NO171868B - Framgangsmaate for tilvirkning av tekstilstoff - Google Patents

Description

Oppfinnelsen gjelder en framgangsmåte for å tilvirke et tekstilmateriale som angitt i innledningen til patentkrav 1.

Bakgrunn

Det foreligger et tosidig behov for å komme fram til et nytt tekstilmateriale basert på ull.

For det første er det ønskelig å komme fram til et ullprodukt som kan brukes uten tilsvarende allergirisiko som forskjellige syntetiske eller halvsyntetiske materialer. Et slikt materiale må være varmt og samtidig lett og helst ikke ha filtens tradisjonelle faste, stive egenskaper ved bruk i klær.

Videre er det ønskelig å utvikle tekstilmaterialer som gir en større frihet i formgivningen enn kjente materialer. Det er ønske om fylde og letthet, som gir "skulpturene" muligheter ved design av klær.

I US-PS 4.937.136 beskrives et termisk isolert forstoff hvor dekorasjon og stoff-fall er uvesentlig eller av liten betydning. Det brukes en laminering av ull/syntetiske fibre med høy varmebestandighet og en duk av vevet materiale, likeens i en blanding av ull/syntetiske fibre, idet de to lagene lages ferdig hver for seg.

I DK-søknad 6105/67 beskrives et stoff med et basismateriale som tilføres to fiberlag, ett fra hver side. Her er det heller ikke tale om dekor i det ytre fiberlaget, men i basismaterialet.

I DE-OS 33 34 239 beskrives tilvirkning av et tekstilmateriale for ytterklær, hvor det ønskes en bestemt dekorasjonseffekt. For dette formålet angir skriftet at det mellom to lag av trådstruktur er innleiret et ullfiberflor. Det kjente stoffet forutsetter at det trekkes gjennom tråder fra en side til den andre.

Når det gjelder dekorasjonseffekten, angir skriftet at trådstrukturen ligger med trådene tett ved siden av hverandre. Dekorasjonseffekten består i dette tilfelle av en ullen eller håret overflate.

Formål

Oppfinnelsens hovedformål er derfor å komme fram til en framgangsmåte for tilvirkning av et tekstilmateriale som tilfredsstiller kravene ovenfor. Det er særlig ønskelig å komme fram til et ullstoff som er lett og bøyelig, men som likevel har tilstrekkelig isolasjonsevne og dessuten er mekanisk stabilt nok til å tåle lenger tids bruk, og hvor det gis stor frihet til å skape dekorasjonseffekt.

Stoffet må kunne lages maskinelt i små og store serier.

Oppfinnelsen

Framgangsmåten for å gjennomføre dette er angitt i den karakteriserende delen av patentkrav 1. Ytterligere fordelaktige trekk ved oppfinnelsen er angitt i underkrav 2.

Eksempel

Omtrent 10 kg kardeflor av norsk ull klasse Cl ble tilvirket med en kvadratmetervekt på ca. 250 g og bredde 150 cm. Den var løst sammenkardet. Som dekkmateriale ble det laget en åpen varpstrikket vare av ullgarn, en åpent håndstrikket og en åpent vevet vare, begge av ullgarn med løs snoing.

Bearbeidelsen ble først gjennomført i en laboratorie-nålemaskin tilvirket av Wm. Bywater Ltd. Leeds, med nåleinnstilling som varierte mellom 17 og 50 slag/cm og med nålepenetrering mellom 6 og 10 mm.

Prøvene ble deretter matet inn i en filtemaskin med valser med fiberfloret ned mot maskin-medløperen og med valsene som ga den mekaniske bearbeidelsen. Vann ble tilført effektmaterialets overflate. Maskintrykket var 300 lbs/kv. tomme og maskinhastighetene var 1,2-1,5 yards pr. min, avhengig av materialtykkelsen.

Oppfinnelsens grunnlag antas å ligge i bruken av ull og at dette materialet i bestemte kvaliteter kan danne bindinger mellom flor og tråder. Forutsetningen er imidlertid at det nyttes ull med en viss grovhet og fiberlengde. Sannsynligvis kreves det også en viss fiberkvalitet. Prøvene er blitt gjennomført med grov norsk ull, som har virket tilfredsstillende. Det er foreløpig uklart hvilke grensebetingelser som stilles for ullkvalitet og forbehandling, for å oppnå tilfredsstillende resultat.

Som flormateriale er det altså aktuelt å bruke ull av en grov kvalitet og gjennomføre en innledende flordannelse gjennom karding.

Som dekkmateriale kan det brukes en relativt vilkårlig, åpen struktur av ulltråd, fortrinnsvis tråd med løs sno. Det kan være aktuelt med forskjellige former for strikking, enten for hånd eller maskinstrikket. Videre kan det brukes åpent vevet stoff, nemlig stoff med gjennombrudt mønster og fortrinnsvis uten lukkeflater.

Det er videre mulig å bruke forskjellige andre former for dekkmateriale av ulltråd, for eksempel nettstrukturer eller liknende trådstrukturer som blir tilvirket ved utlegging av tråd direkte på ullfloret før filtingen.

Oppfinnelsen gjør det mulig å skape et meget anvendelig stoff for forskjellig formål. Siden der kan lages av naturmateriale, kan det brukes av personer som plages av allergier ved bruk av forskjellige syntetiske stoff. Bruken av filting på denne måten har for første gang skapt mulighet for å utnytte ullstoff til moteplagg som tradisjonelt, d.v.s. etter dagens klesvaner, er attraktivt til bekledning. En tenker spesielt på brukskomfort i plagg beregnet for bruk i oppholdsrom, like godt som til ytterplagg.

Tekstilmaterialet ifølge oppfinnelsen kan tilvirkes i forskjellige kvaliteter og tykkelser, avhengig av bruksformål. I de fleste tilfeller vil det være nødvendig eller ønskelig å bruke et forstoff, for eksempel av silke, ull eller bomull.

Det er også mulig å impregnere dette tekstilmaterialet med brannhemmende stoffer, foreta farging eller tilsette smussawisende midler.

En særlig mulighet ligger i bruken av bindemidler, som kan styrke forankringen mellom fibrene. I de vanlige tilfellene vil imidlertid tilvirkningsprosessen som er beskrevet gi tilstrekkelig styrke i materialet.

Tekstilmaterialet ifølge oppfinnelsen har særlige fordeler når det gjelder mønsterskaping. Dekkmaterialet kan utformes meget fritt mønster- og fargemessig. Dessuten er tilvirkningsprosessen tilrettelagt for maskinell tilvirkning, også av små serier. Dette øker fleksibiliteten i mønsterskapingen ytterligere, selv med en maskinell tilvirkningsprosess. Dette kan utnyttes til mer eksklusive moteplagg hvor en ønsker få modeller av samme type.

Claims (2)

1. Framgangsmåte for tilvirking av tekstilstoff med en mønstret eller dekorpreget side, for bruk til bekledningsgjenstander, basert på ullfilt, hvor et flor av ull tilføres en nålfiltemaskin sammen med et lag av ullgarn, og bearbeides til et plateformet produkt for dannelse av et ensidig dekor- og bindingsiag, karakterisert ved at laget av ullgarn er et samtidig eller på forhånd strikket eller vevd materiale.

2. Framgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at laget av ullgarn har nettformet struktur.