NO168715B - Fremgangsmaate for belegging av gjenstander av staal. - Google Patents

Description

Doseringsventil for aerosolcontainere.

Foreliggende oppfinnelse vedrører aerosolcontainere, og

angår særlig doseringsventiler for slike containere.

Aerosolcontainere er kjent for å være meget anvendelige for utsprøytning av fluidum eller faste partikler i en fluidumstrøm.

Når fint oppdelte partikler enten i en tørr eller vellingaktig form sprøytes ut fra en slik container, har dog kjente ventiler en tendens til å tilstoppes og begrense eller til og med stoppe den fluidiserte strøm når ventilen er i åpen stilling. Denne tilstopping frembringes av sammenklumping av de fint oppdelte partikler inne i ventillegemet, hvilket medfører at ventilen ikke kan fungere som den skal. I tillegg til dette kommer det at de faste partikler har en tendens til å samle seg opp på ventilsetet, ventilfjæren osv., hvilket på den annen side kan medføre at ventilen ikke lukker seg skikkelig. Dette resul-terer selvfølgelig i at drivstoffet lekker ut, hvorved containeren ikke lenger kan benyttes. Faste partikler som samler seg opp i ventilen øker også friksjonskoeffisienten av ventilens bevegelige deler og hindrer dermed dens funksjon.

Det er4 en hovedhensikt med denne oppfinnelse å unngå de oven-for nevnte vanskeligheter og tilveiebringe en for- aerosolcontainere velegnet doseringsventil som kan benyttes for utblåsing av fint oppdelte faste materialer.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en for aerosolcontainere meget anvendelig doseringsventil som ikke tilstoppes under bruk, samt å tilveiebringe en slik ventil hvor f jær-innretningene ikke kommer i forbindelse med det materiale som skal sprøytes ut.

i henhold til dette:tilveiebringer oppfinnelsen eh doseringsventil for aerosolcontainere, kjennetegnet ved at. membranet har en nedadrettet krave som passer tett rundt ventilstammeh i målekammeret og at ventilstammens åpning er lukket av kraven når ventilen er i stengestillirig.

Siden denne doseringsventil^ "omfatter/et elastisk diafragma som har en sénterutboring, som ventiistammen er. glidbart ;anbrakt i, kan ventilens virkemåte lettes ved å minske friksjonskoeffisienten av de bevegelige deler i ventilen. Ventilstammeh eller flatene som

denne 'glir mot, kan med fordel påføres et permanent; elastisk belegg av halogenhydrokarbon-po.lymérer^ polymerer er homopolymerer av tetrafluorétylén, eller sampolymer-salter Vv; .'tétrafluoretylen .og'•;hexafl'ub'r^rpVyi«n.;

Friksjonskoef f isienten mellom de bevegelige delene i- ventilen kan reduseres ved å påføre ét'r amøringsmiddei' :s6m.er.'fbrhbldBvis ikke-flyktig under normale betingelser og som er forenlig med de materialer som ventilen er oppbygget av og med de materialer som måtte befinne seg i containeren. Smøringsmidlét kan også påføres de be-lagte delene av ventiistammen. Typiske slike smøringsmidler er hydrokarbonoljer og fett, eller siliciumolje og fett. Det kan også anvendes suspensjoner av faste smøringsmidler., slik som grafitt, molybdendisulfid, bornitrid eller pulverformet tetrafiuore.tylenpoly-merer i de nevnte oljer og fett.

Eksempler på smøringsmidler på hydrokarbonbasis er mineral-

olje, vaselin eller polyglycol.

Eksempler på siliciumolje og fett er væskeformede organiske siloksanpolymerer med eller uten fortykningsmiddel, slik som siliciumdioksyd, siliciumdioksyd oppblandet med boroksyd eller såper.

Oppfinnelsen skal nærmere forklares i forbindelse med følgende beskrivelse og tegning der: Fig. 1 er et lengdesnitt av doseringsventilén i henhold til oppfinnelsen og

fig. 2 er et tverrsnitt tatt etter linjen 2-2 på fig. 1.

På fig. 1 og 2 er det vist et ventillegeme eller en ventil-

hylse 10 og et elastisk diafragma 12 som tetter den øvre ende av - ventilhylsen 10 og som, sammen med ventilhylsen 10, avgrenser et doseringskammer 14. Over diafragmaet 12 er det anbrakt en stiv underlagsskive 16 som tjener til å understøtte fjæren 18, som be-

nyttes til å holde ventilen i lukket stilling.

Ventiistammen 20 kan være av et hvilket som helst velegnet materiale, f.eks. plast, og er utformet som et rør med sin nedre halvkuleforjnede ende 21 lukket. Ventiistammen 20 er anbrakt i ventilhylsen 10 og er utformet med et langsgående hull 22 dg en tverr-,

gående åpning .24... Det er ikke' nødvendig at. den delen av ventiistammen 20 som ligger under åpningen '24, er hul. Et antall styrepinner 15 leder•og sentrerer ventiistammen 20 i ventilhylsen 10. På fig. 2

er det vist fire styrepinner, men i praksis er det nok med tre. Når doseringsventilén er lukket, er dens tvérrgående åpning 24 dekket av en del. 25 av diafragmaet 12. Ventiistammen 20 strekker seg gjennom og er glidbar i senterutboringen, 26 i diafragmaet 12, og ventiistammen er tilstrekkelig lang, slik at den stikker opp over toppen av en aerosolcontainer (ikke vist), hvor den er. forbundet med en utløserknapp 28. ,

Nær den øvre del 30 av ventiistammen.20 er det en sirkulær

valk 32, som virker som en skulder for fjæren 18 og som en stopper for ventiistammen 20. Hvis ønskelig kan utsiden av ventiistammen 20 påføres et belegg av halogenhydrokarbonpolymer som tilveiebringer en elastisk overflate som tilpasses diafragmaet 12. Den nedre halv-kulef ormede ende 21 av ventiistammen 20 er i umiddelbar nærhet med et nedre avsmalnet ventilsete 34 i den nedre del av ventilhylsen 10. Enden 21 tjener til å tette den avsmalnéde åpning 36 i ventilhylsen

10 når utløserknappen 29 er nedtrykt og doseringsventilén i åpen knappen 28 er nedtrykt og doseringsventilén i åpen stilling, slik at dosen i doseringskammeret 14 sprøytes ut. Setet 34 har en ned-overtrukket del 45 som ved hjelp av det indre gasstrykk i aerosolcontaineren presses i en tett forbindelse med den nedre ende 21.

Det samme gasstrykk hjelper også til med å tette den øvre åpning 24 (se pilene på fig. 1).

Fjæren 18 er anbrakt rundt ventiistammen 20 mellom den stive underlagsskiven 16 og den sirkulære valk 32, slik at den tvinger den nedre ende 21 av ventiistammen 20 bort fra den koniske åpning 36 i ventilsetet 34. Doseringsventilén holdes på plass i en aerosolcontainer ved hjelp av et vanlig deksel 37- Delene 39 og 41 av dekslet 37 holder doseringsventilén sammen og i en fast stilling i aerosolcontaineren (ikke vist).

Et vanlig utløpsrør 38 stikker inn i aerosolcontaineren og

er forbundet med den nedre del av ventilhylsen 10, slik at den kommuniserer med doseringskammeret 14. Utløpsrørets indre diameter (ikke vist) er mindre enn den indre diameter i åpningen 36. Det må vises forsiktighet slik at utløpsrøret ikke kommer for nær enden 21 av ventiistammen 20 for derved å unngå oppsamling av løse partikler i utløpsrøret 38, som dermed kan bli tilstoppet. Passende avstand kan lett tilpasses av en som har kjennskap til faget.

Utløserknappen 28 er utført med et langsgående hull 40 som munner ut i utsprøytningsåpningen 42 som for å hindre tilstopping, har en større effektiv diameter enn åpningen 24. Hullet 40 kommunikerer med hullet 22 i ventiistammen 20 ved hjelp av åpningen 43 i den øvre ende av ventiistammen 20. Når utløserknappen 28 trykkes ned, beveges ventiistammen 20 aksielt og komprimerer fjæren 18

fra en normal tettet eller lukket stilling til en åpen eller utblåsingsstilling. Utblåsingsstillingen nås når hullet 22 kommunikerer med doseringskammeret 14 via åpningen 24. Når utløserknappen 28 slippes, trykker fjæren 18 den øvre ventilstamme 20 oppover, slik at åpningen 24 lukkes, samtidig som den nedre ende 21 løftes opp, slik at doseringskammeret 14 fylles med en ny dose fra aerosolcontaineren.

Plaseringen av åpningen 24 er kritisk, idet den må være slik at når ventiistammen 20 beveges aksielt til utblåsingsstilling, beveges åpningen 24 fra diafragmaet 12 til kommunikering med doseringskammeret 14. Samtidig med dette må den nedre ende 21 av ventiistammen 20 lukke doseringskammeret 14 fra aerosolcontaineren, slik at kun en bestemt mengde aerosol sprøytes ut. Den avsmalnende åpning 36 må derfor være fullstendig lukket før åpningen 24 kommer i forbindelse med doseringskammeret 14. Når utløserknappen 28 slippes, må forbindelsen mellom åpningen 24 og kammeret 14 lukkes før dette åpnes til utløpsrøret 38 og det indre trykket i aerosolcontaineren som selvfølgelig automatisk fyller doseringskammeret 14 hver gang ventilen er i normal lukket stilling.

Doseringskammeret 14 fylles fra containeren når ventiistammen 20 ikke er trykket ned og enden 21 er i åpen stilling, mens åpningen

24 er i normal lukket stilling. Når ventiistammen 20 beveges til utsprøytningsstilling, vil materialet som befinner seg i doseringskammeret 14, sprøytes ut gjennom utsprøytningsåpningen 42 via åpningen 24, hullet 22 og åpningen 43. Dosen som skal sprøytes ut, bestemmes selvfølgelig av doseringskammerets volum. Det skal gjøres oppmerksom på at fjæren 18 ikke kommer i kontakt med det materiale som skal sprøytes ut, og den kan derfor heller ikke fastkiles eller tilstoppes. Ved forsøk har det vist seg at når fjæren er anbrakt slik at den kommer i direkte kontakt med,materialet som skal ut-sprøytes, bevirker dette at den vil låse seg fast .og bli ubrukelig. Det skal også gjøres oppmerksom på at gasstrykket i containeren og

i doseringskammeret hjelper til med henholdsvis å holde den forleng-ede delen 45 i tett forbindelse med den nedre ende 21 av ventiistammen 20 og med å holde delen 25 av diafragmaet 12 i tett forbindelse med åpningen 24.

Claims (3)

1. Doserende aerosolventil, omfattende et rørformet ventilhus med en øvre og nedre åpning anbrakt på en aerosolbeholder hvis innhold står under trykk og anordnet i forbindelse med et utløpsrør i beholderen, med et ettergivende membran som har en sentral åpning og som lukker den øvre åpning av ventilhuset og sammen med dette begrenser et målekammer, en ventilstamme anbrakt i ventilhuset og glidbart anordnet i den sentrale åpning i membranet, hvilken ventilstamme stikker ut av beholderen og har en langsgående kanal som ender i en øvre aksial åpning på ventiistammen som også har en tversgående åpning dekket av det ettergivende membran når ventilen er i lukket stilling, et fremspring på utsiden av ventiistammen for anlegg mot en fjær som strekker seg fra fremspringet til membranet og normalt holder ventilstammens tverråpning dekket av membranet, mens den nedre

del av ventiistammen strekker seg ut av tettende anlegg med ventilhuset ved dettes nedre åpning på en slik måte at nedadrettet beveg-else av ventiistammen mot virkningen av fjæren og gjennom membranet bringer ventilstammens tverråpning ut av membranet, slik at den kommer i forbindelse med målekammeret, samtidig med at den nedre del åv ventiistammen kommer i tettende anlegg mot ventilhusets nedre åpning, karakterisert ved at membranet (12) har en nedadrettet krave (25) som passer tett rundt ventiistammen (20) i målekammeret (14) og at ventilstammens åpning (24) er lukket av kraven (25) når ventilen er i stengestilling.

2. Ventil som angitt i krav 1,karakterisert ved at den nedre åpning (36) av ventilhuset (10) er omgitt av et konisk ventilstammesete (34) med en forlenget spiss del (45) som drives i tettende anlegg mot bunndelen (21) av ventiistammen understøttet av det innvendige gasstrykk i aerosolbeholderen når ventilen er i åpen stilling.

3. Ventil som angitt i krav 1 og 2, karakterisert v e d at bunndelen (21) av ventiistammen er halvkuleformet og er helt ute av anlegg mot og berøring med det koniske ventilstammesete (34) når ventilen er i stengestilling.