NO172101B - Separator - Google Patents

Abstract

Separator for to ikke-blandbare væsker, omfattende et sylindrisk deksel (1) med aktive (9, 10) og passive (8, 35) rom, hvor de passive rom (8, 35) er anbrakt ved hver av endene for sirkuleringsretningen (FF) til væsken i sylinderen og som virker enten som en trankviliserende eller som en dekanteringssone, eller som en buffersone, hvor minst to aktive rom (9, 10) er forbundet via en felles avskummingsanordning anbrakt i sentrum av det sylindriske deksel (1), og hvor de aktive rom (9, 10). er anbrakt mellom de passive rom (8, 35) og er utstyrt meden rotot-stator-sammensetning (13, 14) tilpasset for å utføre separasjonen med innført luft.

Description

Foreliggende oppfinnelse omhandler en separator for to væsker som ikke er blandbare med hverandre for kontinuerlig separasjon av hydrokarboner i vandig emulsjon.

I området oljeseparasjon fra produksjonsvann blir flota-sjonsbehandling ofte brukt. Flotasjon utføres enten ved oppløst luft eller gas eller ved innført luft eller gass. Oppfinnelsen anvender prinsippet med innført luftfIotasjon og er spesielt tilpasset behandling av overgangsvann i grove petroleumsproduksjonsområder, enten på offshoreplattformer eller på oljefelter.

Det er tidligere kjent fra fransk patentsøknad 2.177.581 en anordning for å separeere forurenset vann fra hydrokarboner, og som omfatter en buffertank som virker som en pre-separator og som omfatter et sentralt rør montert telesko-pisk og utstyrt ved sin ende med en trakt forbundet til flottører. Denne trakt er beregnet på å gjenvinne de flytende hydrokarboner. Imidlertid avhenger posisjonen til den avskummende flottør som får avskummingen til å variere, av verdiene for gjennomløp av behandlet vann og som følgelig må reguleres og opprettholdes. Ulempene er uakseptable ved tilstander som råder på produksjonsfelter med hensyn til fluktuasjoner i strømningshastighet av forurenset vann. Videre omtales indusert luftfIotasjonsteknikk ikke i dette dokument.

Det er likeledes kjent å kontinuerlig behandle vann forurenset med hydrokarboner eller andre stoffer som ikke er blandbare med vann i fIotasjonsanordninger som anvender indusert luftfIotasjon. Imidlertid er slikt utstyr ikke tilpasset petroleimsindustrien og har spesielt ulemper forbundet med sikkerheten, såvel som med hensyn til virkning og prosessering.

På petroleumfeltene drives faktisk indusert luftfIotasjons-utstyr under et gassdekke for å unngå kontakt med oksygen av sikkerhetsgrunner. Resevoirene eller rommene er følgelig underkastet hydrostatisk trykk på grunn av væsken og trykket til gassdekket som er ca. 20-30 millibar. Flotasjonsut-styret i henhold til tidligere teknikk har parallellepiped-form og er konstruert for å motstå trykk på ca. 100-200 mbar. I oljefelter kan det, med hensyn til fluktuasjoner i vannproduksjon og med hensyn til mangel på virkning av visse kontrollelementer (vann/olje interfasedetektor), observeres trykk på flere bars nivå ved inngangen til flottørene. Disse trykk kan forårsake vesentlig væske- eller gass-lekkasje eller kan også resultere i fullstendig ødeleggelse av utstyret. Da det er kjent at petroleumsgasser kan inneholde toksiske produkter (for eksempel H2S), vil det lett forstås at slik lekkasjerisiko er uakseptabel.

På driftsnivå krever induserte luftflottører fin regulering av det innvendige væskenivå, siden dette nivå bestemmer avskumningsgraden av det innbefattede skum. Med hensyn til fluktuasjoner i strømningen på oljefelter, er det imidlertid vanskelig å opprettholde det innvendige nivå innen et akseptabelt område for variasjon og videre å undersøke at justeringen er blitt riktig utført.

Endelig, med hensyn til vanskelighetene ved regulering angitt ovenfor er det nødvendig ved driftsnivå å ha en vesentlig grad av avskumning, generelt mer enn 10% av strømmen gjennom flottøren. Den avskummede væske som bærer et oljeaktivt skum og som inneholder et fIotasjonsmiddel (en polyelektrolytt), må recykliseres, noe som på den ene side reduserer den nominelle strømingshastighet til behandlingskjeden, men som på den annen side forskyver den primære separasjon av oljer ved tilstedeværelsen av fIotasjonsadditiver i tetthetsseparatorer.

Målet for foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe en separator med forbedret kapasitet, hvilken separator omfatter de trekk som er angitt i krav l's karakteriserende del.

Det første mål oppnås ved at separatoren for to væsker som ikke er blandbare, omfatter et sylindrisk deksel i hvilket det er aktive og passive rom, hvor de passive rom er anbrakt ved hver ende av væskens sirkuleringsretning i sylinderen, og som virker enten som en bevegelsesdempende sone eller dekanteringssone, eller som en buffersone, og hvor minst to aktive rom er forbundet ved en felles avskumningsanordning anbrakt i sentrum av det sylindriske deksel, hvor nevnte aktive rom er plassert mellom de passive rom og utstyrt med en stator-rotor-sammensetning tilpasset for å utføre separasjonen med innført luft.

Et annet mål for foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe en separator med forbedret sikkerhet.

Dette andre mål oppnås ved at separatoren i tillegg til foregående karakteriserende trekk opererer under et gassdeksel.

I henhold til et annet særpregende trekk for å forbedre effektiviteten av separatoren, er de aktive celler utstyrt i sitt sentrum og vertikalt med en indusert luftfIotasjons-sammensetning, betående av en stator og en rotor, hvor nevnte stator omfatter flate, vertikale blader, nevnte stator dekker rotoren fullstendig og omfatter fingre med rektangulært tverrsnitt anbrakt regelmessig rundt omkretsen av rotoren og parallelt med symmetriaksen til rotoren, og fast til minst to ringer plassert i et plan i rette vinkler til symmetriaksen av nevnte rotor.

I henhold til et annet karakteriserende trekk for å forbedre effektiviteten har sammensetningen av fingerformede deler, stive med statorringene, ender som er faste med en øvre plate anbrakt ved enden av et rør som passerer omkring rotoraksen.

I henhold til et annet karakteriserende trekk for å forbedre effektiviteten, er de aktive celler til separatoren skilt ved hjelp av en forskumningsanordning, omfattende en bevegelig del som har en forsegling tilpasset på en fast del for å gjenvinne skummet i begge celler på én gang og hvor nevnte forsegling mellom den faste del og den bevegbare del er av pneumatiske type, støttet av gassen som blir gene-rert ved fIotasjonsprosessen.

I henhold til et annet karakteriserende trekk omfatter forseglingen et åpent rom tilgrensende den bevegbare del med et tverrsnitt lik den faste del og orientert med åpningen nedad, slik at gassboblene som stiger gjennom væsken kommer inn i dette rom.

Et annet mål for oppfinnelsen er å gjøre driften lettere.

Dette andre mål oppnås ved at separatoren drives ved et konstant nivå fiksert av en terskel, mens avskumningsanordningen virker ved et avskumningsnivå som balanseres automatisk ved hjelp av ekstraksjonsgraden av skummet.

Et endelig mål ved oppfinnelsen er å fremskaffe to alter-nativer som gjør det mulig å forbedre effektiviteten av anordningen.

Dette sistnevnte mål oppnås ved at skumuttaket tas opp igjen ved pumping som passeres inne i en rask strømningsseparator på en slik måte at oljene separeres i denne separator ved hjelp av en selektiv regenerator.

I henhold til et annen karakteriserende trekk er den raske separator av tetthets-koalesenttype.

I henhold til et endelig karakteriserende trekk er den raske separator av hydrocyklontype.

Ytterligere karakteriserende trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil bli nærmere klarlagt i lys av den følgende detaljerte beskrivelse gitt under referanse til de medføl-gende tegninger, som ved hjelp av ikke begrensende eksempler illustrerer en utførelsesform av gjenstanden ifølge oppfinnelsen og hvori

fig. 1 er et oversiktsbilde av oppfinnelsen med et væskestrømningsdiagram;

fig. 2 er et tversnittsbilde av flottøren ifølge oppfinnelsen;

fig. 3A er et delsnitt gjennom fIotasjonsturbinen;

fig. 3B er et bilde av fIotasjonsturbinen nedenfra;

fig. 4 er et lateralt bilde av strømningsretningen for

væsker fra den autostabile avskumningsanordning; fig. 5 er et bilde sett ovenfra i væskenes strømningsret-ning fra avskumningsanordningen og av skilleveggene

som deler de to aktive celler;

fig. 6 er et sidebilde langs akseen i rett vinkel på

strømningsretningen til væsken i avskumningsanord

ningen;

fig. 7 er et bilde sett fra siden av en alternativ utførel-sesform av en separator med en rask separator av

tetthetssammenbindende type; og

fig. 8 er en sideavbildning av en annen alternativ

separator med en rask separator av hydrocyklontype.

Separatoren i henhold til oppfinnelsen vist i figurene 1-6 omfatter et sylindrisk deksel (1) anbrakt med sin symmetri-akse horisontalt og parallelt til strømningsretningen (FF) til væsken som skal behandles. Dette sylindriske deksel slutter ved hver av sine to ender i to skålformede deler (2 og 3). Sammensetningen hviler på ben eller kopper (4). Ved første ende er inntaksrøret (5) som fører vann som skal behandles, mens ved den andre ende er uttaksrøret (6) for behandlet vann. Innvendig omfatter apparaturen et antall celler, generelt et paret antall, skilt ved enkle eller doble skilleanordniger. I det følgende vil uttrykket "aktive celler" bli brukt for å betegne de celler som omfatter en turbin, mens "passive celler" vil være celler som ikke har en turbin. I forhold til vanskeligheten av emulsjonen som skal behandles, kan separatoren omfatte aktive celler som kan være to, fire, seks eller flere i antall, hvor denne sammensetning utgjør flottøren. Selv om den beskrevne anordning omfatter to aktive celler, er det fullstendig klart at dette antall ikke er begrensende.

Ved å starte fra inntaket for vann som skal behandles i strømningretningen, finnes først en enkelt skillevegg (7) som definerer et første rom (8) for å dempe strømmen.

Dette første rom (8) omfatter en første passiv celle.

Derpå passerer man i rekkefølge gjennom to aktive celler (9) og (10) separert ved en dobbel skillevegg (29, 29b) og begrenset ved en enkel skillevegg (12). I hver av de aktive celler i deres sentrum er det to rotor-stator sammenset-ninger (13) og (14), hvorav symmetriaksene er orientert vertikalt. Som det kan observeres av figur 3A og 3B, er rotoren laget av flate vertikale blader hvorav antallet vil variere i henhold til dimensjonen. Det viste eksempel omfatter 12 blader (15). Statoren dekker rotoren fullstendig, som det kan observeres i fig. 3A. Denne stator omfatter fingre med rektangulært tverrsnitt (16) som har sin toppende festet til en øvre plate (17), mens kortsidene av deres rektangulære tverrsnitt er montert på den indre omkrets av minst to ringer (18) med firkantet tverrsnitt som er anbrakt med regelmessige intervaller over deres lengde. Statoren er ført ut i et rør (19) som ligger an rundt drivakselen til rotoren og er forbundet til øvre plate (17). Dette rør (19) er i sin øvre ende gjennomboret av åpninger (20) for å tillate sirkulering av gasser trukket inn av turbinen. De to celler (9, 10) er adskilt av den doble skillevegg (29,29b) i hvilken avskumning utføres. Avskumningsanordningen omfatter to hovedsammensetninger, en fast del avstivet med dekslet (1) samt en bevegelig del. Den faste del omfatter to skillevegger (21, 22) anbrakt i rett vinkel på strømningsretningen av væsken og er forbundet til hverandre via vegger (30) som er vinkelrett til disse skillevegger på en slik måte at det dannes et rør med rektangulært tverrsnitt som er fast ved dekslet. Skilleveggene (29, 29b) som vises i fig. 5 og fig. 6, strekker seg ut på hver side av det faste rør (21, 22, 30) av avskumningsanordningen i skilleanordnigen mellom cellene (9) og (10). Som det kan observeres på fig. 6, er skilleveggen (29b) plassert i sylinderen på en slik måte at den går forbi nivået for væske og skum og har i bunndelen en passasje (49) begrenset av den ytre vegg av sylinderen og den faste del av avskumningsanordningen. På den annen side dekker skilleveggen (29) som er oppstrøms for skilleveggen (29b) med hensyn til strømningsretningen av væske, fullstendig rommet som er tilgjengelig mellom den faste del av avskumningsanordningen og sideveggen til sylinderen (1) i dens bunndel for å etterlate en passsje (50) ved nivået til væskens topp-overflate. Som det kan ses av fig. 5, vil det lett forstås at væsken fra cellen (9) som passerer til cellen (10), passerer over skilleveggen (29) og under skilleveggen (29b). Videre omfatter disse skillevegger (29) og (29b) henholdsvis utstansinger (290) og (290b) som tillater den bevegelige del av avskumningsanordningen å bevege seg over den faste del. Den bevegelige del av avskumningsanordningen består av av en sammensetning av skillevegger (280 til 285) parallelle til skilleveggene (21, 22, 30) og er anbrakt på hver side av disse skillevegger som gjensidig er separert av en skilleanordning (286) på en slik måte at de danner en innhegning som danner et åpent rom, hvori åpningen er orientert mot bunnen av tanken inneholdende væsken. Delanordningen som utgjør bunnen av rommet er orientert mot den delen av tanken som innehoder gassen. Som det kan observeres i figur 1, føres gassen inn gjennom inntaket (B) som ligger over væskenivået som innføres der gjennom inngang A. Veggene (280, 281, 282, 283, 284, 285) og skilleanordningen (286) omfatter den flytende innhegning av avskumningsanordningen. På de indre vegger (280, 281) av den flytende del er det flottører (24, 25) anbrakt i rommet (26) bestående av den faste del av avskumningsanordnigen. Dette rom eller tank (26) står i forbindelse med utsiden via åpningen (27). Den pneumatiske forsegling (28) består av sammensetningen av skillevegger (280, 286). Som det kan observeres i fig. 6 er skilleveggene (29, 29b) faste med dekslet (1) og har sin bunndel festet til utskjæringene (290, 290b) i sideveggene (30) av rommet (26). Innsnev-ringer (31) og (32) , (31b) og (32b) kan observeres i fig. 5 og fig. 6, bundet til passasjene for væske i utsnittene (290, 290b), passasjer som ville kortslutte skilleveggene (29) og (29b). Som det kan observeres i fig. 6 er skilleveggene (31b) og (32b) av en slik høyde at de kan strekke seg forbi det maksimale nivå til væsken som skal avskummes, mens skilleveggene (31) og (32) er av en slik størrelse at hva som enn hender, forblir de under nivået til væsken som skal avskummes.

Når vi går videre fra skilleveggen (12) som er fast til bunnen i tanken (1) og tilgrensende enden av den aktive celle (10), er det en innsnevrende skillevegg (33) festet lateralt til sylinderen (1) og av slike dimensjoner at den ikke fullstendig dekker væskepassasjen nedad og slik at den strekker seg oppad forbi maksimumnivået til væsken. Ved skilleveggen (12) definerer denne skillevegg (33) et rom (45) som nedad står i forbindelse med et rom (46) avgrenset av skilleveggen (33) og et terskelskille (34) som har sin bunn og side festet til sylinderen (1) og som er av en slik høyde at den må være mindre enn maksimumnivået til væsken. Sammen med bunnen i tanken (3) og dens sidevegger (1) definerer denne skillevegg (34) et passivt rom (35) som virker som en buffer. Dette rom (35) står i forbindelse med utsiden via ledningen (6) som fører vekk det behandlede vann.

Når flottøren virker under et gassdeksel, gjør nivådetek-toren (36) som er vist i fig. 1 det mulig å overvåke væskenivået i rommet (35) som således virker som en hydraulisk forsegling.

Den beskrevne anordning virker som følger: Vannet som skal behandles, kommer inn gjennom ledningen (5) i det bevegelsesdempende rom (8) hvor oljen som ikke er emulsifisert dekanteres ved hjelp av tyngden, og hvor væsken er istand til å bli frigjort for gass. Den akkumulerte olje strømmer over skilleveggen (7), men størstedelen av strømmen passerer under denne skillevegg (7). Strømmen kommer inn i rommet (9) hvor den undergår virkningen av luftfIotasjon innført via rotor-stator-sammensetningen (13,14). Idet statoren består av ringer og fingre, tillater den fIotasjonsluften eller gassen som har blitt ført inn gjennom ledningen (B)

og gjennom åpningen (20) i det innvendige volum av statoren å unnslippe utover derfra. Rotorens rotasjonshastighet

danner en hvirveleffekt som favoriserer innføringen av luft eller gass, som når den kastes mot statoren danner en sky av bobler i væskestrømmen fra flottøren. Overraskende har det blitt funnet at denne utforming av statoren bestående av

ringer og fingre gjør det mulig å utnytte effektiviteten til anordningen innen et forhold på 30%. Videre og overraskende er det, ved å bruke fingre med rektangulært tverrsnitt forbundet ved sine kortsider av det rektangulære tverrsnitt til ringer, mulig å eliminere den turbulente bevegelse på overflaten av undervannet dersom fingre med firkantet tverrsnitt blir brukt.

Ved disse flotasjonsturbiner tilføres energi til væsken, slik at oljen har en tendens til å bli festet til luft-eller gassbobler og stiger til overflaten i form av skum. Skum dannet på overflaten av cellene (9) og (10) avskummes via kretsen (23) av den flytende del av avskumningsanordning, mens vannfasen fri for deler av sin olje, passerer forbi skilleveggen (29) , passerer så under skilleveggen (29b) og kommer inn i andre fIotasjonscelle (10) hvor det samme fenomen finner sted. Rotasjonsretningen til cellenes (9) og (10) turbiner velges på en slik måte at de dreier seg mot klokken for å fremskaffe til det flytende skum en bevegelse som forårsaker at det løper sammen på avskumningsanordningen. Skummet dannet i cellen (10) blir nok en gang avskummet ved kretsen (23b) mens vannet passerer gjennom skilleveggen (12) og passerer så under skilleveggen (33) før den passerer over helleren (34) for å samles i reservoaret (35). Dersom flottøren virker ved atmosfærisk trykk strømmer vannet naturlig ved sin tyngde gjennom røret (6). Dersom flottøren virker under et gassdeksel opprett-holder nivået (36) via ventilen (41) vist i figur 1, og montert på røret (6) et nesten konstant nivå i rommet (35) som så virker som en hydraulisk forsegling.

Når anordningen plasseres i vann må man være nøye med å plassere rommene (9, 10 og 26) i forbindelse med hverandre f.eks. via renseventiler (ikke vist). Derved, idet nivået stiger, blir en luftlomme fanget i sonen (28) ved en enkel klokke-effekt. Under driftsbetingelser opprettholdes volumet av luften ved hjelp av mengden luft som er tilstede i væsken grunnet fIotasjonseffekten. Denne luft fanget mellom skilleveggene (283) og (21) og henholdsvis (282) og (22) . Når skummet har blitt ekstrahert gjennom røret (29), synker væskenivået i rommet (26) og den bevegbare anordning følger dette nivå via flottører (24 og 25) inntil skummet som flyter på overflaten av cellene (9 og 10), passerer forbi terskelene (23 og 23b). Når skumstrømmen er lik ekstraksjon-strømmen, er den bevegbare anordning da i balanse. Det bør bemerkes at ved hjelp av den pneumatiske forsegling kan væsken ikke passere mellom de faste vegger og den bevegbare anordning fordi høydene som dekkes av skilleveggene som danner den bevegbare anordning og de faste skillevegger, er slik at de pneumatiske forseglinger ikke kan ødelegges under varierende betingelser som er avhengig av en bevegbar anordning. Det vil bemerkes i tillegg at driften av anordningen ikke er avhengig av evakueringsstrømmen av behandlet vann, slik det er tilfellet i fransk patentsøknad nr. 2.177.581.

Ved dette trinn i beskrivelsen er anordningen fullstendig, og er i stand til å funksjonere i mange tilfeller, spesielt når flottøren plasseres etter en primær separator. Faktisk kan skummet ekstrahert av rørverket (27) enten ved tetthet eller ved pumping via pumpen (47) i figur 1, bli sendt tilbake til den primære separator hvor det vil bli de-hydrert. Ikke desto mindre er det ofte av interesse når man ikke har noen primær separator eller når det tilgjengelige rom er begrenset, å bruke en eller to alternative utførel-sesformer som vist i figurene 7 og 8.

I figur 7 blir skummet tatt opp igjen av pumpen (47),

fig. 1, sendt gjennom et rør (37) og (40) mot en tetthets-sammensmeltende separator som gir rask passasje og som omfatter et rom (42) anbragt i rommet (8) for å tillate separasjon av skummet. Dette skum innført via rørledningen (40) ved et nivå som er under innløpsnivået til vannet som skal behandles og som har gått igjennom rommet (42) , gjen-vinnes ved et selektivt system såsom f.eks. en oljeab-sorberende trommel (45) som står i forbindelse med utsiden via et rør (44).

En annen alternativ utførelsesform ligger i å sende skummet, pumpet ved hjelp av pumpen (47), til innløpet (38), til en hydrocyklon vist i fig. 8. Dette innløpet (38) er ved et nivå som ligger over høyden til vannet som skal behandles. Hydrocyklonen returnerer oljen gjennom røret (39), til et nivå over innløpskanalen til vann som skal behandles og vannet ekstrahert fra skummet via et rørverk (40) til bunndelen av rommet (8). Denne olje som flyter på overflaten av rommet (8), stammer følgelig enten fra direkte strøm (helstrøm ikke emulsifisert) eller skum som har undergått separasjon og behandling ved hydrocyklon. Disse oljer blir så gjenvunnet ved et elektivt system f.eks. ved en olje-absorberende trommel (43) som står i forbindelse med utsiden, gjennom et rør (44). Således erholdes en ekstrahert olje fra fIotasjonsutstyret og som inneholder nesten ikke noe vann idet det kommer ut av røret (44).

Ytterligere modifikasjoner innenfor det en fagmann kan tenke seg danner likeledes en del av oppfinnelsen.

Claims (7)

1. Separator for to væsker som ikke er blandbare med hverandre, karakterisert ved at den omfatter et deksel (1) omsluttende aktive rom (9,10) og passive rom (8,35), samt innretninger (FF) for å innfore væsken som skal separeres til minst et av de passive rom (8) og innretninger (6) for å føre ut en av de separerte væskefaser fra minst et av de andre passive rom (35), hvor hvert av de passive rom (8,35) omfatter en trankviliseringssone eller en buffersone, og hvor de aktive rom (9,10) er plassert mellom de passive rom (8,35) og omfatter en rotor-stator-sammensetning (13,140) for å danne skum til å utføre separasjonen av væskene ved innføring av en gass, idet en felles avskum-mingsinnretning (280-286) anbragt i midtområdet av dekselet (1) omfatter en bevegelig del (13) med en nedadrettet åpning som strekker seg omkring en skillevegg (14) hvor det dannes en gassforsegling i åpningen mellom skileveggen (14) og den bevegelige del (13) og hvor gassforseglingen opprettholdes ved å innføre gass dannet av rotor-stator-sammensetningen (13,14), i tillegg til innretninger for å føre ut væske (6) og skum som strømmer over de bevegelige deler (13).

2. Separator ifølge krav 1, karakterisert ved at dekselet (1) utgjør en lukket omhylling og separatoren virker under en gasslomme.

3. Separator ifølge krav 1, karakterisert ved at hver rotor-stator-sammensetning omfatter en indusert gassfIotasjonsturbin-sammensetning anbragt vertikalt i midten av hvert av de aktive rom (9,10), idet turbinsammensetningen innebefatter en rotor (13) med flate vertikale blader (15) og en stator (16,18) som dekker rotoren (13) og som har fingre (16) med rektangulært tverrsnitt jevnt fordelt omkring omkretsen av rotoren (13) og parallelt med symmetriaksen (15) til rotoren (13) og som er stive med minst to ringer (18) plassert i et plan som løper i rett vinkel til symmetriaksen av rotoren (13).

4. Separator ifølge krav 3, karakterisert ved at fingrene (16) har sine øvre kanter tilkoblet til en øvre plate (17) anbragt på nedre ende av et rør (19) som strekker seg omkring aksen (15) av rotoren (13).

5. Separator ifølge krav 4, karakterisert ved at den ytterligere omfatter en pumpe (47) for å ta opp skum, en rask gjennomløps-separator (42) for å motta skummet fra pumpen (47) og som innbefatter en selektiv avskumingsinnretning for adskillelse av olje.

6. Separator ifølge krav 5, karakterisert ved at den raske gjennomløps-seprator er av tetthetstypen (42).

7. Separator ifølge krav 5, karakterisert ved at den raske gjennomløps-separator er av hydrosyklon-typen (38).