NO167398B - Fremgangsmaate for fremstilling av et organoleiremateriale. - Google Patents

Description

Støpeapparat.

Foreliggende oppfinnelse angår i første rekke støping av metallgjenstander, mer bestemt et støpeapparat for stigestøpning av smeltet metall.

Det er vanlig i stålindustrien å støpe barrer som senere behandles ved forskjellige kondisjo-neringsoperasjoner, såsom renskjæring, slipning og/eller tilspissing for å gjøre barren, klar til senere valseoperasjoner under hvilke barrene formes til blokker eller valseemner. Disse valsede gjenstander blir så benyttet som utgangsmate-riale i ytterligere valseoperasjoner hvorunder de omformes til bjelker, plater, skinner eller liknende.

Det er blitt foreslått å støpe blokker, eller barrer i kokiller ved stigestøpning. For da å unn-gå å måtte ha mange forskjellige fonner til støpning av blokker, barrer eller valseemner av forskjellige størrelser ble det foreslått å benytte stillbare former. En slik form er bygget opp av et par motstående hovedblokker som kan beveges mot og fra hverandre for lukning og åp-ning av formen. Stillbare indre blokker er inn-lagt mellom hovedblokkene for å danne hulrom av forskjellige størrelser og proporsjoner ved re-lativ justering av de indre blokker.

De indre blokker omfatter en toppblokk, en bakre endeblokk og en bunnblokk og disse blokker sammen med sideblokkene, omslutter et hulrom som er åpen ved den forreste ende. En inn-løpsanordning lukker den forreste ende og ved dette blir hulrommet helt omsluttet.

Erfaring har vist at slike former er fordel-aktige. Man står imidlertid overfor en ulempe som skyldes at den bakre endeblokk hviler på oversiden av bunnblokken og er bevegelig på denne. Da disse former benyttes til fremstilling av meget store barrer etc. må den bakre blokk nødvendigvis bli forholdsvis stor. Bevegelsen av den bakre blokk frem og tilbake på oversiden av bunnblokken vil da resultere i slitasje på topp-flaten av bunnblokken,' og da blokkens deier vanligvis er laget av grafitt vil denne slitasje finne sted forholdsvis hurtig.

Etterhvert som overflaten slites bort for-andrer den sin rettlinj ede form med det resultat at man får uregelmessige barrer som kan nød-vendiggjøre en eller annen form for etterbe-handling før de er egnet til valsing til bjelker, plater etc. I tillegg til dette kan undersiden av den bakre blokk også slites vekk med det resultat at de justeringer man har foretatt for til-pasning av støpehulrommet ikke blir nøyaktig ved høyden av den bakre blokk.

En hensikt med foreliggende oppfinnelse er derfor å tilveiebringe et forbedret støpeapparat for støping av metallgjenstander.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe et stillbart støpeapparat der slitasje av støpeflatene nedsettes.

Nok en hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe et støpeapparat med et stillbart hulrom der tilbøyeligheten til slitasj e mellom støpe-formens deler i høy grad reduseres.

Disse og andre hensikter og fordeler med oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskri-velse av oppfinnelsen under henvisning til tegningen der: Fig. 1 viser et delvis snitt gjennom et støpe-apparat i henhold til oppfinnelsen sett fra siden og fig. 2 viser et snitt gjennom løfteanordnin-gen for støpeapparatet i henhold til oppfinnelsen. . Støpeapparatet i henhold til oppfinnelsen er særlig egnet til trykkstøpning av barrer, blokker og valseemner på en måte som er velkjent på det felt det her er tale om.

På tegningene betegner 10 rent generelt en stillbar barreform som står på en vogn 12. Formen 10 er bygget opp av to sideblokker 14 hvor-av bare en er vist på tegningen, og av et antall indre blokker. De to sideblokker 14 er identiske. De indre blokker er en toppblokk 16, en bunnblokk 18 og en bakre endeblokk 20. Sideblokkene er passet sammen og ligger an mot de indre blokker 16, 18 og 20, slik at det mellom disse blokker dannes et støpehulrom 22 som er åpen ved sin forreste ende. Den åpne ende av hulrommet 22 lukkes av en vanlig innløpsanordning 24, og blokkene i formen 10 er fortrinnsvis laget av grafitt.

Toppblokken 16 og bunnblokken 18 har fortrinnsvis samme lengde som sideblokkene 14. Bunnblokken 18 stikker nedenfor sidéblokken 14 over størsteparten av lengden, men bunnblokken' har et' avsmalnet endeparti 25 som kan være' omtrent i flukt med undersiden av sideblokkene 14. Bunnblokken 18 står normalt fast på vognen 12. Den er lagret på en skinne 26 som bæres av vognens 12 tverrbjelker 28.

Toppblokken 16 understøttes av en rekke opphengningsdeler 30 som ér stillbare for åt stillingen av toppblokken 16 i forhold til side-blokkéne 14 skal kunne reguleres av hensyn til forskjellige størrelser på barrer, blokker etc. De-taljene véd opphehgningen og innretningene for regulering av'sideblokkehe 14 og dé iridre<;> blokker

16 og 18 er i og for seg kjent og skal ikke her be-skrives mer i detalj. Den øvre blokk, bunnblokken og den bakre endeblokk velges slik med hensyn til sin stør-relse at man får den ønskede tykkelse på den barre som skal støpes. For eksempel' kan vanlige blokker være av en tykkelse på 12y2, 15 eller 17 y2 cm, og for hver av disse tykkelser har man da et tilhørende sett blokk til iormen.

Den bakre endeblokk 20 er fortrinnsvis av grafitt og er på oversiden 32 forsynt med en

ventilasjonsblokk 34. Ventilasjonsblokken 34 har

åpninger 36 som kan slippe ut gass under ifyllin-gen av smeltet metall i den sammensatte form 10. Den bakre blokk 20 er forsynt med en støtte-plate 38 festet ved hjelp av vanlige'innretninger, såsom ikke viste skruer eller liknende. Platen 38 danner en anordning for feste av en justerings-mekanisme 40 til den bakre endeblokk 20.

Justeringsmekanismen 40 er forsynt med kraftdrevne anordninger omfattende et par hy-drauliske sylindre eller luftsylindre 44. Disse sylindre 44 er montert på braketter 46 som på sin side står på undestøttelser 48 i selve vognkon-struksjonen 12. Hver sylinder 44 har en stem-pelstang 50 som stikker ut fra sylinderen 44 gjennom bøssinger 52 i understøttelsen 38 og frem til gjengede boringer 54 i løftemekanismen 56 for den bakre endeblokk 20. Bevegelse bak-over av løftemekanismen 56 som bæres av braketter 58 på understøttelsen 48 er begrenset av stoppanordninger 60 som også er festet til un-derstøttelsen 48.

Løftemekanismen 56 omfatter en platedel 62 som de gjengede boringer 54 er sveiset fast til eller festet på annen måte. Boringene 54 ligger på den side av platedelen 62 som vender fra den bakre endeblokk 20. På den annen side av platedelen 62 finnes en brakett 64 som her er i ett stykke med de øvrige deler eller festet til disse. Braketten 64 er utført av to sideplater 66 som stikker ut fra siden av platedelen 62 i retning mot den bakre endeblokk 20. Ved de nedre ender av sideplatene er det utformet et øre 68 med et formål som skal forklares nærmere i det følg-ende. De to sideplater 66 er forbundet med hverandre ved hjelp av forbindelsesdeler 70 som hver er forsynt med en vertikal boring 72 i flukt med og over hverandre. De tre sammenføyningsdeler 70 står i avstand fra hverandre slik at det fremkommer et åpent område mellom de to sideplater 66. I den viste utførelsesform ligger en del 70 nær toppen av sideplatene 66 og en annen del nær bunnen, mens den tredje ligger mellom de to slik at det fremkommer et rom 74 i den øvre halvdel av løftemekanismen 56 og et rom 76 i den nedre halvdel på denne.

De vertikale boringer 72 i forbindelsesdelene

70 er forsynt med foringer 78 som skal bremse

bevegelsen av stangen 80, og stangen holdes på plass av en skrue 81. Stangen 80 strekker seg fra den øvre forbindelsesdel 70 ned gjennom den midterste del 70 og inn i den nederste del 70. Stangen 80 benyttes for å holde på plass en forbindelsesdel 82 som er vertikalt bevegelig i forhold til løftemekanismen 56. Forbindelsesdelen 82 kan ha en hvilken soiri helst passende form. I deri viste utførelsesform omfatter den en

flat side 84 som. er forbundet med en støtteplate 38 på den bakre endeblokk 20 ved hjelp av en eller annen passende anordning, f. eks. ved svei-sing eller ved hjelp av ikke viste skruer. En side-plate 86 er festet til den flate side 84 som ved den ende som vender fra siden 84 er forsynt med to ører 88. Ørene 88 har vertikale boringer 90 hvori det sitter foringer 92. Foringene 92 er be-regnet på å kunne gli på stangen 80 for at forbindelsesdelen 82 skal kunne beveges i vertikal retning i forhold til løftemekanismen 56.

Ørene 88 er bygget opp slik at de passer inn i mellomrommene 74 og 76 på braketten 64. Ørene 88 er lagret for vertikal bevegelse på fjæ-rer 94. Fjærene 94 er lagt rundt stangen 80. Den nederste fjær 94 hviler på den nederste forbindelsesdel 70 og den annen fjær 94 hviler på den midterste forbindelsesdel 70 slik at ørene 88 og forbindelsesdelen 82 drives oppad. Fjærene 94 er tilstrekkelig sterke til å bære den bakre endeblokk 20 og den tilhørende mekanisme.

Som antydet ovenfor er et øre 68 utformet på den nedre ende av sideplatene 66. En aksel 96 strekker seg mellom de to ører 68, og akselen 96 har en rulle 98 som er dreibart lagret. Rullen 98 skal rulle langs oversiden 100 av braketten 58 og oversiden 104 av bunnblokken 18 som er i flukt med oversiden 100 på braketten 58. Om det ønskes kan en glideplate erstatte rullen 98, men rullen er den foretrukne utførelsesform.

Når støpeapparatet skal brukes, bringes bunnblokken 18 i stilling. Den bakre endeblokk føres så i den ønskede stilling ved hjelp av de to sylindre 44. Trykk tilført sylindrene beveger stempelstengene 50 til høyre på tegningen og flytter derfor også løftemekanismen 56 til høyre. Da det under disse forhold ikke hviler noen vekt på den bakre endeblokk 20 løftes den opp og ut av berøring med oversiden av blokken 18 ved hjelp av fjærene 94 som skyver på ørene 88. Dette løfter forbindelsesdelen og den bakre endeblokk. Rullen 98 forblir i berøring med braketten 58 og ruller langs dennes overside 100 til den ønskede stilling for den bakre endeblokk 18 på oversiden 104 av bunnblokken. Toppblokken 16 senkes så ned ved hjelp av opphengningen 30 inntil den er i berøring med ventilasjonsblokken 34 og tvinger denne sammen med den bakre blokk 20 ned inntil den bakre blokk 20 hviler på bunnblokken 18. Sideblokkene 14 lukkes så sammen for å danne hulrommet 22, hvoretter dette lukkes av innløpsanordningen 24. Den sammensatte form 10 føres nu over fyllerøret 102 for en vanlig trykkstøpetank, der man har lufttett forbin-delse mellom innløpsanordningen 24 og fylle-røret 102 for stigestøpning av den ønskede barre.

Etter støpning av barren blir formen 10 åp-net ved at man foretar det som er beskrevet ovenfor, men i omvendt rekkefølge. Så snart toppblokken 16 er løftet opp fra ventilasjonsblokken 34 vil fjærene 94 løfte forbindelsesdelen 82 og derved løfte den bakre endeblokk 20 ut av berøring med bunnblokken 18. Den bakre endeblokk 20 kan så beveges enten ut av formen eller slik at hulrommets 22 størrelse justeres.

Man vil se av det foregående at ved å løfte den bakre endeblokk 20 ut av berøring med bunnblokken 18 under innstilling av formens støpehulrom vil slitasjen på oversiden av bunnblokken kunne reduseres vesentlig hvis den ikke oppheves fullstendig. Slitasjen på bunnen av den bakre endeblokk er også i det vesentlige opp-hevet.

Selv om det her beskrevet en utførelsesform for oppfinnelsen skal det påpekes at en rekke modifikasjoner kan gjøres i støpeapparatet uten at man derved går utenom oppfinnelsens ram-me. For eksempel kan kraftanordningen om-fatte en motor med en rotasjonsforbindelse med skruer i stedet for de to stempelstenger 50 slik at rotasjonen av skruene stiller inn den bakre endeblokk. Rullen 98 kan erstattes av en fjær-belastet glider.

Claims (3)

1. Støpeapparat med en stillbar form bygget opp av formblokker der i det minste en av blokkene er bevegelig til støpestilling i forhold til en av de andre blokker, med den bevegelige blokk i denne stilling hvilende på oversiden av en av de andre blokker, karakterisert ved en løfteanordning (56) for hevning av den bevegelige endeblokk (20) ut av berøring med blokken (18) ved langsgående bevegelse av den bevegelige blokk (20) i forhold til bunnblokken (18).

2. Støpeapparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at løfteanordningen (56) omfatter en fjær (94) for ettergivende under-støttelse av endeblokken (20) i løftet stilling.

3. Støpeapparat som angitt i krav 2, karakterisert ved at løfteanordningen (56) har en rulle (98) som bærer anordningen slik at den kan rulle på bunnblokken (18).