NO170618B - Ubrent keramisk gjenstand med flere lag - Google Patents

Description

Sveiseelektrodeholder.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en sveiseelektrodeholder omfattende et i ett stykke fremstillet strømledeorgan, som danner anlegg med en aksialt fremspringende tapp mot den ene side av en elektrode, hvis motsatte side danner anlegg mot et på strøralede-organets ytterside regulerbart festet elektrode-festeorgan og sorn danner anlegg mot en strømtilførselskabels strømleder med en inot-sattrettet, tilspisset del som sikres i inngrep med strømlederen ved hjelp av et på strømledeorganets ytterside regulerbart festet strømlederfesteorgan, samt utvendige isolas.jonsdeler.

I slike elektrodeholdere blir elektroden opptatt i en boring i elektrode-festeorganet og fastholdes i dette ved hjelp av den nevnte tapp i strømledeorganet.

De indre deler i elektrodeholderen må være laget av et særlig godt elektrisk ledende materiale og de ytre deler av holderen må være laget av et elektrisk isolerende materiale, som dessuten også helst bør være godt varmeisolerende samt også støtdempende.

Et særlig stort problem i slike elektrodeholdere er at man under sveising skal benytte en lavspent strøm av særlig høy strøm-styrke. Dette betyr at man på alle overgangssteder hvor strømmen skal passere fra en del over til en annen vil få steder med en viss elektrisk motstand. Blir denne motstand for høy, oppstår det en uheldig oppvarming av holderen, slik at delene kan ødelegges og/ eller holderen blir ubehagelig varm å holde. Begge disse virk-ninger av slik uheldig oppvarming har vært hyppig forekommende ved kjente elektrodeholdere.

Samtidig med virkningene av den uheldige oppvarming er elektrodeholdere utsatt for en meget hardhendt behandling. Por eksempel på skipsverfter, hvor slike elektrodeholdere brukes i særlig stor utstrekning, kan de falle utilsiktet ned fra høye stillaser, gjen-stander kan falle ned på dem, osv. Når det sveises med særlig massive elektroder, for eksempel på 7 mm diameter, hvilket ofte brukes i skipsbyggingen, har sveiseren ofte med seg en bøtte med vann på sveisestedet, og når elektrodeholderen blir for varm, dyppes den ned i vannet for å kjøle av holderen. Dette fører lett til irr og rustdannelse og skaper de forannevnte problemer med for høy elektrisk motstand på overgangssteder.

På grunn av de ovennevnte tendenser til at elektrodeholderen går varm samt tendensene til at elektrodeholderens deler kan ødelegges, er det viktig at såvel de indre som de ytre deler må være 'lette å skifte ut, slik at elektrodeholderens ledningsevne og iso-lasjonsevne kan holdes så god som overhodet mulig til enhver tid.

Problemet med varmeutvikling i holderen har for eksempel forårsaket at man ikke kan benytte gummi som isolasjonsmateriale. Derved har man vært henvist til å benytte andre isolasjonsmaterialer som er mere varmeresistente, men samtidig mindre elastiske og mindre resistente overfor støt og annen hardhendt behandling.

Et hovedformål med den foreliggende oppfinnelse er å hindre eller sterkt redusere varmgang i elektrodeholderen i forhold til det som hittil har vært vanlig. Samtidig hermed tar man sikte på

å redusere varmgangen i en slik utstrekning at man for eksempel kan benytte gummi som isolasjonsmateriale, og derved i en viss utstrekning kan beskytte elektrodeholderen mot slag og støt og liknende hardhendt behandling.

Hittil har det i vesentlig grad vært benyttet kobber i strøm-ledeorganet i elektrodeholdere, dette i særlig grad fordi kobber har høy elektrisk ledningsevne. Imidlertid er den varmeutvikling som finner sted i strømledeorganet som følge av elektrisk motstand i dette forholdsvis liten sammenliknet med den varmeutvikling som kan forekomme ved overgangsstedene samt den varmeledning som finner sted fra elektrode til strømleder. Med den foreliggende oppfinnelse tar man spesielt sikte på å redusere varmeutviklingen ved overgangsstedene samt redusere varmeoverføringen fra elektroden til strømledeorganet, for derved å redusere varmgangen i strømlede-organet og derved i hele holderen.

Til tross for at messing bare har omtrent fjerdeparten av kobberets elektriske ledningsevne, foretrekkes ifølge oppfinnelsen messing fremfor kobber. Dette skyldes i en viss grad at messing har noe bedre mekaniske egenskaper enn kobber, men hovedsakelig skyldes det at messing har bare tredjeparten så høy varmelednings-evne som kobber. Por å redusere varmeutviklingen ved overgangsstedene foretrekkes det at strømledeorganet, iallfall ved overgangsstedene, er belagt med et edlere, godt strømledende metall. Strøm-ledeorganet kan for eksempel være forkrommet eller forsølvet eller belagt med et annet passende metall eller legering.

Det er imidlertid kjent at såvel kobber som messing har forholdsvis dårlige mekaniske egenskaper, slik at strømledeorganer fremstillet av disse materialer i praksis må skiftes ut temmelig hyppig. Dette tar man sikte på å unngå ved den foreliggende oppfinnelse, samtidig som man tar sikte på å oppnå et effektivt anlegg mellom strømledeorgan og elektrode.

Holderen ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at strømlede-organet, sorr er fremstillet av messing eller av messing belagt med et sjikt av edlere, godt strømledende metall, aksialt like innenfor tappens anleggsflate mot elektroden er utstyrt med en forsterkningsholk av stål eller liknende stivt og slitesterkt materiale.

En særlig fordel ved holderen ifølge oppfinnelsen er at man

er istand til å anvende holderen til sveisearbeide i løpet av hele arbeidsdagen uten derved å fremkalle ubehagelig varmgang i holderen og uten å måtte foreta utskiftning av deler i holderen som følge av slitasje. Det har i praksis vist seg at messingtappen kan ned-slites jevnt med forsterkningsholken, slik at man stadig oppnår effektivt anlegg mellom strømledeorganet og elektroden og derved sterkt reduserer varmeutvikling i dette overgangssted.

Ytterligere trekk ved den foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse under henvisning til de medfølgende

tegninger, hvor:

Pig. 1 viser elektrodeholderen i et perspektivriss.

Pig. 2 viser et lengdesnitt gjennom elektrodeholderen. Pig. 3 viser et enderiss av strømledeorganet.

Pig. 4 viser et snitt langs linjen IV-IV i fig..':.

På tegningen er det vist en elektrodeholder 10 som ved den ene enden bærer en elektrode 11 og ved motsatt ende er tilkoblet en elektrisk strømkilde via en strømkabel 12.

Som vist i fig. 2 omfatter elektrodeholderen 10 et strømlede-organ 13 fremstillet av forkrommet messing. Strømledeorganet 13 er i ett stykke utstyrt med en konisk tilspisset ende 14 som på-følges av et gjenget halsparti 15, et mutterdannende parti 16, et sylindrisk midtparti 17, et annet gjenget halsparti 18 og et

sylindrisk stilkparti 19.

Det sylindriske stilkparti 19 er ytterst, aksialt innenfor stilkpartiets 19 endeflate 19a utstyrt med en forsterkningsholk 19b, som skal hindre oppflising av materialet i stilkpartiet 19.

Et hylseformet festeorgan 20 som er utstyrt med et innvendig gjenget parti 21 og et tilstøtende innvendig sylindrisk parti 22, er utvendig utformet sekskantformet. Elektrodeholderen 10 er inn-rettet til å forbindes med en strømleder 23 i strømkabelen 12 ved å presse konusenden 14 av strømledeorganet 13 endeveis innad i

strøralederen 23. Pesteorganet 20 som på forhånd er skjøvet inn på kabelen 12 skrues deretter på plass på det gjengete halsparti 15 mens strømlederen klemmes på plass mellom strømledeorganets

konusende 14 og festeorganets sylindriske parti 22. En håndtaks-dannende isolasjonsdel 24, som på forhånd er skjøvet inn på kabelen 12, griper, som vist i fig. 2, om en vesentlig del av strøm-ledeorganet 13, det nevnte festeorgan 20 samt en tilstøtende del av kabelen 12. Isolasjonsdelen 24 er fremstillet av gummi hvori det er innleiret i selve gummimassen en skrueformet metallfjær 25, slik at isolasjonsdelen er bøyelig i lengderetningen, men er forholdsvis stabil i radialretningen. Isolasjonsdelen 24 er utstyrt med et hulrom 26 med således dimensjonert sekskantet tverrsnitt at isolasjonsdelen 24 kan forskyves forholdsvis uhindret aksialt

langs festeorganet 20, men samtidig i fast dreieinngrep med dette. Herved er det mulig å skru på plass festeorganet 20 på strømlede-organet 13 ved et manuelt grep om den håndtakdannende isolasjonsdel, mens strømledeorganet fastholdes med en nøkkel eller liknende ved mutterpartiet 16. Por å oppnå sikkert inngrep med isolasjonsdelen 24 utvendig, er isolasjonsdelen utstyrt med et ruteformet

fremspring 27 (fig. 1) på i solasjonsdelens ytterflate. Den. endt av isolasjonsdelen som i fig. 2 rager utad over kabelen 12 er utstyrt med et innvendig sylindrisk avtrappet parti 29, 50 som kan danne inngrep med forskjellige kabeltverrsnitt etter behov,

for derved å oppnå effektiv væsketett avtetning mellom kabel 12

og isolasjonsdel 24. Utvendig er det radialt utenfor avtrappingene 29, 30 utformet forsterkningsvulster 29a og 30a. I fig. 2 er det vist at isolasjonsdelens 24 hulrom 26 omslutter strømledeorganets mutterdannende parti 16 og sylindriske midtparti 17. Midtpartiets 17 omkretsdimensjon er således avpasset i forhold til hulrommet 26 at kantene i dettes sekskantete tverrsnitt klemmes an mot midtpartiets omkrets og fremkaller friksjon mellom isolasjonsdelen 24 og det samvirkende parti av strømledeorganet 13. Denne friksjons-effekt mellom isolasjonsdelen og strømledeorganet hjelper til å hindre utilsiktet dreining mellom festeorganet 20 og strømlede-organet 13 samt å hindre utilsiktet forskyvning av isolasjonsdelen 24 langs strømledeorganet 13 (og festeorganet 20).

Et annet festeorgan 31 som er utformet hetteformet, er utstyrt med innvendige gjenger 32 for inngrep med strømledeorganets 13 gjengete halsparti lb. Ved festeorganets 31 hettebunn 33, som er forholdsvis tykkvegget, er det utformet en tversløpende åpning 34 til opptakelse av elektroden 11. Elektroden klemmes effektivt på plass mellom hettebunnen 33 og endeflaten 19a av strømledeorganets 13 stilkparti 19. Festeorganet 31 bærer en todelt isolasjon 35, 36 av bakelitt. Den ene isolasjonsdel 35, som utvendig er utstyrt med radialt utadragende fremspring 37 (fig. l) fastholdes på festeorganet ved hjelp av et krageparti 38 på festeorganets innerende. Kragepartiet 38 er opptatt i en utsparing 39 i isolasjonsdelen 55 og danner anlegg mot en ringflate 40 aksialt innenfor isolasjonsdelens 35 tilhørende ende. Den annen isolasjonsdel 56, som utvendig bærer en hetteformet metallmansjett 41 og som er utstyrt med en sideveis løpende åpning 4 2 til åpningen 34 i festeorganet 51,

er innvendig utstyrt med en bladfjær 43 som sammen med et skulder-fremspring 44 på festeorganet 31 danner sneppertlås for fasthold-else av isolasjonsdelen 56 og derved også isolasjonsdelen 35 på festeorganet 31. Skulderfremspringet 44 er utformet i et langs-gående fremspring 45 som rager innad i en motsvarende føring 46

(fig. 4) i isolasjonsdelene, slik at man sikrer dreieinngrep mellom isolasjonsdelene 35, 36 og festeorganet. Som det fremgår av fig. 4 er det mulig ved hjelp av en elektrodestreng 47 eller liknende som

mellom bladfjæren 43 og skulderfremspringet 44 for avtaking av isolasjonsdelene 35, 36 fra festeorganet 31.

Etter hvert som festet for elektroden slites, kan dette kom-

penseres for ved å skru festeorganet 31 lengre innad på strøm-

ledeorganet 15 mens isolasjonsdelen 24 skyves langs strømlede-

organet 13 mot friksjonskraften som frembringes mellom strøm-

ledeorganet^ og isolasjonsdelen <2>4. Utskiftingen av elektrode kan foretas ved å dreie strømledeorganet 13 i forhold til feste-

organet 31, noe som oppnås ved manuelt inngrep med henholdsvis isolas jonsdelens 24 fremspring 27 og isolasjonsdelens 35 fremspring 37.

Claims (4)

1. Sveiseelektrodeholder omfattende et i ett stykke fremstillet strømledeorgan (13), som danner anlegg med en aksialt fremspring-

ende tapp (19) mot den ene side av en elektrode (11) hvis motsatte side danner anlegg mot et på strømledeorganets ytterside reguler- bart festet elektrode-festeorgan (31) og som danner anlegg mot en strømtilførselskabels (12) 3trømleder (23) med en motsattrettet, tilspisset del (14) som sikres i inngrep med strømlederen ved hjelp av et på strømledeorganets ytterside regulerbart festet strømleder- festeorgan (20), samt utvendige isolasjonsdeler (24;55;41,45), karakter, isert ved at strømledeorganet (13), som er fremstillet av messing eller av messing belagt med et sjikt av edlere, godt strømledende metall, aksialt like innenfor tappens (19) anleggsflate (19a) mot elektroden (li) er utstyrt med en for- sterkningsholk (19b) av stål eller liknende stivt og slitesterkt materiale.

2. Holder i samsvar med krav 1,karakterisertved at strømledeorganet (13) aksialt innenfor tappen (19) og den tilspissete del (14) er utformet med utvendig gjengete feste- partier (18,15) for inngrep med motsvarende innvendig gjengete hylsepartier (32,21) i festeorganene (31,20), samt et mellomliggende parti (17) for feste av en isolasjonsdel (24). 5.

Holder i samsvar med krav 1 eller 2,karakterisertved at en isolasjonsdel (24), som omslutter deler av strømlede- organet (13) og strømlederfesteorganet (20) samt et tilsluttende parti av strømtilførselskabelen (12), er utformet av elastisk gummi, hvori det koaksialt med holderen er innleiret en skrueformet metallfjær (25).

4. Holder i samsvar med krav 3, karakterisert ved at gummiisolasjonsdelen (24) er utformet aksialforskyvbar på, men i fast dreieinngrep med strømlederfesteorganet (20) og med friksjonsinngrep griper dreibart og aksialforskyvbart inn med henholdsvis et isolasjonsfésteparti (17) på strømledeorganet (13) og strømtilførselskabelen (le).