NO168352B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive alfa-allen-alfa-amino-syrer - Google Patents

Description

Oppfinnelsens område

Denne oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling

av a-alleniske-a-aminosyrer, som er brukbare som enzyminhibitorer av suicid eller kca-j--typen.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Suicide enzyminhibitorer er substanser som har en latent reaktiv gruppe som er umaskert av målenzymet selv og, og ved å være umaskert reagerer med enzymet på en irreversibel måte,

og således inaktiverer det.

Et stort antall av enzyminhibitorer av den suicidale type

er kjent på området, se for eksempel oversiktene av Walsh,

Horizons i Biochem., Biophys., 3, 36-81 (1977) og M. J. Jung og

J. Koch-Weser, "Molecular Basis of Drug Action", Singer og

Ondarza, ed., 135-150 (1981), Elsevier North Holland Inc.

Den mest vanlige prostetiske gruppe av mål-dekarboksylaser

er normalt pyridoksal-5'-fosfat. Men to enzymer er kjent, i hvilke den prostetiske gruppe er en pyruvoyl-rest bundet til proteinkjeden:S-adenosyl-L-metionin-dekarboksylase fra pattedyr og bakteriell histidin-dekarboksylase. Mekanismen til virknin-

gen av pyridoksalavhengige enzymer kan oppsummeres som følger: a-aminosyren entrer enzymets aktive sted og danner en Schiff-

base med aldehydfunksjonen av kofaktoren allerede bundet til enzymet. Karbondioksyd er deretter eliminert, noe som genere-

rer et negativ ladning på ct-karbonatomet som kan være delokali-

sert over hele pyridinkjernen i kofaktoren. Protonisering finner vanligvis sted på a-karbonatomet som etter hydrolyse gir det korresponderende amin og pyridoksal-fosfat. Det er antatt at i pyridoksal katalyse må den a-karbonbinding som brytes, ligge i planet perpendikulært på planet til kofaktor-aminsystemet for å minimalisere energien til overgangstilstanden. En rolle for enzymet er derfor å fryse konformasjonen av aminosyre-pyrid-oksaladdukt i dette spesielle arrangement.

Prosessen av dekarboksylering og protonering synes å være stereo-spesifikk og forekommer med retensjon av konfigurasjon. Mekanismen av dekarboksylering katalysert av pyruvoyl-avhengige enzymer er antatt lignende, karbonylgruppen av pyruvatet erstat-

ter aldehydfunksjonen i pyridoksal-5•-fosfat.

Forskjellige av kjemiske modifikasjoner av substratet

som kan generere enzymaktiverte irreversible inhibitorer er

blitt syntetisert og studert. For eksempel kan erstatning av a-hydrogenet av en vinyl- eller etynylgruppe generere et a,j3-umettet imin, en god Michael-akseptor. Et antall av ct-vinyl-

eller a-etynyl-substituerte aminosyrer er blitt fremstilt og testet som suicide inhibitorer for dekarboksylase-enzymer.

Dette konsept er også blitt testet ved innarbeidelse av dobbelt-bindingen direkte i aminosyrekjeden heller enn som en utskifting av a-hydrogenet. Det er funnet at 0,y-dehydroornitin er en me-

get potent konkurranse-inhibitor for ornitin-dekarboksylase.

Se Relyea, N og R. R. Rando, Biochem. Biophys. Res. Comm.,

67:292-402 (1975). Det er også funnet at a-metyl-trans-de-hydroglutaminsyre irreversibelt inhiberer rottehjerne-glutamat-dekarboksylase, E. Chrystal eta,.., J. Neurochem., 32:1501-1507

(1977).

Aminanalogene av a-halometylsubstituerte og 3,y-umettede aminosyrer er også blitt testet, som dekarboksylase-enzyminhibitorer. Ikke uventet er det funnet at mange av forbindelsene fra begge disse klasser er aktive i. mange systemer. For eksempel er (R)-4-amino-heks-5-yn-syre funnet å inhibere glutamat-dé-i karboksylase fra bakterier og; pattedyr, M. J. Jung et al.,

Biochem., 17:2628-2632 (.19 78')<.. Forbindelsen (-)-5-heksyn-l ,4-diamin er funnet å være en potent tidsavhengig inhibitor for rottelever og rotteprostata-ornitin-dekarboksylase. Se B. W. Metcalf et al., J. Amer. Chem. Soc. , 100:2551-2553 (1979), a-etynyl- og a-vinyl-dopamin forårsaker en langsom tidsavhengig inaktivering av aromatisk aminosyre-dekarboksylase. Se A. L.

Maycock et al., "Drug Action and Design Mechanism-Based Enzyme Inhibitors", Elsevier, North Holland, s. 115-129.

Det er formålet med denne oppfinnelsen å fremstille en

gruppe av nye cx-allenisk substituerte aminosyrer hvor P,^-umettetheten fremskaffer et reaktivt sted som er i stand til å gjennomgå en irreversibel reaksjon med enzym-målet og således avskaffe dekarboksylaseaktivitet.

Res<y>mé av oppfinnelsen

Ifølge denne oppfinnelsen fremstilles en ny klasse

av kcat eller suicide enzyminhibitorer som er a-allenisk substituerte cx-aminosyrer med formlene:

og de farmasøytisk akseptable salter, derav> hvor:

12 3 R , R og R uavhengig er hydrogen, alkyl, halogen, aral-kyl med 6-10 karbonatomer hvor arylgruppen er usubstituert eller substituert med halogen, halogenalkyl, alkyl, hydroksy, alkoksy, amino, aminoalkyl, aminodialkyl, tio, tioalkyl hvor to av R'*", 2 3 R og R samtidig er hydrogen eller alkyl; R 4er hydrogen, lavere-alkyl, -(CHR) mXR hvor m er 1 eller 2, og X er oksygen eller svovel og R er hydrogen eller metyl, -(CH2)n-C0Y hvor n er 1 eller 2 og Y er hydroksy eller amino,

-(CH2)QNHC(NH2)(NH) hvor o er 2-4, -(CH2)p-CH2 hvor p er 2-5,

et radikal med formelen

6 7 8 hvor q er 1 eller 2, og R , R og R uavhengig er hydrogen, hydroksy eller et radikal med formelen

hvor R<9> er hydrogen, alkyl med 1-4 karbonatomer, halogen eller halogen-laverealkyl, R<10> er hydrogen, hydroksy eller metoksy og Z er hydrogen eller hydroksy;

V er hydrogen, hydroksy, NH2/ a-aminokarbonyl eller en a-aminosyre; og

A er -0H, OT hvor T er et mot-ion til et farmasøytisk akseptabelt salt, -OE hvor E er et alkyl med 1-22 karbonatomer eller arylalkyl med 6-10 karbonatomer, eller amino eller mono-eller di-alkyl-substituert amino.

Aminosyre-dekarboksylase-enzymaktivitet kan inhiberes ved å administrere en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse med formel I eller IA til et pattedyr enten alene eller i en blanding med en farmasøytisk akseptabel bærer.

I henhold til oppfinnelsen fremstilles en forbindelse med formel I eller IA ved:

(a) hydrolyse av en forbindelse med formel

hvor R<1>, R<2>, R<3> og R<4> er som definert ovenfor, og hvor r' er en blokkerende gruppe, r'' er en ester-dannende gruppe og r" ' er alkyl eller arylalkyl; og eventuelt omdannelse av en ester med formel I og IA til en annen ester; eller omdannelse av formel I eller- IA til et salt; eller omdannelse av syren med formel. I eller IA til en ester; eller omdannelse av syren med formel. I eller IA til et amid; eller omdannelse av et salt av en forbindelse med formel I eller IA til et annet salt, eller (b) for fremstilling av en forbindelse med formel (I) og de farmasøytisk akseptable salter derav hvor R<1>, R<2> og R<3> er som definert ovenfor, og R<4> er -(CH2)n-C00H hvor n er 1 eller 2, og A er -0H,

hydrolyse av en forbindelse med formelen

hvor R<1>, R<2>, R<3> og n er som definert ovenfor, a' er en alkoksygruppe, og eventuelt omdannelse av den dannede syre til dens farmasøytisk akseptable salter, eller (c) for fremstilling av en forbindelse med formel (I) og farmasøytisk akseptable salter derav, hvor R<1>, R<2> og R<3> er som definert ovenfor, R<4> er -(CH2)p -NH2 hvor p er 2-5, og A er -0H, hydrolyse av en forbindelse med formel

hvor R<1>, R<2>, R<3> og p er som definert ovenfor, og eventuelt omdannelse av den dannede syre til dens farmasøytisk akseptable salter.

De foretrukne forbindelser fremstilt ifølge denne oppfinnelse er de hvor R<1>, R<2> og R<3> uavhengig er hydrogen, metyl, etyl eller benzyl og R<4> er hydrogen, metyl, -(CH2)2-COY, -

(CH2)3 -NH2

eller -(CH2)4N<H>2

hvor Y er hydroksy eller amino, et radikal med formelen

6 7 8 hvor q er 1 eller 2, og R , R og R uavhengig er hydrogen, hydroksy eller et radikal med formelen

hvor R y er hydrogen, alkyl med 1.-4 karbonatomer, halogen eller halogenlaverealkyl, R<10> er- hydrogen, hydroksy eller metoksy og Z er hydrogen eller hydroksy.

Mer foretrukket er de forbindelser av formel I hvor R^", R2 og R^ er hydrogen, eller R^" er hydrogen og én av R2 og R^ er hydrogen og den andre er metyl.

De mest foretrukne forbindelser er: 2-amino-2-(imidazol-4-ylmetyl)penta-3,4-diensyre;

2-amino-2-(2-karboksyetyl)penta-3,4-diensyre;

2-amino-2-(3-amino-n-propyl)penta-3,4-diensyre;

2-amino-2-(4-hydroksybenzyl)penta-3,4-diensyre;

2-aminopenta-3,4-diensyre;

2-amino-2-(3-hydroksybenzyl)penta-3,4-diensyre;

2-amino-2-(5-hydroksyindol-2-yl)penta-3,4-diensyre;

2-amino-2-(3,4-dihydroksybenzyl)penta-3,4-diensyre; og 2-amino-2-benzylpenta-3,4-diensyre.

Definisjoner

Alkyl refererer til et radikal som har 1-6 karbonatomer, en gruppe bestående av hydrogen og karbon som er fullt mettet og kan være rett eller forgrenet. Uttrykket er spesielt eksemp-lifisert ved metyl, etyl, propyl, isopropyl, n-butyl, t-butyl, n-pentyl, n-heksyl eller lignende. Lignende er uttrykket alkoksy begrenset til de alkoksyradikalene som har 1-6 karbonatomer. Eksempler er metoksy, etoksy, propyloksy, n-butyloksy, pentyloksy, heksyloksy eller lignende. I tillegg er, når det refereres til tioalkyl og aminoalkyl eller aminodi-alkyl, alkyl-gruppen forstått å være den samme som uttrykket alkyl.

Ordet halogen refererer til fluor, klor, brom eller jod. Halogenalkyl omfatter en alkylgruppe substituert på det termi-nale karbon med én, to eller tre halogenatomer. Eksempler er fluormetyl, difluormetyl, trifluormetyl, klormetyl, diklormetyl, triklormetyl, 2,2-dikloretan og lignende.

Arylalkyl med 6-10 karbonatomer omfatter fenyl, benzyl, fenetyl, fenylpropyl og fenylbutyl eller isomerer av de sist-nevnte to grupper. Fenylgruppen kan være substituert méd én eller flere substituenter som angitt ovenfor. Enhver kombinasjon av substituenter kan være til stede hvor mer enn én substituent er substituert på ringen. Hvis mer enn én substituent er til stede, er det foretrukket at de alle er like, slik som en tri-halogensubstituent.

I forbindelsene med formel IA er, når V er a-aminokarbonyl, den gruppen enhver ct-aminosyre som er sikker med konsum for pattedyr eller fugler.

Farmasøytisk akseptable ikke-toksiske salter er salter som opprettholder den biologiske aktivitet av hovedforbindelsen og som ikke gjør forbindelsen upassende eller er selv, saltene, farlige.

Salter av den frie syre kan være avledet fra uorganiske baser inkludert natrium-, kalium-, litium-, ammonium-, kalsium-, magnesium-, jern(II)-, sink-, kobber-, mangan(II)-, aluminium-, jern(III)-, mangan(III)-salter og lignende. Spesielt foretrukket er ammonium-, kalium-, natrium-, kalsium- og magnesium-salter. Salter avledet fra farmasøytisk akseptable organiske ikke-toksiske baser inkluderer salter av primære, sekundære og tertiære aminer, substituerte aminer inklusive naturlig forekommende substituerte aminer, cykliske aminer og basiske ione-byttere, slik som isopropylamin, trimetylamin, dietylamin, trietylamin, tripropylamin, etanolamin, 2-dimetylaminoetanol, 2-dietylaminoetanol, trometamin, dicykloheksylamin, lysin, arginin, histidin, kaffein,prokain, hydrobamin, cholin, betain, etylendiamin, glukosamin, metylglukamin, teobromin, puriner, piperazin, piperidin, N-etylpiperidin, polyaminharpikser og lignende. Spesielt foretrukne organiske ikke-toksiske baser er isopropylamin, dietylamin, etanolamin, trometamin, dicykloheksylamin, cholin og kaffein.

Syreaddisjonssalter kan fremstilles fra aminet. Disse salter kan være avledet fra uorganiske eller organiske syrer. Eksempler på uorganiske syrer er saltsyre, salpetersyre, hydro-genbromid, svovelsyre eller„.fosforsyre. Eksempler på organiske syrer er eddiksyre, propansyre, glykolsyre, melkesyre, pyro-drue, oksalsyre, malonsyre, ravsyre, eplesyre, maleinsyre, fumarsyre, vinsyre, sitronsyre, benzoesyre, kanelsyre, mandel-syre, metansulfonsyre, etansulfonsyre, p-toluensulfonsyre, salicylsyre og lignende.

Forbindelsene med formel I og IA i fri baseform kan omdannes til syre-addisjonssalt ved behandling med et støkiomet-risk overskudd av den passende organiske eller uorganiske syre, slik som f.eks. fosforsyre, pyrodruesyre, saltsyre eller svovelsyre og lignende. Typisk er den fri base oppløst i et polart organisk løsningsmiddel, slik som etanol eller metanol, og syren tilsatt hertil. Temperaturen blir opprettholdt mellom omtrent 0°C og 100°C Det resulterende syreaddisjonssalt utfelles spon-tant og kan fås ut av løsningen med et mindre polart løsnings-middel .

Syreaddisjonssaltene av forbindelsene med formel I og IA kan dekomponeres til den korresponderende fri base ved behandling med et støkiometrisk overskudd av en passende base, slik som kaliumkarbonat eller natriumhydroksyd, typisk i nærvær av et vandig løsningsmiddel, og ved en temperatur på mellom ca. 0 og 100°C. Den fri baseform er isolert på vanlig måte, slik som ekstraksjon med et organisk løsningsmiddel.

Salter av forbindelsene med formel I og IA kan utbyttes seg imellom ved å ta hensyn til differensial-oppløseligheter av saltene, flyktigheter eller surheter av syrene, eller ved behandling med en passende ionebyttermasse. For eksempel utføres utbyttingen ved reaksjon av et salt av forbindelsene

I og IA méd et lite støkiometrisk overskudd av en syre med

en lavere pKa enn den sure komponent i utgangssaltet. Denne omdannelse utføres ved en temperatur mellom omtrent 0°C og kokepunktet til løsningsmidlet som brukes som medium for prosedyren .

De farmasøytisk akseptable ikke-toksiske saltderivater av de nye forbindelser fremstilles ved behandling

av frie syrer med en passende mengde av en farmasøytisk akseptabel base. Representative farmasøytiske akseptable baser er natriumhydroksyd, kaliumhydroksyd, litiumhydroksyd, ammoniumhydroksyd, kalsiumhydroksyd, magnesiumhydroksyd, jern(II)-hydroksyd, kobberhydroksyd, mangan(II)-hydroksyd, aluminium-hydroksyd, jern(III)-hydroksyd, mangan(III)-hydroksyd, isopropylamin, trimetylamin, dietylamin, trietylamin, tripropylamin, etanolamin, 2-dimetylaminoetanol, 2-dietylaminoetanol,lysin, arginin, histidin, kaffein, prokain, hydrabamin, cholin, betain, etylendiamin, glukosamin, metylglukamin, teobromin, puriner, piperazin, piperidin, N-etylpiperidin, polyaminharpikser og lignende. Reaksjonen utføres i vann, alene eller i kombinasjon med inert, vannblandbart organisk løsningsmiddel, ved en temperatur på fra omtrent 0 til 100°C, fortrinnsvis romtemperatur. Typiske inerte, vannblandbare organiske løsningsmid-ler inkluderer metanol, etanol, isopropanol, butanol, aceton, dioksan eller tetrahydrofuran. Det molare forhold av forbindelser ifølge oppfinnelsen til anvendt base er valgt for å fremme det ønskede forhold for ethvert spesielt salt. For fremstilling, for eksempel av kalsiumsalter eller magnesiumsalter, kan det fri syre-utgangsmateriale med formel I behandles med i det minste en halv molar ekvivalent av farmasøytisk akseptabel base til å gi et nøytralt salt. Når aluminiumsaltene av forbindelser med formel I er fremstilt, anvendes i det minste en tredjedels molar ekvivalent av den farmasøytisk akseptable base hvis et nøytralt saltprodukt er ønsket.

Saltderivatene med forbindelsene med formel I og IA kan igjen omdannes til deres respektive frie syrer ved surgjøring av nevnte salter med en syre, fortrinnsvis en uorganisk syre, f.eks. saltsyre, svovelsyre og lignende, ved temperatur fra omtrent 0 til omtrent 50°C, fortrinnsvis ved romtemperatur.

Esterne med formel I og IA blir fremstilt ved forestring av de tilsvarende frie syrer med et alkoholreagens korresponderende til den ønskede ester, f.eks. en alkanol som har opptil 12 karbontomer eller med glycerol som allerede er forestret ved 1 hydroksylgrupper til andre passende syrer. Denne reaksjon utføres i nærvær av en sterk syre, slik som bortrifluorid, hydrogenklorid, svovelsyre, p-toluensulfonsyre og lignende. Hvis alkoholreagenset anvendt i forestringen er flytende ved reaksjonstemperaturen, kan alkoholreagenset være reaksjonsløs-ningsmidlet. Eventuelt kan reaksjonen utføres i et inert organisk løsningsmiddel i hvilke de fri syrer og alkoholreagenset er oppløselige, slik som et hydrokarbonløsningsmiddel, f .eks. heksan, isooktan, dekan, cykloheksan, benzen, toluen, xylen,

et halogenert hydrokarbon-løsningsmiddel, f.eks. metylenklorid, kloroform, dikloretan; eller. et. eterløsningsmiddel, f.eks. dietyleter, dibutyleterdioksan, tetrahydrofuran og lignende. I tilfellet hvor alkoholreagenset er et fast stoff, utføres reaksjonen fortrinnsvis i et ikke-vandig flytende inert organisk løsningsmiddel. Reaksjonen, utføres ved fra omtrent 0°C til til-bakeløpstemperatur for reaksjonsblandingen, fortrinnsvis ved å bruke hydrogenklorid ved en. temperatur på fra 15°C til omtrent 35°C.

Produktet isoleres på> vanlig måte slik som fortynning av reaksjonsblandingen med vann,, ekstrahering av den resulterende vandige blanding med et vann-ublandbart inert organisk løsnings-middel, slik som dietyleter,, benzen, metylenklorid, og lignende, kombinering av ekstraktene, vasking av ekstraktene med vann til nøytralitet og derefter fordampning under redusert trykk.

Typiske estere er esterderivater fremstilt fra metyl-alkohol, etylalkohol, propylalkohol, isopropylalkohol, butylalkohol, 2-butylalkohol, 2-pentylalkohol, isopentylalkohol, 2-heksylalkohol og lignende.

Alternativt kan alkylesterne fremstilles ved transforestring, i samsvar med kjente metoder. Det er foretrukket når det gjelder å fremstille estere via transforestring for å gå fra en lavere ester til en høyere ester, f.eks. fra metylesteren, for eksempel til isoamylester. Men ved å bruke et passende overskudd av en lavere alkohol, kan en høyere ester bli transfor-estret til en lavere ester; således, for eksempel, ved å bruke

et passende overskudd av etanoL, blir heksylesteren omdannet

ved transforestring til etylesteren.

De nye forbindelser kan fremstilles i enten optisk aktive former eller som racemiske blandinger. Med mindre annet er angitt, er forbindelsene beskrevet her alle i racemisk form.

Men rammen av foreliggende oppfinnelse er ikke å betrakte som begrenset til racemiske former, men omfatter også de individuelle optiske isomerer av forbindelsene.

Hvis ønsket, kan forbindelsene her oppløses i deres optiske antipoder ved vanlig oppløsningsteknikk; for eksempel ved separasjon (f.eks. fraksjonell krystallisasjon) av de diastereomere saltene dannet ved reaksjonen av disse forbindelsene med optisk aktive syrer. Eksempler på slike optisk aktive syrer er de optisk aktive former av kamfer-10-sulfonsyre, 2-brom-kamfer-10-sulfonsyre, kamfersyre, metoksyeddiksyre, vinsyre, eplesyre, diacetylvinsyre, pyrrolidin-5-karboksylsyre og lignende. De separerte rene diastereomere salter kan derefter spaltes-på standard måte til å gi de respektive optiske isomerer av forbindelser av formel I eller IA.

Administrasjon av de aktive forbindelser og salter beskrevet her kan være via enhver akseptert administrasjonsmåte for midler som inhiberer dekarboksylase-enzymaktivitet. Disse metoder inkluderer oral, parenteral og på annen måte systemiske eller aerosol-former.

Avhengig av tilsiktet administrasjonsform, kan de anvendte forbindelser være i form av faste, halvfaste eller flytende doseringsformer, slik som for eksempel tabletter, suppositorier, piller, kapsler, pulvere, væsker, suspensjoner eller lignende, fortrinnsvis i enhets-doseringsformer passende for enkel administrasjon av nøyaktig dose. Blandingene vil inkludere en konvensjonell farmasøytisk bærer eller fyllstoff og en aktiv forbindelse med formel I eller det farmasøytisk akseptable salt derav og, i tillegg, kan inkludere andre medisinske stoffer, farmasøytiske stoffer, bærere, hjelpestoffer, etc.

Parenteral administrasjon er generelt karakterisert ved injeksjon, enten subcutant, intramuskulært eller intravenøst. Injeksjoner kan fremstilles på konvensjonell måte, enten som flytende løsninger eller suspensjoner, faste former passende for oppløsning eller suspensjon i en væske før injeksjon, eller som emulsjoner. Passende fyllstoffer er for eksempel vann, saltvann, dekstrose, glycerol, etanol eller lignende. I tillegg kan hvis ønsket de farmasøytiske blandinger som skal administreres også inneholde mindre mengder av ikke-toksiske tilleggssubstanser slik som fukte- eller emulgeringsmidler, pH-puffermidler og lignende, slik som f.eks. natriumacetat, sorbitan-monolaurat, trietanolamin-oleat, etc.

Fremstillinger og eksempler

Den foretrukne metode ifølge denne oppfinnelse for fremstilling av de nye forbindelser er først å blokkere den reaktive funksjonelle gruppe av en a-aminosyre annen enn karboksylgruppen, derefter å fbrestre syrefunksjonen med en a-acetylenisk alkohol, derefter utføre en Claisen-omleiring som gir en oksazolonring-struktur som derefter åpnes ved alkoholyse. Aminosyren er oppnådd ved hydrolyse.

På grunn av variasjonene av reaktive funksjonelle grupper tilstede i a-aminosyrer, kam den forangitte syntesevei modifi-seres ved hjelp av anvendte beskyttelsesgrupper og sekvensen av anvendte trinn til å lage de; nye forbindelser. Selv om varia-sjoner vil være nødvendige, er det generelle skjema for å lage disse forbindelsene satt opp. i. reaksjonsskjema I.

12 3 4

hvor R , R , R , R , R' og R" er de samme som definert ovenfor.

I trinn 1 omsettes en cc-aminosyre med et reagens som vil blokkere de reaktive funksjonelle grupper av syresidekjeden andre enn syrefunksjonen selv. Passende blokkeringsgrupper er t-butyloksykarbonyl (Boe), benzyloksykarbonyl, bifenylisoprop-oksykarbonyl, t-amyloksykarbonyl, isobornyloksykarbonyl, a-nitrofenylsulfeny1, 2-cyano-t-butyloksykarbonyl, 9-fluorenylmetyloksykarbonyl og lignende. cu-funksjonalitetene av arginin kan beskyttes med nitro, p-toluensulfonyl, 4-met-oksybenzensulfonyl, benzyloksykarbonyl, Boe og adamantyloksy-karbonyl.

Den foretrukne metode for å beskytte reaktive sidekjede-funksjonaliteter er her ved å behandle a-aminosyren med benzoylklorid under Schotten og Bauman-betingelser. Se Chemistry of the Amino Acids, Ed. Greenstein and Winitz, John Wiley & Sons,

Vol. 2, 1961. Amidet blir dannet ved tilsetting av omtrent

1,1 ekvivalenter av benzoylklorid pr. sidekjede-funksjonell gruppe dråpevis til aminosyren i en basisk vandig oppløsning ved en redusert temperatur, for eksempel mellom ca. -10 og +10<C>C. En pH på omtrent 9-10 blir opprettholdt ved tilsetting av fortynnet base. Det er foretrukket å bruke 1,0M natriumhydroksyd som reaktant og for å opprettholde pH. Reaksjonen blir utført i omtrent 1-4 timer, efter hvilken pH senkes til omtrent 3 med mineralsyre. Det resulterende precipitat blir oppsamlet og renset videre på vanlig måte. Når cc-aminosyren er en slik som m- og p-tyrosin, DOPA, lysin, ornitin, 5-hydrok-sytryptofan eller lignende, blir tilleggsfunksjonalitetene beskyttet ved å justere antallet ekvivalenter i den foregående prosedyre.

Fremstillingen av acetyleniske estere utføres i samsvar med metoden til Hassner (A. Hassner og V. Alexanian,Tetrahedron letters, 4_6 , 4475 (1978)). Den beskyttede aminosyre blir tatt opp i et tørt, polart ikke-protisk løsningsmiddel og behandlet ved romtemperatur med 1,0-1,15 ekvivalenter hver av dicyklo-heksyldiimid (DCC) eller 1-(dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodi-imid-HCl,den passende acetyleniske alkohol og 0,1-0,2 ekvivalenter av N,N-4-dimetylaminopyridin (DMAP). Reaksjonen utføres ved romtemperatur i omtrent 6-16 timer efter hvilken esteren blir renset ved krystallisasjon, kromatografi eller andre vanlige måter.

De acetyleniske estere av ct-aminobeskyttet histidin fremstilles ved tilbakeløpskoking av 2-5 ekvivalenter av den passende acetyleniske alkohol og mellom 1-1,4 ekvivalenter av p-toluensulfonsyre i et ikke-polart løsningsmiddel slik som benzen, i en Dean-Stark-apparatur inntil støkiometriske mengder av vann er produsert. Løsningsmidlet og overskuddsreagenser fjernes derefter i vakuum, og den resulterende rest krystalliseres fra et polart løsningsmiddel som p-toluensulfonsyresaltet.

Claisen-omleiringen utføres ved å bruke metoden til

W. Steglich et al., Ang. Chem. Int. Ed. _14 , 1, 58 (1975)

eller Steglich et al., ibid, 16, 6_, 394 (1977). Acetylenesteren tas opp i et tørt polart løsningsmiddel slik som acetonitril ved omtrent romtemperatur under en inert atmosfære slik som argon og behandles med 3-3,5 ekvivalenter av trietylamin,

2,0-2,5 ekvivalenter av karbontetraklorid og omtrent 2 ekvivalenter av trifenylfosfin. Triklormetylklorformiat kan brukes istedenfor karbontetraklorid og trifenylfosfin. Omleiringen er komplett etter omtrent 4-24 timer.

Omleiring av aminosyrer som har en andre beskyttet amin-funksjon, slik som ornitin, lysin eller histidin, krever en for-dobling av reagensene.

Åpning av oksazolonring blir utført ved metanolyse eller

ved en annen enkel alkohol. Alkoholen blir direkte tilsatt til reaksjonskolben etter at omleiringen er utført for å være komplett og løsningen blir satt til henstand ved romtemperatur over natten, som gir ringåpning, gir den alleniske metylester eller lignende ester avhengig av den anvendte alkohol.

Hydrolyse av histidinforbindelser blir utført ved å bruke en fortynnet oppløsning av en sterk mineralsyre ved forhøyede temperaturer. For eksempel blir oksazolonet oppløst i en 10-30% oppløsning av saltsyre, fortrinnsvis 20%, og oppvarmet til mellom 60-90°C, fortrinnsvis 80°C i mange timer.

Andre amider kan hydrolyseres ved å behandle dem med omtrent 3 ekvivalenter av trietyloksonium-tetrafluorborat ved romtemperatur for opp til 5 dager. Løsningsmidlet fjernes deretter under vakuum og resten behandles med fortynnet 5% vandig eddiksyre i et passende organisk løsningsmiddel, slik som tetrahydrofuran over natten ved romtemperatur. Metylesteren forså-pes ved å bruke en fortynnet løsning av en sterk base i en organisk alkohol, for eksempel 1,0 N NaOH i metanol (1:2) til å gi en forbindelse med formel I eller IA.

En alternativ metode til å fremstille forbindelsene med formel 5 er å utføre Claison-omleiring av de beskyttede a-acetyleniske estere ved å anvende Irelands enolat-metode. Se R. E. Ireland et al., J.A.C.S., 98:10, 2868, (1976). Reaksjonen utføres som følger: En beskyttet a-acetylenisk ester opp-løst i et tørt, organisk oppløsningsmiddel, slik som tetrahydrofuran, blir tilsatt ved røring under argon til en på forhånd laget løsning av litium-diisopropylamid (LDA) ved -78°C fremstilt fra diisopropylamid og N-butyl-litium. Omtrent 20 til 40 minutter efter tilsetningen blir klortrimetylsilan tilsatt i én porsjon og løsningen tillatt å varmes til romtemperatur i løpet av omtrent 1 time. Reaksjonsblandingen blir derefter opphetet til mellom omtrent 40 til 65°C (fortrinnsvis 55°C) i omtrent 4 til 7 timer (fortrinnsvis 5 timeri avkjølt

og behandlet med en fortynnet løsning av syre slik som eddiksyre (omtrent 10%) og metanol for å hydrolysere intermediatet trimctylsilylester. Beskyttelsesgruppene blir derefter hydroly-sert til å gi de ønskede a-alleniske a-aminosyrer.

En videre forståelse av oppfinnelsen kan bli gjort fra

de følgende ikke-begrensende eksempler.

EKSEMPEL 1

2-( benzoylamino)- 3-( 4- benzoyloksyfenyl) propionsyre

5,0 g tyrosin ble oppløst i 30 ml 2 N natriumhydroksyd ved 0°C, til hvilken ble tilsatt porsjonsvis 7 ml benzoylklorid. pH-verdien til løsningen ble konstant målt og ble holdt ved omtrent 10. Efter omtrent 4 timer med konstant pH ble løsningen surgjort til pH 3,0 med konsentrert saltsyre, noe som ga et precipitat som ble holdt ved 0°C i 2 timer. Precipitatet ble frafiltrert, kokt over karbontetraklorid og omkrystallisert fra etanol/vann (1:1).

Ved å gå frem på samme måte, men ved å erstatte tyrosin med en passende aminosyre og justere acyleringsreagensene i samsvar med antallet funksjonelle?grupper som skal reageres, ble følgende forbindelser fremstilt.:: 2- (benzoylamino) butan-l.,;4"-da."-syre

2- (benzoylamino)pentan-1,5-di-syre;

2- (benzoylamino) butansyre ;-

2-(benzoylamino)propansyre;

2-(benzoylamino)eddiksyre;

2-(benzoylamino)-3-imidazol-4-ylpropansyre;

2-(benzoylamino)-3-metylpentansyre;

2-(benzoylamino)-4-metylpentansyre;

2-(benzoylamino)-4-metyltiobutansyre;

2-(benzoylamino)-3-fenylpropansyre;

2-(benzoylamino)-3-metylpentansyre;

2-(benzoylamino)-3-(naft-2-yl)propansyre;

2-(benzoylamino)-3-(naft-l-yl)propansyre;

2-(benzoylamino)-3-(6-metoksynaft-2-yl)propansyre; og 2- (benzoylamino)-3-(6-metoksynaft-l-yl)propansyre.

EKSEMPEL 2

2-( benzoylamino)- 3-( 3, 4- dibenzoyloksyfenyl) propansyre

I 25 ml 0,1 N NaOH ble oppløst 2 g 2-amino-3-(3,4-di-hydroksyf enyl ) propansyre til hvilken var tilsatt dråpevis 3,8 ml benzoylklorid. Reaksjonsblandingen ble opprettholdt ved en temperatur på 0°C under hele reaksjonen. pH ble opprettholdt ved 8-9 ved tilsetning av 0,2 N NaOH. Efter omtrent 3 timer ble reaksjonsblandingen surgjort med konsentrert saltsyre, presipitatet ble fjernet ved filtrering og tatt opp i ko-kende karbontetraklorid. Presipitatet ble derefter krystallisert til å gi 2-(benzoylamino)-3-(3,4-dibenzoyloksyfenyl)propansyre .

Ved å gå frem på en lignende måte, men ved å erstatte

2-amino-3-(3,4-dihydroksyfenyl)propansyre med en annen a-aminosyre og justere mengden av benzoylklorid til like passende ekvivalenter av hydroksyl-, amin- eller tiolgrupper som skal beskyttes, på den måte som angitt tidligere, kan det fremstilles f. eks. følgende forbindelser: 2,6-di(benzoylamino)-5-benzoyloksyheksansyre;

2-(benzoylamino)-4-(benzoylkarbamoyl)butansyre;

2-(benzoylamino)-3-benzoyltiopropansyre;

2-(benzoylamino)-5-(benzoylkarbamoyl)pentansyre;

2,6-di(benzoylamino)-4-benzoyloksyheksansyre;

2,6-di(benzoylamino)heksansyre;

2,5-di(benzoylamino)pentansyre;

2-(benzoylamino)-3-benzoyloksypropansyre;

2-(benzoylamino)-3-benzoyloksybutansyre;

2-(benzoylamino)-3-(indol-3-yl)propansyre;

2-(benzoylamino)-3-(5-hydroksyindol-3-yl)propansyre;

2-(benzoylamino)-3-(3-benzoyloksyfenyl)propansyre; og 2-(benzoylamino)-3-(3,4-dibenzoyloksyfenyl)propansyre.

EKSEMPEL 3

Propargyl- 2-( benzoylamino)- 3-( 4- benzoyloksyfenyl) propanoat

9,3 g 2-(benzoylamino)-3-(4-benzoyloksyfenyl)propansyre ble oppløst i 50 ml tørr metylenklorid som ble opprettholdt ved 90°C i et isbad. 4,2 ml propargylalkohol ble tilsatt fulgt av 9,8 g DCC og 0,6 g DMAP. Reaksjonsblandingen ble

varmet til romtemperatur. Efter 6 timer ble reaksjonsblandingen filtrert til en skilletrakt og vasket med 5% eddiksyre (2X), vann (IX) , og 5% natriumbikarbonat (IX). Metylenkloridet ble tørket over magnesiumsulfat og fordampet. Resten ble om-krysLallisert fra metylenklorid:eter (1:2) til å gi propargyl-2- (benzoylamino) t3- (4-benzoyloksyf enyl) propanoatester .

Ved å gå frem på lignende måte, men ved å erstatte 2-(benzoylamino)-3-(4-benzoyloksyfenyl)propansyre, og ved å bruke propargylalkohol eller en annen passende acetylenisk alkohol, kan -.monosyrene fremstilt i eksemplene 1 og 2 omdannes til de korresponderende estere.

EKSEMPEL. 4

Metyl- 2-( benzoylamino)- 2-( 4- benzoyldioksybenzyl)- 3, 4- penta-dienoat

En 4,7 g alikvot av propargyl-2-(benzoylamino)-3-fenyl-propanoat ble plassert i en reaksjonskolbe som derefter ble fylt med argon. Tørr acetonitril (fra fosforpentoksyd) ble tilsatt kolben hvorefter 4,6 ml trietylamin ble tilsatt fulgt av 2,4 ml karbontetraklorid; og 5',76 g trifenylfosfin under rør-ing og under argon. Reaksjonsb?landingen ble holdt ved romtemperatur, reaksjonsgangen ble fulgt ved måling av fremkomsten av 1820-1830 cm "^-båndet av oksazolonringen og fremkomsten av 19 50-1960 cm "^-båndet av allengruppen. Efter omtrent 4,5 timer ved romtemperatur ble 10 ml tørr. metanol tilsatt til reaksjonskolben og blandingen ble opprettholdt ved romtemperatur over natten efter hvilken tid 1820-1830 cm^-båndet til oksazolonringen var forsvunnet.

Blandingen ble fordampet til tørrhet og resten tatt opp i toluen og kromatografert på silika, eluert med etylacetat-petroleumeter (10% trinnøkninger fra petroleumeter til etylacetat). De esterinneholdende fraksjoner ble konsentrert under redusert trykk til å gi tittelproduktet.

Ved å gå frem på samme måte, men ved å substituere propargyl-2- (benzoylamino)-3-fenylpropanoat med andre mono-ester-forbindelser fremstilt som i eksempel 3 omdannes disse til deres tilsvarende a-alleniske syre-metylester.

EKSEMPEL 5

2- amino- 2-( 4- hydroksybenzyl) penta- 3, 4- diensyre

Til 1,33 g 2-(benzoylamino)-2-(4-benzoyloksybenzyl)-penta-3,4-diensyre-metylester i 5 ml tørr metylenklorid ble satt 9 ml 1,0 M løsning av Meerweins reagens trietyloksonium-tetrafluorborat ved romtemperatur under røring og under argon. Reaksjonen ble opprettholdt ved romtemperatur i 5 dager med røring under argon. Reaksjonsblandingen ble derefter konsentrert under vakuum og resten ble tatt i 10 ml tetrahydrofuran og 5 ml 5% eddiksyre og holdt over natten ved romtemperatur med røring under argon. Den resulterende reaksjonsblandingen ble derefter fortynnet med 50 ml eter og ekstrahert 3 ganger med 2% saltsyre (15 ml). De vandige fraksjoner ble kombinert og pH justert til 7,5 i et tofase-system inneholdende metylenklorid. Det vandige ekstrakt ble videre ekstrahert med 3 X 30 ml metylenklorid. De organiske fraksjoner ble samlet, tørket over vannfritt magnesiumsulfat, og konsentrert for å gi en rest som ble tatt opp i 15 ml metanol og 10 ml av en 2,0 N natriumhydroksyd-løsning og holdt rørt over natten under argon. Denne blanding ble derefter fortynnet med 30 ml eter og ekstrahert med vann (3 X 15 ml). pH i det vandige lag ble justert til 2,5 og blandingen avsaltet ved å sende den vandige løsningen gjennom en ionebytterkolonne (BioRad Ag 50w x 8), eluert med 20% pyridin-vann. Passende eluant-fraksjoner ble konsentrert under vakuum og resten tatt opp i vann, pH-verdien ble justert til pH av tyrosin og absolutt etylalkohol tilsatt. Resulterende krystal-ler av tittelforbindelsen ble oppsamlet og karakterisert som følger: smp. 270-275°C (dec), IR (KBr); 1958 cm"<1> (C=C=C), <1>HNMR; (6 D20); 3,05 (AB, 2H, -CH2~), 5,0 (d, 2H, CH2=C), 5,5 ppm (dd, 1H, CH=C), MH<+> 220.

Ved å gå frem på en lignende måte, men ved å erstatte 2-(benzoylamino)-2-(4-benzoyloksybenzyl)penta-3,4-diensyre-metylester med esterne i eksempel 4, kan det fremstilles for eksempel følgende forbindelser: 2- amino- 2-( 3- hydroksybenzyl) penta- 3, 4- diensyre: smp. 242-246°C (dec), IR(KBr): 1958 cm"<1> (C=C=C), <X>H NMR<*>: (6 D20) : 3,25

(AB, 2H, CH2~), 5,15 (2H, m, CH2=C), 5,7 ppm (1H, m, HC=C).

<*> Bare relevante resonanser vist.

2- aminc— 2- benzylpenta- 3, 4- diensyre:

smp. 210-220°C (dec), IR (KBr): 1962 cm"<1>

(C=C=C), <X>H NMR<*>: (6 D20): 3,15 (AB, 2H, -CH2~), 5,0 (d, 2H, CH2=C), 5,55 ppm (dd, 1H, CH=C):<13>C NMR: (6 D20): 208,6 ppm (C=C=C), MH<+>204.

<*> Bare relevante resonanser vist.

2- amino- 2- benzylheksa- 3, 4- diensyre:

To diastereoisomerer ble oppnådd og delvis separert ved HPLC RP-18 (5% MeOH vann, pH 4,5 acetatcitrat (2:1) buffer.

Den mer polare isomer: smp. 220°C (dec), IR (KBr): 1962 cm

(C=C=C), <1>H NMR: (6 D20): 1,7 (dd, 3H, CHj-), 5,6 ppm (m, 2H, HC=C). <13>C NMR: (6 D20): 205,5 ppm (C=C=C). Den mindre polare isomer: smp. 195°C (dec), IR (KBr): 1960 cm"<1> (C=C=C),

<1>H NMR: (6 D20); 1,65 (dd, 3H, CH3), 5,6 ppm (m, 2H, CH=C),

<13>C NMR: (6 D20): 205,2 ppm (C=C=C) .

2- amino- 2- benzyl- 3- metylpenta- 3, 4- diensyre:

smp. 213-214°C (dec), IR(KBr): 1955 cm"<1> (C=C=C),

<1>H NMR: (6 D20): 1,75 (t, 3H, CH3), 3,17 (AB, 2H, CH2~),

4,92 ppm (q, 2H, CH2=C), <13>C NMR: (6 D20); 208,7 ppm (C=C=C).

2- amino- 2-( 3, 4- dihydroksybenzyl) penta- 3, 4- diensyre:

smp. 230-240°C (dec), IR (KBr): 1955 cm"<1> (C=C=C),

<1>H NMR: (6 D20): 3,25 (AB, 2H, ~CH2), 5,3 (d, 2H, CH2=C),

5,8 ppm (dd, 1H, CH=C), MH<+>236.

2- amino- 2-( 3- naftylmetyl)- penta- 3, 4- diensyre:

<1>H NMR: (6 D20): 3,5 (AB, 2H, -CH2"), 5,2 (d, 2H, CH2=C), 5,8 (dd, 1H, CH=), 7,3 - 9,0 ppm (m, 7H, naftyl).

4- amino- 4- karboksyl- hepta- 5, 6- diensyre- hydroklorid:

smp. 171°C (dec), IR (KBr): 1960 cm"<1> (C=C=C), <1>H NMR:

(6 D20) : 2,45 (m, 4H, -CH2"), 5,25 (d, 2H, H2C=C), 5,65 ppm (dd, 1H, HC=0), <13>C NMR : (6 D20) : 209,0 ppm (C=C=C),MH<+>186.

EKSEMPEL 6

2- benzoylamino) pentan- 1, 5- disyre- dipropargylester

Propargyl-alkohol (4,6 ml) ble satt til tørr metylenklorid. 5,0 g N-benzoylglutaminsyre ble tilsatt under røring fulgt av 9,0 g DCC og 0,5 g DMAP ved 0°C. Reaksjonsblandingen ble varmet til romtemperatur og reaksjonen tillatt å gå over natten. Reaksjonsblandingen ble filtrert inn i en skilletrakt og vasket med 5% eddiksyre (2X), vann (IX), og 5% natriumbikarbonat (IX). Metylenkloridet ble tørket over magnesiumsulfat og fordampet. Resten ble tatt opp i etylacetat, filtrert og konsentrert under redusert trykk for å gi tittelproduktet. Andre disyrer kan omdannes til den samme eller andre acetyleniske diestere på samme måte.

EKSEMPEL 7

2- amino- 2- metylpenta- 3, 4- diensyre

En løsning av 0,7 g N 2-ftaloylalanin-propargylester i 4 ml tetrahydrofuran ble tilsatt med røring under argon til en på forhånd laget løsning av litium-diisopropylamid (LDA) (2,5 ekvivalent) ved -78°C. LDA ble generert ved å tilsette en 1,6 M løsning av n-butyl-litium til en løsning av diisopropylamin i tetrahydrofuran ved 0°C under argon med røring. Denne løsnin-gen ble avkjølt til -78°C før tilsetning av propargylesteren. Omtrent 30 minutter efter tilsetning av propargylesteren blir reaksjonen tilsatt klortrimetylsilan (0,85 ml) og løsningen brakt til romtemperatur i 1 time. Reaksjonsblandingen ble deretter varmet til 55°C i 5 timer, avkjølt og behandlet med 10 ml 10% eddiksyre i metanol for å hydrolysere trimetylsilylesteren. Reaksjonsblandingen ble derefter fortynnet med eter og ekstrahert med en 2% NaOH-løsning, 3 x 20 ml. Hydroksydløsningen le-der også til hydrolysen av trimetylsilylgruppen av den inter-mediære 2iftaloylamino)-2-metyl-3-trimetylsilyl-penta-3,4-diensyren. De kombinerte vandige kombinerte ekstrakter blir surgjort til pH 3 i et to-fasesystem inneholdende diklormetan, og den vandige del videre ekstrahert med diklormetan. Samlede organiske fraksjoner ble vasket med vann, saltvann, tørket over magnesiumsulfat og konsentrert for å gi 2-(ftaloylamino)-2-metylpenta-3,4-diensyren. Denne forbindelse ble tatt opp i 10% vandig HC1 og varmet ved 70°C i 2 timer, avkjølt og sendt gjennom en ionebytte-kolonne, eluert med vann og 20% pyridin-vann til å gi ved konsentrasjon av de passende fraksjoner tittelforbindelsen.

EKSEMPEL 8

Propargyl- 4-( benzoylamino)- 4- karboksyhepta- 5, 6- dienat DCHA- salt

Til en kolbe spylt med argon ble satt 3,19 g 2-(benzoylamino) penta-1,5-disyre-dipropargylester fulgt av 25 ml tørr acetonitril. Trietylamin (3,64 g) ble tilsatt fulgt av 2,14 ml karbontetraklorid og 5,1 g trifenylfosfin med røring og under argon. Reaksjonens gang, utført ved romtemperatur, ble målt ved IR, reaksjonen var - fullstendig over natten. 15 ml IN NaOH ble tilsatt, reaksjonsløsningen fortynnet med dietyleter og ekstrahert med 5% natriumbikarbonat. Den vandige ekstrakt ble vasket med eter (2X), surgjort til pH 3,0, og ekstrahert med etylacetat. Etylacetatfraksjonene ble tørket over vannfri magnesiumsulfat og konsentrert. Til konsentratet ble satt 1,92 ml dicykloheksylamin (DCHA) til å gi tittelforbindelsen som DHCA-saltet, smp. 154-156°C (dec).

EKSEMPEL 9

Propargyl- 4-( benzoylamino)- 4- karbometoksy- hepta- 5, 6- dienoat

DCHA-saltet av propargyl-4-(benzoylamino)-4-karboksyhepta-5,6-dienoat fra eksempel 6 (3,10 g) ble oppdelt mellom etylacetat og 5% NaHS04. To ytterligere NaHS04-vaskinger ble utført fulgt av en mettet natriumkloridvask. Etylacetatet ble tørket over natriumsulfat og fordampet til tørrhet. Til resten ble satt 50 ml metylenklorid, 1,31 g DCC, 0,07 g DMAP og 0,85 ml metanol. Etter 7 timer ble ved romtemperatur 1 ml trietylamin tilsatt reaksjonskolben for å forårsake metanolyse av noe oksazolon som også ble dannet. Reaksjonsblandingen ble satt ved romtemperatur over natten, filtrert inn i en skilletrakt og vasket to ganger med 5% eddiksyre, vann (IX) nq natriumbikarbonat (IX). Det organiske lag ble tørket med natriumsulfat og fordampet til tørrhet til å gi tittelforbindelsen.

EKSEMPEL 10

Propargyl- 4- amino- 4- karbometoksyhepta- 5, 6- dienoat

1,47 g propargyl-2-(benzoylamino)-4-karbometoksyhepta-5,6-dienoat ble oppløst i 12 ml tørt metylenklorid til hvilket var tilsatt 12,9 ml trietyloksonium-tetrafluorborat med røring under argon. Tørre betingelser ble forsiktig opprettholdt.

Etter å ha blitt rørt i 5 dager, ble reaksjonsløsningen tatt til tørrhet og derefter videre tørket i vakuum. Resten ble tatt opp i 50 ml tetrahydrofuran/25 ml 10% eddiksyre og rørt over natten under argon, fordelt mellom dietyleter og 5% HCl og ekstrahert med 5% HCl (4X). Det kombinerte ekstrakt ble plassert i en ionebytterkolonne (BioRad Ag 50 x 8) og eluert med 1,7 M løsning av ammoniumhydroksyd. Passende alikvoter ble kombinert og tatt til tørrhet i vakuum til å gi tittelforbindelsen og metyl-2-amino-4-karbometoksy-hepta-5,6-dienoat.

EKSEMPEL 11

4- amino- 4- karboksyhepta- 5, 6- diensyre- hydrokloridsalt

Hydrolysen av propargyl-4-amino-4-karbometoksyhepta-5,6-dienoat ble utført ved å oppløse 360 mg av diesteren i 10% HCl og varme løsningen til 6 5-70°C i omtrent 22 timer. Efter å ha blitt avkjølt ble reaksjonsblandingen plassert direkte i en ionebytter-kolonne (BioRad Ag 50 x 8) vasket med vann, eluert med en 1,7 M ammoniumhydroksydløsning. Ammoniumhydroksydfrak-sjonene ble samlet og konsentrert til å gi den fri syre av tittelforbindelsen som ble renset videre ved å sende en vandig løsning av pyrrolidon gjennom en kort kolonne av RP-18-materi-alet. Ved konsentrering av den eluerte løsning, ble en rest oppnådd som ble tatt i fortynnet HCl-løsning på pH 3,2. Ved fordampning til tørrhet ble tittelforbindelsen oppnådd.

E KSEMPEL 12

Propargyl- 2-( benzoylamino)- 3-( indol- 3- yl) propionat

1,9 g 2-(benzoylamino)-3-(indol-3-yl)propansyre ble oppløst i 75 ml tørt metylenklorid (fra fosforpentoksyd). Løsningen ble kjølt til 0°C i et isbad og 0,72 ml propargylalkohol ble tilsatt sammen med 1,39 g DCC fulgt av 0,07 g DMAP. Reaksjonsblandingen ble varmet til romtemperatur og opprettholdt der i 16 timer. Løsningen ble filtrert inn i en skilletrakt, vasket med 5% eddiksyre (2X), vann (IX) og 5% natriumbikarbonat (IX). Det separerte metylenkloridlag ble deretter tørket over magnesiumsulfat og fordampet til tørrhet. Resten ble gjenoppløst i etylacetat, filtrert og filtratet fordampet til tørrhet. Den organiske rest ble tørket i vakuum til å gi propargyl-2-benzoylamino)-3-(indol-3-yl)propionat.

EKSEMPEL 13

Propargyl- 2-( benzoylamino)- 3-( Nin- tosylindol- 3- yl) propanoat

Ved å følge metoden til Fujimo (Chem. Pharm. Bull.,

30, 28 25, 1982) ble en mengde på 1,61 g av propargyl-2-(benzoylamino)-3-(indol-3-yl)propionat oppløst i 25 ml metylenklorid hvortil det ble tilsatt 15 mg cetyltrimetylammoniumklo-rid fulgt av 4 70 mg pulverisert natriumhydroksyd. En løsning på 1,34 g tosylklorid i 10 ml metylenklorid ble derefter tilsatt over omtrent 30 minutter. Efter ytterligere 30 minutter ved romtemperatur ble 24 ml 10% saltsyre tilsatt under kjøling. Det organiske laget ble derefter vasket med vann (2X), tørket over magnesiumsulfat og fordampet til tørrhet. Den resulterende rest ble sendt gjennom en silikagelkolonne (gradient-eluering, 10% trinn ned fra petroleter til etylacetat). De passende fraksjoner ble kombinert og løsningsmidlet ble fordampet så at man fikk tittelforbindelsen.

EKSEMPEL 14

Metyl- 2-( benzoylamino)- 2-( Nin- tosylindol- 3- ylmetyl)- penta-3, 4- dienoatsyre

En 1,38 alikvot av propargyl-2-(benzoylamino)-3-(Nin<->tosylindol-3-yl)propionat ble plassert i en reaksjonskolbe som derefter ble spylt med argon. Acetonitril (20 ml) ble tilsatt med røring og under argon fulgt av 1,04 ml trietylamin, 0,60 ml karbontetraklorid og 1,45 g trifenylfosfin. 4 timer efter tilsetning av trifenylfosfin ble 10 ml metanol tilsatt og blandingen ble latt stående ved romtemperatur over natten. Fullførelse av reaksjonen ble bestemt ved frafall av 1820 cm 1 absorpsjonsbånd. Reaksjonsblandingen ble derefter konsentrert og kjørt gjennom en silikagelkolonne eluert med etylacetat/ petroleumeter (10% trinn ned fra petroleter til etylacetat).

De esterinneholdende fraksjoner ble kombinert og løsningsmidlet fordampet så at man fikk tittelforbindelsen. IR (ublandet): 3400, 1960, 1740, 1660 cm"<1>. 'H NMR (6CDCl3) : 2,35 (s, 3H, PhCH3), 3,8 (3H, 3H, 0CH3), 4,95 (m, 2H, C=C=CH2), 5,7 (m,

1H, HC=C=C), 6,9 (br s, 1H, NH), 7,0-8,0 ppm (m, 14H, Ph,

-NHC=C).

EKSEMPEL 15

Propargyl- 2-( benzoylamino)- 3-( imidazol- 4- yl)- propionat

5 g 2-(benzoylamino)-3-(imidazol-4-yl)-propansyre i 100 ml benzen, 5 ml propargylalkohol og 5,22 g p-toluensulfonsyre• f^O ble varmet ved tilbakeløp med azeotropisk fjerning av vann ved hjelp av Dean-Stark-apparatur. Efter omtrent 2 dagers tilbake-løpskoking og den støkiometriske mengden av vann var produsert, ble reaksjonsblandingen avkjølt, og et presipitat, p-toluensulfonsyresaltet av tittelforbindelsen ble filtrert fra. Saltet ble tatt opp i vann, pH-verdien justert til 7,5 med 1,0 N NaOH

i et to-fasesystem av vann-diklormetan. Lagene ble separert og den vandige del ekstrahert 3 x 30 ml CH2C12. De organiske fraksjoner ble samlet, tørket over vannfritt magnesiumsulfat, og konsentrert i vakuum så at man fikk tittelforbindelsen.

EKSEMPEL 16

Propargyl- 2-( benzoylamino)- 3-( Nlm- benzoylimidazol- 4- yl) propanoat

Ved å følge prosedyren til Beyerman (Recueil, 9.1)/ 246 , 1972) ble 1,1 g propargyl-2-(benzoylamino)-3-(imidazol-4-yl)-propionat tatt opp i 30 ml tørt tetrahydrofuran med røring under argon, 0,8 ml dicykloheksylamin fulgt av 0,5 ml benzoylklorid ble tilsatt ved romtemperatur. Efter 2 timer ble et hvitt presipitat dannet. Presipitatet ble filtrert fra og tetrahydrofuran konsentrert i vakuum til å gi produktet som en olje.

EKSEMPEL 17

2- ( benzoylamino) - 2- ( N1Itl- benzoylimidazol- 4- ylmetyl) - penta- 3 , 4-diensyre

Propargyl-2-(benzoylamino)-3-(N<im->benzoyl-imidazol-4-yl)-propanoat (6,8 g) ble behandlet med 30 ml tørr acetonitril hvortil ble tilsatt 14,2 ml trietylamin, 8,2 ml karbontetraklorid og 17,8 g trifenylfosfin med røring og under argon ved 20°C7 Reaksjonsblandingen ble tillatt å stå ved romtemperatur i 24 timer og derefter konsentrert i vakuum. Resten ble tatt opp i 20 ml 10% HCl og 100 ml tetrahydrofuran med røring i 24 timer for å hydrolysere oksazolon- og N<1Itl->benzoylgruppene. 100 ml etylacetat ble derefter tilsatt reaksjonsblandingen, og den vandige delen separert. Den organiske fraksjon ble ekstrahert 3 x 30 ml 10% HCl, de-vandige delene ble samlet og en pH-gradient utført (formiat/ammoniumformiat-buffere, BioRad Ag 50 x 8). De ønskede fraksjoner ble samlet, og avsaltet med 20% pyridin/vann. Ved konsentrering ble tittelforbindelsen som samtidig inneholdt omtrent 10-20% 2-(benzoylamino)histidin) erholdt.

EKSEMPEL 18

2- amino- 2-( imidazol- 4- yl) metyl) penta- 3, 4- diensyre

2,0 g 2-(benzoylamino)-2-(imidazol-4-ylmetyl)penta-3,4-diensyre ble tatt i 20 ml 20% HCl og varmet ved 80°C i 48 timer. Løsningen ble avkjølt, fortynnet med 20 ml vann og vasket med metylenklorid 3 x 40 ml. Den vandige fase ble justert til pH 7,0, avkjølt til 0°C og overskudd av natriumborhydrid tilsatt. Efter 2 timer ved 0°C ble pH justert til 2,0 og løsningen inn-ført i en ionebytter-kromatografi (BioRad Ag 50 x 8 kolonne),

og eluert med 0,3 M ammoniumacetat-buffer pH 4,5-8,0. Fraksjoner mellom 6,5 og 8,0 ble samlet og avsaltet med 20% pyridin/vann. Konsentrering av pyridin/vann-fraksjoner ga en olje som ved frak-sjonen krystallisasjon ga tittelforbindelsen.

EKSEMPEL 19

3- ( 1, 2- propadien- l- yl)- 3-( benzoylamino) piperidin- 2- on

En 11,04 g alikvot av 2,5-di(benzoylamino)ornitinpropargyl-ester ble satt til 80 ml tørr acetonitril, 21,97 ml trietylamin, 12,48 mekarbontetraklorid og 30,69 g trifenylfosfin. Etter omtrent 2 timer ved romtemperatur ble 50 ml metanol tilsatt og løsningen latt stå ved romtemperatur over natten. Reaksjonsblandingen ble konsentrert i vakuum, og til denne rest ble satt 80 ml tetrahydrofuran og 40 ml 10% eddiksyre og rørt. Efter 24 timer ved romtemperatur ble reaksjonsblandingen delt mellom etylacetat og 10% HCl. Det organiske lag ble ekstrahert flere ganger med 10% HCl efter hvilken de kombinerte vandige fraksjoner ble vasket godt med metylenklorid. pH-verdien til den vandige delen ble justert til 10 med konsentrert natriumhydroksyd for å indusere laktam-dannelse. Ved avkjøling ble et presipitat dannet som ble filtrert og omkrystallisert fra metanol/etylacetat så at man fikk tittelforbindelsen, smp. 201-204°C.

EKSEMPEL 20

3-( 1, 2- propadien- l- yl)- 3- aminopiperidin- 2- on Forbindelsen fra eksempel 18 (2,32) ble innført i en re-aks jonskolbe som derefter ble spylt med argon. Tørr metylenklorid (45 ml) ble tilsatt under argon, derefter 54,40 ml trietyloksonium-tetrafluorb.orat med røring. Kolben ble holdt ved romtemperatur i 6 dager, efter hvilke reaksjonsinnholdet ble konsentrert i vakuum. En.løsning på 80 ml tetrahydrofuran og 40 ml 10% eddiksyre ble satt til under argon med røring ved romtemperatur og reaksjonsblandingen ble stående over natten. Den ble derefter fordelt mellom etylacetat/5% HCl og den organiske fraksjon ekstrahert 4 x 75 ml med 5% HCl. De kombinerte ekstrakter ble innført i en ionebytterkolonne (BioRad Ag 50 x 8), vasket med vann, en 1,7 M løsning av ammoniumhydroksyd og derefter en konsentrert ammoniumhydroksydløsning ble brukt for å eluere tittelforbindelsen. Eluatet ble tørket i vakuum til å

gi tittelforbindelsen.

Denne fremgangsmåte gir hovedsakelig tittelforbindelsen og mindre mengder 5-amino-2-(1,2-propadien-l-yl)-2-(benzoylamino)-pentansyre.

EKSEMPEL 21

2, 5- diamino- 2-( 1, 2- propadien- l- yl) pentansyre- hydroklorid

0,88 g 3-amino-3-(1,2-propadien-l-yl)piperidin-2-on ble tatt i 25 ml 10% HCl og varmet til 70°C over natten. Reaksjonsblandingen ble derefter avkjølt, og innført i en ionebytter-kolonne, eluert med vann, 20% pyridin/vann, og endelig en 1,7 M ammoniumhydroksydløsning. Samling av de siste fraksjoner og konsentrering ga en rest som ble tatt i 2% HCl og konsentrert til tørrhet. Den resulterende rest ble derefter krystallisert fra 1:1 pyridin: 9 5 % etanol til å gi det ønskede produkt.

Smp. 162°C (dec), IR (KBr) : 1960 cm"<1> (C=C=C), 'H NMR :

(6 D20): 1,9 (m, 4H, CH2), 3,05 (t, 2H, CH2), 5,2 (d, 2H, CH2=C), 5,6 ppm (dd, 1H, HC=C), <13>c NMR : (6 D20) : 208,9 ppm (C=C=C), MH<+>171.

EKSEMPEL 22

2- amino- 2-( imidazol- 4- ylmetyl) penta- 3, 4- diensyre- dihydroklorid

3 g 2-(benzoylamino)-2-(imidazol-4-ylmetyl)-penta-3,4-diensyre ble oppløst i 50 ml 20% saltsyre og varmet til 80°C i 2-3 dager. Efter avkjøling ble reaksjonsblandingen hellet over i en ionebytterkolonne og eluert med vann, og derefter 20% pyridin/vann. De aminosyreinneholdende fraksjoner ble samlet og konsentrert til å gi en rest. Det ønskede materiale ble videre renset ved HPLC RP-18 (5% MeOH/vann, pH 4,5 acetat-citrat (2:1) buffer) og endelig som hydrokloridsaltet. Alternativt ble den frie aminosyre oppnådd ved krystallisasjon fra aceton/vann efter sur hydrolyse, gradient ionebytter-kromatografi og avsalting.

Tittelforbindelsen har de følgende fysikalske egenskaper: Smp. 205-235°C (dec), IR (KBr); 1977 cm"1 (C=C=C) ^ NMR; (6D20L: 3,5 (AB, 2H, OM, 5,25 (d, 2H, CH=C), 5,7 (d, 1H, HC=C), 7,45 (s, 1H, im-CH) , 8,75 ppm (s, 1H, im-CH), NMR; (6 D20); 209,0 ppm (C=C=C), MH 194.

Eksempel 23

2- amino- 3- metyl- 3, 4- pentadiensalt

Til en LDA-løsning (75,6 mmol fremstilt fra diisopropylamin og 1,55 M n-butyl-litium ved -78°C) i 100 ml tørr THF ble dråpevis tilsatt 36 mmol N-BOC-glycin-butynalester (fremstilt fra N-BOC-glycin og 2-butyn-l-ol i samsvar med metoden til R. Olsen et al., JOC, 47, 1962, 1982) i 20 ml THF. Efter 1 time ble 9,6 ml klortrimetylsilan tilsatt og reaksjonsblandingen ble langsomt brakt til romtemperatur og derefter varmet til tilbake-løp i 1 time. Ved avkjøling til romtemperatur ble 20 ml metanol tilsatt og efter nok 1 time ble reaksjonsblandingen konsentrert. Den resulterende rest ble tatt i etylacetat og ekstrahert gjen-tatt med 5% NaHCO^. De vandige deler ble surgjort i et tofase-system inneholdende CH2C12 med 20% HCl til pH 3,0. CH2Cl2-delen ble separert og den vandige fase gjentatte ganger ekstrahert med CH2C12. De kombinerte CH2Cl2-ekstrakter ble vasket én gang med vann, saltvann og tørket over vannfri MgSO.. Ved konsentrasjon viste en rest på 1,3 g et allenbånd ved 1960 cm . Dette ble tatt i 50 ml mettet HCl etylacetatløsning ved romtemperatur ved hvilken et gult presipitat ble dannet. Efter 1 time ble reaksjonsblandingen konsentrert og den resulterende rest tatt i vann og vasket med CH2C12. Den vandige del ble derefter over-ført til en ionebytterkolonne (H<+>) eluert med 20% pyridin/vann. Eluatet ble konsentrert, delvis renset ved revers-fasekromatografi og ved krystallisering fra aceton/vann ble det ønskede produkt oppnådd. Smp. 195-200°C (dec), IR (KBr): 1960 cm"<1 >(C=C=C), 'H NMR (5 D20): 1,82 (t, 3H, J = 3,2 Hz, CH3), 4,2

(t, 1H, J = 1,7 Hz, CHN), 5,0 ppm (m, 2H, H2C=C).

På samme måte ble 2-amino-3,4-pentadiensyre oppnådd fra N-B0C-glycin-3-trimetylsilyl-2-propynylester. Efter [3.3]-omleiring av esteren ble trimetylsilylgruppen fjernet ved behandling med 0,1 N NaOH/MeOH i 2 timer ved romtemperatur. Efter fjerning av BOC-gruppen med HCl/EtOAc ble ionebytter-kromatografi og HPLC-revers-fasekromatografi utført, og det ønskede produkt ble oppnådd: 'H NMR (6 D20): 4,25 (m, 1H, CHN), 5,15 (m, 2H, H2C=C) , 5,5 ppm (app t, J = 6,7 Hz, HC=C=).

EKSEMPEL 24

In vitro- testing

Forbindelsene ifølge denne oppfinnelse inaktiverer cc-aminosyre-dekarboksylaseenzymer. De følgende fremgangsmåter eksempli-fiserer prosedyrer anvendt for å karakterisere inaktiveringsegen-skapene til disse forbindelser.

PRØVEPROSEDYRER

DOPA-dekarboksylase fra pattedyr ble isolert og renset fra svinenyre ved prosedyren til Borri-Voltatorni et al., lEur. J. Biochem., 93, 181 (1979)] med modifikasjoner som introdusert av Rudd og Thanassi [Biochemistry, 20, 7469 (1981)]. L-fenylalanin og L-tyrosin-dekarboksylaser fra bakterien fra: Streptococcus faecalis ble kjøpt fra Sigma Chemical Co, som rå-ekstrakter og studert uten videre rensing.

Tidsavhengig inaktivering av DOPA-dekarboksylase fra pattedyr ble målt ved inkubasjon av enzym med 4 til 100 molar ekvivalent overskudd av 2-amino-2-(3,4-dihydroksybenzyl)penta-3,4. diensyre ved pH 6,8 og 37°C. Ved passende tidsintervaller ble alikvoter av blandingen tatt ut, fortynnet 30 ganger i overskudds L-DOPA (2mM) og rest-DOPA-dekarboksylaseaktivitet beregnet.

DOPA-dekarboksylase-aktivieét ble rutinemessig målt ved væske-kromatografi og elektrokjemisk måling av katekolamin-produkter. DOPA-dekarboksylase (1-5 |ig, 1-20 enheter) ble

inkubert med L-DOPA (2000 mikromolar, 150 mikroliter) og PLP

(10 mikromolar) i 0,1 M fosfat ved pH 6,8 og 37°C. Efter 1-10 minutter, ble reaksjonen kvelt med sitronsyre (2 M, 25 ul/ fortynnet to ganger med destillert vann og 10 Ml alikvoter ble anailysert ved HPLC på en revers-fase Brownlee RP 18 kolonne. Isokratisk eluering med pH 4,35 buffer [0,1 M NaOAc (63 % v/v), 0,1 M sitronsyre (32% v/v) og metanol (15% v/v)J ved en strøm-ningshastighet på 2,5 ml/min, ga baselinje-oppløsning av dopamin (RT = 2,8 min.) fra L-DOPA (RT = 1,9 min.).

Kvantifisering av dopamin ble utført ved preoksydering av katekol til orto-kinon ved +0,25 volt i den første analytiske elektrokjemiske celle, fulgt av den selektive reduksjon av orto-kinon i den andre analytiske celle ved -0,25 volt. Denne konfi-gurasjonen for ESA elektrokjemisk detektor tillot høy sensitiv og selektiv bestemmelse av katekolaminer (mindre enn 10 picomol/-

injeksjon.

Den tidsavhengige inaktivering av aromatisk aminosyre-dekarboksylaser fra bakterier med 200-1000 mikromolar inhibitor, f.eks. 2-amino-2-(4-hydroksybenzyl)penta-3,4-diensyre eller 2-amino-2-benzylpenta-3,4-diensyre, ble målt ved pH 5,5 og 37°C. Restaktivitet av tyrosin-dekarboksylase fra Streptococcus faecalis ble beregnet ved måling av p-tyraminproduksjon ved pH 5,5 og 37°C. p-tyramin ble fremstilt ved HPLC og kvantifisert ved elektrokjemisk oksydasjon ved +0,7 volt.

Rest-aktivitet av L-fenylalanin-dekarboksylase fra Strept-coccus faecalis med L-fenylalanin (2 mM) som substrat ble målt ved gasskromatografisk analyse av fenyletylaminproduksjon. Direkte injeksjon av enzymatisk reaksjonsblanding (1-5 mikroliter) på en standard glass-kolonne pakket med 10% Apiezon L på Chromosorb 80/100 deaktivert med 2% KOH tillot separasjon av aromatisk amin fra reaksjonsblandingen. FID-påvisning kvantifi-serte hastigheten av produktdannelse.

EKSEMPEL 25

In vivo- testing

Metoder

Han-Sim:(S.D.)fBR-rotter med en vekt på 180-335 g ble anvendt i disse eksperimentene. Grupper på 5 rotter ble satt indi-viduelt i hus og mottok vann, eller forskjellige doser av enten 2-amino-2-(3-hydroksybenzyl)penta-3,4-diensyre eller 2-amino-2-

(3,4-dihydroksybenzyl)penta-3,4-diensyre 30 minutter før 200 mg/kg av L-DOPA, i.p.. 15 minutter senere begynner oppførsels-observasjoner som ble gjort med 15 minutters intervaller i 2 timer. Oppførsel ble gitt poeng som følger:

0 = Sovende

1 = Våken og rolig

2 = Vaktsom og i bevegelse

3 = Vaktsom med uregelmessig snusing

4 = Kontinuerlig snusing

5 = Uregelmessig gnaging

6 = Kontinuerlig gnaging

Resultater

2-amino-2-(3-hydroksybenzyl)penta-3,4-diensyre ved 3-30 mg/ kg, i.p. eller 30-150 mg/kg, s.c. potensierte oppførselen indu-sert av L-DOPA. Likeledes var 2-amino-2-(3,4-dihydroksybenzyl)-penta-3,4-diensyre aktiv ved 30 mg/kg, i.p. eller s.c.

EKSEMPEL 26

Toksisitet av 2- amino- 2-( 3- hydroksybenzyl) penta- 3, 4- diensyre

2-amino-2-(3-hydroksybenzyl)penta-3,4-diensyre fremstilt

i CMC-bærer ble administrert én gang daglig til grupper på 6 hanmus ved doser 0, 62,5, 125, 250 og 500 mg/kg. Dyrene ble observert i 21 dager og ingen dødsfall ble notert i noen av doseringsgruppene. Derfor er LD5Q (akutt, oral, mus) for

2-amino-2-(3-hydroksybenzyl)penta-3,4-diensyre større enn 500 mg/kg.

Andre forbindelser ifølge denne oppfinnelse viser heller ingen toksisitet ved lignende dosenivåer.

Claims (10)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av en terapeutisk aktiv forbindelse med formelen og de farmasøytisk akseptable salter derav, hvor 12 3 R , R og R uavhengig er hydrogen, alkyl, halogen, arylalkyl med 6-10 karbonatomer hvor arylgruppen er usubstituert eller substituert med halogen, halogenalkyl, alkyl, hydroksy, alkoksy, amino, aminoalkyl, aminodialkyl, tio, tio-12 3 alkyl hvor to av R , R og # samtidig er hydrogen eller-alkyl; R 4er hydrogen, lavere-alkyl, -(CHR)mXR hvor m er 1 eller 2 og X er oksygen eller svovel og R er hydrogen eller metyl, -(CH2)n~C0Y hvor n er 1 eller 2 og Y er hydroksy eller amino, -(CH2)QNHC(NH2)(NH) hvor o er 2-4, -(CH2)p-NH2 hvor p er 2-5, et radikal med formel 6 7 8 hvor q er 1 eller 2 og R , R og R uavhengig er hydrogen eller hydroksy, eller et radikal med formelen hvor R<9> er hydrogen, alkyl med 1-4 karbonatomer, halogen eller halogenlaverealkyl, R<10> er hydrogen, hydroksy eller metoksy og Z er hydrogen eller hydroksy; V er hydrogen, hydroksy, NH2, ct-aminokarbony 1 eller en a-aminosyre; og A er -0H, -OT hvor T er et mot-ion til et farmasøytisk akseptabelt salt, -OE hvor E er alkyl med 1-22 karbonatomer eller arylalkyl med 6-10 karbonatomer, eller amino eller mono-eller di-alkyl-substituert amino, karakterisert ved : (a) hydrolyse av en forbindelse med formel hvor R<1>, R<2>, R<3> og R<4> er som definert ovenfor, og hvor R' er en blokkerende gruppe, R" er en ester-dannende gruppe og R<1>'<1> er alkyl eller arylalkyl; og eventuelt omdannelse av en ester med formel I eller IA til en annen ester; eller omdannelse av formel I eller IA til et salt; eller omdannelse av syren med formel I eller IA til en ester;eller omdannelse av syren med formel I eller IA til et amid; eller omdannelse av et salt av en forbindelse med formel I eller IA til et annet salt, eller (b) for fremstilling av en forbindelse med formel (I) og 12 3 de farmasøytisk akseptable salter derav hvor R , R og R er som definert ovenfor, og R 4er -(CH2)n~C00H hvor n er 1 eller 2, og A er -0H, hydrolyse av en forbindelse med formelen 12 3 hvor R , R , R og n er som definert ovenfor, A' er en alkoksygruppe, og eventuelt omdannelse av den dannede syre til dens farmasøytisk akseptable salter, eller (c) for fremstilling av en forbindelse med formel (I) og farmasøytisk akseptable salter derav, hvor R 1 , R 2 og 1 4 R er som definert ovenfor, R er -(CH2)p-NH2 hvor p er 2-5, og A er -0H, hydrolyse av en forbindelse med formel 12 3 hvor R , R , R og p er som definert ovenfor, og eventuelt omdannelse av den dannede syre til dens farmasøytisk akseptable salter.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 2-amino-2-(imidazol-4-ylmetyl)penta-3,4-diensyre og de farmasøytisk akseptable salter derav, karakterisert ved at det anvendes tilsvarende utgangsmaterialer.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 2-amino-2-(karboksyetyl)penta-3,4-diensyre og de farmasøytisk akseptable salter derav, karakterisert ved at det anvendes tilsvarende utgangsmaterialer.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 2-amino-2-(3-amino-n-propyl)penta-3,4-diensyre og de farmasøytisk akseptable salter derav, karakterisert ved at det anvendes tilsvarende utgangsmaterialer.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 2-amino-2-(4-hydroksybenzyl)penta-3,4-diensyre og de farmasøytisk akseptable salter derav, karakterisert ved at det anvendes tilsvarende utgangsmaterialer.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 2-amino-2-(3-hydroksybenzyl)penta-3,4-diensyre og de farma-søytisk akseptable salter derav, karakterisert ved at det anvendes tilsvarende utgangsmaterialer.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 2-amino-2-(3,4-dihydroksybenzyl)penta-3,4-diensyre eller 2-aminopenta-3,4-diensyre og de farmasøytisk akseptable salter derav, karakterisert ved at det anvendes tilsvarende utgangsmaterialer.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 2-amino-2-benzylpenta-3,4-diensyre eller 2-amino-2-(3-naftyImetyl)-penta-3,4-diensyre og de farmasøytisk akseptable salter derav, karakterisert ved at det anvendes tilsvarende utgangsmaterialer.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 2-amino-2-benzyl-3-metylpenta-3,4-diensyre eller 2-amino-3-metyl-3,4-pentadiensyre og de farmasøytisk akseptable salter derav, karakterisert ved at det anvendes tilsvarende utgangsmaterialer.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 2-amino-2-benzylheksa-3,4-diensyre eller 2-amino-2-(4-hydroksybenzyl)heksa-3,4-diensyre og de farmasøytisk godtagbare salter derav, karakterisert ved at det anvendes tilsvarende utgangsmaterialer.