NO170504B - Kompositt-rakettmotor og fremgangsmaate til fremstilling derav - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og anordning for

nøyaktig styring av en seismisk vibrator.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og-en anordning for noyaktig styring av en seismisk vibrator ved hjelp av en signalgenerator for frembringelse av et onsket styresignal med forut bestemte frekvensegenskaper og i form av suksessive digitale

ord, en registeranordning for opptegning av de suksessive digitale ord, en anordning for gjengivelse av nevnte digitale ord, samt en utlesningsanordning for mottagning og omformning av de gjengitte digitale ord til et analogt signal for drift av-den seismiske,

vibrator.

Ved geodetiske undersøkelser ved hjelp av seismiske vibrasjoner er det av særskilt stor betydning at de seismiske vibrasjoner som overfores til jorden,har forut bestemte frekvensegenskaper. Den påfolgende signalbehandling samt korrelasjonen av de detekterte, tilbakevendende seismiske ..signaler kan derved gi vesentlig, forbedret- resultat. Det er. funnet at digitale styremetoder gir et-mer noyaktig inngangssignal av seismisk energi ti.l-de.t-grunnområde-som; skal underækes, idet det gjelder å fremskaffe et inngangssignal som er mest mulig noyaktig utformet når det gjelder amplitude og periodisitet, hvorved det bare behoves å tas hensyn til et minimum av forstyrrende effekter, som skriver seg fra mindre instrument-feil med en viss'periodisitet.

De generelle prinsipper for digital styring er beskrevet i det amerikanske patentskrift 3 • 599 >

Foreliggende oppfinnelse gjelder således en fremgangsmåte og en anordning for digital styring av generert seismisk énergi ved geodetiske undersøkelser ved hjelp av-vibrasjoner, hvorved små-tidsvariasjoner i et digitalt, opptegnet styresignal korrigeres i en digital hastighetsreguleringsanordning, således at enda storre nøyaktighet oppnås ved avgivelse av de seismiske utgangssignaler. Oppfinnelsens fremgangsmåte har herunder som særtrekk at de gjengitte suksessive digitale ord mottas av og plasseres i form av suksessive ordgrupper i en mellomlagringsanordning, at det ved hjelp av en oscillator frembringes et signal med hoy frekvensstabilitet, og som styrer en avsokningsanordning innrettet for å bevirke utlesning av hvert av de suksessive, digitale ord fra mellomlagringsanordningen i rekkefolge og i en takt som er bestemt av oscillatorens utgangssignal, hvoretter de utleste digitale ord overfores til nevnte digital - analogomformer. I henhold til oppfinnelsen anordnes således en digital utrustning for hastighetsregulering, og som muliggjor et utgangssignal som er fritt for vilkårlige variasjoner og stoy, for drift av vedkommende seismiske vibrasjonskilde..

Ved oppfinnelsen oppnås videre et reguleringssystem for signal-hastigheten, og. som virker slik.at hastighetsvariasjoner som skriver seg fra -små ufullkommenheter i utrustningens funksjon, korrigeres på en. slik måte at de onskede signaler alltid avgis med en riktig, forutbestemt'hastighet for videre anvendelse.

Oppfinnelsen omfatter videre en anordning for■gjennomføring av

den ovenfor angitte fremgangsmåte for styring av en seismisk vibrator, og som har som særtrekk at den omfatter en mottager-anordning for de gjengitte digitale ord, og som over forskjellige utgangsledninger avgir suksessive utgangssignåler som består av utlosningspulser; et antall OG-porter som tilfores de suksessive digitale ord^ og etter tur åpnes av en av de nevnte utlosningspulser for å slippe gjennom de foreliggende digitale ord til tilsvarende -utganger; en mellomlagringsanordning med flere lagringsenheter, som lagrer de forskjellige digitale ord som tilfores fra portene; et antall utgangsporter som tilfores utgangssignåler fra nevnte lagringsenheter; samt en anordning styrt av den frekvensstabile oscillator og innrettet for i takt med oscillatorfrekvensen suksessivt å sette nevnte utgangsporter i åpen tilstand, for å bevirke -utlesning av de digitale ord, og overforing av disse til nevnte anordning for'omformning av de suksessive digitale utgangsord til tilsvarende analoge signalverdier samt kombinasjon av disse suksessive verdier for dannelse av et analogt styresignal for vibratoren.

Den dnskede digitale hastighetsregulering oppnås således ved

hjelp av en mellomlagringsanordning samt portanordninger og anordninger for mottagning av innkommende, digitale elektriske verdier fra en digital overforings- og gjengivelsesanordning, hvorved den oppnådde hastighetsregulering tjener- til å korrigere variasjoner i de gjengitte signalers overføringshastighet således at styrende utgangssignåler med en konstant, sann hastighet kan avgis.

Oppfinnelsen vil i det folgende bli nærmere beskrevet under henvisning til de vedfoyde tegninger, hvori: Fig. 1 viser et funksjonelt blokkdiagram for hastighetsreguleringen i henhold til oppfinnelsen, for styring av en seismisk vibrasjons-utrustning for geodetiske undersøkelser,

fig. 2A viser som et eksempel et seismisk vibratorstyreslgnal,

som kan anvendes for styring av seismiske vibrasjoner; Fig. 2bviser et eksempel på en del av et digitalt bånd som inneholder opptegnete markeringer etter hverandre i flere kanaler, og som tilsvarer styresignalet i fig. 2 A; Fig. 3 viser et samlet blokkskjema for den digitale hastighetsreguleringsanordning oppkoblet for mottagning av et seismisk vibratorstyresignal, og

fig. h viser mer detaljert en del av fig. 3> f°r me(i storre tydelighet å angi visse digitale komponenter samt deres innbyrdes forbindelse.

Den vanlige utfbrelse av en anordning for geodetiske underskeiser ved hjelp.av vibrasjoner er vist ved 10 i fig. 1. Denne utrustning består av en vibrator 12 plassert på en jordoverflate 1^- samt,

i en viss avstand, en passende geofon eller annen detektoranordning 16. Som det vil være kjent, bringes vibratoren 12 til å vibrere ved hjelp av et forut bestemt styresignal, som påtrykkes inngangsledningene 18; hvorved seismiske vibrasjoner tilfores jorden 1<>>+. De seismiske vibrasjoner rettes nedover gjennom jorden, hvoretter de reflekteres av forskjellige underjordiske uregelmessigheter samt til slutt detekteres ved tilbakevending til jordoverflaten ved hjelp av detektoranordningen 16. Et eksempel på vibrasjonsbolgens utbredningsvei i jorden er vist ved den nedadrettede bane 20, som reflek1a?es fra en overgangsflate 22 dypt nede i jorden, hvoretter den reflekterte energi forplantes oppover langs forplantingsbanen 2>+, samt detekteres av detektoranordningen 16 når bolgen når jordoverflaten. Den seismiske energi omformes i detektoranordningen 16 til elektriske signaler som sendes ut på ledningen eller kabelen 26 for overforing til etterfølgende signalbehandling, som generelt vist ved blokken 28. Det inngangsstyresignal som påtrykkes inngangsledningen 18 for drift av vibratoren 12, kan frembringes enten ved hjelp av analoge eller digitale anordninger, idet de nevnte digitale metoder er forholdsvis nye. Som vist i fig. \ f anvendes i foreliggende tilfelle digitale anordninger for nevnte signal-

generering, idet det forefinnes alternative sådanne anordninger.. En genereringsmetode går ut på at en regnemaskin 30 programmeres til å avgi et digitalt styrende utgangssignal på ledningen 32 gjennom omkobleren 3<*>+. Det digitale styresignal kan bestå' av en serie digitale elektriske verdier som tilsvarer det bnskede forutbestemte -Styresignal, idet de foreliggende digitale verdier i rekkefolge kan ledes fra omkobleren 3*+ f"01" opptegning ved hjelp av kjente anordninger i den digitale registeranordningen 36. En alterantiv type av opptegning kan utfores ved a-t det onskedé styresignal frembringes i en styresinalgenerator 38, hvoretter generatorens utgangssignal omformes til digitale, elektriske verdier i analog - digital-omf ormeren k- 0, hvoretter disse digitale, .elektriske verdier overfores gjennom omkobleren 3^ til den digitale opptegningsanordning 36 for å frembringe den bnskede, digitale signalopptegning. I henhold til kjent praksis ved geodetiske vibrasjonsundersbkelser bor styresignalet bestå av et kontinuerlig vekselsstftjms-utgangssignal som fortrinnsvis representerer et oppadgående eller nedadgående frekvenssveip mellom grenser på ca. 2 til 100 perioder.pr. sekund. Disse fremgangsmåter er vel kjente, og anvendelse av henholdsvis oppadgående sveip, nedadgående sveip samt hensiktsmessige frekvensgrenser er et spbrsmål-av'valg under hensyrtagen til terrenget og arten av de geodetiske undersøkelser som skal utfores. Utviklingen på dette område i den senere tid synes å vise at frembringelse av styresignalet ved hjelp av en regnemaskin har visse særskilte fordeler, idet korrigeringer av styresignalet kan utfores med hensyn på jord-effekter og andre filter-egenskaper, ved at det sbrges for at regnemaskinen 30 programmeres på riktig måte. Etter at passende innledende prbveundersdkelse er utfort, er det mulig å programmere regnemaskinen til å frembringe en,rekke digitale, elektriske verdier .som er ekvivalente med et styresignal som er optimalt for det foreliggende terreng.

Fig. 2A viser et kort avsnitt av et styresignal h2, sådan det kan variere mellom tiden 0 og t. Det analoge styresignal M-2, som utgjor en analog amplitudesvingning, kan imidlertid representeres digitalt av en rekke digitale ord, som hvert tilsvarer amplituden i et tilsvarende byeMkk samt dennes fortegn eller polaritet.

Styresignalet k- 2 kan således representeres av. suksessive, digitale elektriske-verdier, som tilsvarer de positive amplituder av de analoge samplingsverdier M+, ^5, <*>+6, ^8 og 50 i rekkefolge etter hverandre. Disse digitale verdier representerer egentlig en trinnfunksjon, men det kan lett vises at det ved minsket oppdelingsinkrement eller ved anvendelse av interpoleringsfil-grering kan oppnås utglatning av trinnene i tilsvarende grad. . Avhengig av den opplosning som onskes/ kan samplingshastigheten eller den hastighet hvorm.ed den.digitale utlesning gjentas, velges med hvilken som helst onsket repitisjonsfrekvens innenfor utrustningens grenser, idet disse grenser når det gjelder en digital utrustning tillater et stort spillerom.

Fig. 2B viser et stykke av- et digitalt bånd 52 som omfatter syv spor 5^ av periodisk magnetiserbare områder, som strekker seg parallelt tvers over båndet 52 som kolonner 5<*>+. Det bor være klart at dette bare er en enkelt av de mange formattyper som kan anvendes i forbindelse med foreliggende oppfinnelse. Den digitale registreringsteknikk i foreliggende eksempel utnytter et konvensjonelt binært format sommuliggjor en fjorten bits dataverdi, inklusive paratetsbits. Hver dataverdi representeres herunder av to syv bits kolonner 58 og 60 tvers over det digitale bånd 52. Hver av opptegningene på syv bits kan anvendes for å angi den onskede digitale informasjon i kodeform. Ved den foretrukne form, hvilket er den som er vist i fig. 2B, reserveres et spor P for odde-bits paritetsformål, mens de gjenstående spor 1, 2, 8, B og A anvendes for en binært kodet representasjon av digitale verdier. Opplosningen eller nøyaktigheten av det digitale system kan okes ytterligere ved at det anvendes to digitale opptegninger på syv bits for hver digitale verdi eller ord (odde-bits paritetskontroll for hver opptegning).

Det kan gjores en sammenligning mellom de digitale verdier i fig. 2B og den analoge kurve h2 i flg. 2A.. Opptegnelsene 58 og 60, som til sammen utgjor det fbrste digitale ord 62, representerer således i binær form den digitale verdi av den tidssamplete del h5 av styresignalkurven h- 2. På lignende måte danner opptegnelsene 6h og 66 det neste digitale ord 68, som i. sin tur representerer den påfolgende tidssampling V5 av styresignalet k- 2. Det digitale ord 70 representerer således den analoge samplingsverdi k6, det digitale ord 72 representerer den analoge samplingsverdi ^+8, osv. Den anvendte type av digital opptegning er et sporsmål om hensiktsmessig valg, idet opptegningen for eksempel kan •utfores uten tilbakevending til nullverdien eller i noen annen velkjent modus, og metode og kretser for paritetskontroll er likeledes ei; sporsmål om hensiktsmessig valg ut fra det som tidligere er kjent.

Et tidligere opptegnet styresignal i digital form på den digitale opptegningsanordning 36 i fig. 1, kan overfores og plasseres i en hensiktsmessig trahsporterbar registreringsanordning 80 for avspilling på feltet, hvorved et analogt signal kan gjengis med det formål å drive den seismiske vibrator 12. En gjengivelse.av opptegningen kan således oppnås på feltet eller på et valgt fjerntliggende sted ved hjelp av eh radiolinje (som beskrevet nedenfor), og det vil være klart at samme transporterbare anordning med drivahordniger kan utnyttes så vel som digital opptegningsanordning 36 som transporterbar opptegningsanordning eller gjengivelsesanordning 80.

Den transporterbare anordning 80 drives av en drivanordning 82 over en forbindelse Sk og de gjengitte digitale ordverdier overfores over kabelen 86 til den digitale hastighétsreguleringsanordning 88, hvilket utgjor den viktigste del av foreliggende oppfinnelse, slik som det vil bli beskrevet nedenfor. Drivanordningen 82 er fortrinnsvis av en særskilt noyaktig type som er beskrevet i det amerikanske patentskrift 3. 361 .1+l+9. Dette drivsystem har egenskaper som innebærer at fading og uregelmessigheter er mindre enn 0, 5% mellom toppverdiene, innenfor båndet 2 til 200 perioder pr. sekund, og denne stabilitet er særskilt verdifull ved frembringelse av et vibrasjonsstyresignal.

En integrerende del av drivanordningen 82 og den del hvorfra drivanordningen utleder sinhoye presisjon, er en meget frekvensstabil oscillator 90, som frembringer et signal ved en referans-eller standardf rekvens-, for regulering av dri vha stig he ten. Den frekvensstabile oscillator 90 styrer således drivanordningen 82 over ledningen 92 og den avgir likeledes'et utgangssignal over ledningen 9<*>+ styring av den digitale hastighetsregulator 88, som vil bli nærmere beskrevet nedenfor i forbindelse med fig. 3» Den digitale hastighetsregulator 88 tjener til å korrigere for tidsvariasjoner mellom de respektive digitale ord som mottas over inngangen 86 på en sådan måte at de digitale ordverdier "klokkes ut", dvs. avgis ved noyaktig bestemte tidspunkter, på lederen 96 i en takt som både er konstant og passende for det bnskede styresignal. De digitale ord på lederen 96 tilfores deretter suksessivt til digital-analogomformeren 98, hvoretter det bnskede analoge styresignal avgis over utgangen 100. En stiplet forbindelse 102 er opptegnet for å vise at det analoge styresignal kan tilfores inngangen 18 på en seismisk vibrator 12 enten direkte eller over anordninger for radiosamband, slik som det ofte er nbdvendig under feltmessige forhold. Det vil herunder forstås at visse sådanne systemer anvender radioutsendelse av digital signalinformasjon ved at vedkommende radiolinje ganske enkelt plasseres mellom den digitale hastighetsregulator og et påfolgende omformertrinn 9&. Under alle forhold vil det på utgangen 100 foreligge et korrekt analogt styresignal for drift av vibratoren 12 på bnsket måte. En kopi av styresignalet, og som enten er utledet ved deteksjon nær vibratoren 12 eller på annen måte avtappet for å utgjore et dublikat av drivsignalet,

kan utnyttes i signalbehandiingsutrustningen 28 for korrelasjon og andre sammenligninger på kjent måte.

Den digitale hastighetsregulator er vist mer detaljert i fig. 3. Komponenter som er felles for figurene 1 og 3 har samme henvisningsta11 i de to figurer. Den frekvensstabile oscillator 90 avgir et utgangssignal over ledningen 10^ til en vanlig fase-sammenligner 106 for sammenligning med en markeringsteller-puls

på lederen 108. Utgangssignalet på ledningen 92 anvendes deretter for styring av drivenheten 82 og den mekaniske bevegelse overfores over en passende aksel eller leddforbindelse 8<*>+ til den transportable opptegningsanordning 80, som i dette fall er en registertrommel 110. Et digitalt register 112 forefinnes på den transportable registertrommel 110. Opptegningen i registeret 112 ligner den som

er vist i fig. 2B, og som er opptegnet av den digitale opptegningsanordning 36 i fig. 1.

i

Den digitale signalavgiver 11*f utgjores av et flerkanals avspilningshode som er plassert i tilslutning til registeret 112 for gjengivelse av hver parallelle kanal av digitale signier samt overforing av signalene over kablene 116 og 118 til den digitale hastighetsregulator 88. Kabelen 16 forer hver av de digitale elektriske signaler parallelt frem til en ELL.ER-port 120, således at utgangssignalet fra. ELLER-porten 120 utgjores av en telle- eller forskyvningspuls på lederen 1 22 til et markerings-skiftregister 12<*>f. De parallelle digitale elektriske verdier forefinnes også på de parallelle ledere i kabelen 118 som forer til et hensiktsmessig formnings- og forsterkernettverk 126. Dette nettverk 126 består av vanlige kurveformende og forsterkende parallelle kretser, som hver mottar et inngangssignal over kabelen 118 fra et av de parallelle, digitale spor i registeret 112. Sådanne kurveformende kretser og deres anvendelse tilhbrer kjent teknikk når det gjelder behndling av digitale pulser.

Parallelle utgangssignåler fra de kurveformende og forsterkende kretser overfores deretter over parallelle ledere i utgangskabelen 128 til inngangene for flere grupper-av porter for de digitale markeringer. Påfolgende markeringsgrupper av digitale elektriske bits fores over kabelen 128 til hver og en av de nevnte koinsidens-porter. De digitale bitsverdier i hver markering mates således parallelt til hver og en.av den forste markeringsport 130, den annen markeringsport 132, den tredje markeringsport 13^.} & en fjerde markeringsport 136, den femte markeringsport 138, den sjette markeringsport 1^-0, den syvende markeringsport 1M-2, den åttende markeringsport J\ kh1 o.s.v. til markeringsporten '' lk- 6 med ordenstallet 2n-1, samt endelig til markeringsporten Vh- 8 med ordenstallet 2n. Antallet 2n av markeringspdrter er et sporsmål om hensiktsmessig valg, avhengig av de kumulative feil for inngangs-utrustningen, hvilket vil bli beskrevet nærmere nedenfor. Enhver markering eller opptegning av digital informasjon forefinnes således i parallell form i alle markeringsporter 130til 1^8,

dvs. den forste til den 2n-te, og passasje av de digitale bitsverdier gjennom en av portene kommer til å åcje i overensstemmelse med

en koinsidensstyring, som utfores av markeringsskiftregisteret 12<*>+. I overensstemmelse med skiftregisterets telle-utgangssignal utsendes en åpningspuls for å åpne en av markeringsportene 130-1^8. Markeringsskif tregisteret 12*+, som er en vanlig type av skiftregister, med kapasitet og utgangsfunksjon i overensstemmelse med utrustningens spesielle 'krav, mottar en telle- eller forskyvningspuls over lederen 122 fra ELLER-porten 120 for hver utlest markering fra det digitale register 112 ved hjelp av utlesningshodet 11H-. Det bor her bemerkes at selv om det digitale telle-utgangssignal fra hodet 11 er null for alle digitale bits, vil det likevel forefinnes et telle-utgangssignal til ELLER-porten 120 på grunn av det syvende spor med odde-bits paritetsinformasjon. For hver markering eller opptegning som utleses fra det digitale register 112, vil således en forskyvningspuls på ledningen 1 22 sbrge for trinnforskyvning av markeringsskif tregisteret 1 2*f for avgivelse, av et f rig joringssignal for en eneste markering. Markeringsfrigjoringssignalene vil foreligge i tur og orden på ledningene 150, 152, 15^+ 5 156, 158, 160, 16^ osv. til ledningene 166 og 168 som forer til påfolgende markeringsporter 130 - 1 !+8 med ordensnummer 1 til 2n. Da portene åpnes ved tilforsel av en markeringsfrigjoringspuls på en av ledningene 150 - 168, tillates hver av de digitale bitsverdier for en særskilt opptegning eller markering å passere gjennom en tilsvarende markeringsport 130- - 1<>>+8 for mellomlagring.

Som ovenfor angitt er i foreliggende eksempel det binære format tolv digitale bits i to suksessive opptegninger for å danne hvert digitalt ord. Markeringsportene 130 -1M3 er derfor sammensatt

i par for å gi to parallelle' utganger til hver og en av ordlagrings-anordningene,. som lagrer hver digital bit i hvert digitalt ord, inntil den foreliggende informasjon forlanges utlest i styrt takt slik som det vil bli beskrevet i det folgende. Utgangssignalene fra hver av portene 130 - 1^8 foreligger således

(ved påvirkning fra skif tregisteret 12^- for markeringsf rig joring)

på ledningene 170, 1 72, 1 7h, 176, 178, I80, 182, Y8h frem til ledningene 186 og 188, hvorved suksessive par tilfores som inngangssignaler til en forste lagringsenhet 190, en annen lagringsenhet 192, en tredje lagringsenhet 19^, en fjerde lagringsenhet 198 samt endelig en ri-te ordlagringsenhet 200. Lagringen

av ord kan utfores ved hjelp av forskjellige mellomlagringsanordninger, men i foreliggende beskrivelse antas at det anvendes vanlige bistabile anordninger, såkalte flipp-flopp-anordninger. Herved skulle hver og en av ordlagringsenhetene 190 - 200 bestå

av tolv parallelle bistabile anordninger for mottagning <p>g tilstandsangivelse av hver digital bitsverdi.

En parallellutgang for hver digital informasjonsbit foreligger herunder på utgangene 202, 2Q<>>+, 206, 208 til 210 for overforing til flere parallell-koblede OG-porter, som til sammen utgjor forste utgangsporter 212, andre utgangsporter 21<*>f, tredje utgangsporter 216, fjerde utgangsporter 218 osv. til de n-te utgangsporter 220. Hver og en av utgangsportene 212 - 220 for digitale ord forsettes i åpen tilstand ved hjelp av ordfrigjorings-pulser, som avgis i noyaktig'regulert takt fra skiftregisteret 222 i rekkefolge over utgangsledningene 22<>>+, 226, 228, 230 og 232 til hver og en av ordportene 212 - 220.

Det klokkestyrte skiftregister 222 styres meget noyaktig i synkronisme med inngangssignalene på lederen 9^ fra den frekvensstabile oscillator 90, som også tidsstyrer drivanordningen 82, og således også registertrommelens 110 hastighet eller den digitale inngangshastighet. Ved begynnelsen av en digital styresignalsekvens bringes klokkeskiftregisteret 222 til å vente et forutbestemt tidsrom for det påbegynner en utlesning av digitale ordverdier. Ved denne felles forsinkelse av alle digitale ordverdier vil den digitale hastighetsregulator 88

kunne korrigere både'positive og negative tidsforskyvninger av de enkelte digitale verdier, som utleses fra registeret 112. Utstrekningen av denne innledende forsinkelsestid vil bero på nøyaktigheten av drivanordningen 82 samt på antallet n av mulige digitale ordverdier som skal kunne reguleres•ved hjelp av foreliggende mellomlagring i henhold til oppfinnelsen, idet dette antall n kan velges i overensstemmelse med foreliggende krav på funksjon og utrustning.

Begynnelse- eller utgangsforsinkelsen av klokkeskiftregisteret•222 fastlegges ved hjelp av.en startpuls som påtrykkes ledererr 23^ etter et forut bestemt antall mottatte forskyvningspulser i markeringsskif tregisteret 12*f. Dette er en konvensjonell fremgangsmåte for pulsforsinkelse, som bare krever at utgangssignalet på lederen 23<*>+ tilsvarer et forut bestemt telleutgangssignal fra markeringsskif tregisteret 1 I foreliggende tilfelle med n digitale ordstillinger og 2n markeringsstillinger bor det klokkestyrte skiftregister 222 bringes i aktiv tilstand i koinsidens med den n-te markeringsfrigjoringspuls ved hjelp av en igangsetningspuls på ledningen 23^.

Det klokkestyrte skiftregister 222 avgir også en tilbakestillings-puls over ledningen 236 for å sette i gang tilbakestillings-skiftregisteret 238. Styringen av tilbakestillingstellingen utfores ved hjelp av igangsetning av klokkeskiftregisteret 222

ved "n-te ordfrigjoring pluss en" for frembringelse av en f orsky vningspuls på ledningen 236 til tilbakestillings-skiftregisteret 238, hvorved skiftregisteret 238 begynner å avgi suksessive telle-utgangssignaler på vanlig måte. Suksessive ordtilbake-stillingspulser tilfores således lederne 2<*>4-0, 21+2, 2M+, 2^6, osv. til den n-te utgangsleder 2^8, for tilbakestilling av de respektive forste til n-te mellomlagringsenheter 190-200. Hvis den forste rekke av digitale ord tas som eksempel, vil, etter at det forste lagrede, digitale ord i den forste mellomlagrihgsenhet 190 er blitt overfort gjennom de forste utgangsporter 212 ved hjelp av en koinsident ordfrigjoringspuls på lederen 22k fra det. klokkestyrte skiftregister 222, ved det neste telletrinn for det klokkestyrte skiftregister 222 en ny puls bli tilfort lederen 236 for igangsetting av tilbakestillings-skiftregisteret 238 på en sådan måte at et ordtilbakestillingssignal utsendes på lederen 2^0 for overforing til den forste lagringsenhet.190 for- derved å tilbakestille denne for dens anvendelse på nytt. Periodisiteten ved styringen av hver lagrings- og portanordning kommer naturligvis til å bero på den totale påkrevde, digitale noyaktighet samt på graden av tidsvariasjon som kan tillates for å oppnå denne nbyaktighet. Etterhvert som hver og en av de forste til n-te ord- eller utgangsporter 212 - 220 settes i åpen tilstand, vil deres respektive digitale bitsverdier bli tilfort parallelt over lederne 250 til en konvensjonell digital-analogomformer 98 for den endelige utformning av styresignalet. Digital-

analogomformeren 98 kan være en konvensjonell og kommersiell

tilgjengelig type.av omformere,; som gir et analogt utgangssignal til ledningen, 1.00. Som ovenfor nevnt, kan anordningen ved feltforsbk være slik-at.det analoge styresignal på-.ledningen 100

.tilfores direkte, over ledningen 1.8 for å driveren vibrator 1 2 . (fig. 1)^ eller det kan i stedet etter onske tilfores en passende radioutrustning. 25^ over lederen•2?2, i den hensikt å overfore, styresignalet til.et fjerntliggende forsøkssted,, enten, i-form. . av et drivende signal eller en signal-kopi for signalbehandling. Fig. •+ viser som et eksempel mer: detaljert en del av kretsene i fig. 3, med det formål å belyse den parallelle behandling eller den.digitale kretslogikk for en enkel digital ordsignalbane. Fig.. h--viser, kretsanordninger som kan. anvendes-f or det valgas, -digitale format på tolv bits.digitale ord med to markeringer i serie. Det..bor imidlertid bemerkes at. antallet og. sammenkoblingen av kretselementer-i hby -grad :kan varieres for a bringes i overensstemmelse med andre valgte digitale format. Skjbnt den forste mellomla.gringsenhet.190 er. vist som flere bistabile kretser, kan imidlertid-andre konstruksjonshensyn kreve, anvendelse av andre typer av mellomlagringsanordninger. En digital opptegning eller markering utleses således ved hjelp -av individuelle avspillingshoder 1.1 U-a - 1 1hg anordnet-ved de ■-respektive spor, hvorved idet oppnås. syv parallelle digitale - bitsangivelser. De ;digitale1 ;bitsangivelser ...er av ..typen en-nullverdi eller en ener, -og-;når de tilfores, ELLER-porten 1 20, -frembringes et .telleutgangssignal på -lederen 1,2.2 for ,hyer .markering eller opptegning. ,Denne"markeringstelling .utfores selv om alle de digitale .bitsverdier-.er null, på grunn av. den. foreliggende odde-bits paritetsutlesning over :hodet 11.4-.a-.og lederen .116 a. Markeringstellesignalet-på ,-lederen 1 22 styrer deretter markeringsskif tregisteret 1 2^-j -hvorved en-åpningspuls. f or vedkommende . port .oppnås, slik som beskrevet nedenfor.* . . Digitalverdier som g jengis ved hjelp av digitalhodene . 1-1 Vb-11 4-g / overfores over de parallelle ledere 1.18b — 1l8g til respektive forsterkere. A^- --:Ag i det kurveformende og forsterkende nettverk 126. Forsterkerne A^ ;-Ag frembringer utgangssignåler .på.grunnlag

av. de momentane, parallelle digitale bitsverdier i utgangskabelen 128, som utgjores av parallelle ledere 128b - 128g til alle markeringsporter. Som vist i fig. 4-, bes tår hver markeringsport av seks parallelle OG-porter, som hver og en behandler en bestemt digital informasjonsbit. Hver og en av de parallelle lederne 128b - 128g tilforer sitt digitale informasjonsbit til en tilsvarende inngang på OG-portene 130b - 130g for de forste markeringsporter 130, samt parallelt med dette til de respektive innganger på OG-portene 132b - 132g for de andre markeringsporter 132, og på lignende måte parallelt til seks OG-porter i hver.og en av de gjenstående grupper av markeringsporter med ordensnummer 3 til 2n, slik som antydet i fig. 3- Hver opptegning av digital bitsinformasjon fores således til alle markeringsporter 1 30 -

14-8 (fig. 3)5°g den markeringsport som lar de digitale bitsverdier passere,er - den som settes-i åpen tilstand av markerjrgsskif tregisteret 12<*>+, som styres av forskyvnings pul sene på lederen 122 fra ELLER-porten 120. Slik som det vil fremgå av fig. 4-. styres hver av de forste markeringsporter 1'30b - 130-g aven "markeringsskif t"-puls på lederen 150, og det'nærmest påfolgende "mårkerings-skiff'-signal på lederen 102 anvendes for å sette de andre markeringsporter.132b - 132g i åpen tilstands

Når utgangene fra de respektive forste og andre markeringsporter 130 og 132 etter tur blir satt i åpen tilstand, ledes de tilsvarende utgangssignåler parallelt til en forste mellomlagringsenhet T90, som består av tolv parallelle bistabile kretser 260-271. Utgangssignalene fra de bistabile kretser 260 - 271 foreligger derpå på de respektive utgangsledere 272 - 282 og kan fores gjennom OG-portene 28'+ - 295 i den.forste gruppe 212 av utgangs-eller ordporter, når disse settes i åpen tilstand. En åpnings-eller "ordfrigjorings"-puls overfores på lederen 22<*>+ parallelt til alle OG-porter 28<*>+ - 295 som et resultat av en trinnforskyvning i det klokkestyrte skiftregister 222. En utgangspuls avgis også fra det klokkestyrte skiftregister 222 på lederen 236, for påvirkning av tilbakestillings-skiftregisteret 238. De suksessive utgangssignåler fra dette registeret 238 overfores deretter over lederen 24-0 parallelt til alle bistabile kretser 260 - 271 , i den hensikt å tomme disse etter at deres digitale ordverdier er fort videre gjennom vedkommende porter eller anvendt i utrustningen. Slik som det vil fremgå av fig., 4- kommer utnyttelsen av de digitale verdier i et forste digitalt ord til å finne sted når' skiftregisteret 222 sender ut en forste "ordfrigjorings"-puls over lederen 224-, hvorved alle digitale verdier som har vært lagret i de bistabile kretser 260 - 271/kan fores gjennom OG-portene 284- - 295 over flere .parallelle ledere 250 til digital-analogomformeren 98.

Skjont det ikke er særskilt vist i fig. 4-, bor det bemerkes at

de parallelle ledere 250 også er koblet for å motta digitale verdier fra de gjenværende ordporter 214- - 220 (fig. 3)5 na-r også disse åpnes i riktig rekkefolge, således at digital-analogomformer en 98 kan motta alle digitalverdier i riktig rekkefolge, for derved å bygge opp det onskede analoge styresignal som avgis til vibratoren for geodetiske undersøkelser.

Foreliggende anordning for regulering av datahastigheten kan anvendes for å frembringe et styresignal som har et brumfritt spektrum, hvorved det kan realiseres en optimal arbeidsfunksjon ved geodetiske undersøkelser ved hjelp av seismiske vibrasjoner.

De analoge trommelanordninger som for nærværende anvendes for frembringelse og utsending av styresignaler for vibratoren, har hastighetsvariasjoner som kan medfore brum i spekteret ved at sveipfrekvensen varierer eller moduleres- i takt med hastighets-forandringene. Skjont praktiske begrensninger ikke gjor det

-mulig å utfore vedkommende analogtrommel eller det tilhorende overforingsanlegg fritt for hastighetsvariasjoner, muliggjor likevel foreliggende datahastighetsregulator anvendelse av

samme analoge overforingsanlegg, samtidig som det gir denokede noyaktighet som er nodvendig for å oppnå et brumfritt spektrum.

En digital opptegning 112 kan forst frembringes ved hjelp av

en regnemsåcin eller en annen anordning for signalfrembringelse av en digital representasjon av et onsket vibrator-styresignal. Styresignalet kan ha et karakteristisk frekvensomfang og relative frekvensvariasjoner for å ta hensyn til terrenget og andre-faktorer .som påvirker de geodetiske undersokelser. Den eksempelvis valgte digitale opptegning som er vist (fig. 2b og 4-), utgjor et IBM-format, hvori syv digitale spor er fordelt over bredden av

det digitale bånd. Et ytterspor anvendes for odde-bits paritetsformål og de gjenværende seks spor anvendes for opptegning av suksessive seks-bits markeringer av digital informasjon.

Hvert digitalt ord utgjores av to påfolgende markeringer. Det

vil imidlertid .være åpenbart at også andre format og opptegnings-metoder kan anvendes ved den praktiske utforelse av oppfinnelsen.

Funksjonsbeskrivelsen vil nu bli fortsatt under henvisning til

fig. 3, men også til de ovrige figurer. En digital opptegning som omfatter en digital representasjon av det bnskede styresignal, monteres for gjengivelse på den transportable re gis tering saiordn ing 110, som styres av en drivanordning 82 og den frekvensstabile oscillator 90. En tilfredsstillende type av drivanordning 82 og frekvensstabil oscillator 9.0 er de som er beskrevet i den ovenfor nevnte amerikanske patentskrift 3.4-4-0. 599 • Store hastighetsvariasjoner i registreringsanordningen 110 kan korrigeres på velkjent måte ved hjelp av låsing av drivanordningen 82 til oscillatoren 90, som frembringer standard-klokkesignaler. Etter at store avvikelser når det gjelder fasefeil er unngått på denne måte, loser markeringstellingen i den digitale hastighetsregulator 88 problemet med å korrigere de små feil som opptrer som fading og hastighetsforstyrrelser, således at de modulerer styresignalets spektrum. Suksessive markeringer av digital informasjon utleses fra den digitale opptegning 112 ved hjelp av flere utlesningshoder 114-. De parallelle, digitale bits i hver markering fores noyaktig tidsstyrt etter hverandre gjennom den digitale hastighetsregulator " 88, som omfatter en mellomlagringsanordning, hvoretter de suksessive digitalmarkeringer gjengis' i noyaktig takt, slik at et eksakt analogt styresignal kan gjengis.

Hver digital markering som består av seks parallelle, digitale bits, ledes gjennom en ELLER-port 120 for å danne en "markerings-forskyvnings"-puls på lederen 122, hvorved markeringsskiftregisteret 124- trinnf oidcyves med sin f orsky vningsf rekvens. De samme seks parallelle digitalbits fores gjennom det kurvformende og forsterkende nett 126 og deretter parallelt til de enkelte bits-porter (dvs. 130b - 130g i fig. 4-) i hver og en av den forste,

den annen, den tredje etc. til den 2n-te markeringsport 130 - 14-8

En av nevnte markeringsporter kommer til å viderefdre de seks parallelle digitale bits, avhengig .av forskyvningstilstanden i markeringsskif tregisteret 124-, og den åpningsledning 1 50 - 168

som for øyeblikket er energisert.

Dette er tydelig vist i fig. 4- når det gjelder de forste og andre markeringsporter 130 og 132, som settes i åpen tilstand av henhv. den forste og den. annen "tegnfrigjdrings"-pulser på lederne 150,

henhv. 152. Når således den forste markeringstelling utleses fra den digitale opptegning 112 og ELLER-porten 120 påvirker markeringsskif tregisteret 124- på en sådan måte at en forste markeringsfrigjoringspuls over lederen 1 50 tilfores hver og en av de forste markeringsporter 150 for å sette disse i ledende tilstand, vil de seks.digitale bits, som også overfores over lederne 1.18b 1l8g og forsterkerne - A^.frem til de forste markeringsporter 130b - 130g, .kunne ledes gjennom disse porter for lagring i de bistabile kretser 260 - 265 i den forste mellomlagringsenhet 190. På lignende måte vil den annen digitale markering frembringe seks digitale bits., hvis telling frembringer et åpningssignal på lederen 152 fra markeringsskif tregisteret 124-, for å sette de andre markeringsporter 132b - 132g i ledende tilstand, således at hver og en av disse kan overfore sin digitale bitsverdi, som tilfores over de parallelle ledninger i kabelen 128, for innstilling av de bistabile kretser 266 - 271.

Etter at begge de to markeringer som representerer det forste digitale ord.er blitt utlest og overfort gjennom vedkommende port for lagring i den forste lagringsenhet 190, forefinner deres respektive digitale angivelser på inngangene 272 - 283 for de forste ordporter 212 som består av OG-portene 284- - 295. Det klokkestyrte' skif tregister 222, som styres av den frekvensstabile oscillator 90, avgir deretter utgangssignåler suksessivt på lederne 224- - 232. Disse " ordf rig jorings"-signaler til hver og en av den forste til n-te ordport 212 - 220 setter disse respektive OG-porter i åpen tilstand, hvorved det fullstendige, digitale ords tolv digitale bits frigjdres .for overforing til digital-analogiomformeren 98. Denne omformer 98 er en passiv anordning som mottar sine inngangssignaler på lederne 250 fra ordportene, med det -formål å gjerricape det dnskede, analoge spenningsforldp.

Markeringsskiftregisteret 124- begynner sin "markeringsfrigjdrings"-funksjon umiddelbart etter starten av den digitale hastighetsregulator 88, og ved midtpunktet av dets trinnforskyvnings- eller telleprosess foreligger en åpningspuls på lederen 238, for start av det klokkestyrte skiftregister 222. Starten av dette skiftregister frembringer "ordfrigjdrings"-pulser på lederne 224- - 232, hvorved "suksessive, digitale ordverdier frigjdres for overforing gjennom sine respektive ordporter 212 - 220, for periodisk omformning til tilsvarende analoge signaler. Det klokkestyrte skiftregister 222 startes ved et visst telletrinn etter igangsetningssignal fra markeringsskif tregisteret 124-, hvorved en korrekt strdmning av digitale verdier sikres. Halvparten av mellomlagret fylles således innen det klokkestyrte skiftregister 222 tillates å frigjdr digitale ord for overforing til digital-analogomformeren 98. Dette gjor at det kan tas hensyn til fluktuasjoner i hastighet, både i positiv og negativ retning i forhold til den dnskede konstante.og korrekte hastighet, hvormed markeringene utleses fra det digitale bånd, og hvorved de digitale ordverdier utleses i noyaktig klokkestyrt takt. Den nddvendig lagringstid avhenger av hastighetsvarisjonenes stdrrelse i drivanordningen 82 og den transportable opptegningsanordning 110. Ved anvendelse av servostyrt drivanordning, hvorved det kan oppnås reduksjon av fading og hastighetsforstyrrelser til 0,5$ spiss-til-spiss ved rotasjon av et digitalt sveip som samples hvert millisekund, er det bare nddvendig med en lagrings-kapasitet på ti ord for å opprettholde en konstant utgangssignal-takt eller analog omformingstakt. Når hastighetsfeilen dkes fordres en dkning av hukommelseskapasiteten for å opprettholde en korrekt strdmning av digitale verdier til utgangsomformeren 98.

Hver og en av de digitale mellomlagringsenheter 190 - 200 tilbakestilles ved hjelp av skiftregisteret 238, etter at deres lagrede, digitale ord er fort gjennom vedkommende porter til digital-analogomformeren 98. Denne tilbakestillingsfunksjon for lagringsenhetene utldses ved hjelp av en "ord pluss en"-puls, som fores ut fra det klokkestyrte skiftregister 222 over lederen 236 til tilbakestillingsregisteret 238, for derved å energisere den rette leder 24-0 - 24-8 for ordtilbakeiilling med det formål å tomme den tilhorende lagringsenhet. På denne måte kan den cykliske utlesning, lagring og frigjøring av digitale ordverdier utfores gjentatte ganger. Når lagringskapasiteten er fylt, forskyves innlesningen tilbake til det forste hukommelses området som tidligere er tomt, etter frigjøringen av et digitalt ord til digital-analogomformeren 98. Denne cyklus gjentas til det fullstendige sveipsignal for vibrasjonsstyringen er. utlest i noyaktig tidsstyrt takt, dvs. til den fullstendige rekkefolge av digitale ordverdier som er innlest på den digitale opptegnings- . anordning 112, er innlest og lagret i den digitale hastighetsregulator 88, og deretter er utlest i en bestemt, tidsstyrt, konstant hastighet. Dette kan finne sted ved at det cyklisk sendes digitale markeringer og ord gjennom det begrensede antall mellomlagringsenheter og port-anordninger, så lenge antallet lagringsenheter og port-anordninger er tilstrekkelig i antall for å kompensere for de maksimalt mulige tidsvariasjoner i signal-samplingshastigheten.

Det er tenkbart at båndopptegningsanordninger., hvori den digitale opptegning har en langtidsdrift eller has-tighetsfeil på pluss eller minus 3% kan anvendes, men en adskillig storre hukommelseskapasitet vil i så fall være nødvendig for å korrigere en sådan feil. En sådan bkning i hukommelseskapasiteten skulle rettferdiggjore anvendelse av en liten magnetisk kjernehukommelse som mellomlagringsanordning i stedet for bistabile anordninger, idet omkostningene for det store antall bistabile anordninger i dette tilfelle ville bli ganske store. En ytterligere losning ville innebære at det anvendes en stor kjernehukommelse med vilkårlig adgang-, idet nevnte hukommelse er tilstrekkelig stor for å lagre det totale, digitale sveip, hvorved også et hvert behov for en trommel eHeret transport-erbart anlegg av noen art elimineres. Herved vil imidlertid utrustningsomkostningene oke betraktelig.

Det er ovenfor blitt beskrevet en digital hastighetsregulering

som tillater styring av vibratoren på en sådan måte ved seismiske undersøkelser, at resultatene fremtrer på en klarere og bedre måte. Nøyaktigheten av det styresignal som oppnås på digital måte, muliggjør en bedre planering og gjennomføring av seismiske undersøkelser, idet de skadelige virkningér av små instrumentfeil

blir vesentlig nedsatt på grunnlag av det forhold at den seismiske vibrator og dens drivende signaler kan styres på en mer noyaktig måte enn det hittil har vært mulig.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte for noyaktig styring av en seismisk vibrator ved hjelp av en signalgenerator for frembringelse av et onsket styresignal med forut bestemte frekvensegenskaper og i form av suksessive, digitale ord, en opptegningsanordning for.opptegning av de suksessive digitale ord, en anordning for gjengivelse av nevnte digitale ord, samt en utlesningsanordning (98) for mottagning og omforming av de gjengitte digitale ord til et analogt signal for drift av den seismiske vibrator (12), karakterisert ved at de gjengitte suksessive, digitale ord mottas av og plasseres i form av suksessive ordgrupper i en mellomlagringsanordning (190-200), at det ved hjelp av en oscillator (90) frembringes et signal med hoy frekvensstabilitet, og som styrer en avsbkningsanordning (212-220), innrettet for å bevirke utlésning av hvert av de suksessive, digitale ord fra mellomlagringsanordningen i rekkefolge og i én takt bestemt,av oscillatorens (90)'utgangssignal, hvoretter de utleste digitale ord overfores til nevnte digital-analogomformer (98).

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert ved at de gjengitte, suksessive, digitale ord overfores til en ELLER-port (120), innrettet for å frembringe, på grunnlag av nevnte gjengitte ord, forskyvningspulser for et skifteregister (124-), som, under påvirkning av nevnte forskyvningspulser, over flere utganger som energiseres etter tur, frembringer styresignaler for en rekke OG-portanordninger (130-1<4>-8), som på sine innganger mottar nevnte digitale ord, og ér innrettet for å slippe gjennom disse i rekkefolge etter hvert som disse portanordninger etter tur settes i åpen tilstand av nevnte styresignaler fra skiftregisteret, således at de avgitte suksessive, digitale ord fra OG-portanordningene overfores til nevnte mellomlagringsanordning og lagres i flere lagrings- - enheter (190-200) i denne.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at hver av mellomlagringsenhetene (f.eks.190) er utstyrt med flere bistabile kretser (260-265) som påvirkes av de digitale, elektriske utgangssignåler fra OG-portanordningene (130).

4-. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at avsokningsanordningen (212-220) som styres av oscillatoren (90) omfatter andre OG-port-anordninger (212-220), hver med en forste inngang anordnet for å motta de digitale,'elektriske utgangssignåler fra mellomlagringsanordningen (190-200), og en annen inngang tilsluttet hver sin utgang, som energiseres etter tur, fra et annet skiftregister (222), som mottar det frekvensstabile utgangssignal fra oscillatoren (90) for styring av skiftregisterets trinnforskyvning, således at de nevnte andre OG-portanordninger etter tur settes i åpen tilstand for overforing av nevnte digitale utgangssignåler.

5. Anordning for gjennomforing av fremgangsmåten i henhold til krav 1-<!>+, karakterisert ved at den omfatter en mottagningsanordning (120,124-) for de gjengitte digitale ord, og som etter tur avgir en utlbsningspuls over forskjellige utgangsledninger (150-168), et antall OG-portanordninger (130-14-8), som samtidig tilfores hvert av de suksessive, digitale ord og etter tur åpnes av en av de nevnte utlosningspulser for å slippe gjennom foreliggende digitale ord til tilsvarende utganger (170-188), et antall mellomlagringsenheter (190-200) som lagrer de forskjellige tilforte digitale ordsignaler fra nevnteportanordninger, et antall andre portanordninger (212-220), som tilfores utgangssignåler fra mellomlagringsenhetene, samt en anordning (222) styrt av den frekvensstabile oscillator (90) og innrettet for i takt med oscillatorfrekvensen suksessivt å sette nevnte andre portanordninger (212-220) i åpen tilstand, for å bevirke utlesning av de digitale ord og overforing av disse til nevnte omformer (98) for omforming av de suksessive, digitale ord til tilsvarende analoge signalverdier samt kombinasjon av disse suksessive verdier for dannelse av et analogt styresignal for vibratoren.

6. Anordning som angitt i krav 5,karakterisert ved at mottagningsanordningen (120,124-) for de digitale ord omfatter en ELLER-port (120), som mottar suksessive, elektriske signaler som representerer de digitale ord, og er innrettet for frembringelse av f orskyvnings-pulser, samt et skif tregister (124-) med flere utganger og som mottar nevnte forskyvningspulser over sin inngang, for styring av skiftregisterets trinnforskyvning og frembringelse av nevnte utlosningspulser etter tur på nevnte forskjellige utgangsledninger (150-168).

7. Anordning som angitt i krav 6,karakterisert ved at anordningen som styres av den frekvensstabile oscillator (90)- , omfatter et annet skif tregister (222) , som påvirkes av oscillatorens pulsete utgangssignal for frembringelse av en utlosningspuls etter tur og i takt med oscillatoren på en rekke andre utgangsledninger (224—232), som er tilsluttet en inngang på hver sin nevnte annen portanordning (212-220).

8. Anordning som angitt i krav 5-7,karakterisert.ved at hver av de fbrstnevnte OG-portanordninger (130-14-8) omfatter et antall OG-porter (f.eks.130b-g) som hver mottar en .særskilt av hvert digitalt ords bitverdier, idet hver og en av disse porter ved mottagelse av en forut bestemt nevnt utlosningspuls, åpnes for å slippe gjennom denne bitverdi til sin utgang, (fig.4-).

9. Anordning som angitt i krav 8,karakterisert ved at hver av de nevnte mellomlagringsenheter (19Q-200) omfatter flere bistabile kretser (260-271) som er tilsluttet hver sin tilordnete 0G-port (f.eks.130b-g) og innstilles av portens nevnte avgitte bitverdi.

10. Anordning som angitt i krav 9. karakterisert ved at hver av de nevnte andre portanordninger (212-220) omfatter flere utgangsporter (284—295), som hver har en forste inngang koblet for å motta et utgangssignal fra en tilordnet nevnt bistabil krets (260-271), samt en annen inngang tilsluttet den av de nevnte andre utgangsledninger (224—232) som er tilordnet ved kommende annen portanordning (212-220), for å tilfore utlosningspulser samtidig til nevnte porter, slik at de nevnte, lagrede bitverdier slippes gjennom disse porter (281+-295) •

11. Anordning som angitt i krav 6,karakterisert ved at signalgeneratoren omfatter en anordning for generering av et digitalt styresignal, som består av binære, elektriske pulser som opptrer som flere suksessive, digitale markeringer som hver utgjores av -flere samtidige binære bits; at opptegnings-anordningen omfatter en innretning for opptegning av de digitale styresignaler på en sådan måte at de samtidige binære bits i hver digital markering registreres i flere nærliggende kanaler, samt at anordningen for gjengivelse omfatter flere utlesningsanordninger for utlesning av kanalene i den nevnte digitale opptegningsanordning, på en sådan måte at alle binære bits i hver digital markering utleses samtidig.