NO170364B - Anordning for idriftssettelse og/eller rekalibrering av et slavesystem innen treghetsnavigasjon - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fortetting av naturgass.

Den foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til fortetting av naturgass på et kildested ved varmeutveksling med et flytende kjøle-middel som ekspanderes for oppnåelse av en kjølevirkning, og som består hovedsakelig av nitrogen, idet det flytende kjølemiddel komprimeres på kildestedet før det føres i varmeutvekslende forhold med naturgassen og etter denne varmeutveksling ekspanderes til et lavere trykk og en lavere temperatur for deretter igjen å føres i varmeutvekslende forhold med naturgassen, mens naturgassen før den føres i varmeutvekslende forhold med kjølemiddelet, foreligger i komprimert form på kildestedet.

Fremgangsmåten tillater fortetting av nitrogen på et markedssted for naturgassen mot fordampning av fortettet naturgass og transport av det fortettede nitrogen tilbake til kildestedet i de samme isolerte Kfr. kl. 17g-4 transportbeholdere i et tankskip som naturgassen ble transportert i, idet det således transporterte flytende nitrogen i sin tur anvendes til fortetting av naturgass, som deretter lastes i skipet for forsendelse til markedet. Denne syklus, som består av forsendelse av flytende gass til markedet og tilbakesending av flytende nitrogen til kilden, gjentas stadig, idet kjølevirkningen av den fortettede gass som sendes til henholdsvis kildestedet og markedsstedet, anvendes til å fortette den gass som skipes ut fra det respektive sted. Tilgjengeligheten av kulden i det flytende nitrogen reduserer vesentlig det nødvendige utstyr på kildestedet. Nitrogen kan skilles fra luft på markedsstedet ved luft-rektifikasjon, så der fås oksygengass som på markedsstedet er til stor nytte i kjemiske og metallurgiske industrier. Ingen ytterligere for-tetningsmidler kreves på kildestedet, og all den energi som er nød-vendig til fortetting av naturgassen, skaffes av det flytende nitrogen som sendes fra markedsstedet til kildestedet.

Som følge av at luft inneholder en hovedandel nitrogen, er det

i syklusen også mulig å anvende flytende luft istedenfor flytende nitrogen for forsendelse til kildestedet. Som følge av luftens høye prosentinnhold av nitrogen, har den hovedsakelig de samme termiske egenskaper som nitrogen. I dette tilfelle ville det være nødvendig å spyle lagertankene for væske med nitrogen for å fjerne den oksygen-holdige atmosfære for å hindre at der oppstår mulige eksplosive bland-inger av naturgass og luft. Dette spylenitrogen kan fås fra en hjelpe-kilde eller fra fraksjonering av den flytende luft, enten på kildestedet eller på markedsstedet.

Som nevnt angår oppfinnelsen i første rekke fortetningsprosessen på kildestedet. Ifølge oppfinnelsen er en fremgangsmåten av den inn-ledningsvis nevnte art karakterisert ved at naturgassen deles opp i en flerhet av separate strømmer, og at det flytende kjølemiddel etter komprimeringen først føres i varmeutvekslende forhold med naturgassen i bare en av de nevnte separate strømmer og deretter ekspanderes under oppnåelse av arbeid i en flerhet av trinn til et lavere trykk og en lavere temperatur, idet kjølemiddelet etter hvert trinn føres i varmeutvekslende forhold med hver sin av de øvrige separate oppdelte strøm-mer av naturgass etter tur. En foretrukket utførelsesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er karakterisert ved at det arbeid som fås ved ekspansjonen av naturgassen, anvendes ved komprimeringen av kjølemiddelet og/eller naturgassen, og at det arbeid som fås ved ekspansjon av kjølemiddelet, anvendes ved komprimeringen av naturgassen og/eller til.å komprimere kjølemiddelet i forbindelse med hvilket som helst av de nevnte trinn med ekspansjon av kjølemiddelet.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir de store kjøle-komplekser som ellers kreves for å fortette naturgassen på kildestedet, unngått, og det kapitalutstyr som befinner seg på det fremmede kildested, blir redusert til et minimum. Prosessen startes for hvert skip ved at der fra markedsstedet til kildestedet sendes en last av flytende nitrogen, som kan være skaffet på markedsstedet på en hvilken som helst økonomisk måte.

Oppfinnelsen vil i det etterfølgende bli nærmere forklart og beskrevet ved hjelp av eksempler. Fig. 1 er et strømningsskjema for en typisk prosess til fortetting av naturgass på kildestedet ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er et blokkdiagram som viser anordningen av det utstyr som anvendes i strømningsskjemaet på fig. 1. Fig. 3 er et diagram som viser varmestrømmen i varmevekslerne på kildestedet. Fig. 4 er et strømningsdiagram som viser en typisk markedssted-prosess. Fig. 5 er et blokkdiagram som viser anordningen av utstyret for markedsstedprosessen på fig. 4. Fig. 6 er et diagram som viser varmestrømmen i markedssted-varmevekslerne på fig. 4. Fig. 7 er et skjematisk riss av de tankskip som anvendes for overføring av flytende nitrogen fra markedsstedet til kildestedet og tilbakeskipning av fortettet naturgass fra kildestedet til markedsstedet.

Naturgass, som består hovedsakelig av metan med små andeler etan, propan og butan og minimale andeler karbondioksyd og nitrogen, er tilgjengelig på mange steder i verden, men i de fleste tilfelle ligger markedene for denne gass i industrielle land fjernt fra kildestedene.

I mange tilfelle anvendes der rørledninger til å transportere gassen

fra kilden til markedet. Der er imidlertid tilfeller hvor rørlednings-transport er teknisk og økonomisk ugjennomførlig. Dette gjelder f.eks. for transport av arabisk eller algirsk gass til England eller Tyskland og venezuelsk og meksikansk gass til Florida eller østkysten av

De Forente Stater og for nordsjøområdet. Det har vært foreslått å fortette naturgass på kildestedet og transportere den til markedsstedet i prammer eller skip. På markedsstedet ville den da påny bli forgasset og pumpet inn i distribusjonssystemet.

Ved den sykliske prosess som her skal beskrives, blir den store kjøleevne som er tilgjengelig i den flytende naturgass, anvendt til å fortette nitrogen på markedsstedet ved fordampning av naturgassen i varmeutvekslende forhold med nitrogenet. Det flytende nitrogen blir deretter returnert til transporttankene i isolerte tankskip for transport til kildestedet, og det vil forstås at også andre isolerte transportmidler, som f.eks. lastebiler, jernbanetankvogner og lignende, kan anvendes. På kildestedet blir det fortettede nitrogen som er ført tilbake av tankskipet eller på annen måte, anvendt til fortetting av naturgass, som deretter føres tilbake til markedet i tankskip. Ved fremgangsmåten er tankskipet ikke tomt når det går tilbake fra markedsstedet til kildestedet, og syklusen er en konstant gjentagelse av transport av flytende naturgass til markedet og flytende nitrogen tilbake til kilden.

Nitrogen separeres fra luft på markedsstedet, f.eks. ved luft-rektifikasjon, og oksygengass fremstilles som et biprodukt som har stor anvendelse i kjemiske og metallurgiske industrier. Oksygenet ut-gjør således et verdifullt biprodukt og representerer en fordel ved den sykliske prosess.

Ved beskrivelsen av oppfinnelsen vil det bli antatt at der anvendes et isolert tankskip, skjønt der som nevnt ovenfor også kan anvendes andre isolerte transportmidler som f.eks. jernbanetankvogner, lastebiler og lignende.

Eksempel

Der anvendes et høytrykksystem i både kildestedprosessen og markedsstedprosessen. Det arbeid som skaffes av ekspansjonen av de forskjellige gasser, utnyttes fullt ut til komprimering av andre strømmer for at prosessen skal bli så effektiv og økonomisk som mulig. Kildestedprosessen er vist på fig. 1, 2 og 3, mens markedsstedprosessen er vist på fig. 4, 5 og 6.

Kildestedprosessen

Kildestedprosessen er vist skjematisk på fig. 1 og som blokkdiagram på fig. 2. Diagrammet på fig. 3 viser varmeoverføringen mellom metan og nitrogen. I denne prosess blir 1 kg flytende nitrogen ved 196°C og atmosfæretrykk, som eksempelvis kan settes til 10,3 N/cm 2, ført gjennom en ledning 100 til en pumpe 102. I denne pumpe blir det flytende nitrogen komprimert til 1380 N/cm<2> ved 184°C. Det arbeid som må tilføres pumpeakselen, skaffes av en ekspansjonsturbin (av impuls-eller reaksjonstypen) 104 i metanstrømmen,' slik det vil bli beskrevet senere. Fra pumpen føres nitrogenet gjennom en varmeveksler 106 i mot-strøm til en metanstrøm i en varmeveksler l08. Nitrogenkjølemiddelet blir deretter ført gjennom en varmeveksler 110 som sammen med varme-vekslere 112, 114 og 116, som alle er innkoblet i strømmen av nitrogen-kj ølemiddel slik det vil bli beskrevet senere, står i varmeutvekslende forhold med en metanvarmeveksler 118. Fra varmeveksleren 110 føres nitrogenet ved en temperatur av -17j8°C gjennom en ekspansjonsturbin 120 som reduserer trykket til 206 N/cm<2> og temperaturen til -123°C. Ekspansjonsturbinen 120 er koblet sammen med en kompressor 122 som anvendes til å komprimere metan i tilførselsstrømmen slik det vil bli beskrevet senere. Nitrogenkjølemiddelet fra ekspansjonsturbinen 120 føres deretter gjennom varmeveksleren 112 i ytterligere varmeutvekslende forhold med metanvarmeveksleren ;118, hvoretter nitrogenet føres inn i en ytterligere ekspansjonsturbin 124, hvor trykket redu-seres til 20,6 N/cm<2> og temperaturen til ca. -123°C. Ekspansjonsturbinen 124 er koblet sammen med en kompressor 126 som er anordnet i nitrogenstrømmen og komprimerer nitrogenet på et senere stadium slik det vil bli beskrevet senere.

Fra ekspansjonsturbinen 124 føres nitrogenstrømmen inn i varmeveksleren 114 i varmeutvekslende forhold med metanvarmeveksleren 118 på samme måte som de foregående strømmer. Fra varmeveksleren 114 blir nitrogenkjølemiddelet ført inn i kompressoren 126 hvor det komprimeres, hvoretter det kjøles i en etterkjøler 128. En ytterligere kompressor 130 anvendes også for ytterligere å øke trykket, idet arbeidet skaffes av en ekspansjonsturbin 132 som vil bli nærmere beskrevet senere, og som er anordnet i nitrogenstrømmen. Etter kompressoren 130 utføres der ytterligere kjøling i en kjøleenhet 133* hvoretter nitrogenet føres gjennom en varmeveksler 134 for oppnåelse av en temperatur på -12,2°C. Nitrogenet blir deretter ved 138 N/cm p ført inn i ekspansjonsturbinen 132, hvor det ekspanderes til 12,4 N/cm<2> og -123°C. Dette nitrogen føres deretter gjennom den siste varmeveksler 116 i varmeutvekslende forhold med metanvarmeveksleren 118. Det nitrogenkjølemiddel som forlater varmeveksleren 116, føres deretter gjennom en varmeveksler 136 og deretter ut gjennom en ledning 138 ved 12,4 N/cm<2> og 24°C for eventuell senere ønsket anvendelse.

Det inngående metan føres inn i kildestedprosessen gjennom en ledning.140 ved 550 N/cm p og i en mengde av 1,05 kg for den viste prosess. Metanet blir ytterligere komprimert i kompressoren 122 som drives av ekspansjonsturbinen 120 for nitrogenet som nevnt tidligere. Ytterligere kjøling skaffes av en vannkjølt etterkjøler 141 og en kjøler 142, og metanet blir deretter ved -12°C og et trykk på 1032 N/cm<2 >ført inn i metanvarmeveksleren 118. Etter at metanet i varmeveksleren 118 er avkjølt av de fire varmevekslerenheter 110, 112, 114 og 116 for nitrogenkjølemiddelet, blir det ført gjennom varmeveksleren 108 for en siste kjøling ved varmeutveksling med nitrogenvarmeveksleren l06. Metanet blir deretter ført gjennom ekspansjonsturbinen 104 for ytterligere reduksjon av trykket til 10,3 N/cm<2> og temperaturen til -l6l°C, så der fås 1,05 kg metan i fortettet form. Det arbeid som skaffes av ekspansjonsturbinen 104, anvendes til å drive pumpen 102 som beskrevet tidligere. Fig. 2 viser kildestedprosessen i form av et blokkdiagram med sammenhørende kompressorer og ekspansjonsturbiner i forenklet form. Figuren viser videre varmeoverføringen i de forskjellige varmevekslerenheter og det arbeid som skaffes av de sammenhørende ekspansjonsturbiner og kompressorer. Diagrammet på fig. 3 viser at termodyna-mikkens annen lov følges i kildestedprosessen ved at der er virkelige temperaturforskjeller, idet strømmen av nitrogenkjølemiddel alltid har en lavere temperatur enn den metanstrøm som nitrogenet trekker varme ut av.

De anvendte kompressorer kan være diafragmakjølte maskiner med

et forhold mellom det isotermiske og det isentropiske ideale arbeid på 0,748, men korrigert til virkelig arbeid med faktoren 1,175. Det isentropiske arbeid er beregnet med en virkningsgrad på 83$.

Markedsstedprosessen

Markedsstedprosessen er vist på fig. 4, 5 og 6. Fig. 4 er et skjematisk diagram og strømningsskjerna for strømmene av nitrogenkjøle-middel og metan, mens fig. 5 er et blokkdiagram som viser at ekspansjonsturbinen og kompressorene passer sammen med hensyn til levert og mottatt arbeid for at prosessen skal bli effektiv og økonomisk. Fig. 6 er et diagram som viser at varmeoverføringen mellom nitrogenet og metanet skaffer en virkelig temperaturforskjell mellom disse strømmer, og at metanet har lavere temperatur for bortføring av varme fra nitrogenstrømmen. Tallene i markedsstedprosessen er basert på tilførsel av 1,05 kg nitrogen ved atmosfærisk trykk og 29j^°C og 1,0 kg metan i fortettet form som fordampes og behandles videre.

På markedsstedet blir det flytende metan fordampet og levert til rørledningsnettet ved 414 N/cm p. Den varme som er nødvendig for denne fordampning, benyttes til å kondensere nitrogengass (eller flytende luft) som deretter føres tilbake til feltet som en kjølekilde for fortetting av naturgass. Av de to prosesser - kildestedprosessen og markedsstedprosessen - er den sistnevnte den vanskeligste å analysere. Der finnes flere anvendelige prosesser, hvoriblant varmepumping av blandet gass (nitrogen og metan), vanlig varmepumping (som vist i dette eksempel) og nitrogenvarmepumping, hvorav alle er nye i en syklisk prosess som beskrevet. Når der anvendes luft, er det også muligheter for fraksjonering i syklusen for å oppnå flytende nitrogen og oksygengass for større økonomisk utbytte. Den oksygenmengde som skaffes av et virkelig anlegg, vil være betraktelig og vil kunne forsyne en kjemisk eller metallurgisk drabantfabrikk.

I den på fig. 4 og 5 viste prosess blir 1,0 kg metan i mettet væskeform ved 10,3 N/cm<2> og -l6l°C ført inn i prosessen gjennom en ledning 150, hvoretter metanet deles i en første strøm i en ledning 152 og en annen strøm i en ledning 154. Den første strøm, som består av 0,385 kg metan, føres gjennom en varmeveksler 156 som står i varmeutvekslende forhold med nitrogenvarmeutvekslere 158 og 160 som vil bli nærmere beskrevet senere. Etter at metanstrømmen har passert gjennom varmeveksleren 156 har den en temperatur av -15^°C. Metanstrømmen føres nå inn i en kompressor 162 hvor metanet komprimeres til 4l4 N/cm og en temperatur av 43°C, hvoretter metanet føres inn i en ledning 164. Kompressoren 162 er koblet sammen med en ekspansjonsturbin 165 som er anordnet i den annen metanstrøm slik det vil bli nærmere beskrevet nedenfor. Denne sammenkobling bevirker at det arbeid som leveres fra ekspansjonsturbinen I65, tilføres kompressoren 162 som en del av den nødvendige energi. Ledningen 164 munner ut i en utløpsledning 166 sammen med en annen utløpsledning, så der fås 1,0 kg metan ved 4l4 N/cm 2 og 49°C.

Den annen flytende metanstrøm, som består av 0,615 kg metan, komprimeres av en pumpe 168 til 1032 N/cm<2> og en temperatur av -154°C. En del av det arbeid som kreves for pumpen, skaffes av en ekspansjonsturbin 170 i nitrogenstrømmen slik det vil bli nærmere beskrevet nedenfor. Det flytende metan som pumpes av pumpen 168, føres gjennom en ledning 172 til en metanvarmeveksler 174 som står i varmeutvekslende forhold med nitrogenvarmevekslere 176 og 178 som vil bli nærmere beskrevet nedenfor under gjennomgåelsen av nitrogenstrømningen. Metanet fra varmeveksleren 174 føres ved en temperatur av 15,6°C inn i en over-heter 176' hvor det oppvarmes til en temperatur av 127°C Eksosgassen fra en tilskuddskraftkilde som kan anvendes for en senere beskrevet kompressor i nitrogenstrømmen, kan anvendes som varmekilde i overheteren. Metanet fra overheteren føres inn i den tidligere nevnte ekspansjonsturbin 165.og forlater denne ved 414 N/cm<2> og en temperatur av 49°C, hvoretter det føres inn i utløpsledningen 166 for videre-føring til naturgasssystemet og det endelige rørledningsnett ved 4l4 N/cm .

Nitrogenet føres inn i prosessen gjennom en ledning l80' i en mengde av 1,05 kg nitrogen ved 10,3 N/cm2 og 29>iJ0C. Denne strøm føres ,gjennom varmeveksleren 176, hvoretter den sammen med resirkulert nitrogen føres inn i en ledning 182 til kompressoren l80. Nitrogenet i ledningen 182 har et trykk på 10,3 N/cm<2> og en temperatur av -151°C

og komprimeres av kompressoren til 183 N/cm2 og en temperatur av 29>4°C. Den samlede strøm av nitrogen som føres inn i systemet, og den resirku-lerte nitrogenmengde utgjør tilsammen 1,316 kg nitrogen. Denne samlede strøm i ledningen 184 føres gjennom varmeveksleren 178 og deretter gjennom varmeveksleren 160 og en varmeveksler 186 for ytterligere av-kjøling. Nitrogenet blir deretter ført gjennom turbinen (av impuls-eller reaksjonstypen) 170 for reduksjon av trykket og ytterligere av-kjøling og inn i en. separator 188. Fra separatoren blir 1,05 kg fortettet nitrogen tappet av gjennom en ledning 190 ved et trykk på

10,3 N/cm<2> og en temperatur av -196°C for levering til tankskipet som skal til kildestedet.

En resirkuleringsstrøm av nitrogen tappes av fra separatoren 188 gjennom en ledning 192 og føres gjennom en resirkuleringsvarmeveksler 194 og en varmeveksler 158 for å forenes med det opprinnelig innførte nitrogen i ledningen 182 som tidligere beskrevet. Dette gir en ytterligere avkjøling i prosessen.

Fig. 6 viser grafisk de virkelige temperaturdifferanser i systemet, hvor det som kjølemiddel anvendte nitrogen og metanstrømmene i prosessen alltid er kaldere enn den nitrogenstrøm som varme trekkes ut fra.

De kompressorer som anvendes i prosessen, kan være sentrifugal-maskiner med kald innstrømning og høy gasstetthet (cold suction high gas density centrifugal machines). Ved dette utstyr er virkningsgradene høye, spesielt for aksialstrømmaskinene, og kan settes til 0,85 (isentropisk). Den netto energitilførsel til markedsstedprosessen kan skaffes av en tilskuddsmaskin, som kan være en gassturbin for kompressoren l80, samtidig som eksosgassen som tidligere nevnt anvendes som varmekilde i overheteren 176. Varmevekslerenheten 156, 158 og l6o kan være en flerløpskondensatorfordamper (multipass condenser evaporator). Det maksimale trykk på 183 N/cm som anvendes i disse en-heter, tillater anvendelse av såkalte lavtrykksvarmevekslere. Varmevekslerne 186 og 194 som anvendes til underkjøling av nitrogenet,

kan også være av denne type, mens varmeveksleren 174, 176 og 178 med høyere trykk kan være av typen med snodd spindel (wound mandrel type).

Varmeveksleren 176, som er varmeveksleren for det gassformede nitrogen (eller luft) med lavt trykk, kan være installert i duplikat med en varmeovergangsflate av passende størrelse fra varmeveksleren 174 for å tjene som utfellingsoverflate for vann og karbondioksyd i det innstrømmende nitrogen eller den innstrømmende luft med lavt trykk.

Når en av duplikatoverflåtene er rimet, blir varmeveksleroverflaten "skiftet" over til den annen av duplikatoverflåtene ved den fremgangsmåte som anvendes i den kryogene industri ved såkalte "skiftevarme-vekslere", mens den rimede overflate blir oppvarmet og avrimet for å forberede den til den neste skifting. På denne måte unngås et kostbart tørkesystem for det tilførte nitrogen (eller luft).

Forsendelse

Forsendelsen av nitrogenkjølemiddel og naturgass foregår i forholdet 1:1 på massebasis. Regnet på 1 kg metan og nitrogen vil der fra markedsstedet til feltet bli skipet 1,05 kg flytende nitrogen (eller flytende luft) i det utgående skip, noe som vil gi 1,31 dm^ væske. På kildestedet kan man regne med at der mottas 1,0 kg flytende nitrogen under hensyntagen til en viss fordampning. Ved skipning i motsatt retning fra kildestedet til markedsstedet blir 1,05 kg flytende metan anbragt i det utgående skip, noe som utgjør 2,50 dm væske, idet tettheten av flytende metan er ca. halvparten av tettheten av flytende nitrogen. På markedsstedet vil der mottas ca. 1,0 kg flytende metan eller naturgass under hensyntagen til fordampning.

På fig. 7 er der vist et skjematisk diagram som illustrerer de foran nevnte overveielser med hensyn til forsendelse. Det utgående skip som går fra markedsstedet til kildestedet og frakter flytende nitrogen, er betegnet med henvisningstallet 200, mens returskipet som går fra kildestedet til markedsstedet og frakter fortettet metan, er angitt med henvisningstallet 202.

Etter at skipet 200 er ankommet til.kildestedet fra markedsstedet med alle fire lastetanker bare halvfulle,1 blir innholdet av lastetank nr. 1, som inneholder 0,25 kg flytende nitrogen, ved hjelp av en pumpe overført til en lagertank på land på kildestedet. Det. flytende nitrogen i lastetank nr. 2 vil bli pumpet inn i metanfortetningsprosessen, og 0,262 kg flytende metan, som utgjør 1/4 av den samlede last på 1,05 kg, vil føres inn i den tomme lastetank nr. 1. Denne prosess vil gjentas for hver lastetank etter tur, og til slutt vil de 0,25 kg flytende nitrogen i lagertanken på land føres inn i metanfortetningsprosessen for å gi 0,262 kg flytende metan, som representerer den siste fjerdedel av lasten av fortettet metan, til lastetank nr. 4. Skipet er nå fylt med 1,05 kg - som anvendes som en eksempelvis enhetsverdi - og er klar for tur fra kildestedet til markedsstedet.

Det vil bemerkes at det minste nødvendige lagervolum på land under forutsetning av at der ikke er noe tapt tid for omsetning av flytende nitrogen på kildestedet (field site turn around lost time for the liquid nitrogen) er.0,312 dm<3> (0,3275/1,05). Dette er 1/8 av det volum som svarer til den fulle skipslast av flytende metan i alle fire lagertanker, som hver tar 0,625 dirr slik at den samlede last er 2,50 dm . Hvis det ønskes, kan lagertankene 2 og 3 i midten av skipet utføres med dobbelt styrke, og disse tanker kan da fylles med flytende nitrogen for turen til kildestedet, mens tankene 1 og 2 vil være tomme under denne tur.

Rensingen eller spylingen av skipets lagertanker både på kildestedet og markedsstedet krever overveielse. På kildestedet vil en tank som inneholder flytende luft, over hvilken der vedlikeholdes den damp-likevekt som gjelder for flytende luft, inneholde en damp med et nitrogeninnhold på 95$ ved en atmosfæres trykk, når den er tømt for all den flytende luft. I henhold til kjente antennelsesgrenser vil denne gass, som inneholder 9555 nitrogen i blanding med 5% oksygendamp, være ikke brennbar sammen med en hvilken som helst mengde metan. På kildestedet kreves der således ingen spesielle renseoperasjoner når tankene fylles påny med flytende metan etter at de er tømt for flytende luft, under forutsetning av at de ovennevnte betingelser er tilfredsstilt.

På markedsstedet vil lagertanken etter at det flytende metan er fjernet fra tanken, være full av metandamp. Da lastetanken er relativt varm (-l6l°C) sammenlignet med fyllingen av flytende luft (-195°C), vil nedkjølingen av lagertanken til å begynne med fordampe noe av den flytende luftlast, og herunder vil man passere spissen av det brennbare område. Det vil derfor være nødvendig å utføre nedkjølingen av tanken med flytende nitrogen på markedsstedet.

Alternativt kan den overliggende metandamp etterhvert som flytende metan pumpes ut fra skipstankene på markedsstedet, erstattes av nitrogen-damp for å vedlikeholde et damprom som består hovedsakelig av nitrogen. Så lenge den tank som tømmes, har et metaninnhold i dampblandingen av metan og nitrogen på mindre enn 12$, kan flytende luft pumpes direkte inn i tanken uten at innholdet kommer i det brennbare område.

Forskjellige forandringer og modifikasjoner kan utføres i fremgangsmåten, slik det allerede vil være forståelig for fagfolk. F.eks. kan luft, som naturligvis hovedsakelig består av nitrogen, anvendes i prosessen istedenfor nitrogen, og når der tales om nitrogen, skal det forstås at også andre gasser, som f.eks. luft, hvis hovedbestanddel er nitrogen, kan anvendes så sant gassens termiske egenskaper ligner egen-skapene for nitrogen.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte til fortetting av naturgass på et kildested ved varmeutveksling med et flytende kjølemiddel som ekspanderes for oppnåelse av en kjølevirkning, og som består hovedsakelig av nitrogen, idet det flytende kjølemiddel komprimeres på kildestedet før det føres i varmeutvekslende forhold med naturgassen og etter denne varmeutveksling ekspanderes til et lavere trykk og en lavere temperatur for deretter igjen å føres i varmeutvekslende :forhold med naturgassen, mens naturgassen før den føres i varmeutvekslende forhold med kjølemiddelet, foreligger i komprimert form på kildestedet, karakterisert ved at naturgassen deles opp i en flerhet av separate strømmer, og at det flytende kjølemiddel etter komprimeringen først føres i varmeutvekslende forhold med naturgassen i bare en av de nevnte separate strømmer og deretter ekspanderes under oppnåelse av arbeid i en flerhet av trinn til et lavere trykk og en lavere temperatur, idet kjølemiddelet etter hvert trinn føres i varmeutvekslende forhold med hver sin av de øvrige separate oppdelte strømmer av naturgass etter tur.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at arbeid som fås ved ekspansjon av naturgassen, anvendes ved komprimeringen av kjølemiddelet og/eller naturgassen, og at det arbeid som fås ved ekspansjonen av kjølemiddelet, anvendes ved komprimeringen av naturgassen og/eller til å komprimere kjølemiddelet i forbindelse med hvilket som helst av de nevnte trinn med ,ekspansjon av kjølemiddelet.