NO168684B - Automatisk kokeapparat. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et kokeapparat for husholdningskjøkken, og nærmere bestemt et apparat for automatisk å koke et antall av kulinariske prepareringer av foreskrevne ingredienser i henhold til forutbestemte oppskrifter, innbefattende et kokekar, en oppvarmingsenhet for oppvarming av kokekaret, en utdelingskonstruksjon for å holde og utdele ingredienser inn i nevnte kar, en om-røreranordning for omrøring av innholdet i nevnte kar, en mikroprosessor som kommuniserer med utdelingskonstruksjonen og med oppvarmingsenheten for å styre utdelingen av nevnte ingredienser og oppvarmingen av karet i henhold til utdelings- og oppvarmingsplanene som er forutbestemt av oppskriften, og datamaskinhukommelse for å lagre styrings-instruks;) oner i henhold til de forutbestemte oppskriftene

Mange arbeidsbesparende og tidsbesparende anordninger er blitt frembragt for å hjelp hjemmekokken. Noen av slike anordninger anvendes for å tilberede ingrediensene forut for koking. Disse omfatter anordninger for å opphakke, male og blande ingredienser og strekker seg fra den kjente elektriske mikser og blander med variabel hastighet til de mer kompli-serte matebehandler med omskiftbare blad for å tilberede slike ting som opphakket løk, oppkuttede poteter og julienne-gulerøtter i løpet av noen sekunder. Andre slike anordninger er særlig tilpasset for å hjelpe til med koking av tilberedte ingredienser. Disse omfatter anordninger som er tilegnet spesielle typer av mat, slik som brødristere og elektriske maisristere (corn poppers) og anordninger for å styre kokingstemperaturen, slik som elektriske stekepanner og kar og elektriske oppvarmede, isolerte krukker for langvarig, sakte småkoking.

Fremskritt innenfor faststoffelektronikk og mikroprosessor har også begunstiget den erfarne hjemmekokk og ikke-kokken like meget. Eksempelvis er kjøkkenovner tilgjengelige med faststoffovervåkningsapparatur for å holde kokken underrettet om temperaturen i ovnens stekerom under koking. Programmer-bare mikroovner kan anvendes først til å tine og så til å koke frosne biter av kjøtt eller frosne forhåndstilberedte middager.

Selv om anordning av ovennevnte type er til stor hjelp, må hjemmekokken fortsatt fortolke og utføre en oppskrevet oppskrift. Den følgende oppskrift for en kyllingrett, kjent som "coq au vin" illustrerer koketrinnene som må følges uten bruken av den foreliggende oppfinnelse.

Først smeltes ca. tre spiseskjeer smør i en passende panne som er plassert på toppen av en ovn eller i en elektrisk stekepanne. Til pannen tilføres 115 g malt salt svinekjøtt, 3/4 kopp opphakket løk, en oppsnittet gulrot, et skrellet fedd hvitløk, og, hvis ønskelig tre oppmalte shallot-løk. Disse ingredienser blir lett omrørt inntil de er brunet. Temperaturen for bruningen overlates til kokkens vurdering. Grønnsakene blir så fjernet, og en kylling (eller høne) som er partert eller kyllingbryst som er fjernet for ben og oppkuttet brunes i fettet, idet temperaturen og kokingstiden igjen overlates til kokkens vurdering. Etter at kyllingen er brunet, reduseres temperaturen og de følgende ingredienser filføres mens innholdet i pannen røres av og til: to spiseskjeer mel, to spiseskjeer opphakket persille, og passende mengder av opphakket frisk kjørvel, timian, salt, pepper, det uinteressante laurbærblad, og de tidligere brunete grønnsaker. Til sist blir en og en halv kopp av tørr rødvin tilført. Blandingen småkoker, tildekkes, over lav varme i ca. en time. 230 gram opphakket sjampinjong tilføyes under de siste fem minutter av kokingen.

For de som er ubefarene innenfor kokekunsten, men ikke desto mindre setter pris på coq au vin, er ovenstående oppskrift langt vanskelige å følge enn hva som ville fremgå av det trykte ord. Til tross for alle egenskapene ved kjente kokeapparater, har uerfarne kokker en tendens til å brenne grønnsakene og å brune kyllingen for meget. Den uerfarne kokken, som fullfører de inltlelle trinn og lar blandingen småkoke i en time, vil generelt behøve hvile og ønsker å foreta aktivitet som ikke er knyttet til koking mens det ventes på å tilføre sjampinjongene. Tendensen er å hvile lenger enn en time med av og til katastrofale resultater hvis kokevaesken skulle koke bort.

Endog for den erfarne kokke for hvilken ovenstående oppskrift ikke byr på noen vanskelighet, vil tilberedelsen behøve konstant oppmerksomhet, idet minste under den begynnende periode, og det er tid som bedre kan brukes på andre ting.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et datamaskin-styrt integrert kokeapparat for automatisk å koke en kuli-narisk tilberedning i henhold til en forutbestemt oppskrift. Kokeapparatet kan programmeres til å utføre samtlige av de nødvendige trinn for oppvarmning, omrøring, og tilføyelse av ingredienser slik det kreves av oppskriften. Apparatet ifølge oppfinnelsen, kjennetegnes ved at utdelingskonstruksjonen innbefatter en karusell som er oppdelt i et antall av kammere, der noen av kammerne er formet til å holde faste ingredienser og minst et av kammerne er formet til å holde flytende ingredienser, og der karusellen er montert for rotasjon over nevnte kar, at utdelingskonstruksjonen innbefatter en utdelingsapertur plassert over karet og hvert kammer har en åpning i bunnen derav som er plassert til å overligge nevnte utdelingsapertur når karusellen roterer, at omrørerenheten er montert sentralt over karet for rotasjon om en vertikal akse og strekker seg inn i karet for omrøring av dets innhold i et generelt sirkulært mønster når omrører-enheten roterer, at apparatet dessuten omfatter en driv-mekanisme for å rotere karusellen for derved å bringe åpningen av nevnte kammere til registrering med utdeleraperturen og derved aktivere utdelingen av ingredienser, idet drivmekanismen også roterer omrørerenheten til å omrøre innholdet i karet, at mikroprosessoren kommuniserer med utdelingskonstruksjonen for å styre utdelingen av både nevnte faste og flytende ingredienser derfra, dessuten kommuniserer med omrøringsenheten for å styre omrøringen av innhold i henhold til en omrøringsplan som er forutbestemt av oppskriften, og at drivmekanismen reagerer på mikroprosessoren for aktivering av rotasjonen av karusellen og av omrører-enheten. Avgivelseskonstruksjonen bevirker til å avgi de forskjellige ingredienser ved de riktige tidspunkter inn i kokekaret på kommando fra det pre-programmerte apparatet. Temperaturen i den tilhørende oppvarmningsenhet innstilles og Justeres på kommando av programmet i henhold til oppskriften. Ingrediensene i kokekaret blir automatisk kokt under foreskrevne tider på foreskrevne temperaturer og omrørt når det behøves i henhold til oppskriften med hastigheter som passer for naturen av de spesielle ingredienser. Når retten har kokt tilstrekkelig, blir oppvarmningsenheten automatisk slått av.

For å lette redgjørelsen, anvendes uttrykket "omrøring" her i bredt henseende til å omfatte ikke bare en røringsbevegelse, men også andre former for blanding eller agiterings-bevegelser, og ingen begrensning til en spesiell oppom-røringsbevegelse eller hastighet er tilsiktet.

Den kjente løsning ifølge US-patent 4.503.502 muliggjør ikke de ovennevnte nyte trekk. Det er bl.a. ikke mulig å tilveiebringe slik karusell med en andre type av kammer for å holde og utdele væsker. I stedet er det tilveiebragt en langt mer komplisert, separat montert, ikke-roterende mekanisme for utdeling av væske. Denne kjente væske-utdelingsmekanismen medfører at det er nødvendig eksperimen-telt å bestemme strømningshastigheten for de forskjellige væsker som skal utdeles, og datamaskinen må forutprogrammeres med de strømningstaktene på forhånd. P.g.a. at vaeske-utdelingsmekanismen, ifølge motholdet, for det meste fjernes fra den umiddelbare nærhet av kokekaret, kan apparatet ifølge motholdet anvende elektrisk aktivert klemventiler for åpning og lukking av slanger for å tillate væsker å strømme inn i karet. Datamaskinen må også programmeres med en matematisk formel for å beregne tidslengden for væskene som skal strømme gjennom slangen inn i kokekaret.

Ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen innbefatter karusellen demonterbare skillevegger og beholdere for å definere et valgbart antall av kammere for holding av faste og flytende ingredienser. Med fordel kan drivmekanismen kan opereres med toveis rotasjon av omrøringsenheten.

Apparatet ifølge oppfinnelsen kan også forsynes med et deksel for selektivt å dekke og å avdekke kokekaret under styringen fra mikroprosessoren.

Apparatet omfatter dessuten et tastatur/tastaturblokk som kommuniserer med mikroprosessoren og er tilpasset for manuelt å aktivere og deaktivere nevnte utdelingskonstruksjon, nevnte oppvarmingsenhet og nevnte omrøringsenhet og for manuelt å sette et oppvarmingsnivå og en oppvarmingstid for oppvarmingsenheten.

I alternative utførelsesformer av oppfinnelsen kan apparatet innrettes til å lagre et antall av oppskrifter og kan innbefatte fremvisningsmiddel for alfanummeriske fremvisere som opplister ingredienser eller gir spesielle instruksjoner for den spesielle oppskrift som velges fra lager. For å hjelpe operatøren i å frembringe nye oppskrifter eller å tilpasse favorittoppskrifter til det foreliggende apparat, kan apparatet også ha en manuell modus hvor den betjenes ved hjelp av nøkkelkommandoer fra brukeren. Anordningen kan også tilpasses til å motta fjernbare oppskriftkassetter som inneholder et leselager med styreinstruksjoner og kommen-tarer eller "påminnelser" til å fremvise til operatøren for tilberedelse av de innbefattede oppskrifter.

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe vedvarende høy-kvalltet, reproduserbar mattilbered-ning. Det styrte kokeapparat som omhandlet her oppnår det formålet gjennom presisjonsstyring over koketider og temperaturer og avgivelse og omrøring av ingredienser, i korte trekk ved styring av selve kokeprosessen.

Andre aspekter, fordeler og nye trekk ved oppfinnelsen er beskrevet her nedenfor eller vil lett forstås av fagfolk fra de etterfølgende beskrivelser og tegninger av en illustrerende utførelsesform. Fig. 1 er et perspektivriss av apparatet ifølge oppfinnelsen . Fig. 2 er et sidetverrsnittriss av apparatet ifølge oppfinnelsen . Fig. 3 er et bakre vertikalriss, delvis bortkuttet, av

apparat i fig. 2.

Fig. 4 er et planriss av en utførelsesform av en utdelings-karusell. Fig. 5A-D omfatter en tegneseriesekvens som illustrerer

utdelingen av flytende ingredienser.

Fig. 6 er et blokkskjema som illustrerer systemelektronikken. Fig. 7 og 8A-H er flytskjemaer som illustrerer program-styrelogikken i henhold til oppfinnelsen. Fig. 1 illustrerer et kokekar 10 som hviler på en oppvarmningsenhet 11 og en utdelingskonstruksjon 12 som er inndelt i avdelinger, i form av en karusell for å holde de kulinariske ingredienser som behøves i henhold til en foreskrevet oppskrift og for å utdele disse Ingredienser i riktig rekkefølge inn 1 kokekaret 10. Forløpende inn i kokekaret er et omrøringsorgan 13 for å omrøre innholdet. Denne nedre delen 14 av apparathuset inneholder en oppvarmningsenhet 11, og den øvre delen 15 som gir støtte for den utdelende karusellen 12. Den øvre delen 15 huser også deler av drivmekanismene for karusellen og omrøringsorganet og definerer en åpning 16 (se fig. 2) gjennom hvilken ingrediensene som holdes av karusellen 12 avgis inn i kokekaret. Den sentrale eller "tårn" delen 17 huser en eller flere drivmotorer for karusellen 12 og omrøringsorganet 13 samt systemelektronikken, innbefattende et lager for å lagre oppskrifter og styreinstruksjoner. På den sentrale delen 17 er det montert et styre/fremviserpanel som innbefatter et tastfelt 18 for å innføre styre eller oppskriftinstruksjoner og et alfanummerisk fremviserpanel 19.

De mekaniske detaljer ved den bestemte utførelsesformen ifølge fig. 1 skal nå beskrives med ytterligere referanse til flg. 2-4. Fig. 4 illustrerer en karusellutdelingsenhet hvor størrelsen og antallet av kammere kan varieres. Karusell-utdelingsenheten består av en ytre sylindrisk vegg 21 og midler, som befinner seg innenfor veggen 21, som definerer en flerhet av kammere for å holde forskjellige matingredienser som behøves av den foreskrevne oppskrift. I den bestemte utførelsesform som er vist i fig. 4, omfatter karusellen 3 faste innvendige skillevegge 22, som også understøtter et sentralt anbragt navorgan 23. Den innvendige delen av navorganet 23 er utformet til å motta en stjernekam for å drive karusellen og å bevirke den til å rotere. Den ytre flaten av navorganet 23 og den indre flaten av den sylind-riske veggen 21 er utformet med par av motstående, radielt innrettete spor 24 og 24' for mottagelse av enten fjernbare skillevegger 26 eller preformete væskeavgivende enheter 27. De faste skillevegger 22 og fjernbare skillevegger 26 (og veggene av væske-utdelende enheter 27) definerer en flerhet av kammere for å holde de faste ingredienser som behøves av oppskriften. Antallet og størrelsen av disse kammere kan varieres ved selektivt å plassere de fjernbare skilleveggene 26. I stedet for en fjernbar skillevegg 26, kan den ytre flaten av en vegg i en beholder 27 også tjene til å definere et kammer for faste ingredienser.

Som beskrevet så langt, er karusellenheten åpen ved sin bunn. Et separat kammer 31 tilveiebringer en fast bunn for karusellen. Bunnorganet 31 strekker seg radielt utad forbi karusellveggen 21 og radielt innad forbi den ytre flaten av det sentrale navorganet 23. Bunnorganet 31 omfatter en åpning som er avgrenset på sine kanter av en kontinuerlig leppe 33, som strekker seg inn i utdel ingsåpningen 16 og danner inngrep med veggene som definerer åpningen 16 for derved å holde organet 31 i fast posisjon. Åpningen som defineres av leppen 33 følger generelt formen av en sektor og strekker seg fortrinnsvis en vinkel av 60° til å gi tilstrekkelig stor åpning til at større matingredienser, slik som tykke biter av grytekjøtt (slik som kan holdes i et stort kammer) ikke vil bli fastkilt i åpningen. Konturen av åpningen som defineres av leppen 33 er vist med stiplet linje i fig. 4.

Karusellenheten kan omsluttes på toppen med et lokk 36 som omfatter et håndtak 37 og påsneppbar lokkholdeenhet 38.

Flytende ingredienser oppbevares i karusellenheten 12 ved hjelp av væske-utdelingsenhetene 27, som kan låses i stilling som en enhet mellom et par av motstående spor 24 og 24'. Slik det best sees i sidetverrsnittsriss i fig. 2, omfatter en vaeske-utdelingsenhet en bunnvegg 41 som definerer en åpning 42 i sin ytre rekkevidde og heller svakt nedover mot åpningen for å muliggjøre drenering av væsken inn i kokekaret. Åpningen 42 lukkes av et ettergivende ventillegeme 43. Stopperen er forspent mot sin lukkete posisjon ved en kompresjonsfjær 44 som virker gjennom et skaft 46. Åpningen og lukkingen av stopperen 43 er ytterligere beskrevet nedenfor.

Den øvre armen 15 av huset gir understøttelse for karusellenheten 12. I den bestemte utførelsesform som er vist her, er den øvre armen 15 montert på en utkraget måte på tårndelen 17 av apparathuset. Den øvre husdelen 15 er montert til å dreie om tappen 47. En tapp 48 tilveiebringer et stopporgan for å understøtte denne husdelen i sin utkragede konfigura-sjon. Den øvre støttearmen 15 omfatter en sideveg 49 som definerer den utdelende åpning 16. Åpningen 16 er på passende måte dimensjonert til fint å motta leppen 33 på bunnorganet 31 for derved å holde organet 31 stasjonært relativt støtten 15 mens karusellen 12 bevirkes til å rotere.

For å "avkorke" fluidumsbeholderne 27 på det riktige tids-punkt, er en kammingsmekanisme montert på sideveggen 49 som strekker seg inn i åpningen 16. Kammingsmekanismen omfatter en åpningskam 50 som har en flerhet av lober for å danne kontakt med stopporganene 43 og en sperrekam 51 montert for rotasjon med åpnlngskammen 50 og som har sperrer i overensstemmelse med lobene for åpnlngskammen 50. Sperrekammen 51 holdes i sine bestemte posisjoner av en fjærmekanisme (ikke vist). Kammingsmekanismer av denne type som er velkjente for fagfolk innenfor mekanikken og skal således ikke omtales nærmere i detalj her. Sperrekammen 51 tjener til å holde åpnlngskammen 50 i en nøytral stilling, i hvilken en lobe strekker seg vertikalt oppad, når ingen krefter utøves på åpnlngskammen.

Fig. 5A-D tilveiebringer en tegneseriesekvens som illustrerer måten som flytende ingredienser avgis inn i kokekaret. I sekvensen flytter fluidumsbeholderen 27 seg fra venstre mot høyre og åpnlngskammen 50 dreier i en retning med urviseren om en fast posisjon. Sperrekammen 51 (ikke synlig i fig. 5A-D) holder åpnlngskammen 50 i en stilling med en lob som strekker seg vertikalt oppad når ikke i nærheten av en fluidumsbeholder 27. I fig. 5A danner fremspringet 52 på den fremre kanten av dreneringshullet inngrep med den vertikalt forløpende loben 53. I fig. 5B fortsetter åpnlngskammen 50 å rotere inntil den neste hosliggende lob 54 danner kontakt med bunnen av stopporganet 43, hvorved det tvinges oppad inn i det indre av beholderen. Når loben 54 er vertikal blir karusellens drift stoppet over en tilstrekkelig tid eller dreier tilstrekkelig sakte til å tillate innholdet i beholderen til å bli drenert inn i kokekaret 10. Etter en passende ventetid (hvis karusellen stoppes) blir karusellens drift reaktivert hvis det behøves i henhold til oppskriften. I fig. 5C danner fremspringet 55 ved den bakre kanten av dreneringshullet inngrep med den løftende loben 54. I fig. 5D er loben 54 dreiet vekk fra ventillegemet 43, som er tvunget tilbake inn i dens lukkeposisjon av lukkefjæren 44. Den neste bakre lob er i mellomtiden dreiet til vertikal posisjon og holdes i den posisjonen av sperrekammen 51 i forberedelse for den neste væske-avgivende enheten 27, hvis der er en, som er montert i utdelingskarusellen.

I den viste utførelsesformen blir kammerne som holder de flytende og matvareingrediensene dreiet til en utdelingsposi-sjon over utdel ingsåpningen 16. For å frembringe denne rotasjon, omfatter apparatet en karusell klleaksel (spline) 56, som drives av en karuselldrlvmotor 57 via skiver 58 og 59 og et karuselldrivbelte 61. En lagerblokk 62 som er montert i den øvre husdelen 15 understøtter kilestammen 56 og skiven 59.

Rotasjonen av utdelingskarusellen 12 styres av en mikrobryter

63 (se fig. 4) som er montert på den øvre støttearmen 15 og som rager oppad gjennom en åpning i bunnelementet 31 av karusellen for derved å bli utløst ved hjelp av en skillevegg når karusellen dreier. Posisjonen av mikrobryteren relativt åpningen gjennom bunnorganet 31 som defineres av leppen 33 er vist i fig. 4. Mikrobryteren er fortrinnsvis den lavt-liggende type som har en kuppelformet hette, som kan nedtrykkes ved et hjørne av en passerende skillevegg, men som ikke vil bli nedtrykket av matvareingredienser som skyves over mikrobryteren av en skillevegg som beveger seg fremover. Slik det vil bli forklart nærmere nedenfor, når oppskriften ber om ingredienser for det "neste ventede" kammer som skal brukes, vil karuselldrivmotoren bli aktivert på kommando av styreelektronikken, hvilket bevirker karusellen til å dreie i den retning som er angitt med pilen 64 i fig. 4. Den bakre veggen av kammeret (veggen 65 i fig. 4) skyver innholdet av kammeret over åpningen i bunnorganet. Rotasjonen vil fortsette inntil den bakre veggen 65 utløser mikrobryteren 63, hvilket gir et signal som indikerer at karusellens drivmotor skal inaktiveres. Mikrobryteren posisjoneres og styremekanismene tidsinnstilles slik at den bakre veggen 65 kommer til hvile på kanten av bunnåpningen.

Fagfolk vil nå erkjenne alternative mekanismer for å signal-ere stoppingen av karusellens rotasjon. Eksempelvis kan en karusell som har faste skillevegger vinkelmessig adskilles med 30° intervaller, og rotasjonen kan skje i forutbestemte skritt av 30° . I dette alternativ kan en kammingsmekanlsme monteres i operativ tilknytning til karusellskiven 59 for å indikere "hjemme" posisjon for karusellen. Karusellen kan 1 sin tur fastkiles til kilestammen 56 for derved å være montert på kilestammen med en godt definert hjemmeposlsjon relativt bunnåpningen. I dette alternativ kan karusellens drivmotor 57 forsynes med en skrittmotor for dreining av karusellen gjennom en fast vinkel som tilsvarer et fast antall skritt før den automatisk kommer til en stans.

Innholdet i kokekaret vil måtte omrøres, blandes, eller på annen måte agiteres fra tid til annen som diktert av den spesielle oppskrift. Fig. 2 illustrerer et omrøringsblad 66 som er montert på en aksel 67 som er innført i en kilehylse (spline) 68 som er montert i lokket 69 på kokekaret. Aksel/kilehylse-enheten understøttes av en lagerblokk 71 som er montert i den øvre støttearmen 15 og drives av drivmotoren 72 via skiver 73 og 74 og drivbelte 75.

For styreformål, beskrevet nærmere nedenfor, omfatter apparatet en målsøkingsmekanisme for å bestemme en "hjemme" posisjon for omrørerens drivenhet. Eksempelvis kan en målsøkingskam og mikrobryterenhet monteres i operativ tilknytning til omrørerens drivskive 74 som angitt symbolsk ved 76 i fig. 2 til å angi en hjemmeposisjon for kilehylsen 68.

Kokekarets lokk 69 er utformet med en generelt sylindrisk vegg 77 som definerer en sjakt 78 som munner inn i karet. Sjakten er plassert i overensstemmelse med utdelingsåpningen 16. Sjakten 78 tjener både til å lede avgitte matvareingredienser inn i kokekaret og også delvis å avdekke kokekaret for de oppskrifter som behøver utildekket koking. Lokket 69 er også forsynt med et sjaktlukkeorgan 79 som har tilstrekkelig størrelse til fullstendig å avstenge sjakten. Lukkeorganet 79 er forbundet med kilehylsen 68 og kan dreies inn i og ut av sin posisjon med avstengning av sjakten som diktert av oppskriften. For å gjøre det mekaniske apparat enkelt, blir både sjakt-lukkeorganet 79 og omrøringsbladet 66 drevet av den samme drivmotoren 72. Således, mens Ingrediensene i kokekaret omrøres vil sjakten bli vekselvis åpnet og lukket. Denne operasjonsmodus burde ikke ha noen vesentlig innvirkning på den rett som tilberedes, fordi den totale tidsmengde som brukes for omrøring av ingrediensene normalt er en ubetydelig andel av koketiden. Dessuten avviker denne operasjonsmodus lite fra manuell koking, hvor lokket normalt må fjernes for å røre om innholdet i karet. Når ingrediensene ikke omrøres, blir sjakt-lukkeorganet 79 holdt i fullstendig åpen eller fullstendig lukket posisjon, slik oppskriften krever.

Som angitt ovenfor er den øvre støttearmen 15 på huset utkraget over kokekaret 10 og montert for å dreie om hengseltappen 47. For å fjerne kokekaret såsnart koking er fullført eller å fjerne det aggiterende organet på enden av akselen 67 for rengjøring eller utskiftning med et annet organ, blir utdelingskarusellen 12 fjernet fra støttearmen 15, som så bare dreies om hengseltappen 47 til å bringe kokekarets lokk ut av inngrep og å trekke omrøringsenheten ut fra karet. Drivmotorene 57 og 72 er koplet til sine respektive skiver 58 og 73 gjennom aksielle kopiere 80 og 81 som tjener til å frakople skivene fra drivmotorene når den øvre støttearmen 15 er i sin opphevete posisjon.

Som vist i fig. 2 blir kokekaret 10 oppvarmet av en elektrisk oppvarmningsenhet 85, i hvilken varmen genereres ved hjelp av elektriske varmeelementer 86. Konstruksjonen av de elektriske oppvarmningsenhetene er velkjent og skal ikke beskrives i detalj her. Oppvarmningsenheten i fig. 2 omfatter et termisk avfølingselement 87, som holdes i kontakt ved bunnen av kokekaret 10 ved hjelp av en termisk kontaktfjær 88.

Oppvarmningsenheten 85 i fig. 2 befinner seg innenfor den nedre armen 14 på huset. Alternativt kan oppvarmningsenheten tilveiebringes ved en elektrisk oppvarmningsenhet som står alene eller en gassenhet med' gass-styreventiler. I en alternativ utførelsesform kan eksempelvis apparatet frem-stilles med en løsgjørbar oppvarmningsenhet, innbefattende en temperaturavføler for å opprettholde styrte temperatur-innstillinger. Den løsgjørbare enheten kan så anvendes som en konvensjonell elektrisk varmeenhet uavhengig av det automatiske kokestyreapparatet ifølge den foreliggende oppfinnelse.

I denne utførelsesform har den nedre delen 14 av huset stifter 89 (vist med stiplete linjer i fig. 2) for å etablere elektrisk forbindelse med oppvarmningsenheten og for å forbinde oppvarmningsenhetens temperaturavføler med styre-apparatet. Oppvarmningsenheten er forsynt med en tilpasset stikk-kontakt for mottakelse av stiftene 89. Når det er ønskelig å anvende de automatiske trekk i henhold til den foreliggende oppfinnelse, blir den løsgjørbare enheten bare plugget inn i posisjon som vist i fig. 2. Når oppvarmningsenheten skal stå alene, forsynes den med en separat elektrisk krafttilførselsledning med temperaturinnstillings styreorganer for forbindelse med et konvensjonelt elektrisk uttak, slik som for vanlig elektrisk stekepanne.

De forskjellige automatiske operasjoner ved apparatet styres av et mikrostyremaskinsystem som vist skjematisk i fig. 6. Mikrodatamaskinsystemet 91 omfatter mikroprosessoren 92, og tilhørende lågere 93 og 94 for lagring av mikroprosessor-styreprogrammer og oppskriftprogrammer. Systemstyreprog-rammene ligger i lageret 93 som kan omfatte et leselager, og brukerprogrammene ligger i lageret 94 som kan omfatte enten et direktelager eller, i tilfellet av en innførbar opp-skriftskassett, et leselager. De generelle prinsipper for konstruksjon av mikrodatamaskinsystemer er velkjente og, bortsett fra deres spesielle anvendelse til å gi den styring som behøves ifølge den foreliggende oppfinnelse, er ikke beskrevet i detalj her.

Varmeelementene 86 er vist skjematisk i fig. 6, hvor de er betegnet med 86'. Likeledes er i denne figur drivmotorene 57 og 72 betegnet med 57' og 72', varmeavfølingselementet 87 er betegnet 87', og mikrobryterenhetenes 63 og 76 er betegnet 63<*> og 76'. ;Mikroprosessoren 92 kommuniserer med varmeelementene 86' og motorene 57' og 72' via henholdsvis varmeeffektstyreenhet 96 og motorstyreenheter 97 og 98. Selv om de ikke er kjent anvendt for formålene og den tid spesielle kombinasjon ifølge den foreliggende oppfinnelse, blir mikroprosessor vanligvis anvendt til å styre motorer, varmeelementer og lignende på andre områder som tilstrebes og konstruksjonen og operasjonen av passende varmeeffektstyreenheter og motorstyreenheter er velkjente for fagfolk, slik at disse enheter Ikke trengs å beskrives nærmere her. ;Signalene fra mikrobryterenhetene 63<*> og 76' for styring av utdelermotoren og omrørermotoren forberedes av signalkonden-sjonereren 99 (vist for enkelhetskyld som en dobbelt signalkondisjonerer) før de tilføres mikroprosessoren 92. Tempera-turavføleren 87' kommuniserer med mikroprosessoren 92 via en signalkondisjonerer 101 og analog-til-digital omformer 102. Et tastfelt 18 er tilveiebragt for å innføre oppskrift-innstruksjoner og å tillate manuell styring av apparatet som beskrevet i nærmere detalj nedenfor. Tastfeltet 18 står i forbindelse med mikroprosessoren 92 via en konvensjonell tastaturdekoder 103. Fremviseren 19 er tilveiebragt eksempelvis ved hjelp av en konvensjonell syv-segments fremviser for numeriske fremvisninger eller ved hjelp av andre konven-sjonelle midler for alfanumeriske fremvisninger. Fremviseren 19 koples til mikroprosessoren 92 ved hjelp av en passende fremviserdrivenhet 104.

Idet der nå er beskrevet de mekaniske aspekter og den generelle operasjon av apparatet ifølge oppfinnelsen, skal en mer detaljert beskrivelse nå gis av illustrerende styrelogikk for mikrodatamaskinsystemet 91.

Flg. 7 og 8A-H gir illustrerende flytskjemaer over styrelogikk. Fig. 7 viser hovedprogramlogikken, hvilken styrer systemigangsetting, styrer valg av systemoperasjonsmodus, anroper passende prosedyrer for å styre bestemte operasjoner ved apparatet og, endelig når varmeelementet energiseres, regulerer temperaturen.

Logikken tilveiebringer tre operasjonsmodi, manuell, program og auto. I den manuelle modus blir de forskjellige funksjoner i systemet styrt fra tastaturet. Eksempelvis kommanderes karusellen til å rotere, omrøreren og oppvarmningsenhetene slås på og av, sjakten åpnes og lukkes, og koketiden og temperaturen innstilles fra tastfeltet. I denne modus går brukeren manuelt skrittvis gjennom kokingssek-vensen.

I programmodusen blir en sekvens av operasjonstrinn innført i lager, men systemet aktiveres ikke mekanisk. Program-trinnene innføres gjennom tastfeltet 18 slik som i den manuelle modus og lagres i utpekte segmenter av oppskrifts-lageret for fremtidig bruk i automodusen.

I automodusen oppkalles det lagrete programmet og utføres automatisk under styringen fra en programvare sekvensrutine.

Fig. 7 viser hovedstyreprogrammet. Når apparatet tilføres effekt (symbol 121), blir systemet automtisk igangsatt (symbol 122) og venter så på en kommando fra tastfeltet. Brukeren innfører så en passende kommando som velger operasjonsmodusen. På symbolene 123a, b og c blir tastkommandoen sekvensmessig utspurt for å bestemme hvorvidt manuelle, program, eller automodusen er blitt valgt, og et modusflagg blir så satt. I program og automodusene innføres et oppskriftsnavn fra tastaturet (symbolene 124a og b). I programmodusen gir oppskriftsnavnet en merkelapp med hvilken en oppskrift kan anropes, og i automodusen vil det innførte oppskriftsnavn utpeke den oppskrift som skal anropes fra lageret.

I en enklere utførelsesform av oppfinnelsen reagerer mikroprosessoren kun på tastposisjonsinnføringer fra tastfeltet. Oppskriftene merkes med tall, som tjener som adresseforskyv-ninger som betegner begynnelsesadressen for den respektive oppskrift i lageret 94. I denne utførelsesform kan tastfeltet 18 og fremviseren 19 være av langt enklere konstruksjon. For fullstendige alfanumeriske oppskriftmerkelapper, omfatter mikroprosessorprogramvaren en programvarefortolker til å dekode de alfanumeriske tastinnføringer. Selv om den alfanumeriske evne er mer komplisert, har den den fordel at de beskrivende mnemoteknikker kan anvendes og hjelpekommen-tarer og påminnelser kan lagres og fremvises. Tilveie-bringelsen av en passende programvarefortolker samt en programvaresekvensrutine for utførelse av de lagrete pro-grammer ligger godt innenfor rutinedyktigheten hos mikro-prosessorprogrammere. Ved symbolene 126a og b blir de respektive lageradressetellerne igangsatt. Ved dette trinn i den manuelle modus og programmodusen, blir en tastkommando innført fra tastfeltet som betegner den neste operasjonskode (symbol 127). I automodusen blir en operasjonskode (opkode) anropt fra lager på den adresse som er angitt av autolager-adressetelleren KT (symbol 128).

Når innført fra tastaturet eller hentet fra lager, blir opkoden så utsatt for utspørringsrekke 129 for å bestemme prosedyren som skal anropes. Hvis AVSLUTT funksjonen er angitt, utfører systemet AVSLUTT rutinen og returnerer styringen til starten. Ellers, etter anropning og utførelse av den angitte prosedyre, kontrollerer systemet varmelegemets status. Hvis varmelegemeflagget er satt, som angir at varmelegemet er på, leser systemet temperaturen som angis av temperaturavføleren 87 (87') og sammenligner lesningen med et forutinnstilt temperaturnivå i henhold til den valgte oppskrift. Temperaturen styres ved å slå varmeelementene på eller av, dvs. hvis temperaturen er større enn ønskelig, blir varmeelementene deenergisert, og hvis mindre, blir varmeelementene energisert på nytt. For å gi stabilitet til temperaturinnstillingen og å hindre at mikroprosessoren kontinuerlig jakter på den passende temperaturinnstilling, vil mikroprosessoren endre statusen av selve varmeelementene kun hvis den avfølte temperatur ligger utenfor et angitt område om det forutinnstilte nivået. Bruken av et slikt temperaturområde er vanlig praksis med temperaturstyre-enheter, og fagfolk vil lett være i stand til å bestemme størrelsen av et passende område.

Etter å ha kontrolleret oppvarmerens status, er systemet klart til å motta den neste opkode. På symbol 131 kontrolleres modusflagget. Hvis systemet er i den manuelle modus eller programmodusen, bringes styringen tilbake til symbol 127, og systemet venter på at den neste kommando skal innføres fra tastaturet. Hvis systemet er i automodusen, blir oppskriftlageradressetelleren KT inkrementert, og styringen bringes tilbake til symbol 128, hvor den neste opkode hentes fra lageret. Den neste opkode, enten den er fra tastaturet eller fra lageret, utsettes for utspørrings-rekken 129, syklusen gjentar seg.

Fig. 8A viser prosedyren for å slå på varmelegemet. VARMELEGEME PÅ rutinen krever en to-parameters instruksjon som omfatter VLP opkoden og en nummerisk verdi som gir en bestemt temperaturinnstilling eller et temperaturområde, slik som høyt, middels eller lavt. Ved innføring av prosedyren, kontrolleres modusflagget på symbol 136. Hvis systemet er i den manuelle modus eller automodusen, betegnet ved L - 0 eller 2 i flytskjemaene, blir et VARMELEGEME PÅ flagg satt på symbol 137. Hovedprogrammet anvender VARMELEGEME PÅ flagget til å overvåke temperaturen og sende passende signaler til varmelegemeeffektstyringen. Den andre parameteren, dvs. temperaturnivået, innføres så, enten fra tastaturet i den manuelle modus eller fra den riktige adressen i oppskriftlageret i automodusen, og styringen bringes tilbake til varmelegemeovervåkningsrekken i fig. 7.

I programmodusen blir VLP opkoden sammen med varmelegemets nivåinnstilling lagret i oppskriftlageret og styringen bringes tilbake til hovedprogrammet.

Fig. 8B viser varmelegeme av prosedyren som benevnes ved opkode VLA. Slik som i varmelegeme på prosedyren, blir operasjonsmodusen testet ved symbol 139. I den manuelle modus og automodusen blir varmelegemeflagget tilbakestilt til sin lave tilstand som indikerer at varmelegemet er av og et signal sendes til styreenheten 96 for å deenerglsere varmeelementene. I programmodusen blir VLA opkoden kun lagret i lageret.

Fig. 8C viser prosedyren, betegnet UDP for aktivering av utdelermidlene. I den manuelle modus og automodusen blir et signal sendt til utdelermotorens styreenhet 98 til å energisere utdelerens drivmotor 57. Hvis en avføler anvendes, slik som mikrobryteren 63, til å avføle hvorvidt utdeleren har dreiet til den neste utdelingsposisjonen, inneholder prosedyren så en testsløyfe for vedvarende å teste posisjons-avføleren inntil utdelingsposisjonen nås. Ved det punktet sendes et signal til motorstyreenheten 98 til å deenergisere drivmotoren. Alternativt kan utdelingsenheten 12 forsynes med en bestemt hjemmeposisjon og mikroprosessoren kan holde følge med vinkelen gjennom hvilken utdelingsmidlet 12 har dreiet, som beskrevet ovenfor. Dette kan skje eksempelvis ved å anvende en skrittmotor for drivmotoren 57 og å overvåke antallet skritt som motoren foretar. Fagfolk vil forstå at andre former for utdelingsmidler kunne anvendes, eksempelvis midler som definerer kammere som kan åpnes og lukkes av solenoidaktiverte mekanismer. Skrivningen av UDP prosedyrene som passer for styring av slike andre mekanismer ligger godt innenfor dyktigheten av de som steller med mikroprosessor-programmering, og derfor er slike andre utførelsesformer ifølge oppfinnelsen ikke nærmere omtalt her i detalj. Fig. 8D og E viser prosedyrene ORP og ORA for å slå på og av omrøringsmekanismen. I begge disse prosedyrer blir i programmodusen opkoden kun lagret i lager. I den manuelle eller automodusen blir et passende signal sendt til motorstyreenheten 97 til å energisere eller deenergisere drivmotoren. Disse illustrerende prosedyrer muliggjør kun en motorhastighet. Disse rutiner kan lett modifiseres til å omfatte flere motorhastigheter og å tillate toveis omrøring. Ettersom sjakt-lukkeorganet 79 også drives av den samme motoren som omrørerorganet, Inneholder OMEØRER AV prosedyren ytterligere programtrinn for å sikre at omrørerorganet kommer til ro med sjakten 78 i åpen tilstand. En separat rutine tilveiebringes særlig for å lukke sjakten 78. Mikroprosessoren 92 mottar et lukkesignal fra målsøknlngsmekanlsmen ved 76 i fig. 2 som angir når sjakten 78 er lukket. HJemmeposisjonen tilsvarer den lukkede posisjon for sjakt-lukkeorganet 79. Som reaksjon på lukkeslgnalet fra målsøkingsmekanismen, kommanderer mikroprosessoren omrørerens drivmotor 72, som i denne utførelsesform fortrinnsvis tilveiebringes ved hjelp av en skrittmotor eller vekselstrømsmotor, til å gjennomgå et forutbestemt antall skritt N og deaktiverer så motoren. Antallet N velges med treghetsvirkningene hos den bevegelige omrøringsmekanismen tatt i betraktning, slik at omrørings-mekanismen vil komme til ro med sjakt-lukkeorganet i en åpen posisjon. Fig. 8F viser en prosedyre for å lukke sjakten 78. I samsvar i OMRØRER AV prosedyren, vil sjakten 78 alltid være åpen når SJAKT LUKKINGS prosedyren anropes. I den manuelle modus og automodusen, begynner rutinene ved å aktivere omrørermotoren. Når hjemmeposisjonen avføles, deaktiveres motoren. Hjemme-poslsjonavføleren kan være forskjøvet i sitt sted hvis nødvendig for å ta i betraktning eventuell vesentlig fortsatt treghetsbevegelse av sjakt-lukkeorganet før det organet kommer til ro i sin lukkete posisjon. Fig. 8G viser en prosedyre, betegnet TID, for å spesifisere koketiden. Denne prosedyre behøver en to-parameters instruksjon. Den første er opkoden TID, og den andre er koketiden. I den manuelle modus blir koketiden, målt i timer, minutter eller sekunder, innført fra tastaturen. Mikroprosessoren igangsetter en reell-tids klokke og, gjennom en tellesløyfe i prosedyren, teller ned for den designerte tid. Når tids-bestemmelsessløyfen er fullført, går styringen tilbake til hovedprogrammet. Automodusen opererer på tilsvarende måte,

bortsett fra at den passende tidsgrensen gjenanropes fra lagerstedet som angitt av oppskriftadressetelleren KT. I programmodusen blir programadressetelleren CT inkrementert, TID opkoden lagres i lageret, adressetelleren inkrementeres påny, og tidsgrensen lagres i lageret.

Fig. 8H viser en AVSLUTT prosedyre, som slår av oppvarmningsenheten og omrøreren og utdelermotorene ved slutten av sekvensen for oppskriftinstruksjoner.

Det vil forstås at de logiske flytskjemaer som vist i fig. 7 og 8A-G gir kun en illustrerende styrelogikkplan i henhold til oppfinnelsen. Andre logiske planer kunne anvendes til å gjennomføre de samme funksjoner. Faktisk kan andre mekaniske løsninger som er ekvivalent med de som er illustrert her endog kreve forskjellige logiske planer.

I form av illustrasjon, er den følgende "oppskrift" tilveiebragt for "coq au vin" i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Først blir en karusell med sitt bunnelement festet lastet med de grunnleggende ingredienser som følger. I den første avdelingen som skal tømmes: tre spiseskjeer smør; i den neste avdelingen: oppmalt salt svinekjøtt, opphakket løk, oppkuttet gulerot, hvitløk og shallot-løk i de proporsjoner som angitt ovenfor; i den neste avdeling: kyllingbryst i terninger og som er frigjort for ben; i den neste avdeling: bladurtene, nemlig persille, kjørvel og timian; i den neste avdelingen: en og en halv kopp rødvin som er blitt blandet med to spiseskjeer mel og med saltet og pepperet. Dette oppnås lettest ved kraftig å riste vinen i en lukket krukke med melet, saltet og pepperet. Denne avdeling vil, selvfølgelig, bli forsynt med en væske-utdelingsenhet 27. I den siste avdelingen plasseres sjampinjongene. Karusellen plasseres på drivkileakselen innrettet slik at smøret vil bli den første bestanddel som avgis. De ytterligere trinn styres så av den følgende oppskriftprogram-liste, hvor koketiden er gitt i minutter og sekunder (f.eks. angir 01 30, 1 minutt og 30 sekunder) og oppvarmningsnivåer er angitt på en skala fra 1 til 10, med 10 som det varmeste.

COQ AU VIN

Ovenstående programliste gis som en illustrasjon på operasjonen ifølge den foreliggende oppfinnelse og er ikke gitt på dens nytelsesresultater. Faktisk er den ikke ennu blitt optimalisert til å gi en akseptabel coq au vin, hvilket krever finjusteringer i koketider og varmenivåer.

Claims (6)

1. Apparat for automatisk å koke et antall av kulinariske prepareringer av foreskrevne ingredienser i henhold til forutbestemte oppskrifter, innbefattende et kokekar (10), en oppvarmingsenhet (11) for oppvarming av kokekaret, en utdelingskonstruksjon (12) for å holde og utdele ingredienser inn i nevnte kar, en omrøreranordning (13) for omrøring av innholdet i nevnte kar, en mikroprosessor (92) som kommuniserer med utdelingskonstruksjonen og med oppvarmingsenheten for å styre utdelingen av nevnte ingredienser og oppvarmingen av karet i henhold til utdelings- og oppvarmingsplanene som er forutbestemt av oppskriften, og datamaskinhukommelse (93, 94) for å lagre styringsinstruksjoner i henhold til de forutbestemte oppskriftene, karakterisert ved at utdelingskonstruksjonen innbefatter en karusell (12) som er oppdelt i et antall av kammere (22, 24, 26, 27), der noen av kammerne er formet til å holde faste ingredienser og minst et av kammerne er formet til å holde flytende ingredienser, og der karusellen er montert for rotasjon over nevnte kar, at utdelingskonstruksjonen innbefatter en utdelingsapertur (33) plassert over karet og hvert kammer har en åpning i bunnen derav som er plassert til å overligge nevnte utdelingsapertur når karusellen roterer, at omrører-enheten (13) er montert sentralt over karet for rotasjon om en vertikal akse og strekker seg inn i karet for omrøring av dets innhold i et generelt sirkulært mønster når omrører-enheten roterer, at apparatet dessuten omfatter en driv-mekanisme (56, 57, 58, 59, 61 ) for å rotere karusellen for derved å bringe åpningen av nevnte kammere til registrering med utdeleraperturen og derved aktivere utdelingen av ingredienser, idet drivmekanismen også roterer omrørerenheten til å omrøre innholdet i karet, at mikroprosessoren kommuniserer med utdelingskonstruksjonen for å styre utdelingen av både nevnte faste og flytende ingredienser derfra, dessuten kommuniserer med omrøringsenheten for å styre omrøringen av innhold i henhold til en omrøringsplan som er forutbestemt av oppskriften, og at drivmekanismen reagerer på mikroprosessoren for aktivering av rotasjonen av karusellen og av omrørerenheten.

2. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at karusellen innbefatter demonterbare skillevegger og beholdere (26, 27) for å definere et valgbart antall av kammere for holding av faste og flytende ingredienser.

3. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at drivmekanismen kan opereres med toveis rotasjon av omrøringsenheten.

4. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at det dessuten omfatter et tastatur/tastaturblokk (18) som kommuniserer med mikroprosessoren og er tilpasset for manuelt å aktivere og deaktivere nevnte utdelingskonstruksjon, nevnte oppvarmingsenhet og nevnte omrøringsenhet og for manuelt å sette et oppvarmingsnivå og en oppvarmingstid for oppvarmingsenheten.

5. Apparat som angitt i krav 4, karakterisert ved at datamaskinhukommelsen omfatter en fjernbar hukommelseskassett.

6. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved et deksel (79) som er forbundet med drivmekanismen for selektivt å dekke og å avdekke karet under styringen fra mikroprosessoren.