NO170998B - Kyvetteanordning - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en kyvetteanordning for bruk i et kjemisk analysesystem til opptak av prøve-reagens-blan-dinger, som omfatter separate kamre adskilt ved et antall mellomvegger, hvorved hvert kammer har følgende elementer:

- en åpen og en lukket ende,

- en radiell ytre sidevegg som har en ytterflate som er innpasset i en første sirkelbue, - en radiell indre sidevegg som har en indre flate, innpasset i en andre sirkelbue som er konsentrisk med den

første sirkelbue,

- en bunnvegg som strekker seg mellom den ytre og den indre sidevegg og derved danner den lukkede ende av kammeret, og - vinduer som muliggjør en taps- og fordreiningsfri overføring av stråleenergi gjennom kammeret og som omfatter et par flate, i forhold til hverandre paralelle deler, som er adskilt fra hverandre med en bestemt strekning, hvorved den ene av de flate deler i hvert par er integrert med den ytre sidevegg, og den andre av de

flate deler er integrert med den indre sidevegg,

- og hvor mellomveggene er integrert med de ytre sidevegger, de indre sidevegger og bunnveggene i kamrene, hvorved hver mellomvegg har en øvre seksjon hvis øverste del er tilpasset et kammer ved den åpne ende, en første indre seksjon som er integrert med bunnveggen i et første kammer, og en andre indre seksjon, som er integrert med et nabokammers bunnvegg, hvorved den første og andre nedre seksjon er adskilt med et luftrom under deres felles overgang i den øvre seksjon.

Slike kyvetteanordninger er beskrevet i f.eks. US-A patent 3.811.780 og er kjent i form av engangskyvetteringer, som f.eks. omfatter 100 kyvetter. Slike kyvetteringer har følgende ulemper: Det er ofte ikke mulig for brukeren å anvende alle kyvettene i kyvetteringen i én arbeidscyklus. Likevel må han ofte kaste hele kyvetteringen, fordi den inneholder væsker eller rester av væsker som bør forlate analysesystemet så raskt som mulig eller senest ved slutten av arbeidsdagen. Slik blir utnyttelsesgraden av kyvetteringen forminsket.

Kyvetteringer, spesielt slike som inneholder et relativt høyt antall kyvetter og derved har en relativ stor diameter, viser tilbøyelighet til å slå seg. De derved forårsakede deformasjoner av kuvetteringen hemmer gjennomføringen av optiske målinger av kyvetteinnholdet i et analysesystem, fordi det er nødvendig med en svært nøyaktig plassering av alle kyvettene i kyvetteringen ved slike målinger. For å holde utstrekningen av deformasjonen liten, er det nødvendig med en relativ kompleks utforming av kyvetteringen såsom en spesiell forpakning av denne. Dette forhøyer fremstillingskostnadene for kyvetteringen og salgsprisen for denne. Ved anvendelse av kyvetteringer i et analysesystem må det i tillegg forsynes med utstyr som gjør en nøyaktig plassering av alle kyvettene mulig også ved kyvetteringer som har slått seg noe. Dette forhøyer fremstillingskostnadene til analysesystemet.

Denne oppgave løses i henhold til oppfinnelsen med en kyvetteanordning slik som definert i patentkravets ingress, ved at kyvetteanordningen danner en kyvetteringsektor og har utstyr for anordningens plassering i analysesystemet, hvor utstyret har følgende trekk: a) en leppe som er integrert med de indre sidevegger og strekker seg fra deres yttervegger i retning av sirkelmidtpunktet, og b) et fremspring ved minst ett av kamrene, hvor fremspringet strekker seg utover fra utsiden av bunnveggen

langs kammerets lengdeakse.

Denne løsning har den fordel at den på en lettvint måte muliggjør en meget nøyaktig plassering av kyvetteanordnin-

gen.

US-A patent 3.811.780 inneholder ingen henvisning til den oppgave som ligger til grunn for foreliggende oppfinnelse eller til de kjennetegnende trekk i løsningen ifølge oppfinnelsen. Fra artsdannende søknad US-A 3.811.780 er det utelukkende kjent å anvende en leppe som tjener til å plassere en ringformet kyvetteanordning, men som strekker seg radielt utover fra kyvetteanordningens radielle ytre sidevegg.

Et utførelseseksempel av oppfinnelsen skal nedenfor ved hjelp av de vedlagte tegninger forklares nærmere. Her viser: Fig. 1 et perspektivisk bilde av en kyvetteanordning i henhold til oppfinnelsen,

fig. 2 et grunnriss av kyvetteahordningen i henhold til fig.

fig. 3 et tverrsnitt langs linjen A-A i fig. 2, og fig. 4 et tverrsnitt langs linjen B—B i fig. 3.

Den på figurene 1 og 2 viste kyvetteanordning i henhold til oppfinnelsen danner, et kyvetteringsegraent 11. Dette frem-stilles i ett stykke, f.eks. av glassklart, ^stabilisert polymetylmetakrylat (PMMA). Kyvetteringsegmentet 11 omfatter 12 kamre, 12-1 til 12-12, i hvilke 12 fra hverandre fra-skilte prøver kan blandes med egnete reagenser, og prøve-reagens-blandingene kan oppbevares for deres optiske ana-lyser. Som det fremgår av figurene 1 og 2 er disse kamre anordnet langs en sirkelbue. Som vist på figurene 1-4 har hvert kammer følgende elementer: en åpen og en lukket ende, en ytre sidevegg 41, som danner en ytre kant, som er innpasset i en første sirkelbue, en indre sidevegg 42, som danner en indre kant 44, som er innpasset i en annen sirkelbue som er konsentrisk med den første sirkelbue, en bunnvegg 36, som strekker seg mellom den ytre og den indre sidevegg ved den lukkede ende av kammeret, vinduer som mulig-gjør en taps- og forvrengningsfri overføring av strålingsenergi gjennom kammeret, hvilke vinduer omfatter et par flate, til hverandre parallelle deler 45, 46, som er adskilt fra hverandre med en bestemt strekning, hvorved den ene av de flate delene i hvert par er integrert med den ytre sidevegg 41 og den andre av de flate deler i hvert par er integrert med den indre sidevegg 42.

Alle kamre 12^1 til 12-12 har den samme form og de samme mål. For å gi en størrelsesorden for målene til et av disse kamre henvises til at dette f.eks. er 38 mm høyt, og at avstanden mellom den ytre kant 43 og den indre kant 44 f. eks. ligger fra 6 til 8 mm.

Med 6 kyvetteringsegmenter som det som er vist på figur 1, kan man danne en hel kyvettering. I rammen av oppfinnelsen kan dog kyvetteringsegmentet i henhold til figur 1 omfatte mer eller mindre enn 12 kamre. Alt etter valg av antall kamre pr. segment er det behov for flere eller ferre slike segmenter for å danne én hel kyvettering.

Som vist i detalj på figur 3 inneholder kyvetteanordningen ifølge fig. 1 flere .mellomvégger, som er integrert med de ytre sidevegger, de indre sidevegger og bunnveggene i kamrene, hvorved hver melloravegg har en øvre seksjon 31 henh. 32 som minst delvis er anordnet ved de øvre ender av et kammer, en første nedre seksjon 33, som er integrert med bunn-^-veggen 36 til et første kammer, og en andre nedre seksjon 34 som er integrert med bunnveggen 37 til et annet kammer, hvorved den første og andre nedre seksjon er adskilt ved et luftrom 35.

Kyvetteringsegmentet 11 inneholder følgende utstyr som kan anvendes for plasseringen av kyvetteringsegmentet i analysesystemet:

- en leppe 16 som er integrert med de indre sidevegger 42

og som strekker seg radialt fra disse på utsiden av kamrene, - bunnveggen 36 til minst ett av kamrene, f.eks. kammeret 12-4,har et fremspring 14, som strekker seg fra utsiden av bunnveggen langs lengdeaksen til kammeret.

Gjennom den på de vedlagte figurer viste utførelse av lep-pen 16 og en dertil passende føring henh. spor i kyvettebæreren (ikke vist på de vedlagte figurer) til analysesystemet kan sikres at når kyvetteanordningen i henhold til oppfinnelsen settes inn i analysesystemet befinner vindu-ene til alle kamrene seg i riktig posisjon, og spesielt i den riktige høyde som er nødvendig for gjennomføring av optiske målinger med den i analysesystemet tilstedeværende optiske måleanordning. Som vist på fig. 4 krysser ved en slik måling en lysstråle langs aksen Y-Y f.eks. vindusde-lene 45, 46 til kammeret 12-4.

Ved det stumpkjegleforme.de fremspring 14 og en tilsvarende føring i kyvettebæreren til analysesystemet sikres at ved anvendelse av kyvetteringsegmentet 11 i analysesystemet ligger lengdeaksen Z-Z til hvert kammer vinkelrett til lys-strålen langs aksen Y-Y. Fremspringet 14 bidrar også til å oppnå en enda nøyaktigere plassering av kyvetteringsegmentet i analysesystemet .

Da kyvetteringsegmentet i fig. 1 er relativt langt er det anordnet 2 fremspring 14, 15 ved kamrene 12-4 henh. 12-9. Ved kortere kyvetteringsegmenter er dog et eneste fremspring, f.eks. fremspringet 14, tilstrekkelig for den nøyaktige plassering av kyvetteringsegmentet. Fremspringene 14 og 15 er fortrinnsvis hule.

Kyvetteringsegmentet 11 inneholder dessuten en leppe 17 som er integrert med de ytre sidevegger 41 og som strekker seg radialt utover. Denne leppe letter håndtering av kyvetteringsegmentet for brukeren, spesielt når dette må tas ut av analysesystemet.

Claims (1)

1. Kyvetteanordning til anvendelse i et kjemisk analysesystem, hvilken kyvetteanordning omfatter en i ett stykke fremstilt enhet som definerer separate kamre som er adskilt ved et antall mellomvegger, til opptak av prøve-reagens-blandinger, hvorved hvert kammer har følgende elementer: - en åpen og en lukket ende, - en radiell ytre sidevegg (41) som har en ytterflate som er innpasset i en første sirkelbue, - en radiell indre sidevegg (42) som har en indre flate, innpasset i en andre sirkelbue som er konsentrisk med den første sirkelbue, - en bunnvegg (36) som strekker seg mellom den ytre og den indre sidevegg og derved danner den lukkede ende av kammeret, og - vinduer som muliggjør en taps- og fordreiningsfri overføring av stråleenergi gjennom kammeret og som omfatter et par flate, i forhold til hverandre paralelle deler (45, 46), som er adskilt fra hverandre med en bestemt strekning, hvorved den ene av de flate deler i hvert par er integrert med den ytre sidevegg (41), og den andre av de flate deler er integrert med den indre sidevegg (42), - og hvor mellomveggene er integrert med de ytre sidevegger (41), de indre sidevegger (42) og bunnveggene (3 6) i kamrene, hvorved hver mellomvegg har en øvre seksjon (31, 32) hvis øverste del er tilpasset et kammer ved den åpne ende, en første indre seksjon (33) som er integrert med bunnveggen (3 6) i et første kammer, og en andre indre seksjon (34), som er integrert med et nabokammers bunnvegg (36), hvorved den første og andre nedre seksjon er adskilt med et luftrom (35) under deres felles overgang i den øvre seksjon,

karakterisert ved at kyvetteanordningen danner en kyvetteringsektor (11) og har utstyr for anordningens plassering i analysesystemet, hvor utstyret har følgende trekk: a) en leppe (16) som er integrert med de indre sidevegger (42) og strekker seg fra deres yttervegger i retning av sirkelmidtpunktet, og b) et fremspring (14) ved minst ett av kamrene (12-4), hvor fremspringet strekker seg utover fra utsiden av bunnveggen (3 6) langs kammerets lengdeakse.