NO169974B - Sammenfoeyningselement, saerlig for staalroer. - Google Patents

Description

-Denne oppfinnelse vedrører en maskin for støping og etterfølgende varmsmiing av metalliske formdeler ved hjelp av en støpeform som består av en hulform og et stempel henholdsvis en flerdelt smisenke.

Fra DT-PS 868 494 er eh anordning for kontinuerlig fremstilling av metalliske emner kjent, som presses eller smis i senker. Anordningen består av en støpeform og en press-eller smisenke med formen og senken forenet til et flerdelt verktøy som består av en underdel og en overdel. Denne kombi-..nasjon av en støpeform og --en--pre.ss.enke har -den fordel at det ikke er nødvendig med en særskilt oppvarming av pressenken for å unngå en uønsket avkjøling av støpestykkét i senken. Støpe-stykket som i støpeformen er .blitt avkjølt til smi-temperatur, blir ved hjelp av et Btempel skjøvet ut av støpeformen^ hvorfra det skal føres over i pressformens matrise. Noen innretning til_dette formål er "ikke beskrevet eller vist i den nevnte pub-likasjon . -Hensikten med oppfinnelsen er derfor å skaffe en maskin -for støping og etterfølgende varmesmiing av metalliske formdei-er med hjelp av en Taaskin -av den innledningsvis angitte art, ved -hvilken transporten av det stupte smiemne fra støpe-formens hulrom til smisenken og eventuelt derfra til en avgradingsstanse kan skje på enkleste måte.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at der ved siden

-av støpeformen er anordnet en opptaksinnretning med en sliss som står i -forbindelse med hulformen og inn i hvilken sliss en del av det støpte .metall strømmer, og at opptaksinnretningen med den stivnede, men ennå ikke.smivarme støpedel etter åpning av støpeformen er transporterbar til smisenken og -derpå eventuelt til en avgradingsstanse. -Det etter støpingen stivnede

støpestykke som nå har den riktige temperatur for varmsmiing, kan støtte seg mot opptaksinnretningen. Formen kan senkes under det understøttede støpestykke, hvoretter det kan trans-porteres .

Ifølge et ytterligere trekk ved oppfinnelsen er opptaksinnretningen anordnet ved enden av et dreiekors<1> armer, hvorved der oppnås en enkel og pålitelig transportinnretning som særlig utmerker seg ved at den omfatter midler som tilhører maskinen.

Slissen i opptaksinnretningen kan med fordel.ha T-fcrmet tverrsnitt, og opptaksinnretningen kan bestå av to fingre som hver oppviser en sliss og er anordnet i gaffelform ved siden av hinannen på endene av dreiekorsets armer. Takket være de T-formede slisser hindres en inntrekking av metallet fra slissene...

Et videre fordelaktig trekk ved•oppfinnelsen består i at slissene i opptaksinnretningen står i forbindelse med hulformen over kanaler anordnet i et kantavsnitt av hulformen.

Oppfinnelsen skal forkiafes nærmere i det følgende under henvisning til tegningene, hvis fig. 1 viser et vertikal-snitt av en maskin ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser et delsnitt i planet 2 - 2 på fig. 1, fig. 3 viser et delriss med visse deler snittet ut og omtrent i planet 3 - 3 på fig. 2,

fig. 4-8 viser snitt i planene henholdsvis 4-4,5-5, 6-6, 7-7 og 8-8 på fig. 3 og fig. 9 viser et delsnitt i planet 9 - 9 på fig. 2; fig. 10 viser et delsnitt i planét 10 - 10 på fig. 1, fig. 11 viser et delriss av den på fig. 10 viste konstruksjon, fig. 12 viser et delsnitt lignende fig. 5 med en opphetet kjerne for fremstilling av et støpestykke med et gjennomgående hull, fig. 13 viser et skjema over en hydrau^ lisk krets for maskinen ifølge oppfinnelsen og fig. 14 viser et skjema for. kretsen for regulering av maskinens automatiske ope-rasjon.

Maskinen 1. har et stativ 2 med en bunnplate 3, opprettstående sidevegger 5 - 8 og erv øvre plate 10 som på hensiktsmessig måte er forbundet med-og forsterket ved et antall vinkelelementer. Den- øvre plate 10 har et hull 11 som mottar én lagerskål 13 som er festet til den øvre plate 10 ved hjelp av i omkretsretningen fordelte skruer 14. En dreibar skive 15 har en del som rager inn i lagerskålen 13 og bæres i denne av et trykklager 17 som-fastholdes av lagerholdere 18, 19.

Dendreibare skive 15 har fire radiale armer 20 - 23 i rett vinkel tilrhverandre, og hver av disse ender i fra hverandre adskilte parallelle, radiale fingre 25, 26 med radi-alt utad og til siden innad åpne spor 27 som, se særlig fig. 5-7, har T-formet tverrsnitt.

Ved utsiden av sideveggen 5 er der ved hjelp av en holdeplate 29 festet en hydraulmotor 31 som har en vertikalt frem- og tilbakegående stempelstang 32, hvis øvre ende "bærer en formunderstøttende plate 34, til hvis øvre ende der er festet en oventil åpen kobberformdel 35, såsom ved hjelp av skruer 37. Formdelen 35 kan forskyves fra en øvre støpestillihg mellom fingrene 25, 26 til en tilbakeført stilling under ■ fingrene 25;, 26 som reguleres ved hjelp av stempelstangen 32.

Formen har et formhulrom 38 som omfatter et hoved-formhulrom 39, et innløp 41 og fire kanaler 42_, to på hver side av den sentrale=del 39. Kanalene 42 forløper til de kanter av delen 3-5 som befinner seg inntil de fra hverandre adskilte fingre 25, 26 når formdelen 35 befinner seg i den -øvre -Stilling-. Jormdelen 35 kjøles med vann som sirkulerer i en kanal 43 fra et innløpsrør 45 til et utløpsrør 46.

Ved støpingen anvendes hensiktsmessig som ytterligere formdel -en kobberk jer-ne 47 som.nedentil kan ha et hovedsakelig sfærisk hode 4^ som rager et kort -stykke inn i den øvre endedel av _f ormhulrommet 38 og hovedsakelig sentralt i forhold til hovedhulrommet -39 . Kjernen 41 kan ha en hensiktsmessig vann-kanal 49 som er forbundet aned innløps- og utløpsrør 50 og 51, således at den kontinuerlig kanJcjøles med vann. Kjernen 47 har et opprettstående skaft 53 som er låst til en horisontal stang 54 som igjen er låst til en stempelstang 55 som er ført løst gjennom den dreibare skive 15 og drives fra en hydraulmotor 57 som består .av et stempel og en sylinder og er anbragt på bunnplaten 3. Vediijelp av motoren 57 kan kjernen 47 senkes til -støpestillingen eller løftes fra denne til den med strek-prikk—tegnet linje på fig. 5 viste øvre stilling. Stempelstangen 5.5 kan være hul, således at vanntilførselsrøret fra

kjernen 47 om ønskes kan forløpe gjennom stangen.

For fremstilling av et støpestykke settes motorene 31 og 57 igang, således at de fører formen 35 og kjernen 47

fra de på fig. 5 med strek-prikkede linjer viste stillinger til de på fig. 1 og 5 med heltrukne linjer viste stillinger. Formen 35 anbringes mellom fingrene 25, 26 på en sådan måte at kanalenes 42 bunner hovedsakelig faller sammen med sporenes 27, 27 nedre, kanter 59 (fig. 5). Hensiktsmessig er kanalenes 42 dybde inntil kantene 59 omtrent den samme som høyden av spor-åpningen ved 59. Hoveddelen av hodet 48 rager inn i det oventil åpne formhulrom 38. Et hensiktsmessig,frigjøringssmøremid-del kan anbringes på kjernen, hodet 48 og formhulrommet 38. Smeltet metall, såsom messing, aluminium eller stål, helles inn i forminnløpet 60. Metallet strømmer ned gjennom innløpskana-len 41 og fyller formhulrommet. Overskuddsmetallet strømmer inn i og fyller kanalene 42 og derfra inn i sporene 37, således at støpestykket C ikke bare støpes i formen, men også på fingrene 25, 26. Når metallet kjøles, bevirker krympingen at metallet i kanalene 42 settes under spenning og kommer i tett frik-sjonsberøring med fingrene 25, 26. T-formen eller underskjæ-ringen av sporene 27 hindrer uttagning av metallet fra sporet 27. Således forbindes støpestykkets C hovedpropp stivt med de understøttende fingre 25, 26 ved hjelp av et metallstykke som dannes av det stivnede overskuddsmetall.

Når det smeltede metalls nivå når kjernen 47, bevirker

■ytterligere tilførsel av metallet at dette strømmer rundt kjernen 47. Når metallet stivner helt, finner krymping sted i et område 61 (fig. 1 og 5) rundt kjernen og nær periferien av den i formen 39 beliggende del av støpestykket C. Derved unngås dannelsen av en dyp krympesprekk ved smistykkets midte. Kjernen 47 etterlater en buet, men sprekkfri fordypning 62 i støpe-stykket C.

Ved hjelp av motorene 31, 57 kan kjernen 47 deretter løftes og formen 35 senkes. Inngrepet mellom det stivnede stykke av overskuddsmetallet og fingrene 25, 26 medfører at støpe-stykket C frigjøres fra formen, således at støpestykket blir igjen båret på fingrene 25, 26.

Etter et hensiktsmessig tidsintervall for å tillate

at støpestykket stivner helt, men mens det fortsatt beholder sin støpevarme og befinner seg på eller nær en passende temperatur for varmsmiing, svinge-s den dreibare skive mot urviserens retning (på fig. 3) 90°, således at støpestykket C kommer mellom smimekanismens F stanser.

Et tannhjul 63 som er stivt festet på den dreibare skives 15 underside, drives av et tannhjulsdrev 65 -som igjen drives av en reverserbar, roterende hydraulmotor 66. Denne motar er stabilt festet til en holder 67 som er festet til og henger ned fra undersiden av den øvre plate 10. Motorakselen

69 rager ut oppad og er lagret i den øvre plate 10. På-mo.tor-.akselen 69 finnes en énveiskobling 70, hvis drivende del roterer med motorakselen 69, mens den drevne del av koblingen er forbundet jned drevet 65, således at dette bare roterer i én ret--ningv nemlig med urviseren (på fig. 3). Over drevet 65 finnes der en kam 73 som ved hjelp av stilleskruer 74 er festet til

-den drevne del av koblingen 7.0 for dreining av kammen 73 sammen med motorakselen 69 . JCammen "73 dreies 270° Tiiellom to -still-

bare stoppeskr-uer 76^ 77. forholdet mellom drevet 65 og tannhjulet £3 er således valgt at -den dreibare skive 15 tvinges -til å dreie seg 90° når kammen 73 dreies fra berøring med stoppesk-ruen 7-6 ±11 berøring med stoppeskruen 77. Når motoren 69 endrer sin .rotasjonsretning, dreier kammen 7 3 seg -til den kommer i berøring med stoppeorganet 76, men drevet 65-dreies ikke.

En -frigjørbar låsemekanisme 79 (fig. 3 og 4) holder

den dreibare skive 15 sikkert i stilling, mens den dreies 90Q således at mekanismen 79 er frigjort før dreiningen av den dreibare skive 15. Denne mekanisme omfatter en vinkelvektarm 80

som er dreibart festet til et lokk 81 under den øvre plate 10.

-Vinkelvektarmens 80 ene arm-har en nedhengende sperretapp 8 3

som kommer til inngrep mellom to tenner på tannhjulet .63. En hydraulsylinder 84 har en stempelstang 85 som er dreibart festet til vinkelvektarmens 80 annen arm ved hjelp av sin tapp 86. Sylinderen 84 er også dreibart festet til tappen 88 i en holder

89 som selv ex fastskrudd til undersiden av den øvre plate 10. Når stempelstangen 85 føres mot tappen 86 mot sylinderen 84, føres tappen 83 ut av inngrepet mellom tennene på tannhjulet 63, således at den dreibare skive 15 kan dreies. Når stempelstangen 85 veveger seg i den motsatte retning, tvinges tappen 83 tett inn mellom to tenner på tannhjulet 63 og den dreibare skive låses i stilling. En bremse er anordnet på den øvre plate 10 for å hindre drevet fra å fortsette å rotere etter at kammen 73 har stanset. Denne bremse omfatter en bremsesko 9 2 med et belegg 93 som kommer i berøring med tannhjulets 6 3 øvre flate. En hylse 9 5 er gjenget inn i den øvre plate og mottar en stillskrue 96 og en trykkskruefjær 97, ved hjelp av hvilken fjær beleggets

9 3 trykk på tannhjulet 63 kan justeres.

Smimekanismen F omfatter opprettstående, hovedsakelig trapesoidisk utformede plater 99, 100 som rager frem over og under den øvre plate 10. L-formede holdere 102, 103 (fig. 3) er fastskrudd til den øvre plate 10. og til platene 99, 100, således at disse holdes på plass. Nær platenes 99, 100 vertikale kanter som befinner seg innved den dreibare skive 15, finnes oppsetninger av linjaler 107, 108 som glidbart mottar starise-holdere 105, 106 som beveger seg frem og tilbake vertikalt mot og fra hinannen. Som det fremgår av fig. 2 og 6 bærer stanseholderne 105, 106 fallhammerstanser 110, 111 som på egnet måte• er festet til stanseholderne ved hjelp av skruer 113.

Mellom platene 99 og 100 finnes fastskrudd til hver av disse en hydraulsylinder 114 med en stempelstang 115 som bærer en gaffel med en blokk 117 som glir i horisontale styrespor 118 i platene 99 og 100. Ledd-119, 121 er ved den ene■ende dreibart festet til en gaffeltapp 122 og ved den motsatte ende til vippearmer 123, 125 ved hjelp av tapper 126 hhv. 127. Vippearmenes 123, 125 ender er ved hjelp av tapper 129 og 130 dreibart festet til endene av stanseholderne 105, 106. Vippearmenes 123, 125 motsatte ender er ved hjelp av én tapp 131 og et eksenter 133 dreibart festet til ledd 134, 135 som igjen er dreibart festet til platene 99, 100 ved hjelp-av tapper 137,

138.

På fig. 2 er smimekanismen F vist i smistilling. Når stempelstangen 115 beveger seg mot høyre (fig. 2), føres stanseholderne 105, 106 og smistansene 110, 111 fra hverandre til de på fig. 6 med strekede linjer viste-stillinger. Under smiingen beveger stansene 110, 111 seg mot hinannen mot støpestykket. Metallet fjernes ikke fra sin stilling mellom fingrene 25, 26, men forblir i sporet 27. Når smistansene er trukket tilbake, befinner de seg utenfor arbeidsstykkets bevegelsesbane, således at den dreibare skive kan dreies 90° og forflytte arbeidsstykket til en stansemekanisme P.

Under smiingen skjer der en flyting av metall "i det smidde stykkets f periferiske område 152 som var støpestykkets krympeområde. Metallforskyvningen under smiingen søker å fylle stansene ved disses perifere område. Likeledes smis fordypnin- . gen '62 ut av metallet. Overfanget 141 søker å forskyve det metall som stivnet i formkanalene 42, og til hvilke smistykket forblir festet mot fingrene 25, 26 med et trykk som søker å skyve -fingrene 25, 26 fra hinannen. Imidlertid bibeholder fingrene 25, 2-6 tett f riks jonsinngrep med metallet i sporet 27 etter smiingen. Når smistansene skilles -_ad løsner derfor det metallstykke som forener det smidde -stykke med fingrene 25, 26 -det samme fra begge smistanser.

Trimme- eller stansemekanismen P er i mange henseen-der utført på lignende måte som smimekanismen F. De deler av stansemekanismen P som er de_samme som tilsvarende deler av smimekanismen F, -har derfor tilsvarende henvisningstall etter-fulgt av bokstaven "p".

Stanseverktøyholderne 143, 145 bærer et stempel 146 hhv. en matrise 147 og er bevegelige i vertikalretningen mot og fra hinannen. De er på fig. 1 og 7 vist i sine tilbaketrukne stillinger. "De på flg. 7 med strek-prikkede linjer viste stillinger viser stanseverktøyene 1 sine stansestlllinger mellom og nær fingrene 25, -26. Når stempelstangen 115p beveger seg mot venstre (fig. 1), beveger stanseverktøyene 146, 147 seg mot hinannen og kommer inn mellom fingrene 25, 26. Stanseverktøyene 126, 127 -er således utformet at smistykket f skjæres rent rundt sin omkrets ved -berøring med det mellom fingrene 25, 2-6 fastholdte metall og lar tilbake avfallsmetall s som fastholdes i sporet 27. Avfallet s forløper således uten avbrudd fra den ene finger

25 til den annen finger 26.

Matrisen 147 og dens holder 143 er hule og danner en kanal, hvis størrelse er tilstrekkelig til at smistykket f kan falle ned deri. Ved passasjens 149 nedre ende avleder en hellende vegg 150 smistykket gjennom en sideåpning 151 og mot en hellende ende 153 inn til åpningen 151. Når trimmingsverktøye-ne føres tilbake, glir smistykket f ned langs rennen 153 og inn i en hensiktsmessig oppsamlingsbeholder.

Når smistykkets skillelinje befinner seg ved eller nær midtplanet eller smistykkets dybde under skillelinjer er liten, gir stansenes 110, 111 og stemplets 14 6 og matrisens 147 nor-male tilbaketrekking tilstrekkelig spillerom for at arbeidsstykket kan føres inn mellom og mottas fra smistansene og inn-føres mellom trimmingsverktøyene. Imidlertid er skillelinjen ved mange smistykker som kan fremstilles i samsvar med oppfinnelsen, meget nær smistykkets øvre kant. Av denne anordning er hjelpemekanismer anordnet for å tilbakeføre den nedre smistanse og det nedre . trimmingsverktøy i forhold til tilhørende øvre verktøy, således at der fåes et spillerom mellom verktøyene for innføring og borttagning av støpe- eller smistykket. Disse mekanismer fører også det nedre trimmingsverktøy og den nedre smistanse opp til stillingen inntil arbeidsstykket som forbere-des for bearbeidelse. En sådan mekanisme er vist på fig. 10 og 11 med hensyn til det nedre trimmingsverktøy 147, men en lignende mekanisme anvendes for å påvirke den nedre smistanse,111.

Som det fremgår av fig. 1,. drives eksenteret 133p av en reverserbar, roterende, hydraulmotor 192p som er fast forbundet med leddet 135p over en avstandskrave 194p. Motorakselen 195p passer i eksenterets 133p ene ende og er låst eller på annen måte fast forbundet med denne. Vedå sin motsatte ende har eksenteret 133p et hode 196p som er fast forbundet med resten av eksenteret ved hjelp av den viste skrue- og kileforbindelse. Skruen 196p har også motsatt liggende knaster 197p, 198p som er adskilt 180° og kommer til berøring med en stoppetapp 199p-som er anbragt på det ledd 135p som befinner seg ved hodet 196p. Eksenteret og dettes hode dreies 180° i motsatte retninger.

Når tappen 199p kommer til anlegg mot knasten 198p, befinner matriser 147 og dennes holder 145 ség i den på fig. 1. med heltrukne linjer viste stilling. I denne stilling er det nedre verktøy 147 ført tilstrekkelig tilbake til å gi spillerom for mottagning av smistykket f. Hår eksenteret 133p dreies 180° til dettes knast 197p og tappen 199 kommer i berøring med hinannen, svinger eksenteret vippearmen 125p i urviserens retning, f.eks. 1, til den med strek-prikkede linjer viste stilling, og løfter verktøyholde-ren og verktøyet 14 7 opp til den med strek-prikket linje viste stilling inntil smistykket f. Den nedre ende av smistykket befinner seg nå innenfor det nedre trimmingsverktøy 147. Under ovennevnte bevegelse av det nedre verktøy 147 forblir det øvre verktøy 146 og dettes holder sta-sjonære. Sylinderen 114p kan deretter påvirkes således at begge verktøy 146, 147 fortsetter bevegelsen og stanser arbeidsstyk-. ket fra avfallsmetallet s- Når sylinderen 114p har ført verk-tøyene "146, 147 tilbake., dreies hydraulmotoren 192p således at knasten 198p kommer i berøring med tappen 199p, hvorved det nedre verktøy 147 og dettes holder føres tilbake til den på fig. 1 med heltrukne linjer viste stilling for mottagning av neste smistykke når den dreibare skive igjen dreies 90°.

Tilsvarende anordning på smimekanismen F er i funksjon samtidig som denne på stansemekanismen P. Når den nedre smistanse 111 således føres tilbake, fås der tilstrekkelig spillerom mellom stansene 110, .111 for mottagning av neste støpestykke, og :for at det fullførte smistykke skal kunne føres fra stillingen mellom smistansene til mellomrommet mellom trimmingsverktøyene. En lignende verktøytilbakeførings- og sp-illeromop<p>taksmekanisme kan anvendes for de øvre verktøy. Under alle omstendigheter er pressene istand til å utøve et høyt trykk, men kan dog ha små dimensjoner.

Etter at smistansene er ført fra hinannen kan den dreibare skive 15 igjen dreies 90° til en utstøtningsmekanisme E ved ilje l-p av hvilken avfallet s kan støtes ut fra fingrene 25, 2^1. Ifølge fig. 2 og 9 omfatter utstøtermekanismen E en arm 154, hvis nedre ende ved hjelp av en "tapp 155 er dreibart festet til en blokk 157 som er vertikalt bevegelig i .en sleide 158 som er festet til den nedre ende av en sidevegg -8. Blokkens 157 nedre ende har -sidefremspring 159 som ligger an mot sleiden 158 for begrensning av blokkens 157 bevegelse oppad. Ved sin øvre ende er-armen 154 skrudd fast til en støtteblokk 161 for en utstøtningsrenne; blokkens øvre ende har en nedad hellende renne 162 med en oppadrettet flens 163.

En hydraulmotor 165 som er festet til sideveggen 8 ved hjelp av en holder 166, er dreibar i begge retninger over en vinkel på omtrent 270°. Denne har en aksel 167 som er stivt forbundet med sin rotor 169. En påvirkningsstang 170 er eksen-trisk til akselen 167 dreibart lagret på rotoren 169 ved hjelp av en tapp .171. Stangen 170 rager inn i en boring 173 i utstø-terblokken 161 og er omgitt av en trykkskrufjær 174. En tverr-tapp 175 i utstøterblokken 161 holder stangen 170 i boringen 173 til stangen 170 forbundet med rotoren 169 og holder også fjæren 17.4 forspent.

Når den dreibare skive 15 dreies for fremføring av avfallet s til utstøtermekanismen E, befinner den sistnevnte seg i den på fig. 2 viste stilling. Tappens 171 senter befinner seg under akselens 167 senter. Hydraulmotoren 165 dreies deretter i pilens 177 retning over en vinkel på omtrent 270°. Etter en innledende dreining av rotoren 169 overføres stangens 170 driv-kraft over fjæren 174 til rammen 162, hvorved flensen 163 løftes mellom fingrene 25, 26 og bakenfor avfallet s. Denne flens' 163 bevegelse fortsetter til flensens fremspring i59 kommer til anlegg mot sleiden 158. Fortsatt dreining av rotoren 169 bringer deretter flensen 163 til å svinge mot venstre (fig. 2) om tappens 155 akse og derved kaste ut avfallet s fra stillingen mellom fingrene 25, 26 som vist på fig. 8. Det utkastede avfall s kan falle ned på rennen 162 som fører til en oppsamlingsbeholder. Deretter dreies motoren 165 i den motsatte retning til ut-gangsstillingen.

Lignende operasjoner :.iijer i forbindelse med metallet mellom fingrene 25, 26 på de andre armer. Det av armen 21 fastholdte støpestykke smis således, det av armen 23 fastholdte smistykke trimmes og avfallet i armen 22 kastes ut. Suksessiv dreining av dreieskiven'fører armene 20 - 23 således at der for hver dreining på 90° skjer en støpning, en smiing, en trimming og en avfallsutstøting.

Maskinen kan benyttes til fremstilling av mange smistykker. Formen 35 kan være konstruert med en flerhet avdelin-ger, således at hvert smiemne er formet med de øvrige ved et eller flere stykker av overskuddsmetall som til slutt blir avfall. Kjernen 47 er da også såiedes konstruert at den rager inni. hver avdeling av hovedhulrommet. Smi- og trimmeverk-tøyene er således utført at smistykkene smis og skjæres ut, slik at samtlige emner smis samtidig og under trimmingsopera-sjonen samtlige smistykker trimmes og befris fra overskudds-meta-llet.

Hvis det er ønskelig å smi et (eller flere) smiemner med et hull 176 (fig. 12), kan den kjølte kjerne 47 erstattes med et konisk, tynnvegget kjernerør 177 med en tilsluttende bunn 178. Røret 177 -opphetes til høy temperatur ved hjelp av en gassbrenner 179 som kan flyttes sammen med røret 177. Hvis støpemetallet er messing, Tcan røret være av rustfritt stål som opphetes til omtrent 650 - 700° C.

Med den opphetede kjerne 177 anbragt i formhulrommet og liggende an mot dettes bunn, fylles metallet i formhulrommet. Når metallet omkring .kjernen 177 er stivnet tilstrekkelig til å være formfast, trekkes kjernen 177 tilbake. Metallet rundt hul-let er fremdeles helt varmt og krympingen skjer overveiende etter at kjernen 177 fjernes. Støpestykket kan derettes smis, stanses ut og avfallsmetallet støtes ut.

En hydraulisk trykkilde HP, fig. 13 og 14 (som kan omfatte en pumpe, en -trykkakkumulator, en trykkøkningsinnret-ning osv.), tilfører olje til en høytrykksledning h og mottar olje f ra en-retur- eller lavtrykks ledning 1. Olje tilføres -sylindrene 31 og 57 gjennom hydrauliske ledninger 181, 182 ved hjelp av en solenoidstyrt ventil Vc som kan føres til en av to stillinger ved hjelp av solenoider S3, S4. Når solenoiden S3 energiseres mens solenoiden S4 er strømløs, strømmer olje til sylindrene 31, 57 gjennom ledningen 182 og renner tilbake gjennom ledningen 181, hvorved formen .35 løftes og kjernen 47 senkes til respektive-.støpestilling. Når solenoiden S4 energiseres og solenoiden S3 Ikke energiseres, er oljestrømmen I ledningene 181, 1.82 vendt, således at foxmen senkes og kjernen løftes.

Olje til smisylinderen -114 tilføres gjennom ledninger 183, 185 bg ventilen Vf. Når solenoiden S2 energiseres og solenoiden Sl er strømløs, strømmer olje gjennom ledningen 183 og renner tilbake gjennom ledningen 183 og ledningen 185 således at smistansene: føres tilbake. Når solenoiden Sl energiseres og solenoiden S2 er strømløs, -er oljestrømmen 1 ledningene 183, 185 vendt, således at smistansene føres sammen. Et trykkøkende stempel og sylinder 215 kan være anordnet i ledningen 185 før smisylinderen 114.

Olje til sylinderen 114p tilføres gjennom ledninger 186, 187 og ventilen Vp. Når solenoiden S9 er strømløs, strøm-mer olje gjennom ledningen 186 og tilbake gjennom ledningen 187, således at trimmeverktøyene føres tilbake. Når solenoiden S9 er energisert, fører returfjæren 188 ventilen Vp tilbake og olje-strømmen i ledningene 186, 187 vendes, slik at smistykket stanses ut.

Olje til den hydrauliske utkastermotor 165 tilføres gjennom ledningene 189, 190 og.ventilen Ve. Når solenoiden S8 energiseres og solenoiden S7 er strømløs, strømmer olje gjennom ledningen 189 <p>g renner tilbake gjennom ledningen 190, således at rennen 162 føres til sin tilbaketrukne stilling. Når solenoiden 87 er energisert og solenoiden S8 er strømløs, er olje-strømmen i ledningene 189, 190 den motsatte, hvorved motorakselen 167 dreies og avfallet støtes ut fra stillingen mellom dreie-skivearmens fingre.

Olje til motorene 192, 192p tilføres gjennom ledningene 184, 188' og en ventil Vr. Når solenoiden Sil energiseres og solenoiden S10 er strømløs, strømmer olje gjennom ledningen 185 og renner tilbake gjennom ledningen 188'. Derved dreies motorene 192, 192p og de nedre verktøy 111, 147 løftes som forberedelse til smi-, og stanseoperasjonene. Når solenoiden S10 energiseres og solenoiden Sil er strømløs, dreies motorene 19 2, 19.2p. og de nedre verktøy føres tilbake.

Hydraulmotoren 66 og låsetappsylinderen 84 tilføres olje gjennom ledninger 191, 193 under styring fra en ventil Vi. Når solenoiden S5 er energisert og solenoiden S6 er strømløs, strømmer olje gjennom ledningen 193 og tilbake gjennom ledningen 191, således at dreietappen 83 tvinges til inngrep med tannhjulet 63. Motorakselen 69 fører kammen 73 tilbake til stopperen 76. Når solenoiden S6 energiseres, mens solenoiden S5 er strøm-løs, vendes oljestrømmen i ledningene 191, 193 og dreietappen 83 frigjøres fra tannhjulet 63, samtidig som akselen 69 dreies således- at den dreibare skive dreies.

I den på fig. 14 viste krets driver kammotoren CM

med en kamaksel CS kammer CMI - CM8. En omdreining av kammotoren CM utgjør en syklus. Kammene CMI - CM8 er vist skjematisk utfoldet, hvor strekningen fra x til y representerer 360° for kamakselens CS rotasjon. Kammene CMI - CM8 manøvrerer kamom-koblere 201 - 208 som er koblet inn over matningsledninger Sl, L2 for regulering av solenoidene Sl - Sil i riktig rekkefølge.

Kretsen for kammene CM omfatter kamomkobleren 201,

en omkobler 200 og en reléspole RB som påvirker normalt åpne kontakter RBl, RB2. En innstillbar tidgivermotor TM forinnstil-les for forsinkelse av en omdreining av den dreibare skive til dennes metall i formen er stivnet. Tidgivermotorkretsen omfatter kamomkobleren 202, en tidsomkobler 209 som påvirkes av en kam 212 som drives av tidgivermotoren TM, en reléspole RC som påvirker normalt åpne kontakter RC1 og normalt sluttede kontakter RC2 samt en regulatoromkbbler 214 for tidgivermotorens syklus, hvilken omkobler påvirkes av en kam 213 som drives fra tidgivermotoren TM.

Ved begynnelsen av en syklus antas det at der ikke finnes noe støpestykke i formen og at kamdelen M31 er i berø-ring med omkoblerarmen 203 og solenoiden S3 energiseres og således at formen befinner seg i sin øvre stilling og kjernen er senket. Det tidligere fremstilte støpestykke befinner seg nå

på dreieskivens arm ved smistansene og støpestykket er smidd. Kamdelen M41 har bragt omkoblerarmen 244 til å energisere solenoiden S2, således at smistansene er skilt ad. Støpestykket på armen ved trimmeverktøyet er trimmet og kamdelen M71 har åpnet omkobleren 20 7, hvorved trimmeverktøyene holdes tilbakeført. Kamdelen M61 holder omkoblerarmen 206 således at solenoiden S8 energiseres og utstøtermekanismen holdes i sin tilbakeførte stilling. Avfallet s er utstøtt tidligere. Kamdelen M51 holder omkoblerarmen 205 i stilling for energisering av solenoiden S5, således at dreietappen 8 3 låser den dreibare skive. Kamdelen M81 slutter omkobleren 208 og solenoiden Sil energiseres, hvorved de nedre verktøy løftes.

Flytende metall innføres i formen, hvoretter den som en trykknapp utførte startomkobler 200 sluttes momentant manuelt. Reléspolen RB energiseres således og slutter et par kontakter

RB1 som slutter en holdekrets for den selv uavhengig av omkobleren 200, og et par kontakter RB2 sluttes således at der fås en krets gjennom kammotoren CM og denne bringes til å rotere.

Nesten umiddelbart etter igangsetting av kammotoren -CM slutter dennes motordrevne kamdél -M21 en omkobler 202, således at reléets RC spole energiseres. Releet RC åpner sine normalt sluttede kontakter RC2 således at kammotoren CM stanses og dennes kontakter RC1 sluttes, hvorved tidgivermotoren TM settes igang. -Etter at tidgiveren TM har vært i funksjon den på for-hånd "innstilte tidsperiode, åpner den tidgiverens omkoblerkon-:takter 209 således at reléets RC spole blir strømløs og releet igjen slutter kontaktene RC2, hvorved kammotoren CM bringes til å rotere.

Tidgivermotoren TM påvirker kammen 213 således at dé normalt åpne omkoblerkontakter 214 sluttes og en holdekrets for den samme bibeholdes under resten av en omdreining. Tidgivermotorens TM rotasjon under denne syklus medfører at tidgiverdm-kobleren -209 igjen sluttes og stilles tilbake. Kammotoren CM har imidlertid allerede rotert tilstrekkelig til å bringe kamomkobleren 202 til å bevege seg opp på kamdelen M22, hvorved kamomkobleren 202 åpnes og reléspolen RC hindres i å energiseres på dette t-idspunkt.

Etter kjølingsforsinkelsen flytter kamdelen M32 omkoblerarmen 203 for mating av solenoiden rS4, hvorved formen senkes og kjernen løftes. Kamdelen M82 fører deretter omkoblerarmen 2.08 således at solenoiden S10 energiseres, mens solenoiden Sli forblir strømløs'. Derved føres-de nedre verktøy 111, 147 tilbake. Deretter fører kamdelen 52 omkoblerarmen 205 således at solenoiden S6 energiseres, hvorved dreietappen 83 frigjøres og motoren 66 påvirkes og dreieskiven dreies. -Deretter kommer omkoblerarmen 105 i -berøring.med kamdelen M53, solenoiden S6 blir strømløs og solenoiden S5 energiseres. Derved låses dreietappen 82 og reverseres motoren 66. Arbeidsstykkene befinner seg nå mellom respektive par verktøy, og kamdelen M83 flytter deretter omkoblerarmen 208 således at solenoiden Sil energiseres, mens solenoiden SlO blir strømløs, hvorved de nedre verktøy løftes.

Like deretter kommer kamdelen M4 2 i berøring med omkoBlerarmen 2Q4, slik at solenoiden Sl energiseres og smistansene lukkes. I mellomtiden kommer omkoblerarmen 203 i berøring med kamdelen 3133 således at solenoiden S3 energiseres og formen løftes samtidig som kjernen senkes for neste syklus. Når smiingen er fullført, fører kamdelen M43 omkoblerarmen 204 således at solenoiden Sl blir strømløs og solenoiden S2 energiseres, hvorved smistansene føres tilbake.

Når smistansene er ført tilbake kommer kamdelen M7 2 i berøring med omkoblerarmen 207, slik at solenoiden S9 energiseres og smistansene lukkes. Deretter kommer kamdelen M62 i berø-ring med omkoblerarmen 206 således at solenoiden S7 energiseres og utstøter-motoren 165 påvirkes og støter ut avfallet s. Deretter frigjør kamdelen M73 omkoblerarmen 207 således at smistansene føres tilbake. Like etter kommer kamdelen M63 i berøring med omkoblerarmen 206 således at solenoiden S8 energiseres og solenoiden C7 blir strømløs, hvorved utstøtermekanismen føres tilbake.

Ved slutten av syklusen kommer en kort kamdel M12 i be-røring med kamomkobleren 201 som derved øyeblikkelig åpnes. Derved brytes kretsen til reléspolen RB og åpnes relékontaktene RB2, RB1 og kammotoren CM stanses. Kammotorens treghet bringer omkobleren 201 til igjen å komme i berøring med kamdelen Mil, således at omkobleren 201 sluttes som forberedelse til igangsettin-gen av neste maskinsyklus.

Claims (5)

1. Maskin for støping og etterfølgende varmsmiing av metalliske formdeler ved hjelp av en støpeform som består av en hulform (35) og et stempel (47) henholdsvis en flerdelt smisenke (110, 111), karakterisert ved at der ved siden av støpeformen (35, 47) er anordnet en opptaksinnretning (25, 26) med en sliss (27 hhv. 28) som står i forbindelse med hulformen (35) og inn i hvilken sliss en del av det støpte metall strøm-mer, og at opptaksinnretningen med den stivnede, men ennå ikke - smivarme støpedel etter åpning av støpeformen er transporterbar til smisenken (110, 111) og derpå eventuelt til en avgradingsstanse (P).

2. Maskin i. henhold til krav 1, karakterisert ved at opptaksinnretningen (25, 26) er anordnet ved enden av et dreiekors<1> (15) armer (.20, 21, 22, 23).

3. Maskin i henhold til krav 1, karakterisert ved at -slissen (27 hhv. 28) i opptaksinnretningen (25, •2:6) har T-f ormet tverrsnitt.

4. Maskin i.henhold til krav 2-, karakterisert ved at opptaksinnretningen (25, 26) består av to fingre som hver oppviser en sliss (27 hhv. 28) og er anordnet i gaffelform ved siden av hinannen på endene av dreiekorsets armer (20, 21, .22, 23) .

5. Maskin i henhold til krav 1, karakterisert ved at slissene (27 -hhv. 28) i opptaksinnretningen (25, 26) står i forbindelse med hulformen (35) over kanaler (42) anordnet i et kantavsnitt av hulformen (35).