NO168954B - Innretning for installering av anoder paa staalplattformer til sjoes - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en innretning for anbringelse

av ytterligere eller erstatningsanoder for å hindre korrosjon av en stålplattform som befinner seg til sjøs.

De plattformer som idag benyttes til havs for olje-og gassindustrien er ofte bygget av rørelementer med stor diameter i form av tre eller flere vertikale eller skrått-stilte ben som er innbyrdes forbundet og forsterket ved siderettede tverrstivende elementer. Plattformen er forsynt med vertikale stigerørledninger, gjennom hvilke olje og gass hver for seg kan pumpes ned til en undervannsrørledning og derfra til land.

For å beskytte foreliggende plattformer til havs

mot korrosjon i havvann, er konstruksjonselementene i plattformen utstyrt med et katodisk beskyttelsessystem som omfatter ubevegelig festet til et antall av konstruksjonselementene et flertall offeranoder som fortrinnsvis er laget av aluminium, sink eller en legering av disse og/eller andre metaller, på en innenfor dette tekniske område velkjent måte. Det benyttes ofte anoder som er laget av magnesium som avgir en sterkere strøm enn aluminiumlegeringsanoder, selv om de har en kortere levetid som angitt i US-PS 2 571 062. I tillegg til anoder som er ubevegelig montert på en plattform kan de være opphengt fra disse i kjettinger eller kabler som vist i US-PS nr. 2 870 079, 4 089 767, 4 292 149 og 4 "056 446.

Det er ofte nødvendig å føye til ytterligere anoder til undervannsdelen av plattformkonstruksjonen. På små enkle plattformer i små havdybder er det tilstrekkelig å senke en anode ned'gjennom vannet i en løftekabel og la en dykker for-binde den med sin undervannsstilling på plattformen. Større plattformer på dypt vann og som inneholder et stort antall brønnledere, omfatter imidlertid en labyrint av vertikale elementer og avstivere hvor det ofte ikke er et tilstrekkelig antall elementer som befinner seg nær en bunt brønnledere, hvortil anoder kan festes for å gi tilstrekkelig beskyttelse for brønnlederne.

Det er et formål med foreliggende oppfinnelse å skaffe tilveie en innretning for installering av et antall anoder nær brønnlederne på en plattform til havs.

Apparatet ifølge foreliggende oppfinnelse er kjenne-tegnet ved de trekk som fremgår av de i kravene anførte trekk.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares eller beskrives nærmere i form av eksempler under henvisning til tegningene, hvor fig. 1 er et skjematisk riss og snitt av en plattform til havs og viser en anordning av brønnledere i plattformen sammen med nevnte første foretrukne utførelse av innretningen ifølge oppfinnelsen, fig. 2 er et skjematisk riss av anodeholderen på fig. 1, fig. 3 er et lengderiss av en anordning av anoder båret på en seksjon av anodeholderen på fig. 2, fig. 4 er et snitt etter linjen 4-4 på fig. 3, fig. 5 er et planriss delvis i snitt av en utførelse av siderettede avstandselementer montert på yttersiden av anodeholderen som er vist anordnet mellom tverravstivere som antydet i et nivå med plattformen, fig. 6 er et perspektivriss tatt etter linjen 6-6 på fig. 5, fig. 7 er et perspektivriss etter linjen 7-7 på fig. 5, fig. 8 er et perspektivriss av en klemme- og holdeinnretning festet nær den øvre ende av det anodeholdende element mens det er anordnet på tverrstiverelementer på plattformen, fig. 9 er et planriss etter linjen 9-9 på fig. 8, fig. 10 er et skjematisk planriss av en anordning av to grupper av brønner på en plattform til havs, fig. 11 er et perspektivriss i snitt etter linjen 11-11 på fig. 12 av en plattform til havs og viser en anordning av brønnledere i plattformen sammen med en annen foretrukket utførelse av innretningen ifølge oppfinnelsen, fig. 12 er et planriss av plattformen på fig. 11, fig. 13 er et lengderiss av en utførelse av en anodeholderseksjon som skal anbringes som bunnseksjon på en anodeholderinnretning, fig. 14 er et lengderiss av en anodeholderseksjon anvendt til fremstilling av en fullstendig anodeholderinnretning vist på. fig. 15, fig. 15 er et lengderiss av en fullstendig anodeholderinnretning, hvor flere anodeholderseksjoner av typen på fig. 14 er forbundet med: hverandre med.de nederste seksjoner forbundet med anodeholderseksjonen på fig. 13, fig. 16 er et skjematisk riss som viser to anodeholderseksjoner forbundet med hverandre ende mot ende, fig. 17 er et lengderiss av en annen utførelse av et oppheng for en anodeholderseksjon, fig. 18 er et lengderiss av en utførelse av en anode innrettet for feste til sin rørformede holderdel, fig. 19 er et snitt etter linjen 19-19 på fig. 18, fig. 20 er et snitt av en anordning av anoder anbragt omkring en rørformet holderdel, fig. 21 og 22 er delvise snitt av et anodeoppheng som viser forskjel-lige former for elektriske kontaktelementer for inngrep med et tverrstiverelement i en plattforms delkonstruksjon,

fig. 23 er et lengderiss delvis i snitt av et klokkeformet føringselement forsynt med orienteringsorganer, fig. 24 er et lengderiss delvis i snitt av en annen utførelse av forankringsorganer for den nedre ende av en anodeholderseksjon, fig. 25 er et buhnriss av et oppheng utformet med organer for føring av opphenget til dets anbringelse på et siderettet avstiverelement for plattformens nedre del og fig. 26 er et lengderiss som viser en annen form av en forbindelse for å hindre sidebevegelse mellom samvirkende ender av to anodeholderseksjoner.

På fig. 1 på tegningene er vist en plattform til havs generelt betegnet med henvisningstallet 10 og denne kan omfatte et antall langstrakte rørformede ben 11 som er forbundet innbyrdes ved hjelp av en hvilken som helst anordning av tverravstivere 12. Benene 11 strekker seg hovedsakelig vertikalt fra havbunnen 13 til et hensiktsmessig nivå, f.eks. 15 m, over vannflaten 14 hvor de bærer et eller flere arbeids- og/eller lagerdekk 15. Dekket kan være forsynt med minst én heiseanordning 16 for håndtering av rørlednin-ger og annet utstyr på plattformen.

De øvre og nedre gulv i dekket 15 er utstyrt med en eller flere brønnfordypninger eller åpninger 17 gjennom samme, for gjennomføring av et lederør 18 ved innledningen av brønnboreoperasjonene. En plattform kan ha fra ett til åtti lederør for brønnen avhengig av antallet brønner som skal bores.

En plattform 10 for dypt vann, f.eks. en som er anbragt i 100 m dypt vann, kan være utstyrt med en rekke føringsmuffer 20 som f.eks. ved sveising er festet til de tverravstivende elementer 12 i plattformen 10 når denne fremstilles på land. Hvis ønsket kan føringsmuf fene 20 være forskjøvet i sideretning i økende grad fra toppen mot bunnen slik at en senterledning som går gjennom føringsmuf fene faller i en nedover og utover rettet buet linje for det tilfelle at buede lederør skal benyttes på en måte som er vel kjent på området.

Plattformen 10 er vanligvis festet til havbunnen 13 ved at pæler 21 drives ned gjennom de rørformede ben 11 og ned i havbunnen hvor de kan være støpt fast. Under boringen av en brønn gjennom et lederør 18 blir én eller flere forings-rørstrenger og én eller flere borerørstrenger ført ned i brønnen og opphengt i og/eller båret av et brønnhode 22 som lukker toppen av brønnen og lederøret 18 under produksjons-operasjoner.

Det er vanlig praksis å beskytte plattformer til havs mot elektrolytisk korrosjon enten ved å utstyre den med et katodisk beskyttelsessystem med påtrykt strøm eller med offeranoder eller begge. Selv om slikt utstyr anvendes kan de omgivende faktorer på stedet for en plattform forandre seg gjennom årene og dette fører til utilstrekkelig beskyttelse av lederørene på mange av de plattformer som har vært i vannet mer enn ti år.

I betraktning av det faktum at tilstanden av den grunnleggende plattform kan være god og olje- og/eller gass-feltet kan være i produksjon i mange flere år, ble det utviklet en fremgangsmåte for å tilføre plattformen ytterligere beskyttelse mot korrosjon bevirket av sjøvann. Selv om det har vært kjent å forsyne en plattform med ytterligere anoder ved å feste disse til plattformens underkonstruksjon eller tverrstiv.ere i denne, f.eks. ved anvendelsen av fjernstyrte undervannsfartøy, er det ofte tilfelle at der ikke er noen tverrstivende elementer i plattformen innenfor arbeids-området, f.eks. 8 m, av den del av plattformen som har mest behov for korrosjonsbeskyttelse, nemlig en gruppe av lede-rør. i brønnen.

Et typisk arrangement av brønner på et plattform-dekk 15 er vist på fig. 10. I dette tilfelle er plattformen utstyrt med to grupper 23 og 24 av brønner, hvor brønnhodene og lederørene strekker seg nedover derfra og er arrangert i fire rekker på åtte brønner hver, idet senterlinjene for brønnene er adskilt 1,5 m i én retning og 2,5 m i den annen. Da den vertikale avstand mellom plattformens tverravstivere 12 (fig. 1) kan være i størrelsesordenen 20 - 25 m for en plattform på dypt vann, kan det ses at deler av lederørene ikke ville få noen korrosjonsbeskyttelse fra anoder med et 8 m effektivt område hvis de tilleggsanoder som tilføyes plattformen ble forbundet med tverravstiverne 12.

Av denne grunn ble innretningen vist på fig. 1 utviklet, hvorved tilleggs- eller hjelpeanoder kunne festes ubevegelig til en langstrakt, hovedsakelig stiv anodeholder som på sin side kunne henges opp i eller festes til tverravstivende elementer i en plattforms underkonstruksjon i virksom nærhet av plattformens lederør for å beskytte disse overfor korrosjon i det minste langs undervannslengden av lederørene.

Anodeholderen som er generelt betegnet med henvisningstallet 25 på fig. 1 og 2 er også omtalt som en "lang anodeinnretning" når anoder er montert f.eks. ved sveising på dens ytre overflate som vist på fig. 3. Anodeholderen 25 som kan være opp til 300 m lang, er nødvendigvis laget eller fremstilt på plattformen 10. Anodeholderen 25 er utstyrt med organer til forbindelse av denne med eller opphengning fra plattformen ved hjelp av hvilke som helst egnede vektbærende organer. I den viste utførelse er det ønskelig å henge anodeholderen 25 fra en øvre tverravstivende plattformdel og dette oppnås ved å anordne en opphengning 26. Opphengningen 26 er f.eks. ved sveising, bolter e.l. festet nær den øvre ende av anodeholderen 25 som det skal omtales mer detaljert i forbindelse med fig. 8 og 9.

Anodeholderen 25 er sammensatt av et antall seksjoner 27 av rør, f.eks. 50 cm i diameter med 1 cm veggtykkelse. Seksjonene 27 av anodeholderen 25 kan hia en lengde på omkring 5 m - 10 m eller mer avhengig av den dimensjon som er mest hensiktsmessig å håndtere på plattformen 10 eller på hvilken anoder med en på forhånd fastlagt lengde kan monteres. Hvis ønsket kan senkeorganer såsom et opphengning søye 28 sveises til den øverste sekjson 27 av anodeholderen 25. En senkekabel 29 kan være festet til dette øye 28 for opphengning av anodeholderinnretningen 25 under dekket 15 på plattformen 10 mens opphengningen 26 er forbundet med anodeholderen 25. Deretter vil kabelen 29 bli anvendt til å senke opphengningen 26 til dens anleggsstilling (fig. 1) på et par tverravstivere slik det vil bli beskrevet i det føl-gende med henvisning til fig. 8 og 9.

Som vist på fig. 1 er den øvre ende av anodeholderen 25 i nærheten av vannflaten 14. For lettere opphengning av anodeholderen 25 fra plattformen 10 kan toppen av anodeholderen 25 være over vannflaten 14. For imidlertid å redusere bølgebelastningen på den øvre ende av anodeholderen 25 og således på plattformen 10 er det foretrukket at den øvre ende av anodeholderen 25 anordnes fra 3 - 15 m under vannflaten avhengig av bølgekreftene som kan ventes på plattformstedet.

For dessuten å forskyve bølgebelastningspåkjen-ningene på den øvre ende av anodeholderen 25 er de øvre seksjoner av denne som er utsatt for bølgevirkningen, f.eks. ned til 25 m under vannflaten 14, laget av et rør med tykkere vegger, f.eks. 2,5 cm tykkelse. På en lignende måte, hvis den nedre ende av anodeholderen 25 er anordnet fra 3 - 50 m i havbunnen, (fig. 1 og 2) er begge de nedre seksjoner 27 av anodeholderen 25 i havbunnen og de seksjoner som strekker seg 6 - 30 m over havbunnen 13 fortrinnsvis laget av et rør med tykkere vegger (f.eks. 2,5 cm tykkelse) enn seksjonene 27 over disse. Således når det gjelder veggtykkelsen av anodeholderen 25 fra toppen mot bunnen kan anodeholderen sies å være "konisk". På meget lange koniske anodeholdere 25 er veggtykkelsen f.eks. 2,5 cm i den øvre del, 2 cm i den nest lavere del, 1 cm i den sentrale del, 2 cm i den neste lavere del og 2,5 cm i den laveste del som strekker seg ned i havbunnen. Det foretrekkes at la"nge tunge anodeholdere 25 strekker seg ned i havbunnen 13 for å hjelpe til å støtte anodeholderen som kan veie mange tonn og begrense eventuell siderettet bevegelse av den nedre ende. Understøttelse av en del av vekten av anodeholderen i havbunnen reduserer den vekt som opphengningen 26 og plattformen 10 må bære. Da alle høye plattformer til havs bøyer seg en viss grad i en storm, vil anvendelsen av rør med tykkere vegger i den nedre del av anodeholderen 25 som strekker seg ned i havbunnen, gjøre det mulig for anodeholderen bedre å tåle bøyepåkjenninger som den utsettes for.

Som vist på fig. 1 og 2 kan den nedre ende av anodeholderen 25 være forsynt med en hensiktsmessig spisset seksjon 31 som kan være i form av en kjegle for å bidra til inntrengning av anodeholderen i havbunnen 13.

En form av en seksjon 27 av en anodeholder 25

(fig. 2) er vist på fig. 3 og 4 og omfatter et antall anoder 32 av aluminiumlegering som har en stålkjerne med ender 33 som strekker disse ut fra samme og tjener som tilkoblings-elementer som kan sveises til yttersiden av stålrøret eller seksjonen 27 av anodeholderen 25. Dessuten er seksjonen 27 fortrinnsvis forsynt med en gruppe magnesiumanoder 34 (seks er vist på fig. 3) som har sine stålkjerneelementer 35 sveiset til yttersiden av stålrør-anodeseksjonen 27. Antallet og anordningen av anodene 32 og 34 på hver seksjon 27 avhenger av strømstyrkebehovet på hvert sted for å levere den nødvendige beskyttelse mot korrosjon. Hvis ønsket kan hver seksjon 27 være utstyrt med et par løfteøyne 36 på motsatte sider av seksjonen 27 for å understøtte de laveste seksjoner 27 av anodeholderen 25 når en annen seksjon 27 sveises på toppen av samme under konstruksjonen.

På fig. 1 er anodeholderen 25 vist med sin opphengs-anordning 26 i anlegg på den øverste tverravstiver 12 i plattformen 10. Da anodeholderen 25 er anordnet og strekker seg nedover forbi de lavere tverravstivende elementer 12

kan den være forsynt med egnede organer for innstilling av anodeholderen 25 mot eventuell vesentlig siderettet bevegelse

i forhold til de tverravstivende elementer 12 i plattformen 10. Ved hver høyde for et tverravstivende element 12 i p"lattformkonstruksjonen kan tverravstiverne være anordnet på en måte som er vist i planriss på fig. 5. I denne plattform er parallelle tverravstivere 12 forbundet med hverandre ved hjelp av tverravstivere 12a for å danne en rektan-gulær åpning 37, gjennom hvilken anodeholderen 25 er ført og anbragt.

For å begrense siderettet bevegelse av anodeholderen 25 innenfor de vertikalt adskilte åpninger 37 i hvert nivå, anvendes egnede organer såsom støtdempere, avstands-holderarmer eller siderettede støtter 38 og 39 som vist på fig. 5, 6 og 7. Armene 38 og 39 har en slik dimensjon at de kan føres gjennom åpningene 37 inntil anodeholderopphenget 26 er i anlegg i sin sluttstilling, som vist på fig. 1 og 2. På dette tidspunkt er de siderettede støtter eller støt-dempende elementer 38 og 39 anbragt tett inntil tverravstiverne 12 og 12a i hver høyde. På grunn av dimensjonen av åpningen 37 er de siderettede støtter 38 lenger enn de siderettede støtter 39 som strekker seg i den motsatte retning. De utovervendende flater av de siderettede støtter 38 og 39 er fortrinnsvis forsynt med støtdemperelementer av et elastisk materiale, såsom urethanputer 40 og 41 bundet til endene av støttene 38 hhv. 39.

Av fig. 6 og 7 kan det ses at anodene 32 eller 34 må befinne seg over eller under de siderettede støtter 38

og 39. I hver høyde er seksjonen 27 av anodeholderen 25 fortrinnsvis elektrisk tilkoblet det tilstøtende tverravstivende element 12 eller 12a eller et stålelement (såsom en trakt-føring) forbundet med samme i plattformkonstruksjonen ved hjelp av en fleksibel elektrisk ledende kabel 43 som kan være installert på en hvilken som helst måte kjent på dette tekniske område, f.eks. av en dykker eller et fjernstyrt fartøy. Metallopphengingen 26 kan når den er i anlegg mot den mottagende tverravstiver også tjene som en elektrisk forbindelse mellom anodeholderen 25 og plattformen 10 enn-skjønt en kabel i likhet med den vist ved 43 også kan anvendes mellom plattformen og opphengningen.

Med henvisning til fig. 8 og 9 er vist en ut-førelse av en opphengning 26 som omfatter siderettede støtte-bjelker 45 og 46 med klemmesegmenter 47 av slisset rør sveiset til nærliggende ender av samme som på sin side er innrettet for å festes til hverandre fortrinnsvis ved hjelp av bolter 49. De indre eller virksomme overflater av klemme-segmentene 47 og 48 har en radius innrettet for å passe sammen med den ytre overflate av anodeholderen 25.

Til undersiden av støttebjelkene 45 og 46 er sveiset et par konkave lågerelementer 51 og 52 med horisontale akser og med en dimensjon og form som passer til tverr-avstivningselementene 12 i plattformen 10.

Anodeholderen 25 er utstyrt med egnede stoppeorganer eller en anleggskulder innrettet for anlegg mot eller kontakt med toppen av opphengningen 26 som vist på fig. 8. Stoppeorganene kan ha form av et ringelement eller en plate 53 fortrinnsvis forsterket med avstivere 54 som begge er sveiset til den ytre overflate av anodeholderen 25

i en på forhånd valgt avstand fra dennes topp. Som et alternativ kan opphengningen 26 være av den ikke avtagbare type og kan derfor være sveiset umiddelbart til anodeholderen.

Foreliggende oppfinnelse skaffer tilveie en fremgangsmåte ved tilføyelse av anoder 32 og 34 (fig. 3) til en plattform 10 (fig. 1) anbragt på et sted til havs for å beskytte plattformens underkonstruksjon og brønnlederne i samme mot korrosjon. Seksjonene 27 av anodeholderen 25 er fremstilt på land ved sveising av anodene 32 og 34 til denne i en på forhånd fastlagt konstruksjon. Seksjonene 27 blir deretter transportert med lekter til plattformen 10 hvor de løftes opp på dekk og hvor de blir sveiset sammen.

Ved en på forhånd valgt åpning i plattformens dekk og innenfor virksomt anodeområde for i det minste noen av brønnlederne 18 blir den tilspissede nedre seksjon 31 av anodeholderen 27 senket ned i åpningen 37 (fig. 5) og opphengt der mens en anodeseksjon 27 sveises til dennes topp. Suksessive anodeseksjoner sveises til hverandre ende-mot-ende. Operasjonen utføres på en trinnvis måte, idet der først utføres en sveising, anodeholderen 25 senkes ca. 6 m og deretter tilføyes og sveises en ny anodeseksjon 27 til toppen av samme. Denne prosess fortsettes inntil alle de anodeseksjoner 27 som danner den på forhånd fastlagte lengde a-v anodeholderen 25 er forbundet med hverandre". På dette punkt strekker anodeholderen 25 seg nedover gjennom en rekke vertikalt på linje liggende rektangulære åpninger 37 (fig. 5) i plattformens underkonstruksjon. Under sammensetningen av anodeholderen 25 tilføyes de siderettede støtter 38 og 39 til anodeholderen.. Den aksiale avstand mellom de siderettede støtter 38 og 39 på anodeholderen 25 er lik den vertikale avstand mellom tverravstiverne 12 i plattformen 10. Når således anodeholderen 25 er i sin sluttstilling med sin øvre ende båret på plattformen 10 ved hjelp av anodeholderopphenget 26 og/eller dens nedre ende somtrenger inn i havbunnen 13 for enten delvis eller hel understøttelse av vekten av anodeholderen 25, er de siderettede støtter 38 og 39 overfor tverravstiverne 12, i det minste i noen av av-stiverhøydene innenfor plattformens underkonstruksjon. På dette tidspunkt kan opphenget være forbundet med anodeholderen 25 nær dennes øvre ende. Hvis opphenget er av den splittede eller slissede type beskrevet ovenfor, og dens forbindelse med anodeholderen 25 er utført på et sted under vannet, kan dykkere eller fjernstyrte undervannsfartøy som er velkjent på dette område anvendes for denne operasjon. Med anodeholderen 25 innstilt innenfor plattformen blir den elektrisk tilkoblet f.eks. med kabler, med plattformen på et antall punkter over lengden av anodeholderen.

Hvis den nederste del av anodeholderen 25 senkes eller drives ned i havbunnen (f.eks. ved hjelp av vekter eller en pæledriver) en vesentlig distanse (f.eks. 15 - 60 m) eller en slik distanse at hele vekten av anodeholderen 25 bæres ved friksjonskontakt med havbunnen, kan noen av anodeholderseksjonene -27 under havbunnlinjen være av en rørled-ning med normal stor diameter (f.eks. 45 cm) uten noen anode 32 og/eller 34 sveiset til dens ytre overflate. Over hav-bunnens overflate vil anodeseksjonene 27 ha det nødvendige utstyr av anoder etter behov.

Den dybde, hvortil den nedre ende av anodeholderen 25 kan føres ned eller drives ned i havbunnen 13, kan slås fast eller beregnes i mange områder ved å ta kjerneprøver av av ikke konsoliderte formasjoner nær overflaten eller fra prøver med pæledriving utført i området. Når grunnen omkring den mot bunnen støttede anodeholder skylles bort eller blir komprimert i større grad enn grunnen omkring plattformens pæleforankrede ben, overtar opphengningen 26 en økende be-lastning av anodeholderens vekt.

Med henvisning til fig. 11 som viser den annen tiltrekkende utførelse av apparatet ifølge oppfinnelsen, er en plattform til havs generelt vist ved henvisningstallet 110 som kan omfatte et antall langstrakte rørformede ben 111 innbyrdesforbundet ved hjelp av en anordning av tverravstivere 112. Benene 111 strekker seg hovedsakelig vertikalt fra havbunnen 113 til et egnet nivå, f.eks. 15 m over havflaten 114 hvor de bærer et eller flere arbeidsdekk og/eller lagerdekk 115. Dekket er utstyrt med minst én heiseenhet 116 for håndtering av rørledninger og annet utstyr på plattformen.

De øvre og nedre gulv på dekket 115 er forsynt med én eller flere brønnfordypninger eller åpninger 117 som er gjennomgående og gjennom hvilke en brønnleder 118 er ført ved innledningen av brønnboreoperasjonene. En brønnleder 118 er en rørledning f.eks. 50 cm i diameter, som er sammensatt av 10 m seksjoner av rørledning som er sveiset eller skrue-gjenget til hverandre på en måte som er velkjent på dette område, på dekket 115 for plattformen 110 og deretter senkes gjennom åpningen 117. En plattform kan ha fra én til åtti brønnledere avhengig av antallet brønner som skal bores.

Plattformen 10 er festet til havbunnen 113 ved at det drives pæler 121 ned gjennom de rørformede ben 111 ned i havbunnen hvor de kan støpes på plass. Under boringen av en brønn gjennom en brønnleder 118 blir én eller flere foringsrørstrenger og én eller flere rørledningsstrenger ført ned i brønnen og opphengt i og/eller støttet av brønn-hodet 122 som lukker toppen av brønnen og lederen 118 under produksjonsarbeider.

Anodeholderelementet eller apparatet vist på fig. 11 generelt betegnet med henvisningstallet 125, har anoder montert på samme f.eks. ved sveising, til den ytre overflate av holderen som vist på fig. 14. Anodeholderapparatet 125 som kan være mer enn 100 m langt, er satt sammen eller bygget under vann på plattformens 10 underkonstruksjon. Anodeholderen 125 er utstyrt med organer over sin lengde for tilkobling av den til eller opphengning av den i tverravstivende elementer 112 i plattformen ved hjelp av hvilke som helst egnede vektbærende organer. I den viste utførelse er det ønskelig å henge anodeholderen 125 fra et antall tverravstivende elementer 112 og dette er utført ved å anordne opphengninger 126. Hver opphengning 126 er festet f.eks. ved låsebolter, haker osv. nær den øvre ende av hver anodeholderseksjon 127 som det skal omtales mer detaljert i forbindelse med fig. 13, 14 og 15.

Anodeholderapparatet 125 er sammensatt av et antall rørledningsseksjoner med lengde fra 12 - 30 m og med hvilken som helst egnet diameter og med veggtykkelse påkrevet for å bære antallet og vekten av anoder som er nødven-dige og for å strekke seg over avstanden mellom to tverravstivende elementer 112 i plattformen 110. F.eks. kan en typisk anodeholderseksjon 127 være 25 m lang og sammensatt av en lengde rørledning som er 50 cm i diameter og har en veggtykkelse på 1 cm. Som vist på fig. 14 omfatter den øvre hoveddel av anodeholderseksjonen 127 et rør 128 mens en kort seksjon av rør 128a er festet f.eks. ved sveising eller skruegjenger til den nedre ende av rørledningsseksjo-nen 128. Den ytre diameter av den korte seksjon av rørled-ning 128a er mindre enn den innvendige diameter av hoved-rørseksjonen 128 slik at den nedre ende av anodeholderseksjonen kan stikkes inn på toppen av den nest-lavere anodeholderseksjon som utgjør anodeholderapparatet 125. Anordnet på den ytre overflate av rørseksjonen 128 er et antall anoder 130 som kan være festet til samme ved sveising av kjernestangen 131 som går gjennom anoden 130 til den ytre overflate av rørledningen 128. En hvilken som helst egnet anordning av anodene og et hvilket som helst antall anoder kan anvendes avhengig av vekten av anoder som er påkrevet for å gi den nødvendige beskyttelse mot korrosjon. En typisk anode er vist på fig. 18 og omfatter et hvilket som helst avlangt legeme av magnesium eller aluminiumlegering som kan være f.eks. 2,5 m lang og ha et tverrsnitt på 15 - 25 cm (fig. 19). Kjernen i staven 131 som strekker seg fra hver ende av anoden, er vanligvis laget av stål slik at den lett kan sveises til et stålrør.

Med henvisning til fig. 14 vil det ses at den nedre ende av hver anodeholderseksjon 127 kan være konisk som ved 132 for å gjøre det mulig å stikke den inn i den øvre ende av en tilstøtende seksjon 127 som er forsynt med egnede innstillingsorganer. En utførelse av innstillingsorganer kan ta form av en avkortet kjegleføring sveiset til den åpne topp av rørledningsseksjonen 128 for å føre den samvirkende ende av en tilstøtende anodeholdeseksjon 127 til aksial innstilling i forhold til traktføringen. Når de to seksjoner er stukket inn i hverandre er den nedre ende 128a istand til å bevege seg inn i den øvre ende av den neste tilstøtende seksjon inntil en ansats 137 ligger an på toppen av rørled-ningen 128 ved bunnen av traktføringen 136. Som et alternativ kan et annet innstillingsorgan ha form av en nedover-rettet konus eller tilspisset ende 138 som sveises til den nedre ende med mindre diameter av rørledningsseksjonen 128a og som er innrettet for å tre inn i og ligge an mot den øvre ende av den neste nedre anodeholderseks jon 127.

Det vil således ses at to tilstøtende seksjoner 127 av anodeholderapparatet 125 er hindret i å få noen eventuell siderettet bevegelse ved innstikk av den øvre ende på en seksjon i den lavere seksjon. Da vektan av hver anodeholderseks jon 127 kan være 2500 kg er der vanligvis liten sjanse for vertikal bevegelse av seksjonene. Imidlertid kan forankringsorganer mot relativ vertikal bevegelse av to seksjoner være anordet hvis ønsket, og kan ha en hvilken som helst form såsom f.eks. settskruer eller låseskruer 140 som kan strekke seg gjennom veggen av en rørledningsseksjon 128 som vist på fig. 26 og få inngrep med ytterveggen av rørledningsseksjonen som er stukket inn i den. Hvis det anvendes settskruer kan et hvilket som helst antall benyttes og deres anvendelse er foretrukket for å få en bedre elektrisk kontakt mellom endene av to anodeholderseksjoner.

For å understøtte hver anodeholderseksjon 127 på et tverravstiverelement 112 i plattformen som vist på fig. 15, er hver seksjon utstyrt med en opphengning 141 av en hvilken som helst egnet konstruksjon som kan sveises direkte på den øvre rørledningsdel 128 eller være forskutt fra denne og ubevegelig festet til den ved hjelp av et egnet bære-•element 142 som kan være sylindrisk av form eller kan være i form av hjørneplater 142a. Opphengingsorganene 141 forbundet med bæreelementet 142 kan ha form av et lagerelemeht 143 som griper en horisontal rørledning og har dimensjon og form som passer for å hvile på og samvirke med i det minste den øvre overflate av et tverravstiverelement i plattformens underkonstruksjon. Således kan lågerelementet for inngrep med rørledningen ha form av en kort halv seksjon av rørled-ning som er skåret i lengderetningen i to halve seksjoner. Den innvendige diameter av rørledningen som danner lagerelementet 143, er i det minste lik den for den ytre diameter av tverravstiverelementet 112 på hvilket den skal hvile. Bæreorganene 142 fester lågerelementet 143 ubevegelig til anodeholderseksjonen 127 i dennes øvre parti og i en forskjøvet stilling i forhold til samme. Forskyvnings-distansen for lengdeaksen til lågerelementet 143 er lik i det minste diameteren av plattformens tverravstivende element 112, på hvilket lågerelementet ligger an. Det skal forstås at avstanden mellom flere opphengsorganer 141, 141a og 141b over lengden av anodeholderapparatet 125 er hovedsakelig lik den vertikale avstand mellom tverravstiverne 112 i plattformens underkonstruksjon, på hvilke opphengningene skal hvile. Da det kan være vanskelig å foreta nøyaktige målinger under vann av avstanden mellom to tverravstivende elementer 112 i plattformen 110 og da en tverravstiver i forhold til den annen kan ha utviklet en synking eller et nedheng fra den tid den ble montert mange år tidligere, kan det ses at den teleskopiske sammensetning av tilstøtende ender av to anodeholderseksjoner gir tilstrekkelig adgang til å kompensere for eventuell forandring i avstanden mellom tverravstivende elementer gjennom flere år.

En annen utførelse av opphengning 141a er vist på fig. 15 og inkluderer en hengslet plate 144 som er festet på en arm 145 som igjen er hengslet til lågerelementet 143a ved hjelp av en hengselbolt 146. Innersidene 147 av armen 145 er avsmalnende nedover og utover slik at åpningen ved armens nedre ende er i det minste lik diameteren av det tverravstivende element 112 for å lette innstikkingen av opphengningen 141a over det tverravstivende element 112 når -det senkes på plass på samme. Det kan ses at hår lagerelementet 143a har lagt seg an mot det tverravstivende element 112 vil hengselplaten 144 og dens arm 145 svinge inn-over slik at hengselplaten ligger an mot i det minste en del av undersiden av elementet 112. Hengselplaten 144 kan være laget av en kort seksjon av rør som ble anvendt for å frem-stille lågerelementet 143a og derfor er konkavt over sin horisontale lengde med en diameter som passer til en del av den nedre halvdel av det tverravstivende element 112. Hvis ønsket kan hengselplaten 144 og armen 145 være stivt låst på plass eller til bæreelementet 142a ved hjelp av hvilke som helst egnede organer. F.eks. kan en forbindende stang 148 være svingbar i punktet 149 på den nedre ende av armen 145 og svinges horisontalt for inngrep med bæreelementet 142a der hvor dette er forbundet med samme f.eks. med en mutter 150. Denne forbindelse kunne enten være fremstilt av en dykker eller ved hjelp av et fjernstyrt undervanns-fartøy.

En annen form for opphenging 141c er vist på fig.

17 og omfatter et lagerelement 143c med en arm 145c svingbart festet til samme ved hjelp av en hengselbolt 146c. Armen 145c har en utløsende armseksjon eller forlengelse 152 over heng-selbolten 146c. Når armen 145c er i sin virksomme stilling, vil den åpne seg til den stilling som er vist med brutte linjer på fig. 17. Når imidlertid opphengingen 141c ble senket ned over en tverravstiver vil spissen eller den forreste kant 153 av hengselplaten 144c komme i kontakt og armen 145c vil bli beveget til den lukkede stilling vist på fig. 17. På dette tidspunkt vil de kjegleformede elektriske kontaktelementer 154 som er sveiset til innersiden av hengselplaten 144c og lågerelementet 143c komme i kontakt med yttersiden av tverravstiveren og danne elektrisk kontakt med denne. Som et alternativ kan opphengingen 143a og hvilke som helst av de andre opphengninger være utstyrt med settskruer 155 for å danne elektriske kontakter mellom opphengningene og tverravstiverne som de hviler mot. Anlegget for settskruene mot tverravstiverne kan justeres ved hjelp av undervannsdykkere eller fjernstyrte undervannsfartøy med et betjenbart skifte-nøkkelhode, hvilket er velkjent på dette område.

Som vist på fig. 11 kan den nederste" anodeholderseks jon 127 av anodeholderapparatet 125 være båret på tverravstiveren 112 med sin nederste ende fritthengende. Hvis den nederste seksjon 127 har en vesentlig lengde er det foretrukket å forsyne den nedre ende av denne med egnede tilkob-lingsorganer for feste av den nedre ende av den nederste anodeholderseksjon til et tverravstivende element i plattformen og forankre den mot siderettet bevegelse. Fig. 13 viser en anodeholderseksjon 127 med sin opphengning 141b identisk til den som er beskrevet i forbindelse med fig. 15. Tilkoblingen ved bunnen av anodeholderseksjonen 127 tar form av en hylse eller kort rørledningseksjon 156 montert i koaksialt forhold til den nedre ende av seksjonen 127. Før installeringen festes hylsen forbigående til rørledningen 118 på en hvilken som helst egnet måte slik at den ikke vil falle av den nedre ende av samme under installeringen. Den kan f.eks. være båret av midlertidige kabler eller den kunne være festet sikkert til samme ved hjelp av en skjærstift 157 som lett kan skjæres av ved aksial bevegelse av hylsen i forhold til seksjonen 127 etter at opphengningen 141d båret av hylsen 156 er festet til et tverravstivende element i plattformen. Alternativt kunne den nedre ende av anodeholderseks jonen 127 under hylsen 156 være forsynt med en egnet stopper eller andre stoppeorganer 158 slik at hylsen 156 ikke ville falle av anodeholderseksjonen 127.

Som et alternativ kunne forut for eller samtidig medinstalleringen av foreliggende anodeholderapparat i en plattform en traktformet føring eller tilkobling 160 (fig.24) installeres på den nederste tverravstiver i plattformen som anodeholderapparatet skal nå frem til. Således kunne trakt-føringen 160 som har en egnet klemme 161 festet til seg, senkes gjennom vannet til den ønskede tverravstiver hvor den ville bli festet av dykkere eller ved hjelp av et under-vanns fartøy. Når den nedre ende av den nederste anodeholderseks jon 127 ble senket inn i den, ville den tjene som en tilkobling til plattformen mot en siderettet bevegelse av seksjonen 127. Alternativt kunne traktføringen 160 være festet til den nedre ende av seksjonen 127 ved hjelp av en skjærstift 162 eller settskrue 163 og senket på plass på p-lattformen hvor en dekker ville feste klemmen til en tverravstiver. Avskjæring av skjærstiften ville tillate relativ aksial bevegelse av anodeholderseksjonen 127 inne i trakten 160 og således tillate opphengningen 141b nær den øvre ende av anodeholderseksjonen å bli opphengt på en høyere tverravstiver. Justering av settskruen 163 ville da forankre seksjonen 127 mot vertikal bevegelse og gi god elektrisk kontakt mellom den nedre ende av seksjonen 127 og tverravstiveren 112. Selv om tegningen er beskrevet i forbindelse med anvendelsen av bare én settskrue på steder for å låse anodeholderseks jonene 127 til hverandre mot vertikal bevegelse, skal det forstås at flere settskruer kan anvendes som vist på fig. 15 og 26.

For det tilfelle at anodeholderapparatet skal installeres under vann uten anvendelsen av dykkere kan det være ønskelig å anvende orienteringsorganer båret av anodeholderseks jonene 127, slik at opphengningen båret av en anodeholderseks jon dreies i den riktige retning når den er stukket inn i en lavere seksjon, slik at opphengningen er i en stilling for anlegg mot eller inngrep med en tverravstiver i plattformen. Orienteringsorganene ville ta form av to samvirkende elementer, hvorav det ene bæres ved den ene ende av en holderseksjon og det annet bæres av den tilstøtende ende av den holderseksjonsende, hvortil den skal festes. F.eks. og som vist på fig. 23, ville en orienteringsansats 164 være utformet på innerveggen ved den øvre ende av anodeholderseks jonen 127 for å samvirke med en innstillingsstift såsom stiften 162 (fig. 24) som ville strekke seg utover fra den rørformede seksjon og få inngrep med ansatsen slik at hele seksjonen ville bli dreiet ved aksial bevegelse av stiften i forhold til ansatsen. Således ville aksial bevegelse av de to deler i kontakt med hverandre bevirke at den øvre anodeholderseksjon dreies i forhold til den nedre seksjon til en på forhånd bestemt asimuth som ville være den, ved hvilken opphengingen var innstilt over en tverravstiver som den skulle ligge an mot. Videre og som vist på fig. 25, kan det være ønskelig å åpne de ytre ender av lågerelementene i opphengningen på eller den nedre del av samme for å frembringe orienteringsorganer hvorved lagerelementet 143 kan lettere få anlegg mot en tverravstiver 112.

Selv om anvendelsen av settskruer 155 (fig. 15 og 21) og anvendelsen av kjegleformede kontakter 154 (fig. 22)

er vist som organer for å frembringe elektrisk kontakt mellom opphengningene av anodeholderseksjonene og de tverravstivende elementer i plattformen, vil det forstås at de tverravstivende elementer 112 (fig. 14) i plattformen kan forbindes elektrisk ved hjelp av en kabel 165 med hvilken som helst del av anodeholderseksjonene 127. I tillegg kan anodeholderseks jonene 127 være forsynt med ett eller flere øyne 166 for senking av en seksjon ned gjennom vannet til sin monterte stilling. Hver anodeholderseksjon er også forsynt med tverr-gående innvendige vegger 133 og 134 anordnet noe bak endene av samme for å danne et kammer mellom dem som skal gi seksjonene en oppdrift og avstive seksjonen i dette punkt. Avstanden mellom veggene 133 og 134 er slik justert at seksjonen har en hovedsakelig nøytral oppdrift når anodene 130 festet til yttersiden av seksjonen er oppbrukt.

I det skjematiske tverrsnitt på fig. 20, er det

vist en anordning av anoder 130 anbragt omkring rørledning-seksjonen 128 forskjøvet 90° i forhold til hverandre. Anodene 170 vist med brutte linjer på den ene side av hver av anodene 130 ville være anbringelsen av den neste lavere-liggende rekke anoder omkring rørledningseksjonen 128.

Således skaffer foreliggende oppfinnelse ved anvendelsen av anordningen beskrevet ovenfor, en fremgangsmåte for tilføyelse av anoder til en plattform til havs som er forsynt med en rekke siderettede tverravstivende elementer mellom plattformens ben i et antall vertikalt adskilte nivåer inne i plattformen eller plattformens underkonstruksjon, dvs. <fen del av plattformen som befinner seg under dekket.

Selv om nye plattformer kan være konstruert som er utstyrt

for å tilføye ytterligere anoder når de opprinnelige anoder er forbrukt, er der mange plattformer som ikke har noen organer for tilføyelse av ytterligere anoder til beskyttelse av

plattformens underkonstruksjon eller brønnlederne som strekker seg gjennom samme og ned i havbunnen.

Ved utførelse av foreliggende fremgangsmåte blir først et antall anoder av valgt materiale ubevegelig festet og elektrisk koblet til hver av en rekke avlange rørformede anodeholderseksjoner, fortrinnsvis stive lengder av rør-ledning. Avhengig av vanndybden hvori plattformen anbringes og antallet av brønnledere eller andre elementer av plattformen som skal beskyttes, blir en rekke eller et på forhånd valgt antall av disse anodeholderseksjoner forbundet med hverandre under vann og deretter mekanisk festet på en vektbærende måte til underkonstruksjonen av plattformen såvel som elektrisk forbundet med samme. Ifølge foreliggende oppfinnelse kan fremgangsmåten utføres fra plattformens dekk gjennom et hull i dette som er anbragt nær brønnlederne som skal beskyttes. Alternativt kunne operasjoner utføres under dekk ved anvendelse av en mindre pram for bevegelse mellom plattformens ben til en stilling nær brønnlederne hvor anodeholderseks jonen ifølge foreliggende oppfinnelse skal senkes ned gjennom vannet.

I en utførelse av foreliggende fremgangsmåte til dannelse av en lang anodehoIderanordning inne i plattformen senkes en første anodeholderseksjon 127 (fig. 13) gjennom vannet og gjennom plattformens underkonstruksjon til et på forhånd valgt siderettet tverravstivende element i plattformens konstruksjon på det sted på det dypeste vann hvor anoder skal tilføyes. Anodeholderseksjonen 127 beveges deretter i sideretning slik at opphengningselementene 141b og 141d kommer i stilling over to vertikalt adskilte tverravstivende elementer 112 i underkonstruksjonen. Fortsatt senking av anodeholderseksjonen 127 ved hjelp av kabler festet til øyne 166 på hver side av seksjonen tillater opphengningselementene 141b og 141d å få anlegg på de tverravstivende elementer 112 og armene 145 kan bevege seg til den vertikale stilling som er vist. Hvis ønsket kan armen 145 låses i denne stilling ved hjelp av stangen 148 (fig. 15) som er forbundet ved hjelp av en mutter 150. Forut for innstil-lingen av opphengningselementene på de tverravstivende elementer blir eventuell korrosjon eller begroning fortrinnsvis fjernet fra anleggsområdet ved hjelp av et undervannsfartøy som er fjernstyrt, eller ved hjelp av en dykker hvis vannet ilcké er for dypt.

Hvis avstanden mellom opphengningselementene 141b og 141d er større enn avstanden mellom de tverravstivende elementer 112 vil det nedre opphengningselement 141d først bli anbragt og ved fortsatt senking vil skjærstiften 157

bli skåret av slik at det rørformede element 128 vil bevege seg nedover i forhold til hylsen 156 til det øvre opphengningselement 141b har fått anlegg. Ytterligere seksjoner i likhet med den som er vist på fig. 14, blir deretter senket en av gangen gjennom vannet til en stilling som er hovedsakelig på linje med den neste nedre anodeholderseksjon som allerede er festet til plattformen. Seksjonen 128a med mindre diameter av anodeholderseksjonen stikkes deretter inn i traktføringen 136 og inn i toppen av den øvre seksjon med større diameter av den større seksjon 128 av anodeholderseks jonen 127. Fortsatt senking av seksjonen vist på fig. 14 utføres til opphengningselementet 141 har anlegg mot det tverravstivende element 112.

Når alle seksjoner 127 av anodeholderanordningen 125 på fig. 11 er forbundet med hverandre som vist, blir hver av seksjonene 127 elektrisk koblet til det tverravstivende element 112 som den henger ned fra enten ved hjelp av kabel 165 (fig. 14) eller ved hjelp av settskruer 155 (fig. 21) som kan justeres etter behov, eller ved anvendelse av de kjegleformede kontakter 154 (fig. 22). Den avsluttende sammensetning av anodeholderen 125 kan strekke seg fra overflaten av vannet 114 (fig. 11) eller fra et punkt over samme til en stilling nær havbunnen 13 som vist. Fortrinnsvis er den øvre ende av anodeholderen anbragt minst 6 m under vannflaten for å bringe denne ut av bølgevirkningen og således redusere de krefter som virker mot den dg mot plattformen. Det skal imidlertid forstås at anodeholderen kan ha en hvilken som helst lengde og kan strekke seg over en hvilken som helst del av plattformen som behøver ytterligere beskyttelse mot korrosjon. Anvendelsen av låste eller ikke låste opphengninger er valgtfritt.

Når anodene er tilføyet til plattformen på en måte som beskrevet i foreliggende oppfinnelse, kan strømmen som frembringes av anodene måles ved hjelp av hvilken som helst egnet fremgangsmåte, f.eks. ved anvendelse av en induktiv spoleopptager på en måte som er velkjent på dette område. Etter å ha avventet gjennom en på forhånd fastlagt tidsperiode at plattformen og brønnlederne montert i denne skal bli polarisert, hvilken tidsperiode kan være opp til 6 mnd. eller mer, blir katodepotensialet for plattformen målt for å bestemme nivået av beskyttelse mot korrosjon som oppnås ved hjelp av anodesystemet nå montert på plattformen. Hvis det viser seg at katodepotensialet for plattformen og følgelig beskyttelsesnivået for denne ikke er tilstrekkelig, foretas en teknisk undersøkelse for å bestemme anbringelsen og nivået hvor ytterligere anoder er påkrevet i plattformen. Ytterligere anoder kan tilføyes ved hjelp av den ovenfor beskrevne fremgangsmåte inntil det antas at plattformen er tilstrekkelig beskyttet.

Claims (18)

1. Korrosjonshindrende anordning innrettet for montering på en plattform til havs som omfatter en underkonstruksjon av stål dannet av et antall hovedsakelig vertikale ben (111) og siderettede tverravstivere (12) som strekker seg mellom benene i parallelt atskilt forhold til hverandre ved et antall vertikalt atskilte nivåer, idet plattformen er utstyrt med et antall rørformede brønnledere (118) som strekker seg ned i havbunnen, KARAKTERISERT VED en avlang rørformet anodeholder (25) sammensatt av et antall kortere anodeholderseks joner (27), idet minst en anode er ubevegelig festet og elektrisk forbundet med hver anodeholderseksjon (27), opp-hengningsorganer (26) ubevegelig festet til anodeholderen og innrettet for anlegg mot minst en siderettet tverravstiver (12) på plattformen for opphengning av minst en del av vekten av anodeholderen vertikalt inne i plattformen i nærheten av dennes brønnledere (118), og flere elektriske tilkoplingsorganer anordnet på aksialt atskilte steder på anodeholderen (25) for å etablere flere elektriske forbindelser med plattformen .

2. Anordning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at opphengningsorganene (26) er festet til anodeholderen (25) nær dennes øvre ende og er innrettet for anlegg mot et par siderettede tverravstivere (12) i plattformen.

3. Anordning ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at opphengningsorganene omfatter minst to seksjoner innrettet for sammenskruing med bolter omkring anodeholderen (25), idet opphengningsorganenes underside er utformet med to nedover rettede, konkave lagerdeler på motsatte sider av anodeholderen og i en avstand fra hverandre lik avstanden mellom et par siderettede tverravstivere (12) i plattformen som de ligger an mot.

4. " Anordning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED en innstikkspiss festet til den nedre ende av anodeholderen for å lette innføringen i havbunnen, idet lengden av anodeholderen er slik valgt at den er i vektbærende kontakt med havbunnen når opphengningsorganene er i sin anleggsstilling i plattformen.

5. Anordning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at opphengingsorganene er ubevegelig festet til hver anodeholderseks jon nær dennes øvre ende og er innrettet for anlegg mot minst en siderettet tverravstiver i plattformen for opphenging av anodeholderseksjonen vertikalt inne i plattformen nær dennes brønnledere, og at hver anodeholderseksjon bærer elektriske tilkoplingsorganer for å danne elektriske forbindelser med plattformen.

6. Anordning ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at første tilkoplingsorganer holdes av minst en ende av den ene av hvert par anodeholderseksjoner, innrettet for montering ende mot ende for forankring av de forbundne ender mot siderettet bevegelse i forhold til hverandre og forankringsorganer båret av minst en av de sammenkoplbare ender av to tilstøtende anodeholderseksjoner til forankring av disse seksjoner mot relativ aksial vertikalbevegelse.

7. Anordning ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at anodeholderseksjonene er rørformet og de første tilkoplingsorganer mellom tilstøtende anodeholderseksjoner omfatter en fordypning dannet av den åpne ende av en seksjon og med en diameter for teleskopisk å oppta i seg den samvirkende ende av den tilstøtende seksjon som den er forbundet med.

8. Anordning ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at innstillingsorganer holdes av minst en ende av en fra hvert par med anodeholderseksjoner, idét de samvirkende ender av par med seksjoner er styrt til aksial innstilling med hverandre.

9. Anordning ifølge krav 8, KARAKTERISERT VED at anodeholderseksjonene er rørformede med åpen ende og at innstillingsorganene omfatter en avkortet kjegleformet traktsty-ring med toppen av kjeglen ubevegelig festet til den åpne ende av en av anodeholderseksjonene for styring av den samvirkende ende av den tilstøtende anodeholderseksjon til aksial innstilling med samme.

10. Anordning ifølge krav 8, KARAKTERISERT VED at anodeholderseksjonene er rørformet, idet enden av en av et par anodeholderseksjoner er en åpen ende og innstillingsorganene omfatter koniske innstillingsorganer av innstikktypen, båret av den samvirkende ende av den tilstøtende anodeholderseksjon, idet de kjegleformede innstillingsorganers størrelse er slik at de kan komme inn i og ligge an i den åpne ende av den tilstøtende anodeholderseksjon for å føre de to seksjoner til aksial"innstilling.

11. Anordning ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED andre tilkoplingsorganer båret nær den nedre ende av den nederste anodeholderseksjon i anodeholderen, idet de andre tilkoplingsorganer har en dimensjon for inngrep med en tverravstiver i plattformens underkonstruksjon og forankrer den nedre ende av anodeholderen mot siderettet bevegelse.

12. Anordning ifølge krav 11, KARAKTERISERT VED at de andre tilkoplingsorganer omfatter et hylseelement som er glidbart festet nær den nedre ende av den nederste anodeholderseks jon, stoppeorganer i inngrep med hylseelementet for å hindre at dette faller ned fra anodeholderseksjonen når seksjonen føres ned gjennom vannet til en stilling i plattformens underkonstruksjon, og klemmeorganer festet til hylseelementet og innrettet for anlegg mot en tverravstiver i plattformens underkonstruksjon til forankring av hylseelementet mot siderettet forskyvning.

13. Anordning ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at hvert opphengningsorgan omfatter, betraktet i en vertikal sammensatt stilling, et horisontalt rørledningsgripende lagerelement med en dimensjon og utformning for å hvile mot og samvirke med i det minste den øvre overflate av et tverravstivende element i plattformens underkonstruksjon, og bære-organer som ubevegelig fester det horisontale lagerelement til en anodeholderseks jon i den øvre stilling av samme og i en forskutt stilling til denne, hvilken forskyvningsdistanse av lagerelementets lengdeakse er lik i det minste diameteren av plattformens tverravstivende element som lagerelementet kontakter .

14. Anordning ifølge krav 13, KARAKTERISERT VED at det rørledningsgripende lagerelement er en kort halvseksjon av rørledning som er skåret i lengderetningen i to halve seksjoner, idet rørledningens indre diameter som danner lagerelementet er i det minste lik den for en ytre diameter av det tverravstivende element som den skal hvile mot, idet den indre kant av lagerelementet er festet til hengselorganene forbundet med anodeholderorganene, hengselorganer båret på den ytre kant av lagerelementet og en hengselplate forbundet med og som utgjør en del av hengselorganene, idet hengselplaten er innrettet for å bli beveget til en stilling mot den nedre halvdel av et tverravstivende element på plattformens underkonstruksjon som den er innrettet for kontakt med, og hengselplaten er konkav langs sin horisontale lengde til en diameter for tilpas-ning til en del av den nedre halvdel av det tverravstivende element og omfatter låseorganer for låsing av hver hengselplate mot et tverravstivende element på plattformens underkon-struks jon.

15. Anordning ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at de elektriske tilkoplingsorganer omfatter en elektrisk kabel som er virksomt forbundet ved en ende med en anodeholderseks jon og ved den andre ende med et element i plattformens underkon-struks jon.

16. Anordning ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at de elektriske tilkoplingsorganer omfatter flere kontaktelementer som strekker seg utover fra overflaten av opphengningsorganene i kontakt med overflaten av et tverravstivende element i plattformens underkonstruksjon.

17. Anordning ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at veggorganer er festet inne i hver rørformet anodeholderseksjon nær endene av samme for å danne et kammer mellom dem, som skal gi seksjonen oppdrift, idet avstanden mellom veggorganene er slik justert at seksjonen har hovedsakelig nøytral oppdrift når anodene festet til yttersiden av seksjonen er oppbrukt.

18. Anordning ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at orienteringsorganer med to samvirkende deler er forbundet med tilstøtende ender av hvert par anodeholderseksjoner, idet en del av orienteringsorganene er festet til den øvre ende av hver anodeholder seks jon, den annen del av orienteringsorganene er festet til den nedre ende av hver anodeholder seks jon, hvorved aksial bevegelse av de to deler i kontakt med hverandre bevirker at den øvre anodeholderseksjon dreier seg i forhold til den nedre seksjon til en på forhånd bestemt asimuth.