NO166432B - Fluefiskesnelle. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fluesnelle som omfatter en rørformet snørespole med radialt utstående kantflenser og et til en fluestang festbart hus for snørespolen.

Med denne kan man bytte et fluesnøre som er montert på en fluesnelle og en stang.

Fluefiske er en sport og fritidsbeskjeftigelse som nyter stadig tiltagende interesse på grunn av den avkobling det gir som motsetning til det stress det moderne samfunn er opphav til. Antall utøvere verden over er anslagsvis 15 millioner.

Ved fluefiske utgjør fluesnøret kastevekten, og forenklet kan man si at dette fungerer som en pisk. Snøret mates ut ved at stangen føres i frem- og tilbakegående bevegelser, samtidig som snøret trekkes ut fra spolen med den ene hånden (såkalt blindkast). Til slutt legges snøret på vannet i et såkalt fremkast. Et fluesnøre er ca. 30 meter langt og avsluttes med en tafs hvor den insektlignende fluen er knuten. I sin andre ende er fluesnøret bundet sammen med et såkalt backingsnøre som spoles av når en nappende fisk ruser. Begge snørene er rullet opp på en felles fluefiskesnelle.

Fra fluefiskets begynnelse for ca. 400 år siden er

utstyret blitt vesentlig forbedret. Nå for tiden er materialet i fluestenger nesten utelukkende karbonfibre, og moderne fluestenger har dermed lav vekt.

Fluesnørene er idag utelukkende tilvirket av syntetisk materiale og krever meget lite underhold. De er dessuten taperede, dvs. det er en profil som letter deres bevegelse i luften. Videre kan de deles opp i 2 hovedklasser, flytende eller synkende snører, avhengig av om de skal anvendes for tørr- eller våtfluefiske. De forekommer også i flere vektklas-ser, og for å ha mulighet til skiftende fiske, bør en fluefisker således ha tilgang til flere forskjellige snøretyper.

Fluefiskesneller finnes idag i et stort antall varianter med mer eller mindre utviklede bremsesystemer for rusende fisk. Et felles problem for disse er vanskeligheten med å innstille passende bremsekraft. Enten blir bremsekraften for stor, hvilket medfører at snøret eller tampen kan slites av av den rusende fisken, eller også blir bremsekraften for liten,

hvilket medfører at snellen spinner ved det kraftige, raske

uttrekk av snøret som en rusende fisk bevirker, med medfølgende risiko for at snøret skal floke seg.

Felles for kjente fluefiskensneller er videre at de har sentrumsnav og liten spolediameter. Den lille spolediameteren medfører to ulemper. For det første kan den gi opphav til en viss gjenstående deformasjon av snøret ved avspolingen ("spiral-fjæreffekt") på grunn av den lille spolingsradien, hvilket ofte resulteter i såkalte kinker på det avspolede snøret, hvilket fører til at dette setter seg fast i den første stangringen med tapt fisk som resultat.

For det andre medfører en liten snellediameter at opp-spolingshastigheten for snøret blir lav. For å hjelpe på denne ulempen er enkelte f luef iskesneller utstyrt med utvekslings-systemer, hvilket kompliserer og fordyrer fremstillingen. En årsak til valget av liten snellediameter er at balansekravet til dagens moderne lette karbonfiberstenger gjør at snellene må være lette for at man skal kunne oppnå riktig vektfordeling.

Britisk patent nr. 2.126.461 viser en fiskesnelle med en spole med relativt stor diameter. Spolen sitter i et nav gjennom flere rullelagre som er lagret i navets ytterkant. En tannhjulsveksel for å drive spolen er også anordnet til navet, og bremseklosser sitter i fiskesnellens sideflater. Det er anordnet en åpning i navet for å muliggjøre at fiskerullen holdes med én hånd av en bruker. En slik fiskesnelle har gjennom sin tannhjulsveksel og bremseanordning en relativt komplisert oppbygning. Dessuten må navet ha en relativt kraftig konstruksjon for å kunne holde tannhjulsvekselen. Den kjente fiskesnellen oppfyller ikke ovennevnte krav til samvirke med en fluestang og er forøvrig overhodet ikke ment å sammen-kobles med noen stang.

Foreliggende oppfinnelse har til hensikt å unngå de ovenfornevnte ulemper og bygger på den innsikt at bremsens primærfunksjoner er å hindre snellen i å spinne ved manuelt uttrekk av fluesnøret, eller når fisken ruser.

For å oppnå ovennevnte primære funksjon, karakteriseres en fluesnelle ifølge oppfinnelsen ved at snørespolens indre periferiflate har skrå kantpartier, at huset inneholder en ringplate, hvorfra flere bæreaksler som er anordnet med samme radiale avstand fra ringplatens mitdpunkt strekker seg vinkelrett fra ringplaten, et par atskilte, dreibare og aksialt forskyvbare bæreruller er lagret på bæreakslene, hvilke bæreruller har form av stumpe konuser som smalner i retning mot spolens midte og er anordnet til å samvirke med snørespolens skrå kantpartier, og at bærerullene er lagret med en forutbestemt dreiningsmotstand for å hindre snørespolen i å spinne, hvilken dreiemotstand utgjør fluesnellens eneste middel til å gi snørespolen et bremsende moment.

Slik hindres spolen i å spinne. Spinnmotstanden for snørespolen oppnås således ved dennes lagring, og noen bremseanordning i egentlig forstand behøves derfor ikke. Videre muliggjør mangelen på et sentrum i spolen at dens diameter kan velges slik at snøredeformasjon unngås.

Som lager for bærerullene anvendes fortrinnsvis kulelagre med gummimansjettringer, som i og for seg gir en tilstrekkelig rotasjonsmotstand til å forhindre at snellen spinner.

Til forskjell fra tidligere kan man på foreliggende fluesnelle anvende skiftespoler uten backingsnøre, dvs. spoler med bare fluesnøre. Bortsett fra de fordeler en fluefisker herved får m.h.t. plass og anskaffelsesomkostninger, oppnås også at denne slipper det tidkrevende bryet med å tre fluesnøret gjennom stangringene, hvilke som regel er 12 i antall.

Andre særtrekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av følgende beskrivelse som gis under henvisning til vedlagte tegninger, hvorav:

Fig. 1 er en perspektivisk tegning av en fluesnelle ifølge

en foretrukken utførelsesform av oppfinnelsen; Fig. 2 er et aksialsnitt av fluesnellen på figur 1; Fig. 2a er et partielt aksialsnitt av snellen i figur 1 som

viser lagringen for en bærerulle;

Fig.3 viser fluesnellen sett ovenfra ifølge oppfinnelsen

med påmontert byttespole;

Fig.4 viser anordningen fra figur 3 sett fra siden.

Fluesnellen 1 består av et hus 2 og en snørespole 3 som bæres av huset. Huset består hovedsage1ig av en sirkulær ringplate av lettmetall, f.eks. aluminium, som inneholder styreplater 4, 5 som går vinkelrett ut fra ytterflaten. I det foretrukne utføre1 seseksemp1et er det anordnet to slike styreplater, men et annet antall kan velges avhengig av snellens øvrige dimensjoner og vekt, og dermed sammenhengende stivhet hos snørespolen samt balansekravene for kombinasjonen av snelle og stang. På den øvre styreplaten 4 er det festet et vanlig hurtigkoblingselement 6, med hvilket snellen 1 festes på en stang S, vist i figur 1. Huset 2 omfatter videre fester 7 som stikker radialt utover fra ringplatens indre kant for aksler 8. Utform-ingen av festet 7 fremgår tydeligst av figur 2b og 4.

Snørespolen 3 består av et rørlegeme med radialt utstående

kantflenser 9, 10. Kantflensen 10 som befinner seg fjernest fra husets to ringplater, har på sin innside et spor 11, hvori husets styreplaters ytterkanter passer. På utsiden av denne flens 10 er det festet to diametralt motsatte sveiver 20. Husets 2 ringplate kan utstyres med en vinkelrett mnadgående sirkulær flens,

innenfor hvilken den nærmest beliggende kantflensens 9 ytterperi-fer i innpas ses.

Snørespolen bæres rundt sin innvendige periferi dreibart av bæreruller 12. Disse har form av avstumpede konusser som smalner av i retning mot snellens midte, og er lagret parvis dreibart på ovenfornevnte aksel 8. Bærerullenes skrå per i fer if late samvirker med tilsvarende skrådde kantpartier 13, 14 hos rørlegemet 3, hvorved denne fikseres både radialt og aksialt. Bærerullene 12 er lagret aksialt forskyvbart ved hjelp av lageret 15, 16 og akslene 8 som er festet i huslegemets feste 7. Akslene 8 er hule og har en indre gjenging nær de indre ender av akslene 8, d.v.s. de ender som befinner seg ved festene 7 hos husets ringplate, er disse utstyrt med utskytende nngflenser 19, hvis innsider støter mot festenes 7 innsider når akselen 8 ved hjelp av skrue 17 er festet til huset 2, slik det fremgår av fig. 2. Skruer 18 er innskrudd i akslenes 8 ytre ender og forhindrer med skruhodene de ytre bærerullene i å bevege seg utover. Som det fremgår av figur 2 b støter hver utside av bærerullene delvis mot ringflensene 19 og delvis mot skruenes 18 hoder og hver periferiflate av bærerullene støter mot tilsvarende skrå flater for rørlegemet og således er snøresspolen og bærerullene festet aksialt.

Som tidligere nevnt skal snarespolen være lagret slik at den av en innebygget rotasjonsmotstand hindres i å spinne. Dette oppnås ved konstruksjonen ifølge oppfinnelsen ved hensiktsmessig sammensetning av lager og materiale. Ifølge en foretrukket utførelsesform består lagrene 15, 16 for bærerullene av kulelagre med gummimansjettetninger, f.eks slike som selges under beteg-nelsen SKF ADR WAX62RS. Gummimansjettene gir i seg selv tilstrekkelig f riksjonsmotstand til å hindre rullen i å spinne. Også andre lagertyper såvel som kulelageret av stålbrikketypen er imidlertid tenkelige, og disse kan også monteres med forspenning. Videre kan også antallet bæreruller, som i den foretrukne utførelse er tre, varieres for å oppnå ønsket rotasjonsmotstand.

I den foretrukne utførelsesform er bærerullene tilvirket av hårdp1astmateria1e, men det kan også tilvirkes av hardgummi. Deres konusvinkel bør ligge mellom 10 - 20 grader, og er fortrinnsvis 15 grader.

I figur 2 b er skruen 18 innskrudd maksimalt i akselens 6 ytre ende, og bærerullens anleggstrykk mot snørespolen er således maksimal. Ved å skru ut skruen 18 noe, reduseres dette anleggstrykk og dermed snørespolens rotasjonsmotstand.

Ved å redusere lengden av akselen 8 noe mot det som er vist i figur 2 b, kan det maksimale anleggstrykket for bærerullene økes ved at skruen 18 da kan fore den ytre bærerullen ytterligere mot venstre i figur 2 b- Ved normalinnsti 1 te ruller, d.v.s. slike som ved normal håndtering gjennom lagringen ifølge oppfinnelsen hindres i å spinne, er lengden til akselen 8 slik avpasset at den gir en fininnsti 11 ing av bærerullenes aksiale stilling for at rotasjonsmotstanden til fluesnellen skal kunne tilpasses etter individuelle behov.

I figur 2 a vises en byttespole 23 med strekpunkterte linjer, som er dreibar rundt en hjelpeaksel 22, hvilken er skrudd inn i et gjenget hull 21 på husets to ringplater. Byttespolen har, slik det fremgår av figur 4, et hull 24 hvori en finger kan plasseres for å dreie denne.

Byttespolen anvendes ved en fremgangsmåte for å bytte fluesnøret på fluesnellen. Fluesnøret L som skal skiftes, festes på den tomme byttespolen 23 og vindes opp på denne frem til backingsnørets kobling til fluesnøret ved at byttespolen dreies. Deretter klippes snøret av ved denne kobling. Den fulle byttespolen tas av akselen 22 og erstattes med ny byttespole, hvor det er vindet opp et fluesnøre av ønsket type. Siden knyttes backingsnøret fast til det nye fluesnøret og vindes opp på fluesnellen ved at denne dreies, hvoretter den nå tomme byttespole og hjelpeaksel tas bort.

Med denne fremgangsmåten oppnås to betydelige fordeler i forhold til kjent teknikk. For det første kan den konvensjonelle ekstra fluesnellen med både fluesnøre og backingsnøre erstattes av en enkel og billig byttespole med bare fluesnøre. Dette innebærer også at byttespolen ifølge oppfinnelsen er mindre plasskrevende, hvilket gjør at fiskerne kan ha flere fluesnører på seg, og altså har større muligheter til å variere sitt fiske. For det andre behøver fluesnøret ikke tres gjennom stangens ringer, ettersom dette automatisk skjer når den avspolede delen backingsnøret og det påknytte nye fluesnøret vindes opp på fluesnellen ved bytte. Den derved oppnådde tidsbesparelse oppveier mer enn godt tidsbehovet for fastknytingen av fluesnøret på backingsnøret.

Ved oppfinnelsen oppnås således en enkelt oppbygget fluesnelle av stabil og robust konstruksjon med få slitbare deler. Baeredelene, som løper sterk risiko for å slites med tiden, er lett utskiftbare. Dessuten kan de ved innskruing av skruen 18 forskyves mot snørespolens midtpunkt for å kompensere for eventuell slitasje, hvorved deres levetid økes ytterligere og fluesnellen i det vesentlige blir reparasjonsfr i.

Videre oppnår man ved byttemåten ifølge oppfinnelsen en forenkling av det totale utstyret for en fluefisker som er nødvendig for å gi et var iasjons r ikt fiske.

Den foretrukne beskrevne utførelsesformen av fluesnellen og byttespolen ifølge oppfinnelsen kan naturligvis modifiseres innenfor rammen av etterfølgende patentkrav. For eksempel kan snørespolen og huset utstyres med utsparinger for å spare vekt, og byttespolen kan ved hjelp av en klemmeanordning eller lignende settes fast på stangen istedet for på fluesnellen. Videre kan den aksiale forskyvbarhet av bærerullene bevirkes på annen måte.

Claims (5)

1. Fluesnelle som omfatter en rørformet snørespole (3) med radialt utstående kantflenser (9,10) og et til en fluestang festbart hus (2) for snørespolen (3), karakterisert ved at snørespolens (3) indre periferiflate har skrå kantpartier (13, 14), at huset (2) inneholder en ringplate, hvorfra flere bæreaksler (8) som er anordnet med samme radiale avstand fra ringplatens midtpunkt strekker seg vinkelrett fra ringplaten, et par atskilte, dreibare og aksialt forskyvbare bæreruller (12) er lagret på bæreakslene (8), hvilke bæreruller har form av stumpe konuser som smalner i retning mot spolens midte og er anordnet til å samvirke med snørespolens skrå kantpartier (13, 14), og at bærerullene er lagret med en forutbestemt dreiningsmotstand for å hindre snørespolen i å spinne, hvilken dreiemotstand utgjør fluesnellens eneste middel til å gi snørespolen et bremsende moment.

2. Snelle ifølge krav 1, karakterisert ved at en skrue (18) ved hjelp av sitt hode ved innskruing i akslens (8) utstikkende ende fører bærerullene (12) nærmere hverandre.

3. Snelle ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at snellen (1) er tilvirket av lettmetall og utstyrt med uttagninger for å redusere dens treghetsmotstand og vekt.

4. Snelle ifølge krav 1 og 3, karakterisert ved at lagrene på (15, 16) for bærerullene (12) består av kulelagre med gummimansjettetninger som bevirker den nødvendige rotasjonsmotstanden.

5. Snelle ifølge krav 1-4, karakterisert ved at husets (2) ringplate er forsynt med et feste (21) for en hjelpeaksel (22) på hvilken en byttespole (23) kan lagres.