NO171231B - Svingbar glassrute for en balkong - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en svingbar glassrute for en balkong, slik den er angitt i innledningen av krav 1.

Beskyttelse av balkongrom med glass er blitt mer vanlig. I nordlige klimaer er effektiv bruk av åpen balkong begrenset til en temmelig kort sommersesong. Ved å installere glassruter på den åpne side av balkongen blir det mulig å mangedoble balkongens anvendelighet. Ved hjelp av glassruter som dekker den åpne veggåpning, kan lufttemperaturen på balkongen økes og samtidig forhindres inntrenging av vind, støy og støv på balkongen. På den annen side kan solskinnet også forårsake sterk varme i sommertiden på en balkong som vender mot syd eller sydvest og kan således begrense bruken av balkongen, i hvilket tilfelle det er fordelaktig å hindre solstrålene fra å komme inn på balkongen.

I nåværende konstruksjoner utgjøres glasset på en balkong av fire eller flere ruter som på en overlappende måte glir på to spor ved topp og bunn. En slik konstruksjon har en rekke mangler: Frontveggen av balkongen kan maksimalt åpnes 50 %, i hvilket tilfelle sterk varme vil gi problemer sommerstid; Vasking av utvendig overflate av rutene er vanskelig. Rutene må løftes ut, hvilket utgjør en risiko eller rutene må vaskes fra utsiden, hvilket også er farlig; - Tetningen av overlappende glassoverflater medfører egne krav, rutene må være forsynt med en stødig ramme, i hvilket tilfelle glasset i betydelig grad vil forandre utseendet av bygningsfasaden.

Konstruksjonen i henhold til den foreliggende oppfinnelse fjerner de ovennevnte ulemper og er hovedsakelig kjennetegnet av hva som fremgår av karakteristikken til krav l.

Konstruksjonen i henhold til oppfinnelsen har således som sitt utgangspunkt en svingbar glassrute som omfatter to eller flere bevegelige ruter, som fortrinnsvis dekker hele bredden av balkongen. Disse rutene glir på øvre og nedre spor festet til henholdsvis takkonstruksjonen og til rekkverkkonstruksjonen på balkongen. Den øvre kant av hver rute har en profil som har minst to glidere på avstand fra hverandre og som kan rotere omkring sine vertikalakser. En av disse glidere løper på den rette ytre skinne i det øvre spor og den andre løper på den indre skinne, som vender innad og til siden. Den nedre kant av hver rute har en profil med glidere som roterer omkring sine vertikalakser, idet disse glidere beveger seg på det nedre spor av balkongen.

I henhold til oppfinnelsen har den indre skinne på øvre spor kurveform slik at den hovedsakelig tilnærmet har form av en sirkelbue hvis senterpunkt befinner seg nær hjørnet av balkongrekkverket og sideveggen og hvis radius maksimalt er lik rutebredden. Ved hjelp av dette arrangement kan en rute som skal beveges, styres innenfor det krumme parti av den indre skinne på en slik måte at ruteoverflaten som vender innad, vil føre an i bevegelsen og havne mot sideveggen og videre tilbake til utgangsstillingen eller til en 180° dreiet stilling, i hvilken siden som opprinnelig vendte innad vil vende utad. Glideren som befinner seg ved nedre kant av ruten i den dreiende parti av ruten er utført slik at den adskilles fra det nedre spor når ruten dreier innad fra den øvre, indre skinne.

I henhold til en foretrukket utførelse danner det krumme skinneparti av den indre skinne en svakt krum, omvendt S-form. Således vil svingebevegelsen bestå av en langsom, fleksibel begynnende vending, en jevn mellombevegelse som vil følge en sirkelbue og endelig en langsomt dreiende og skyvende beve-gelse.

Det krumme parti av den indre skinne er fortrinnsvis adskilt fra sideveggen på en slik måte at rutene når nødvendig kan fjernes.

I en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er den av den øvre kants glidere som beveger seg på den ytre skinne plassert ved den ende eller nær den ende av den øvre kant som er nærmest det krumme skinneparti, og den andre glider er plassert ved den andre ende av den øvre kant eller med en viss avstand fra den andre ende. således vil kanten som fører an i bevegelsen av ruten, hele veien gli langs den ytre skinne til et punkt langs sideveggen og den motsatte kant av ruten vil begynne å vende innad når glideren som beveger seg på den indre skinne ankommer ved det krumme parti.

Gliderne ved den nedre kant er fortrinnsvis plassert ved de to ender av den nedre kant, fortrinnsvis ved punkter som svarer til de for gliderne ved den øvre kant. Den ikke adskillende glider er utformet slik at den omgir det øvre parti av det nedre spor og den adskillende glider er utformet slik at den ikke kommer til inngrep med bakveggen på det nedre spor, mens den på begge sider omgir frontveggen av det nedre spor. I veggen til det nedre spor er det en åpning ved punktet hvor den adskillende glider skal skilles fra det nedre spor på grunn av svingebevegelsen.

I en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er én av eller begge siderutene hengslet til sideveggen av balkongen. Generelt er imidlertid bare den siderute som er på den samme side som det krumme skinneparti, hengslet til sideveggen, mens ruten på den andre side er forsynt med glidere ved sine øvre og nedre kanter på samme måte som rutene i midten.

Ved den øvre kant av den hengslede siderute, fortrinnsvis ved midten av kanten, er det en glider som er innrettet til å løpe på et spor festet til balkongtaket, idet sporet har form av en firkant og løper fra det øvre spor til sideveggen av balkongen. Når sideruten løsnes fra sine hengsler, f.eks. for å svinges 180°, bærer glideren som løper på nevnte spor, ruten.

Ved begge ender av den øvre kant av den hengslede rute er det fordelaktige ruller som roterer omkring sine vertikalakser. Disse letter dreining av sideruten med 180° ved på den ene side å rulle mot sideveggen og på den annen side mot flensen i det

øvre spor.

I henhold til en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er det tetninger ved de øvre og nedre kanter av rutene, fortrinnsvis børstetetninger. Tetningen i overkanten tetter mot det øvre spor i tetningen og tetningen ved den nedre kant tetter mot det nedre spor i vertikalretningen. Den øvre kant har fortrinnsvis tetninger som strekker seg innad og utad og hele tiden vil den som strekker seg mot den tettbare del av det øvre spor være i virksomhet.

I sideveggene av balkongen er det fortrinnsvis buttetninger mot hvilke de vertikale kanter av siderutene vil havne slik at det dannes en tetning. Alternativt kan de vertikale kanter av siderutene være forsynt med buttetninger som vil havne mot sideveggene slik at det dannes en tetning. Mellom rutene er det altså vertikale tetninger som fortrinnsvis er festet til siderutene og videre er annenhver rute uten tetninger og de mellomliggende ruter forsynt med vertikale tetninger, fortrinnsvis buttetninger. Således er det alltid en tetning mellom to tilstøtende ruter, uansett hvordan ruten svinges.

Balkongglass således utført er lett å fremstille og lett å installere og det er en meget pålitelig konstruksjon som ikke involverer noen pålitelighetsrisiko ved bruk eller installa-sjon.

Rutene plasseres på én linje og på grunn av dette kan vertikale tetninger utføres ved å bruke lite synlig tetning i liten skala. Virkelige rammer er ikke nødvendig hvis det benyttes herdet eller laminert glass eller plastplater som kan anvendes for slike formål.

Frontveggen av balkongen kan på et hvert punkt åpnes valgfritt fra 0 til 100 %.

Rutene kan monteres i en liten klynge innenfor balkongen, slik at praktisk talt ingenting av glasset er synlig fra utsiden av

balkongen.

Rutene svinger, båret på sporene, på en slik måte at vasking av deres ytre overflater også lett kan utføres fra innsiden av balkongen.

Rutene kan båret på sporsystemet svinges 180°. Dette kan med fordel utnyttes ved å til rutene benytte et glass som reflekterer varmestråler, såkalt selektivt glass som på en side slipper gjennom nesten alle solens varmestråler og på den annen side reflekterer en stor andel av varmestrålene bort fra ruten. Det er således om ønskelig mulig å forhindre varmestråling fra balkongrommet eller fra utsiden til balkongrommet.

En foretrukket utførelse av oppfinnelsen er beskrevet nedenfor i form av et eksempel med henvisning til den ledsagende tegning. Fig. 1 viser en svingbar glassrute for en balkong og i en tilstand hvor den dekker balkongåpningen. Fig. 2 viser balkongtaket sett nedenfra og balkongens sidevegg, det øvre spor for glassruten med dens krumme vinkeldel, lagersporet for den hengslede rute og tre forskjellige ruter av glass ved forskjellige dreiestillinger mot den åpne stilling. Fig. 3 viser det samme som på fig. 2, men tre forskjellige ruter i forskjellige dreiestillinger mot den lukkede stilling. Fig. 4 viser et vertikalsnitt av en bevegelig glassrute med dens øvre og nedre profiler og dens øvre og nedre spor. Fig. 5 viser et vertikalsnitt gjennom det nedre spor og den ikke adskillende glider. Fig. 6 viser et vertikalsnitt gjennom det nedre spor og den adskillende glider. Fig. 7 viser et horisontalsnitt av tetningen mellom den ikke-hengslende siderute og sideveggen av balkongen. Fig. 8 viser et horisontalsnitt av tetningen mellom to tilstøtende glassruter.

På de forskjellige figurer er tilsvarende deler betegnet med samme henvisningstall. Glasset vist på fig. 1 omfatter tre ruter, sideruten til venstre og midtrutene betegnet med 1 og høyre siderute som er hengslet, betegnet med 2. Gliderne ved de øvre kanter av de bevegelige ruter 1 utgjøres av lenkehjul og er betegnet med 3 og 4. Den første er et lenkehjul som beveger seg på det indre spor og det siste er et lenkehjul som beveger seg på det ytre spor. Den øvre profil av ruten er betegnet med 5 og det øvre spor med 6 og hengsellåsen ved den øvre kant på den hengslede rute med 7. Henvisningstallet 8 angir den nedre profil av en glassrute og henvisningstallet 9 det nedre spor. Henvisningstallet 9a angir en åpning i flensen av det nedre spor 9, gjennom hvilken åpning glideren 10a vil adskilles når ruten svinger. Gliderne ved de nedre kanter av de bevegelige ruter 1 er betegnet med 10 og 10a. Glideren 10 er en ikke adskillende glider ved forenden av den nedre kant og glideren 10a er den adskillende glider ved bakkanten. Henvisningstallet 11 angir børstetetningen ved den nedre kant og henvisningstallet 12 hengsellåsen ved den nedre kant av den hengslede rute. Henvisningstallene 13,14 og 15 betegner henholdsvis balkongens sidevegg, tak og rekkverket til den angjeldende balkong samt balkongen til den øvre etasje. Henvisningstallet 16 betegner lagerglideren, som er et lenkehjul, for den hengslede rute og henvisningstallet 17 angir sporet som styrer lenkehjulet 16 til den hengslede rute 2. Henvisningstallet 18 betegner det krumme parti av den indre, øvre skinne. Henvisningstallet 19 betegner den reflekterende overflate av det selektive glass. Henvisningstallene 20 betegner lenkehjulene ved enden av den øvre kant av den hengslede rute 2 og som muliggjør 180<o>,s dreining av ruten. Henvisningstallene 21-24 betegner de forskjellige tetningsdeler, idet 21 betegner de innvendige og utvendige børstetetninger på den øvre kant av en rute, henvisningstallet 22 betegner buttetningen og tetningsstrimmelen i sideveggen av balkongen, henvisningstallet 23 kanten av tetningsstrimmelen mellom rutene og henvisningstallet 24 gummitetningen som kommer til anlegg mot kanten av tetningsstrimmelen.

Under den kalde årstid eller til andre tider hvor det er ønskelig å beskytte det innvendige rom av balkongen mot uteluft, holdes rutene 1 og 2 i glasset som vist på fig. 1. Når det ønskes en liten lufteåpning eller lignende, blir den høyresidige hengslede siderute 2 åpnet innad. I dette tilfelle ruller rullen 16 i opphengningssporet 17 til den hengslede rute 2. Når det er ønskelig å skaffe en større åpning, beveges en eller flere av de andre rutene til høyre, hvorpå de vil svinge innad når det bakre lenkehjul 3 kommer innenfor det krumme parti av den indre skinne som vist på fig. 2. En rute svinger innad først langsomt, deretter hurtigere og blir endelig skjøvet langs det nesten rette parti av skinnen 18 mot sideveggen. Således vil en eller flere ruter 1 havne mot sideruten 1 og sideveggen 13. Når de dreies innad er også rutene lette å vaske. Hvis en rute består av selektivt glass, er det mulig å velge hvilken side som skal være den utvendige overflate. Det er lett å svinge de bevegelige ruter 1 i området av den krumme skinne på en slik måte at de vil svinges 180°. Når en rute 1 befinner seg i en stilling svinget nær mot sideveggen 13, kan dens bevegelsesretning forandres slik at kanten som tidligere var forkant, igjen vil være forkanten som vist på fig. 3. Således kan den reflekterende glassoverflate 19 som tidligere vendte utad, nå dreies innad.

Den hengslede rute kan også svinges 180°. I dette tilfelle blir hengsellåsene 7 og 12 til ruten 2 fjernet og ruten svinges båret på sitt lagerlenkehjul 16 slik at den hengslede kant vil gli langs det øvre spor, mens den motsatte kant vil gli langs sideveggen 13 av balkongen. Etter dreiningen vil den tidligere frie kant være den hengslede kant. Lenkehjulene 20 ved den øvre kant av den hengslende rute letter dreiningen ved å rulle langs flensen på det øvre spor og langs balkongens sidevegg. Vedrørende utstyret kan det nevnes at lenkehjulene 3 og 4 og gliderne 10 og 10a er montert roterbart i profilene 5 og 8 til rutene. Profilene ved de øvre og nedre kanter er fortrinnsvis identiske. Profilene har passende festepunkter for de forskjellige tetninger og er blitt utført slik at regnvann ikke kan passere gjennom profilen til innsiden av utstyret, men drypper av. I profilene 5 og 8 som er fortrinnsvis identiske, er det indre og ytre flenser med forskjellige høyder slik at festehul-let i glasset skulle være udekket på en side og tilsvarende hull således, ville være lettere å bore i den høyere flens av profilen.

Det øvre spor er et dobbeltspor og danner således en indre skinne og en ytre skinne. Det nedre spor er forsynt med flenser, og er fortrinnsvis en T-skinne. Den indre flens har en åpning 9a ved punktet hvor den adskillende glider 10a skiller seg fra sporet for dreining. Gliderne 10 og 10a er forskjellig fra hverandre slik at den første over hele sin lengde har form av en omvendt U og omgir sporet 9, mens glideren 10a mangler den bakre flens, men på sin frontflens har tilføyd et krokfor-met stykke som omgir den indre flens av sporet. Den indre flens kan også dreies oppad, i hvilket tilfelle frontflensen til den tilsvarende glider er rett. Det er dessuten forbundet et ørelignende håndtak til glideren 10a med hvis hjelp glideren 10a kan svinges 180° hvis ruten er dreiet 180°, slik at glideren kan være i korrekt stilling relativt til sporet 9. Lenkehjulet 3 som løper på den øvre, indre skinne er fortrinnsvis alltid festet med samme avstand fra det andre lenkehjul 4, på grunn av hvilket formen på det krumme parti av den indre skinne er konstant i alle konstruksjoner. Lenkehjulet 4 som beveger seg på den ytre skinne, er fortrinnsvis ved kanten av ruten slik at rutene når de er samlet på siden ikke vil strekke seg utenfor ruterammen. Lenkehjulet som beveger seg på den indre skinne, befinner seg med konstant avstand fra lenkehjulet 4. Avstanden mellom lenkehjulet 3 og rutekanten på denne side er avhengig av rutens bredde.

En utførelse av en svingbar glassrute i henhold til oppfinnelsen er beskrevet i det ovenstående. Det er imidlertid inn-lysende at utstyrets detaljer kan varieres på mange måter. Når den svingbare glassrute i henhold til oppfinnelsen benyttes på en balkong som ikke er fullstendig inntrukket, er det klart at visse detaljer må utføres på en annen måte. Imidlertid utgjør

rutene som i henhold til oppfinnelsen kan svinges og monteres på innsiden av balkongen, oppfinnelsens hovedidé og forekommer i samtlige utførelser.

Claims (14)

1. Svingbar glassrute for en balkong, omfattende to eller flere bevegelige ruter (1,2) som fortrinnsvis dekker hele bredden av balkongen og glir på øvre og nedre spor (6,9) festet i taket (14) og henholdsvis rekkverket (15) av balkongen og hvis øvre kant har en profil (5) med minst to glidere (3,4) på avstand fra hverandre i sporenes lengderetning og som roterer omkring en vertikalakse i forhold til rutene (1,2), hvor én av gliderne (3,4) løper på den rette, ytre skinne av det øvre spor (6) og den andre langs den indre skinne som svinger innad og til siden, og hvor rutenes (1,2) nedre kant har en profil (8) med minst én glider (10) som dreier seg omkring en vertikalakse og er plassert på den samme vertikallinje som glideren (4) som løper i den ytre skinne i den øvre kant, og glir på det nedre spor (9) av balkongen, karakterisert ved at krumningen av det krumme parti (18) av den øvre, indre skinne, hovedsakelig tilnærmet har form av en sirkelbue hvis senterpunkt befinner seg nær hjørnet av balkongrekkverket (15) og en sidevegg (13) og hvis radius er tilnærmet lik den innbyrdes avstand mellom gliderne (3,4) i det øvre spor (6) og høyst lik denne avstand som høyst er lik rutens bredde, i hvilket tilfelle den bevegelige rute (1,2) når den beveger seg båret av glideren (4) som løper på den øvre, ytre skinne og av glideren (3) som løper på det krumme parti (18) av den øvre, indre skinne, vil dreie seg 90° omkring dreieaksen dannet av glideren (4) i den øvre, ytre skinne og glideren (10) i det nedre spor og den innadvendte rute vil føre an i bevegelsen og havne mot sideveggen (13), og at den ene av gliderne (3,4) som løper i det øvre spors (6) ytre respektive indre skinne, er plassert ved den ene ende av rutens (1,2) øvre kant og den andre glider på nevnte avstand fra den førstnevnte glider.

2. Glassrute i henhold til krav 1, karakterisert ved at det krumme skinneparti (18) danner en svakt krummet, omvendt S-form.

3. Glassrute i henhold til krav 1 eller 2, karakterisert ved at det krumme skinneparti (18) er adskilt fra sideveggen (13).

4. Glassrute i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at det i den nedre kant av ruten (1,2) er en annen glider (10a) som er plassert på den samme vertikallinje som glideren (3) som løper på den øvre, indre skinne, og som er innrettet slik at den skilles fra det nedre spor (9) når ruten (1,2) svinger innad.

5. Glassrute i henhold til krav 4, karakterisert ved at glideren (10) som ikke adskilles fra det nedre spor (9) , er utformet slik at den omgir det øvre parti av det nedre spor (9) , og at glideren (10a) som adskilles fra det nedre spor (9), er utført slik at den omgir bare frontveggen av det nedre spor (9) og således er i stand til å adskilles fra det nedre spor (9) ved åpningen (9a) i frontveggen av det nedre spor (9).

6. Glassrute i henhold til krav 4, karakterisert ved at glideren (10a) kan dreies 180° relativt til ruteoverflaten.

7. Glassrute i henhold til et av kravene 1-5, karakterisert ved at en eller begge av siderutene (2) er hengslet i sideveggen (13) av balkongen.

8. Glassrute i henhold til krav 7, karakterisert ved at det ved den øvre kant av den hengslede rute (2), fortrinnsvis ved dens midte, er en glider (16) som er innrettet til å løpe på et spor som er festet i taket (14) av balkongen og har form av en firkant og går fra det øvre spor (6) til sideveggen (13) av balkongen.

9. Glassrute i henhold til krav 8, karakterisert ved at de hengslede ruter (2) kan løsnes fra sine hengsler (7,12) og svinges 180°, ved hvilket tidspunkt glideren (16) ved den øvre kant vil bære ruten (2).

10. Glassrute i henhold til krav 9, karakterisert ved at ved begge ender av den øvre kant av den hengslende rute (2) er det lenkehjul (20) som roterer omkring sine vertikalakser for å lette dreiningen.

11. Glassrute i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at ved den øvre kant av rutene (1,2) er det en tetning (21) som strekker seg både utad og innad, fortrinnsvis en børstetetning, og at ved den nedre kant av rutene (1,2) er det en tetning (11) som strekker seg nedad, fortrinnsvis en børstetetning.

12. Glassrute i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at det i sideveggene (13) til balkongen er en tetning (22), fortrinnsvis en buttetning mot hvilken de vertikale kanter kommer til anlegg slik at det dannes en tetning.

13. Glassrute i henhold til et av kravene 1-11, karakterisert ved at kantene av rutene (1,2) på sidene har en tetning, fortrinnsvis en buttetning som kommer til anlegg mot sideveggene (13) slik at det dannes en tetning.

14. Glassrute i henhold til krav 12 eller 13, karakterisert ved at rutene (1,2) utgjør et odde antall og at annenhver rute er uten noen vertikal tetning og de mellomliggende ruter ved begge vertikalkanter har en tetning (23) , fortrinnsvis en buttetning.