bøyeoperasjon på koplingsstykkene ved fjærbåndets ene kantflate og den andre innretning kan utføre en ytterligere bøyeoperasjon på koplingsstykkene ved båndets andre kantflate. Innretningene kan fortrinnsvis drives samtidig. For å oppnå dette er innretningene fortrinnsvis anordnet slik at hver kan virke på et nærliggende koplingsstykke mens f jærbåndet forblir i en operativ stilling idet det da er mulig å flytte båndet langs føringsbanen til en annen operativ stilling hvor innretningene kan virke på andre koplingsstykker.

Hver innretning kan også omfatte tilleggsformer som kan bøye en mellomliggende del av et koplingsstykke for å frembringe en bærekonstruksjon som beskrevet i GB 2 143 731. Tilleggsformene er fortrinnsvis anordnet mellom formene, som hjørnepartier av koplingsstykkene idet tilleggsformene i et første trinn virker på den mellomliggende del av et koplingsstykke for å danne en bærekonstruksjon og deretter, i et andre trinn, omformer formparet hjørnepartiene ved endene av den samme mellomliggende del.

Innretningen eller hver innretning omfatter også fortrinnsvis en tilbaketrekkbar stoppanordning som kan beveges fra en aktiv stilling hvor den kan plassere et koplingsstykke i forhold til innretningens former før formene omformer koplingsstykket, og beveges til en ikke aktiv stilling hvor den tillater fjærbåndet å bevege seg langs banen.

En mateanordning omfatter fortrinnsvis minst en skyveanordning som beveger seg frem og tilbake fra en utgangs-stilling hvor fjærbåndet gripes, beveges forover, og i et tilbakeslag hvor det frigjøres og anordningen returnerer til utgangsstillingen.

På tegningen viser figur 1 et skjematisk planriss av en del av en fjærenhet med fjærbånd, figur 2 er et riss i en større skala av en del av enheten vist på figur 1, figur 3 er et perspektivriss av en del av et fjærbånd av den type som inngår i fjærenheten vist på figur 1, figur 4 viser i en delvis formet stilling, et koplingsstykke som utgjør del av et fjærbånd, figur 5 viser i en fullført stilling, et koplingsstykke dannet fra det delvis formede koplingsstykke på figur 4, figur 6 er et planriss av matemekanisme for bruk i forbindelse med en innretning vist på figur 6-8, figur 7 er et planriss av en innretning ifølge oppfinnelsen, figur 8 er et sideriss av innretningen vist på figur 7 med deler gj ennomskåret for å vise noe av det innvendige av disse, og figur 9 er et frontriss av innretningen vist på figur

7 og 8.

F jærenheten som det vist del av på figur 1 og hvorav en detalj er vist på figur 2, er en fjærenhet av den nevnte type og er dannet som en sammenmontering av fjærbånd og spiraltråder. Hvert fjærbånd som inngår i enheten er av den type som er vist på figur 3 og er et fjærbånd av den nevnte type. Fjærbåndet på figur 3 omfatter en trådlengde som er bøyd slik at den danner flere spiralfjærer 1 anbrakt side om side i en rekke idet endene av spiralfjærene ligger nær motstående bånds kantflater. I denne spesielle form av fjærbånd veksler spiralfjærene mellom venstre-og høyredreide fjærer. På denne måte blir hver venstredreid fjær anordnet mellom to høyredreide fjærer og hver høyredreid fjær anordnet mellom to venstredreide fjærer. Dette er imidlertid ikke et vesentlig trekk ved oppfinnelsen. Trådlengden avgir også flere koplingsstykker 2 som er integrert i fjærene 1. Hvert koplingsstykke 2 ligger i eller nær en kantflate på båndet og tjener til å sammenkople to nærliggende fjærer i en rekke. Hvert koplingsstykke har to atskilte endepartier 3 med en mellomliggende del 4. Hvert av de to endepartier 3 strekker seg på tvers av båndet. Den mellomliggende del 4 i hvert koplingsstykke strekker seg forbi de to fjærer som er sammenkoplet av koplingsstykket som det er del av.

Etter at fjærene 1 er dannet blir en omdreining av hver fjær ført rundt en omdreining av den neste nærliggende fjær slik at hver fjær forbindes til dens nærliggende to fjærer. Dette er gjort mulig ved at de to fjærer i det nærliggende fjærpar er dreid i motsatt retning. Denne sammenkopling av fjærene er allerede kjent i fjærbånd av denne type.

Ved fremstilling av en fjærenhet av den på figur 1 viste type, er fjærbånd av den på figur 3 viste type anbrakt side om side slik at kantflatene ligger i eller nær enhetens hovedflater. De er sammenkoplet med flere spiraltråder 5 og 6 idet spiraltrådene 5 ligger i eller nær en av hovedflatene og spiraltrådene 6 ligger i eller nær den andre hovedflate. Hver spiraltråd omslutter komponentdeler i hvert fjærbånd, nemlig to nærliggende deler 3 i to nærliggende koplingsstykker 2.

De foran beskrevne egenskaper ved fjærbåndene og f jærenheten er allerede kjent og i det etterfølgende beskrives hittil ukjente egenskaper.

Hittil har det vært vanlig for endepartiene i koplingsstykkene å være i det vesentlige rettlinjet slik at de er løse 1 spiraltrådene som omslutter dem. Det fremgår av figur 2 at endepartiene 2 i koplingsstykkene er bøyd og utførelsen er slik at delene i hvert endeparti 2 støter mot den ene side av spiraltråden som omslutter dem mens en midtre del av hvert endeparti 2 støter mot den motsatte side av spiraltråden. Følgelig er endepartiene 2 ikke løse i spiraltrådene og det er ikke plass for relativ bevegelse mellom endepartiene 2 og spiraltrådene 5 og 6 på tvers av spiraltrådenes akser. Dessuten blir endepartiene 2 elastisk deformert når de omsluttes av spiraltrådene slik at de ligger an mot spiraltråden og det er friksjon mellom endepartiene og spiraltrådene. Videre er endepartiene 2 slik utformet og har en slik lengde at koplingsstykkene vil støte mot spiraltrådene der hvor disse rager ut, slik at det ikke er plass for relativ langsgående eller aksial bevegelse mellom koplingsstykkenes endepartier og spiraltrådene. Fordelene med dette arrangement er beskrevet ovenfor.

Den mellomliggende del 4 i hvert koplingsstykke 2 kan ha en rettlinjet form, men faktisk er en midtre del av denne formet som vist på figur 5 for å danne en bærekonstruksjon 7. Funksjonen av en slik bærekonstruksjon danner ikke del av oppfinnelsen og er beskrevet i GB 2 143 731. Den vil derfor ikke beskrives videre her.

Hver ende av den mellomliggende del 4 er tilkoplet nærliggende endeparti 3 ved hjelp av et buet hjørneparti 8.

Ved fremstilling av fjærbånd av den viste type på figur 3, gjøres det bruk av en f jærfremstillingsmaskin av den type som er beskrevet og vist i GB 937 644. Denne brukes for å utsette en trådlengde for en første bøyeoperasjon hvor den danner fjærer 1 sammenkoplet av delvis formede koplingsstykker 9. Som vist på figur 4 har hvert delvis formede koplingsstykke 9, endepartier 10 som er lik endepartiene 3 i det endelige koplingsstykke 2. Den mellomliggende del 11 i hvert delvis formede koplingsstykke 9 er imidlertid rettlinjet som vist. Dessuten er hver ende av den mellomliggende del 11 tilkoplet det nærliggende endeparti 10 ved hjelp av et buet hjørneparti 12 som har en relativt skarp bøyning.

Det delvis formede fjærbånd som kommer fra fjærfrem-stillingsmaskinene, føres til en bærer laget av et fleksibelt platemateriale og føres deretter fra bæreren til et bord hvor fjærene etterpå festes sammen. Dette kan utføres manuelt, men er fortrinnsvis utført mekanisk som beskrevet i den tidligere nevnte publikasjon. De sammenlenkede fjærer blir så ført inn i en føringsbane i form av en kanal (ikke vist) med flat bunn og vertikale sidevegger. I kanalen blir fjærene anbrakt med aksene i et felles horisontalt plan og de delvis formede koplingsstykker 9 ligger i parallelle vertikale plan mot kanalens sidevegger. Koplingsstykkenes mellomliggende deler ligger i kanalens bunnhjørner hvor sideveggene møter bunnen.

De delvis formede fjærbånd blir beveget fremover, rykkevis langsetter kanalen ved hjelp av mateanordningen som omfatter to mateinnretninger som hver er lik den som er vist på figur 6. En slik mateinnretning er montert i hver sidevegg i kanalen. Istedenfor å anbringes direkte motstående hverandre, er en innretning anbrakt lenger bort i kanalen enn den andre med et mellomrom som vesentlig er lik halvparten av lengden av et delvis formet koplingsstykke 9. Hver mateinnretning omfatter en vannrett stang 13 montert for langsgående frem- og tilbakegående bevegelse i en retning langsetter kanalen. Stangen løper i et spor som dannes av faste komponenter 14 som hindrer annen bevegelse av stangen. Hver ende av stangen er tilkoplet stempelstangen 15 i en pneumatisk stempel/sylinderenhet 16 festet til yttersiden av en vertikal plate 17 som utgjør en av sideveggene i kanalen. To tenner 18 stikker frem fra stangen inn i kanalen gjennom en vannrett åpning i platen 17. Hver tann har en førende flate 19 som ligger i et vertikalt plan loddrett på frem- og tilbakegående bevegelsens retning og en bakre flate 20 i et vertikalt plan som skråner i den retning. Mellomrommet mellom tennenes førende flater 19 er også vesentlig lik halvparten av lengden i et delvis formet koplingsstykke 9. Enhetene 16 virker samtidig og driften synkroniseres med fjærfremstillingsmaskinen. Under et første fremoverslag fra hver mateinnretning fra den viste utgangsstil-ling, vil den førende flate 19 på den bakre tann, dvs. tannen nær innløpsenden for kanalen, gripe mot de bakre endepartier 10 av et delvis formet koplingsstykke 9 nærliggende denne og skyve koplingsstykket og således båndet fremover i en avstand som er litt større enn halve lengden av et delvis formet koplingsstykke. Under det følgende tilbakeslag vil den bakre flate 20 på den fremre tann passere endepartiet som tidligere var grepet av den bakre tann og midlertidig forflytte det elastiske endeparti mot midten av kanalen. Ved slutten av tilbakeslaget ligger endepartiet akkurat foran den fremre tann slik at under det andre fremoverslag vil den fremre tann skyve det delvis formede koplingsstykke fremover og også f jærbåndet. Endelig vil den bakre tann under det andre tilbakeslag passere det neste endeparti og være klar til å skyve dette forover. Denne syklus med to slag gjentas kontinuerlig.

Ved enden av det andre fremoverslag fra mateinnretningen på hver side av kanalen vil et delvis formet koplingsstykke være i en stilling umiddelbart nærliggende en innretning av den type som er vist på figur 7-9. Hver slik innretning er montert på utsiden av hver av kanalens sidevegger mens kanalens bunn foran hver innretning er avskåret for å gjøre det mulig for deler av innretningen å løfte seg gjennom bunnen som beskrevet nedenfor.

Innretningen som er vist, omfatter faste komponenter 21 som har svingbart tilkoplet en stang 22 montert ved hjelp av en vannrett svingtapp 23 parallelt med kanalens vegger. Stangen kan svinge mellom en første stilling som vist hvor den skråner i forhold til vannrett og en endelig stilling hvor den er vannrett ved hjelp av en pneumatisk stempel/sylinderenhet 25. Den øvre ende av stempelstangen 29 for enheten 25 er dreibart oppiågret ved 26 til den ene ende av stangen 22. En ende av et ledd 27 er dreibart opplagret ved 28 til stangen 22 og den andre ende av leddet 27 er dreibart opplagret ved 29 til en bærer 30 som er bevegelig montert på de faste komponenter 21. Når stangen beveges fra dens første stilling til dens endelige stilling beveger bæreren seg fra en tilbaketrukket stilling som vist hvor den står rett overfor kanalens nærliggende sidevegg til en arbeidsstilling hvor en fremre del stikker frem inn i kanalen.

Den fremre del av bæreren 30 omfatter to buede kvadrantformede former 31 med konvekse flater som samsvarer med formen av hjørnepartiene 8 i et fullført eller fullstendig koplingsstykke 2. Mellom formene 31 omfatter den fremre del av bæreren en form 32 som har vesentlig form av en omvendt V som samsvarer i form til bærekonstruksjonen 7. En sylindrisk stang 33 er også montert til den fremre del av bæreren 30 og kan gli vertikalt i aksialt tilpassede hull anordnet i en øvre del av formene 32 i en plate 34 som utgjør del av bæreren, og i et øvre lem av en brakett 35 montert på platen 34. Stangen 33 bærer en blokk 36 som kan støte mot platen 34 for å begrense dens nedadgående bevegelse. En spiralformet trykkf jær 37 rundt stangen virker mellom blokken 36 og det øvre lem i braketten 35 for å tvinge stangen nedover. Bolter 38 strekker seg gjennom platen 34 og en liten blokk 39 i hovedlegemet 40 for bæreren 30 idet blokken 39 løper i en åpning i en av de faste komponenter 21.

Ved den fremre ende bærer stangen 22 en formblokk 41 forsynt med to, horisontalt atskilte, buede former 42 av konkav form som er komplementær med formene 31. Formblokk 41 er også forsynt sentralt med en oppadvendt fremspringende form 43 av en form som er komplementær med formen 32. Et par armer 44 stikker oppover en på hver side av formen 43, idet armene er mindre tykke enn formen.

En av de faste komponenter 21 bærer en skrå brakett 45 hvortil sylinderen i en pneumatisk stempel/sylinderenhet 46 er festet. Stempelstangen 47 i enheten 46 stikker horisontalt frem mot kanalen og bærer fremst en blokk 48 med en flat flate 49 med en vertikal stopp 50 som stikker frem fra denne og som utgjør en tilbaketrekningsbar stoppanordning.

Ved bruk og når mateinnretningen nærliggende den viste innstillings innretning, utfører sitt andre slag blir stempel/sylinderenheten 46 drevet slik at stoppen 50 beveger seg til aktiv stilling hvor den stikker frem i kanalen. Ved enden av det andre slag vil et delvis formet koplingsstykke, lik det som er vist på figur 4 og som har henvisningstallet 9, anbringes umiddelbart nær innretningen. Det fremre endeparti 10 av koplingsstykket støter mot stoppen 50 mens det bakre koplingsstykke støter mot den førende flate 19 på den fremste av tennene 18. Det delvis formede koplingsstykke er således plassert mot bevegelse frem og tilbake i kanalen.

Før stangen 13 i mateinnretningen trekkes tilbake blir stempel/sylinderenheten 25 operert for å bevege stangen 22 fra dens første stilling (vist) til dens endelige stilling. Når dette oppstår beveger bæreren 30 seg fra sin tilbaketrukne stilling til sin arbeidsstilling. Under tidligere trinn i bevegelsen av stangen 22 vil toppen av den oppadvendte fremspringende form 43 gripe en midtre del av den mellomliggende del 11 av det delvis formede koplingsstykke 9 og trykke det mot den nedre ende av stangen 33. Ytterligere bevegelse av stangen 22 vil få formen 43 til å tvinge tråden oppover inn i formen 32 mens det at den midtre del av denne holdes fanget mellom formen 43 og stangen 33 hindrer en eventuell tendens til at tråden beveger seg endelangs i forhold til formene. Dessuten hindrer armene 44 den mellomliggende del av koplingsstykket fra å unnslippe ved å bevege seg i en retning mot midten av kanalen.

Under denne del av bevegelsen blir endepartiene 10 av det delvis formede koplingsstykke trukket mot hverandre og vekk fra stoppen 50 og den fremste av tennene 18. Stoppen 50 og den fremste tann vil således slutte å plassere koplingsstykket. Stempel- og sylinderenhetene 16 og 46 kan så opereres for å trekke stoppene tilbake som først plasserte det delvis formede koplingsstykke.

Under de endelige trinn i bevegelsen av stangen 22 til dens endelige stilling, vil formene 43 og 32 sammen fullføre utformingen av bærekonstruksjonen 7. Når dette oppstår vil de buede former 31 og 42 endelig samvirke for å utsette koplingsstykket for en ytterligere bøyeoperasjon hvor endepartiene 10 ombøyes eller omformes til de relativt skarpe, første bøyninger som åpnes for å danne de endelige buede hjørnepartier 8 med en penere bøy. Som nevnt ovenfor, tjener denne bevegelse til å innstille avstanden mellom endepartiene 3 i det endelige koplingsstykke nøyaktig.

Etter den endelige utformingen av koplingsstykket, vil stempel/sylinderenheten 16 igjen virke for å returnere stangen til utgangsstillingen. Stempel/sylinderenheten 25 blir også drevet for å få formblokk 41 med armene 44 til å returnere til en stilling under bunnivået av kanalen og få bæreren til å returnere til sin tilbaketrukne stilling. Fjærbåndet blir så frigjort for å bevege seg forover igjen ved hjelp av mateinnret-ningene.

En mateinnretning og en tilhørende ombøyningsinnretning kan være anordnet på hver side av kanalen og en liknende mateinnretning og en liknende, tilhørende ombøyningsinnretning på hver side av kanalen. Innretningene på hver side av kanalen er forskjøvet langs lengden i forhold til innretningene på den andre side av kanalen med en avstand som er vesentlig lik halve lengden av et delvis formet koplingsstykke 9. De to mateinnretninger virker samtidig for å mate fjærbåndene fremover trinn etter trinn idet båndet beveger seg i en avstand som er lik halve lengden av et delvis formet koplingsstykke i hvert trinn. Etter vekselvise trinn blir ombøyningsinnretningene drevet samtidig som beskrevet ovenfor for å omdanne to delvis formede koplingsstykker 9, ett på hver side av kanalen, til ferdigdannede koplingsstykker 2.

Det fullførte fjærbånd blir, ettersom det kommer fra kanalen, viklet opp til en rull på kjent måte, rundt aksen som er parallell med spiralfjærenes akser. Flere ruller med fjærbånd som hver lages på den ovennevnte måte, blir samlet sammen med spiraltråder for å danne fjærenheter av den spesifiserte type. Dette kan utføres ved hjelp av en maskin av den type som er beskrevet og vist i GB 1 095 980. Om ønskelig kan maskinen modifiseres ved å innlemme plasseringsanordning eller kjever for spiraltråder i denne, av den type som er beskrevet og vist i den fullstendige spesifikasjon ifølge GB 1 522 611. I alle tilfeller vil driften av maskinen være slik at når endepartiene 3 av koplingsstykkene blir grepet av plasseringsanordningen eller kjevene blir de elastisk deformert fra den buede form som er vist på figur 5 for å få den nærmere rettlinjede form. Dette gjør det mulig å sammenstille spiraltrådene til endepartiene av koplingsstykkene uten vanskelighet. Når koplingsstykkenes endepartier etterpå løsnes, vil imidlertid endepartiene forsøke å returnere til sin opprinnelige form som vist på figur 5, men de blir hindret fra dette ved hjelp av spiraltrådene som omslutter dem. Endepartiene forblir således elastisk deformert eller strukket og bærer mot spiraltrådene. Dette fører til at det ér friksjon mellom spiraltrådene og endepartiene av koplingsstykkene med de fordeler som er nevnt ovenfor.

Det er ikke vesentlig at innretningene for å utføre den ytterligere bøyeoperas jon, er anordnet nær maskinen for fremstilling av fjærene. Om ønskelig kan de anbringes et annet sted og kan brukes uavhengig av maskinen. For eksempel kan fjærbånd dannet av maskinen dannes til ruller og rullene kan etterpå vikles av og fjærbåndene kan utsettes for en ytterligere bøyeope-ras jon ved hjelp av innretningene før de ruller opp igjen eller blir matet direkte til en monteringsmaskin.

Det må også bemerkes at det ikke er vesentlig for bærekonstruksjonene 7 å formes umiddelbart før den ytterligere bøyeoperas jon. Faktisk er det ikke nødvendig at det er en bærekonstruksjon i det hele tatt. Når det ikke er noen bærekon-struksjoner, er formen 32 og den komplementære formen 43 utelatt. Den sylindriske stang 33 kan også utelates, men i det tilfelle er det å foretrekke at en annen elastisk gripeanordning kan gripe en midtre del av den mellomliggende del 11 av det delvis formede koplingsstykke før de kvadrantformede former 31 og 42 samvirker for å omforme hjørnepartiene av koplingsstykket.

Som nevnt er det være mulig å danne et koplingsstykke slik at det danner en bærekonstruksjon slik som bærekonstruksjonen 7, adskilt fra den operasjon hvor ytterligere bøyeoperasjon utføres. Ikke desto mindre ville det i det tilfelle være meget ønskelig, om ikke nødvendig å forme bærekonstruksjonen før den ytterligere bøyeoperasjon utføres snarere enn etter utførelsen. Det er faktisk alltid å foretrekke å utføre den ytterligere bøye-operas jon som den siste formgiving av koplingsstykket.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av fjærbånd for innsetting i en fjærenhet, hvor en trådlengde utsettes for en første bøyeoperasjon hvor den danner både flere spiralfjærer (1) anordnet ved siden av hverandre i en rekke med spiralfjærenes ender i eller nær båndets motstående kantflater og hvor flere med fjærene sammenhengende koplingsstykker (2) ligger i eller nær båndets kantflate og sammenkopler to nærliggende fjærer i rekken og omfatter to atskilte endepartier (3) i båndets tverretning og hvor et mellomendepartiene liggende parti (4) strekker seg forbi de to nærliggende fjærer, KARAKTERISERT VED at minst en del av hvert koplingsstykke, etter den første bøying av trådlengden, utsettes for en ytterligere bøyeoperasjon av koplingsstykkets motstående ender slik at endepartiene (3) inntar en stilling hvor de er atskilt med en på forhånd bestemt avstand.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at når hvert koplingsstykke (2) utsettes for den ytterligere bøye-operasjon, bøyes hvert koplingsstykkes to hjørnepartier, som strekker seg mellom det mellomliggende parti (4) og endepartiene (3) fra en første vinkelform (12) til en bueformet sluttform (8) som har en større kurveradius enn den opprinnelige kurveform.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at den ytterligere bøyeoperasjon som hvert koplingsstykke utsettes for, gjennomføres ved forming av hjørnepartiet mellom komplementære pressematriser (31, 42).

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at hvert koplingsstykke, etter at det er formet i den første bøye-operasjon, men i det minste før den ytterligere bøyeoperasjon er fullført, utsettes for en mellomliggende bøyeoperasjon hvor det mellomliggende partis midtre del bøyes slik at det danner en støttestruktur (7) som strekker seg i det minste en del av strekningen på tvers av fjærbåndets tilhørende kantflate.

5. Fjærbånd fremstilt ved fremgangsmåten ifølge krav 1-4, omfattende flere spiralfjærer (1) anordnet ved siden av hverandre i en rekke hvor spiralfjærenes ender ligger i eller nær båndets motstående kantflater, og flere koplingsstykker (2) som er sammenhengende med fjærene, idet hvert koplingsstykke ligger i eller nær båndets kantflate og tjener til å sammenkople to nærliggende fjærer i rekken, hvor hvert koplingsstykke har to atskilte endepartier (3) som strekker seg i båndets tverretning, og et mellomliggende parti (4) mellom endepartiene, som strekker seg forbi de to nærliggende fjærer, KARAKTERISERT VED at i det minste forbindelsesstykkenes (2) endepartier er atskilt med en på forhånd fastlagt avstand.

6. Fjærbånd ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at endepartiene (3) har en ikke rettlinjet form og at det ikke foreligger mulighet til relativ bevegelse mellom endepartiene og de skruelinjeformede tråder i fjærbåndets lengderetning.

7. Innretning for fremstilling av et fjærbånd for anordning i en fjærenhet, hvor f jærbåndet er av en kjent type som omfatter en trådlengde utformet slik at det danner flere spiralfjærer ved siden av hverandre i en rekke hvor spiralfjærenes ender ligger i eller nær motstående endeflater på båndet, og flere forbindelsesstykker (2) som er sammenhengende med fjærene, hvor hvert forbindelsesstykke ligger i eller nær båndets sidekant og tjener til å forbinde to nærliggende fjærer i rekken, hvor hvert forbindelsesstykke har to i avstand fra hverandre anordnede partier som forløper på tvers av båndet og et mellomliggende parti anordnet mellom endepartiene, som strekker seg forbi de to tilstøtende fjærer, KARAKTERISERT VED at innretningen omfatter komplementære pressematriser (31, 42) innrettet til å foreta en ytterligere bøyeoperasjon på hvert koplingsstykke (2) etter at dette er utformet i en første bøyeoperasjon, hvor de komplementære matrisse omfatter et par konkave matriser (42) fast anordnet i forhold til hverandre, og et par konvekse matriser (31) fast anordnet i forhold til hverandre, hvor de konkave matriser og de konvekse matriser kan beveges i forhold til hverandre fra en åpen stilling til en lukket stilling, idet de under denne bevegelse benyttes til å bøye hvert av to hjørnepartier tilhørende et forbindelsesstykke, hvor hjørnepartiene strekker seg mellom det mellomliggende parti (4) og endepartiene (3) på forbindelsesstyk-ket, fra en første bueform (12) til en andre bueform (8) hvor forbindelsesstykkets (2) endepartier (3) bringes til å innta posisjoner hvor de er atskilt med en fastlagt avstand.

8. Innretning ifølge krav 7, KARAKTERISERT VED at den er montert nær en føringsbane for et fjærbånd og har forskyv-ningsanordninger (25) innrettet til å trekke matrisene fra føringsbanen når de ikke er i bruk for således tillate at fjærbåndet beveges langs føringsbanen.

9. Innretning ifølge krav 8, KARAKTERISERT VED at mateanordninger (13-20) er innrettet til å mate et fjærbånd intermitterende langs føringsbanen.