NO172157B - Fiberoptisk undervanns-telekommunikasjonskabel og fremgangsmaate for fremstilling av samme - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fiberoptisk undervanns-telekommunikasjonskabel omfattende et kompakt antitorsjonsrep i hvilket ethvert mellomrom mellom de inngående tråder er fylt av et i hovedsaken inkompressibelt fluidum og som er anbrakt i kabelens radialt innerste sone, en kjerne av plastmateriale som er anbrakt rundt repet og i hvilken det er anordnet spor som er atskilt fra hverandre ved hjelp av ribber, som står i forbindelse med kjernens radialt ytre overflate og strekker seg i kabelens lengderetning, og som er fylt av et i hovedsaken inkompressibelt fluidum i hvilket de optiske fibrer er løst opptatt.

Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte for fremstilling av fiberoptiske undervanns-telekommunikasjonskabler, hvilken fremgangsmåte omfatter de trinn - å impregnere et rep som danner den mekanisk motstandsdyktige armering for en kabel, med et i hovedsaken inkompressibelt fluidum, og å fylle ethvert mellomrom som er til stede mellom de inngående tråder, med det nevnte fluidum, - å forme rundt repet - ved hjelp av ekstrusjon - en plastkjerne som forsynes med spor som munner ut på dens ytre overflate,

- å anbringe minst én optisk fiber i hvert av sporene,

- å innføre et i hovedsaken inkompressibelt fluidum i sporene, og

- å påføre en kappe rundt kabelens kjerne av plastmateriale.

I de kjente undervannskabler av den aktuelle type er kjernen vanligvis dekket av et plastovertrekk som tjener til å lukke sporene. En mantel eller kappe som er fremstilt av et metallisk materiale eller av plastmateriale, omslutter kabelen. Ingen armering er til stede rundt kappen for å motstå det hydrostatiske trykk. Motstanden mot påkjenninger som oppstår som følge av virkningene av det hydrostatiske trykk, oppnås ved hjelp av det inkompressible fluidum som fyller ethvert mellomrom som er til stede i kabelen, og særlig mellomrommene mellom trådene som danner antitorsjonsrepet, og sporene i kjernen hvor de optiske fibrer er løst anbrakt.

Med uttrykket "i hovedsaken inkompressibelt fluidum" menes i denne beskrivelse flytende stoffer, fortrinnsvis viskøse, og også stoffer med høy viskositet. Gasser er imidlertid utelukket ved dette uttrykk.

De kjente undervannskabler av den aktuelle type beskytter på meget effektiv måte de optiske fibrer mot de påkjenninger eller spenninger som oppstår i en kabel som følge av virkningen av det hydrostatiske trykk, forutsatt at ikke bare de ovennevnte mellomrom er fullstendig fylt av det i hovedsaken inkompressible fluidum, men at plastmaterialet i kjernen, hvor sporene er dannet for opptakelse av de optiske fibrer, er uten defekter på noe sted.

Dersom ufullkommenheter eller defekter er til stede inne i massen av plastmateriale som danner kabelkjernen, ville disse i virkeligheten danne for eksempel uregelmessig fordelte mikrohulrom som i praksis ikke kan fylles av et inkompressibelt fluidum, hvilket resulterer i at det eksisterer en mulig fare for at dette forårsaker mikrofolder i de optiske fibrer, hvilket som en konsekvens forårsaker at uopprettelige skader finner sted av følgende grunner.

Det hydrostatiske trykk forårsaker at spenninger oppstår i kabelens radialretning, og følgelig også i kabelens plastkjerne.

I en sådan situasjon, når det i det plastmateriale som kabelen er dannet av, er til stede uregelmessig fordelte mikroporøsiteter som åpenbart ikke er fylt av et inkompressibelt fluidum, verifiseres uregelmessigheter i den deformasjon som plastmaterialet utsettes for.

I tilfelle de resulterende uregelmessigheter i deformasjonen av kjernen overføres til uregelmessigheter i utformingen av sporene i hvilke de optiske fibrer er løst anbrakt, ville dette skape hindringer for den frie bevegelse av fibrene, og som en konsekvens ville det forårsakes fare for dannelse av mikrofolder i de optiske fibrer, hvilke som kjent viser seg å være meget skadelige da de kan forårsake brudd eller for øvrig dempninger av de overførte signaler, og derfor sette kabelen ut av drift.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe fiberoptiske undervanns-telekommunikasjonskabler av den foran angitte type som, selv om de legges på store dyp, er uten noen mulige farer for dannelse av mikrofolder i de optiske fibrer som er inneholdt i disse, selv om ufullkommenheter på tidspunktet for dannelsen av kjernen er til stede i det benyttede plastmateriale.

Et annet formål med oppfinnelsen er å øke lettheten ved utførelse av skjøter mellom fiberoptiske undervannskabler av den

aktuelle type, for på denne måte å øke disses pålitelighet.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er på effektiv og sikker måte å realisere den fullstendige fylling av kabelkjer-nens spor i hvilke de optiske fibrer er løst anbrakt, med et i hovedsaken inkompressibelt fluidum.

For oppnåelse av ovennevnte formål er det tilveiebrakt en fiberoptisk undervanns-telekommunikasjonskabel av den innledningsvis angitte type som ifølge oppfinnelsen er kjenneteg-net ved at hvert spor har ytre sidekanter som ved fravær av en kabelomsluttende kappe er innbyrdes divergerende og har større radial avstand fra kabelens sentrum enn resten av plastmaterialet og kappens indre overflate, mens de nevnte sidekanter, når kappen er påført på kabelkjernen, er ført mot hverandre og utgjør radialt parallelle flater, med sporene beliggende et stykke inn i kabelkjernen, idet sporenes tverrsnitt normalt på kabelens akse er i hovedsaken sirkulært når kappen er påført på kabelkjernen.

Ifølge oppfinnelsen er det også tilveiebrakt en fremgangsmåte av den innledningsvis angitte type som er kjenne-tegnet ved at plastkjernen utsettes for en radial kompresjon for derved å redusere dens ytterdimensjoner til den samme verdi som verdien av kappens innerdiameter, idet hvert av sporene i plastmaterialet har ytre sidekanter som før kompresjonen danner innbyrdes divergerende flater og har større radial avstand fra kabelens sentrum enn resten av plastmaterialet og kappens indre overflate, og sidekantenes flater ved kompresjonen føres mot hverandre slik at de blir radialt parallelle med hverandre, med sporene beliggende et stykke inn i kabelkjernen.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med et utførelseseksempel under henvisning til tegningen, der fig. 1 viser et perspektivriss av en lengde av en kabel ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser et snitt normalt på aksen til en lengde av en kabel ifølge oppfinnelsen, ved fravær av en kappe, og fig. 3 viser skjematisk et sideriss av en linje for realisering av fremgangsmåten for fremstilling av kabler ifølge oppfinnelsen.

Slik det fremgår av fig. 1 og 2, har en fiberoptisk undervanns-telekommunikasjonskabel ifølge oppfinnelsen, idet man går fra innsiden mot utsiden, en konstruksjon som skal beskrives i det følgende.

Et kompakt antitorsjonsrep 1, som er dimensjonert for å motstå alle de påkjenninger som kan utøves på kabelen under leggingsoperasjonen, eller under kabelopptakingsoperasjonen, opptar den radialt innerste posisjon i kabelen. Repet 1, som er dannet av et antall tråder 2 som er fremstilt av et materiale med høy mekanisk motstand mot trekkrefter, såsom stål, aromatiske polyamider, karbonfibrer og liknende, har tomrom 3 mellom trådene 2 som er fullstendig fylt av et i hovedsaken inkompressibelt fluidum.

Eksempler på sådanne i hovedsaken inkompressible fluida er vaselin, silikonfett og liknende.

I repet 1 kan det dessuten være innlemmet en tråd eller et bånd som er fremstilt av et materiale med høy ledningsevne, som for eksempel kobber, som benyttes for mating av optoelektroniske forsterkere for de signaler som overføres av de optiske fibrer.

Rundt repet 1 er det til stede en kjerne 4 av plastmateriale som kleber perfekt til repets 1 ytre overflate og fyller ethvert mellomrom som er til stede mellom de tilstøtende tråder 2 av hvilke det ytterste trådlag av selve repet er dannet.

Hvilket som helst plastmateriale kan benyttes for dannelse av kjernen 4, men kjernen er fortrinnsvis dannet av en alifatisk polyamid, en polybutylen-tereftalat og liknende materialer som oppviser liten deformasjon når de utsettes for kompresjon.

I kjernen 4 er det anordnet et antall spor 5 hvor optiske fibrer 6 er løst opptatt. Som vist på fig. 1, er videre disse spor 5 praktisk talt fullstendig fylt av et inkompressibelt fluidum, og fortrinnsvis et fluidum som er identisk med det fluidum som fyller mellomrommene 3 mellom trådene 2 som danner repet 1. Sporene 5 strekker seg i kabelens lengderetning, og i forhold til kabelaksen oppviser sporene et lukket skruelinjearrangement, eller ellers et åpent skruelinjearrangement, idet det med de sistnevnte uttrykk menes at arrangementet av spor er dannet av vekslende S-formede lengder og Z-formede lengder.

De vesentlige egenskaper ved kjernen 4 i kablene ifølge oppfinnelsen skal omtales senere i beskrivelsen.

Som vist på fig. 1, omgir en kappe 7, som er dannet av et metallisk materiale eller et plastmateriale, kjernen 4. Kappen 7 kan dannes ved hjelp av en ekstruderingsanordning, eller også ved å vikle et bånd rundt kjernen 4 på en slik måte at båndets langsgående kanter anbringes ende mot ende (langs en generatrise for det rørformede legeme med hvilket den dannes), hvilke kanter forenes med hverandre ved hjelp av sveising eller liknende.

Dersom kappen 7 er dannet av et metallisk materiale, kan den også tjene som elektrisk leder for kretsen for mating av de optoelektroniske forsterkere for de signaler som overføres ved hjelp av de optiske fibrer. Rundt kappen (ikke vist på tegningen) er det anbrakt et lag av plast, for eksempel polyetylen. Dersom imidlertid kappen 7 er dannet av et plastmateriale, er den ene av de elektriske ledere i kretsen for mating av de optoelektroniske forsterkere for de signaler som overføres av de optiske fibrer, selve sjøen, eller som et alternativ en leder som er innstøpt i kappens plastmateriale.

Rundt kappen 7 kan det videre også være anordnet andre, i og for seg kjente beskyttelser (ikke vist) av den type som vanligvis benyttes for undervannskabler, som for eksempel anti-pæleormbeskyttelser og liknende, og eventuelt de vanlige beskyttelser som benyttes for å motstå de sammenstøt som kunne forårsakes av nedsenkede legemer, såsom fiskegarn, ankere og liknende. Det kan også være anordnet sådanne anordninger som benyttes for nedlasting av selve kabelen, for å hindre eventuell forskyvning av kabelen under virkningen av undervannsstrømmer.

For fiberoptiske undervanns-telekommunikasjonskabler ifølge oppfinnelsen er også egenskapene til kjernen 4 - som skal omtales nedenfor - vesentlige.

En vesentlig egenskap er at de enkeltstående spor 5, hvis profil er definert ved formen på de ribber som atskiller tilgrensende spor fra hverandre, i et snitt normalt på kabelaksen må oppvise en krumlinjet form, med kanter som divergerer i retning mot kjernens 4 ytre overflate når kjernen ikke er i kontakt med kappen 7.

Når kjernen 4 i stedet er i kontakt med kappen 7, må sporene oppvise et tverrsnitt med sirkulær form og med parallelle kanter. Kantene er fortrinnsvis i gjensidig kontakt med hverandre .

En annen vesentlig egenskap for kabler ifølge oppfinnelsen er at når kjernen 4 ikke kontakter kappen 7, er forholdet i det minste mellom kjernens maksimale diameterdimensjon i overensstemmelse med ribbene og kappens innerdiameter større enn én, og at forholdet er lik én når kjernen 4 og kappen 7 er i gjensidig kontakt.

På fig. 1 og 2, som angår en kabel ifølge oppfinnelsen, er det vist en spesiell utførelsesform av kabelkjernen 4 som oppviser ovennevnte egenskaper som betraktes som vesentlige for den foreliggende oppfinnelse.

Slik det fremgår av fig. 2 (som viser et tverrsnitt av kabelkjernen 5 når den ikke er i kontakt med kappen), har ribbene 8 som atskiller og avgrenser hvert spor 5, i hovedsaken T-formet profil med et hode 9 som er avgrenset av rettlinjede partier eller områder 10 og 11, og et ben 12 som har krumlinjede flanker 13 og er forenet med hodet 9.

Mer spesielt er det rettlinjede område 10 som representerer den radialt ytterste profil av hver ribbes 8 hode, tangent til en sirkel med en diameter som er lik kappens innerdiameter - i overensstemmelse med skjæringspunktet med ribbens 8 sym-metriakse 8' som ligger i et radialplan som inneholder kabelaksen. De rettlinjede områder 11, som representerer hodets 9 sidekanter, står i stedet normalt på det rettlinjede område 10.

Etter ovennevnte tilpasning av ribbene 8 oppviser hvert spor 5 en krumlinjet form som skriver seg fra den krumlinjede form av flankene 13 av to tilgrensende ribbers 8 ben 12, og kantene 11 som divergerer i retning mot kjernens 4 ytre overflate.

Som vist på fig. 2, er videre forholdet mellom kjernens 4 maksimale diameterdimensjoner (som kan verifiseres i overensstemmelse med ribbenes 8 hjørner 14) og kappens innerdiameter (som i den spesielle, viste utførelsesform er diameteren av sirkelen 15), som berører midtpunktet 16 av de enkelte ribber, større enn 1.

Det faktum at sirkelen 15 (vist med stiplet linje) som representerer banen for kappens indre overflate, i den spesielle utførelsesform som er vist på fig. 2, berører midtplanet 16 for ribbenes 8 hoder 9, må ikke oppfattes i noen begrensende betydning. Den sirkel som definerer profilen av kappens indre overflate, kan i virkeligheten også ha en diameter som er noe mindre enn diameteren av den sirkel som er vist på fig. 2.

Valget av en spesiell sirkel som definerer den indre profil av kappen i en kabel ifølge oppfinnelsen, dikteres bare av beskaffenheten av den kompresjonskraft som man ønsker å utøve på det plastmateriale av hvilket kabelkjernen er dannet.

Beskaffenheten eller størrelsen av den nevnte kompresjon avhenger av den dybde på hvilken kabelen legges, og av beskaffenheten av de ufullkommenheter (mikroporøsiteter) som man kan vente å finne i plastmaterialet - som en funksjon av den spesielle polymer som benyttes, og av de spesielle operative produksjonstilstander som tas i bruk. Alle disse elementer er vanligvis kjente for en fagmann på området og tillater ham - for hver spesiell utførelsesform - å bestemme den optimale verdi for kabelkappens innerdiameter.

Påføringen av en kappe over kjernen i den kabel som er vist på fig. 2, forårsaker en deformasjon (av den elastiske type eller av den varmeutvidbare type, avhengig av de tilstander under hvilke deformasjonen iverksettes) av kjernen, hvis form blir modifisert for således å tillate denne å anta den form som er vist på fig. 1.

Som en konsekvens av dette blir forholdet mellom kjernens 4 maksimale diameterdimensjoner og kappens 7 innvendige diameter lik 1 på fig. 1.

Som vist på fig. 1, har videre sporene 5 antatt en sirkulær form, og kantene 11 er parallelle og ligger i radiale plan som inneholder kabelaksen. Spesielt er de nevnte kanter 11 fortrinnsvis i innbyrdes kontakt, og sporene 5 er fullstendig fylt av det inkompressible fluidum som ble innført i en dosert mengde i sporene når kjernen 4 hadde den form som er vist på fig. 2.

I tillegg til dette har hodene 9 av de enkeltstående ribber 8 antatt en sirkelbueform, idet de har en diameter som er lik diameteren av kappens innvendige diameter.

En kabel ifølge oppfinnelsen fremstilles med en fremgangsmåte som også er gjenstand for den foreliggende oppfinnelse og som kan utføres ved hjelp av en linje som er skjematisk vist på fig. 3.

Den første fase av prosessen består i å impregnere et kompakt antitorsjonsrep som er ment å danne kabelens mekanisk motstandsdyktige armering, med et i hovedsaken inkompressibelt fluidum, som for eksempel en vaselin, et silikonfett eller liknende. Under dette impregneringstrinn fylles ethvert mellomrom som eksisterer mellom de inngående tråder i repet, med det inkompressible fluidum.

Deretter følger fasen med forming ved hjelp av en ekstruderingsanordning - rundt repet og i kontakt med dette - av en plastkjerne som er forsynt med spor som munner ut på kjernens radialt ytre overflate. Spesielt oppviser den plastkjerne som dannes under dette trinn, større diameterdimensjoner enn innerdiameteren av den kappe som anordnes for den kabel som skal fremstilles. Dessuten har de spor som er til stede i plastkjernen, i et tverrsnitt normalt på kabelaksen en krumlinjet form og divergerende kanter.

I en spesiell utførelsesform har kabelens plastkjerne den utforming som er vist på fig. 2.

Komplekset 21 av rep og plastkjerne, som er dannet i de foregående trinn, kan bringes til å fremmates i retning mot arbeidsstasjoner hvor de suksessive faser av fremgangsmåten utføres, eller det kan for øvrig oppsamles på en spole 20 inntil det tidspunkt da det utsettes for de nevnte suksessive faser.

I det sistnevnte tilfelle avvikles rep-kjerne-komplekset 21 fra spolen 20 på hvilken det var viklet, og utsettes for trinnet med anbringelse av minst én optisk fiber i hvert spor i kabelkj ernen.

For utførelse av dette trinn bringes rep-kjerne-komplekset 21 til å passere inn i en i og for seg kjent anordning som omfatter et roterende bur 22 på hvilket det er montert spoler 23 på hvilke de optiske fibrer 6 er lagret, og fra hvilke de sistnevnte avvikles for å innføres i sporene i kjernen ved hjelp av gjennomhullede tilleggsdeler i en mekanisme 24 av i og for seg kjent type som er egnet for formålet.

Deretter følger trinnet med innføring i sporene av et inkompressibelt fluidum ved romtemperatur, som for eksempel en vaselin eller også et silikonfett, ved hjelp av en i og for seg kjent doseringsenhet 25 som er forsynt med dyser hvis ender er anbrakt inne i sporene.

Det inkompressible fluidum ved romtemperatur som innføres i sporene, har spesielt en volummengde pr. lengdeenhet av sporene som er minst lik det volum pr. lengdeenhet som sporene har etter at kappen er anbrakt rundt kjernen.

Når ovennevnte trinn er avsluttet, slik at f.eks. den på fig. 2 viste konstruksjon fremkommer, utføres det ytterligere trinn å utsette kabelens plastkjerne for en radial kompresjon.

Ved hjelp av denne radiale kompresjon reduseres kjernens ytterdiameterdimensjoner til en verdi som er lik innerdiameteren av kabelkappen som deretter dannes på kabelen. Samtidig modifiseres formen på tverrsnittet av de enkeltstående spor på en slik måte at de gis en sirkulær form, og dessuten slik at sporenes kanter anbringes parallelt med hverandre og fortrinnsvis i innbyrdes kontakt.

Kabelkappen kan dannes ved å ekstrudere plast eller metallisk materiale rundt kjernen som allerede er formet ved hjelp av radial kompresjon på den foran omtalte måte.

Som et alternativ kan kappen oppnås ved langsgående folding av et metallbånd rundt kjernen som allerede er dannet ved hjelp av radial kompresjon, på en slik måte at båndets langsgående kanter anbringes ende mot ende og sammensveises eller forenes gjensidig med hverandre på stabil måte.

I det sistnevnte tilfelle (som vist på fig. 3) bringes et metallbånd 26 - som kommer fra en spole 27 - til å føres sammen med rep-kjerne-komplekset 21 (som har f.eks. den på fig. 2 viste konstruksjon) inne i et legeme 28 som er forsynt med et traktformet, gjennomgående hulrom 29 i hvilket plastkjernen deformeres ved hjelp av radial kompresjon, og hvor en rørform tildeles til båndet 26 hvis lengdekanter sammensveises gjensidig ende mot ende ved sin utgang fra legemet 28, slik at kappen tilveiebringes.

Under den radiale kompresjon som utøves på kabelens plastkjerne, kan det også utføres en oppvarming, i det minste av det ytre parti av kjernen, for å tildele en varme-deformerbarhet til plastmaterialet som danner kjernen, f.eks. ved hjelp av en direkte varmeledning ved hjelp av legemet 28 som i dette tilfelle er forsynt med en oppvarmingsanordning.

Kabelen 30 som fremstilles ved hjelp av den foran beskrevne fremgangsmåte og som eksempelvis har den konstruksjon som er vist på fig. 1, kan oppsamles direkte på en spole 31, eller alternativt blir kabelen som er forsynt med en kappe, før den oppsamles på en spole, utsatt for en ytterligere sammentryk-kingsoperasjon ved at den føres gjennom en gjengebakke, eller ellers utsettes for valsing for å oppnå en radial kompresjon for på absolutt måte å sikre en perfekt adhesjon mellom kjernen og kappen i ethvert punkt.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan fasene for deformasjon av plastkappen ved hjelp av radial kompresjon for således å danne kabelkappen rundt kjernen og for å bringe kappen til å klebe perfekt til kjernen, enten utføres samtidig, eller alternativt i suksessive trinn ved hjelp av i og for seg kjent utstyr som er egnet for dette formål.

I det sistnevnte tilfelle blir plastkjernen - i hvis spor de optiske fibrer såvel som det praktisk talt inkompressible fluidum allerede er til stede - først utsatt for en radial kompresjon i en gjengebakke (ikke vist) som for eksempel oppvarmes til en temperatur på 150°C. Ved uttreden fra gjengebak-ken blir kappen, for eksempel av metallisk materiale, dannet rundt kjernen ved hjelp av hvilket som helst utstyr som er egnet for formålet.

Etter hvert blir den således oppnådde kabel utsatt for en ytterligere sammentrykking, ved at den utsettes for valsing eller ved at den føres gjennom en ytterligere gjengebakke som sikrer en fullstendig og nær kontakt mellom kjernen og kappen.

Ut fra både beskrivelsen av kabelen ifølge oppfinnelsen og av den foran beskrevne fremstillingsprosess, og ut fra de etterfølgende betraktninger kan man innse at de angitte formål oppnås.

Det faktum at plastkjernen som er innesluttet i en kappe i kabelen ifølge oppfinnelsen, er i en radialt komprimert tilstand, gir uttrykk for at kjernens plastmateriale er i en kompakt tilstand, og følgelig at enhver eventuell, eksisterende mikroporøsitet er blitt eliminert som følge av denne sammentrykking.

Dette betyr at det ved en kabel ifølge oppfinnelsen er en rimelig sikkerhet for at ingen ikke-fylte tomrom er til stede i kabelen, og at kabelens motstand mot hydrostatisk trykk som en følge av dette er optimalisert. Derfor må man ikke lenger frykte noen lokalisert flyting av plastmaterialet som danner kjernen, og heller ikke noen derav følgende frembringelse av eventuelle lokale deformasjoner i tverrsnitt av sporene, hvilket kunne hindre bevegelsene av de optiske fibrer.

Det som hindrer at eventuelle lokale deformasjoner frembringes i sporene - som følge av den sammentrykking som er utøvd på plastmaterialet i kabelkjernen - er videre den spesielle krumlinjede form, med divergerende kanter av sporene, som etter sammentrykking kan overføres til en sirkulær form med parallelle kanter. Følgelig elimineres enhver mulig fare for at mikrofolder frembringes i de optiske fibrer i kabelen.

Optimaliseringen av motstanden mot hydrostatisk trykk i en kabel ifølge oppfinnelsen sikres dessuten også ved det faktum at det i kabelen er mulig på pålitelig måte å oppnå en fullstendig fylling av ethvert punkt av sporene som rommer de optiske fibrer, med et i hovedsaken inkompressibelt fluidum, på tross av det faktum at de nevnte spor i kabelen som er forsynt med en kappe, er dannet av sirkelformede, gjennomgående hulrom som er lukket utad for bedre beskyttelse av de optiske fibrer.

Oppnåelsen av dette resultat er en følge av at inn-føringen av det i hovedsaken inkompressible fluidum i sporene utføres mens sporene er utad åpne. For det første er denne operasjon lettvint å utføre, og denne mulighet tillater innføring av det i hovedsaken inkompressible fluidum ved romtemperatur, hvilket i hovedsaken svarer til kabelens arbeidstemperatur.

Innføringen i sporene av et i hovedsaken inkompressibelt fluidum ved romtemperatur unngår eventuelle volumvariasjoner i fluidumet som skriver seg fra termiske variasjoner som opptrer under kabelkonstruksjonen. Følgelig elimineres enhver fare for å få en ufullstendig fylling av sporene som følge av de krympe-virkninger som skriver seg fra de nevnte varmeutvidelser i fluidumet, hvis vurdering, slik fagfolk på området vet, er vanskelig og usikker.

Det faktum at plastmateriale-kabelkjernen ifølge oppfinnelsen videre utsettes for radial kompresjon for påføring av en kappe, gjør det videre mulig å realisere at skjøtingen blir lettere og mer pålitelig. Ved realisering av en skjøt som krever at kappen må fjernes fra endene av de to kabellengder som skal forenes, skjer i virkeligheten åpningen av sporene utover på praktisk talt automatisk måte etter at kappen er blitt fjernet. Dette gjør det lettvint å få adgang til de optiske fibrer i hver

Claims (9)

1. kabellengde, hvilke fibrer må forenes gjensidig ende mot ende ved utførelse av skjøtingen.

   Ved fjerningen av kappen avlastes i virkeligheten kjernens plastmateriale for de trykkspenninger som eksisterer i dette, og åpningen av sporene er på effektiv måte automatisk dersom kompresjonstilstanden til kjernens plastmateriale ligger innenfor det elastiske område. Dersom deformasjonen - på grunn av virkningene av den radiale sammentrykking som er utøvd på kjernen - finner sted i det plastiske område, forårsaker ikke desto mindre en enkel oppvarming av kjernens ytre overflate, med påfølgende automatisk varmeutvidelse, at sporene åpner seg uten noen ytterligere operasjoner. 1. Fiberoptisk undervanns-telekommunikasjonskabel omfattende et kompakt antitorsjonsrep (1) i hvilket ethvert mellomrom (3) mellom de inngående tråder (2) er fylt av et i hovedsaken inkompressibelt fluidum og som er anbrakt i kabelens radialt innerste sone, en kjerne (4) av plastmateriale som er anbrakt rundt repet (1) og i hvilken det er anordnet spor (5) som er atskilt fra hverandre ved hjelp av ribber (8), som står i forbindelse med kjernens (4) radialt ytre overflate og strekker seg i kabelens lengderetning, og som er fylt av et i hovedsaken inkompressibelt fluidum i hvilket de optiske fibrer (6) er løst opptatt, KARAKTERISERT VED at hvert spor (5) har ytre sidekanter (11) som ved fravær av en kabelomsluttende kappe (7) er innbyrdes divergerende og har større radial avstand fra kabelens sentrum enn resten av plastmaterialet og kappens (7) indre overflate, mens de nevnte sidekanter (11), når kappen (7) er påført på kabelkjernen (4), er ført mot hverandre og utgjør radialt parallelle flater, med sporene (5) beliggende et stykke inn i kabelkjernen (4), idet sporenes (5) tverrsnitt normalt på kabelens akse er i hovedsaken sirkulært når kappen (7) er påført på kabelkj ernen (4).
2. 2. Kabel ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at de innbyrdes parallelle sidekanter (11) av hvert spor (5) er i innbyrdes kontakt ved nærvær av kappen (7).
3. 3. Kabel ifølge krav 1 eller 2, KARAKTERISERT VED at i det minste det radialt ytterste parti av kabelkjernen (4) er utvidbart etter at kappen (7) er blitt fjernet.
4. 4. Kabel ifølge ett av kravene 1-3, KARAKTERISERT VED at de sporatskillende ribber (8) som definerer profilen av selve sporene (5), er i hovedsaken T-formet i et snitt normalt på kabelaksen, med symmetriaksen beliggende i et radialplan som inneholder kabelaksen, idet T-formen ved fravær av kappen (7) oppviser et ben (12) som har en krumlinjet kontur og er forbundet med et T-formet hode (9), idet hodets ytre, radiale profil (10) er rettlinjet og tangerer en sirkel med en diameter som er lik kappens (7) innerdiameter, mens hodets (9) sidekanter (11) er rettlinjede og står normalt på den radialt ytre profil (10) av hodet (9), idet hodets (9) radialt ytre profil ved nærvær av kappen (7) er i form av en sirkelbue med en diameter som er lik kappens (7) innerdiameter, idet sidekantene (11) av hodene (9) av tilgrensende ribber (8) er rettlinjede og vender mot hverandre og benene (12) av de tilgrensende ribber (8) mellom seg avgrenser et sirkulært hulrom i et snitt normalt på kabelaksen.
5. 5. Fremgangsmåte for fremstilling av fiberoptiske undervanns-telekommunikasjonskabler, hvilken fremgangsmåte omfatter de trinn - å impregnere et rep som danner den mekanisk motstandsdyktige armering for en kabel, med et i hovedsaken inkompressibelt fluidum, og å fylle ethvert mellomrom som er til stede mellom de inngående tråder, med det nevnte fluidum, - å forme rundt repet - ved hjelp av ekstrusjon - en plastkjerne som forsynes med spor som munner ut på dens ytre overflate, - å anbringe minst én optisk fiber i hvert av sporene, - å innføre et i hovedsaken inkompressibelt fluidum i sporene, og - å påføre en kappe rundt kabelens kjerne av plastmateriale, KARAKTERISERT VED at plastkjernen utsettes for en radial kompresjon for derved å redusere dens ytterdimensjoner til den samme verdi som verdien av kappens innerdiameter, idet hvert av sporene i plastmaterialet har ytre sidekanter som før kompresjonen danner innbyrdes divergerende flater og har større radial avstand fra kabelens sentrum enn resten av plastmaterialet og kappens (7) indre overflate, og sidekantenes flater ved kompresjonen føres mot hverandre slik at de blir radialt parallelle med hverandre, med sporene beliggende et stykke inn i kabelkjernen.
6. 6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at de nevnte sidekanter av sporene under den nevnte kompresjon bringes i innbyrdes kontakt.
7. 7. Fremgangsmåte ifølge krav 5 eller 6, KARAKTERISERT VED at det under den nevnte kompresjon utføres en oppvarming av det radialt ytre parti av kjernen.
8. 8. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 5-7, KARAKTERISERT VED at under trinnet med innføring av et i hovedsaken inkompressibelt fluidum i sporene innføres det nevnte fluidum ved romstemperatur i en volummengde pr. sporlengdeenhet som er minst lik det volum pr. lengdeenhet som sporene har etter utsettelse av kjernen for den radiale kompresjon.
9. 9. Fremgangsmåte ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at plastkjernen utsettes for den radiale kompresjon før trinnet med påføring av kappen rundt kjernen, og at et sammentrykkingstrinn ved hjelp av kompresjon utføres på den produserte kabel.