NO170523B - Dispenserbeholder for pastaer som inneholder smaksolje, og som har en flerlags struktur omfattende et sperrelag av polypropylenpolymer - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av et stoppemateriale.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av et nytt stoppemateriale. I foreliggende beskri-velse menes med "stoppemateriale" et materiale som er mer eller mindre komprimerbart og mykt elastisk og benyttes for fylling eller stopping av møbelartikler av typen puter, dyner, dekker, soveposer, madrasser, stoppede møbler, o.l.

Som stoppemateriale er tidligere benyttet naturlige materialer, såsom dun, fjær eller krøllhår eller annet dyrehårs-materiale. Men disse temmelig dyre materialer finnes ikke i til-fredsstillende mengder for å oppfylle den hele tiden voksende etterspørsel. Dessuten har de flere praktiske ulemper, særlig når man vil vaske dem. Ettersom disse materialer ofte benyttes om igjen etter en regenerering, har de fremstilte artikler den ulempe at de ikke er tilstrekkelig hygieniske.

Man har også forsøkt å benytte diskontinuerlige krusede kjemiske fibere, f.eks. syntetiske fibere som føres inn alene eller i blanding i form av vatt (bourre), duk eller ark. Uheldigvis har disse fibere på grunn av sin struktur en tibehagelig tendens til å trenge ut gjennom overtrekk og i lengden, særlig etter vasking å pakke seg sammen i form av kompakte kuler, som er umulige å opp-dele. For å minske disse ulemper for de syntetiske fiberne har man foreslått å binde dem innbyrdes ved hjelp av en bestrykning med egnede harpikser. Men om denne løsning effektivt hindrer fibrene i å trenge gjennom overtrekket, medfører den til gjen-gjeld at produktene oppviser de samme ulemper som cellemateriale, som man likeledes har prøvet, d.v.s. ganske hårde produkter, som egner seg dårlig ved anvendelsen og er ganske ubetydelig resistente mot komprimering....

Det nye stoppemateriale som oppnås ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen forebygger disse ulemper på en fordelaktig måte. Det består av en kraftig bølgeformet duk (nappe) av kontinuerlig kjemiske filamenter som er orientert hovedsakelig i samme retning, i hvilken duk bølgenei - er fiksert ved hjelp av en egnet harpiks„ I en foretrukket utførelsesform er filamentene kruset.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for fremstilling av dette nye materialet består i å bringe en streng av kontinuerlige, kjemiske filamenter til under spenning å passere mellom to glatte valser, som drives med ulike periferihastigheter, at man hovedsakelig uten spenning tar imot den derved dannede bølgeformede duk, og at det over denne duk finfordeles et bindemiddel og til slutt at det pålagte bindemiddel herder. Fortrinnsvis er dette bindemiddel en nettdannende harpiks, som man herder ved varmebehandling. Med fordel er forholdet mellom valsenes periferihastigheter minst 5 s 1 og i praksis minst 1, 5 '• !•

Med "streng" menes et aggregat uten snoing eller nevne-verdig krysslegning, av et stort antall kontinuerlige filamenter som er kruset eller ikke. I tekstilindustrien er strengene bare mellomprodukter som siden forvandles til diskontinuerlige fibere

ved avskjæring eller knusing.

Utgangsstrengene skjæres herved ikke av i motsetning

til hva som er tilfellet i vanlig praksis og anvendelse. Denne streng kan frembringes utgående fra hvilket som helst kjemisk eller syntetisk tekstilmateriale. Man anvender med fordel strenger av kontinuerlige krusede syntetiske filamenter, som f.eks. på basis av polyamider (polyamid 6, 6.6, 6.10, 11 etc.), polyole-finer (polypropen), vinylplast og derivater av dette. Man har oppnådd gode resultater med filamenter av polyester (polyetylentereftalat) eller akrylplast. I praksis har strengen blitt kruset ved passasje gjennom en "kompresjonsboks" (boité de compression). På samme måte anvender man fortrinnsvis strenger av filamenter med liten tøyning.

Vedlagte tegnings fig. 1 viser en praktisk utførelsesform for en Innretning til fremstilling av det nye materialet ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Man mater inn en streng 1 fra en konvensjo-nell lagerkartong 2, Man omvandler fortløpende denne streng til en duk av filamenter ved hjelp av utbredningsanordninger 3 med krumme stenger og strekningsanordninger k.

Deretter, ved å bremse strengen spesielt ved hjelp av en serie stenger 5» fører man denne under spenning inn mellom to glatte valser 6 som drives med ulik periferihastighet. Ved en foretrukket utførelsesform anvender man valser som er dek-ket med et fjærende materiale med høy friksjonskoeffisient, såsom gummi. Mellomrommet mellom de to valsene reguleres for akkurat såvidt å muliggjøre passeringen for duken og gi den den ønskede spenning ved hjelp av bremseanordningen. Vanligvis bør den spenning som pålegges strengen ved innføringen mellom valsene være tilstrekkelig til å gjøre filamentene parallelle og lett minske krus-ningen.

Ved utgangen fra valsene samler man opp strengen i en vesentlig avslappet tilstand. På grunn av forskjellen i spenningen, som er pålagt strengen foran og bak valsene og forskjellen i driv-hastighet for valsene, utformes strengen til en bølgeformet duk 7. Man får siden denne duk på et endeløst transportbånd 8, hvis hastighet reguleres som funksjon av strengens hastighet ved utløpet fra valsene for ikke å forstyrre de dannede bølger. Man leder kontinuerlig den bølgeformede duk gjennom et besprøytningskammer 9, hvor det tilsettes en passende mengde harpiks og siden herder man den påførte harpiks, f.eks. ved hjelp av passering gjennom en ovn 10. Innholdet av harpiks i duken er lite, I praksis øker en vektmengde på over 10$ prisen unødvendig mye og fører til produkter som ofte bedømmes som alt for hårde.

Tilsvarende den viste fremstilling mottar man tilslutt den bølgeformede og fikserte duk på et bord 11, hvor man eventuelt kan skjære den i bestemte lengder og pakke den inn.

Mellom utløpet fra valsene og den siste mottagelse er det viktig at duken ikke utsettes for spenninger som kan planere ut bølgene.

Selv om man i alminnelighet benytter en eneste bølge-formet duk, kan man likeledes for visse anordninger plasere flere av disse duker over hverandre enten alt fra utløpet fra valsene eller etter nettdannelsen med harpiks, og eventuelt la dem under-kastes andre behandlinger.

På samme måte kan man før eller etter påføringen ajr harpiks pakke samme duk ved å legge dens bølgeformasjoner para-llelt oppå hverandre. Man oppnår dermed et tettere, men enda meget komprimerbart og ganske elastisk materiale, som kan egne seg for fremstilling av et stoppemateriale, som normalt benyttes for fremstilling av møbler, madrasser, etc.

Tegningens fig. 2 er en perspektivisk skisse som rent skjematisk viser den ferdige duk. Her er de krusede kjemiske filamenter betegnet med 12, dukens bølger med 13 og med lk er antydet det bindemiddel som avsettes på duken.

Følgende eksempel, viser hvor-dan oppfinnelsen kan gjennomføres i praksis og de fordeler som fremkommer ved den.

Eksempel 1.

Man mater inn i den anordning som er vist på figuren

en streng med alt i alt 2000,000 denier, som er dannet av filamenter av polyetylentereftalat med en enhetstiter på 1,5 denier, krusing J- k (antall bølger pr. cm). Etter passering gjennom ut-bredningsanordningene 3» strekningsanordningene k og stengene 5 har den dannede duk en middels bredde på 200 mm.

Under en spenning på ca. 1,5 kg føres denne duk mellom to glatte gummivalser som har en diameter på 205 mm (overtrekkets tykkelse 5 mm, hårdhet 60 Shore-grader) og hvor mellomrommet mellom dem er 0,2 mm. Den øvre valse roterer med en periferihastighet på

18 m/minutt og den nedre valse med 1,96 m/minutt.

Den dannede bølgeformede duk mottas uten spenning på transportøren 8 med hastigheten k m/minutt. Denne duk veier 130 g/m 2 og har en bredde på ca. kOO mm ved en tykkelse på 45 mm (målt ved bølgenes topper) og har minst 3 bølger pr. 10 cm.

Man finfordeler kontinuerlig over den bølgeformede duk

i en mengde av 10 g/m 2, regnet på tørre produkter, av en ikke myknet nettdannende akrylharpiks i dispersjon med 40$ tørr ek-strakt i vann inneholdende et anionisk overflateaktivt middel. Ved tørking i 4 minutter ved 150°C fremkaller man atettdannelsen ved den påførte harpiks.

Man tar imot den fikserte bølgeformede duk på en kjerne som drives med en roterende og alternerende sidebevegelse. Man tar opp 600 g av den sammenrullede duk for å danne en duk med målene 60 x 55 x 16 cm, som man legger inn i et overtrekk for å frembringe en pute. Ved anvendelsen konstaterer man at denne pute er lett komprimerbar og fjærende, at de opprinnelige filamenter ikke trenger gjennom overtrekket, og fremfor alt at den til og med etter 10 husholdningsvasker (vasking i vaskemaskin med sepevann ved 45°C) ikke er blitt merkbart dårligere enn de opprinnelige duker og at filamentene for disse ikke har en tendens til å pakke seg sammen i form av klumper. Disse puter kan med fordel anvendes på de steder hvor en ofte forekommende vask er nødvendig, særlig i sykehus og på hoteller.

Eksempel 2.

Man fremstiller en kruset streng med 90.000 denier inneholdende 30.000 filamenter av akrylplast på samme måte som be-skrevet i eksemplet til l.ste tillegg 84.282 i fransk patent nr. 1.375.01*2.

Man plaserer fire av disse strenger ved siden av hverandre og fremstiller så ved hjelp av samme anordning som i eks. 1 en bølgeformet duk som veier 150 g/m med en tykkelse på 45 mm (målt ved bølgenes topper) og en bredde på 400 mm.

På samme måte som i foregående eksempel fremstiller man en pute. Ved benyttelsen har denne pute samme fordeler som den i eksempel 1.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et stoppematerial i

form av en kraftig bølgeformet duk, hvis bølger er fiksert ved hjelp av en harpiks, idet flertallet av bølger er plasert på den ene side av duken, mens den motsatte side i det vesentlige er plan, karakterisert ved at man under spenning fører en streng av kontinuerlige kjemiske filpmenter mellom to glatte valser, som drives med forskjellig periferihastighet, at man hovedsakelig uten spenning tar imot den således dannede bølge-formede duk, at man over denne duk finfordeler et bindemiddel og at man til slutt herder det påførte bindemiddel.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert ved at strengen er kruset.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at valsene er kledd med gummi. k.

Fremgangsmåte ifølge et eller flere av kravene 1-^, karakterisert ved at bindemidlet er en nettdannende harpiks.

5. Fremgangsmåte ifølge et eller flere av kravene 1- k, karakterisert ved at herdingen utføres ved hjelp av varmebehandling.

6. Fremgangsmåte ifølge et eller flere av kravene 1-5, karakterisert ved at forholdet mellom valsenes periferihastigheter er minst 5 : 1, fortrinnsvis minst 7,5 : 1.