NO168680B - Abonnentlinje-tilpasningsmodem - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et abonnentlinje-tilpasningsmodem for bruk i en tilpasningsmodul mellom et telekommunikasjons-system og en linje.

Modemet er en digital anordning konstruert for å tilveie-bringe tilpasning mellom en abonnentlinje kodet med betinget difasemodulasjon (conditional dephase modulation - CEM) og en linjetilpasningskrets med en ikke-retur-til-null-kode (non-return to zero - NRZ).

Modemet omfatter seks kanaler som i sterk grad reduserer den fysiske størrelse av linjetilpasningsområdet.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å tilveie-bringe et abonnentlinje-tilpasningsmodem for bruk i et tele-kommunikas j onssystem .

Ifølge oppfinnelsen blir det tilveiebragt et abonnentlinje-tilpasningsmodem for bruk i en tilpasningsmodul for et tele-kommunikas jonssystem, hvilken modul innbefatter en styre-mikroprosessor, en kode-detektor og flere grensesnittkretser mot telekommunikasjonslinjer, idet modemet omfatter en buss-tilpasningsanordning som er innrettet for å motta adresse-, data- og styre-informasjon fra mikroprosessoren for å styre driften av modemet og for å sende adresse-, data- og styre-informasjon til mikroprosessoren for evaluering av modemets drift, en kanalanordning som innbefatter en omformeranordning fra ikke-retur-til-null til betinget difase-modulasjon (NRZ/CDM), anordnet for å motta NRZ-kodet informasjon fra kode-detektoren og å sende CDM-informasjon til en grensesnittkrets mot tele-kommunikas jonslin jen , idet omformeranordningen videre er innrettet for å motta CDM-informasjon fra grensesnittkretsene mot telekommunikasjonslinjen og å sende NRZ-kodet informasjon til kode-detektoren, og en taktforskyvningsanordning som er innrettet for å generere taktsignaler som leveres til kanalanordningen for å styre driften av kanalanordningen.

Ifølge et trekk ved den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt et abonnentlinje-tilpasningsmodem hvor buss-tilpasningsanordningen innbefatter en inngangsanordning og en utgangsanordning, samt en data-sender/mottager som ved hjelp av inngangsanordningen mottar data fra, og ved hjelp av utgangsanordningen sender data til mikroprosessoren, idet hver kanalanordning er forsynt med et kommandoregister ved hjelp av hvilket data mottas og sendes under styring av kanallese- og skrive-signaler.

Ifølge et annet trekk ved oppfinnelsen er det tilveiebragt et abonnentlinje-tilpasningsmodem som innbefatter en velgerkrets for takthastighet som velger taktsignaler i form av taktfrekvenser og vindussignaler for velgerkretsen, for å drive velgerkretsen ved frekvenser på 64 Kb/s, 32 Kb/s eller 16 Kb/s, idet velgerkretsen for takthastighet styres av kommandoregistrene.

En utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse vil nå bli beskrevet under henvisning til de vedføyde tegninger, hvor: Figur 1 viser et blokkskjema over en del av en telekommuni-kasjonsmodul for seks kanaler, Figur 2 viser et tidsskjema for en sløyferunde-funksjon, Figur 3 viser et funksjonsmessig blokkskjema over et abonnentlinje-tilpasningsmodem, Figur 4 viser et blokkskjema for klokkeforsyningsområdet i et abonnentlinje-tilpasningsmodem,

Figur 5 viser primærtakt-bølgeformer,

Figur 6 viser eksempler på forsinket taktgenerering,

Figur 7 viser innretningsbølgeformer for taktutganger, Figur 8 viser et arrangement for en styrebuss-tilpasning,

Figur 9 viser et blokkskjema over kanalområdene,

Figur 10 viser et tidsdiagram over inngang og utgang for NRZ-trafikk, Figur 11 viser tids-bølgeformer vedrørende en CDM-flankedetektor, Figur 12 viser tidsbølgeformer vedrørende en CDM-monitor, Figur 13 viser forholdet mellom forskjellige taktsignaler og et rammesignal, Figur 14 viser en skrivesyklus for et tilpasningsmodem mellom en abonnentlinje og en buss-tilpasning, Figur 15 viser en lesesyklus for et tilpasningsmodem mellom en abonnentlinje og en buss-tilpasning,

Figur 16 viser takt- og ramme-inngangstaktsignaler,

Figur 17 viser NRZ-taktbølgeformer,

Figur 18 viser CDM-taktbøigeformer,

Figur 19 viser et lagerkart over et abonnentlinje-tilpasningsmodem, og

Figur 20 viser et flytskjema for CDM-alarmbetjening.

Det vises til figur 1 hvor et blokkskjema over systemet viser en mikroprosessor A som styrer en toports prosessor-tilpasningsenhet B for 32 byte, en universell programmerbar bussvelger C, en syklisk permutabel kodegenerator-detektor D og et abonnentlinje-tilpasningsmodem E som utgjør grunnlaget for den foreliggende oppfinnelse.

Mikroprosessoren A kommuniserer med enhetene B-E ved hjelp av adresse/data-bussen ADDR/DATA. Enheten D genererer styresignaler INTO for mikroprosessoren A. Mikroprosessoren A genererer signaler RD, WR, for enhetene B-E, et signal ALE for enhetene B, D, E og en adresselåsekrets AL og et spørresignal BAR for enheten B. Enheten B virker som en toports bufferkrets med tilpasning (arbitration) mellom korthyllesystem-bussen og mikroprosessoren A. Enheten B mottar korthylle-styrebuss-signaler SCB og genererer et overførings-kvitteringssignal XACK og et signal RESET.

En korthylle-adressebuss LO av lav orden og en korthylle-adressebuss HO av høy orden er tilveiebragt, idet sistnevnte er koblet til en modulstart-dekoder MED, som mottar en modulposi-sjons-adressebuss MP. En databuss DB mater signaler inn og ut av enheten B. Enheten B genererer et dekodesignal CE for enhetene C, D og E og et spørreinnvirknings-signal BAG for mikroprosessoren A.

Den universelt programmerbare bussvelger C tilveiebringer en felles tilpasning mellom seks enkelte kanalavslutninger for digital tjrafikk som arbeider ved 32 K bit pr. sekund. Den mottar TDM-signaler ved 1 M bit pr. sekund og sender TDM-signaler ut ved 1 M bit pr. sekund. Enheten har en adresse-låseinngang til hvilken adresse-låsekretsen AL er koblet.

Enhetene A, B og C tilhører et felles område og enhetene D og E tilhører et tilpasningsområde for en digital taleterminal.

Den syklisk permuterbare kodegenerator-detektor D detek-terer og genererer syklisk permutable kodeord for enhver av de seks uavhengige kanaler og blir styrt av en standard mikroprosessor-tilpasningsenhet. Elleve registre tilveiebringer kommando-og status-informasjon for full styring. Et kodeord blir detek-tert hvis innkommende seriedata inneholder et åttebits ord som gjentas seks ganger på rad. Generering av et kodeord skjer ved kontinuerlig serieoverføring av en databyte avgitt av styre-tilpasningsenheten. Enheten D mottar trafikk fra enhetene C og E og sender trafikk til enhetene C og E.

Abonnentlinje-tilpasningsmodemet E er gjenstanden for den foreliggende oppfinnelse og vil bli beskrevet i detalj senere. Det tilveiebringer tilpasning mellom NRZ-trafikken fra enheten

D og de seks linje-tilpasningskretsene LIC som danner de fire-tråds digitale taleterminalsløyfer til abonnentene.

Hver av enhetene C, D og E mottar et ramme- og et takt-signal på 1MHz fra et taktbuffer CB.

Hver linje-tilpasningskrets omfatter trapesformede linje-drivkretser LD, linjemottagere LR og en strømbegrenser CL. Abonnentlinje-inngangene er vist som IP og utgangene OP.

Abonnentlinje-tilpasningsmodemet vil nå bli beskrevet i detalj. Modemet inneholder alle nødvendige kretser for takt-gjenvinning og kodeomforming (betinget difase-modulasjon/ikke-retur-til- null, CDM/NRZ og NRZ/CDM).

ARBEIDSMÅTER

Kanalhastighet.

Abonnentlinje-tilpasningsmodemet kan arbeide ved tre kanal-hastigheter 64, 32 og 16 K bit/sekund. Hver kanal kan innstilles individuelt ved å skrive den passende kommandobyte til kanaladressen. Kommandobytene er vist nedenfor.

Sløyferunder.

Modemet kan innstilles til å føre CDM-utgangen fra en kanal i en sløyfe inn i kanalens CDM-inngang. Dette medfører moduldiagnose ved å tillate databanen å bli kontrollert før modulen settes igang. Sløyferunden kan innstilles på en prt-kanal-basis ved å innstille bit 3 i kanaladressen. Sløyfe-runden frakobler CDM-taktgjenvinningskretsen. De effektive CDM-inngangsdata blir taktstyrt ved å bruke det samme strobepunkt som ble brukt like før sløyferunden ble innstilt. Takt-innstillingen er slik anordnet i modemet at en av de to mulige strobepunkter kan brukes, som vist på figur 2.

Figur 2 viser to pulser som representerer vinduer Wl og W2, og databølgeformen CDMLR for CDM-sløyferunden. Inngangsstroben IS2 tilsvarer vinduet Wl, og inngangsstroben IS1 tilsvarer vinduet W2. Hvis der ikke er noen CDM-flanker i noen av vinduene Wl eller W2 kan begge inngangsstrober brukes.

Adresseringsmåter.

Modemet kan drives av mikroprosessorer med enten:

a. Multipleksede adresse/data-busser, eller b. Separate adresse- og data-busser.

I tilfelle a blir inngangene DAO-7 brukt i den multipleksede adresse/data-inngang. I tilfelle b mottar inngangene AO-2 adresseinngangene og DAO-7 mottar datainngangene.

Tilbakestilling av anordningen.

Modemet kan tilbakestilles fra tre kilder:

a. RESET-inngangen.

b. RESET-bitadressen 0, bit 0.

c. De enkelte kanal-modusbit.

Disse blir beskrevet på følgende måte:

RESET- inngang.

Når denne inngangen er aktiv (lav) blir alle lagringselementer i anordningen tilbakestilt eller satt i sin hvile-tilstand. Alle kanal-modusbit blir tvunget til den "frakoblede" tilstand. RESET-inngangen innstiller når den er aktiv, alle normale utganger til en tilstand med tre nivåer og alle åpne kollektorutganger til et høyt nivå. Datautgangs-drivkretser har tre nivåer når enten "start lesing" RD, "brikkevelger" CE er inaktive eller RESET er aktiv.

Tilbakestilling av programvare ( adresse 0, bit 0).

Når denne bit er innstilt til "1" tilbakestilles alle in-terne registere og RESET-inngangen som ovenfor. Den innstiller imidlertid ikke normale utganger til trenivå-tilstanden.

Individuell kanal^- trlbakestilling.

En enkelt kanal kan tilbakestilles ved å innstille modus-bitene ved kanaladressen.

FUNKSJONSMESSIG BESKRIVELSE

Modemet består av tre hovedfunksjonsområder, som vist på

figur 3.

a. Taktforsyning CS.

b. Styre-busstilpasning, BI.

c. Kanalområder, CA1-CA6.

Hvert funksjonsområde er inndelt i delområder. Disse er beskrevet mer detaljert nedenfor.

Taktforsyning.

Taktforsyningsområdet er delt i fire områder som vist på figur 4.

a. Primærtaktdeler PCD.

b. Vindus- og forsinket klokke-generator WDG.

c. Sekundær taktdeler, SCD.

d. Endelig taktdeler, FCD.

Den primære taktdeler består av en synkron ned-teller med syv trinn. Den tilveiebringer taktsignaler på 512, 256, 128, 64, 32, 16 og 8 KHz til vinduet, den forsinkede taktgenerator og kanalområdene. Frekvensene blir dividert fra MEG (inngangen på 1 MHz).

Taktdeleren blir synkronisert fra FRMG-inngangen, og bølge-formene er vist på figur 5. De første seks trinn i deleren blir ikke tømt fra RESET-inngangen, men fra FRMG-inngangen.

Vindus- og forsinket takt- generator.

Forsinkede taktsignaler blir generert for bruk i resten av modemet. Taktfrekvenser som genereres er 128, 64, og 32 KHz forsinket. Signalene blir generert ved å taktstyre den nød-vendige frekvens med to ganger frekvensen som vist på figur 6. Denne seksjonen genererer også vindusbølgeformer for kanalens CDM-flankedeteksjonsseksjoner. Vinduene blir generert ved å portstyre 2 x kanalhastighet med 4 x kanalhastighetstakt (forsinket) .

Sekundær taktdeler.

Denne seksjonen består av en femtrinns synkron nedteller.

Den tilveiebringer en ekstern klokkefrekvens på 256 Hz. Telleren blir taktstyrt av MEG-inngangen, idet den mottar et igang-settingssignal fra primærtrinnet. Dette trinn kan tilbakestilles ved hjelp av inngangen RESET. Deleren er ikke synkronisert med rammeinngangen. Bølgeformene er vist på figur 7.

Endelig taktdeler.

Denne seksjonen består av en femtrinns synkron nedteller.

Den tilveiebringer den eksterne utgangsfrekvens på 8 Hz; også 8 Hz cg 8 Hz utvidet med ett mikrosekund for bruk i CDM-flanke-deteksjonskretsen. Telleren blir taktstyrt av 1 MHz-inngangen og mottar en bæreinngang fra den sekundære deler. Telleren kan tilbakestilles ved hjelp av inngangen RESET. Deleren er ikke synkronisert med rammeinngangen. Bølgeformene er vist på figur 7.

Styre^ busstilpasning.

Inndeling av tilpasningsområder.

Styre-busstilpasningsområdet er inndelt i følgende områder

som vist på figur 8.

a. Adresseområde og dekoding, AAD.

b. Styreport og databuffere, CG.

c. Tilbakestillingskrets, RST.

d. Avbruddsport, IG.

Adresseområde og dekoding.

Denne seksjonen mottar adresseinngangen fra enten adresseinngangene AO-7 eller fra de multipleksede innganger DAO-7. Adressen blir låst fra inngangene DAO-7 ved hjelp av transpa-rente låsekretser styrt av ALE-inngangen. Valg av adressekilde blir styrt av MODE-inngange. Adressen på 3 bit blir dekodet i 6 klarsignaler for hver av kanalområdene. Disse blir så port-styrt med skriv- og les-signalene WR og RD og drevet til kanalområdene over tråder ICRW.

RD- og WR-inngangssignalene blir åpnet ved hjelp av CS-signalet før de distribueres i modemet. Den resulterende les-styring blir så brukt til å styre datatilpasningens DAO-7 toveis sender/mottager DT. Sender/mottagerne blir bare drevet når RD-og CS-signalene er lave.

Tilbakestillingskrets.

Tilbakestillingskretsen består av en låsekrets som er innstilt når en "1" er skrevet i adresse 0 i bit 0. Dette forår-saker at "tilbakestillings"-tilstanden RC blir tilført kanalene og taktstyringen. Når en "0" er innskrevet, vil det like-ledes tømme låsekretsen. Inngangen RESET virker direkte på låsekretsens utgang og får tilbakestillings-tilstanden direkte hver gang RESET er aktiv. Utgangen fra låsekretsen driver modemets tilbakestillingslinjer til resten av anordningen.

Avbrudds^ portstyring.

Modemets avbrudds-utgang blir drevet som reaksjon på at noen av de seks kanalenes CDM feilalarmer CFA blir tilgjenge-lige .

Hvis noen av CDM-feilalarmene blir aktive, genereres en puls som tømmer en avbruddslås. Dette setter utgangen INT i aktiv tilstand. Utgangen forblir aktiv inntil en leseaksess opptrer ved adresse 0. Låsekretsen blir så innstilt og signalet INT blir inaktivt.

Kanalområder.

Inndeling av kanalområder.

Kanalområdene kan inndeles i følgende seksjoner som vist på figur 9.

a. Kommandoregister.

b. Taktomkobling.

c. CDM/NRZ-omformer.

d. NRZ/CDM-omformer.

e. CDM-f1ankedetektor.

f. Flanke-velgerdempning.

g. CDM-feilmonitor.

Kommandoregister.

Kommandoregisteret CB blir brukt til å lagre styreordet

for den kanalen som er skrevet til modemets styreinngang. Registeret består av låsekretser som styres av kanal-skrivekommandoen fra styrebussområdet. Utgangene fra låsekretsen blir drevet til databussen som reaksjon på kanal-lesekommandoen. Dette tillater lesing av den aktuelle status for kanalen via modemets data-utganger. Utgangene fra registeret blir også fordelt til de respektive kanalområder.

Takthastighets- velger.

Takthastighets-velgerkretsen mottar taktfrekvenser og vindussignaler fra takt-generatorseksjonen CR SEL. Kretsen velger så den korrekte frekvens for drift ved 64, 32 og 16 Kb/s.

Styringen blir utledet fra kommandoregister-bitene D2, Dl som vist i tabellene A og B nedenfor. De resulterende signaler blir fordelt til de andre kanalseksjoner som definert i tabell A nedenfor .

CDM/ NRZ- omformer

Omformeren omformer CDM-inngangen til NRZ. Kretsen kan strobe CDM inn med én av to strobepunkter STROBE 1 eller STROBE 2. Valget blir bestemt av modus-signalet fra flankevelger-kretsen ESD.

NRZ/ CPM- omformer

Omformeren omformer NRZ-inngangsdata til CDM-kode. Figur 10 viser taktstyringen for tilpasningen. Denne seksjon sørger for et regulerbart NRZ-inngangsstrobepunkt som reaksjon på et inngangssignal ADVAN. Når ADVAN = 0 blir NRZ-datasignalet strobet på den positive flanke av kanalhastighetsklokken CRC. Når ADVAN = 1 blir NRZ-dataene strobet et mikrosekund tidligere enn den positive flanke.

CDM- flankedetektor

Detektoren overvåker CDM-inngangsbølgeformen for å detek-tere om modemet taktstyrer dataene inn på det optimale tidspunkt. Inngangsstrømmen blir sammenlignet med vindusinngangene Wl, W2. Hvis noen flankefeil inntreffer inne i et vindu så kan utgangssignalet endres. Utgangen endres hvis flanken er

i det motsatte vindu i forhold til det sist detekterte. Denne utgangen blir så ført til flankevelger-dempningsområdet ESD. Bølgeformene er vist på figur 11.

Flankevelger- dempning ESD.

Denne kretsen består av en trebits GRAY-kode opp/ned-teller. Telleren teller ved kanalhastigheten. Den teller opp hvis strobeinngangen er 1 og ned hvis strobeinngangen er 0. Tellesekvensen er vist i Tabell C nedenfor. Når slutt-tilstanden er nådd, forblir telleren i den tilstand inntil de motsatte tilstands-klokkesignaler inntreffer. Resultatet, "modus"-signalet, blir låst og holdt inntil den motsatte tilstand blir nådd. Virkningen av denne sekvensen er å bare tillate en forandring av samplingspunktet etter 7 "flanke-i-vindu"-deteksjoner. Ekvivalent med 0,5ms ved 3 2KHz.

CDM- feilmonitor.

Denne kretsen overvåker CDM-inngangsbølgeformen for kanalen og indikerer eventuell mangel på data ved å sette bit D6 i kanalens statusord. Høytgående flanker av CDM-inngangen forår-saker setting av en lås under en periode på 62,5 ms. Ved slut-ten av denne perioden blir resultatet lagret. Innholdet i lageret utgjør "CDM-STATUS". CDM-status blir matet både til kanalstatus-registeret og til avbrudds-portstyringsområdet. Figur 12 viser forholdet mellom CDM-inngangssignalet CDMIN, tilbakestillings-låse-signalet RS, låseutgangs-tilbakestillingssignalet LOR, den resulterende strobe RS som viser strobepunktet og resultatsignalet RSLT. Når resultatsignalet går til 1, er CDM til-stede .

De skraverte deler av CDM-inngangssignalet er irrelevante.

BESKRIVELSER AV TILPASNINGSSIGNALER

Styresignaler.

Brikkevelgersignal (CS) aktivt lavt.

Dette signalet klagjør når det er aktivt anordningen for

å reagere på skrive- og lese-styreaksesser. Signalet tillater lagerkartlegning av anordningen.

Skrive- klargjøringssignal (WR) aktivt lavt.

Dette signal indikerer for modemet at adresse- og datainngangene er gyldige. Data blir strobet i signalets høyt-gående flanke.

Lese- klargjøringssignal (RD) aktivt lavt.

Dette signalet indikerer for modemet at data kan bli drevet til datautgangene.

Modussignal aktivt lavt

Denne inngang bestemmer typen av adresseinngang:

MODUS = 1 multiplekset adresse/data.

MODUS = 0 separat adresse og datainngang.

Adresseinnganger (A0-A2)

Disse inngangene blir brukt som adresseinnganger når MODUS

= 0. Adressen må forbli gyldig gjennom aksessen. Når MODUS =

1 blir disse inngangene oversett.

Multiplekset adresse/ data (DAO-7) aktiv høy (sann).

Disse signalene er toveis. I en styreaksess blir en adresse utsendt på linje med DAO-7 og strobet inn ved hjelp av signalet ALE. Data erstatter da adressen enten drevet eksternt (skrive) eller drevet ved hjelp av modemet når RD = 0.

Adresselåse- klargjøringssignal (ALE) aktivt høyt.

Denne inngang blir brukt når MODUS = 1. Når MODUS = 0, blir det oversett. Når signalet ALE er høyt, blir adressen på linj-ene DAO-7 tillatt gjennom til innretningen. På den lavtgående flanke av signalet ALE blir adressen låst.

Avbrudds- utgang ( INT) aktivt lavt.

Dette signalet blir aktivt når en CDM-feil opptrer på en av kanalene. Signalet blir tilbakestilt ved hjelp av en leseaksess til kanal 0.

Tilbakestillings- inngang (RESET) aktivt lavt.

Dette signalet tilbakestiller når det er aktivt, alle in-terne lagringselementer i modemet.

Trafikk- signaler

NRZ- innganger aktive og høye (sanne).

Dette signalet blir brukt til å styre inngangs-strobepunktet for NRZ-inngangene. Når det er høyt, blir NRZ-data strobet foran det normale strobepunkt.

NRZ- utganger aktive og høye ( sanne).

Disse signalene er NRZ-mottagerdatautganger for kanalene A-F respektive. Data blir strobet ut på den negative flanke av kanalhastighets-taktsignalet.

CDM- innganger aktive og høye ( sanne).

Disse signalene er de CDM-mottatte innganger fra linje-bufferne, henholdsvis kanalene A-F. Data blir strobet inn 25% fra flankene til CDM-signalet.

CDM- utganger aktive og høye ( sanne).

Disse signalene er modemets CDM-utganger for henholdsvis kanalene A-F. Data blir strobet ut på den negative flanke for to ganger kanalens hastighetstaktsignal.

Takt^ eller tjds- signaler.

1 Megahertz taktinngang (MEG) aktiv og lav.

Denne inngangen tilveiebringer hovedklokken for alle trafikkoperasjoner. De tidsmessige forhold er vist på figur 7 og 13.

Rammeinngang (FRMG) aktiv og lav.

Denne inngangen synkroniserer taktdelerne i modemet med andre eksternt.

Tidsinnstillinger.

Tidsinnstillingene for tilpasningsanordningen er vist på følgende diagrammer:

Figur 14 skrivesyklus for busstilpasning.

Figur 15 lesesyklus for busstilpasning.

Figur 16 takt- og ramme-inngangstakt.

Figur 17 NRZ-takt.

Figur 18 CDM-takt.

De parametre som er beskrevet i detalj nedenfor er utstyrt med et henvisningstall, idet det tilsvarende henvisningstall også opptrer på diagrammene for letthets skyld.

BUSSTILPASNING

Takt- og ramme- inngangstakt figur 16.

NRZ- tider figur 17.

CDM- tider figur 18.

TILPASNINGSANORDNING for prograravare-styring.

Modemet oppviser for den styrende mikroprosessor et lager-område med lengde 8 byte, som vist på figur 19. Anordningen blir klargjort ved hjelp av "brikke-velger"-inngangen som kan drives av en ekstern adressedekoder for lagerkartlegning. Denne tillater de 8 byte å bli plassert hvor som helst i mikro-prosessorens adresserom. De 8 byte blir tildelt én pr. kanal, dvs. kanalene A-F er byte-5 (byte 6 og 7 er reservert). Hver kanal-byte har følgende bit:

Avbruddsmekanismer - CDM- feil.

Modemet har en avbruddsutgang som blir aktivert hvis en CDM-kanalfeil inntreffer. Dette er det eneste tilfelle som kan forårsake en avbrytelse. Fremgangsmåten for betjening av avbruddet er beskrevet på figur 20 som viser et flytskjema for CDM-alarmbetjening. Avbruddet kan også oversees av verts-prosessoren. I dette tilfelle blir CDM-alarmbiten i hver kanal avspurt ved jevne mellomrom. Kanalene kan adresseres i enhver orden.

Claims (8)

1. Abonnentlinje-tilpasningsmodem for bruk i en tilpasningsmodul for et telekommunikasjonssystem, hvilken modul innbefatter en styre-mikroprosessor, en kode-detektor og flere grensesnittkretser mot telekommunikasjonslinjen, karakterisert ved at det omfatter i kombina-sjon: en buss-tilpasningsanordning som er innrettet for å motta adresse-, data- og styre-informasjon fra mikroprosessoren for å styre driften av modemet og for å sende adresse-, data- og styre-informasjon til mikroprosessoren for evaluering av modemets drift, en kanalanordning som innbefatter en omformeranordning fra ikke-retur-til-null til betinget difase-modulasjon (NRZ/CDM), anordnet for å motta NRZ-kodet informasjon fra kode-detektoren og å sende CDM-informasjon til en grensesnittkrets mot telekommunikasjonslinjen, idet omformeranordningen videre er innrettet for å motta CDM-informasjon fra grensesnittkretsene mot telekommunikasjonslinjen og å sende NRZ-kodet informasjon til kode-detektoren, og en taktforskyvningsanordning som er innrettet for å generere taktsignaler som leveres til kanalanordningen for å styre driften av kanalanordningen.

2. Abonnentlinje-tilpasningsmodem ifølge krav 1, karakterisert ved at buss-tilpasningsanordningen innbefatter en inngangsanordning og en utgangsanordning, samt en data-sender/mottaker som ved hjelp av inngangsanordningen mottar data fra, og ved hjelp av utgangsanordningen sender data til mikroprosessoren, idet hver kanalanordning er forsynt med et kommandoregister ved hjelp av hvilket data mottas og sendes under styring av kanal-lese- og skrivesignaler.

3. Abonnentlinje-tilpasningsmodem ifølge krav 2, karakterisert ved at modemet innbefatter en velgerkrets for takthastighet som velger taktsignaler i form av taktfrekvenser og vindussignaler for velgerkretsen, for å drive velgerkretsen ved frekvenser på 64 kb/s, 32 kb/s eller 16 kb/s, idet velgerkretsen for takthastighet styres av kommandoregistrene.

4. Abonnentlinje-tilpasningsmodem ifølge krav karakterisert ved at hver kanal er utstyrt med en flankedeteksjons-anordning som overvåker en inngående CDM-bølgeform og sammenligner denne med vindussignalene, slik at modemet taktstyrer dataene ved det optimale tidspunkt ved å bevirke at utgangssignalet fra CDM/NRZ-omformeranordningen forandres bare når en flanke i CDM-bølgeformen faller sammen med et vindu i ett av vindussignalene.

5. Abonnentlinje-tilpasningsmodem ifølge krav 2, 3 eller 4, karakterisert ved at kommandoregisteret genererer et sløyferunde-styresignal som tilføres til CDM/NRZ-omformeranordningen for å muliggjøre at CDM-utgangssignalet fra NRZ/CDM-omformeranordningen føres i sløyfe rundt til CDM-inngangen på CDM/NRZ-omformeranordningen for å muliggjøre kontroll av databanen.

6. Abonnentlinje-tilpasningsmodem ifølge krav 5, karakterisert ved at buss-tilpasningsanordningen innbefatter en krets med flere adresse-inngangslinjer, og multipleksede adresse-inngangslinjer som mottar enten adresseinformasjon på adresse-inngangslinjene eller adresseinformasjon på de multipleksede adresse-inngangslinjene fra data-senderen/mottakeren, og som låses av en låsekrets under styring av mikroprosessoren før dekoding i en dekodekrets som styres av mikroprosessoren for å generere lese- og skrive-signalene for hver kanalanordning.

7. Abonnentlinje-tilpasningsmodem ifølge krav 6, karakterisert ved at modemet er utstyrt med portanordninger for generering av et avbruddsignal for avsendelse til mikroprosessoren når en CDM-kanal blir feilaktig.

8. Anvendelse av et abonnentlinje-tilpasningsmodem ifølge noen av de foregående krav som del av et telekommunikasjons- system.