NO171825B - Forbrenningstoalett - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et forbrenningstoalett som angitt i den innledende delen av patentkrav 1.

US-patentskrift nr. 3.943.579 viser en beholder for varmeaktivert katalytt lokalisert mellom innløpet av ei utblåsingsvifte og et forbrenningskammer. Røyk og gasser generert under forbrenning blir trukket gjennom katalytten som, hvis tilstrekkelig oppvarmet, gir en kjemisk nedbryting av luktmolekylene, og dermed forhindrer lukt fra å gå i ventilasjonen. Hvis katalytten derimot ikke har nådd sin operasjonstemperatur, vil lukta ikke påvirkes og medføre en uaksepterbar plage.

Selv om forbrenningstoalettet vist i US-patentskrift

nr. 3.943.579 har sine fordeler, har det også vist seg endel problemer. Katalyttbeholderen vist i patentskriftet er lokalisert på utsida av forbrenningskammeret, bort fra den direkte varmekilden, og heller avhengig av varmeoverføring fra de oppvarmede gassene etterhvert som disse passerer gjennom katalytten. Uheldigvis bærer de første gassene som passerer gjennom katalytten med seg lukt, og dermed passerer lukta gjennom den kalde katalytten og inn i ventilasjonsrøret, og fortsetter med det inntil katalytten når operasjonstemp-eraturen flere minutter senere.

Dansk patentskrift 125 768 omhandler en annen type forbrenningstoalett, der katalysatorkammeret er lokalisert innenfor forbrenningskammeret. Der er det imidlertid en serpentinformet strømningsvei for forbrenningsproduktene, hvilken danner den sentrale åpningen av forbrenningskammeret gjennom katalysatoren til evakueringsorganet.

Et sekundært problem er det i samband med kondensasjon av fuktighet innenfor katalyttbeholderen hvis ikke høyere temperatur, i størrelsesorden 93,3 °C, blir nådd. Kondensasjon resulterer i ansamling av fuktighet under boksen.

For å omgå disse problemene ble katalyttbeholderen lagd som en integrert del av forbrenneren, ved at det ble en seksjon av den doble forbrenningsveggen, med en del av veggen perforert både foran og bak med en seksjon av ringrommet mellom veggene fylt med katalytt og oppvarmet direkte ved utsettelse av indre varmer av forbrenningskammeret. Strøm av gass og røyk gjennom katalytten ble indusert ved lavt trykk av inntaksåpningen av en nedstrøms utblåsningsvifte, oppsamling av disse gassene umiddelbart i bakre ende av den perforerte seksjonen ble gjort ved en manifold som dekket de perforerte områdene. Katalysatorkammeret hadde en tykkelse på ca. 15,9 mm; en høyde på ca. 88,9 mm; og en bue på den indre veggen med ca. 254 mm slik at den hadde et totalt volum på omtrent 360,5 cm 3, for å holde den varmeaktiverte katalytten. Den hadde også et oppsamlingskammer med en dybde på ca. 12,7 mm med en utblåsingsport med en diameter på ca. 3,81 mm lokalisert nær bunnen av den ytre veggen av oppsamlingskammeret som førte til blåseinntaket.

Effektivitet til katalysatoren er bl.a. en funksjon av volum, det vil si av oppholdstid av luktmolekylene. Hvis molekylene blir trukket gjennom for raskt, blir reaksjonstida for kort, og dermed, hvis tykkelsen er liten, vil området som den strekker seg ut over være nødt til å være stort for å gi samme volum eller tid innenfor katalysatoren. I det tilfellet som er nevnt ovenfor, hadde en et stort område av katalytten såvel som tilsvarende stort oppsamlingskammer. Imidlertid var oppsamlingskammeret lettet på den andre siden av en åpning på bare 3,81 mm i en avstand av 2,7 mm fra den ytre overflata av katalytten og en slik nærhet ga en ulik distribusjon av trykk langs overflata av katalytten, noe som medførte mer rask gjennomstrømming umiddelbart overfor utgangsåpningen og mindre gjennomstrømning gjennom områder lengre bort fra åpningen - noe som effektivt reduserer den aktive delen av tilhørende katalytt-seksjon. Kort sagt måtte det totale arealet av katalytten være nødt til å forstørres i kraft av det lille forholdet mellom utblåsningsområdet og total oppsamlingsflate på grunn av uregelmessig distribusjon av trykk langs katalyttflata. Ettersom at tykkelsen av katalyttsenga var presis samme som innsida av den doble forbrenningsveggen, kunne ingenting gjøres for å erstatte eller supplere katalytten. Katalytten som ble anvendt er aktivert aluminium i form av pellets omtrent 3,2 mm i diameter, meget sprø og dermed utsatt for mekanisk erosjon, dvs. oppsmuldring, under påvirkning av sammentrekking og ekspansjon av den indre forbrenningsveggen pga. oppvarming og avkjøling. Ettersom oppsmuldringa foregår, vil effektivt volum av katalytten minke, og etterlate et gap på toppen av katalytten som tillater rå lukt å passere gjennom vifta og inn i ventilasjonsrøret.

En videre konsekvens av pulverutviklingen er at det vil skje en pakking, dvs. pulver stenger av åpninger i katalytten og redusere gjennomstrømning og dermed det effektive volumet, eller, ved konstant gjennomstrømning redusere oppholdstida for luktmolekylene innenfor katalytten.Enda mer skadelig er en så sterk konsentrasjonen av pulver at den blir usammen-trykkbar, noe som gjør at den indre veggen deformeres når den ekspanderer og-som til slutt vil gi feilsituasjoner.

Til slutt blir pulveret trukket tilbake inn i blåseren, noe vil klebe til vifta og medføre ubalanse og store viberasjoner.

Det er et formål med oppfinnelsen å framskaffe et forbrenningstoalett med et forbrenningskammer som unngår problemene som er nevnt ovenfor.

Dette blir løst med en anordning med trekk som beskrevet i den karakteriserende delen av patentkrav 1.

Forbrenningskammeret har en katalyttbeholder eller et kammer som er en integrert del av veggen av forbrenningskammeret. Den indre veggen av forbrenningskammeret har en seksjon som er perforert og som danner den indre veggen av katalysatorkammeret. Den ytre perforerte veggen av katalysatorkammeret er koplet til den ytre veggen av forbrenningskammeret og strekker seg radialt utover fra dette for å øke tykkelsen av katalysatorkammeret og dermed senga av katalytt innenfor. Dette tillater volumet av katalytten å økes inntil arealutstrekningen av katalyttsenga, i front av varmeren på den ene sida og ventilasjonsrøret på den andre for å reduseres.

Den ytre veggen av oppsamlingskammeret er koplet til den ytre veggen av katalysatorkammeret og har et utløp som gasser blir trukket tilbake gjennom ved hjelp av evakuer-ingsmidler. En ledevegg er koplet til bunnen av oppsamlingskammeret og strekker seg oppover mellom dets to sidevegger til en høyde under toppveggen av dette og over oppsamlingskammerets utløp. Dette gjør at strømningsveien fra katalysatorkammeret til oppsamlingskammerets utløp strekker seg oppover over ledeveggen før den passerer til oppsamlingskammerets utløp og dermed medfører at støv faller ut og samles opp i bunnen i front av ledeveggen og dermed forhindrer passasjen av støv til vifta og oppsamling på viftebladet.

Toppen av forbrenningskammeret har en åpning som fører til katalysatorkammeret og til oppsamlingskammeret med et fjernbart deksel. Ved fjerning av dekslet kan gammel eller svekket katalytt suges ut gjennom åpningen og ny katalytt tilføres.

Oppfinnelsen vil i det følgende beskrives med referanse til vedlagte tegninger, der

fig. 1 er et tverrsnitt av et forbrenningstoalett i samsvar med foreliggende oppfinnelse,

fig. 2 er et forstørret riss av forbrennigskammeret i toalettet,

fig. 3 er et forstørret riss av en elektrisk oppvarmingsspole og dens støttende konsoller i forbrenningskammeret fra fig. 1 og 2,

fig. 4 er et tverrsnitt av fig. 1, tatt langs linja 4-4,

fig. 5 er et sideriss av en av konsollene anbrakt for å forankre den elektriske spolen innenfor forbrenningskammeret,

fig. 6 illustrer en slisse formet i den indre veggen av forbrenningskammeret, i hvilken den øvre kroken av konsollen i fig. 5 kan settes inn for å holde konsollen på plass,

fig. 7 er en tverrsnitt av fig. 4 tatt langs linja 7-7, fig. 8 er et tverrsnitt av fig. 4 tatt langs linja 8-8,

fig. 9 er et forstørret riss av ei fjernbar askeskuffe

i toalettet i fig. 1,

fig. 10 er et delvis gjennomriss av toalettet i fig. 1 som illustrerer at askeskuffa er fjernbar,

fig. 11 er et forstørret riss av en annen utførelse av askeskuffa i toalettet i samsvar med foreliggende oppfinnelse, og

fig. 12 er et delvis tverrsnitt av siden av toalettet i fig. 1, som illustrerer den fjernbare askeskuffa i fig. 11 lokalisert innenfor.

Ved først å referere til fig. 1 omfatter forbrenningstoalettet et hus 11 dannet av en bakre vegg 13, en frontvegg 15, to sidevegger, en av disse er identifisert med 17, en bunnvegg 19 og en topp 21. Front, bak, side og bunnvegger og toppen 21 er fortrinnsvis dannet av bløtt stål. Den fremre delen av toppen 21 omfatter en forsenket øvre skåldel 23 formet av en øvre åpning 25 som strekker seg nedover fra toppen 21. Lokalisert over og rundt skåla 23 er et hengslet sete 27 anbrakt for å plasseres i den viste posisjonen eller beveges til en øvre posisjon. Et hengslet lokk 29 er anbrakt for å passe over setet 27. Lokket 29 kan også beveges til den øvre posisjonen uavhengig av setet. Setet 27 og lokket 29 er hengslet i toppen 21 ved hjelp av et hengselarrangement illustrert med 31. En nedre skåldel 33 er lokalisert under den øvre skåldelen 23 og er motsatt delt i to halvdeler 33a og 33b som er dreibart montert på undersiden av toppen 21 ved hjelp av hengsler 35. Når toalettet anvendes vil halvdelene 33a og 33b være i sin lukkede posisjon, hvorved et konisk papir-innsett kan plasseres innenfor nedre skåldel 33.

Forbrenningstoalettet omfatter et forbrenningskammer 41 med åpen ende, lokalisert nedenfor skåla og som har en sirkulær elektrisk oppvarmingsspole 43 lokalisert ved sin sentrale åpning 42. Kammeret 41 er montert på ei halvsirkel-formet metallstøtte 44. Ei askeskuffe 45 er glidbart montert på en metalltrinnstøtte 47 formet på husbunnen 19 innenfor kammerstøtta 44 og under den sentrale åpningen 42 av kammer-element 41. Varmeisolasjonsmaterialer 47a er lokalisert mellom støtta 47 og bunnen 19. Askeskuffa 45 har et håndtak 49 på sin fremre side som kan nås ved hjelp av et bevegbart panel (ikke vist) men som kan lokaliseres under frontveggen

15. Et viftehjul 61 og en motor 63 er anbrakt for å trekke gasser fra det indre av kammeret 41 og skuffa 45 og så igjennom varmeaktivert luktreduksjonskatalytt 81 og så ut av bakre ventilasjon 65 som er koplet til bakre vegg 13 av huset ved hjelp av en krage 67. Et forbrenningskammerlokk 69, som passer inn i det fordypte setet 70 formet på den øvre enden av kammer 41, er anbrakt for å stenge den øvre enden av kammer 41 mens varmespolen 43 blir energisert for fjerning av avfall mottatt i skuffa 45. De ytre veggene av lokket 69 er formet av rustfritt stål med varmeisolerende materiale 69a lokalisert innenfor veggene.

Når forbrenningstoalettet anvendes av en person, vil nedre skålhalvdeler 33a og 33b være lokalisert i sin lukkede posisjon som vist i fig. 1 og et konisk papirinnsett lokalisert innenfor nedre skålposisjon 33. Når det er ønskelig å anbringe rask i papirkonen innenfor skuffa 45, vil kammerlokket 69 heves oppover og u*<t> av dets fordypte sete, og så svinge til siden og ut av veien for å tillate de hengslede halvdelene 33a og 33b å svinge åpen for å tillate papirkonen og avfallet å falle innenfor den sentrale åpningen 42 av kammeret 41 og inn i skuffa 45. En lenkemekanisme kontrol-lert av fotpedal passelig for å tillate skålhalvdeler 33a og 33b og kammerlokk 69 å operere på denne måten er vist i US-patentskrift nr. 3.890.653. Etter at papirkonen og avfallet har blitt anbrakt i skuffa 45, vil fotpedalen igjen bli aktivert for å returnere kammerlokket 69 til dets lukkede posisjon og å returnere skålhalvdeler 33a og 33b til disses lukkede posisjoner. En bryter kan dermed aktiveres for å kople inn den elektriske spolen 45 og viftemotoren 63. En timer startes og holder varmen og utblåsingsvifta i gang til forbrenningsprosessen og kjøleprosessen er ferdig. Gasser fra kammeret 41 blir trukket gjennom den varmeaktiverte katalytten 81 for å redusere lukt gjennom ventilasjonsrøret 65. Gjenværende aske blir oppsamlet i den fjernbare askeskuffa 45. Passelige elektriske kretser for elektrisk å kunne styre spolen 43 og viftemotoren 63 er vist i US-patentskrift 3.020.559 og US-patentskrift 3.251.070. ;Ved nå å referere til fig. 1,2,4 og 7 er forbrenningskammeret 41 dannet av en sylindrisk formet indre sidevegg 101 og en delvis sylindrisk formet ytre sidevegg 103 anbrakt i avstand fra og delvis omsluttende den indre sideveggen 101 slik at de mellom seg danner et delvis ringformet varmeisolerende område 105. Varmeisolasjonen er illustrert i figurene 1 og 4. Et U-formet.ytre katalysatorkammer sidevegg 107 er koplet til den indre veggen 101 og til den ytre veggen 103 for å danne et katalysatorkammer eller beholder 109. Det U-formede elementet 107 har to ben 109 og 111 og en bueformet del 113 med en radius større enn radien på veggen 103. Kantene 109A og 111B av bena 109 og 111 er koplet til den ytre overflata av det sylindriske elementet 101 og de ytre sidene av bena 109 og 111 er koplet til kantene 103A og 103B av den delvis sylindrisk formede elementet 103 med den bueformede delen 113 strekkende utover forbi den ytre veggen 103 på den ene sida av diameteren av veggen 103 til dannelse av et katalysatorkammer 115 for å motta en varmeaktivert luktreduserende katalytt 81. Perforeringer 121 er dannet gjennom den bueformede delen 113 av det U-formede elementet 107 og perforeringer 123 er formet gjennom den sylindrisk formede indre veggen 101 mellom kantene 109A og 111B av bena av den U-formede elementet 107. U-formede konsoller 125 og 127 er sikret mot utsiden av bena 109 og 111 og til utsiden og innsiden av veggelementene 101 og 103, hvorved varme-isolas jonskammeret 105 og katalysatorkammeret 107 er separert fra hverandre. ;Et andre U-formet veggelement 131 med ben 133 og 135 og en bueformet del 137 er anbrakt med bena 133 og 135 lokalisert mot den utoverrettede delen av det U-formede elementet 131 omfattende den bueformede veggdelen 137 som strekker seg ut over veggdelen 137 til dannelse av et oppsamlingskammer 139. ;En toppvegg 141 som omfatter en ringformet veggdel 143 og en utoverstrekkende del 145 er koplet til de øvre endene av veggelementene 101 og 103 og 107 og 131 og en bunnvegg 151, omfattende en ringformet veggdel 153 og en utover strekkende del 155 er koplet til de nedre endene av veggelementene 101 og 103 og 107 og 131 for effektivt å forsegle det varmeisolerende kammeret 105 fra katalysatorkammeret 115 og oppsamlingskammeret 139, og alle kammerene 105, 115 og 139 fra atmosfæren. Den utoverstrekkende delen 145 av toppveggen 141 har en åpning 161 formet gjennom med en vertikal vegg 163 strekkende rundt åpningen og oppover fra toppdelen av veggdelen 145, slik at åpningen 161 er i fluidkommunikasjon med både katalysatorkammeret 115 og oppsamlingskammeret 139. Et fjernbart lokk 165 er tilpasset til å passe over veggen 163 og dermed over åpningen 161 og til å sikres til toppveggen 141 med bolter 167. ;En utblåsningsport eller åpning 171 er formet gjennom veggdelen 173 av det U-formede elementet 131 ved dets nedre ende midt imellom sidevegger 133 og 135. Et utløpsrør 173 er lokalisert i åpningen 171 og en utgangskammer 181 har et innløpsrør 183 lokalisert i røret 173 og utløp 185 lokalisert under vifta 161. En U-formet ledeplate 191 har sin nedre ende 193 sikret og forseglet til innsida av den utover strekkende delene 155 av bunnveggen 151 og dens sideben 193 og 195 sikret til innsida av bena 133 og 135 av det U-formede elementet 131. Toppen 197 av ledeveggen 191 er lavere enn toppveggen 141 av kammerelementet og over utblåsningsporten 171, 173. Dermed, når vifta opereres, vil gassene fra innsida av kammeret 41 og askeskuffa 45 passere gjennom perforeringer 123, gjennom varmeaktivert katalytt 8 gjennom perforeringer 121, over toppkanten 197 av ledeplata 191 gjennom utblåsningsporten 171, 173 og inn i og gjennom utblåsningskammeret 181 ved dets innløp 183 og utløp 185 og så ved vifta 161 gjennom utblåsningsrøret 65. ;Den perforerte delen av den indre veggen 101 har en buelengde på rundt 152,4 mm og en høyde på rundt 88,9 mm. Høyden av den bueformede delen 113 er også rundt 88,9 mm. Avstanden mellom den perforerte delen av den sylindriske veggen 101 og den bueformede delen 113 er ca. 50,8 mm slik at katalysatorkammeret har et totalt volum på rundt 655,5 cm 3. Oppsamlingskammeret har en tykkelse fra vegg 113 til vegg 137 på ca. 31,8 mm med et areal som strekker seg en 152,4 mm x 101,6 mm eller 154,8 cm 2, med en reduksjon fra 254 mm x 101,6 mm eller 258,1 cm <2>. På den måten er trykk-fordelinga langs den ytre overflata av den perforerte katalysatorkammeret mer nøyaktig utjevnet på grunn av den større tykkelse og det mindre areal av katalysatorkammeret. Katalytten lan lett tilføres gjennom porten eller åpningen 161 ved fjerning av hetta 163. Alternativt kan gammel eller feilorientert katalytt vakuumeres ut gjennom åpninga 161 som har en dimensjon på rundt 31,8 mm x 101,6 mm noe som er passelig for munnstykket på en vanlig hejmmestøvsuger. Støv fra den oppsmuldrede katalytten akkumuleres generelt i den nedre delen av katalysatorkammer eller beholder og blir båret inn i oppsamlingskammeret langs dets nedre nivå. Metallplata eller ledeplata 191 er lokalisert midt mellom veggene 113 og 137 av oppsamlingskammeret og strekker seg oppover til en posisjon rundt 2/3 av høyden av oppsamlingskammeret. Ledeplata 191 er forseglet til bunnen 155 av oppsamligskammeret. Ledeplata 191 medvirker dermed til at støv faller ut og blir samlet opp i bunnen i front av plata, hvorved støv forhindres fra å komme inn i vifta eller avsettes på viftehjulet. Det oppsamlede støvet kan suges ut fra tid til annen. ;Bare en liten del av luft som trekkes inn i toalettet går inn i forbrenningskammeret - bare nok til å tillate fullstendig forbrenning av avfallet. Omtrent 95% av inntatt luft går inn i området rundt forbrenningskammeret, og dermed trekker varme bort fra ytre forbrenningsvegg. ;Ved nå å referere til figurene 9 og 10, er askeskuffa 44 en kompositt akseskuff formet av ei ytre skuffe 201 av rustfritt stål og ei indre eller innsatt skuffe 203 av aluminium, som er fjernbart satt inn i den ytre skuffa 201. Skuffa 44 er lett å fjerne ved nødvendig tømming eller erstatting, og med lave omkostninger pga. den enkle konstruksjonen. Senter-delen av den indre skuffa 203 kan heves til nærheten av varmer 43 og fremdeles lett lede oppsamlet varme til den nedre delen for økt grad av fordamping av væske samlet opp i bunndelen. Med andre ord leder aluminiumen varme inn delen som ikke er direkte utsatt for strålevarme fra selve varmeren 43. Den ytre skuffa 201 omfatter en ytre ringformet sidevegg 205 og en bunnvegg 207. Den indre skuffa 203 omfatter en ringformet omgivende sidevegg 209, en ringformet nedre veggdel 211 strekkende innover fra den nedre enden av den ringformede omgivende sideveggen 209 og en hevet del 213 anbrakt med mellomrom innover fra den ringformede omgivende sideveggen 209. Den opphøyde sentrale delen omfatter en ringformet indre sidevegg 215 strekkende oppover fra den ringformede nedre veggdelen 211 slik at den ringformede indre sideveggen 215 er i avstand fra den ringformede omgivende sideveggen 209 med den opphøyde delen 213 danner en øvre plattform koplet til den øvre enden av den ringformede indre sideveggen 215. I utførelsen i fig. 9 -og 10 er den nedre delen av den ytre skuffa 201 formet på samme måte som den nedre delen av den indre skuffa 203 hvorved den nedre delen av den indre overflata av den ytre skuffa 201 og den ytre overflata av den indre skuffa 203 er i inngrep med hverandre når den indre skuffa er satt inn i den ytre skuffa. ;Ved nå å referere til figurene 11 og 12 er den ytre skuffa 201 samme som den ytre skuffa i fig. 9 og 10. Den indre skuffa 203 er modifisert ved at den ringformede veggen 209a er høyere og den ringformede indre veggen 215 er høyere, slik at den øvre veggen 213 strekker seg oppover til ca. samme høyde som den øvre kanten av veggen 209 og begge de øvre veggene 213 og den øvre kanten av den omgivende veggen 209 strekker seg til omtrent høyden av den øvre kanten av den ytre skuffa 201. De ytre overflatene av veggene 215a og 213a er ikke i inngrep med bunnen av den ytre skuffa 201 og er anbrakt fra disse som vist i fig. 12. I utførelsen i fig. 11 og 12 er plattform 213a hevet vesentlig over den nedre delen 211 av den indre skuffa hvorved den faste delen av den menneskelige avføringen er separert fra den flytende delen med den faste delen anbrakt på plattforma 213a og den flytende delen flytende i nedre del 211a. Dermed vil det faste avfallet på plattforma 213a holdes nærmere varmen og dermed minskes tiden ved forbrenning og økning i effektiv-iteten og en minskning i mengden av energi som er nødvendig. Væsken i nedre del 211a fordamper raskt ettersom at aluminium leder varme inn i den nedre delen 211a som ikke er direkte utsatt for strålevarme fra selve varmeren. Ettersom netto eller effektiv volum av den sammensatte skuffa er redusert ved hjelp av den hevede delen 215a og 213a, blir høyden av veggen 209a gjort omtrent lik som den hevede delen 215a og 213a for effektivt å øke volumet på den indre skuffa 203. ;I en utførelse er den ytre skuffa 201 formet av 304 rustfritt stål. Skuff 201 har en høyde på 101,6 mm og den ytre diameter av veggen 205 er 254 mm Veggtykkelsen av skuffa 201 er 1,57 mm Den indre skuffa 203 er formet av en trekkbar aluminium såsom 303H14 aluminium. Veggtykkelsen av skuffa 203 er 3,2 mm Det skal forstås at skuffene 201 og 203 kan ha forskjellige dimensjoner og formes av forskjellige varia-sjoner av rustfritt stål og aluminium. ;Ved nå å referere til fig. 3, 5 og 6 er arrangementet for støtte av den elektriske varmespolen 43 innenfor kammer 41 omfattende tre fjernbare konsoller 197 med kroker 197a formet på disses øvre ender. Konsollene 197 har spor 197b anordnet for å motta rundene av varmespolen 43. Krokene 197a til konsollene er satt inn i sporene 199 formet på den indre veggen av det sylindriske elementet 101 for å sikre konsollene til innsida av veggen 101 mens en holder og støtter den elektriske spolen 43. Konsollene 197 kan fjernes fra den indre veggen 101 for å tillate spolen 43 å fjernes fra denne. ;Spolen 43 har to terminalender 43A og 43B. Ved nå å referere spesielt til figur 2 og 8 vil det beskrives et arrangement for innsetting av terminalendene av spolen 43 gjennom den indre og ytre veggen av kammeret 41 og dermed foreslå fjerning og erstatting av spolen ved service. Terminalendene 43A og 43B har kiler 43AT og 43DT som fjernes når terminalendene settes inn eller fjernes fra kammeret 41. En stor rektangulær formet åpning 301 er anordnet gjennom den indre veggen 101 og 102 med mellomrom anordnede åpninger 303a og 303b er formet gjennom den ytre veggen 103 på en side av katalysatorkammeret som vist i fig. 2. Når de indre og ytre elementene 101 og 103 er satt sammen vil åpningene 303A og 303B være på linje med den store åpningen 301. Også anbrakt er en indre koppformet element eller skuffe 305 og en ytre koppformet element eller skuffe 307. Element 305 har to små åpninger 305A og 305B formet i den bakre enden 305C ;og en stor åpning 305D omgitt av en flens 305E. Flensen 305E er sveiset til den ytre overflata av veggen 101 slik at åpningene 305A og 305B er på linje med åpningene 303A og 303B og slik at åpningen 305D er på linje med åpningen 301. Skuffa 307 har også to små åpninger 307A og 307B formet på sin bakre ende 307C og en stor åpning 307D formet i front-enden og omgitt av en flens 307E. Åpning 307D er utformet for å kunne stenges ved en lokk 309 som kan koples til flensen 307E som vist i fig. 8. Bakre ende 307C er sveiset til den ytre overflata av den ytre veggen 103 slik at åpningene 307A og 307B er tilpasset åpningene 303A og 303B. Lokket 309 har et par mindre åpninger 309A og 310B for mottak av terminalendene 43A og 43B *av spolen. Lokalisert innenfor skuffa 307 er varmeisolerende materiale 311 som kan være hårlignende mineralull.

Når varmespolen settes på plass, vil lokket 109 fjernes. Varmespole vil så lokaliseres innenfor sporene 197B på konsollene 197 slik at konsollene 197 er lokalisert med 120 °C mellomrom. Spolen og konsollene vil bikkes slik at sammen-stillinga settes inn i det indre av kammeret 41 for å tillate terminalendene 43a og 43b å bli innsatt gjennom den store åpningen 301; gjennom de mindre åpningene 305a, 303a, 305b og 303b, 307a, 307b; og så ut gjennom den store åpningen 307b av skuffa 307. Varmeisolasjon 311 kan så settes inn i skuffa 307 og pakkes rundt terminalendene etter at lokket 309 kan settes på plass. Passelig varmemotstående fleksible forseglinger 313, 317, 315 og 317 kan anbringes for å sikre minimum av varmetap gjennom forseglingsskuffa 307.

I en utførelse er veggene 101, 103, 107, 131, og 137 og 151 og 141 av kammeret 41 mulig å forme av passelig stål. Den varmeaktiverte katalytt 81 kan være aluminiumoksid (AL203) pellets selv om det kan forstås at andre typer varmeaktiverende katalytt kan anvendes eller blandes med aluminiumoksid. Varmeisolasjonen 106 lokalisert i kammeret 105 kan være mineralull.

Claims (5)

1. Forbrenningstoalett omfattende: et hus (11), forbrenningskammer (41) lokalisert i huset (11) og med en øvre ende og nedre ende med en gjennomgående sentral åpning (42), skål (23, 33) lokalisert over kammeret (41), fjernbar skuff (45) anordnet for å lokaliseres under den nedre enden av kammeret (41), oppvarmingsorgan (43) lokalisert i den sentrale åpningen (42) av kammerorganet (41), forbrenningskammeret omfatter: en indre sylindrisk formet sidevegg (101), en ytre sidevegg (103) anbrakt i avstand fra den indre sideveggen som former et isolasjonsholdende mellomrom (105), toppvegg (141) forbundet til øvre ender av indre sylindrisk formede sidevegg (101) og ytre sidevegg (103), bunnvegg (151) forbundet til nedre ender av indre sylindrisk formede sidevegg (101) og ytre sidevegg (103), varmeisoleringsmateriale (106) lokalisert i det isolasjonsholdenede mellomrommet (105), et katalysatorkammer (115) som inneholder en varmeaktivert katalytt (81) lokalisert i katalysatorkammeret (115) og evakueringsorgan (61, 63, 65) for å trekke ut gassprodukter fra forbrenning fra den sentrale åpningen (42) til forbrenningskammeret (41) gjennom den varmeaktivert katalytten (81), karakterisert ved at den ytre sideveggen (103) er delvis sylindrisk formet og delvis omgir den indre sideveggen (101) langs en bue som er større enn 180°, slik at det isolasjonsholdende mellomrommet (105) blir delvis ringformet og strekker seg mellom to aksialt rettede sidekanter (103A, 103B) som avslutter den ytre sideveggen (103) i bueretningen, og at et sideveggelement (107) som danner den ytre del av katalysatorkammeret (115) er forbundet til den delvis sylindrisk formede ytre sideveggen (103) for å danne ei bru over gapet formet mellom de to aksialt rettende sidekantene (103A, 103B) til den delvis sylindrisk formede ytre sideveggen (103) og strekkende radialt utover fra denne for å definere katalysatorkammeret (115) ved en radial dimensjon større enn den radiale dimensjonen til det ringformede isolasjonsholdende mellomrommet (105), perforeringer (121, 123) er formet gjennom katalysatorkammer sideveggelementet (107) og gjennom delen av den indre sylindrisk formede sideveggen (103) lokalisert radialt mellom katalysatorkammerets sideveggelementet (107) og aksen av indre sylindrisk formede sidevegg (101), og topp og bunnvegg (141, 151) er forbundet til ytre katalysatorkammers sidevegg (103).

2. Forbrenningstoalett i samsvar med krav 1, karakterisert ved at en sidevegg (125, 127) er anbrakt mellom den indre sylindrisk formede veggen (101) og den delvis sylindrisk formede ytre sideveggen (103) for å separere katalysatorkammeret (115) fra det isolasjons-holdende mellomrommet (105).

3. Forbrenningstoalett i samsvar med krav 1, karakterisert ved videre å omfatte oppsamlingskammer vegg anbrakt rundt perforeringene (121) formet gjennom ytre katalysatorkammers sideveggelementet (107) for å forme et gassoppsamlingskammer (139), og et utløp (171) formet gjennom oppsamlingskammerets vegg for å gi fluidkommunikasjon fra katalysatorkammeret (115) til evakueringsorganet (61, 63, 65) ved hjelp av oppsamlingskammeret (139) for å tillate tilbaketrekking av gassprodukter fra forbrenningen fra den sentrale åpningen (42) til forbrenningskammeret (41) gjennom den varmeaktiverte katalytten (81) og oppsamlingskammeret (139).

4. Forbrenningstoalett i samsvar med krav 3, karakterisert ved at oppsamlingskammerveggen omfatter oppsamlingskammer sideveggstruktur (131) med en øvre ende og en nedre ende, toppvegg (145) forbundet til øvre ende av oppsamlingskammerets sidevegg (131), bunnvegg (155) forbundet til nedre ende av oppsamlingskammerets sideveggstruktur (131), ei ledeplate (191) lokalisert i oppsamlingskammeret (139) mellom oppsamlingskammerets sidevegg (131) og ytre katalysatorkammer sideveggelement (107) og forbundet til bunnveggen (151) til forbrenningskammeret (139), ledeveggen (191) har en øvre ende (197) anbrakt nedenfor toppveggen (145) til oppsamlingskammeret (139) og over utløpet (171), idet strømningsveien gjennom oppsamlingskammeret (139) fra katalysatorkammeret (115) til utløpet (171) strekker seg over øvre ende (197) av ledeveggen (181).

5. Forbrenningstoalett i samsvar med krav 4, karakterisert ved at toppveggen (145) til katalysatorkammeret (115) og oppsamlingskammeret (139) omfatter ei plate som har en åpning (161) som fører til katalysatorkammeret (115) og til oppsamlingskammeret (139), og et deksel (161) anordnet til fjernbart å passe over åpningen (161).