NO171822B - Anordning for foring av dyr - Google Patents

Description

o • A .

Foreliggende oppfinnelse angar en anordning for foring av dyr, spesielt fisk, i samsvar med ingressen til krav 1.

En slik anordning er kjent gjennom søkerens Europeiske patent 81538 og har vist seg spesielt fordelaktig. Imidlertid

A

foreligger et problem ved at det dreier seg om tørt for i granuler, f.eks. pelletert for, hvorved det som transport-medium i ledningen anvendes gass, særlig luft. Liknende granulert eller pelletert tørrfor forekommer med ulike kornstørrelser og for utforing velges den kornstørrelse som best passer den aktuelle fiskestørrelsen. Problemet henger nærmere bestemt sammen med at det pelleterte tørrforet i større eller mindre grad inneholder en bestanddel med liten partikkelstørrelse, denne bestanddelen har i praksis karakteren av støv, som fiskene ikke eller bare med stor vanskelighet kan nyttiggjøre seg. Dette støvet medfører dessuten den ulempen at det lett tenderer til å avsette seg i ledningen og forårsake tiltetting av denne. Spesielt vanskelig blir denne tendensen ved forekomst av fukt i ledningen, noe som lett kan opptre ved kondensasjon, spesielt når ledningen har forholdsvis lav temperatur ved at den strekker seg under vann eller under jorda.

Hittil har man prøvd å fjerne den fine, støvliknende bestanddelen fra det granulerte foret ved solding e.l. Dette medfører en reduksjon av alvoret ved problemet; likevel gjenstår problemet tilstrekkelig sterkt. Grunnen til dette finnes i den etterfølgende håndtering av foret når det deles opp ytterligere. Denne håndteringen omfatter i alminnelighet anbringelse av foret i beholdere. Fra disse beholderene skal siden foret strømme inn i matorganets rom for til slutt gjennom matorganets bevegelse å avgis inn i ledningen. Gjennom den påvirkningen foret utsettes for i beholderen og

i overføringen fra denne, såvel som inn i mateorganets

A

celle, skjer en betydelig oppdeling av forbitene. Dermed mates, på tross av nøye foregående solding, en betydelig andel av støvliknende formateriale inn i ledningen med de etterfølgende problemer som allerede har blitt nevnt.

Det er derfor et hovedformål med foreliggende oppfinnelse å anvise utveier for i størst mulig grad å redusere forekomsten i ledningen av støvliknende fAor<->materiale som medfører risiko for tiltetting.

Formålet oppfylles ved de trekk som er definert i den karakteriserende delen av patentkrav 1.

A

Gjennom løsningen i samsvar med oppfinnelsen vil foret fris fra den støvliknende fSrbestanddelen når foret allerede befinner seg i mateorganet celler og er under transport i disse i retning mot tømmingsregionen, der foret tømmes i ledningen. Med andre ord kommer den støvliknende forbestanddelen til å elimineres fra foret så sent under for-håndteringsforløpet at et minimum av denne faktisk kommer inn i ledningen. Følgelig reduseres de ovenfor diskuterte problemene så langt som mulig, eller i hvertfall vesentlig.

Ytterligere trekk framgår av de uselvstendige patentkravene.

Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av et eksempel på utførelse av oppfinnelsen, under henvisning til vedlagte tegninger, der

fig. 1 viser et skjematisk riss som illustrerer anordningen i samsvar med oppfinnelsen,

fig. 2 viser et delvis gjennomskåret riss som illustrerer et i anordningen innlagt mateorgan og et deksel for dette,

fig. 3 viser et riss sette fra venstre i fig. 2 og illustrerer den nedre delen av dekslet,

fig. 4 viser et riss tatt ved linja IV-IV i fig. 3,

fig. 5 viser et delvis gjennomskåret riss i større skala som illustrerer mateorganet og dettes deksel i en øvre del, og

fig. 6 viser et riss tatt ved linja VI-VI i fig. 5. Den i fig. 1 viste anordningen omfatter en forstasjon

A A

1, som kan omfatte en eller flere forbeholdere. En for-matingsinnretning 2 er anordnet for å mate for i en ledning 3. Ei pumpe 4 er innrettet for å bringe fluidum til å strømme gjennom ledningen 3 til et antall utforingssteder

5, hvorved fluidumsstrømmen med passasje forbi mateinnretningen 2 medbringer foret.

Utforingsstedene 5 utgjøres i dette tilfellet av fire nettkasser for fisk. Disse nettkassene plasseres i sjøer eller vassdrag i avstand fra stranda. Det foretrekkes imidlertid at komponentene 1, 2 og 4 forlegges på stranda under det at den eventuelt som en fleksibel slange utførte ledningen 3 dels kan ligge på sjøens eller i vassdragets bunn og på land kan være nedgravd. Ved ledningene 3 er anordnet veivelgere 7, ved hjelp av hvilke det i ledningene framstrømmende fluidet/foret kan avbøyes til fiskkasser samordnet ved veivelgerene. Veivelgerene er utført slik at de i innstallasjonsposisjon tillater videretransport til en ved ledningens 3 ende anordnet fiskekasse.

Pumpas 4 drivmotor er via en ledning 9 koplet til en styreenhet 10, som også styrer en drivmotor 11 for mateinnretningen 2 via en ledning 12, samt de ulike veivelgerene 7 via en kabel 13. Styreenheten 10 er programerbar slik at ønskete utforingsbetingelser kan oppnås. For optimal tilvekst i fisken er det vesentlig at utforingen skjer til rett tids-punkt og med fortype og formengder som er tilpasset til aktuelle variabler, såsom vanntemperatur, fiskestørrelse og

-antall.

Som for forekommer tørrfor og våtfor, såvel som for med fuktighet liggende imellom. Anordningen i samsvar med foreliggende oppfinnelse gjelder i praksis å bli brukt for forholdsvis tørt, granulert eller pelletert for, som er transportabelt i ledningen 3 ved hjelp av en gass, i praksis luft.

Pumpa 4 utgjøres følgelig av ei luftvifte.

Spesielt når ledningen 3 går under vann til kassene 5, foreligger risiko for at det i ledningen dannes kondens som sammen med bestanddeler i foret med liten partikkelstørrelse kan medføre tilstopping av ledningen. For å redusere slike tilstoppingstendenser er styreenheten 9 fortrinnsvis anordnet for å styre vifta 4 til under en renblåsingsperiode å blåse luft gjennom ledningen uten at mateinnretningen 2 bringes til å fungere. Først etter denne renblåsingen sørger styreenheten 10 for at mateinnretningen 2 settes i funksjon for mnforing av for i ledningen. Under vedlikehold av kontinuerlig luftmating i ledningen 3 og innføring av for i denne, kan siden luft/forblandingen uten avbrudd distribueres til de ulike fiskekassene i ønskede tidsperioder under omstilling av velgerne 7. Periodenes lengde kan programeres avhengig av ovenfor behandlede utforingsvariabler. Etter samtlige kasser tilført for er styreenheten 10 anordnet for å stoppe driften av mateinnretningen 2 og samtidig styre vifta 4 til funksjon under ytterligere en tidsperiode så at avsluttende renblåsing av ledningen finner sted.

For å redusere risikoen for tiltetting av ledningen 3

er styreenheten 10 fortrinnsvis utført slik at mateinnretningen 2 ikke kan bringes i funksjon om ikke vifta 4 går.

I tilslutning til kassene 5 kan være anordnet belysning 14 for utforing natterstid.

Mateinnretningen 2 omfatter et bevegelig mateorgan 16 (fig 2.-6). Mateorganet er med fordel utformet som om en akse 15 roterbar rotor 16, som framviser et antall celler 17 beregnet for for. Rotoren 16 illustreres som et eksempel som omfatter en indre kjerneartet del 18 med sirkulær periferi og fra denne stikker radialt fram et bakre antall vegger 19 som avgrenser cellene 17 fra hverandre i tangential retning. Istedet for den illustrerte kjerneartede delen 18 kan en ringformet del være anordnet for å danne bunn for cellene 17, og denne ringformede delen skulle ved hjelp av eker eller andre organ forbundet med akselen 15. Cellene 17 er åpne i rotorens aksialretning og dessuten radialt utover. Som nærmere beskrevet i det europeiske patentskriftet 81358 kan cellenes effektive volum varieres ved at det i disse innmonteres innsatser.

Rotoren 16 har karakter av radialt i forhold til akselen 15 og orientert skive. Mellomveggene 19 har en aksial utstrekning som i hovedsakelig er like stor som cellenes 17 bunn dannede del av rotoren. Rotoren 16 er lokalisert i et deksel 21 med sidevegger 22 respektive 23 og en mantel 24 som forbinder disse innbyrdes. Denne har en sirkulær form og mellomveggenes 19 ytterender beveger seg i nærheten inntil mantelens innvendige overflate. Som det framgår av fig. 2 er mellomveggenes 19 radiale sidekanter plassert tett inntil de innvendige overflatene av dekslets sidevegger 22, 23. Ved dekslets 21 sidevegg 22 er det anordnet en innløpsåpning 25, som kommuniserer med en i ledningen 3 inngående rørstuss 26. Midt imot innløpsåpningen 25 er i dekslets andre sidevegg 23 anordnet en utløpsåpning 27 som kommuniserer med en på dekslet fastsatt, likeledes i ledningen 3 inngående rørstuss 28. Innløps- og utløps-åpningene 25, 26 er plassert midt for cella 27 i rotoren.

På den motsatte sida av åpningene 25 og 27 av dekslet er i dettes mantel 24 anordnet en påfyllingsåpning 26, til

hvilken er koplet en rørstuss 30, som i sin tur kommuniserer med et forforråd 31. Dette er ved en mellomvegg oppdelt slik at det oppstår to forbeholdere 32, 33. Mellom åpningen 29 og beholderene 32, 33 er anordnet en ventilanordning 34, f.eks. av typen skyvespjeld, ved hjelp av hvilket for fra ønsket

beholder 32, 33 sammen kan tillates å strømme inn i rotorens celle 17 gjennom åpningen 29. Ventilanordningen 34 kan også være anordnet slik at for samtidig kan uttas fra de to beholderene 32, 33.

I tilknytning til påfyllingsåpningen 29 er anordnet en kniv 35. Rotorens primært avsatte rotasjonsretning er i fig. 5 angitt med pil 36. Kniven 35 er plassert slik at dens egg møter cellene etter påfylling gjennom åpningen 29 og umiddelbart radialt utenfor rotorens periferi. Kniven 35 vil derigjennom unnvike en knusing og sammenpakking av for i cella 17 og klippe av forkom som befinner seg i skjærsonen.

Dekslets utløpsåpning 27 er plassert slik at de respektive dimensjonert i forhold til dekslets innløpsåpning 25 (se fig. 4) at det et mot åpningene ankommende celle 17 trer i kommunikasjon med innløpsåpningen 25. Dermed sikres at ei celle som når rotoren stopper etter avsluttet utforing er kommet til å kommunisere med innløpsåpningen 25 via en brøkdel av denne, kommer til å tømmes for for gjennom en forholdsvis større utløpsåpning, slik at det ikke oppstår en tendens til forknusing.

Det bør observeres at innløps og utløpsåpningene 25, 27 har slike dimensjoner sammenliknet med mellomveggen 19 at innløpsåpningen 25 stadig kommuniserer med utløpsåpningen 27 gjennom en eller flere celler 17. Denne kontinuerlige luft-kommunikasjonen gjennom rotoren reduserer vesentlig risikoen for tilstopping av ledningen 3.

Dekslet 21 framviser åpningen 37 som kommuniserer med en trykkfluidumkilde 38 (fig. 5 og 6) og er lokalisert for å bringe en fluidstrøm fra trykkfluidumskildene 38 til å gjennomstrømme de for-fylte cellene 17, i retningen av pila 39, og innen disse avgir sitt innhold til ledningen 3. Dette for ved hjelp av fluidumstrømmer fra foret å medbringe og dermed avskille en forbestanddel med liten partikkel-størrelse. Trykkfluidumkilden 38 utgjøres i praksis av ei luftpute. Denne avgir med sitt utløp en luftstrøm inn i en ved dekslets sidevegg 22 fastgjort rørstuss 40. På dekslets motsatte sidevegg 23 er fastgjort en rørstuss 41 som mottar luftstrømmen etter at denne er passert gjennom rotorens celle 7. Det foretrekkes at rørstussen 41 avgir lufta mettet med forstøv til en avskilleranordning 42 som skiller ut forstøvet fra lufta i og for senere nyttiggjøring og tilbakeleder den rensede lufta til atmosfæren. Alternativt kan den rensede lufta tilføres til viftas 38 innløp slik at et luftkretsløp oppstår.

Åpningene 37 i dekslet er lokalisert slik at de mellom seg har det perifere parti av rotoren 16 som er utstyrt med cellene 17. Som nevnt er cellene 17 åpen i retning vesentlig parallelt med rotorens rotasjonsaksel og videre er åpningene 37 i dekslet lokalisert for å rette luftstrømmen til å passere gjennom cellene vesentlig i rotorens aksialledd.

Ettersom at luftstrømmen i retningen av pila 39 kommer til å medbringe foret, har i det minste de åpningene 37 som er belagt nedstrøms cellene 17 en slik størrelse at de tillater passasje av forbestanddelen med liten partikkel-størrelse, men hindrer det øvrige foret, dvs. den del som akseptabel, å komme ut av cellene. Fortrinnsvis, og som illustrert i eksemplet, har også åpningene oppstrøms cellene 17 en slik størrelse som nylig omtalt. Med andre ord er

åpningene 37 relativt små og de forekommer i et stort antall som tydeligst fremgår av figur 5. Åpningene 37 kan i samsvar med et typisk eksempel ha en diameter på ca. 5 mm. Åpningene forekommer videre på begge sider av rotorens 16 celle 17 i

et stort antall og i en relativt tett fordeling slik at de danner en soldliknende konfigurasjon.

De mot rotoren 16 vendte munningene av åpningene 37 er på begge sider av rotoren anordnet i plan som vesentlig faller sammen med de mot rotoren vendte overflater av dekslets sidevegger 22, 23.

Åpningene 37 skulle i samsvar med den første mulighet kunne være utformet direkte i dekslets sidevegger 22, 23, f.eks. gjennom en boring eller andre ting. I samsvar med en andre mulighet som illustreres i tegningene, kan åpningene 37 være utformet i et element 43 som dekker hull 44 dannet i dekslets sidevegger 22, 23. Elementene 43 eller i det minste det parti av disse som framviser hullene 37, kan være utformet av et relativt tynt, sjiktartet materiale, f.eks. metallplate. Det er passelig at det sjiktartede materiale har en tykkelse som ikke er større enn 4 mm, fortrinnsvis ikke tykkere enn 2 mm, for god avskillingsfunksjon og liten tilstoppingstendens. De partiene av element 43 som er utstyrt med åpningene 37 har de overflater som vender mot rotoren 16 vesentlig i plan med sideveggenes 22, 23 indre overflater. Som antydet i fig. 6 kan elementet 43 framvise et i respektive hull 44 mottatt rørformet parti 45 og en for festeformål tjenende, utadrettet flens 46. Den siste kan

f.eks. besørge fiksering av respektive element 43 ved å bli innklemt mellom respektive sidevegg 22, 23 hos dekslet og en utadrettet flens hos respektive rørstuss 40, 41. Hullene 44 og dermed elementene 43 kan f.eks. være sirkulære som antydet på tegningene.

I de minste de nedstrøms rotoren 16 anordnete åpningenes 37 tverrsnittområde tiltar fortrinnsvis i medstrømsretningen 39 hos luftstrømmen etter som dette reduserer risikoen for tilstopping av åpningene. F.eks. kan åpningene være koniske. Åpningene 37 oppstrøms rotoren 16 kan ha konstant tverrsnitt-areal i strømningsretningen 39.

Som det framgår av fig. 5 kan dekslets mantel 24 oppvise en ytterligere fortilførselsåpning 47. Til denne er tilkoplet en ytterligere beholder 48 for et annet slags for enn det i beholderene 32, 33. F.eks. kan beholderen 48 være anordnet for mottak av for med mindre kornstørrelse, f.eks. pellets og granulat som ligger innenfor området 1 til 4 mm. Slikt for volder små tilstoppingsproblemer etter som det anvendes i forholdsvis små volum. Som jamføring kan her nevnes at i beholderene 32 og 33 vil det mottas for med diamter på ca. 6 respektive ca. 9 mm.

En ventilanordning 49 tjener for åpning respektiv avstenging av forinnmat ingen via åpningen 47 i rotorens celle 17.

Da i det beskrevne tilfelle det for som er beregnet på

å bli innført via åpningen 47 ikke medfører noe tilstoppings-problem gjennom framvær av støvliknende bestanddeler, men endog har korn av relativt liten størrelse, kan det være passelig å utføre mateinnretningen slik at dens rotor også kan bibringes den i fig. 5 med den strekede pila 51 angitte, alternative rotasjonsretning som innebærer at via åpningen 47 i celle 17 innført for transporteres til tømmingsregionen via åpningene 25 og 27 uten å passere støvavskillings-åpningene 37. I den grad det imidlertid også i beholderen 48 anbringes for med støvliknende bestanddeler som bør fjernes, kan fortrinnsvis rotasjonsretningen antydet ved pila 36 anvendes slik at gjennom åpningene 37 også i slikt tilfelle oppnås støvavskilling.

Gjennom vifta 4 kommer en høytrykkstilstand til å råde

i området av dekslets åpninger 25, 27. Dette overtrykket har en tendens til å forplante seg til dekslet og gi opphav til en luftstrøm fra dekslets innside gjennom fortilførsels-åpninger 29, 47 og i respektive forbeholder. Slik luftstrøm kan gi opphav til økt konsentrasjon av støvliknende

forbestanddeler et stykke opp i respektive forbeholder og liknende støvkonsentrasjoner kan gi opphav til forstyrrelser når det gjelder forets strømming i rotorens celle 17. For å redusere liknende problem er det i dekslet 21 anordnet minst en trykkutjevningsåpning 50 som etablerer kommunikasjon mellom cellene 17 og omgivende atmosfære utenfor dekslet, før cellene gjennom rotorens 16 rotasjon når fortilførsels-åpningen 29 respektive 47 i dekslet. Trykkutjevningsåpningen 50 kan helt enkelt være et hull i den ene eller begge av dekslets sidevegger 22, 23. Som alternativ eller komplement til dette kan trykkutjevningsåpningen også være anordnet i dekslets mantel 24.

I den beskrevne utførelse av to fortilførselsåpninger 29 og 47 og en i begge retningene 36, 51 roterbar rotor, er det passelig å anordne trykkutjevningsåpningen 50 i regionen mellom tilførselsåpningene 29 og 47. Dermed sikres et uavhengig valg av rotasjonsretning, eventuelt avlastning av et eksisterende overtrykk i forhold til omgivelsene i rotorens celle 17, innen respektive celle når den for fortilførsel aktive av åpningene 29 og 47.

Den beskrevne anordningen fungerer i samsvar med følgende: ved start av matingssyklus bringes vifta 4 først til å utføre en renblåsing innen rotoren 26 bringes til å rotere. Det tenkes her på at for fra beholderen 32 og/eller 33 skal innmates i rotorens celle 17 og ventilanordningen 34 åpnes følgelig mens ventilanordningen 49 er stengt. Rotoren

16 bringes til å rotere i retning av pila 36 og dermed faller foret ved innvirkning av gravitasjonen i de radielt utover åpne cellene via åpningen 29 og det slik opptatte foret transporteres videre i retning mot åpningene 25 og 27. Ved denne transporten passerer de forfylte cellene forbi åpningene 37 og dermed blåses den fine støvliknende bestanddelen i foret bort fra cellene. Det nå kun granulerte eller kornformede foret i cellene eksponeres, når de når fram til innløpsåpningen 25, for luftstrømmen fra vifta, som tvangs-messig presser ut foret fra cellene og transporterer foret videre i ledningen 3. Gjennom kontinuerlig å opprettholde luftstrømmen i ledningen og suksessivt å bringe rotorens celle i kommunikasjon med denne, oppnås en jevn kontinuerlig fortransport med hovedsaklig konstant forkonsentrasjon i ledningen.

Når foret med mindre kornstørrelse skal mates fra beholderen 48, stenges ventilanordningen 37 mens ventilanordningen 49 åpnes. Rotoren bringes nå istedet til å rotere i retning av pila og de forbipasserende cellene 17 fylles suksessivt med for som videretransporteres til tømmingsområdet via åpningene 25, 27.

Oppfinnelsen er naturligvis ikke bare begrenset til den beskrevne utførelsen. Således kan det til formateinnretningen 2 tilføres tilstrekkelig antall ulike forslag via vilkårlig antall fortilførselsåpninger. Formateorganet 16 trenger ikke å være utført slik at cellene gjennomstrømmes av luftstrømmen fra vifta 4; istedet kan anordningen være slik at foret ved innvirkning av gravitasjon faller ut av cellene og inn i ledningen 3. Videre behøver ikke vifta 38 å være anordnet slik at den blåser en luftstrøm gjennom mateorganets celle 17; istedet kan vifta anordnes til å suge luftstrøm gjennom cellene. Det må nevnes at mateorganet 16 ikke nødvendigvis behøver å ha karakterer av rotor; som eksempel kan mateorganet være rettlinjet bevegelig fram og tilbake. Til slutt må nevnes at to eller flere oppsett av støvavskillende åpninger 37 kan anordnes i innbyrdes avstand i dekslets omkretsretning slik at cellene ved rotorens rotasjons suksessivt kommer til å passere to eller flere støvavskillingsregioner. Også andre modifiseringer av anordningen er mulig innenfor rammen av oppfinnelsestanken.

Claims (10)

1. Anordning for foring av dyr, spesielt fisk, omfattende en til ett eller flere utforingssteder (5) ledende ledning (3), en innretning (2) for innmating av for i ledningen, samt organ (4) for framskaffelse av en for A A foret transporterende fluidumstrøm i ledningen, idet for mateinnretningen omfatter et med forceller (17) utstyrt mateorgan (16), hvilke celler er innrettet til å påfylles og avgi sitt innhold til ledningen, idet matorganet er bevegelig anordnet i et deksel (21), karakterisert ved at mateorganets deksel framviser åpninger (37) kommuniserende med en trykkfluidumkilde (38) og lokalisert for å bringe en av trykkfluidumkilden skapt fluidumstrøm (39) til å gjennomstrømme de for-fylte cellene (17) før disse avgir sitt innhold til A ledningen (3) for ved hjelp av fluidumstrømmen fra foret å medbringe og dermed avskille en forbestanddel med liten part ikkelstørrelse.

2. Anordning i samsvar med krav 1, der mateorganet (16) er en rotor i dekslet (21), karakterisert ved at åpningene (37) i dekslet er lokalisert slik at de mellom seg har et med cellene (17) utstyrt parti av rotoren.

3. Anordning i samsvar med krav 2, karakterisert ved at cellene (17) er åpne i retning vesentlig parallelt med en rotasjonsaksel (25) av rotoren og at åpningene (37) i dekslet er lokalisert for å rette fluidumstrømmen til å passere gjennom cellene vesentlig i rotorens aksialretning.

4. Anordning i samsvar med noen foregående krav, karakterisert ved at de i det minste nedstrøms for cellene (17) beliggende åpningene (37) har slik størrelse at de tillater passasje av forbestanddelen med liten partikkelstørrelse men hindrer foret forøvrig å gå ut av cellene.

5- Anordning i samsvar med krav 4, karakterisert ved at åpningene (37) er utformet i en vegg (22, 23) av dekslet (21).

6. Anordning i samsvar med krav 4, karakterisert ved at åpningene (37) er utformet i et element (43) som dekker et i en vegg hos dekslet dannet hull (44).

7. Anordning i samsvar med noen av kravene 4-6, karakterisert ved at åpningenes (37) tverrsnittoverflate tiltar i medstrømsretning hos fluidumstrømmen.

8. Anordning i samsvar med noen av foregående krav, karakterisert ved at dekslet (21) framviser i det minste to adskilte fortilførselsåpninger (29, 47), gjennom hvilke foret fra i det minste to ulike forbeholdere er tilførbart til mateorganets (16) celler.

9. Anordning i samsvar med noen av foregående krav, med mateorganet utformet som rotor, karakterisert ved at rotorens rotasjonsretning er valgbar.

10. Anordning i samsvar med noen av foregående krav, karakterisert ved at dekslet er anordnet med minst en trykkutjevningsåpning (50) som etablerer kommunikasjon mellom cellene (17) og omgivende atmosfære før cellene gjennom mateorganets bevegelse når en fortilførselsåpning (29, 47) i dekslet.